En spørreundersøkelse om arbeid og helse blandt ansatte i Sjøforsvaret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En spørreundersøkelse om arbeid og helse blandt ansatte i Sjøforsvaret"

Transkript

1 En spørreundersøkelse om arbeid og helse blandt ansatte i Sjøforsvaret En delrapport i prosjektet HMS SJØ Fregatten Nordstjernen Forfattere: Nils Magerøy, Valborg Baste, Kristin Bondevik, Inger Haukenes, Bente E. Moen, Ole Jacob Møllerløkken, Trond Riise. Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen, Rapport 1, 2004

2 Innholdsfortegnelse 1 Forord 4 2 Innledning 4 3 Materiale og metoder Antall ansatte som vi sendte spørreskjemaet til Spørreskjemaet Registrering av data Statistisk bearbeidelse Kvalitetssikring 6 4 Resultater med kommentarer Respondentene Antall respondenter og svarprosent Alder til respondentene Resultater fra første del av skjemaet Utdanning Sivil status Antall personer som bor i husstanden Korreksjoner på tittel og arbeidssted Tjenestetid og lederansvar i Sjøforsvaret Arbeidsplass og tjenesteområde Dykking Røykdykking Verkstedarbeid Ubåttjeneste Arbeid i fjellanlegg Arbeid i utlandet Skifte av stilling og/eller arbeidssted Reisedøgn Arbeidssteder i medias søkelys og Personer som i arbeid i Sjøforsvaret (spørsmål 16) eller utenom Sjøforsvaret (spørsmål 18) har vært i kontakt med eller arbeidet med diverse stoff, eller vært utsatt for påvirkninger av ulik type og Livstruende hendelser (Spørsmål 17 og 19) Yrkeserfaring utenom Sjøforsvaret Vekt og høyde Spørsmål om røntgen- eller skjermbildekontroll Spørsmål om livskvalitet (SF-36) 31 2

3 Forekomst av sykdommer hos de ansatte Bruk av blodtrykksmedisiner Eksem Forsøk på å bli gravid uten å lykkes Dødsfall blant nære pårørende/gode venner Samlivsbrudd Muskel- og skjelettplager Sykefravær i Sjøforsvaret Barn Kreft i familien og 3.47 Hjerte- og karsykdommer i familien Bruk av alkohol Bruk av snus Røyking og 3.53 Fysisk aktivitet i arbeid og i fritid Trening i arbeidstiden Resultater fra andre del av skjemaet: Psykososialt arbeidsmiljø 51 5 Oppsummering og konklusjoner 63 6 Sammendrag 6.1 Sammendrag på norsk Summary in English 66 7 Referanser 67 Vedlegg: Spørreskjema Prosjekt HMS Sjø ISSN ISBN

4 1 Forord Hensikten med denne rapporten er å gi Sjøforsvarets ledelse og de ansatte en tilbakemelding om sentrale resultater i Spørreundersøkelsen HMS Sjø. Rapporten inneholder en beskrivelse av spørsmålene som ble stilt og en statistisk framstilling av de svar som ble gitt. Vi kommenterer svarene fortløpende der det har spesiell interesse og der hvor vi har mulighet for å sammenligne med tilsvarende spørreundersøkelser. Vi vil takke de ansatte i Sjøforsvaret for deltakelse i spørreundersøkelsen og ledelsen i Sjøforsvaret for oppdraget. Takk går også til styringsgruppen og referansegruppen med ansatterepresentanter for samarbeidet rundt utviklingen av spørreskjemaet. I denne sammenheng var også våre besøk på en rekke arbeidsplasser viktige, og vi vil takke for den gode måten vi ble mottatt på av de ansatte. 2 Innledning Forsvarets ledelse besluttet i januar 2001 å gjennomføre en kartleggingsundersøkelse av arbeidsmiljø og helse innen Sjøforsvaret, Prosjekt HMS Sjø. Formålet var å avdekke om Sjøforsvarets aktiviteter er eller har vært helsefarlig. Resultatene skal gi grunnlag for videre tiltak innen helse- miljø- og sikkerhetsarbeidet i Sjøforsvaret. Det må påpekes at flere personellgrupper som er med i denne studien, ikke er en del av Sjøforsvaret i dag. Dette gjelder for eksempel mange som i dag er ansatt i FLO. Bakgrunnen for prosjektet var flere saker som dukket opp i media omkring helseforhold for de ansatte i Sjøforsvaret. KNM Kvikk saken med forekomst av misdannelse hos barn til de som hadde tjenestegjort på KNM Kvikk var en av disse sakene. Seinere dukket det samme spørsmålet opp rundt de som hadde arbeidet på radioverkstedet på Haakonsvern. Videre var det en rekke tilfeller av kreft blant sivilt ansatte på Rødbergodden og Meløyvær fort. Det var spørsmål rundt asbesteksponering for de som tidligere hadde tjenestegjort på skip, og frykt for økt forekomst av hjertesykdom hos ansatte på ubåter. Saken om utarmet uran på Balkan var også aktuell fordi ansatte hadde tjenestegjort i dette området. Endelig var det også spørsmål rundt arbeidsforholdene for de som arbeidet på Skole for skipsteknikk og sikkerhet på Haakonsvern. Seksjon for arbeidsmedisin sitt oppdrag var å gjennomføre en bred kartlegging og vurdering av arbeidsmiljø og helse til de ansatte i Sjøforsvaret med unntak av kreftsykdom. En omfattende del av vårt arbeide var en spørreundersøkelse av alle ansatte der vi ville undersøke de tidligere nevnte problemene. 4

5 3 Materiale og metoder Det ble utført en spørreundersøkelse blant alle ansatte, militære og sivile i Sjøforsvaret som en del av den generelle kartleggingen av helse og arbeidsmiljøet. 3.1 Antall ansatte som fikk tilsendt spørreskjema Utvalget omfattet alle som var ansatt i Sjøforsvaret per 23/ Listene vi fikk fra FLO/IKT ble noe justert ved at noen var sluttet og andre var kommet til. Elever fra Befalsskolen i Sjøforsvaret ble ekskludert fordi de var helt ferske i Sjøforsvaret, ofte uten førstegangstjeneste bak seg. Noen fra spesialstyrker ble ekskludert av sikkerhetsmessige grunner. Menige var ikke inkludert i studien. Vi fikk et endelig utvalg på 3878 personer. Svarprosenten ble 58,4. Den lave svarprosenten kan være et problem når det gjelder generalisering av resultatene til alle ansatte i Sjøforsvaret, se diskusjonen under kapittel Spørreskjemaet Det ble lagt vekt på å lage et skjema som i størst mulig grad baserte seg på spørsmålssett som var utarbeidet og validert av andre. Spørreskjemaet har to hoveddeler: Del en er til dels utviklet i forbindelse med Prosjektet HMS Sjø. I tillegg til de tidligere nevnte problemområdene var arbeidsplassvurderingene og litteraturstudiet i prosjektets første del viktige for valg av spørsmål. Det er tatt med tjenestehistorikk og spørsmål om den ansatte har hatt spesielle arbeidsoppgaver eller arbeidsplasser. Videre er det spurt om eksponering for ulike arbeidsmiljøfaktorer og hendelser i livet, som livstruende opplevelser. Spørsmålene er stilt slik at man kan skjelne mellom eksponeringer og livstruende opplevelser i og utenfor Sjøforsvaret. Standard spørsmål rundt livskvalitet med tanke på psykisk og fysisk funksjon (spørsmålene i SF 36) (1,2), muskel skjelettplager (3-5) og livsstilsfaktorer som røyking og alkohol er tatt med. Disse spørsmålene er hentet fra andre spørreundersøkelser slik at man har et sammenligningsgrunnlag. Det blir også spurt om fysisk aktivitet, egne sykdommer, sykdommer i familien, om egne barn og forekomst av misdannelser hos disse. Endelig er det tatt med spørsmål om utdannelse og sivil status. Del to tar opp spørsmål om det psykososiale arbeidsmiljøet. Spørsmålene er tatt fra et spørreskjema utviklet av en Nordisk ekspertgruppe, QPS Nordic (Questionnaire for Psychological and Social Factors at Work) (6). Spørreskjemaet er tidligere prøvet ut på 2000 tilfeldige arbeidstakere i Norden (7). Dette spørsmålssettet ble tatt med fordi omleggingen av Sjøforsvaret hadde ført til diskusjon omkring de ansattes psykiske helse og psykososiale arbeidsforhold. Spørreskjemaet var ikke anonymisert. Dette gav anledning til å gi direkte tilbakemelding til ansatte når man ut fra svarene har funnet grunn til det, og respondenten ikke har reservert seg mot slik kontakt. Under samme forutsetning skal dataene brukes av Kreftregisteret med tanke på forskning på framtidig utvikling av kreft og i Forsvarets helseregister til forskning. 5

6 Spørreundersøkelsen er klarert av Regional komité for medisinsk forskningsetikk Helseregion Vest og godkjent av Datatilsynet. Utformingen av skjemaet er gjort i samråd med sivile og militære tjenestemannsorganisasjoner. Spørreskjemaet ble besvart av de ansatte rundt årsskiftet 2002/2003 og finnes som vedlegg til denne rapporten. 3.3 Registrering av data Hvert tilsendt skjema hadde eget løpenummer. Data fra hvert skjema ble skannet. Alle svar ble kodet inn som tall fortløpende og seinere lagt inn i databasesystemet til den statistiske programpakken SPSS. Besvarelsene fra 26 skjema måtte legges inn manuelt. Av disse var det 15 skjema som ikke hadde løpenummer fordi skjemaene hadde blitt lastet ned fra nettet. Det var 31 skjema som manglet fødselsnummer og dato. Hos 13 av disse kunne man ikke fastslå alderen til den som svarte. Det ble konstruert entydig identifikasjon slik at alle skjemaene kunne skilles fra hverandre. 3.4 Statistisk bearbeidelse Den statistiske bearbeidelsen vil i dette dokumentet hovedsakelig dreie seg om deskriptiv statistikk knyttet til de forskjellige svarene på spørsmålene. Det er også gjort analyser for å se om det er statistisk variasjoner av betydning i noen undergrupper av materialet, og metodene for dette blir nevnt i tilknytning til presentasjonene av data. 3.5 Kvalitetssikring Kvalitetskontroll av de enkelte svarene avdekket mange feil på grunn av dårlig skanning. Andre feil var feil ved utfylling, for eksempel avkrysning utenfor ruten det skulle krysses i. For å sikre en systematisk gjennomgang av mulige feil gjorde vi i november 2003 et uttrekk av 30 skjema. Det ble funnet gjennomsnittlig en feil per skjema. Feilene var særlig knyttet til spørsmålet i begynnelsen av skjemaet med korreksjon av grad og stilling og ved tallene for tjenestehistorikk i spørsmål 6. Etter denne gjennomgangen har alle svar blitt kvalitetssikret og feilene korrigert. 6

7 4 Resultater med kommentarer Antall respondenter og svarprosent Vi satt igjen med et datamateriale på 2265 utfylte skjema. Dette gav en svarprosent på 2265/3878 = 58,4%. Blant mennene var det 58.8% (2001) som svarte, av kvinnene var 52,4% (250). Hos 14 manglet vi opplysninger om kjønn. Det var forskjell i alder på de som hadde svart og ikke svart. Blant mennene var det en gjennomsnittsalder for de som svarte på 38,1 år mot 35,7 år for de som ikke svarte. Hos kvinnene var gjennomsnittsalderen til de som svarte 40,1 år mot 43,2 år til de som ikke svarte. I de opprinnelige listene fra Sjøforsvaret fikk vi oppgitt at det var det 70,1 % militære og 29,9 % sivile. Vår koding for militære titler, sivile titler og uten titler gir for vår gruppe på 3878: 63,8 % militære, 30,2 % sivile og 6,0 % uten tittel. De fleste (ca 70%) av de uten titler er vervete, og følgelig militære. De som har sivile titler kan i noen tilfelle være militære, men de vil heretter likevel bli kalt sivile. Tabell 1 viser antall som har svart og svarprosent inndelt etter militær, sivil, uten tittel og totalt og etter kjønn. Tabell 1 Antall svar og svarprosent for alle og i gruppene militær, sivil, uten tittel og fordelt på kjønn Militær Sivil Uten tittel Totalt Kjønn Antall % Antall % Antall % Antall % Menn Kvinner Totalt Blant de uten titler var 76% under 26 år, og disse yngste hadde en svarprosent på 42,9. De militære med alder over 25 år hadde en svarprosent på 69. Tabell 2 viser svarprosent etter inndeling i militære og sivile (uten tittel er ikke tatt med) i fem alderskategorier og antallet som har svart i hver kategori. Tabell 2 Svarprosent etter militære og sivile etter alderskategori og antallet som har svart i hver kategori. Militær Sivil År Antall % Antall % KOMMENTAR: Svarprosenten er lavere enn det vi på forhånd hadde ønsket, men bra for militære i aldersgruppen over 26 år som vist i tabell 2. Noe av forklaringen på 7

8 den generelt lave svarprosenten kan være at spørreskjemaet ikke var anonymisert og at det var omfattende. Vi fikk totalt sett noe lavere svarprosent blant kvinnene enn mennene i undersøkelsen. Dette skyldes lav svarprosent blant de sivile kvinnene. Vanligvis er det høyere svarandel blant kvinner enn menn ved spørreundersøkelser. Som man vil se av Tabell 1, varierer svarprosenten etter militær/sivil og mann/kvinne. Vi fikk en bedre svarprosent blant de eldre mennene enn de yngre, men omvendt hos kvinnene. Den generelt lave svarprosenten kan være et problem når det gjelder generalisering av resultatene til alle ansatte i Sjøforsvaret. Svarprosenten var høyest for de militære, de i aldersgruppen 26 til 55 år og menn, slik at resultatene for disse gruppene er mest pålitelige Alder til respondentene Gjennomsnittsalderen for alle som svarte var 38,3 år, den yngste 18 og den eldste 70 år. I Tabell 3 viser vi gjennomsnittsalder til de som svarte etter noen grupper. Tabell 3 Gjennomsnittsalder blant de som har svart i gruppene militær, sivil, uten tittel og fordelt på kjønn Militær Sivil Uten tittel Kjønn Antall alder Antall alder Antall alder Menn , , ,6 Kvinner 84 30, , ,9 KOMMENTAR: Av de som har svart viser Tabell 3 at de militære har en lavere gjennomsnittsalder enn de sivile og de militære kvinnene har en lavere gjennomsnittsalder enn de militære mennene. 8

9 4.2 Resultater fra første del av skjemaet Vi gjør oppmerksom på at prosentene som presenteres i denne delen av rapporten, er prosent blant de som har svart. Noen steder er antallet som ikke har svart spesifisert. Nummereringen av kapitlene i denne delen av rapporten er lagt opp slik at siste siffer har samme nummer som spørsmålet i spørreskjemaet Utdanning Det ble bedt om å få opplyst høyeste sivile og militære utdannelse via avkrysning. Av de 2082 som krysset av for sivil utdannelse hadde 97% minimum videregående skole, yrkesskole eller tilsvarende. Det var 183 personer som ikke anga noe om sivil utdannelse. Figur 1 viser fordelingen når det gjelder sivil utdannelse Antall Ubesvart 66 Grunnskole/ folkeskole Vid.gående / yrkesskole/ fagutd. Høyskole eller universitet inntil 4 år 153 Høyskole eller universitet over 4 år Figur 1 Sivil utdannelse blant ansatte i Sjøforsvaret, antall personer KOMMENTAR: Vi spurte om utdanning for å kunne se forskjell på utdanningsnivå i videre analyser av grupperinger innen Sjøforsvaret. For øvrig er resultatene som ventet, med en høy andel ansatte i Sjøforsvaret med utdanning langt over grunnskolenivå. For den militære utdannelsen var det oppgitt fire alternativer: Befalsskole, Sjømilitære korps, Sjøkrigsskole (inntil 2 år) og Sjøkrigsskole (inntil 4 år). Det var 49 som hadde både det sjømilitære korps og befalsskole. Figur 2 viser fordeling av type utdannelse blant de ansatte med militær utdannelse: 9

10 Antall Befalsskole Sjømilitære korps Sjøkrigsskole 2 år Sjøkrigsskole 4 år Figur 2 Militær utdannelse blant ansatte i Sjøforsvaret, antall personer Sivil status Det ble spurt om sivil status ved å sette kryss for ett av tre alternativ: Lever i parforhold gift, Lever i parforhold ikke gift, Lever ikke i parforhold. Fordelingen var omtrent den samme for menn og kvinner, men 26% av kvinnene mot 21 % av mennene levde ikke i parforhold. Det var 154 som ikke hadde oppgitt sivil status. Figur 3 viser den prosentvise fordelingen Prosent 30 54, ,1 22,1 0 Lever i parforhold, gift Lever i parforhold, ikke gift Lever ikke i parforhold Figur 3 Sivil status blant ansatte i Sjøforsvaret, prosentvis fordeling 10

11 KOMMENTAR: Vi har spurt om sivil status for å kunne ta inn data om dette i videre analyser og sammenligninger av grupperinger innen Sjøforsvaret. Resultatene er som vi finner i befolkningen for øvrig, med en andel på ca. 20% for enslige (8) Antall personer som bor i husstanden Det ble stilt spørsmål om hvor mange personer som bodde i husstanden, om vedkommende bodde alene, bodde to personer sammen eller tre eller flere sammen. Det var 8,6% av mennene og 5,4% av kvinnene som ikke hadde svart på dette spørsmålet. Figur 4 og 5 viser fordelingen henholdsvis blant menn og kvinner: Prosent 30 54, , ,6 0 Bor alene Bor 2 personer sammen Bor 3 eller flere sammen Figur 4 Antall personer som bor i husstanden, prosentvis fordeling blant menn Prosent ,5 42, ,7 0 Bor alene Bor 2 personer sammen Bor 3 eller flere sammen Figur 5 Antall personer som bor i husstanden, prosentvis fordeling blant kvinner KOMMENTAR: For hele landet er det slik at gjennomsnittlig 2,3 personer bor sammen per privathusholdning (9). Blant Sjøforsvarets ansatte er det en relativt stor 11

12 andel som bor tre eller flere sammen, slik at familiene i Sjøforsvaret ser ut til å være litt større enn generelt i befolkningen Korreksjoner på tittel og arbeidssted a Korreksjon av oppgitt nåværende stilling og b Korreksjon av oppgitt nåværende arbeidssted Vi ba respondenten om å opplyse om nåværende grad og stilling dersom dette ikke var korrekt oppgitt i adressefeltet, og tilsvarende for nytt arbeidssted. De korrigerte opplysningene ble brukt i den videre bearbeidelsen av materialet Tjenestetid og lederansvar i Sjøforsvaret a Første år i Sjøforsvaret (medregnet førstegangstjenesten) Vi ba om å få oppgitt årstall for når respondenten var i Sjøforsvaret første gang, inkludert førstegangstjenesten hadde oppgitt årstall, mens 53 ikke hadde svart. I perioden var det for hvert år gjennomsnittlig 67 menn og 15 kvinner som hadde sitt første år i Sjøforsvaret (tall fra vårt materiale). Halvparten av mennene i undersøkelsen var første gang i Sjøforsvaret i 1986 eller seinere. Det var 25 % som begynte i Sjøforsvaret i 1977 eller tidligere og 25% i 1994 eller seinere. Figur 6 viser fordelingen blant mennene Antall menn Årstall Figur 6 Første år i Sjøforsvaret blant mennene Halvparten av kvinnene i undersøkelsen var første gang i Sjøforsvaret i 1991 eller seinere. Det var 25% som begynte i Sjøforsvaret i 1981 eller tidligere og 25% i 1998 eller etter dette. Figur 7 viser fordelingen blant kvinnene. 12

13 20 15 Antall kvinner Årstall Figur 7 Første år i Sjøforsvaret blant kvinnene KOMMENTAR: Andelen av kvinner som tilsettes i Sjøforsvaret er fortsatt lav, når man ser på de siste 10 årene fram til b Samlet tjenestetid i Sjøforsvaret En del av de ansatte har kun arbeidet i Sjøforsvaret i perioder. Vi ville derfor vite hvor mange år den enkelte samlet hadde vært ansatt i Sjøforsvaret. For menn var det gjennomsnittlige antall år 15,7. Det var 25% som hadde vært ansatt 7 år eller mindre, 50% hadde vært ansatt 15 år eller mer og 25% hadde vært ansatt 23 år eller lengre. Blant kvinner var det gjennomsnittlige antall år 12,8. Det var 25% som hadde vært ansatt 4 år eller mindre, 50% hadde vært ansatt 10 år eller mer og 25% hadde vært ansatt 20 år eller lengre c Lederansvar De ansatte ble spurt: Har du lederansvar? Alternativene var ja, nei og vet ikke. I mannsgruppen var det 1966 av 2001 som hadde svart og blant kvinnene 242 av 250. Blant de militære var det 77% som hadde lederansvar. Det var en prosent som ikke visste om de hadde det. Blant de sivile var de tilsvarende tallene 29 og tre prosent. Figur 8 viser fordelingen av lederansvar blant mennene og figur 9 blant kvinnene avhengig av om de var militære eller sivile. 13

14 100 Militære/sivile menn militær sivil Prosent ja nei vet ikke Figur 8 Lederansvar blant militære og sivile menn i Sjøforsvaret 100 Militære/sivile kvinner militær sivil Prosent ja nei vet ikke Figur 9 Lederansvar blant militære og sivile kvinner i Sjøforsvaret KOMMENTAR: Det er tydelig at det er vanligere blant de militære enn de sivile å ha lederansvar, noe som gjelder både for menn og kvinner. Det er vanligere blant menn å ha lederansvar enn blant kvinner. 14

15 4.2.6 Arbeidsplass og tjenesteområde Vi spurte om hvilke arbeidssteder de ansatte hadde vært på og hvilke tjenesteområder de hadde hatt. Områdene var kategorisert. Til sammen ble det oppgitt 8788 arbeidssteder av 2219 personer. Blant de med militær tittel ble det oppgitt 7354 arbeidssteder av1558 personer, mens det blant de med sivil tittel ble oppgitt 1195 arbeidssteder av 508 personer. Det vil si at de militære i snitt har oppgitt 4,7 arbeidssteder, mens de med sivile titler har oppgitt 2,4 arbeidssteder. De militære hadde vært ansatt i gjennomsnitt 14,7 år, mens de sivile hadde vært ansatt 18,5 år. Tabell 4 viser hvor mange som hadde vært på de forskjellige arbeidsstedene. Samme person kunne ha vært flere ganger på samme sted, men dette er ikke vist i tabellen. Tabell 4 Antall personer som har vært på de forskjellige arbeidsstedene i Sjøforsvaret Tjenestested Antall Jager 25 Fregatt 517 Korvett 93 Minerydder/minesveiper gamle klasser 133 Oksøy- og Altaklasse 131 Minelegger 124 MTB trebåt 41 MTB Stormklassen 213 MTB Snøggklassen * 131 MTB Haukklassen 314 MTB Skjold 17 Ubåt eldre klasse 7 Ubåt Kobbenklassen 239 Ubåt Ulaklassen 166 Kystvakt, Sjøforsvarets egne fartøy 327 Kystvakt, innleide fartøy 91 Stridsbåt Forsyningsfartøy 121 KS Norge 48 Landgangsfartøy 34 Havnefartøy 22 Andre fartøy 68 Fort (alle typer) ** 420 Kystradarstasjoner 33 Minedykkertropp 63 Marinejegerkommando 14 Kystjegerkommando felt 67 Verksted 416 Lager 77 Messe 26 Kontor, administrasjon, stab 1127 Annet arbeidssted 825 * Her er inkludert 20 som svarte i spørsmål 15 at de hadde vært på KNM Kvikk, men ikke skrevet at de hadde vært på MTB Snøggklassen i spørsmål 6 (Kvikk er en MTB i Snøggklassen). ** Her er inkludert 31 som i spørsmål 15 svarte at de hadde tjenestegjort på ett av de oppgitte fort, men ikke tatt dette med i spørsmål 6. 15

16 KOMMENTAR: De militære skiftet arbeid flere ganger enn de sivile og de militære har hatt kortere tid på hvert tjenestested enn de sivile Tabell 5 viser antallet personer innen forskjellige tjenesteområder. En person kan også ha vært innom samme tjenesteområde flere ganger. Dersom man hadde summert disse ville det til sammen vært over 8000 oppgitte tjenesteområder. Tabell 5 Antall personer som har hatt de forskjellige tjenesteområdene i Sjøforsvaret Tjenesteområde Antall Artilleri/ammunisjon 255 Torpedo/mine 176 Operativ/operasjonsrom/navigasjon 597 Båtsmann/dekk 96 Maskin/skipsteknisk maskin 275 Elektro/skipsteknisk elektro 104 Tele/samband/signal/ek 254 Elektronikk - våpen 219 Radar/sonar 154 Dykkertjeneste 74 Røykdykkertjeneste 49 Maler/snekker 30 Intendantur/forvaltning/idrett/velferd 373 Forpleining/bysse/kjøkken 95 Sanitet/sykepleier/lege 72 Militærpoliti (MP) 26 Musikk 13 Annet tjenesteområde 898 KOMMENTAR: Som for arbeidssted skiftet de militære tjenesteområde flere ganger enn de sivile og de militære hadde kortere tid på hvert tjenesteområde enn de sivile Dykking a Arbeid som dykker i Sjøforsvaret Vi spurte: Har du arbeidet som dykker i Sjøforsvaret? Vi fikk oppgitt antall dykk og det dypeste dykket vedkommende hadde gjort i antall meter. Det var 186 som oppgav å ha arbeidet som dykker i Sjøforsvaret, derav kun en kvinne. Halvparten hadde inntil 100 dykk, 25% hadde 248 dykk eller flere. Det var 10 som oppgav å ha 1000 dykk eller flere. Figur 10 viser fordelingen i antall dykk blant 184 som opplyste om antallet: 16

17 50 40 Antall personer Antall dykk Figur 10 Antall dykk blant de som arbeidet som dykker i Sjøforsvaret Halvparten hadde inntil 38 meter som dypeste dykk, 25% hadde 60 meter eller mer som dypeste dykk. Det var 36 som oppga å ha dypeste dykk på 90 meter eller dypere. Figur 11 viser fordelingen for dypeste dykk i meter: Antall personer Antall meter Figur 11 Dypeste dykk i antall meter blant de som arbeidet som dykker i Sjøforsvaret 17

18 4.2.7.b Dykking i fritiden eller på annet sted enn i Sjøforsvaret Det var 637 som oppgav å ha drevet dykking i fritiden eller annet sted enn i Sjøforsvaret. Av disse var 36 kvinner og 594 menn. Til sammen var det 28,1% som hadde drevet eller drev dykking på fritid. Blant mennene var det 116 som både dykket i Sjøforsvaret og i fritiden, mens 464 bare dykket i fritiden. Median antall dykk i arbeid var 100 versus 32 dykk på fritid. For dypeste dykk var median 38 meter i arbeid versus 30 på fritiden. Figur 12 viser hvorledes antall dykk på fritiden fordelte seg blant mennene. Halvparten hadde 32 dykk eller færre. Tre hadde dykket 1000 ganger eller mer Antall menn Antall dykk Figur 4 Antall dykk på fritiden blant menn, vist for de med mindre enn 1000 dykk De var 3 menn som hadde dykket 90 meter eller dypere. Figur 13 viser fordelingen i dypeste dykk i meter for menn: Antall menn Dybde i meter Figur 13 Dypeste dykk i antall meter på fritiden blant menn i Sjøforsvaret 18

19 Det var 35 av de 36 kvinnene som bare dykket på fritiden. Halvparten av kvinnene hadde dykket inntil 20 ganger mens det var tre som hadde dykket over 100 ganger. Figur 14 viser fordelingen i antall dykk for kvinner: 10 8 Antall kvinner Antall dykk Figur 14 Antall dykk på fritiden blant kvinner i Sjøforsvaret Halvparten av kvinnene hadde dykket dypeste dykk 25 meter. Det var ingen som hadde dykket dypere enn 36 meter. Figur 15 viser fordelingen av dypeste dykk i meter blant kvinner: Antall kvinner Dypeste dykk i meter Figur 15 Dypeste dykk i antall meter på fritiden blant kvinner i Sjøforsvaret 19

20 KOMMENTAR: Dypeste dykk som vi har registrert i vårt materiale er 120 m, og det er få som har dykket dypere enn 50 m. Dette betyr at dypdykking og de mulige skadevirkninger av dette er et lite problem blant de ansatte i Sjøforsvaret i dag. Det var med ett unntak bare menn som hadde dykking som arbeid. De som dykket i arbeid dykket flere ganger og dypere enn de som dykket på fritiden. Det var atskillig flere som dykket i fritiden enn i arbeid. Mennene dykket flere ganger og dypere enn kvinnene på fritiden Røykdykking Det var 23,7% (518) som oppgav å ha arbeidet som røykdykkere i Sjøforsvaret, derav 507 menn og 9 kvinner. Av 507 hadde halvparten inntil 20 kalddykk, men 69 av disse hadde fra 100 til 1000 kalddykk. Av 487 med varmdykk hadde halvparten inntil 10, men 16 hadde fra 100 til 3000 dykk. Det var 72 som hadde røykdykket ved reell brann en eller flere ganger. Av disse siste hadde 53 røykdykket en eller to ganger ved reell brann. KOMMENTAR: Det er mange i Sjøforsvaret som har vært med på røykdykking. Dette er viktig å merke seg, da røykdykking er et belastende arbeid, vist i en annen rapport fra prosjektet HMS Sjø. Antallet involverte tilsier at arbeidsforholdene for røykdykkere bør ha høy prioritet for Sjøforsvaret Verkstedsarbeid Det var 24,7% (543) som anga at de har arbeidet på verksted i Sjøforsvaret. Av disse var 13 kvinner og 529 menn. For å få et inntrykk av hvor mye av arbeidstiden som ble brukt ombord i fartøy/ubåt ba vi om at det ble krysset av for 3 alternativ på prosentandel av arbeidstiden brukt ombord: 0-20, og over 50. Det var 56% som anga å bruke inntil 20% av arbeidstiden ombord, 26% brukte 20-50%, mens 18% anga å bruk over halve arbeidstiden ombord. Figur 16 viser antall personer fordelt på prosentandelen av arbeidstiden brukt ombord i fartøy Antall verkstedsarbeidere % 20-50% Over 50% Prosentandel ombord Figur 16 Antall personer fordelt etter prosentandel av arbeidstiden ombord i fartøy 20

21 KOMMENTAR: Det er viktig å merke seg at en stor andel av de verkstedsansatte arbeider ombord i fartøyene. Slikt arbeid krever mer av de ansatte både med hensyn til utstyr, opplæring og samarbeidsevner enn vanlig verkstedsarbeid. Dette er verd å merke seg med tanke på forebyggende helsearbeid, at denne gruppen krever spesiell oppmerksomhet Ubåttjeneste Det var 314 personer som hadde tjenestegjort på ubåt. For å få et inntrykk av hvor mye de hadde oppholdt seg ombord i ubåten i neddykket tilstand ba vi om å få oppgitt antall døgn i neddykket tilstand. Det var 25% som hadde hatt inntil 150 døgn neddykket, 50% inntil 360 døgn og 25% over 600 døgn. Det var 33 personer som oppgav å ha tilbragt 1000 døgn eller mer i ubåt i neddykket tilstand. Figur 17 viser de som har vært på ubåt fordelt på antall døgn neddykket, de med mer enn 1000 døgn er ikke tatt med i figuren Antall personer Antall døgn neddykket Figur 17 Antall personer fordelt etter antall døgn neddykket i ubåt, inntil 1000 døgn er tatt med Arbeid i fjellanlegg Det var 43,8% (970) svarte ja på spørsmålet om de hadde arbeidet i fjellanlegg. Arbeidslengden varierte fra 1 måned til 40 år. Det var 50% som hadde jobbet inntil 2 år og 25 % som hadde jobbet 6 år eller mer i fjellanlegg. Figur 18 viser fordelingen av antall år blant de 960 som svarte på hvor lenge de hadde arbeidet i fjellanlegg. 21

22 Antall personer Antall år i fjellanlegg Figur 18 Fordeling av antall år arbeidet i fjellanlegg blant 960 personer KOMMENTAR: De fleste som har arbeidet inne i fjellanlegg, har gjort dette i kortere tid. Med tanke på mulige effekter av bakgrunnsstråling er det en fordel at få har jobbet lenge i fjellanlegg Arbeid i utlandet Det ble spurt om de ansatte hadde hatt opphold i utlandet som en del av sitt arbeid i Sjøforsvaret, og eventuelt hvor mange måneder eller år de til sammen hadde vært i utlandet. Det var 43,2% (949) som oppgav at de hadde hatt arbeidsopphold i utlandet. Av disse opplyste 935 hvor lenge de hadde vært ute. Halvparten av disse hadde samlet tid inntil sju måneder, mens 25% hadde vært samlet lenger ute enn 14 måneder. 35 oppgav at de hadde vært ute 5 år eller lengre. Det var 17,5 % av kvinnene og 46,3% av mennene som hadde hatt opphold i utlandet. Tilsvarende var det 51,2% av de militære og 16,9% av de sivile som hadde hatt opphold i utlandet for Sjøforsvaret Skifte av stilling og/eller arbeidssted Det ble spurt om de ansatte hadde skiftet stilling og/eller arbeidssted de siste to årene i Sjøforsvaret. Det var 54,7% (1223) som svarte ja på dette spørsmålet. Blant militære var det 67,7% som svarte ja, mens blant sivile var det 19,5% som svarte ja. Vi ba om å få en gradering av hvorvidt det var ønsket med skifte eller ikke med inndelingen: Sterkt ønsket, Noe ønsket, Hverken ønsket eller uønsket, Litt uønsket, Sterkt uønsket eller Har ikke gjort meg opp noen mening om det. Figur 19 og 20 viser fordelingen av svarene henholdsvis blant de militære og de sivile: 22

EN SPØRREUNDERSØKELSE OM ARBEID OG HELSE BLANT SIVILT ANSATTE I SJØFORSVARET

EN SPØRREUNDERSØKELSE OM ARBEID OG HELSE BLANT SIVILT ANSATTE I SJØFORSVARET EN SPØRREUNDERSØKELSE OM ARBEID OG HELSE BLANT SIVILT ANSATTE I SJØFORSVARET En delrapport i prosjektet HMS SJØ Forfattere: Nils Magerøy Valborg Baste Kristin Bondevik Bente E. Moen Seksjon for arbeidsmedisin

Detaljer

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: Utvalgte resultater fra en spørreundersøkelse om arbeidsmiljø og helse blant nåværende ansatte i Sjøforsvaret fra prosjektet HMS Sjø. > >> Undersøkelsene som blir gjennomført

Detaljer

En spørreundersøkelse om helse og fruktbarhet blant tidligere (1950-2002) militært ansatte i Sjøforsvaret

En spørreundersøkelse om helse og fruktbarhet blant tidligere (1950-2002) militært ansatte i Sjøforsvaret En spørreundersøkelse om helse og fruktbarhet blant tidligere (1950-2002) militært ansatte i Sjøforsvaret En delrapport i prosjektet HMS SJØ Fase II Fregatten Nordstjernen Forfattere: Valborg Baste, Trond

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 2. Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 3. Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema

Detaljer

PROSJEKT HMS SJØ SPØRRESKJEMA

PROSJEKT HMS SJØ SPØRRESKJEMA V Hospitalskipet Nordstjernen PROSJEKT HMS SJØ SPØRRESKJEMA SPØRRESKJEMA HMS SJØ 2 DEL 1 Skjemaet skal leses av en maskin. Det er derfor viktig at du legger vekt på følgende ved utfyllingen: Bruk blå

Detaljer

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen. !" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS Antall tilmeldte: 130 Antall registrerte og grunnlag for statistikk: 104 Svarprosent ERY: 80% Arendal, 3. oktober 2012 Jan Thorsen Lege og HMS-rådgiver Yrkeshelse As Risikovurderinger

Detaljer

16.7.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006. av 24. februar 2006

16.7.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006. av 24. februar 2006 Nr. 39/783 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006 2009/EØS/39/37 av 24. februar 2006 om vedtakelse av spesifikasjoner for ad hoc-modulen for 2007 om arbeidsulykker og yrkesbetingede helseproblemer i henhold

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom fritidsdykkere og yrkesdykkere

Likheter og ulikheter mellom fritidsdykkere og yrkesdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 6. Likheter og ulikheter mellom fritidsdykkere og yrkesdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema til 6138

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå 1 Funn om helse fra SSBs levekårsunders rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse Svein Blom Statistisk sentralbyrå Utvalg og spørreskjema 3053 innvandrere og norskfødte med

Detaljer

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to

Detaljer

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Saksbehandler: Arbeidsgruppe med Even Næss, dekan, Patrick Murphy, verneombud, Unn Storheil, HMS koordinator. SAMMENDRAG: Det totale sykefravær ved Høgskolen i Nesna var i

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Filter 1: Til sysselsatte og ikke-sysselsatte som har vært i arbeid inntil for ett år siden (intervjuet direkte)

Filter 1: Til sysselsatte og ikke-sysselsatte som har vært i arbeid inntil for ett år siden (intervjuet direkte) Statistisk sentralbyrå Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk osa, 31.10.2006 Spørreskjema, fjerdeutkast: Tilleggsundersøkelse om arbeidsulykker og yrkesskader i AKU 2007 Ekstraspørsmål som forutsetter ekstern

Detaljer

5. Spørsmål og intervjuerinstruks

5. Spørsmål og intervjuerinstruks 5. Spørsmål og intervjuerinstruks Tilleggsspørsmålene om funksjonshemning ble stilt helt til slutt i intervjuet. Om de i stedet skulle vært innarbeidet som en sekvens innimellom de ordinære AKU-spørsmålene,

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r

Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 5 Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r Data er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema til 6138 dykkere

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

EN SPØRREUNDERSØKELSE OM ARBEID OG HELSE BLANT MILITÆRT ANSATTE I SJØFORSVARET

EN SPØRREUNDERSØKELSE OM ARBEID OG HELSE BLANT MILITÆRT ANSATTE I SJØFORSVARET EN SPØRREUNDERSØKELSE OM ARBEID OG HELSE BLANT MILITÆRT ANSATTE I SJØFORSVARET En delrapport i prosjektet HMS SJØ Forfattere: Nils Magerøy Valborg Baste Kristin Bondevik Bente E. Moen Seksjon for arbeidsmedisin

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012 Prosjektnotat nr. 16-2012 Anita Borch SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 16 2012 STATES ISTITUTT FOR FORBRUKSFORSKIG Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 ydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres

Detaljer

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

bevegelsesapparatet. Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i . Arbeid med hendene hevet uten støtte. Statens arbeidsmiljøinstitutt,

bevegelsesapparatet. Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i . Arbeid med hendene hevet uten støtte. Statens arbeidsmiljøinstitutt, E. -p...j d-'. ff) (J~O~ V j )! l!,..!~ :iiq Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i bevegelsesapparatet. SkagerakEnergi 2003.. Opplevd alvorlige strømgjennomgangsepisoder og lysbueulykker registrert

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Vernepliktundersøkelsen 2014. Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter

Vernepliktundersøkelsen 2014. Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter Vernepliktundersøkelsen 2014 Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter Beskrivelse: Utvalg og metode Vernepliktundersøkelsen gjennomføres på vernepliktig personell i førstegangstjenesten. Soldatene skal

Detaljer

Registreringer av HMS-data 2006

Registreringer av HMS-data 2006 Registreringer av HMS-data Når et medlem av Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) er inne til helsekontakt/helsekontroll blir det utført registrering av ulike data for det enkelte medlem. Det gjelder data om

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF)

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF) Sluttrapport Sjåførsjekken Forebyggende helsearbeid blant yrkessjåfører Prosjektnr Helse og Rehabilitering: 2007/1/0035 Prosjektnavn: Prosjektleder: Prosjekteier: Prosjektgruppe: Sjåførsjekken Jan Jacobsen,

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Body Awareness Rating Questionnaire

Body Awareness Rating Questionnaire Body Awareness Rating Questionnaire Et spørreskjema om kroppsfornemmelser Kvinne Mann Alder... Høyde... Vekt... Yrke... Varighet av plager... I behandling : Ja Nei Under finner du en rekke påstander. Til

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse norske lærere sml. med øvrige yrkesaktive Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) Tom Sterud Disposisjon Kort om rapportserien Psykososiale

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

Migrasjon og helse. Innføringskurs i migrasjon og helse. Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no

Migrasjon og helse. Innføringskurs i migrasjon og helse. Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no Migrasjon og helse Innføringskurs i migrasjon og helse Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no OVERSIKT OVER PRESENTASJONEN Helsetilstanden i innvandrerbefolkningen Helsetilstanden generelt Psykisk

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer

Detaljer

Vedleggstabeller 145

Vedleggstabeller 145 45 Helse i Norge Tabell 2. Andel personer, etter kjønn, alder og utdanning, krysset med egenvurdert helse. 998. Prosent God/meget Verken god Dårlig/meget N god helse eller dårlig helse dårlig helse Alle...

Detaljer

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner 6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet HMS Sjø

Sluttrapport fra prosjektet HMS Sjø Sluttrapport fra prosjektet HMS Sjø Forfattere: Moen BE, Baste V, Bondevik K, Haukenes I, Magerøy N. Rapport 2, Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen, 2007 ISBN 82-91232-64-4 ISSN 0806-9662

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230

Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230 Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230 Saksbehandler: Frode Frydenlund ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det samlede fraværet i kommunen var

Detaljer

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse 2. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Egenvurdert helse. Hvordan vurderer du din egen helse sånn i alminnelighet? Vil du si at den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig

Detaljer

Kokken trives på jobb! - Arbeidsmiljø og helse blant kokker

Kokken trives på jobb! - Arbeidsmiljø og helse blant kokker Kokken trives på jobb! - Arbeidsmiljø og helse blant kokker Sindre Svedahl Torgunn Qvenild Kristin Svendsen* Tonje Strømholm Oddfrid Aas Bjørn Hilt Institutt for samfunnsmedisin / Arbeidsmedisinsk avdeling

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Island

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Island Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Island - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 00 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for helseregistre Dødsårsaksregisteret

Detaljer

Er det farlig å arbeide?

Er det farlig å arbeide? Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!

Detaljer

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013 Anders Kristiansen Region Sør-Norge region Sør-Norge. Omfatter fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Regionkontor i Skien, tilsynskontor i Kristiansand

Detaljer

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Alle virksomheter med ansatte skal gjennomføre en ergonomisk arbeidsplassvurdering. Denne sjekklisten

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Dokumenteier: Fakultetsdirektøren Dokumentansvarlig: Gyldig fra: 1.6.2012 Gjelder for: Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet

Detaljer

Retningslinje for håndtering av avvik / uønskede hendelser

Retningslinje for håndtering av avvik / uønskede hendelser Retningslinje for håndtering av avvik / uønskede hendelser Alta kommune Fagområde Kvalitetsstyring/ HMS Tema Virksomhet/ avdeling Kvalitetssystem Avvik Alle IK-. BG Utstedt av/ dato 02.03.1 1 1 Versjon

Detaljer

Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for

Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for HOBØL ASVO AS 10..2014 Ansvarlig for rapporten ved Stamina Helse Rolf Anders Borgen INNHOLD side Arbeidsmiljøprofil

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO Muritunet v/ Anita Dyb Linge DISPOSISJON Litt om Muritunet Om prosjektet ARRO Kven er våre deltakarar? Kva har vi gjort? Kva har vi oppnådd? 1 Ålesund Volda

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

Kreftpasienters erfaringer med Akershus universitetssykehus Resultater fra en pilotundersøkelse

Kreftpasienters erfaringer med Akershus universitetssykehus Resultater fra en pilotundersøkelse Kreftpasienters erfaringer med Akershus universitetssykehus Resultater fra en pilotundersøkelse Notat fra Kunnskapssenteret februar 2008 Bakgrunn: I 2006 var det 24 488 nye krefttilfeller i Norge. Én av

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer