En spørreundersøkelse om helse og fruktbarhet blant tidligere ( ) militært ansatte i Sjøforsvaret

Transkript

1 En spørreundersøkelse om helse og fruktbarhet blant tidligere ( ) militært ansatte i Sjøforsvaret En delrapport i prosjektet HMS SJØ Fase II Fregatten Nordstjernen Forfattere: Valborg Baste, Trond Riise, Nils Magerøy, Kristin Bondevik, Bente E. Moen Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen Rapport 4,

2 Innholdsfortegnelse Side 1 Forord 4 2 Innledning 5 3 Materiale og metoder for spørreundersøkelsen 3.1 Spørreskjemaet Utsendelse og registrering Deltagere og svarprosent Ansettelsesforhold i Sjøforsvaret 9 4 Resultater og kommentarer 4.1 Nåværende arbeidssituasjon Eksponering Arbeidssteder i medias søkelys Alkoholvaner Røykevaner Egen helse Egen helse og tjeneste i Gulfen eller på Balkan Forekomst av sykdommer hos de ansatte Livstruende hendelser i og utenfor Sjøforsvaret Livstruende hendelser og egen helse Forsøk på å bli gravid uten å lykkes Barn Kvinner Spontan abort Graviditet utenfor livmoren Kvinnespørsmål 23 5 KNM Kvikk 5.1 KNM Kvikk tidligere ansatte (1950 høsten 2002) Forsøk på å bli gravid uten å lykkes Barn KNM Kvikk data fra både tidligere og nåværende ansatte Medfødte misdannelser For tidlig fødte Dødfødte/død første leveuke eller død etter 1. leveuke men innen første leveår 26 2

3 6 Eksponering og forplantning - tidligere og nåværende militært ansatte menn 6.1 Forsøk på å bli gravid uten å lykkes Løsemidler Sveising/skjærebrenning/skrogarbeid Bly Antenner og radar Antall barn og barnets kjønn Medfødte misdannelser Dødfødte og døde første leveuke Sluttkommentarer til eksponering og forplantning 38 7 Sammendrag 40 8 Referanser 41 Vedlegg Spørreskjema - Prosjekt HMS sjø fase II, Menn Spørreskjema - Prosjekt HMS sjø fase II, Kvinner ISBN ISSN

4 1 Forord Hensikten med denne rapporten er å gi Sjøforsvarets ledelse og de ansatte en tilbakemelding om sentrale resultater i Spørreundersøkelsen HMS Sjø fase II, en undersøkelse blant tidligere ansatte (før oktober 2002) i Sjøforsvaret. Rapporten inneholder en beskrivelse av spørsmålene som ble stilt og en statistisk framstilling av de svar som ble gitt. Vi kommenterer svarene fortløpende der det har spesiell interesse og der hvor vi har mulighet for å sammenligne med tilsvarende spørreundersøkelser av andre grupper. Det understrekes at det er begrenset hvor mye informasjon vi har innhentet her, da vi har håp om å supplere denne undersøkelsen med en kobling av de ansatte mot data fra Rikstrygdeverket, samt med data i Medisinsk fødselsregister. Vi vil takke de tidligere ansatte i Sjøforsvaret for deltakelse i spørreundersøkelsen og ledelsen i Sjøforsvaret for oppdraget. Takk går også til styringsgruppen og referansegruppen med ansatterepresentanter og ansatte fra Kreftregisteret for samarbeidet rundt utviklingen av spørreskjemaet. Vi takker også Statens strålevern, særlig Merete Hanevik og Tore Tynes for verdifulle innspill i diskusjonen. Vi håper informasjonen kan være til nytte. 4

5 2 Innledning Forsvarets ledelse besluttet i januar 2001 å gjennomføre en kartleggingsundersøkelse av arbeidsmiljø og helse innen Sjøforsvaret, Prosjekt HMS Sjø. Formålet var å avdekke om Sjøforsvarets aktiviteter er eller har vært helsefarlige. Resultatene skal gi grunnlag for videre tiltak innen helse- miljø- og sikkerhetsarbeidet i Sjøforsvaret. Bakgrunnen for prosjektet var flere saker som dukket opp i media omkring helseforhold for de ansatte i Sjøforsvaret. KNM Kvikk saken med forekomst av misdannelse hos barn til de som hadde tjenestegjort på KNM Kvikk var en av disse sakene. Seinere dukket det samme spørsmålet opp rundt de som hadde arbeidet på radioverkstedet på Haakonsvern. Videre var det en rekke tilfeller av kreft blant sivilt ansatte på Rødbergodden og Meløyvær fort. Det var spørsmål rundt asbesteksponering for de som tidligere hadde tjenestegjort på skip, og frykt for økt forekomst av hjertesykdom hos ansatte på ubåter. Saken om utarmet uran på Balkan var også aktuell fordi ansatte hadde tjenestegjort i dette området. Endelig var det også spørsmål rundt arbeidsforholdene for de som arbeidet på Skole for skipsteknikk og sikkerhet på Haakonsvern. Seksjon for arbeidsmedisin sitt oppdrag var å gjennomføre en bred kartlegging og vurdering av arbeidsmiljø og helse til de ansatte i Sjøforsvaret med unntak av kreftsykdom, som Kreftregisteret fikk i oppgave å studere. En omfattende del av vårt arbeid var en spørreundersøkelse av alle ansatte der vi ville undersøke de tidligere nevnte problemene. Første fase av prosjektet er rapportert tidligere (1), og omhandlet arbeid og helse blant ansatte pr. september I den rapporten du leser nå, rapporteres informasjon innhentet fra ansatte i Sjøforsvaret før september Men i kapitelene 5.2 KNM Kvikk og 6 Eksponering og forplantning benyttes også data fra første fase av prosjektet. 5

6 3 Materiale og metoder for spørreundersøkelsen 3.1 Spørreskjemaet Spørreskjemaet som ble sendt ut, var kun fire sider langt. Vi vet at lange spørreskjemaer påvirker svarprosenten i negativ retning, og uten en god svarprosent ved slike undersøkelser kan vi ikke slutte noe fra innsamlede data. I denne undersøkelsen blant tidligere ansatte i Sjøforsvaret sendte vi ut skjemaet til mange personer som ikke lenger hadde noen tilknytning til Sjøforsvaret, og vi hadde ikke mulighet til å informere eller motivere disse i noen særlig grad for å fylle ut skjemaet før det lå i posten hos den enkelte. Derfor laget vi skjemaet så kort som mulig. For en rekke helseforhold vi ikke har spurt om, tenker vi oss at vi kan innhente opplysninger om ved å knytte listen over de tidligere ansatte i Sjøforsvaret mot deres data fra Rikstrygdeverket. Vi vil arbeide for å få utført en slik undersøkelse senere. Da vil det for eksempel bli mulig å se på forekomst av luftveis- og muskelskjelettplager, som vi ikke hadde med i spørreskjemaet. Vi har heller ikke spurt mye om forhold rundt ansettelsestiden i Sjøforsvaret fordi Sjøforsvaret og Kreftregisteret har arbeidet med en database for tjenestetid. Denne databasen vil gi oss nøyaktig tjenestetid for den enkelte. Vi har spurt om deltagerne har arbeidet på visse medieomtalte arbeidsplasser, da dette var viktig for oss å få oversikt over. Det understrekes imidlertid at alle ansatte, uansett hvor de har jobbet var viktige for denne undersøkelsen. Her er begrunnelsen for de spørsmål vi har stilt i spørreskjemaet: Spørsmål Total ansettelsestid i Sjøforsvaret Hvorfor spørsmålene er stilt Kontroll for databasen vi skal knytte oss opp mot mht tjenestetid Ansettelsestid utenfor Sjøforsvaret Gir oss et bilde av hvor lenge man har arbeidet i og utenfor Sjøforsvaret Nåværende arbeidssituasjon Arbeidssted i medias søkelys Eksponering for løsemidler Sveising og lignende arbeid Arbeid med bly Gir et bilde av dagens funksjon Gir mulighet for å lage ekstra studier av disse Dette har vært en vanlig eksponering blant yrkesaktive, også blant vedlikeholdsarbeidere i marinen Dette har vært et vanlig arbeid blant yrkesaktive, også blant vedlikeholdsarbeidere i marinen med de eksponeringene det medfører Spesifikk eksponering for ansatte i forsvaret ved håndtering av ammunisjon 6

7 Spørsmål Arbeid nær antenner, radar o.l. Asbest Alkohol- og røykevaner Utvalgte sykdomstilstander Barn Hvorfor spørsmålene er stilt Spesifikk eksponering for ansatte i Sjøforsvaret som arbeider med samband og navigasjon (ikke ioniserende stråling) En kjent eksponering bl.a. på eldre skip, for et ukjent antall i Sjøforsvaret, som vi bør vite om pga. risiko for kreft og lungesykdommer Disse data er innhentet for bedre å kunne tolke årsak til helseutfall/sykdom, for eksempel om man skulle se på forekomst av kreft Vi har valgt enkelte kroniske sykdommer som vi vil undersøke forekomsten av blant de ansatte sammenlignet med annen norsk befolkning * Mye av skjemaet omhandler spørsmål om barn til ansatte; misdannelser, kromosomfeil, for tidlig fødte, døde. Dette pga. Kvikksaken og for å undersøke om ansatte som arbeider med stråling har fått en negativ effekt på reproduksjonshelsen Kvinnene har fått tilleggsspørsmål om underlivssykdommer for å kunne korrigere for slike i tolkningen av data Livstruende hendelser og generell helse Mennene fikk dette som tilleggsspørsmål, da det var plass til dette i deres skjema. Slike hendelser forekommer i Forsvaret, og tilsvarende spørsmål ble brukt i fase I for nåværende ansatte De fleste av disse spørsmålene ble også brukt i fase I der vi sendte et 20 siders spørreskjema til nåværende ansatte (pr. sept. 2002). * Dette betyr ikke at andre sykdommer enn dette ikke er viktige, men andre sykdommer vil vi finne i sykdomsregistre i Norge (for eksempel lungesykdommer). 7

8 3.2 Utsendelse og registrering Spørreskjemaet ble sendt ut medio oktober Adressene var hentet fra Folkeregisteret, og skjema som ble returnert fra posten, fikk nyere adresse påført og ble sendt på nytt. Det ble purret to ganger til alle. Noen opplevde å bli purret selv om de hadde svart fordi purringen ble sendt før alle svarene var blitt registrert. Alle skjema er blitt skannet og kvalitetssikret. 3.3 Deltagere og svarprosent Fra Sjøforsvaret var det opplyst om menn og kvinner som hadde vært militært ansatt i Sjøforsvaret i perioden 1950 til september 2002 og med tjenestetid over 16 måneder. Av disse var det 285 personer som også hadde vært med i spørreundersøkelsen høsten 2002, var døde og personer hadde emigrert eller hadde ikke kjent adresse. Av de som fikk tilsendt spørreskjema, var det 276 personer som ga tilbakemelding om at de aldri hadde vært ansatt i Sjøforsvaret. Totalt var det som skulle svart på spørreskjemaet og det var som returnerte utfylte skjema. Dette ga oss en svarprosent på 63,5 %. For mennene var det av totalt som besvarte skjema (63,3 %), for kvinnene var det 296 svar på 424 utsendte skjema, det ga en svarprosent på 69,8 % (tabell 1). Den gjennomsnittlige alder i utvalget var 51,0 år for menn og 40,5 år for kvinner. Det var gjennomsnittlig høyere alder blant de mennene som svarte i forhold til de som ikke svarte (51,6 og 50,3 år hhv). Det var omvendt for kvinnene der de som svarte var gjennomsnittlig yngre enn de som ikke svarte (39,2 år og 43,6 år hhv). Tilsvarende forhold gjaldt for spørreundersøkelsen i fase I. Tabell 1 Antall besvarelser og svarprosent for menn og kvinner fordelt etter aldersgrupper og totalt. Menn Kvinner Alders grupper Antall Prosent Antall Prosent Totalt

9 3.4 Ansettelsesforhold i Sjøforsvaret Alle deltagerne ble spurt om hvor lenge de hadde vært ansatt i Sjøforsvaret. Det var 91,9 % som svarte at de hadde vært militært ansatt mer enn ett år mens 5,4 % (542 personer) krysset av for at de hadde vært ansatt mindre enn ett år. Det var 6,6 % som svarte at de hadde vært sivilt ansatt mer enn ett år, mens 13,1 % anga å ha vært sivilt ansatt mindre enn ett år. På spørsmål om de var ansatt i Sjøforsvaret nå, var det 0,5 % (54 personer) som svarte bekreftende på det. Eksklusjonskriterier: Totalt var det 790 (7,9 %) personer som ut i fra det de svarte på spørreskjema angående ansettelses forhold ikke ble betraktet som en del av målgruppen for dette spørreskjemaet. Det var de som: - ikke svarte på hvor lenge de hadde vært militært ansatt, men svarte at de hadde vært sivilt ansatt; disse ble betraktet som kun tidligere sivilt ansatte - svarte null år eller mindre enn ett år på militær ansettelses tid. Disse hadde vært ansatt for kort tid - svarte at de var ansatt i Sjøforsvaret For videre oppsummering i denne rapporten er besvarelsene fra disse ikke tatt med og beregningsgrunnlaget er totalt på personer, menn og 226 kvinner. Blant mennene hadde (99,3 %) oppgitt hvor lenge de hadde vært militært ansatt i Sjøforsvaret. Gjennomsnittlig antall år var 6,8, og 50 % av de ansatte oppgav ansettelses tid tre år eller mindre. De som hadde vært sivilt ansatte i tillegg til militær ansettelse hadde gjennomsnittlig vært sivilt ansatt i Sjøforsvaret i 10,3 år. Yrkesaktive år utenom Sjøforsvaret var gjennomsnittlig 23,4 år (tabell 2). Det var 225 (99,6 %) av kvinnene som oppgav hvor lenge de hadde vært militært ansatt. Gjennomsnitt for dem var 3,9 år, men de fleste hadde kortere ansettelsestid da 50 % oppgav inntil 2 år. Av disse kvinnene oppgav også 6,2 % at de hadde vært sivilt ansatt i Sjøforsvaret gjennomsnittlig 1,7 år. Gjennomsnittlig yrkesaktive år utenom Sjøforsvaret var 8,1 år. Tabell 2 Antall år som militært ansatt, sivilt ansatt eller ansatt utenom Sjøforsvaret, og prosentandel som har vært sivilt ansatt i Sjøforsvaret eller hatt yrkeserfaring utenom Sjøforsvaret. Menn Gjennomsnittlig antall år % Kvinner Gjennomsnittlig antall år % Militært ansatt Sivilt ansatt i tillegg til militær ansettelse Yrkeserfaring utenom Sjøforsvaret

10 4 Resultater og kommentarer 4.1 Nåværende arbeidssituasjon Det ble spurt om nåværende hovedarbeidssituasjon der det kunne krysses av for en eller flere av de følgende kategoriene: Inntektsgivende arbeid, Ikke inntektsgivende arbeid, Arbeidsledig, Uføretrygdet, Alderspensjon eller Annet. For de som var uføretrygdet kunne en spesifisere om det var på grunn av Godkjent yrkessykdom eller Godkjent yrkesskade. Kun 0,3 % av mennene og 0,4 % av kvinnene hadde ikke besvart disse spørsmålene. Noen hadde krysset av for flere alternativer, svarene fordelte seg som gitt i tabell 3. Tabell 3 Nåværende hovedarbeidssituasjon, antall og prosentandel fordelt på menn og kvinner. Menn Kvinner Antall % Antall % Inntektsgivende arbeid Ikke inntektsgivende arbeid Arbeidsledig Uføretrygdet Godkjent yrkessykdom Godkjent yrkesskade Alderspensjon Annet Eksponering I spørreskjemaet ble det spurt om de hadde vært eksponert for ulike stoffer og eller jobbet nær sender antenner eller radar. Graden av eksponering skulle angis i enten Aldri, Svært lite, En del, Mye, Svært mye, eller Vet ikke. Både eksponering under arbeid i Sjøforsvaret og om personen hadde vært eksponert for de ulike stoffene i annet arbeid eller fritid utenom Sjøforsvaret skulle oppgis. Tabell 4 og 5 gir resultatene for menn og kvinner henholdsvis. 10

11 Tabell 4 Eksponering i og utenfor Sjøforsvaret, menn. En del Mye Svært mye Vet ikke Totalt Eksponering Sted Antall % Antall % Antall % Antall % Antall Løsemidler/maling Sjøforsvaret , Utenom Sveising/skjærebr- Sjøforsvaret ening/skrogarbeid Utenom Bly (kuler/våpen) Sjøforsvaret Utenom Jobbet nærmere HF Sjøforsvaret antenner enn 10 m Utenom Jobbet nærmere sambandsinst./send Sjøforsvaret er antenne enn 3 m Utenom Jobbet nærmere Sjøforsvaret radar enn 5 m Utenom Asbest Sjøforsvaret Utenom Kommentarer Hvis vi her tar ut de som har svart svært mye og mye, ser vi at relativt mange ansatte har arbeidet med bly og nær sambandsantenner, radar og lignende. Eksponering for løsemidler og sveiserøyk har ikke forekommet for så mange. Det er også viktig å merke seg at det rapporteres at 14,2% i Sjøforsvaret og 9,5% utenfor Sjøforsvaret har blitt eksponert for asbest (en del, mye eller svært mye), dvs. dette gjelder for mange personer. Sammenligner vi disse dataene med de tall vi har fra rapporten om nåværende ansatte (1), ser vi at eksponeringen for bly var høyere for de ansatte før Dette illustrerer gjerne at man hadde flere skyteøvelser før i tiden enn i dag. Tabell 5 Eksponering i og utenfor Sjøforsvaret, kvinner. En del Mye Svært mye Vet ikke Totalt Eksponering Sted Antall % Antall % Antall % Antall % Antall Løsemidler/maling Sjøforsvaret 18 8,1 6 2,7 2 0,9 4 1,8 222 Utenom 24 10,7 2 0,9 2 0,9 1 0,9 224 Sveising/skjærebr- Sjøforsvaret 2 0,9 1 0,5 2 0,9 1 0,5 221 ening/skrogarbeid Utenom 2 0, ,9 224 Bly (kuler/våpen) Sjøforsvaret 49 22, ,5 9 4,1 2 0,9 220 Utenom 15 6,7 1 0, ,4 224 Jobbet nærmere HF Sjøforsvaret 35 15,9 17 7,7 19 8, ,8 220 antenner enn 10 m Utenom 2 0, ,3 16 7,2 222 Jobbet nærmere sambandsinst./send Sjøforsvaret 38 17,2 14 6, , ,4 221 er antenne enn 3 m Utenom 6 2, ,7 13 5,8 223 Jobbet nærmere Sjøforsvaret 39 17,7 13 5,9 17 7, ,7 220 radar enn 5 m Utenom 4 1, ,9 13 5,8 223 Asbest Sjøforsvaret 2 0,9 1 0,4 1 0, ,8 216 Utenom 0 1 0, ,3 224 Kommentarer Kvinnene rapporterer et lignende bilde som mennene, med eksponering for bly og antenner/radar, men de har i langt mindre grad blitt eksponert for asbest. 11

12 4.3 Arbeidssteder i medias søkelys På bakgrunn av de sakene som var tatt opp i media omkring helseproblem hos ansatte i Sjøforsvaret ble det bedt om tjenestehistorikk i forhold til disse stedene. Samme person kan ha vært flere ganger på samme sted. Tabell 6 viser hvor mange som hadde vært på de forskjellige stedene. Tabell 6 Antall og prosent av ansatte som har vært på de ulike arbeidsstedene. Arbeidssted Antall Prosent Rødbergodden fort Meløyvær fort Grøtsund fort Skrolsvik fort Sandsøy fort MTB Kvikk tom MTB Kvikk fom MTB Kvikk ikke angitt tidsperiode Radioverkstedet Haakonsvern Tjeneste på Balkan Tjeneste i Gulfen Tabell 7 viser antall og andel personer som har jobbet på de ulike tjenesteområdene på de forannevnte arbeidsstedene. En person kan flere ganger ha vært innom samme tjenesteområde. Tabell 7 Antall personer og prosent av ansatte fordelt på forskjellige tjenesteområder på arbeidsstedene gitt i tabell 6. Tjenesteområde Antall Prosent Artilleri/ammunisjon Torpedo/mine Operativ/operasjonsrom/navigasjon Båtsmann/dekk Maskin/skipsteknisk maskin Elektro/skipsteknisk elektro Tele/samband/signal/ek Elektronikk -våpen Radar/sonar Dykkertjeneste Røykdykkertjeneste Maler/snekker Intendantur/forvaltning/idrett/velferd Forpleining/bysse/kjøkken Sanitet/sykepleier/lege Militærpoliti (MP) Musikk Annet tjenesteområde

13 4.4 Alkoholvaner For å kartlegge alkoholvanene spurt vi om Hvor mange ganger i måneden drikker du vanligvis alkohol? og videre Hvor mye øl, vin eller brennevin drikker du VANLIGVIS i løpet av to uker?, der de skulle spesifisere mengde for hver alkohol type. Blant mennene var det vel 1% som ikke besvarte disse spørsmålene, mens 10% anga at de vanligvis ikke brukte alkohol. En prosent oppgav å bruke alkohol men ikke hvor mye, mens 87% svarte at de brukte alkohol og oppgav hvor mye de drakk. Alle kvinnene angav hvorvidt de brukte alkohol eller ikke, der 15,5 % svarte at de vanligvis ikke bruker alkohol, 1,3 % oppgav å drikke alkohol men ikke hvor mye mens 83,2 % oppgav å drikke alkohol og anga hvor mye alkohol de vanligvis drakk. Tabell 8 viser gjennomsnittlig alkoholforbruk pr. uke i alkoholenheter, der en alkoholenhet enten er ett glass øl (0.33l), ett glass vin, eller 4 cl brennevin. Tabellen viser også hvor mange som har et forbruk som ligger over anbefalt, for menn er denne grensen på 13 alkoholenheter pr. uke, mens det for kvinner er anbefalt et forbruk som ligger på 9 eller lavere (3). Tabell 8 Alkoholvaner fordelt på kjønn. Overforbruk er satt til over 13 enheter i uken for menn og over 9 enheter i uken for kvinner. Gjennomsnittlig forbruk er antall enheter pr uke. Menn Kvinner Totalt Alkohol Antall % Antall % Antall % Mer enn anbefalt Innenfor anbefalt Gjennomsnittlig forbruk * * Blant de som drikker alkohol Tabell 9 Alkoholvaner for menn fordelt etter alder, overforbruk er satt til over 13 enheter i uken. Gjennomsnittlig forbruk er antall enheter pr uke. Menn Mer enn anbefalt Forbruk Alders grupper Antall Prosent Gjennomsnitt Totalt

14 Kommentar Det er vanskelig å kvantifisere alkoholbruk (2), og definisjoner på hvilken mengde alkohol som er en norsk standard enhet varierer (3;4). Vi har valgt å sette grensen for normalt forbruk ved 13 alkoholenheter for menn og ni for kvinner basert på internasjonale studier (3) og en norsk anbefaling (5). Blant mennene var det 5,8% og blant kvinnene 2,1% som drakk mer alkohol ukentlig enn det som blir betegnet som et fornuftig alkoholbruk ( sensible drinking ) i en del internasjonale studier. Det må presiseres at mer enn anbefalt alkoholforbruk ikke er det samme som alkoholisme, men at den som hører til i denne kategorien bør vurdere å redusere alkoholbruken for å redusere risikoen for alkoholrelaterte problem av helsemessig og sosial art. Et høyt alkoholforbruk kan også være en sikkerhetsmessig risiko. Når vi sammenligner våre resultat med resultatene fra spørreundersøkelsen i fase I (1) finner vi for mennene at gjennomsnittlig forbruk blant de tidligere militært ansatte (5,5) ligger lavere enn det de militært ansatte rapporterte i 2002, (gjennomsnittlig konsum på 7,0 enheter pr. uke funnet i fase I). Hvis vi sammenligner konsumet til de tidligere ansatte med en spørreskjemaundersøkelse i den norske befolkning (6) ser det ut til at det er samme nivå på alkoholkonsumet i begge undersøkelsene. Det er like mange som oppgir at de er avholdende, i befolkningen (10,2%) som i vårt materiale (10,3%). I fase I var det 4,2% avholdende. For kvinner finner vi det samme mønsteret, i vår undersøkelse ligger gjennomsnittlig alkoholforbruk på 2,6 mens de nåværende militært ansatte (2002) rapporterer et gjennomsnittlig forbruk på 4,2 enheter pr. uke. Alkoholkonsumet blant tidligere ansatte er som i den generelle befolkning (6). Det er 17,3% som oppgir å være avholdende i den generelle befolkning, mens det er 15,5% blant de tidligere militært ansatte, og 10,5 av kvinnene i fase I. Det må her taes et forbehold om at beregningsmetodene er noe forskjellige, og at våre tall inkluderer få kvinner. Kort summert kan det se ut til at de som har sluttet i Sjøforsvaret har moderert alkoholforbruket, og det ser ut til at de ligger på samme nivå som den generelle befolkningen. 14

15 4.5 Røykevaner For å kartlegge røykevanene til de tidligere ansatte på undersøkelses tidspunktet, spurte vi om de røykte daglig?, - røykte av og til? om de aldri hadde røykt daglig. For de som hadde røykt eller røyket daglig spurte vi om antall sigaretter, -alder ved røykestart, - hvor mange år til sammen de hadde røykt, og for de som hadde røykt tidligere hvor lenge siden de hadde sluttet. Av mennene var det 18,0 % som røykte daglig, for kvinnene var det 21,7 % som røykte daglig. Tabell 10 Røykevaner i Sjøforsvaret og befolkningen generelt fordelt etter kjønn. Sjøforsvaret Befolkningen 2004* Menn Kvinner Menn Kvinner Totalt Røyk Antall % Antall % % % % Daglig Av og til Tidligere Aldri daglig * Statistisk Sentralbyrå, Røyking i Norge Kommentar Det er færre dagligrøykere blant tidligere ansatte i Sjøforsvaret sammenlignet med befolkningen for øvrig. Antall av og til røykere blant tidligere ansatte er på tilnærmet samme nivå som i befolkningen for øvrig. Tabell 11 Gjennomsnittlig antall sigaretter pr. dag, alder ved røykestart og antall år til sammen en har røykt fordelt etter røykevaner og kjønn blant tidligere ansatte i Sjøforsvaret. Menn Kvinner Gjennomsnitt Gjennomsnitt Daglig Antall sigaretter Alder røyke start År til sammen Av og til Antall sigaretter Alder røyke start År til sammen Tidligere Antall sigaretter Alder røyke start År til sammen År siden røykeslutt

16 4.6 Egen helse Spørsmålet om vurdering av egen helse ble bare stilt til menn. Etter formuleringen Stort sett, vil du si at din helse er: ble det gitt alternativene 1: Utmerket, 2: Meget god, 3: God, 4: Nokså god, eller 5: Dårlig. Det var 1,5 % som ikke besvarte spørsmålet. Tabell 12 gir antallet og prosentfordelingen for de som svarte. Gjennomsnittet for vurdering av egen helse er 2,39 (SD: 0,93), altså mellom meget god og god. Tabell 12 Vurdering ev egen helse fordelt etter alder. Stort sett vil du si din egen helse er: Utmerket Meget god God Nokså god Dårlig Alder Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Totalt Kommentarer Vi kan sammenligne de tidligere ansatte med tallene for menn fra Spørreundersøkelsen HMS Sjø fase I (1) der vi stilte det samme spørsmålet. Svarfordelingen på spørsmålet om: Stort sett vil du si at din egen helse er var følgende: Utmerket: 12,6% Meget god: 42,9% God: 37,0% Nokså god: 6,5% Dårlig: 0,6% Dette er yngre og yrkesaktive menn til forskjell fra fase II der de er eldre og ca 1/3 ikke var yrkesaktive. Vi ser at det er flere blant de tidligere ansatte (tabell 12) som svarer at helsen er Nokså god eller Dårlig. Dette er som forventet, da tidligere ansatte er eldre og inkluderer pensjonister. Tilsvarende spørsmål har Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste brukt i sin Levekårsundersøkelse 2002 (tabell 13), der mennene rapporterer et gjennomsnitt på 2,52 med ett standardavvik på 0,99. For alle aldersgrupper er det en større andel av de tidligere ansatte i Sjøforsvaret som har svart at de vurderer sin egen helse som enten Utmerket eller Meget god sammenlignet med befolkningsundersøkelsen fra Dette kan tolkes som at Sjøforsvarets menn vurderer helsen sin som generelt bedre enn den vanlige norske mannlige befolkning. 16

17 Tabell 13 Levekårsundersøkelsen 2002 (SSB), menn. Vurdering ev egen helse fordelt etter alder. Stort sett vil du si din egen helse er: Utmerket Meget god God Nokså god Dårlig Alder Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Totalt Egen helse og tjeneste i Gulfen eller på Balkan Det var 47 som hadde hatt tjeneste i Gulfen og hadde svart på spørsmålet om egen helse. Gjennomsnittlig vurdering av egen helse for disse var 2,51 (SD: 0,95). Sammenlignet med resten av de som hadde svart for egenvurdert helse (gjennomsnitt 2,39, SD: 0,93) lå de som har hatt tjeneste i Gulfen litt høyere, det vil si de rapporterte om dårligere helse. Denne forskjellen var imidlertid ikke statistisk signifikant. For de som hadde hatt tjeneste på Balkan (73 menn) var det en enda mindre forskjell (2,37 for Balkantjeneste, vs 2,39). 4.7 Forekomst av sykdommer hos de ansatte Deltagerne ble spurt om de hadde hatt fem ulike sykdommer og hvilket år de hadde hatt det første gang, eventuelt diagnoseåret. Blant kvinnene var det kun to som rapporterte om sykdom. Tabell 14 viser forekomsten av sykdommen blant mennene, og gjennomsnitts alder ved debut av sykdommene. Tabell 14 Forekomst av ulike sykdommer blant menn, og gjennomsnittlig alder ved første gang eller ved diagnose av sykdommen Menn Sykdom Antall Prosent Alder Hjerteinfarkt Angina pectoris (hjertekrampe) Hjerneslag/hjerneblødning Diabetes mellitus (sukkersyke) Multippel sklerose

18 Kommentar Det vanskelig å sammenligne disse tallene med en annen gruppe, da vårt utvalg er spesielt. Vi har ikke kunnet finne en tilsvarende undersøkelse av tidligere ansatte i en annen yrkesgruppe eller organisasjon. Vi har heller ikke data om de som har dødd blant de tidligere ansatte, slik at det vi ser her, er de som har fått en sykdom uten et slikt dramatisk utfall. Gruppene med hjerteinfarkt og gruppen med hjerneslag er sannsynligvis de som påvirkes mest av dette, og tallene vi har er derfor for lave i forhold til virkeligheten. Sammenligner vi med undersøkelser fra generell befolkning, er tallene veldig lave. I en internasjonal studie fra åtte europeiske land, der man har studert selvrapportert helse i et tilfeldig utvalg av befolkningene i alderen år, er forekomst av hjertesykdom, hjerneslag og diabetes mellitus ti ganger høyere enn i vårt materiale (7). I en studie fra New Zealand finner de en forekomst av diabetes som er 4,6%, dette er ca samme størrelsesorden som vårt funn (8). Forekomsten av multippel sklerose er tilsvarende det en finner i den generelle befolkningen (9). Det er litt vanskelig å gi en konkludere om de ulike sykdommene, men vi kan i alle fall fastslå at de tidligere ansatte i Sjøforsvaret ikke rapporterer om høyere forekomst av de kroniske sykdommene vi har spurt om. 4.8 Livstruende hendelser i og utenfor Sjøforsvaret Mennene fikk spørsmål om de hadde vært utsatt for hendelser som de opplevde som livstruende, både for deres arbeid i Sjøforsvaret og utenfor Sjøforsvaret. De ble også spurt om i hvilken grad de hadde lagt de livstruende hendelsene bak seg eller ikke. Tabell 15 gir forekomsten av de livstruende hendelsene fordelt etter om det var i eller utenfor Sjøforsvaret og de som opplevde det begge steder. Tabell 16 gir fordelingen av i hvilken grad de som hadde opplevd livstruende hendelser hadde lagt den bak seg. Tabell 15 Livstruende hendelser fordelt etter om de var opplevd i eller utenom Sjøforsvaret I Sjøforsvaret Utenom Sjøforsvaret I eller utenom Sjøforsvaret Livstruende hendelse Antall % Antall % Antall % Ja, en gang Ja, flere ganger Nei Totalt

19 Tabell 16 Bearbeidelse av livstruende hendelser enten hendelsen har skjedd i eller utenom Sjøforsvaret Bearbeidelse av livstruende hendelser Antall % Lagt helt eller en god del bak seg Lagt litt eller ikke lagt bak seg Ikke gjort seg opp noen mening om det Totalt 3855 Kommentar Det er 267 personer (6.9 %) som ikke har gjort seg ferdig med de livstruende hendelsene. Blant de som var ansatt i Sjøforsvaret høsten 2002 (fase I), var det ca 5% som ikke hadde gjort seg ferdig med de livstruende hendelsene Livstruende hendelser og egen helse De ansatte rapporterte hvorvidt de hadde lagt de livstruende hendelsene bak seg eller ikke og om hendelsene hadde skjedd i eller utenom Sjøforsvaret. Vi ønsket å se på sammenhengen mellom det de rapporterte og egen helse i form av spørsmålet Stort sett, vil du si at din helse er: der det ble det gitt alternativene 1: Utmerket, 2: Meget god, 3: God, 4: Nokså god, eller 5: Dårlig. Sammenhengen var den samme enten man hadde opplevd de livstruende hendelsene i eller utenfor Sjøforsvaret. Vi har derfor slått sammen tallene i og utenfor Sjøforsvaret for bearbeidelsen av disse data. Figur 1 viser sammenhengen mellom bearbeidelsen av livstruende hendelser i og utenom Sjøforsvaret og egen helse med tilhørende 95% konfidensintervall. 19

20 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 Lagt helt eller en god del bak seg Lagt litt eller ikke lagt bak seg Ikke gjort seg opp noen mening om det Egen vurdering av livstruende hendelser Uten livstruende hendelser Figur 1 Gjennomsnitts verdi av egenvurdert helse med 95 % konfidensintervall, for ulike grupper av egen vurderinger av livstruende hendelser. _ Kommentar Skalaen for egenvurdering av helse går fra 1 til 5 og dess høyere verdi på skalaen dess dårligere helse rapporteres. Det viser seg at de som ikke har lagt hendelsene bak seg kommer ut en egenvurdert helse 0.8 høyere enn de som har lagt dem bak seg. Det er nærmere ett standardavvik, og det er vanlig å hevde at en forskjell på et halvt standardavvik er av klinisk betydning. Figuren viser også at de som ikke har hatt livstruende hendelser kommer bedre ut enn de med livstruende hendelser, enten de har lagt dem bak seg eller ikke. Her er forskjellen til dem som har lagt hendelsene bak seg liten, og neppe av stor betydning. I spørreundersøkelsen HMS Sjø fase I (1), fant vi en sammenheng mellom livstruende hendelser og helserelatert livskvalitet i form av 36 spørsmål. Det var slik at de som ikke hadde lagt de livstruende hendelsene bak seg hadde en dårligere opplevd helse. Det er altså et godt samsvar mellom de to undersøkelsene. 20

21 4.9 Forsøk på å bli gravid uten å lykkes Det var 96,9 % av mennene og 96,0 % av kvinnene som besvarte spørsmålet om de noen gang i mer enn ett år har prøvd å bli gravid uten å lykkes. Blant menn var det 12,6% som svarte ja på dette. Det tilsvarende tallet for kvinner var 10,6 %. Prosentandel etter kjønn og alder er gitt i tabell 17. Tabell 17 Antall og prosentandel som har prøvd å bli gravid i mer enn ett år uten å lykkes, fordelt etter kjønn og aldersgrupper. Alders Menn Alders Kvinner gruppe Antall % Totalt gruppe Antall % Totalt Total Kommentarer Tilsvarende spørsmål ble stilt i en generell helseundersøkelse blant 40-åringer i Hordaland (HUSK). Der svarte 25,0 % av mennene og 29,1 % av kvinnene at de hadde hatt regelmessig samliv uten prevensjon i ett år eller mer uten at det førte til graviditet. Førtiåringene blant de tidligere ansatte i Sjøforsvaret angir lavere prosentandel med dette problemet enn det rapporteres om i Husk - undersøkelsen. Dette kan bety at fruktbarhet ikke er et stort problem for Sjøforsvaret som helhet Barn Det ble spurt om hvor mange biologiske barn den enkelte hadde. For hvert av barna ble det spurt etter fødselsår, barnets kjønn, medfødte misdannelser, om barnet hadde kromosomfeil, om barnet var fortidlig født, om barnet var dødfødt eller døde første leveuke, og om barnet døde første leveår. Det var til sammen 400 barn der det ikke var opplyst om fødselsår. Disse er likevel tatt med i oversikten over fordelingen av de andre svarene. Det var (83,0 %) menn som oppga å ha biologiske barn. Til sammen hadde de barn, gjennomsnittlig 2,4 barn. Ikke alle hadde fylt ut hvilket kjønn barnet hadde, men for dem dette var fylt ut for var det 51,5 % gutter. Barna det rapporteres om er født i tidsperioden 1939 og frem til i dag. Blant kvinnene var det 140 (61,9 %) som oppgav å ha fått biologiske barn og de hadde til sammen 264 barn, i gjennomsnitt 1,9 barn per kvinne. Andelen gutter var 55,5 % og barna ble født i tidsperioden 1967 og frem til Resultatene fra de andre spørsmålene er gitt i tabell 18. Barn med misdannelser og eller kromosomfeil er slått sammen i en gruppe. 21

22 Tabell 18 Barn med medfødte misdannelser eller kromosomfeil, fortidlig født, dødfødt eller død innen en uke etter fødsel og barn død første leveår, fordelt etter forelderens kjønn blant tidligere ansatte i Sjøforsvaret. Menn Kvinner Antall % Antall % Barn med medfødte misdannelser eller kromosomfeil * Fortidlig fødte barn Barn død før fødsel eller innen en uke etter fødsel Barn død første leveår ** * Krysset av for medfødte misdannelser og/eller for kromosomfeil ** Ikke tatt med de dødfødte eller død første leveuke Kommentarer Både menn og kvinner rapporterer en forekomst av misdannelser og eller kromosomfeil på 2,3 %. Vi har ikke funnet sammenlignbare tall for rapportering av medfødte misdannelser fra foreldre, men i en studie utført av Rikshospitalet og Medisinsk fødselsregister fant de en forekomst på vel 5% samlet for alvorlige og mindre alvorlige misdannelser basert på rapportering av helsepersonell (10). Fra Medisinsk fødselsregister rapporteres det årlig om alle fødte med medfødte misdannelser. I årsrapport fra 2002 rapporteres det totalt om 4,6 % medfødte misdannelser (11). Rapportering av fortidligfødte barn er vanskelig å sammenligne med andre studier, fordi det ikke er ikke satt noen grense for hva som er fortidligfødte. Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at prosentandelen som er født før 37. svangerskapsuker varierer fra 5,7 % til 8,5 % i årene 1967 til 2002, i tilegg er det omtrent fra 12 % til 20 % som fødes i 37. eller 38. svangerskapsuke. Statistisk sentralbyrå oppgir i sin Årbok for 2003 en perinatal dødelighet (dødfødte og død i første uke etter fødsel) per 1000 levende fødte på 24,5, - 20,1, - 12,0, - 7,8 og 6,2 i periodene , , , og henholdsvis. Disse tallene er basert på fødsler med svangerskapsvarighet 28 uker eller mer. I vårt materiale har vi en perinatal dødelighet på 19 pr fødte rapportert av menn og 11 pr fødte rapportert av kvinner. Når vi ser på tidsperioder blant mennene i vårt materiale ser vi at det er lav rapportering frem til midten av 1950-tallet, dette kan skyldes en underrapportering grunnet i at fødslene ligger langt tilbake i tid. Blant de som rapporterer om dødfødt/død 1. leveuke er det noen som mangler fødselsår, disse kan kanskje tilhøre denne perioden. For de andre tidsperiodene ligger rapporteringen jevnt på 21 pr. 1000, foruten perioden da forekomsten var på 28 pr Det er vanskelig å sammenligne de selvrapportert tallene med det som er rapportert fra fødeavdelingene, men fallet av perinatalt døde som sees i den generelle befolkningen ser vi ikke i materialet fra Sjøforsvaret. Når det gjelder de kvinnelige ansatte er materialet for lite til å kunne trekke noen konklusjoner. Spedbarnsdødelighet er definert som døde i første leveår pr levendefødte. Tall fra SSB viser at spedbarnsdødeligheten har gått ned fra 13,9 i til 3,5 i Tallene vi får i denne undersøkelsen er ikke direkte sammenlignbare med SSB sine tall fordi vi ikke kan skille ut de dødfødte. Men mennene rapporterer om 6 døde pr tusen fødte i perioden 1939 til 1955 (som er den perioden som ligger høyest), senere perioder ligger med om lag 3 pr

23 Dette betyr at for Sjøforsvaret totalt sett, har vi ikke høy forekomst av misdannelser, fortidlig fødte eller spedbarnsdødelighet sammenlignet med befolkningen Kvinner og spontan aborter Kvinnene fikk spørsmål om de hadde hatt spontanaborter. Det var 21 (9,3%) kvinner som hadde hatt en spontan abort, mens det var 8 (3,6%) som hadde opplevd spontanabort to eller tre ganger. Gjennomsnittsalder ved første abort var 26,8 år. Kommentar Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK), som ble gjort blant kvinner i alderen 40 til 47 år på slutten av 1990 tallet rapporterte at 26 % hadde opplevd en spontan abort. Hvis vi ser på kvinner i samme aldersgruppe som har vært i Sjøforsvaret, er det 17,1 % som rapporterer om det samme. Det er ingen signifikant forskjell på disse gruppene Graviditet utenfor livmoren Kvinnene fikk spørsmål om de hadde hatt en eller flere graviditeter utenfor livmoren. Det var totalt 3 (1,3 %) kvinner som hadde opplevd dette. Gjennomsnittsalder ved var 26,3 år Kvinnespørsmål I spørreskjemaet som kvinnene mottok ble det stilt spørsmål om de hadde hatt nærmere angitte sykdommer og om de hadde hatt ulike operasjoner eller hadde hatt graviditet utenfor livmoren. Disse spørsmålene ble stilt for å kunne kontrollere for andre faktorer som kan påvirke fertilitet og reproduksjons utfall, og resultatene gjengis ikke her 5 KNM KVIKK 5.1 KNM Kvikk tidligere ansatte (1950 høsten 2002) Forsøk på å bli gravid uten å lykkes Det var totalt 189 menn og en kvinne som svarte at de har hatt tjenestetid om bord på KNM Kvikk i perioden 1971 til Av de 185 mennene som besvart spørsmålet Har du og din partner (nå eller tidligere) noen gang i mer enn ett år prøvd å bli gravid uten å lykkes, var det 15,1 % som svarte ja på dette, 12,5 % av de som ikke hadde hatt tjenestetid på Kvikk svarte det samme, Kvikk gruppen ligger litt høyere men det er ingen signifikant statistisk forskjell Barn For å kartlegge forekomst av uheldige perinatale utfall blant barn av menn som hadde hatt tjeneste på KNM Kvikk ble det spurt spesifikt om de hadde hatt tjenestetid på båten, når de begynte og hvor lenge de til sammen hadde vært om bord. Det har i marinens historie vært flere skip med navet Kvikk, den vi var interessert i seilte fra 1971 til 1994 og derfor har vi bare sett på denne perioden. I materialet er det 139 menn som til sammen har fått 299 barn etter at de har tjenestegjort på KNM Kvikk senest året før barnet ble født. Av disse er det 22 barn som er meldt med medfødte misdannelser eller kromosomfeil, det vil si 7,4 % av barna. Av de som ikke hadde vært på Kvikk var det 2,2 % som rapporterte om dette forholdet. Det vil si at de som hadde tjenestegjort på KNM Kvikk ett år før barnet ble født hadde en høyere 23

24 risiko (Odds ratio = 3.5 med et 95 % konfidensintervall på [ ]) for å få barn med medfødte misdannelser i forhold til de som ikke hadde hatt tjenestetid på KNM Kvikk. 5.2 KNM Kvikk data fra både tidligere og nåværende ansatte For i best mulig grad å kunne kartlegge forholdene rundt perinatale problemer og tjenestegjøring på KNM Kvikk har vi her benyttet data både fra HMS-sjø fase I som omhandlet de ansatte i Sjøforsvaret høsten 2002, og HMS-sjø fase II som omhandlet de militært ansatte i Sjøforsvaret fra 1950 og frem til høsten Tidligere er data fra første fase publisert (12 ). Spørreskjemaet i begge undersøkelsene hadde likelydende spørsmål om barn og om tjeneste på KNM Kvikk og årstall for første gang om bord på båten. Totalt består dette materialet av 378 barn der far har vært om bord på KNM Kvikk i tidsperioden 1971 til 1994 og minst ett år før barnet ble født og barn der far ikke har hatt tjeneste på denne båten før barnet ble født. Vi har sett på andel med medfødte misdannelser og/eller kromosomfeil, samt fortidlig fødte, dødfødte eller døde første leveuke og døde første leveår Medfødte misdannelser Tabell 19 viser fordelingen av medfødte misdannelser blant de som har tjenestegjort på Kvikk og de som ikke har tjenestegjort på Kvikk, fordelt etter barnets fødselsår i 6 tidsperioder og totalt. For årene 1971 til 1982 er det ikke statistiske forskjeller mellom rapporterte misdannelser og heller ikke for Mens for periodene 1983 frem til 2000 er det en signifikant høyere forekomst av medfødte misdannelser blant barna som hadde fedre som tjenestegjorde på Kvikk minst ett år før fødsel i forhold til de barna som ikke hadde fedre som tjeneste gjorde der. Tabell 19 Antall barn og barn med medfødte misdannelser fordelt etter om fedrene hadde tjenestetid på KNM Kvikk senest året før fødsel, og fødselsår Tjenestegjort 1 på KNM Kvikk Ikke tjenestegjort 1 på KNM Kvikk Barn MM 2 Barn MM 2 Fødselsår totalt Antall % totalt Antall % OR 95% KI , Totalt Tjenestegjort senest året før fødselen i tidsperioden 1971 til Selvrapportert medfødte misdannelser eller kromosom feil 24

25 Med tanke på den sterke radiosenderen som ble installert på KNM Kvikk 1987 har vi sett nærmere på hvorvidt barna ble født etter at fedrene hadde vært ombord på båten etter dette tidspunktet. En hypotese har vært at stråling fra denne kunne være helseskadelig. For dem som var ansatt i 2002 ble det spurt om siste år de hadde vært på Kvikk, slik at vi fra besvarelsene kan finne ut om de var på båten etter at denne senderen var installert. I spørreskjemaet til de tidligere ansatte ble det imidlertid spurt om hvor mange år til sammen de hadde vært ansatt, og vi kan dermed ikke med sikkerhet vite når de var siste gang om bord. Tabell 20 viser fordeling av medfødte misdannelser blant barn med en far som hadde vært om bord på KNM Kvikk året før barnet ble født ut fra om det er - sikkert at faren var om bord etter senderen var montert, - om det er usikkert hvorvidt faren hadde tjenestetid om bord på Kvikk før eller etter 1988, eller - at faren hadde tjenestetid som var avsluttet før senderen ble installert eller at barnet var født før Tabell 20 Medfødte misdannelser blant barn med fedre som hadde tjenestegjort på NM Kvikk senest året før fødsel, fordelt etter hvorvidt faren hadde denne tjenestetiden før eller etter Barn av fedre med tjenestetid på KNM Kvikk før eller etter 1988 Barn med Etter 1988 Usikkert Før 1988 misdannelse Antall % Antall % Antall % Ja Nei Kommentar Allerede fra 1984 ser vi en økt forekomst av medfødte misdannelser blant de barna som er født av fedre med tjenestetid på KNM Kvikk minst året før barnet ble født. Båten ble satt ut av drift i 1994, men vi ser en økt risiko frem til Etter den tid er det født få barn av fedre med tjenestetid på Kvikk men forekomsten av medfødte misdannelser ligger på samme nivå som for de andre militært ansatte i Sjøforsvaret. Når det gjelder forholdene rundt senderen som ble tatt i bruk i 1987 ser vi av tabell 20 at forekomsten av misdannelser er høy også for de som hadde tjenestetid før den tid og der det er usikkert om faren hadde tjenestetiden før eller etter at senderen ble tatt i bruk. Det kan rettes innvendinger mot at resultatene er basert på selvrapporterte data, og at informasjonen om misdannelser og tjenestetid på KNM Kvikk er innhentet i samme spørreskjema. Det kan tenkes at de som har tjenestegjort på KNM Kvikk husker bedre eventuelle misdannelser eller rapporter om mindre misdannelser enn de som ikke har tjenestegjort på Kvikk. Når det gjelder hvorvidt Kvikkgruppen skulle huske bedre enn de som ikke har vært på Kvikk er det verd å merke seg at rapportering av misdannelser er ulik for de ulike tidsperiodene, og at det i siste periode rapporteres lik forekomst av medfødte misdannelser i de to gruppene. For å undersøke hvorvidt Kvikkgruppen rapporterte flere ikke medisinsk betydningsfulle 25

26 misdannelser, ble det i fase I av dette prosjektet gjort en undersøkelse blant de som rapporterte om medfødte misdannelser. De ble tilskrevet og bedt om å utdype hvilken misdannelse barnet var født med. Informasjonen ble vurdert av en medisinsk sakkyndig som ikke visste hvorvidt barnet hadde en far som hadde vært på KNM Kvikk. Det viste seg at 27,3% (3 stykker) i Kvikkgruppen og 13,9 % (10 stykker) i ikke Kvikkgruppen ble vurdert til å ikke være en medfødt misdannelse, det er ingen signifikant forskjell, noe som tyder på at det ikke rapporteres flere misdannelser blant barn i Kvikk gruppen som medisinsk vurderes som ingen misdannelse. Ytterligere kan det innvendes at de som har opplevd å få ett barn med misdannelse muligens husker bedre at de har vært på Kvikk, eventuelt rapporterer oftere om selv korte opphold på båten. Når det gjelder det siste forholdet har vi sett på hvor lang tid de rapporterer å ha tjenestegjort på båten, og det er ikke forskjell i gjennomsnitts tid for de som rapporter om medfødt misdannelse eller ingen medfødt misdannelse (henholdsvis 1.36 og1.35 år) For tidligfødte Fedrene skulle angi om barnet var fortidlig født. Det var mulig å svare vet ikke, og disse besvarelsene og ubesvarte er tatt ut av analysene. Fedrene som hadde tjenestegjort på KNM Kvikk senest året før barnet ble født, rapporterte om 10,3 % fortidligfødte barn, mens 7,9 % rapporterte om dette i ikke Kvikk-gruppen. Det gir en signifikant forskjell mellom de to gruppene (OR = 1.5, 95% Konfidensintervall ). Resultatet av besvarelsene er gitt i tabell 21. Tabell 21 Fortidligfødte barn fordelt etter hvorvidt far har tjenestegjort på KNM Kvikk senest året før fødsel. Fortidlig Tjenestegjort 1 på KNM Kvikk Ikke tjenestegjort 1 på KNM Kvikk født barn Antall % Antall % OR 95% KI Ja Nei Tjenestegjort senest året før fødselen i tidsperioden 1971 til 1994 Kommentar Det rapporteres signifikant flere for tidlig fødte blant barna til foreldre som har vært på KNM Kvikk. I spørreskjemaet ble det ikke angitt nærmere om hva som mentes med fortidlig født, men vi ser ingen grunn til å anta at det blir tolket ulikt i de to gruppene Dødfødte/død første leveuke eller død etter 1. leveuke men innen første leveår Det ble spurt om barnet var Død før fødsel eller innen en uke etter fødsel og om barnet var Død første leveår. Blant fedre som hadde tjenestegjort på Kvikk senest året før barnet ble født, ble det rapporterte om at 2,1 % av barna var dødfødt eller døde første leveuke. Blant de som ikke hadde tjenestegjort på Kvikk var det 1,8 %. Selv om det er litt høyere i Kvikkgruppen er det ikke signifikant forskjellig. For å se på de som døde første leveår, hadde vi 26

27 ikke med de som ble rapportert som dødfødt/død 1.leveår. Det ble rapportert om lik dødelighet første leveår (0,3 %). Resultatene er gitt i tabell 22. Tabell 22 Barn som var dødfødt / døde første leveuke og døde første leveår fordelt etter hvorvidt far hadde tjenestegjort på KNM Kvikk senest året før fødsel. Tjenestegjort 1 på KNM Kvikk Ikke tjenestegjort 1 på KNM Kvikk Dødfødt/død 1.leveuke Antall % Antall % OR 95% KI Ja Nei Død første Leveår * Ja Nei Tjenestegjort senest året før fødselen i tidsperioden 1971 til 1994 * Barn som var rapportert dødfødt eller døde første leveuke er ikke med Kommentar Vi finner ingen signifikante forskjeller mellom dødelighet i Kvikk gruppen sammenlignet med de øvrige i Sjøforsvaret. 27