Byrådssak /10. Dato: 18. mars Byrådet. Utredning av driftsmodell for Torget SARK

Transkript

1 Dato: 18. mars 2010 Byrådssak /10 Byrådet Utredning av driftsmodell for Torget ESDR SARK Hva saken gjelder: Bystyret er tydelig på hvor viktig det er at byens nye torg, skal bli et sted hvor både byens innbyggere og turister vil finne et mangfold av lokale fiske- og landbruksprodukter av høy kvalitet, samt noe lokalt produsert brukskunst m.m. Ettersom premissene for den fremtidige torghandel nå er klart definert av bystyret, har byrådet stor tro på at den videre prosess vil gi ønsket resultat. Bystyret ber i sak byrådet om å komme tilbake med ytterligere informasjon om driftsmodellen, samt informasjon om den videre prosess som skal sikre at byens nye torg får de kvaliteter og det mangfold bystyret ønsker; 1. Bystyret slutter seg til alternativ C som driftsmodell. Bystyret ber byrådet komme tilbake til bystyret med en sak der de konkretiserer og utdyper konsekvensene av alternativ C, når det gjelder driftsmodell, hvilket krav som skal stilles til driftsansvarlig og hvilke økonomiske utfordringer modellen vil få for Bergen Kommune. 2. Bystyret mener at Torget i Bergen skal tilby naturlige og ferske kvalitetsprodukter, med vekt på lokale varer og spesialiteter fra hav og landbruk. 3 Bystyret legger til grunn at modellen skal bygge på et konsept der Torget i Bergen utelukkende skal fremstå som omsetningssted for fisk, sjømat og skalldyr, lokalprodusert gardsmat, frukt, bær, grønnsaker og blomster/planter. I tillegg til produktene som er nevnt, kan andre produkter av høy kvalitet og med lokal identitet tillates solgt på torget, inntil alternativ plassering blir avklart. Byrådet bes fremme sak om alternativ plassering. 4. I leiekontraktene skal det tas inn konkrete og etterprøvbare krav til varesortiment, matsikkerhet, matkvalitet, estetikk samt krav til jevnlige kontroller. Kontraktene må gi rett til å ilegge sanksjoner, herunder oppsigelse, ved brudd på kvalitetskravene. 5 Alle salgsbodene på det nye torget skal være mobile og fjernes hver dag etter endt markedsdag. Alle installasjoner i forbindelse med torgdriften må ha en estetisk utforming, som passer inn med torgets helhetlige kvalitetsprofil. 1

2 6 Bystyret forutsetter at byrådet kommer tilbake med en sak om hvilke kvalitetskriterier som skal bli krevd av torghandlerne. Eksisterende torghandlere får anledning til å videreføre sin torgdrift dersom de oppfyller avtalevilkår, krav til kvalitet og mangfold som stilles av Bergen Kommune. 7. Mathallen skal sikre en hygienisk og kvalitativt god omsetning av ferskvarer, i tillegg til et opplevelseskonsept med smaksprøver, servering, demonstrasjonskjøkken osv. Bystyret er opptatt av at 2. etasje er knyttet opp mot Torgets hovedfunksjoner og publikumsaktiviteter. Bystyret ber om å få fremlagt sak hva gjelder mulig lokalisering av den publikumsrettede del av Fiskeriforum Vest og Turistinformasjon i 2 etasje. 8 Bystyret ber om å bli holdt løpende orientert om torgets fremdrift." I denne saken beskrives driftsmodellen og prosessene i forbindelse med valg av driftsansvarlig, samt hvordan kvalitetskriteriene skal oppfylles. Unntaket er siste ledd i punkt 3, som vil bli fremstilt i egen sak på et senere tidspunkt. Byrådet har valgt å knytte til seg ekstern ekspertise i denne saken, og etter en minikonkurranse gjennomført i januar 2010, ble konsulentselskapet PWC valgt. Deres rapport følger som vedlegg 1 til denne saken. Den valgte driftsmodell medfører at en ekstern driftsansvarlig (driftsselskap) får ansvar for utvikling, løpende drift, matsikkerhet, matkvalitet, markedsføring, estetisk utforming og administrasjon av torget. Dette inkluderer ansvar for leietakerne i Mathallen, samt på torgflaten, som tegner leiekontrakt med driftsselskapet direkte. Avtalen mellom kommunen og driftsselskapet vil regulere alle forhold og krav kommunen setter til torgdriften. Kommunen skal sikres en kontrolladgang, som gir nødvendig innsyn i driften, samt mulighet for sanksjoner dersom det er grunnlag for dette. Følgende kvalitetskrav vil bli stilt til Driftsselskapet; - Torget i Bergen skal tilby naturlige og ferske kvalitetsprodukter, med vekt på lokale varer og spesialiteter fra hav og landbruk. - Torget i Bergen skal som konsept utelukkende fremstå som omsetningssted for fisk, sjømat og skalldyr, lokalprodusert gardsmat, frukt, bær, grønnsaker og blomster/planter. I tillegg til produktene som er nevnt, kan andre produkter av høy kvalitet og med lokal identitet tillates solgt på torget, - Varesortiment, matsikkerhet, matkvalitet og estetikk skal være ivaretatt slik at Torget fremstår som en attraktiv markedsplass. For å sikre at kravene ivaretas, anbefales det at driftsselskapet knytter til seg en ekstern faglig referansegruppe, dersom driftsselskapet ikke selv besitter denne ekspertisen. Det er en klar forutsetning at driftsselskapet sikrer at torghandlerne opptrer i tråd med gjeldende regleverk fra tilsynsorgan som for eksempel Mattilsynet og Arbeidstilsynet, som foretar sine selvstendige tilsyn. For å sikre en god estetisk utforming av torget, vil kommunen utarbeide en designmanual, som vil ivareta retningslinjer for dette. Manualen vil ivareta det helhetlige konsept som er lagt til grunn for utformingen av torget. De planlagte mobile bodene på torgflaten vil bli beskrevet i manualen for å sikre en helhetlig profil. Det legges opp til at driftsselskapet 2

3 anskaffer og eier bodene, som så leies ut til torghandlerne. Alle boder på torgflaten skal fjernes etter åpningstid. Driftsselskapet skal ivareta følgende krav; - Alle salgsbodene på det nye torget skal være mobile og fjernes hver dag etter endt markedsdag. Alle installasjoner i forbindelse med torgdriften må ha en estetisk utforming, som passer inn med torgets helhetlige kvalitetsprofil. Valg av driftsansvarlig vil skje i form av en offentlig utlysning i regi av kommunens innkjøpsavdeling. Utlysningsprosessen vil gjennomføres umiddelbart etter at bystyret har fattet vedtak i denne saken. I prosessen med valg av driftsselskap, vil byrådet knytte til seg en ekstern referansegruppe med de nødvendige kunnskaper for å vurdere om selskapet har den rette kompetansen for å imøtekomme de krav bystyret stiller til kvalitet og mangfold på torget. Det er driftsselskapet som inngår kontrakt med leietakerne i mathallen og på torgflaten. Driftsselskapet vil gjennomføre en utlysningsprosess, hvor eksisterende torghandlere som fyller krav til kvalitet og mangfold, vil få en mulighet til å videreføre sin virksomhet som torghandler. I tillegg til disse forutsetningene, legges også til grunn at torghandlerne/leietakerne skal betale en markedsbasert leie. Det er utarbeidet en takst som angir nivå for markedsleie. I forhold til EØS-reglementet, vil verken kjøp eller leie være i strid med regleverket dersom markedspriser legges til grunn. Gjennom avtalen med driftsselskapet, vil det bli stilt følgende krav til torghandlerne; - Torghandlerne skal tilfredsstille krav til varesortiment (ref. bystyrevedtaket), matsikkerhet, matkvalitet, krav fra Mattilsyn og Arbeidstilsyn, samt driftsselskapets krav om omsetningstall, bidrag til felles markedsføring og profilering m.m. PWC har foretatt beregninger av forventede driftsutgifter og leieinntekter, men disse er utelatt fra bystyrets saksdokumenter, fordi dette ansees å være sensitive opplysninger i forhold til den forestående utlysningsprosess etter driftsansvarlig. I tillegg til vedlagte rapport fra PWC, har selskapet også utarbeidet et forslag til kravspesifikasjon og momenter til bruk i utlysningsprosessen og forhandlingene med aktuelle driftsselskap. Også denne er utelatt i saksdokumentene av samme grunn som over. Beregningene tilsier at den valgte driftsmodell, hvor kommunen vil få redusert sine kostnader ved at noe av overskuddet fra driftsselskapet tilbakeføres, vil kunne gi et overskudd på driften i størrelsesorden 2-4 millioner årlig. Ettersom beregningene baserer seg på at leietakerne både betaler fast og omsetningsbasert leie, hefter det usikkerhet til det resultatet ettersom det har vært vanskelig å innhente omsetningstall basert på dagens torghandel. Kommunen har i dag en netto kostnad for drift og renhold av torget på ca. 2,5 millioner årlig. I den nye driftsmodellen, vil driften av torget bli ivaretatt av driftsselskapet og fordelt på felleskostnader til leietakerne. Det påløper derfor ingen årlige driftskostnader for Bergen kommune. 3

4 Mathallen skal eies av kommunen, og dette vil medføre en kapitalkostnad på 7 millioner årlig, gitt en investeringsramme på 100 millioner. Dersom reelt rentenivå legges til grunn, vil driften av det nye torget tilsi at kommunens kostnadsnivå vil være tilnærmet uendret i forhold til dagens nivå kommende ti års periode. Det vil være ønskelig med en relativt langsiktig leieavtale med driftsselskapet, fordi det vil være mange usikkerhetsfaktorer i en startfase hvor mange nye forhold må tas i betraktning. Det legges til grunn en positiv utvikling på lengre sikt, hvor leieinntektene vil vokse i takt med at torget blir mer kjent og mer brukt både av byens innbyggere og av turistene. Det legges til grunn at arealene i Mathallens første etasje blir benyttet til torghandel hele året, samt at torgflaten (fisketorget) og deler av området bak Zachariasbryggen er avsatt til torghandlere i sommerhalvåret. I tråd med bystyrets vedtak , om å knytte 2. etasje opp mot Torgets hovedfunksjoner og Publikumsaktiviteter, samt å få fremlagt sak hva gjelder mulig lokalisering av den publikumsrettede del av Fiskeriforum Vest (som er Norsk Sjømatsenter) og Bergen Reiselivslag (Turistinformasjonen) i 2 etasje, ble det utarbeidet en løsning som muliggjorde en slik samlokalisering. Norsk Sjømatsenter ønsket til slutt likevel ikke en samlokalisering med Turistinformasjonen. Byrådet utarbeidet derfor en sak til bystyret om dette, hvor det fremgikk at Norsk Sjømatsenter hadde trukket seg, og at en derfor gikk videre med Turistinformasjonen i Mathallens 2. etasje jf byrådssak I forkant av behandlingen av saken i komité for kultur, næring og idrett, meldte Norsk Sjømatsenter, jf brev datert 25. februar, at en likevel ønsket en samlokalisering. Byrådet tok dette til følge, og i notat til komiteen informeres det om brevets innhold. Komiteen vedtok å trekke saken (jf sak 25-10). Det har senere blitt arbeidet videre med Norsk Sjømatsener og Turistinformasjonen om en samlokalisert løsning. I forbindelse med komiteens behandling 9. mars 2010, fremmes det en protokolltilførsel fra A og Frp hvor det heter; "Komité for kultur, idrett og næring viser til nye opplysninger som er fremkommet og ber byrådet innarbeide dette i saken slik at lokalisering og organisering blir sett i sammenheng. Komité for kultur, idrett og næring ber derfor byrådet senest innen først halvdel av 2010 fremme sak parallelt om ny driftsmodell på torget. I saken bør byrådet utrede ulike driftskonsepter, ett alternativ der kommunen disponerer 2.etasje til Turistinformasjon og Sjømatsenter og ett der 2.etasje inkluderer hele mathallen i et mer helhetlig driftskonsept." Kommunen har, på samme måte som både Norsk Sjømatsenter og Turistinformasjonen, vært opptatt av "muligheter for å utvikle felles prosjekter som kan være verdiskapende for våre medlemmer. Våre samarbeidsmuligheter styrkes ytterligere ved at det legges nasjonale føringer for samarbeid mellom sjømat- og reiselivssektoren" jf brev fra Norsk Sjømatsenter datert 25. februar Begge leietakerne har altså akseptert en løsning, og det arbeides nå videre med den konkrete detaljering av lokalene. Løsningen ivaretar behovet for en sentralt beliggende Turistinformasjon som også vil generere vesentlig trafikk til torget og Mathallen i 4

5 turistsesongen, samt at byens ønske om å fremstå som en marin hovedstad med fisk og sjømat som viktige ingredienser blir ivaretatt. Konsekvensen av den valgte driftsmodell, jf modell C, er at det er driftsselskapet og ikke kommunen, som inngår avtaler med leietakerne i Mathallen. Løsningen medfører at driftsselskapet ivaretar driften av hele torget, og slik innfrir ønske om et helhetlig driftskonsept for torget. Det er således ikke lagt til grunn at kommunen er utleier verken i Mathallen eller på torgflaten i den driftsmodellen som er valgt av bystyret (jf sak ). Høsten 2011 står Mathallen etter planen ferdig, og byen får sitt nye, helhetlige torg som ivaretar både kvalitet og mangfold. Driftsselskapet har på dette tidspunkt fungert i ca 1 år. Torghandlerne som skal ha sitt virke i Mathallens første etasje, vil være på plass og avtaler er undertegnet både for disse leietakerne og for leietakerne på torgflaten for øvrig. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyret har bedt om å bli holdt løpende orientert om denne prosessen. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Den valgte driftsmodell for Torget medfører at en ekstern driftsansvarlig (driftsselskap) får ansvar for utvikling, løpende drift, matsikkerhet, matkvalitet, markedsføring, estetisk utforming og administrasjon av torget. Det legges til grunn at følgende krav stilles til driftsselskapet gjennom avtalen med Bergen kommune: - Torget i Bergen skal tilby naturlige og ferske kvalitetsprodukter, med vekt på lokale varer og spesialiteter fra hav og landbruk. - Torget i Bergen skal som konsept utelukkende fremstå som omsetningssted for fisk, sjømat og skalldyr, lokalprodusert gardsmat, frukt, bær, grønnsaker og blomster/ planter. I tillegg til produktene som er nevnt, kan andre produkter av høy kvalitet og med lokal identitet tillates solgt på torget. - Varesortiment, matsikkerhet, matkvalitet og estetikk skal være ivaretatt slik at Torget fremstår som en attraktiv markedsplass. 2. Utlysningsprosessen for valg av driftsselskap skal gjennomføres slik; - Det søkes etter driftsansvarlig gjennom en offentlig utlysningsprosess i regi av kommunens Innkjøpsavdeling. - Det etableres en ekstern referansegruppe som skal bistå kommunen i valg av driftsselskap. - Prosessen med utlysning startes opp umiddelbart. 5

6 3. Det er driftsselskapet som inngår avtaler med den enkelte leietaker i Mathallen og på torgflaten. Også her skal det gjennomføres en utlysningsprosess. 4. Det legges til grunn at den valgte driftsmodell, ikke påfører kommunen økning i driftsutgiftene i forhold til dagens nivå. Monica Mæland byrådsleder Lisbeth Iversen byråd for byutvikling, næring og klima Vedlegg: Rapport fra PWC Brev fra Norsk Sjømatsenter 6