En spørreundersøkelse om arbeid og helse blandt ansatte i Sjøforsvaret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En spørreundersøkelse om arbeid og helse blandt ansatte i Sjøforsvaret"

Transkript

1 En spørreundersøkelse om arbeid og helse blandt ansatte i Sjøforsvaret En delrapport i prosjektet HMS SJØ Fregatten Nordstjernen Forfattere: Nils Magerøy, Valborg Baste, Kristin Bondevik, Inger Haukenes, Bente E. Moen, Ole Jacob Møllerløkken, Trond Riise. Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen, Rapport 1, 2004

2 Innholdsfortegnelse 1 Forord 4 2 Innledning 4 3 Materiale og metoder Antall ansatte som vi sendte spørreskjemaet til Spørreskjemaet Registrering av data Statistisk bearbeidelse Kvalitetssikring 6 4 Resultater med kommentarer Respondentene Antall respondenter og svarprosent Alder til respondentene Resultater fra første del av skjemaet Utdanning Sivil status Antall personer som bor i husstanden Korreksjoner på tittel og arbeidssted Tjenestetid og lederansvar i Sjøforsvaret Arbeidsplass og tjenesteområde Dykking Røykdykking Verkstedarbeid Ubåttjeneste Arbeid i fjellanlegg Arbeid i utlandet Skifte av stilling og/eller arbeidssted Reisedøgn Arbeidssteder i medias søkelys og Personer som i arbeid i Sjøforsvaret (spørsmål 16) eller utenom Sjøforsvaret (spørsmål 18) har vært i kontakt med eller arbeidet med diverse stoff, eller vært utsatt for påvirkninger av ulik type og Livstruende hendelser (Spørsmål 17 og 19) Yrkeserfaring utenom Sjøforsvaret Vekt og høyde Spørsmål om røntgen- eller skjermbildekontroll Spørsmål om livskvalitet (SF-36) 31 2

3 Forekomst av sykdommer hos de ansatte Bruk av blodtrykksmedisiner Eksem Forsøk på å bli gravid uten å lykkes Dødsfall blant nære pårørende/gode venner Samlivsbrudd Muskel- og skjelettplager Sykefravær i Sjøforsvaret Barn Kreft i familien og 3.47 Hjerte- og karsykdommer i familien Bruk av alkohol Bruk av snus Røyking og 3.53 Fysisk aktivitet i arbeid og i fritid Trening i arbeidstiden Resultater fra andre del av skjemaet: Psykososialt arbeidsmiljø 51 5 Oppsummering og konklusjoner 63 6 Sammendrag 6.1 Sammendrag på norsk Summary in English 66 7 Referanser 67 Vedlegg: Spørreskjema Prosjekt HMS Sjø ISSN ISBN

4 1 Forord Hensikten med denne rapporten er å gi Sjøforsvarets ledelse og de ansatte en tilbakemelding om sentrale resultater i Spørreundersøkelsen HMS Sjø. Rapporten inneholder en beskrivelse av spørsmålene som ble stilt og en statistisk framstilling av de svar som ble gitt. Vi kommenterer svarene fortløpende der det har spesiell interesse og der hvor vi har mulighet for å sammenligne med tilsvarende spørreundersøkelser. Vi vil takke de ansatte i Sjøforsvaret for deltakelse i spørreundersøkelsen og ledelsen i Sjøforsvaret for oppdraget. Takk går også til styringsgruppen og referansegruppen med ansatterepresentanter for samarbeidet rundt utviklingen av spørreskjemaet. I denne sammenheng var også våre besøk på en rekke arbeidsplasser viktige, og vi vil takke for den gode måten vi ble mottatt på av de ansatte. 2 Innledning Forsvarets ledelse besluttet i januar 2001 å gjennomføre en kartleggingsundersøkelse av arbeidsmiljø og helse innen Sjøforsvaret, Prosjekt HMS Sjø. Formålet var å avdekke om Sjøforsvarets aktiviteter er eller har vært helsefarlig. Resultatene skal gi grunnlag for videre tiltak innen helse- miljø- og sikkerhetsarbeidet i Sjøforsvaret. Det må påpekes at flere personellgrupper som er med i denne studien, ikke er en del av Sjøforsvaret i dag. Dette gjelder for eksempel mange som i dag er ansatt i FLO. Bakgrunnen for prosjektet var flere saker som dukket opp i media omkring helseforhold for de ansatte i Sjøforsvaret. KNM Kvikk saken med forekomst av misdannelse hos barn til de som hadde tjenestegjort på KNM Kvikk var en av disse sakene. Seinere dukket det samme spørsmålet opp rundt de som hadde arbeidet på radioverkstedet på Haakonsvern. Videre var det en rekke tilfeller av kreft blant sivilt ansatte på Rødbergodden og Meløyvær fort. Det var spørsmål rundt asbesteksponering for de som tidligere hadde tjenestegjort på skip, og frykt for økt forekomst av hjertesykdom hos ansatte på ubåter. Saken om utarmet uran på Balkan var også aktuell fordi ansatte hadde tjenestegjort i dette området. Endelig var det også spørsmål rundt arbeidsforholdene for de som arbeidet på Skole for skipsteknikk og sikkerhet på Haakonsvern. Seksjon for arbeidsmedisin sitt oppdrag var å gjennomføre en bred kartlegging og vurdering av arbeidsmiljø og helse til de ansatte i Sjøforsvaret med unntak av kreftsykdom. En omfattende del av vårt arbeide var en spørreundersøkelse av alle ansatte der vi ville undersøke de tidligere nevnte problemene. 4

5 3 Materiale og metoder Det ble utført en spørreundersøkelse blant alle ansatte, militære og sivile i Sjøforsvaret som en del av den generelle kartleggingen av helse og arbeidsmiljøet. 3.1 Antall ansatte som fikk tilsendt spørreskjema Utvalget omfattet alle som var ansatt i Sjøforsvaret per 23/ Listene vi fikk fra FLO/IKT ble noe justert ved at noen var sluttet og andre var kommet til. Elever fra Befalsskolen i Sjøforsvaret ble ekskludert fordi de var helt ferske i Sjøforsvaret, ofte uten førstegangstjeneste bak seg. Noen fra spesialstyrker ble ekskludert av sikkerhetsmessige grunner. Menige var ikke inkludert i studien. Vi fikk et endelig utvalg på 3878 personer. Svarprosenten ble 58,4. Den lave svarprosenten kan være et problem når det gjelder generalisering av resultatene til alle ansatte i Sjøforsvaret, se diskusjonen under kapittel Spørreskjemaet Det ble lagt vekt på å lage et skjema som i størst mulig grad baserte seg på spørsmålssett som var utarbeidet og validert av andre. Spørreskjemaet har to hoveddeler: Del en er til dels utviklet i forbindelse med Prosjektet HMS Sjø. I tillegg til de tidligere nevnte problemområdene var arbeidsplassvurderingene og litteraturstudiet i prosjektets første del viktige for valg av spørsmål. Det er tatt med tjenestehistorikk og spørsmål om den ansatte har hatt spesielle arbeidsoppgaver eller arbeidsplasser. Videre er det spurt om eksponering for ulike arbeidsmiljøfaktorer og hendelser i livet, som livstruende opplevelser. Spørsmålene er stilt slik at man kan skjelne mellom eksponeringer og livstruende opplevelser i og utenfor Sjøforsvaret. Standard spørsmål rundt livskvalitet med tanke på psykisk og fysisk funksjon (spørsmålene i SF 36) (1,2), muskel skjelettplager (3-5) og livsstilsfaktorer som røyking og alkohol er tatt med. Disse spørsmålene er hentet fra andre spørreundersøkelser slik at man har et sammenligningsgrunnlag. Det blir også spurt om fysisk aktivitet, egne sykdommer, sykdommer i familien, om egne barn og forekomst av misdannelser hos disse. Endelig er det tatt med spørsmål om utdannelse og sivil status. Del to tar opp spørsmål om det psykososiale arbeidsmiljøet. Spørsmålene er tatt fra et spørreskjema utviklet av en Nordisk ekspertgruppe, QPS Nordic (Questionnaire for Psychological and Social Factors at Work) (6). Spørreskjemaet er tidligere prøvet ut på 2000 tilfeldige arbeidstakere i Norden (7). Dette spørsmålssettet ble tatt med fordi omleggingen av Sjøforsvaret hadde ført til diskusjon omkring de ansattes psykiske helse og psykososiale arbeidsforhold. Spørreskjemaet var ikke anonymisert. Dette gav anledning til å gi direkte tilbakemelding til ansatte når man ut fra svarene har funnet grunn til det, og respondenten ikke har reservert seg mot slik kontakt. Under samme forutsetning skal dataene brukes av Kreftregisteret med tanke på forskning på framtidig utvikling av kreft og i Forsvarets helseregister til forskning. 5

6 Spørreundersøkelsen er klarert av Regional komité for medisinsk forskningsetikk Helseregion Vest og godkjent av Datatilsynet. Utformingen av skjemaet er gjort i samråd med sivile og militære tjenestemannsorganisasjoner. Spørreskjemaet ble besvart av de ansatte rundt årsskiftet 2002/2003 og finnes som vedlegg til denne rapporten. 3.3 Registrering av data Hvert tilsendt skjema hadde eget løpenummer. Data fra hvert skjema ble skannet. Alle svar ble kodet inn som tall fortløpende og seinere lagt inn i databasesystemet til den statistiske programpakken SPSS. Besvarelsene fra 26 skjema måtte legges inn manuelt. Av disse var det 15 skjema som ikke hadde løpenummer fordi skjemaene hadde blitt lastet ned fra nettet. Det var 31 skjema som manglet fødselsnummer og dato. Hos 13 av disse kunne man ikke fastslå alderen til den som svarte. Det ble konstruert entydig identifikasjon slik at alle skjemaene kunne skilles fra hverandre. 3.4 Statistisk bearbeidelse Den statistiske bearbeidelsen vil i dette dokumentet hovedsakelig dreie seg om deskriptiv statistikk knyttet til de forskjellige svarene på spørsmålene. Det er også gjort analyser for å se om det er statistisk variasjoner av betydning i noen undergrupper av materialet, og metodene for dette blir nevnt i tilknytning til presentasjonene av data. 3.5 Kvalitetssikring Kvalitetskontroll av de enkelte svarene avdekket mange feil på grunn av dårlig skanning. Andre feil var feil ved utfylling, for eksempel avkrysning utenfor ruten det skulle krysses i. For å sikre en systematisk gjennomgang av mulige feil gjorde vi i november 2003 et uttrekk av 30 skjema. Det ble funnet gjennomsnittlig en feil per skjema. Feilene var særlig knyttet til spørsmålet i begynnelsen av skjemaet med korreksjon av grad og stilling og ved tallene for tjenestehistorikk i spørsmål 6. Etter denne gjennomgangen har alle svar blitt kvalitetssikret og feilene korrigert. 6

7 4 Resultater med kommentarer Antall respondenter og svarprosent Vi satt igjen med et datamateriale på 2265 utfylte skjema. Dette gav en svarprosent på 2265/3878 = 58,4%. Blant mennene var det 58.8% (2001) som svarte, av kvinnene var 52,4% (250). Hos 14 manglet vi opplysninger om kjønn. Det var forskjell i alder på de som hadde svart og ikke svart. Blant mennene var det en gjennomsnittsalder for de som svarte på 38,1 år mot 35,7 år for de som ikke svarte. Hos kvinnene var gjennomsnittsalderen til de som svarte 40,1 år mot 43,2 år til de som ikke svarte. I de opprinnelige listene fra Sjøforsvaret fikk vi oppgitt at det var det 70,1 % militære og 29,9 % sivile. Vår koding for militære titler, sivile titler og uten titler gir for vår gruppe på 3878: 63,8 % militære, 30,2 % sivile og 6,0 % uten tittel. De fleste (ca 70%) av de uten titler er vervete, og følgelig militære. De som har sivile titler kan i noen tilfelle være militære, men de vil heretter likevel bli kalt sivile. Tabell 1 viser antall som har svart og svarprosent inndelt etter militær, sivil, uten tittel og totalt og etter kjønn. Tabell 1 Antall svar og svarprosent for alle og i gruppene militær, sivil, uten tittel og fordelt på kjønn Militær Sivil Uten tittel Totalt Kjønn Antall % Antall % Antall % Antall % Menn Kvinner Totalt Blant de uten titler var 76% under 26 år, og disse yngste hadde en svarprosent på 42,9. De militære med alder over 25 år hadde en svarprosent på 69. Tabell 2 viser svarprosent etter inndeling i militære og sivile (uten tittel er ikke tatt med) i fem alderskategorier og antallet som har svart i hver kategori. Tabell 2 Svarprosent etter militære og sivile etter alderskategori og antallet som har svart i hver kategori. Militær Sivil År Antall % Antall % KOMMENTAR: Svarprosenten er lavere enn det vi på forhånd hadde ønsket, men bra for militære i aldersgruppen over 26 år som vist i tabell 2. Noe av forklaringen på 7

8 den generelt lave svarprosenten kan være at spørreskjemaet ikke var anonymisert og at det var omfattende. Vi fikk totalt sett noe lavere svarprosent blant kvinnene enn mennene i undersøkelsen. Dette skyldes lav svarprosent blant de sivile kvinnene. Vanligvis er det høyere svarandel blant kvinner enn menn ved spørreundersøkelser. Som man vil se av Tabell 1, varierer svarprosenten etter militær/sivil og mann/kvinne. Vi fikk en bedre svarprosent blant de eldre mennene enn de yngre, men omvendt hos kvinnene. Den generelt lave svarprosenten kan være et problem når det gjelder generalisering av resultatene til alle ansatte i Sjøforsvaret. Svarprosenten var høyest for de militære, de i aldersgruppen 26 til 55 år og menn, slik at resultatene for disse gruppene er mest pålitelige Alder til respondentene Gjennomsnittsalderen for alle som svarte var 38,3 år, den yngste 18 og den eldste 70 år. I Tabell 3 viser vi gjennomsnittsalder til de som svarte etter noen grupper. Tabell 3 Gjennomsnittsalder blant de som har svart i gruppene militær, sivil, uten tittel og fordelt på kjønn Militær Sivil Uten tittel Kjønn Antall alder Antall alder Antall alder Menn , , ,6 Kvinner 84 30, , ,9 KOMMENTAR: Av de som har svart viser Tabell 3 at de militære har en lavere gjennomsnittsalder enn de sivile og de militære kvinnene har en lavere gjennomsnittsalder enn de militære mennene. 8

9 4.2 Resultater fra første del av skjemaet Vi gjør oppmerksom på at prosentene som presenteres i denne delen av rapporten, er prosent blant de som har svart. Noen steder er antallet som ikke har svart spesifisert. Nummereringen av kapitlene i denne delen av rapporten er lagt opp slik at siste siffer har samme nummer som spørsmålet i spørreskjemaet Utdanning Det ble bedt om å få opplyst høyeste sivile og militære utdannelse via avkrysning. Av de 2082 som krysset av for sivil utdannelse hadde 97% minimum videregående skole, yrkesskole eller tilsvarende. Det var 183 personer som ikke anga noe om sivil utdannelse. Figur 1 viser fordelingen når det gjelder sivil utdannelse Antall Ubesvart 66 Grunnskole/ folkeskole Vid.gående / yrkesskole/ fagutd. Høyskole eller universitet inntil 4 år 153 Høyskole eller universitet over 4 år Figur 1 Sivil utdannelse blant ansatte i Sjøforsvaret, antall personer KOMMENTAR: Vi spurte om utdanning for å kunne se forskjell på utdanningsnivå i videre analyser av grupperinger innen Sjøforsvaret. For øvrig er resultatene som ventet, med en høy andel ansatte i Sjøforsvaret med utdanning langt over grunnskolenivå. For den militære utdannelsen var det oppgitt fire alternativer: Befalsskole, Sjømilitære korps, Sjøkrigsskole (inntil 2 år) og Sjøkrigsskole (inntil 4 år). Det var 49 som hadde både det sjømilitære korps og befalsskole. Figur 2 viser fordeling av type utdannelse blant de ansatte med militær utdannelse: 9

10 Antall Befalsskole Sjømilitære korps Sjøkrigsskole 2 år Sjøkrigsskole 4 år Figur 2 Militær utdannelse blant ansatte i Sjøforsvaret, antall personer Sivil status Det ble spurt om sivil status ved å sette kryss for ett av tre alternativ: Lever i parforhold gift, Lever i parforhold ikke gift, Lever ikke i parforhold. Fordelingen var omtrent den samme for menn og kvinner, men 26% av kvinnene mot 21 % av mennene levde ikke i parforhold. Det var 154 som ikke hadde oppgitt sivil status. Figur 3 viser den prosentvise fordelingen Prosent 30 54, ,1 22,1 0 Lever i parforhold, gift Lever i parforhold, ikke gift Lever ikke i parforhold Figur 3 Sivil status blant ansatte i Sjøforsvaret, prosentvis fordeling 10

11 KOMMENTAR: Vi har spurt om sivil status for å kunne ta inn data om dette i videre analyser og sammenligninger av grupperinger innen Sjøforsvaret. Resultatene er som vi finner i befolkningen for øvrig, med en andel på ca. 20% for enslige (8) Antall personer som bor i husstanden Det ble stilt spørsmål om hvor mange personer som bodde i husstanden, om vedkommende bodde alene, bodde to personer sammen eller tre eller flere sammen. Det var 8,6% av mennene og 5,4% av kvinnene som ikke hadde svart på dette spørsmålet. Figur 4 og 5 viser fordelingen henholdsvis blant menn og kvinner: Prosent 30 54, , ,6 0 Bor alene Bor 2 personer sammen Bor 3 eller flere sammen Figur 4 Antall personer som bor i husstanden, prosentvis fordeling blant menn Prosent ,5 42, ,7 0 Bor alene Bor 2 personer sammen Bor 3 eller flere sammen Figur 5 Antall personer som bor i husstanden, prosentvis fordeling blant kvinner KOMMENTAR: For hele landet er det slik at gjennomsnittlig 2,3 personer bor sammen per privathusholdning (9). Blant Sjøforsvarets ansatte er det en relativt stor 11

12 andel som bor tre eller flere sammen, slik at familiene i Sjøforsvaret ser ut til å være litt større enn generelt i befolkningen Korreksjoner på tittel og arbeidssted a Korreksjon av oppgitt nåværende stilling og b Korreksjon av oppgitt nåværende arbeidssted Vi ba respondenten om å opplyse om nåværende grad og stilling dersom dette ikke var korrekt oppgitt i adressefeltet, og tilsvarende for nytt arbeidssted. De korrigerte opplysningene ble brukt i den videre bearbeidelsen av materialet Tjenestetid og lederansvar i Sjøforsvaret a Første år i Sjøforsvaret (medregnet førstegangstjenesten) Vi ba om å få oppgitt årstall for når respondenten var i Sjøforsvaret første gang, inkludert førstegangstjenesten hadde oppgitt årstall, mens 53 ikke hadde svart. I perioden var det for hvert år gjennomsnittlig 67 menn og 15 kvinner som hadde sitt første år i Sjøforsvaret (tall fra vårt materiale). Halvparten av mennene i undersøkelsen var første gang i Sjøforsvaret i 1986 eller seinere. Det var 25 % som begynte i Sjøforsvaret i 1977 eller tidligere og 25% i 1994 eller seinere. Figur 6 viser fordelingen blant mennene Antall menn Årstall Figur 6 Første år i Sjøforsvaret blant mennene Halvparten av kvinnene i undersøkelsen var første gang i Sjøforsvaret i 1991 eller seinere. Det var 25% som begynte i Sjøforsvaret i 1981 eller tidligere og 25% i 1998 eller etter dette. Figur 7 viser fordelingen blant kvinnene. 12

13 20 15 Antall kvinner Årstall Figur 7 Første år i Sjøforsvaret blant kvinnene KOMMENTAR: Andelen av kvinner som tilsettes i Sjøforsvaret er fortsatt lav, når man ser på de siste 10 årene fram til b Samlet tjenestetid i Sjøforsvaret En del av de ansatte har kun arbeidet i Sjøforsvaret i perioder. Vi ville derfor vite hvor mange år den enkelte samlet hadde vært ansatt i Sjøforsvaret. For menn var det gjennomsnittlige antall år 15,7. Det var 25% som hadde vært ansatt 7 år eller mindre, 50% hadde vært ansatt 15 år eller mer og 25% hadde vært ansatt 23 år eller lengre. Blant kvinner var det gjennomsnittlige antall år 12,8. Det var 25% som hadde vært ansatt 4 år eller mindre, 50% hadde vært ansatt 10 år eller mer og 25% hadde vært ansatt 20 år eller lengre c Lederansvar De ansatte ble spurt: Har du lederansvar? Alternativene var ja, nei og vet ikke. I mannsgruppen var det 1966 av 2001 som hadde svart og blant kvinnene 242 av 250. Blant de militære var det 77% som hadde lederansvar. Det var en prosent som ikke visste om de hadde det. Blant de sivile var de tilsvarende tallene 29 og tre prosent. Figur 8 viser fordelingen av lederansvar blant mennene og figur 9 blant kvinnene avhengig av om de var militære eller sivile. 13

14 100 Militære/sivile menn militær sivil Prosent ja nei vet ikke Figur 8 Lederansvar blant militære og sivile menn i Sjøforsvaret 100 Militære/sivile kvinner militær sivil Prosent ja nei vet ikke Figur 9 Lederansvar blant militære og sivile kvinner i Sjøforsvaret KOMMENTAR: Det er tydelig at det er vanligere blant de militære enn de sivile å ha lederansvar, noe som gjelder både for menn og kvinner. Det er vanligere blant menn å ha lederansvar enn blant kvinner. 14

15 4.2.6 Arbeidsplass og tjenesteområde Vi spurte om hvilke arbeidssteder de ansatte hadde vært på og hvilke tjenesteområder de hadde hatt. Områdene var kategorisert. Til sammen ble det oppgitt 8788 arbeidssteder av 2219 personer. Blant de med militær tittel ble det oppgitt 7354 arbeidssteder av1558 personer, mens det blant de med sivil tittel ble oppgitt 1195 arbeidssteder av 508 personer. Det vil si at de militære i snitt har oppgitt 4,7 arbeidssteder, mens de med sivile titler har oppgitt 2,4 arbeidssteder. De militære hadde vært ansatt i gjennomsnitt 14,7 år, mens de sivile hadde vært ansatt 18,5 år. Tabell 4 viser hvor mange som hadde vært på de forskjellige arbeidsstedene. Samme person kunne ha vært flere ganger på samme sted, men dette er ikke vist i tabellen. Tabell 4 Antall personer som har vært på de forskjellige arbeidsstedene i Sjøforsvaret Tjenestested Antall Jager 25 Fregatt 517 Korvett 93 Minerydder/minesveiper gamle klasser 133 Oksøy- og Altaklasse 131 Minelegger 124 MTB trebåt 41 MTB Stormklassen 213 MTB Snøggklassen * 131 MTB Haukklassen 314 MTB Skjold 17 Ubåt eldre klasse 7 Ubåt Kobbenklassen 239 Ubåt Ulaklassen 166 Kystvakt, Sjøforsvarets egne fartøy 327 Kystvakt, innleide fartøy 91 Stridsbåt Forsyningsfartøy 121 KS Norge 48 Landgangsfartøy 34 Havnefartøy 22 Andre fartøy 68 Fort (alle typer) ** 420 Kystradarstasjoner 33 Minedykkertropp 63 Marinejegerkommando 14 Kystjegerkommando felt 67 Verksted 416 Lager 77 Messe 26 Kontor, administrasjon, stab 1127 Annet arbeidssted 825 * Her er inkludert 20 som svarte i spørsmål 15 at de hadde vært på KNM Kvikk, men ikke skrevet at de hadde vært på MTB Snøggklassen i spørsmål 6 (Kvikk er en MTB i Snøggklassen). ** Her er inkludert 31 som i spørsmål 15 svarte at de hadde tjenestegjort på ett av de oppgitte fort, men ikke tatt dette med i spørsmål 6. 15

16 KOMMENTAR: De militære skiftet arbeid flere ganger enn de sivile og de militære har hatt kortere tid på hvert tjenestested enn de sivile Tabell 5 viser antallet personer innen forskjellige tjenesteområder. En person kan også ha vært innom samme tjenesteområde flere ganger. Dersom man hadde summert disse ville det til sammen vært over 8000 oppgitte tjenesteområder. Tabell 5 Antall personer som har hatt de forskjellige tjenesteområdene i Sjøforsvaret Tjenesteområde Antall Artilleri/ammunisjon 255 Torpedo/mine 176 Operativ/operasjonsrom/navigasjon 597 Båtsmann/dekk 96 Maskin/skipsteknisk maskin 275 Elektro/skipsteknisk elektro 104 Tele/samband/signal/ek 254 Elektronikk - våpen 219 Radar/sonar 154 Dykkertjeneste 74 Røykdykkertjeneste 49 Maler/snekker 30 Intendantur/forvaltning/idrett/velferd 373 Forpleining/bysse/kjøkken 95 Sanitet/sykepleier/lege 72 Militærpoliti (MP) 26 Musikk 13 Annet tjenesteområde 898 KOMMENTAR: Som for arbeidssted skiftet de militære tjenesteområde flere ganger enn de sivile og de militære hadde kortere tid på hvert tjenesteområde enn de sivile Dykking a Arbeid som dykker i Sjøforsvaret Vi spurte: Har du arbeidet som dykker i Sjøforsvaret? Vi fikk oppgitt antall dykk og det dypeste dykket vedkommende hadde gjort i antall meter. Det var 186 som oppgav å ha arbeidet som dykker i Sjøforsvaret, derav kun en kvinne. Halvparten hadde inntil 100 dykk, 25% hadde 248 dykk eller flere. Det var 10 som oppgav å ha 1000 dykk eller flere. Figur 10 viser fordelingen i antall dykk blant 184 som opplyste om antallet: 16

17 50 40 Antall personer Antall dykk Figur 10 Antall dykk blant de som arbeidet som dykker i Sjøforsvaret Halvparten hadde inntil 38 meter som dypeste dykk, 25% hadde 60 meter eller mer som dypeste dykk. Det var 36 som oppga å ha dypeste dykk på 90 meter eller dypere. Figur 11 viser fordelingen for dypeste dykk i meter: Antall personer Antall meter Figur 11 Dypeste dykk i antall meter blant de som arbeidet som dykker i Sjøforsvaret 17

18 4.2.7.b Dykking i fritiden eller på annet sted enn i Sjøforsvaret Det var 637 som oppgav å ha drevet dykking i fritiden eller annet sted enn i Sjøforsvaret. Av disse var 36 kvinner og 594 menn. Til sammen var det 28,1% som hadde drevet eller drev dykking på fritid. Blant mennene var det 116 som både dykket i Sjøforsvaret og i fritiden, mens 464 bare dykket i fritiden. Median antall dykk i arbeid var 100 versus 32 dykk på fritid. For dypeste dykk var median 38 meter i arbeid versus 30 på fritiden. Figur 12 viser hvorledes antall dykk på fritiden fordelte seg blant mennene. Halvparten hadde 32 dykk eller færre. Tre hadde dykket 1000 ganger eller mer Antall menn Antall dykk Figur 4 Antall dykk på fritiden blant menn, vist for de med mindre enn 1000 dykk De var 3 menn som hadde dykket 90 meter eller dypere. Figur 13 viser fordelingen i dypeste dykk i meter for menn: Antall menn Dybde i meter Figur 13 Dypeste dykk i antall meter på fritiden blant menn i Sjøforsvaret 18

19 Det var 35 av de 36 kvinnene som bare dykket på fritiden. Halvparten av kvinnene hadde dykket inntil 20 ganger mens det var tre som hadde dykket over 100 ganger. Figur 14 viser fordelingen i antall dykk for kvinner: 10 8 Antall kvinner Antall dykk Figur 14 Antall dykk på fritiden blant kvinner i Sjøforsvaret Halvparten av kvinnene hadde dykket dypeste dykk 25 meter. Det var ingen som hadde dykket dypere enn 36 meter. Figur 15 viser fordelingen av dypeste dykk i meter blant kvinner: Antall kvinner Dypeste dykk i meter Figur 15 Dypeste dykk i antall meter på fritiden blant kvinner i Sjøforsvaret 19

20 KOMMENTAR: Dypeste dykk som vi har registrert i vårt materiale er 120 m, og det er få som har dykket dypere enn 50 m. Dette betyr at dypdykking og de mulige skadevirkninger av dette er et lite problem blant de ansatte i Sjøforsvaret i dag. Det var med ett unntak bare menn som hadde dykking som arbeid. De som dykket i arbeid dykket flere ganger og dypere enn de som dykket på fritiden. Det var atskillig flere som dykket i fritiden enn i arbeid. Mennene dykket flere ganger og dypere enn kvinnene på fritiden Røykdykking Det var 23,7% (518) som oppgav å ha arbeidet som røykdykkere i Sjøforsvaret, derav 507 menn og 9 kvinner. Av 507 hadde halvparten inntil 20 kalddykk, men 69 av disse hadde fra 100 til 1000 kalddykk. Av 487 med varmdykk hadde halvparten inntil 10, men 16 hadde fra 100 til 3000 dykk. Det var 72 som hadde røykdykket ved reell brann en eller flere ganger. Av disse siste hadde 53 røykdykket en eller to ganger ved reell brann. KOMMENTAR: Det er mange i Sjøforsvaret som har vært med på røykdykking. Dette er viktig å merke seg, da røykdykking er et belastende arbeid, vist i en annen rapport fra prosjektet HMS Sjø. Antallet involverte tilsier at arbeidsforholdene for røykdykkere bør ha høy prioritet for Sjøforsvaret Verkstedsarbeid Det var 24,7% (543) som anga at de har arbeidet på verksted i Sjøforsvaret. Av disse var 13 kvinner og 529 menn. For å få et inntrykk av hvor mye av arbeidstiden som ble brukt ombord i fartøy/ubåt ba vi om at det ble krysset av for 3 alternativ på prosentandel av arbeidstiden brukt ombord: 0-20, og over 50. Det var 56% som anga å bruke inntil 20% av arbeidstiden ombord, 26% brukte 20-50%, mens 18% anga å bruk over halve arbeidstiden ombord. Figur 16 viser antall personer fordelt på prosentandelen av arbeidstiden brukt ombord i fartøy Antall verkstedsarbeidere % 20-50% Over 50% Prosentandel ombord Figur 16 Antall personer fordelt etter prosentandel av arbeidstiden ombord i fartøy 20

21 KOMMENTAR: Det er viktig å merke seg at en stor andel av de verkstedsansatte arbeider ombord i fartøyene. Slikt arbeid krever mer av de ansatte både med hensyn til utstyr, opplæring og samarbeidsevner enn vanlig verkstedsarbeid. Dette er verd å merke seg med tanke på forebyggende helsearbeid, at denne gruppen krever spesiell oppmerksomhet Ubåttjeneste Det var 314 personer som hadde tjenestegjort på ubåt. For å få et inntrykk av hvor mye de hadde oppholdt seg ombord i ubåten i neddykket tilstand ba vi om å få oppgitt antall døgn i neddykket tilstand. Det var 25% som hadde hatt inntil 150 døgn neddykket, 50% inntil 360 døgn og 25% over 600 døgn. Det var 33 personer som oppgav å ha tilbragt 1000 døgn eller mer i ubåt i neddykket tilstand. Figur 17 viser de som har vært på ubåt fordelt på antall døgn neddykket, de med mer enn 1000 døgn er ikke tatt med i figuren Antall personer Antall døgn neddykket Figur 17 Antall personer fordelt etter antall døgn neddykket i ubåt, inntil 1000 døgn er tatt med Arbeid i fjellanlegg Det var 43,8% (970) svarte ja på spørsmålet om de hadde arbeidet i fjellanlegg. Arbeidslengden varierte fra 1 måned til 40 år. Det var 50% som hadde jobbet inntil 2 år og 25 % som hadde jobbet 6 år eller mer i fjellanlegg. Figur 18 viser fordelingen av antall år blant de 960 som svarte på hvor lenge de hadde arbeidet i fjellanlegg. 21

22 Antall personer Antall år i fjellanlegg Figur 18 Fordeling av antall år arbeidet i fjellanlegg blant 960 personer KOMMENTAR: De fleste som har arbeidet inne i fjellanlegg, har gjort dette i kortere tid. Med tanke på mulige effekter av bakgrunnsstråling er det en fordel at få har jobbet lenge i fjellanlegg Arbeid i utlandet Det ble spurt om de ansatte hadde hatt opphold i utlandet som en del av sitt arbeid i Sjøforsvaret, og eventuelt hvor mange måneder eller år de til sammen hadde vært i utlandet. Det var 43,2% (949) som oppgav at de hadde hatt arbeidsopphold i utlandet. Av disse opplyste 935 hvor lenge de hadde vært ute. Halvparten av disse hadde samlet tid inntil sju måneder, mens 25% hadde vært samlet lenger ute enn 14 måneder. 35 oppgav at de hadde vært ute 5 år eller lengre. Det var 17,5 % av kvinnene og 46,3% av mennene som hadde hatt opphold i utlandet. Tilsvarende var det 51,2% av de militære og 16,9% av de sivile som hadde hatt opphold i utlandet for Sjøforsvaret Skifte av stilling og/eller arbeidssted Det ble spurt om de ansatte hadde skiftet stilling og/eller arbeidssted de siste to årene i Sjøforsvaret. Det var 54,7% (1223) som svarte ja på dette spørsmålet. Blant militære var det 67,7% som svarte ja, mens blant sivile var det 19,5% som svarte ja. Vi ba om å få en gradering av hvorvidt det var ønsket med skifte eller ikke med inndelingen: Sterkt ønsket, Noe ønsket, Hverken ønsket eller uønsket, Litt uønsket, Sterkt uønsket eller Har ikke gjort meg opp noen mening om det. Figur 19 og 20 viser fordelingen av svarene henholdsvis blant de militære og de sivile: 22

EN SPØRREUNDERSØKELSE OM ARBEID OG HELSE BLANT SIVILT ANSATTE I SJØFORSVARET

EN SPØRREUNDERSØKELSE OM ARBEID OG HELSE BLANT SIVILT ANSATTE I SJØFORSVARET EN SPØRREUNDERSØKELSE OM ARBEID OG HELSE BLANT SIVILT ANSATTE I SJØFORSVARET En delrapport i prosjektet HMS SJØ Forfattere: Nils Magerøy Valborg Baste Kristin Bondevik Bente E. Moen Seksjon for arbeidsmedisin

Detaljer

En spørreundersøkelse om arbeid og helse blant ansatte i Sjøforsvaret resultater fra prosjektet HMS Sjø

En spørreundersøkelse om arbeid og helse blant ansatte i Sjøforsvaret resultater fra prosjektet HMS Sjø En spørreundersøkelse om arbeid og helse blant ansatte i Sjøforsvaret resultater fra prosjektet HMS Sjø En delrapport om psykososialt arbeidsmiljø blant ansatte på Forfattere: Nils Magerøy Valborg Baste

Detaljer

En spørreundersøkelse om arbeid og helse blant ansatte i Sjøforsvaret resultater fra prosjektet HMS Sjø

En spørreundersøkelse om arbeid og helse blant ansatte i Sjøforsvaret resultater fra prosjektet HMS Sjø En spørreundersøkelse om arbeid og helse blant ansatte i Sjøforsvaret resultater fra prosjektet HMS Sjø En delrapport om psykososialt arbeidsmiljø blant ansatte i Forfattere: Nils Magerøy Valborg Baste

Detaljer

En spørreundersøkelse om arbeid og helse blant ansatte i Sjøforsvaret resultater fra prosjektet HMS Sjø

En spørreundersøkelse om arbeid og helse blant ansatte i Sjøforsvaret resultater fra prosjektet HMS Sjø En spørreundersøkelse om arbeid og helse blant ansatte i Sjøforsvaret resultater fra prosjektet HMS Sjø En delrapport om psykososialt arbeidsmiljø blant ansatte på KNM Harald Forfattere: Nils Magerøy Valborg

Detaljer

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: Utvalgte resultater fra en spørreundersøkelse om arbeidsmiljø og helse blant nåværende ansatte i Sjøforsvaret fra prosjektet HMS Sjø. > >> Undersøkelsene som blir gjennomført

Detaljer

En spørreundersøkelse om helse og fruktbarhet blant tidligere (1950-2002) militært ansatte i Sjøforsvaret

En spørreundersøkelse om helse og fruktbarhet blant tidligere (1950-2002) militært ansatte i Sjøforsvaret En spørreundersøkelse om helse og fruktbarhet blant tidligere (1950-2002) militært ansatte i Sjøforsvaret En delrapport i prosjektet HMS SJØ Fase II Fregatten Nordstjernen Forfattere: Valborg Baste, Trond

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen. !" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Detaljer

Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for

Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for Buggeland Barnehage Mars 2012 Ansvarlig for rapporten ved HJELP24 HMS Bente Gjerde INNHOLD side Arbeidsmiljøprofil

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom fritidsdykkere og yrkesdykkere

Likheter og ulikheter mellom fritidsdykkere og yrkesdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 6. Likheter og ulikheter mellom fritidsdykkere og yrkesdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema til 6138

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 3. Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 2. Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi

Detaljer

Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for

Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for Buggeland Barnehage mai 2016 Ansvarlig for rapporten ved Stamina Helse Merete Hustoft INNHOLD side Arbeidsmiljøprofil

Detaljer

16.7.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006. av 24. februar 2006

16.7.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006. av 24. februar 2006 Nr. 39/783 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006 2009/EØS/39/37 av 24. februar 2006 om vedtakelse av spesifikasjoner for ad hoc-modulen for 2007 om arbeidsulykker og yrkesbetingede helseproblemer i henhold

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?

Detaljer

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå 1 Funn om helse fra SSBs levekårsunders rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse Svein Blom Statistisk sentralbyrå Utvalg og spørreskjema 3053 innvandrere og norskfødte med

Detaljer

Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for

Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for Buggeland Barnehage Juni 2014 Ansvarlig for rapporten ved Stamina Helse Rune Skogly INNHOLD side Arbeidsmiljøprofil

Detaljer

PROSJEKT HMS SJØ SPØRRESKJEMA

PROSJEKT HMS SJØ SPØRRESKJEMA V Hospitalskipet Nordstjernen PROSJEKT HMS SJØ SPØRRESKJEMA SPØRRESKJEMA HMS SJØ 2 DEL 1 Skjemaet skal leses av en maskin. Det er derfor viktig at du legger vekt på følgende ved utfyllingen: Bruk blå

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner PasOpp Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner Vi vil gjerne vite hvilke erfaringer du har hatt med rehabiliteringsinstitusjonen du har hatt opphold ved. Målet er å få kunnskap

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse 2. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Egenvurdert helse. Hvordan vurderer du din egen helse sånn i alminnelighet? Vil du si at den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig

Detaljer

Filter 1: Til sysselsatte og ikke-sysselsatte som har vært i arbeid inntil for ett år siden (intervjuet direkte)

Filter 1: Til sysselsatte og ikke-sysselsatte som har vært i arbeid inntil for ett år siden (intervjuet direkte) Statistisk sentralbyrå Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk osa, 31.10.2006 Spørreskjema, fjerdeutkast: Tilleggsundersøkelse om arbeidsulykker og yrkesskader i AKU 2007 Ekstraspørsmål som forutsetter ekstern

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge Arbeidsmiljøtilstanden i Norge Hvordan står det til? Hvordan bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Berit Bakke Avdelingsdirektør Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse STAMI

Detaljer

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012 Prosjektnotat nr. 16-2012 Anita Borch SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 16 2012 STATES ISTITUTT FOR FORBRUKSFORSKIG Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 ydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres

Detaljer

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer BARN OG MEDIER 2018 Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge Arbeidsmiljøtilstanden i Norge Hvordan står det til? Hvordan bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Berit Bakke Avdelingsdirektør Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse STAMI

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Island

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Island Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Island - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 00 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

5. Spørsmål og intervjuerinstruks

5. Spørsmål og intervjuerinstruks 5. Spørsmål og intervjuerinstruks Tilleggsspørsmålene om funksjonshemning ble stilt helt til slutt i intervjuet. Om de i stedet skulle vært innarbeidet som en sekvens innimellom de ordinære AKU-spørsmålene,

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS Antall tilmeldte: 130 Antall registrerte og grunnlag for statistikk: 104 Svarprosent ERY: 80% Arendal, 3. oktober 2012 Jan Thorsen Lege og HMS-rådgiver Yrkeshelse As Risikovurderinger

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om akupunktur

Befolkningsundersøkelse om akupunktur Befolkningsundersøkelse om akupunktur Webundersøkelse gjennomført for Norsk Akupunkturforening Oslo Prosjektbeskrivelse Undersøkelsen ble gjennomført på web i juni 2006 blant Totalt besvarte 1036 personer

Detaljer

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Danmark

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Danmark Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Danmark - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 00 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Faktaboka Arbeidsmiljø og helse i Norge

Faktaboka Arbeidsmiljø og helse i Norge Faktaboka 2018 - Arbeidsmiljø og helse i Norge Hvordan står det til på norske arbeidsplasser i dag? Hvordan kan dere som verneombud bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Berit Bakke

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Body Awareness Rating Questionnaire

Body Awareness Rating Questionnaire Body Awareness Rating Questionnaire Et spørreskjema om kroppsfornemmelser Kvinne Mann Alder... Høyde... Vekt... Yrke... Varighet av plager... I behandling : Ja Nei Under finner du en rekke påstander. Til

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Sverige

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Sverige Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Sverige - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 00 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r

Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 5 Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r Data er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema til 6138 dykkere

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom redningsdykkere og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom redningsdykkere og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 4. Likheter og ulikheter mellom redningsdykkere og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008 Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008 Bakgrunnsinformasjon A Alder 19-30 31-40 41-50 51-62 Over 62 B Kjønn Kvinne Mann C Antall år tilsatt ved UiS/AM 0-1 2-4 5-10 11-15 16-20 Mer enn 20 år D Hvilke type stilling

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Saksbehandler: Arbeidsgruppe med Even Næss, dekan, Patrick Murphy, verneombud, Unn Storheil, HMS koordinator. SAMMENDRAG: Det totale sykefravær ved Høgskolen i Nesna var i

Detaljer

Kurs i arbeidsmiljø - ergonomi

Kurs i arbeidsmiljø - ergonomi Kurs i arbeidsmiljø - ergonomi Hva er ergonomi? Iselind Segtnan Thoresen Fysioterapeut Frisk3 Bedriftshelsetjenseste Ergonomi handler om tilpasning mellom arbeidsmiljø, teknikk og menneske. Både arbeidsgiver

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Rapport - Målrettet Helsekontroll. IKM Services

Rapport - Målrettet Helsekontroll. IKM Services Rapport - Målrettet Helsekontroll IKM Services Det er foretatt en helsekontroll av ansatte i IKM Services med spesiell fokus på hørsel, lungefunksjon, slitasjeplager samt opplevd fysisk arbeidsmiljøfaktorer.

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner 6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere

Detaljer

Statistikk - case høst 2007. Institutt for samfunnsøkonomi

Statistikk - case høst 2007. Institutt for samfunnsøkonomi Institutt for samfunnsøkonomi Case i: MET 80061 Statistikk Utleveringsdato: 06.12.07, kl. 09.00 Eksamen avholdes:20.12.07, kl. 09.00-12.00 Totalt antall sider: 6 Generelt Caset vil være gjenstand for ca.

Detaljer

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu)

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu) OBS! Riv av denne slippen før du returnerer spørreskjemaet og fest den på ditt Helsekort for gravide! Vennligst oppbevar denne lappen sammen med ditt Helsekort for gravide. Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Rapport arbeidsmiljøundersøkelsen utenrikstjenesten

Rapport arbeidsmiljøundersøkelsen utenrikstjenesten Rapport arbeidsmiljøundersøkelsen utenrikstjenesten 2008 Innhold Om undersøkelsen Om utvalget Hvordan lese resultatene? Resultater Tema og indekser Interessante resultater på enkeltspørsmål Forskjeller

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

ERGONOMI PÅ DATAARBEIDSPLASSEN RISIKOVURDERING

ERGONOMI PÅ DATAARBEIDSPLASSEN RISIKOVURDERING ERGONOMI PÅ DATAARBEIDSPLASSEN RISIKOVURDERING Fysioterapeut Elin Os Haare Fylkeskommunen Modul 3 kurs 09.november 2017 / SIDE 1 Agenda Hva er ergonomi? Hva er muskel- og skjelettplager? Hva sier lovverket

Detaljer

Registreringsskjema. 1. Konsultasjonsdato (innleggelsesdato ved innleggelser) (dd.mm.yy):

Registreringsskjema. 1. Konsultasjonsdato (innleggelsesdato ved innleggelser) (dd.mm.yy): Registreringsskjema 1. Konsultasjonsdato (innleggelsesdato ved innleggelser) (dd.mm.yy): 2. Er dette første konsultasjon/innleggelse for det aktuelle? 3. Sykehus: RH Ullevål 4. Behandlende lege (som skrev

Detaljer

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne Sykelig overvekt, Hvit gruppe (gruppebasert tilbud) Voksne pasienter (over 18 år) som er diagnostisert med sykelig overvekt mottar gruppebasert tilbud

Detaljer

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010 Utarbeidet av: Oddvar Solli Agenda Bakgrunn Resultater - Kjennskap til Bærum sykehus - Vurderinger av Bærum sykehus Oppsummering

Detaljer

«Rapport etter helsekontroller på nattarbeidere. Unntatt offentlighet off.l. 13.

«Rapport etter helsekontroller på nattarbeidere. Unntatt offentlighet off.l. 13. «Rapport etter helsekontroller på nattarbeidere. Unntatt offentlighet off.l. 13. 03.10.2016 Tonje Tokle Sørdal Bedriftssykepleier HMS veileder Bedriftshelsetjeneste klinikk5 Klinikk 5 Bedriftshelsetjeneste

Detaljer

Kokken trives på jobb! - Arbeidsmiljø og helse blant kokker

Kokken trives på jobb! - Arbeidsmiljø og helse blant kokker Kokken trives på jobb! - Arbeidsmiljø og helse blant kokker Sindre Svedahl Torgunn Qvenild Kristin Svendsen* Tonje Strømholm Oddfrid Aas Bjørn Hilt Institutt for samfunnsmedisin / Arbeidsmedisinsk avdeling

Detaljer

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet Under halvparten av befolkningen i alderen 62-66 år er i arbeid. De siste 30 åra har den tiden unge eldre bruker til inntektsarbeid gått ned med

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

ForBedring 2018 Standard rapport for SYKEHUSET INNLANDET HF

ForBedring 2018 Standard rapport for SYKEHUSET INNLANDET HF FORSIDE 1/14 ForBedring 2018 Standard rapport for Norsk helsetjeneste skal være pasientens helsetjeneste. Helsesektoren er en virksomhet med høy risiko, og det hender at pasienter og brukere blir unødig

Detaljer

Ytringsfrihet i offentlig sektor August-september 2018

Ytringsfrihet i offentlig sektor August-september 2018 Ytringsfrihet i offentlig sektor August-september 2018 Gjennomført for Fagbladet Henrik Høidahl e: hh@opinion.no m: 99261015 Prosjektbeskrivelse OPPDRAGSGIVER METODE Fagbladet Kontakt: Hege Breen Bakken

Detaljer

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge Arbeidsmiljøtilstanden i Norge Hvordan står det til? Hvordan bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Berit Bakke Avdelingsdirektør Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse STAMI

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013

SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013 SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013 Tabell 1 1.Svært misfornøyd 2.Ikke helt fornøyd 3.Fornøyd 4.Svært fornøyd 1) INFORMASJON OM JOBBEN: Vet du hvilke avdelinger vi har

Detaljer

Resultater for ortopedisk poliklinikk, Helse Stavanger HF

Resultater for ortopedisk poliklinikk, Helse Stavanger HF Pasienterfaringsundersøkelse 2014. Resultater for ortopedisk poliklinikk, Helse Stavanger HF Innhold Bakgrunn:... 2 Gjennomføring:... 2 Om spørreskjemaet:... 2 Om resultatpresentasjonen:... 3 Om resultatene/kommentar

Detaljer

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Migrasjon og helse. Innføringskurs i migrasjon og helse. Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no

Migrasjon og helse. Innføringskurs i migrasjon og helse. Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no Migrasjon og helse Innføringskurs i migrasjon og helse Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no OVERSIKT OVER PRESENTASJONEN Helsetilstanden i innvandrerbefolkningen Helsetilstanden generelt Psykisk

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

4. Tannhelse og tannhelsetjenester

4. Tannhelse og tannhelsetjenester 4. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Tannhelse. Hvordan vurderer du din tannhelse? Vil du si den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig, meget dårlig. To år siden

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge Befolkningenes holdninger til barnevernet Gjennomført av Sentio Research Norge Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 4 Bekymringsmelding ved omsorgssvikt... 5 Inntrykk

Detaljer

Ryfylke Elektriske HMS Statusrapport 2016 med handlingsplan for

Ryfylke Elektriske HMS Statusrapport 2016 med handlingsplan for Ryfylke Elektriske HMS Statusrapport 2016 med handlingsplan for 2016-2017 BAKGRUNN Det er lagt opp til årlig kontakt mellom Ryfylke BHT og medlemsbedriftene. Hvert tredje år gjennomføres en mer grundig

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer