Grønn etat viser til fagnotat Torghandel på Vågsallmenningen 2015 med saksnr..: som her erstattes med dette, en revidert versjon.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/grønn etat Fagnotat Saksnr.: Emnekode: ESARK-5650 Saksbeh: SILE Til: BSBO Stab v/ Magne Ervik Kopi til: Fra: Grønn etat Dato: 05. november 2014 Fagnotat - Torghandel på Vågsallmenningen 2015, revidert Hva saken gjelder: Grønn etat viser til fagnotat Torghandel på Vågsallmenningen 2015 med saksnr..: som her erstattes med dette, en revidert versjon. Grønn etat har, av Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing (BSBO), blitt bedt om å utarbeide et fagnotat vedrørende organisering av torghandel på Vågsallmenningen Grønn etat bes belyse og vurdere alle forhold i tilknytning til torghandelen. Ved denne vurderingen ser Grønn etat, som fagetat, det som sin oppgave å minne om hva Vågsallmenningen opprinnelig var tenkt brukt til da den ble opprustet; et åpent byrom for byens brukere, et sted for fri livsutfoldelse og en ferdselsåre. Det er grunn til å påpeke at dagens situasjon med marked på Vågsallmenningen, sterkt strider mot intensjonene bak Vågsallmenningen, da en liten gruppe torghandlere fortrenger mange andres benyttelse av denne plassen. Under forutsetning av at det likevel skal være marked på Vågsallmenningen i 2015, foreslår Grønn etat at det blir tatt hensyn til følgende forhold: 1) Maks 8 torghandlere (som i dag) med salgsboder på maksimalt15 m² hver og med 2 meter mellomrom mellom bodene. Dette av hensyn til tilgjengelig areal. 2) Bodene skal ha ens utseende som harmonerer med uteserveringens utforming. 3) Leiekontraktene inngås for én sesong av gangen. Ny leiekontrakt inngås for påfølgende sesong for torghandlere som hadde leiekontrakt foregående sesong. Det inngås ikke leiekontrakter med nye torghandlere. 4) Tildeling av torgplass foregår ved årlig loddtrekning. 5) Sesongens varighet er fra 1. april til 30. september. 6) Prisen for å leie torgplass på Vågsallmenningen settes til kr 60,- pr. m², pr. dag. 1

2 Anbefalt forslag fra Grønn etat: 1. Det er primært ikke ønskelig med torghandel på Vågsallmenningen. Vågsallmenningen burde som opprinnelig vedtatt, være tilgjengelig for alle byens brukere som et åpent byrom, et sted for fri livsutfoldelse og en ferdselsåre. Torghandel bør på sikt finne sted på et mer egnet sted for handel av denne type varer. 2. Som et unntak er torghandel for Vågsallmenningen for 2015 belyst og vurdert i punkt 6 og de retningslinjer som fremkommer i dette pkt. må følges. Sissel J. Lerum - etatsjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Saksutredning: 2

3 1. Sakens bakgrunn. Det vises til intern korrespondanse fra BSBO til Grønn etat av 19. mai 2014 hvor Grønn etat blir bedt om å utarbeide et fagnotat vedrørende organisering av torghandel på Vågsallmenningen 2015, se vedlegg Allmenninger og byrom generelt. Denne saken berører et av byens viktigste byrom. Byrommene gir byen identitet. Allmenningene i Bergen ligger som bånd ned mot sjøen, tegner bylandskapet og understreker sammenhengen mellom topografi og de bebygde omgivelsene. De visuelle aksene i byens rom er knyttet til landemerker i omkringliggende fjell. Dette gir en sterk visuell kobling mellom by og landskap i Bergen, og er et av byens mest markante særtrekk. Det er press på arealbruken i byrommene. Det er helt nødvendig med bevisst styring av aktiviteten for å få plass til- og helst gi like muligheter for alle til å eksponere seg. Å kunne bruke byens åpne rom helt uforpliktende, er et viktig element i den alminnelige handlefrihet for fri livsutfoldelse for byens borgere. Skal vi få liv i byen og flere til å bosette seg her, er en nødt til å avsettes plass til det uformelle bylivet. 3. Vågsallmenningen. Det meste av Vågsbunnen, er regulert til spesialområde vern. Dette skyldes allmenningene, bebyggelsesstrukturene og ferdselsårene fra middelalderen, samt City-arkitekturen i området. Vågsallmenningen ble frigjort for biltrafikk ved etablering av sentrumsringen i I reguleringsplanen for Vågsbunnen er Vågsallmenningen vist som gangareal. I arbeidet med opprustning av Vågsallmenningen var det mange diskusjoner med brannvesen, politi og de næringsdrivende for å drøfte hvordan området skulle betjenes i framtiden. Som resultat av denne diskusjonen, ble det utarbeidet en arealbruksplan som skulle sikre framkommelighet for utrykningskjøretøyer, kjøreveger for varelevering og ev areal til uteservering. Planen tar også hensyn til at byrommene skal ha areal til uformell bybruk, se vedlegg 2 og 3. Som planen viser, er det ikke mye udisponert areal igjen i byrommet. Den østre fasaden på nedre del av Vågsallmenningen er avsatt til uteservering fordi dette er et solrikt areal utenfor bygg som huser restauranter. Gamle Norges Bank og gamle Børsbygningen er representative bygg som krever rom. Arealbruksplanen for Vågsallmenningen (både øvre og nedre) var en del av søknaden for rammetillatelsen da allmenningen ble rehabilitert for snart 15 år siden. Arealbruksplanen ble forhandlet frem av grunneierne, næringsdrivende i området, politi, brannvesen, samferdsel og Grønn etat. Arealbruksplanen viser tre rektangulære felt til uteservering. Disse arealene er på ca. 60 m² og er forareal til restauranter og forutsatt benyttet til uteservering. Feltene avgrenses av areal til gangtrafikk, areal for tilgjengelighet for brannvesen og åpninger for innsyn til butikkene som ligger mellom restaurantene. 3

4 Etter at Bergen Matbørs startet opp sin virksomhet i Frescohallen i 2012 har det vært uteservering langs deres fasade som utgjør 200 m². Brannvesenets krav til tilgjengelighet på Vågsallmenningen innebærer at det må være en avstandsgrense fra fasaden på ca. 10 meter. Dersom avstanden blir for stor, vil ikke en snorkelbil nå over de fremste husene. I tillegg må det være en passasje på minimum 4 meter for at brannbilene skal komme fram mellom uteserveringen og klebersteinskvadratet. Åpningen mellom de 3 serveringsplassene bør være minimum 2 meter brede. I forhandlingene ønsket Sameiet Vaagen at det offentlige rom burde være et rom hvor byens borgere kunne oppholde seg, ikke bare haste forbi. Forutsetningen for dette er blant annet at publikum kan finne plasser å sitte. Fra klebersteinskvadratet, Vågsallmenningens store grå stein, var tanken at det kunne fremføres en rekke forskjellige typer forestillinger gjennom hele sommersesongen. De kriterier som lå til grunn da Vågsallmenningen ble opprustet var blant annet at plassen skulle fremstå som et oppholdsrom, vrimleareal, sosial møteplass med muligheter for utescene og kulturarrangementer. Mulighet for at publikum skulle kunne sitte, ble tilrettelagt med at det ble satt ut steinbenker. Torghandel skulle foregå på Torget. 4. Kort tilbakeblikk/tidligere politisk behandling knyttet til torghandel på Vågsallmenningen. Bergen bystyre behandlet saken om plassering av torghandlerne på torget i møte sak, og fattet følgende vedtak: «1. Torghandlerne i kategori tre får sin plassering på Vågsallmenningen (alternativ 1) i årene 2012 og Frem til 2013 avklares en mer permanent plassering av både kategori «2 og 3 boder», slik at en plassering av bodene er klar til sesongen 2014.» Basert på Bystyrets vedtak i sak 253/11, vedtok byrådet i møtet sak 1378/13 med følgende vedtak: «1. Torghandlerne i kategori 2 vil få sin plassering på Vågsallmenningen fra sesongen Langsiktig leieavtale inngås i regi av Grønn etat. 2. Torghandlerne i kategori 3 vil få sin midlertidige plassering på Nedre Korskirkeallmenningen fra sesongen Leieavtale inngås frem til opprustning av området blir foretatt i regi av Grønn etat. 3. Torghandlerne må selv være ansvarlig for å finne alternative lagringslokaler for det mobile utstyret, som skal fjernes etter endt markedsdag.» Videre behandlet Byrådet sak om endret kategorisering av torghandlerne fra 2014 i møtet 4

5 sak og fattet følgende vedtak: «Torghandlerne i Bergen vil fra og med sesongen 2014, inndeles i følgende hovedkategorier; 1. Torghandlere som er innvilget plass på Fisketorget; Torghandlere som omsetter fisk, sjømat og skalldyr, lokalprodusert gardsmat, frukt, bær og grønnsaker og blomster/planter. 2. Andre torghandlere.» I notat fra BSBO til Grønn etat av 8. november 2013 heter det: «Plassene fordeles internt ved loddtrekning; først mellom torghandlere som selger «Andre produkter av høy kvalitet og med lokal identitet», og videre, dersom kapasitet; mellom dem som selger «Alle andre varer».» 5. Alternative steder for markeder. Det ble i Bystyresak 1378/13 vurdert alternative steder for torghandel, og følgende steder ble vurdert: Bryggen ved skur 11, Øvre Korskirkeallmenningen, Nedre Korskirkeallmenningen, Muren, Østre Murallmenningen, Bradbenken, Nikolaikirkeallmenning, Mellom Bergen storsenter og biblioteket, Søndre del av Marken, Øvre Vågsallmenning, Rådstuplassen og vest for gamle Rådhus. Bystyret konkluderte med at torghandlerne i daværende kategori 3 (omtales i dag som kategori 2) skulle få sin plassering på Vågsallmenningen i årene 2012 og 2013, jfr. punkt 4. Med bakgrunn i at Grønn etat med dette skal «belyse og vurdere alle forhold» vedrørende organiseringen av torghandel på Vågsallmenningen, tolker vi denne oppgaven til også å omfatte og ta stilling til om Vågsallmenningen rent generelt er egnet for torghandel. Som fagetat og forvalter av torghandel på Vågsallmenningen fra 2011, har Grønn etat fått et godt erfaringsgrunnlag når torghandelen nå skal belyses og vurderes. Det er på det rene at Vågsallmenningen ikke er opparbeidet med tanke på torghandel og Grønn etat ønsker at allmenningen igjen blir et åpent byrom for byens brukere, et sted for fri livsutfoldelse og som gangareal for allmennheten, og altså ikke en handelsplass for varer av høyst varierende kvalitet. Det er grunn til å påpeke at det er ytterst sjelden at et marked, representert med suvenir-, t- skjorte-, og solbrilleselgere, er lokalisert midt i en bys «storstue». I andre byer må en oftest ta seg frem til slike markeder, enten til fots eller med transportmiddel. Det forhold at markedet i tillegg er plassert på en allmenning som er opparbeidet under helt andre forutsetninger, er uheldig. Grønn etat har fra 2011 mottatt flere henvendelser fra byens innbyggere og andre næringsdrivende på Vågsallmenningen, der de ber om at torghandelen på Vågsallmenningen opphører. Vågsallmenningen bør etter manges oppfatning ikke være reservert for den type marked, men være tilgjengelig for alle. Grønn etat er kjent med at mange mennesker vegrer seg for å benytte Vågsallmenningen som gangareal, da det ifølge dem ikke er knyttet noe trivsel til det å passere markedet. 5

6 Næringslivet med tilknytning til Vågsallmenningen, bestående av butikker og restauranter inkl. uterestaurantene, forteller at det er svært trangt om plassen med torghandlernes tilstedeværelse på Vågsallmenningen og at dette vanskeliggjør varelevering. Meldingene Grønn etat har mottatt er entydige på at torghandlernes tilstedeværelse og deres kunder, bidrar til at næringslivets synlighet blir redusert med den konsekvens at deres kunder til dels uteblir og følgelig reduseres omsetningen tilsvarende. Grønn etat vil, med bakgrunn i det som fremkommer ovenfor, anmode om at det for fremtiden ikke skal finne sted et permanent marked her. Grønn etat ber derfor om at alternative steder for marked blir vurdert på nytt. Plassene som synes særlig aktuelle å se nærmere på er: Søndre del av Marken, Bryggen ved skur 11 og Østre Murallmenningen. Dette med bakgrunn i denne sakens pkt. 2 og 3, samt e-post datert fra reiselivsdirektør Ole Warberg til Sissel Lerum og Rune Hesjedal med følgende emne: «Nei til bodsalg på Vågsallmenningen» og med følgende vedlegg: Brev fra Bergen Reiselivslag ved reiselivsdirektør Ole Warberg datert til flere byråder med overskriften: «Vi må unngå bodsalg på Vågsallmenningen», se vedlegg Under forutsetning av at Vågsallmenningen skal benyttes til torghandel i 2015, har følgende forhold blitt utredet i.h.h.t. bestilling fra BSBO, sitat: - Tilgjengelig areal og hvordan arealet kan utnyttes jf. brannforskrifter, reglement for uteservering, etc. - Forholdet mellom eksisterende torghandlere vs. nye søkere: Skal søknader fra evt. nye torghandlere vurderes? - Størrelse på bodene: Skal eksisterende torghandlerne beholde opprinnelig størrelse på bod? Evt. vurdere lik eller ulik bodstørrelse, evt. m² om der skal stilles krav til bodenes utforming etc. - Plassering på Vågsallmenningen: Skal der legges en prioritering til grunn for plassering, eller skal torghandlere plasseres ved reell loddtrekning uten prioritering? Evt. kriterier som kan legges til grunn ved prioritering: Varens kvalitet, varens produksjonssted, reell sesong som aktuell torghandler benytter salgsplass, evt. andre kriterier. - Medvirkningsprosess ifm. organisering av torghandel på Vågsallmenningen 2015: Evt. hvilken form medvirkningen skal ta. - Kontraktsfastsetting: Er der «nye» forhold som skal arbeides inn i kontraktene for 2015? Evt. krav om bruk gjennom sesong, presisering av salgsprodukt, evt. andre forhold. Sitat slutt. 6

7 Tilgjengelig areal: I arealbruksplanen for Vågsallmenningen er avgrensede areal reservert til henholdsvis uteservering, fritt gateløp for utrykningskjøretøy og overordnet gangsone, se vedlegg 2. Arealbruksplanen var en del av søknaden om rammetillatelse og en forutsetning for at denne ble gitt. Med de begrensningene som foreligger på arealene. vil det ikke la seg gjøre å plassere alle bodene på Vågsallmenningen med den størrelsen de har i dag. Grønn etat har funnet at det er tilstrekkelig plass til markedet om hver av de 8 leietakerne som i 2014 har avtale om torgplass, gis et tilbud for 2015 med bodareal på 15 m², samt at det skal være minimum 2 meter mellom bodene. Da steinbenkene bør være reservert publikum, går dette arealet vekk for marked og en må kompensere med å ta noe areal til marked fra det som er beregnet som overordnet gangsone, se vedlegg 2. Hensyn som brannsikkerhet, uteservering, varelevering, tilgang til butikker/galleri, avstand til benkene, skulptur og installasjonene med 2 meter, vil bli ivaretatt. Kun overordnet gangsone blir lettere justert mellom klebersteinskvadratet og Norges bank bygget. Størrelse på bodene: Likhetsprinsippet for bodstørrelse bør gjelde. Grønn etat foreslår at det disponible arealet blir fordelt likt på alle 8 torghandlerne, etter prinsipper som anført ovenfor. Estetiske hensyn, samt behovet for et enhetlig uttrykk for torghandelen vurderes også som viktig. Dette fordrer krav til fasong, design, profil mm. Grønn etat foreslår at en legger seg på en linje som samsvarer med de retningslinjer som nå er under utarbeidelse for uteservering (egen sak). Forholdet mellom eksisterende torghandlere vs. nye søkere: Grønn etat inngikk ikke nye leieavtaler med nye søkere om torgplass for 2014 på Vågsallmenningen. Dette med bakgrunn i det begrensete areal som er tilgjengelig. Etatens syn er at en heller ikke i fremtiden åpner for at nye torghandlere får torgplass på Vågsallmenningen. Begrunnelsen er at det ikke er ønskelig med marked her og at byrommet kommer mer til sin rett, dess færre torghandlere. Torghandlerne som allerede har leiekontrakt (2014), vil få plass på Vågsallmenningen 2015, forutsatt at markedet opprettholdes her. Dersom det likevel åpnes for nye søkere, må det utarbeides kriterier for dette. Plassering av bodene: Den enkelte bod plasseres som vist på vedlagte kartskisse, se vedlegg 5. Som det fremgår av kartskissen, må enkelte boders kortside vende mot gaten/gangåren av hensyn til utrykningskjøretøy. Dagens praksis med at torghandlerne benytter andres areal ved deres fravær aksepteres ikke fra og med Begrunnelsen er først og fremst et ønske om til enhver tid å vite hvem som 7

8 står hvor, da dette vil gi en forutberegnelighet til alle involverte og forhindre uoverensstemmelser m.h.t plassering. Det er grunn til å påpeke at leieavtalene om torgplass knytter seg til et bestemt areal som fremgår av en kartskisse som vedlegges leieavtalen. Hvis en torghandler benytter et annet areal enn det som er avtalt, vil det representere et brudd med leieavtalen som kan medføre oppsigelse av leieforholdet. Grønn etat vil påse at torghandlerne benytter tildelt areal fra Tildeling av torgplass: Grønn etat foreslår at det foretas årlig loddtrekning ved tildeling av torgplass. Begrunnelsen er at loddtrekning er en ryddig form for tildeling. En annen grunn for å foretrekke loddtrekning er at Grønn etat ikke kan se at en annen tildelingsmåte vil fremstå som mer rettferdig. Det kunne imidlertid tenkes at en ordning der torghandlerne for hvert nytt år, «roterer med klokken», kunne være gjennomførbar. Denne ordningen ville imidlertid ikke nødvendigvis vise seg å være en bedre løsning for alle torghandlerne, da det ville ta noen år for den som i år stod bakerst til å få plass i front. Å tildele torgplass etter varenes kvalitet synes vanskelig da alle torghandlerne som i dag har plass på Vågsallmenningen, er kategorisert som: «Kategori 2» og de lar seg ikke uten videre ytterligere kategorisere. I år fikk enkelte av torghandlerne, som frem til 2014 hadde hatt plass på Torget, fortrinnsrett til de fremste plassene på Vågsallmenningen. Disse torghandlerne tilhører samme kategori som de øvrige torghandlerne (kategori 2) og må likebehandles f.o.m Å la varesortimentet være bestemmende for hvor på markedet en får plass, vil etter Grønn etat sin mening, ikke være en god løsning da det vil være problematisk å følge opp. Begrunnelsen er at det ville være vanskelig å bestemme varenes produksjonsmåte og produksjonsland og dermed ville vanskelige bevisspørsmål kunne oppstå. En måtte også ta stilling til om en skulle forlange at hele varesortimentet skulle være f.eks. norskprodusert eller om en prosentandel var tilstrekkelig. En slik praksis frarådes da den ville være vanskelig å praktisere og svært ressurskrevende å følge opp. Torghandlere som har hatt plass ett år, vil ha forrett til torgplass på Vågsallmenningen det påfølgende år, så lenge det eksisterer et marked her. Tidsrom: Grønn etat foreslår at markedet tidsbegrenses til et «sommermarked» som varer fra 1.april til 30. september. Erfaringen viser at torghandlerne ikke benytter plassen hele året og at noen av dem kun er til stede om sommeren. Det er dessuten grunn til å merke seg at noen av torghandlerne i perioder kun er tilstede ved anløp av cruisebåter. (Og dette er etter Grønn etat sin mening, et argument for å flytte markedet til Bryggen ved skur 11, jfr. punkt 5. Torghandlerne vil her være nærmere, det flere av dem overfor Grønn etat har hevdet er en av sine største kundegrupper). Medvirkningsprosess: Grønn etat forstår «Medvirkningsprosess» slik at vi skal foreta en kvalitetssikring av prosessen med å finne en god løsning på torghandel «Kategori 2» i Bergen. I denne prosessen vil det være viktig at alle parter blir hørt og at alle næringsdrivende på Vågsallmenningen får uttale seg om saken. Torghandlerne er så langt ivaretatt i form av 8

9 dialog og e-post/korrespondanse. Torghandlerne her er imidlertid ikke en ensartet gruppe med styre eller formell ledelse, men enkeltdeltakere. Dette har særlig blitt tydeliggjort for Grønn etat ved brev mottatt fra noen av torghandlerne, se vedlegg 6 og 7. Brevene omhandler først og fremst plasseringen til den enkelte og viser at det ikke råder enighet mellom dem m.h.t plasseringen fremover i tid. I og med at torghandlerne må redusere bodstørrelsen, samt investere i nye boder med likt utseende, kan vi ikke utelukke en eller flere av dem ikke vil inngå ny leieavtale om torgplass. Det kan derfor med fordel arrangeres et møte med torghandlerne for å presentere kommunens løsningsforslag, før vedtak fattes. Det bør også holdes et møte for de andre næringsdrivende på Vågsallmenningen for å høre deres syn. Pris: Leien for 2014 var satt til kr. 1200,- pr. m², pr. år som gir en kostnad på ca. kr 3,50 pr. m², pr. dag. Grønn etat har siden 2011 opplevd at noen torghandlere leier plass hele året, for så kun å benytte plassen 2-3 måneder om sommeren. Det kan være en indikator på at prisnivået er lavt. Grønn etat mener at Vågsallmenningen er byens «indrefilet» og således en svært attraktiv markedsplass. Dette gir grunn til å heve prisen på leie av torgplass til ca. kr 60,- pr. m², pr. dag, selv om prisen vil ligge betydelig over prisen for leie av markedsplass i andre byer, se punkt 7. Kontraktsfastsetting: Leieavtalenes lengde: Byrådet vedtok i sak at Grønn etat skulle inngå langsiktige leieavtaler med torghandlerne på Vågsallmenningen, se saksutredningen under punkt 4. I og med at Grønn etat skal vurdere å belyse torghandelen på Vågsallmenningen, finner vi grunn til å foreta en vurdering av om kommunen er tjent med langsiktige leieavtaler, og vi vil belyse konsekvensene av slike. Det første som må poengteres er, at Vågsallmenningen ikke er ment å være lokasjon for torghandel, men å være et åpent byrom, en tumleplass og en ferdselsåre. Det er derfor Grønn etats klare oppfatning at kommunen ikke vil være tjent med å være fastlåst til langsiktige leieavtaler, da det vil kunne forhindre at plassen for fremtiden kan tas i bruk til dens opprinnelige formål. Grønn etat er kjent med at torghandlerne ønsker langsiktige leiekontrakter, men det vil etter vår mening være feil å inngå slike for en liten gruppe torghandlere og deres kunder på bekostning av allmenningens formål og allmenhetens behov for et åpent byrom. Torghandlernes behov for forutsigbarhet må her vike for andre tungtveiende hensyn og Grønn etat vil med dette fraråde at det inngås langsiktige leieavtaler for leie av torgplass på Vågsallmenningen. Det er grunn til å påpeke at ingen av de andre største byene i Norge, her nevnt ved Oslo, Stavanger og Trondheim, tilbyr langsiktige leiekontrakter, jfr. punkt Torghandel i andre norske byer og deres erfaringer. I denne saken er det naturlig å se hen til hvordan andre byer i Norge har plassert sitt marked med omsetning av denne type varer og hvordan dette markedet forvaltes. I Oslo foregår omsetningen av suvenirer, t-skjorter og solbriller, karakterisert som «Markedsvarer», på Youngstorget. Dette torget er plassert litt i utkanten av sentrum. Grønn etat har fått opplyst at grunnen til at markedet er lokalisert i utkanten av sentrum, er at det ikke er ønskelig med 9

10 en markedsplass med denne type varer midt i sentrum. Prisen på leie av salgsplass varierer litt avhengig av hvor på markedet en står plassert. Enkelte plasser er mer populær enn andre og de er derfor høyest priset. Veiledende pris for en plass for salg av markedsvarer er kr 8,30 pr. m² pr. dag. Youngstorget er stort og alle som ønsker får plass. Den som har leid en bestemt plass en sesong, får forrang til denne plassen også neste sesong. Oslo kommune ved Bymiljøetaten har et eget driftskontor, lokalisert i nærheten av torget, som administrerer utleie av salgsplassene. Alle salgsplassene er 9 m². Det inngås ikke langsiktige leiekontrakter. Stavanger har også torghandel med omsetning av denne type markedsvarer, og de er lokalisert på Torget i byen. Grønn etat har fått opplyst at det ikke er ønskelig med omsetning av denne type varer midt i Stavanger sentrum og at de håper det blir en endring på dette innen kort tid. Grønn etat fikk opplyst at torghandlerne har svært høy omsetning/inntjening på dette torget. Stavanger kommune har et Servicetorg som forvalter torghandelen og de tildeler torgplasser hver morgen. Prisen er kr 3,33 pr. m² pr. dag og en kan kjøpe plass inntil 2 uker. Det er grunn til å merke seg at det heller ikke i Stavanger er mulig å få en langsiktig leieavtale om torgplass. Til slutt nevnes kort at det i Trondheim kommune heller ikke inngås langsiktige leieavtaler, men kun for 1 dag, 1 måned eller ett år. 8. Oppsummering. Grønn etat anbefaler, som fagetat, at det ikke finner sted torghandel på Vågsallmenningen fra Vågsallmenningen bør, som opprinnelig vedtatt, være et åpent byrom, en ferdselsåre og være til uformell og fri benyttelse for allmennheten. Torghandel må finne sted på et mer egnet sted for handel (omsetning) av denne type varer. Grønn etat foreslår at følgende tre områder vurderes på nytt: Markens søndre del, Bryggen ved skur 11 eller Østre Murallmenningen. Dersom det, til tross for vår anbefaling om å flytte markedet fra Vågsallmenningen likevel skal være marked her i 2015, anbefaler Grønn etat følgende: 1) Maks 8 torghandlere (som i dag) med salgsboder på maksimalt 15 m² hver og med 2 meter mellomrom mellom bodene. Dette av hensyn til tilgjengelig areal. 2) Bodene skal ha ens utseende som harmonerer med uteserveringens utforming. 3) Leiekontraktene inngås for én sesong av gangen. Ny leiekontrakt inngås påfølgende sesong for torghandlere som hadde leiekontrakt foregående sesong. Det inngås ikke leiekontrakter med nye torghandlere. 4) Tildeling av torgplass foregår ved årlig loddtrekning. 5) Sesongens varighet er fra 1. april til 30. september. 6) Prisen for å leie torgplass på Vågsallmenningen settes til kr 60,- pr. m², pr. dag. Vedlegg: 1) Intern korrespondanse fra BSBO til Grønn etat datert ) Kartutsnitt fra arealbruksplanen for nedre del av Vågsallmenningen 3) Kartutsnitt fra arealbruksplanen for øvre del av Vågsallmenningen 4) Epost datert fra reiselivsdirektør Ole Warberg, samt brev datert

11 5) Kartskisse med plassering av salgsboder på Vågsallmenningen 6) Brev fra 8 torghandlere (udatert), mottatt ) Brev fra 2 torghandlere datert