FORPROSJEKT. Forbedringspotensialer ved bruk av 3D-modeller i byggingen av ny E6 mellom Frya og Sjoa i Gudbrandsdalen

Transkript

1 FORPROSJEKT Forbedringspotensialer ved bruk av 3D-modeller i byggingen av ny E6 mellom Frya og Sjoa i Gudbrandsdalen Emil Opperud Nicolaisen Morten Kappelslåen Prosjektert veg, skjermdump fra utviklingsfasen Gjøvik,

2 Innholdsfortegnelse MÅL OG RAMMER... 3 Bakgrunn... 3 Rammer... 3 OMFANG... 3 Oppgavebeskrivelse... 3 Innblikk i bransjen... 3 Kvalitetssikring... 3 PROSJEKTORGANISERING... 4 Ansvarsforhold og roller... 4 Sikker fremdrift... 4 PLANLEGGING OG OPPFØLGING... 4 Hovedinndeling av prosjektet... 4 Risikovurdering... 4 Liv og helse... 4 PLAN FOR GJENNOMFØRING... 5 Tidsplan... 5 Gantt-skjema... 5

3 MÅL OG RAMMER Bakgrunn Datamaskinen og internett får stadig større nedslagsfelt. I byggebransjen er BIM i ferd med å manifestere seg, og vi ser nå at vegbransjen går i samme retning. Teknologien brukes i anleggsbransjen i dag i form av bærbare nettbrett eller montert i små og store anleggsmaskiner som vha GNSS(GPS) og laser kan bygge med centimeters nøyaktighet. Produsentene av modellene har kraftige kontormaskiner som kan etablere og behandle tunge, tre-dimensjonale (3D) modeller, og kombinere flere fagmodeller i sammen i én modell. Enhetene ute på anlegget kan deretter lett oppdateres med siste versjon av modellene, så feilkildene blir færre. Dette har naturligvis mange fordeler, hovedsakelig fordi den prosjekterte modellen ikke trenger å endres og tilpasses for hvert fag. I stedet kan alle ledd (konsulent som produserer, byggherre som kontrollerer og iverksetter, og entreprenører som bygger) jobbe på og med den samme, oppdaterte modellen. Dette bidrar til at prosjekteringsfeil blir oppdaget under prosjekteringen, og byggefeil forekommer sjeldnere. Men anvendelse av ny teknologi kan by på nye utfordringer for alle ledd i «livsløpet til en digital modell» - fra planlegging til ferdig veg. Hvilke feil er repeterende? Hva slags type feil? Hvordan blir feil håndtert? Og selvfølgelig; kan vi finne en måte å forhindre at kostbare feil oppstår? Temaet er spennende, og danner grunnlaget for hovedoppgaven i bachelorutdanningen til Emil Opperud Nicolaisen og Morten Kappelslåen ved NTNU i Gjøvik, avdeling for geomatikk. Rammer Statens Vegvesen (SVV) har bygget ny E6 mellom Frya og Sjoa i Gudbrandsdalen. I dette prosjektet har SVV brukt digitale modeller i alle ledd. Vegen er ferdig bygget, og Statens Vegvesen bedt oss om å se på forbedringspotensialer i bruk av 3D-modeller (arbeidstittel) under byggingen av E6 mellom Frya og Sjoa. Vi får tilgang til dokumenter, arbeidstegninger, digitale modeller og intervjue nøkkelpersoner i alle ledd tilknyttet planlegging, kontroll, bygging og rapportering. OMFANG Oppgavebeskrivelse Å evaluere en arbeidsteknikk uten store kvantitative data er utfordrende. For å kunne trekke en konklusjon er planen å forsøke å finne fellesnevnere ved forskjellige utfordringer som har vært under byggingen. De positive sidene, og det som har fungert godt, bør også vektlegges. Analyse: skjermdump fra Store Norske Leksikon Arbeidet vil bestå av å analysere innsamlet data. Datafangsten vil hovedsakelig bestå av intervjuer og samtaler, samt innblikk i kontrakter, digitale modeller og arbeidstegninger. Innblikk i bransjen Ingen av studentene har relevant erfaring eller kompetanse på anleggsbransjen. Vi har derfor tatt kontakt med et annet vegprosjekt som er under bygging og som har samme fremgangsmåte ift. bruk av digitale modeller. Dette er ny E16 mellom Bagn og Bjørgo. Her kan vi via bedriftsbesøk få se teknologien i bruk fra byggherre og entreprenørs side. I tillegg skal det besøkes entreprenører som utvikler og oppdaterer modellene. Kvalitetssikring For å vite at konklusjonen er plausibel bør den diskuteres med veileder ved NTNU og kontaktperson i SVV etter at våre vurderinger er lagt til grunn.

4 PROSJEKTORGANISERING Ansvarsforhold og roller Vår kontaktperson i Statens Vegvesen er prosjektingeniør Torgeir Kval, i tillegg har Lars Kristian Dahl, assisterende prosjektleder E6 Biri-Otta og Styrk Lirhus, prosjekteringsleder E6 Frya-Vinstra stilt seg til disposisjon for oss hvis vi ønsker det. Øverste leder ved Institutt for vareproduksjon og byggteknikk ved NTNU Gjøvik er Torbjørn Skogsrød. Vår veileder på NTNU er universitetslektor Bjørn Arild Godager. Vi som studenter har hovedansvar for fremdrift og gjennomføring av oppgaven i henhold til de retningslinjer som er gitt av universitetet. Sikker fremdrift Den største risikoen for fremdriften er sykdom hos barn eller oss selv og tap av data. Sykdom er det lite vi kan gjøre for å unngå, mens data, modeller og dokumenter sikrer vi ved backup og lagring både lokalt og i nettsky. PLANLEGGING OG OPPFØLGING Hovedinndeling av prosjektet Høst 2016 Utarbeidelse av foreløpig arbeidstittel Skrive kontrakt med oppdragsgiver (SVV) Bestemme veileder ved NTNU Lese teori og dokumenter, håndbøker Januar 2017 Oppstartsmøte med SVV og veileder NTNU Besøk på nye E16 i Valdres Samle data Levere forprosjekt Se på data, modeller Sette seg godt inn i SVVs håndbøker Februar 2017 Forberede og gjennomføre intervjuer Finne hovedproblemer/største forbedringspotensialer i 3D modeller Sette opp nettside Mars 2017 Fortsette med intervjuer, oppfølgingsintervjuer Sette opp statistikker Begynne å dra konklusjoner Rapportskriving April 2017 Fortsette rapportskriving Intervjuer, men dette bør nærme seg slutten Mai 2017 Ferdigstilling av rapport Endelig problemstilling leveres Rapport, engelsk abstract, logg og refleksjonsnotat leveres Juni 2017 Forberede fremføring Fremføring leveres og fremføres Risikovurdering Liv og helse Når vi besøker anlegg innretter vi oss etter gjeldende HMS-regler, utover dette ser vi ikke noen store farer for liv og helse i vår oppgave annet enn bilkjøring til og fra skole og andre steder vi er.

5 PLAN FOR GJENNOMFØRING Tidsplan Arbeidet med bacheloroppgaven ble påstartet våren 2016 med gruppeetablering og idémyldring. På sommeren 2016 ble Statens Vegvesen kontaktet, og kontakt opprettet på høsten. Innen jul var kontrakt med mellom oppdragsgiver og studenter signert, foreløpig problemstilling og arbeidstittel var i boks. Fra januar av 2017 startet arbeidet mer systematisk. Rapporten skal være ferdig 16. mai, og denne skal forsvares som en presentasjon i juni Gantt-skjema Kontrakt oppdragsgiver Problemstilling Bedriftsbesøk Bagn Innhente data Prosjektplan Intervju konsulenter Intervju entreprenør Intervju byggherre Bedriftsbesøk Bagn Analysere innsamlet data Endelig tittel Prosjektrapport Engelsk abstract Logg Refleksjonsnotat Lysark, presentasjon