Årsregnskap for 2008 m/kommentarer for Bergen kommunes største porteføljebedrifter

Transkript

1 Sak Bergen bystyre Saksgang Møtedato Byrådet - saker med innstilling til bystyrets organer Komite for finans Komite for kultur, idrett og næring Bergen bystyre Årsregnskap for 2008 m/kommentarer for Bergen kommunes største porteføljebedrifter Komite for finans behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Bystyret tar saken til orientering. 2. Vedr. Fløien: Bystyret viser til Fløibanens høye egenkapitalandel, gode likviditet og sterke inntjening. Antall reisende har holdt seg høyt også gjennom finanskrisen, på tross av at mange andre aktører i reiselivsnæringen har opplevd nedgang. Bystyret er av den oppfatning av at dette gir selskapet forsterket evne til å betale ut utbytte på samme nivå som for budsjettåret 2009 (regnskapsåret 2008), og ber byrådet legge dette til grunn for de kommende år. Bystyret vil understreke at selskapets gode inntjening delvis skyldes en svært fordelaktig leieavtale for grunnen som banen er bygget på. Den årlige leien til kommunen gjenspeiler imidlertid ikke tomtegrunnens markedsverdi og den gunstige utviklingen i selskapets inntjening og besøkstall. Bystyret peker på at leieavtalen med kommunen er selve forutsetningen for at selskapet kan drive sin virksomhet. Bystyret ber derfor byrådet gjennomgå leieavtalen mellom Fløibanen AS og kommunen med henblikk på salg av tomtegrunnen, eventuelt fremforhandle en oppjustert årsleie basert på markedsmessige vilkår. 3. Vedr. Bergen Kino AS: Bergen Kinos kjernevirksomhet er kinofremvisning i Bergen. Bystyret viser til at Bergen Kino med datterselskaper også er involvert i kinodrift i en rekke andre byer i Norge og i tillegg driver annen forretningsvirksomhet med tilknytning til kinovirksomhet, eksempelvis kinoreklame og salg av kioskvarer. Bystyret ser det som rimelig at Bergen kommune som eier krever markedsmessig avkastning på kapitalen knyttet til kinofremvisning i andre byer og annen tilknyttet forretningsvirksomhet. Bystyret ber derfor Byrådet fremme sak i løpet av første halvår 2010 som omhandler vedtekter, utbyttepolitikk og en hensiktsmessig strukturering av eierskapet i Bergen Kino for å oppnå rimelig markedsmessig avkastning på kommunens kapital. Det bør også vurderes om driftstilskuddet til BIFF bør bevilges direkte over kommunens kulturbudsjett, slik som gjelder for øvrige tilskuddsmottakere, i stedet for at BIFF indirekte ytes midler fra kommunen, gjennom støtte fra Bergen Kino AS.

2 Merknader med mindretall i Komite for finans Terje Ohnstad fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, Sp, R og V: "Bystyret har merket seg at byrådet anser at et ekstraordinært uttak i BKK på anslagsvis 1.5 milliarder ikke vil påvirke selskapets investeringsmuligheter i særlig grad. Bystyret vil understreke at byrådet må ha som målsetting at kommunen opptrer som en langsiktig eier i BKK." Terje Ohnstad fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, Sp og R: "Bystyret merker seg at resultatutviklingen for Bergen Tomteselskap i 2008 og prognosene for 2009 er betydelig lavere enn foregående år, som følge av endringene i markedet etter finanskrisen. Bystyret ber byrådet legge frem en sak der en vurderer å endre Bergen kommunes eierformål for Bergen Tomteselskap." Terje Ohnstad fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra Sp: "Bystyret vil påpeke at Fløibanen A/S er en viktig turistattraksjon. Som den største eieren i selskapet er det viktig at kommunen har som målsetting et langsiktig eierskap og at selskapet i fremtiden har økonomisk handlingsrom til å foreta nødvendige investeringer for å oppgradere og videreutvikle anlegget." Ove Sverre Bjørdal fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, KrF, SV, R og V: "Bystyret finner det unaturlig at denne saken først fremlegges i november når alle selskapene holder sine generalforsamlinger innen utgangen av juni måned (som følger av aksjeloven) og ber om at denne saken til neste år fremlegges tidligere på året." Komite for finans behandling: Følgende representanter tok ordet: Geir Kaland (H), Terje Ohnstad (A), Espen Edvardsen (SV), Anders Skoglund (V), Mathias Hunskår Furevik (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Christopher Andreas Brun (H) og Margunn Rognås (A). Geir Kaland (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende alternative forslag i to pkt.: 1. Bystyret tar saken til orientering. 2. Vedr. Fløien: Bystyret viser til Fløibanens høye egenkapitalandel, gode likviditet og sterke inntjening. Antall reisende har holdt seg høyt også gjennom finanskrisen, på tross av at mange andre aktører i reiselivsnæringen har opplevd nedgang. Bystyret er av den oppfatning av at dette gir selskapet forsterket evne til å betale ut utbytte på samme nivå som for budsjettåret 2009 (regnskapsåret 2008), og ber byrådet legge dette til grunn for de kommende år. Bystyret vil understreke at selskapets gode inntjening delvis skyldes en

3 svært fordelaktig leieavtale for grunnen som banen er bygget på. Den årlige leien til kommunen gjenspeiler imidlertid ikke tomtegrunnens markedsverdi og den gunstige utviklingen i selskapets inntjening og besøkstall. Bystyret peker på at leieavtalen med kommunen er selve forutsetningen for at selskapet kan drive sin virksomhet. Bystyret ber derfor byrådet gjennomgå leieavtalen mellom Fløibanen AS og kommunen med henblikk på salg av tomtegrunnen, eventuelt fremforhandle en oppjustert årsleie basert på markedsmessige vilkår. Christopher Andreas Brun (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende alternative forslag i ett pkt.: "Vedr. Bergen Kino AS: Bergen Kinos kjernevirksomhet er kinofremvisning i Bergen. Bystyret viser til at Bergen Kino med datterselskaper også er involvert i kinodrift i en rekke andre byer i Norge og i tillegg driver annen forretningsvirksomhet med tilknytning til kinovirksomhet, eksempelvis kinoreklame og salg av kioskvarer. Bystyret ser det som rimelig at Bergen kommune som eier krever markedsmessig avkastning på kapitalen knyttet til kinofremvisning i andre byer og annen tilknyttet forretningsvirksomhet. Bystyret ber derfor Byrådet fremme sak i løpet av første halvår 2010 som omhandler vedtekter, utbyttepolitikk og en hensiktsmessig strukturering av eierskapet i Bergen Kino for å oppnå rimelig markedsmessig avkastning på kommunens kapital. Det bør også vurderes om driftstilskuddet til BIFF bør bevilges direkte over kommunens kulturbudsjett, slik som gjelder for øvrige tilskuddsmottakere, i stedet for at BIFF indirekte ytes midler fra kommunen, gjennom støtte fra Bergen Kino AS." Votering: Innstillingen fikk 0 stemmer. Alternativt forslag pkt. 1 fra H, FrP og KrF, fremsatt av Geir Kaland, ble tiltrådt enstemmig. Alternativt forslag pkt. 2 fra H, FrP og KrF, fremsatt av Geir Kaland, ble tiltrådt med 9 stemmer (H+FrP+KrF+P). Alternativt forslag fra H, FrP og KrF, fremsatt av Christopher Andreas Brun, ble tiltrådt med 9 stemmer (H+FrP+KrF+P). Komite for kultur, idrett og næring hadde saken til orientering i møtet sak 99-09: Saken ble tatt til orientering. Komite for kultur, idrett og nærings behandling: Ingen representanter tok ordet. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret gir sin tilslutning til byrådets betraktninger omkring selskapene, og tar videre redegjørelsen om selskapenes årsregnskaper og rapporter for 2008 til orientering.

4 Sak Bergen bystyre Saksgang Møtedato Byrådet - saker med innstilling til bystyrets organer Komite for finans Komite for finans Bergen bystyre Høring - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Komite for finans behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Bergen bystyre vil gi følgende uttalelse til NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern; 1. Et lovverk som skal sikre et helhetlig diskrimineringsvern berører viktige politiske spørsmål og utfordringer. Selv om hovedgrepet i forslaget til ny samlet lov er å videreføre dagens lovgivning, aktualiserer en ny lov en gjennomgang av prinsipper og innretning av løsninger knyttet til dagens lovverk. Utvalget foretar en ryddig gjennomgang av både diskrimineringsvernets intensjoner og endringer i lovverket på mange områder i sin utredning. På et område savner Bergen kommune imidlertid en bredere diskusjon en grenseoppgang mellom lovens intensjoner og politikkens arena. I den forbindelse vil en først og fremst peke på: a. I sin vurdering av hvorvidt den nye lovens formål skal innholde en sekkekategori av diskrimineringsgrunnlag formulert i lovforslaget som og andre liknende forhold ved en person, unnlater utvalget å gå nærmere inn på en viktig diskusjon av forholdet mellom jus og politikk. Utvalget synes å overse de prinsipielle spørsmål som stilles ved å etablere en lov der det blir opp til håndhevingsapparatet og domstolen å ta stilling til en faktisk utvidelse av diskrimineringsgrunnlaget. Å ta stilling til hvilke diskrimineringsgrunnlag som faktisk skal falle inn under loven, er lovgivers ansvar. b. I sitt forslag til å videreføre dagens pålegg til offentlige myndigheter om en aktivitetsplikt på alle diskrimineringsgrunnlag og alle samfunnsområder, lar utvalget være å gå inn på de politiske implikasjoner det kan ha for andre samfunnsverdier å foreta en positiv forskjellsbehandling eller fjerne etablerte ordninger/løsninger som har en utilsiktet diskriminerende virkning. En slik gjennomgang ville kunne bidratt til både å stimulere og avklare den pågående debatt vedrørende diskriminering og positiv forskjellsbehandling c. Utvalget unnlater å gå nærmere inn på en diskusjon knyttet til hvordan de ulike hensyn som heretter skal ivaretas i samme lov, skal prioriteres i forhold til hverandre. Å avklare denne type prioriteringer hører først og fremst hjemme på en politisk arena. 2. Det har over tid vært en økende tendens til rettsliggjøring av politikken, der beslutningsansvaret flyttes fra den politiske arena til håndhevingsapparat og domstolene. Underpunktene a - c i ovenstående punkt 1 i denne uttalelsen illustrerer dette.

5 3. Når det gjelder utvalgets konkrete anbefalinger, vil Bergen kommune gi uttrykk for følgende: a. Bergen kommune slutter seg til mindretallets vurdering hva angår ønskeligheten av en uttømmende opplisting av de diskrimineringsgrunnlag som omfattes av loven. Dette innebærer at en vil fraråde å ta inn i lovens formål en sekkekategori med formulering og andre liknende forhold ved en person. b. Bergen kommune slutter seg til Graver, Næss og Stabells merknad knyttet til lovforslagets 4 der det foreslås å erstatte ordet diskriminering med usaklig forskjellsbehandling. c. Bergen kommune slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre arbeidsgivers aktivitetsplikt og la denne omfatte også de nye diskrimineringsgrunnlagene som inntas i loven. d. Bergen kommune slutter seg til utvalgets forslag om å avvikle arbeidsgivers redegjørelsesplikt, og i stedet for legge oppfølgingen av arbeidsgivers aktivitetsplikt inn i virksomhetens HMS-arbeid. e. Bergen kommune legger til grunn at Arbeidstilsynets kompetanse knyttet til likestilling og usaklig forskjellsbehandling styrkes, slik at tilsynet kan bli en god rådgiver i denne type spørsmål. f. Bergen kommune slutter seg på et prinsipielt grunnlag til utvalgets forslag om å videreføre den aktivitetsplikt som i dagens lovgivning påhviler offentlige myndigheter. En forutsetter imidlertid at de påpekninger som gjøres i punkt 1 og 2 utredes nærmere før lovens bokstav fastsettes g. Bergen kommune kan slutte seg til at det foretas endringer i innkjøpsforskriften i henhold til anbefaling fra utvalget. h. Bergen kommune slutter seg til utvalgets anbefaling om at krav til universell utforming fortsatt hjemles i plan og bygningsloven. i. Bergen kommune har ingen merknader til at prinsippet om delt bevisbyrde videreføres i en ny helhetlig diskrimineringslovgivning for alle diskrimineringsgrunnlag på alle samfunnsområder. j. Når det gjelder videreføring av prinsippene i dagen diskrimineringslover vedr oppreisning og erstatning, vil Bergen kommune peke på at det kan være en negativ sammenheng mellom det ansvar kommunen pålegges mht oppreisning og erstatning og kommunens vilje til å eksponere seg/påta seg forpliktelser på dette oppgaveområdet. Dette er et forhold som må vektlegges i det videre arbeid.. k. Bergen kommune slutter seg til utvalgets flertall hva angår omfanget på Likestillings- og diskrimineringsnemndas ansvars- og oppgaveområde. Dette innebærer at ansvars- og oppgaveområdet for disse håndhevingsorganene ikke anbefales utvidet i forhold til dagens ordning. 4. Gitt at en får belyst nærmere de problemstillinger som punkt 1 og 2 i denne høringsuttalelsen tar opp, finner Bergen kommune på et prinsipielt grunnlag å kunne slutte seg til forslaget om å samle all diskrimineringslovgivning i en ny helhetlig lov. Komiteens behandling : Følgende representanter tok ordet: Anne Lorgen Riise (H), Terje Ohnstad (A), Tina Åsgård (SV), Mathias Hunskår Furevik (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp) og Frank W. Hansen (Pp).

6 Terje Ohnstad (A) fremsatte følgende alternative forslag til innstillingens pkt. 1: 1. Bystyret ser positivt på arbeidet med et helhetlig diskrimineringsvern i lov, og støtter de prinsipper som ligger til grunn. Det oppstår derimot noen problemstillinger som påpekes av utvalget, og i den sammenheng påpeker Bergen Kommune: a. Bergen Kommune støtter utvalgets flertall som foreslår at lovens liste over diskrimineringsgrunnlag skal suppleres med en sekkekategori formulert i lovforslaget som andre liknende vesentlige forhold ved en person. Det er vesentlig at nye grupper får utvidet sitt vern mot diskriminering, slik som det her foreslås. b. Bergen Kommune understreker at en ikke støtter merknad fra Graver, Næss og Stabell knyttet til å erstatte ordet diskriminering med usaklig forskjellbehandling. c. Bergen Kommune slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre arbeidsgivers aktivitetsplikt og la denne omfatte også de nye diskrimineringsgrunnlagene som inntas i loven. d. Bergen kommune slutter seg ikke til utvalgets forslag om å avvikle arbeidsgivers redegjørelsesplikt, og i stedet for legge oppfølgingen av arbeidsgivers aktivitetsplikt inn i virksomhetens HMS-arbeid. Tina Åsgård (SV) fremsatte følgende alternative forslag: "Alternativt forslag til innstillingens pkt. 1-2: Bergen kommune slutter seg til lovforslagets intensjon om å styrke diskrimineringsvernet, og ønsker et grunnlovsfestet diskrimineringsvern velkommen. Alternativt forslag til innstillingens pkt. 3 d: Bergen kommune slutter seg til utvalgets forslag om å legge oppfølgingen av arbeidsgivers aktivitetsplikt inn i virksomhetens HMS-arbeid. Bergen kommune ønsker likevel å videreføre redegjørelsesplikten som et verktøy for å skape bevissthet om aktivitetsplikten og kontroll av om tiltak som gjennomføres virker etter hensikten. Redegjørelsesplikten når det gjelder kjønnslikestilling omfatter en redegjørelse for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. En avvikling av denne plikten vil innebære en svekkelse i forhold til dagens virkemidler for å fremme likestilling mellom kjønnene. Alternativt forslag til innstillingens pkt. 3 k: Bergen kommune slutter seg til utvalgets mindretall hva angår omfanget på Likestillings- og diskrimineringsnemndas ansvars- og oppgaveområde, og ønsker dermed at nemnda gis adgang til å fastsette oppreisning ved overtredelser av diskrimineringsforbudet i arbeidslivet. Ombuds- og nemndsbehandling er et lavterskeltilbud som er rimeligere og gir raskere saksbehandling enn domstolsbehandling. Bergen kommune deler mindretallets oppfatning av at et slikt lavterskeltilbud vil bidra til et mer effektivt diskrimineringsvern. Alternativt forslag til innstillingens pkt. 4: Bergen kommune viser til utvalgets problematisering av å avvikle dagens likestillingslov. Det å innarbeide vernet mot kjønnsdiskriminering i en allmenn diskrimineringslov sammen med andre diskrimineringsgrunnlag, kan i praksis bidra til å svekke vernet mot og oppmerksomheten rundt diskriminering på grunn av kjønn. I tillegg kommer det at mens de øvrige diskriminieringsgrunnlag omhandler minoriteter, er kjønn en gjennomgående kategori, noe som kan tilsi behov for en egen lov. Bergen kommune ber om at disse forholdene vurderes nærmere før en fatter beslutning om hvorvidt likestillingsloven skal avvikles og vernet mot kjønnsdiskriminering skal inngå i en samlet diskrimineringslov."

7 Tina Åsgård (SV) fremsatte følgende tilleggsforslag: "Bergen kommune støtter utvalgets mindretall som foreslår at loven også skal komme til anvendelse på familieliv og andre rent personlige forhold. Slike forhold utgjør ofte maktrelasjoner der en part mottar livsviktige ressurser som mat, klær, husrom og omsorg. Å unnta slike forhold fra loven og fra domstolsbehandling vil være en innskrenkning i forhold til dagens vern når det gjelder kjønn, ettersom dagens likestillingslov også gjelder familieliv og andre rent personlige forhold." Votering: Tina Åsgårds alternative forslag til pkt. 1-2 fikk 6 stemmer (A+SV+R+Sp). Terje Ohnstads alternative forslag til innledningstekst pkt. 1, fikk 5 stemmer (A+R+Sp). Terje Ohnstads alternative forslag til innstillingens pkt. 1a-c, fikk 6 stemmer (A+SV+R+Sp). Terje Ohnstads tilleggsforslag, pkt. 1d, fikk 6 stemmer (A+SV+R+Sp). Innstillingens pkt. 1 ble tiltrådt med 11 stemmer (H+FrP+KrF+V+Pp). Innstillingens pkt. 2 ble tiltrådt med 12 stemmer (H+FrP+KrF+V+R+Pp). Innstillingens pkt. 3a, 3b, 3d, 3f, 3j og 3k ble tiltrådt med 11 stemmer (H+FrP+KrF+V+Pp) Innstillingens pkt. 3c ble tiltrådt med 12 stemmer (H+FrP+SV+KrF+V+Pp). Tina Åsgårds alternative forslag til pkt. 3d fikk 6 stemmer (A+SV+R+Sp). Innstillingens pkt. 3e, 3g og 3h ble tiltrådt med 13 stemmer (H+FrP+SV+KrF+V+R+Pp). Innstillingens pkt. 3i ble tiltrådt med 12 stemmer (H+FrP+SV+KrF+V+R). Tina Åsgårds alternative forslag til pkt. 3k fikk 3 stemmer (SV+R+Sp). Tina Åsgårds alternative forslag til pkt. 4 fikk 3 stemmer (SV+R+Sp). Innstillingens pkt. 4 ble tiltrådt med 11 stemmer (H+FrP+KrF+V+Pp). Tina Åsgårds tilleggsforslag fikk 4 stemmer (SV+V+R+Sp). Komite for finans behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Saken utsettes til komiteens møte 2. desember Komiteens behandling : Følgende representanter tok ordet: Anne Lorgen Riise (H), Espen Edvardsen (SV) og Terje Ohnstad (A).

8 Espen Edvardsen (SV) fremsatte følgende utsettelsesforslag: "Saken utsettes til komiteens møte 2. desember 2009." Votering: Utsettelsesforslaget ble vedtatt enstemmig. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende.

9 Sak Bergen bystyre Saksgang Møtedato Byrådet - saker med innstilling til bystyrets organer Komite for finans Komite for miljø og byutvikling Komite for kultur, idrett og næring Komite for finans Bergen bystyre Drift av det nye torget. Prinsipper Komite for finans behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Bystyret tar til orientering byrådets forslag til prinsipper og rammer for utvikling av Torget. 2. Bystyret mener at Torget i Bergen skal tilby naturlige og ferske kvalitetsprodukter, med vekt på lokale varer og spesialiteter fra hav og landbruk. 3. Fire kategorier av produkter skal tilbys på det nye Torget: Sjømat, fisk og skalldyr Grønnsaker og relaterte jordbruksprodukter Frukt/bær og relaterte jordbruksprodukter Blomster og planter I tillegg kan andre produkter av høy kvalitet og med lokal identitet tillates, eksempelvis husflidgjenstander. Sjømat, fisk og skalldyr skal være den dominerende produktkategorien, både med hensyn til antall tilbydere og avsatt areal. 4. I leiekontraktene skal det tas inn konkrete og etterprøvbare krav til varesortiment, matsikkerhet, matkvalitet, estetikk knyttet til reklameflater, belysning, salgsutstyr, bord og stoler mv, samt krav til jevnlige kontroller. Kontraktene må gi rett til å ilegge sanksjoner, herunder oppsigelse, ved brudd på kvalitetskravene. 5. Alle salgsbodene på det nye torget skal være mobil og fjernes hver dag etter endt markedsdag. Alle installasjoner i forbindelse med torgdriften må ha en estetisk utforming, herunder design, materialvalg og fargebruk, som passer inn med torgets helhetlige kvalitetsprofil. 6. Mathallen skal sikre en hygienisk og kvalitativt god omsetning av ferskvarer, i tillegg til et opplevelseskonsept med smaksprøver, servering, demonstrasjonskjøkken osv. Bystyret

10 er positiv til at Turistinformasjonen får plass i 2 etasje, og ber også byrådet om å vurdere innspill fra Fiskerifoum Vest 7. Bystyret ber om å få fremlagt egen sak om definering av kvalitetskriterier og kvalitetskrav for torghandelen, samt en vurdering av matsikkerhetsaspektet ved å selge ferske sjømatprodukter utendørs, fra mobile boder. Bystyret ber om å bli holdt orientert om fremdriften i saken, og å få fremlagt saker knyttet til vesentlige eller prinsipielle spørsmål. Komiteens behandling : Følgende representanter tok ordet: Christopher Andreas Brun (H), Terje Ohnstad (A), Øistein Christoffersen (FrP), Tina Åsgård (SV), Terje Walter Gilje (KrF), Anders Skoglund (V), Mathias Hunskår Furevik (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Frank W. Hansen (Pp), Geir Kaland (H), Halstein Aadland (FrP) og Anne Lorgen Riise (H). Leder Hilde Onarheim viste til notat datert , fra byråd Lisbeth Iversen, vedr tilbakemeldinger på spørsmål og forslag fremmet i komiteens møte Christopher Andreas Brun (H) fremsatte på vegne av H og KrF følgende alternative forslag i åtte pkt.: 1. Bystyret mener at Torget i Bergen skal tilby naturlige og ferske kvalitetsprodukter, med vekt på lokale varer og spesialiteter fra hav og landbruk. 2. Fire kategorier av produkter skal tilbys på det nye Torget: Sjømat, fisk og skalldyr Grønnsaker og relaterte jordbruksprodukter Frukt/bær og relaterte jordbruksprodukter Blomster og planter I tillegg kan andre produkter av høy kvalitet og med lokal identitet tillates, eksempelvis husflidgjenstander. Sjømat, fisk og skalldyr skal være den dominerende produktkategorien, både med hensyn til antall tilbydere og avsatt areal. 3. Eksisterende torghandlere kan få mulighet til å videreføre sin torghandel, forutsatt at de oppfyller nye leievilkår og kvalitetskrav, herunder krav til varesortiment, matsikkerhet, kvalitet, estetikk mv. Det bør tilstrebes å oppnå et mangfold av leietakere i tillegg til dagens torghandlere. 4. I leiekontraktene skal det tas inn konkrete og etterprøvbare krav til varesortiment, matsikkerhet, matkvalitet, estetikk knyttet til reklameflater, belysning, salgsutstyr, bord og stoler mv, samt krav til jevnlige kontroller. Kontraktene må gi rett til å ilegge sanksjoner, herunder oppsigelse, ved brudd på kvalitetskravene. 5. Alle salgsbodene på det nye torget skal være mobil og fjernes hver dag etter endt markedsdag. Alle installasjoner i forbindelse med torgdriften må ha en estetisk utforming,

11 herunder design, materialvalg og fargebruk, som passer inn med torgets helhetlige kvalitetsprofil. 6. For utforming av det fremtidige Torget, herunder fysisk/teknisk utforming, kvalitets- og produktkrav og juridiske og økonomiske avtaler og modeller mellom aktørene, bør det nedsettes en ressursgruppe med kompetanse knyttet til alle relevante problemstillinger. 7. Mathallen skal sikre en hygienisk og kvalitativt god omsetning av ferskvarer, i tillegg til et opplevelseskonsept med smaksprøver, servering, demonstrasjonskjøkken osv. Bystyret er positiv til at Turistinformasjonen får plass i 2 etasje, og ber også byrådet om å vurdere innspill fra Fiskerifoum Vest 8. Bystyret ber om å få fremlagt egen sak om definering av kvalitetskriterier og kvalitetskrav for torghandelen, samt en vurdering av matsikkerhetsaspektet ved å selge ferske sjømatprodukter utendørs, fra mobile boder. Bystyret ber om å bli holdt orientert om fremdriften i saken, og å få fremlagt saker knyttet til vesentlige eller prinsipielle spørsmål." Terje Ohnstad (A) fremsatte følgende alternative forslag i fire pkt.: 1. "Bystyret tar til orientering byrådets forslag til prinsipper og rammer for utvikling av Torget. 2. Bystyret ber byrådet komme tilbake til bystyret med en sak der de konkretiserer og utdyper konsekvensene av alternativ C når det gjelder driftsmodell, hvilke krav som skal stilles til driftsansvarlig, og hvilke økonomiske utfordringer et slikt alternativ vil få for Bergen kommune. 3. Bergen bystyre ber om at byrådet kommer tilbake med en sak som hvordan andre etasje kan innrettes til publikumsrettede aktiviteter som øker attraktiviteten til fisketorget. 4. Bystyret forutsetter at byrådet kommer tilbake med en sak om hvilke kvalitetskriterier som skal bli krevd av torghandlerne." Øistein Christoffersen (FrP) fremsatte følgende alternative forslag i tre pkt.: 1. "Bystyret ber byrådet legge til grunn driftsmodell C, der kommunen overlater driftsansvaret til et eksternt selskap eller organisasjon gjennom en utlysningsprosess. Bystyret ber byrådet utrede ulike avtalemodeller som ivaretar de ønskene Bergen Kommune har når det gjelder driftskonsept for Torget. Avtalene fremlegges Bystyret for endelig godkjennelse. 2. Bystyre legger til grunn at modellen skal bygge på et konsept der Torget i Bergen utelukkende skal fremstå som omsetningssted for fisk, sjømat og skalldyr, ferske lokale/norske lokalt produsert gardsmat, frukt, bær grønnsaker og blomster/planter. 3. Bystyre ber byrådet legge til rette for at 2 etasje kan brukes som visnings-/ formidlingssted og eller sjømatrestaurant for den marine næringen i Bergen." Tina Åsgård (SV) fremsatte følgende alternative forslag i fem pkt.:

12 1. "Det vises til bystyrets vedtak i sak 74-06, der det heter at: bystyret konstaterer at dagens organisasjonsform har skapt uklarheter om ansvar for utviklingen av Torget, og ansvarsfraskrivelse når uheldige sider av driften er blitt omtalt i media. Bystyret ønsker på bakgrunn av dette å ta et tydelig politisk ansvar for utviklingen av Torget, gjennom at det etableres et eget torgkontor under Grønn etat i Bergen kommune. 2. Torgkontorets oppgave er å forestå forvaltning og utleie av torgarealet, samt eventuelt den nye Mathallen. Leiekontraktene skal inneholde klare krav til leietakerne om hvilken aktivitet og hvilke produkter som tillates og konsekvenser ved konktraktsbrudd. 3. Det etableres et torghandlerforum for å sikre god kontakt og dialog mellom torghandlerne og Torgkontoret. 4. Torghandlerne beholder selv sitt overskudd etter betalt leie. Eventuelt overskudd av torgdriften, går til inntekt i bykassen. 5. Bystyret ber byrådet legge frem egen sak i løpet av våren 2010, med forslag til retningslinjer for torghandel og andre aktiviteter på torget. Alle nåværende brukergrupper på Torget skal gis anledning til å komme med forslag og innspill til retningslinjene før saken legges frem for bystyret." Mathias Hunskår Furevik (R) fremsatte følgende alternative forslag i tre pkt.: 1. "Driften av torget organiseres i et eget Torgoppsyn/Torgetat for å sikre full politisk og administrativ kontroll av driften på Torget og i Torghallen. 2. Torghandlernes leiekontrakter inngås med Bergen kommune som motpart. 3. I tråd med kommunens skjenkepolitikk skal det ikke være tillatt med noen form for servering, salg eller skjenking av alkoholholdig drikk på Torget eller i Torghallen. Bestemmelsen skal også gjelde lettøl og tilsvarende drikk." Mathias Hunskår Furevik (R) fremsatte følgende tilleggsforslag i ett pkt.: "Til den nåværende situasjonen på Torget: Bystyret ber byrådet om snarest mulig å treffe tiltak slik at det ikke skal være mulig å fremby ferdigmat ut over fingermat og smaksprøver (laksesmørbrød, rekesmørbrød o.l.) og at det ikke under noen omstendighet skal serveres ut over Torgets normale åpningstid. Eventuelle tillatelser til å sette ut stoler og bord må tilsvarende trekkes tilbake." Votering: Innstillingen fikk 0 stemmer. Mathias Hunskår Fureviks alternative forslag pkt. 1 og 2 fikk 2 stemmer (SV+R). Mathias Hunskår Fureviks alternative forslag pkt. 3 fikk 3 stemmer ((SV+R+Sp). Mathias Hunskår Fureviks tilleggsforslag fikk 2 stemmer (SV+R). Tina Åsgårds alternative forslag, pkt. 1-5, fikk 2 stemmer (SV+R). Terje Ohnstads alternative forslag, pkt. 1, fikk 11 stemmer (H+A+KrF+V+Sp).

13 Terje Ohnstads alternative forslag, pkt. 2-4 fikk 4 stemmer (A+Sp). Øistein Christoffersens alternative forslag, pkt. 1-3, fikk 4 stemmer (FrP+ Pp). Fellesforslaget fra H og KrF, pkt 1, 2 og 4, fremsatt av Christoffer Andreas Brun, ble tiltrådt med 16 stemmer (H+A+FrP+SV+KrF+V+R+Sp). Fellesforslaget fra H og KrF, pkt 3 og 6, fremsatt av Christoffer Andreas Brun, fikk 7 stemmer (H+KrF+V). Fellesforslaget fra H og KrF, pkt 5 og 8, fremsatt av Christoffer Andreas Brun, ble tiltrådt med 13 stemmer (H+A+SV+KrF+V+R+Sp). Fellesforslaget fra H og KrF, pkt 7, fremsatt av Christoffer Andreas Brun, ble tiltrådt med 11 stemmer (H+A+KrF+V+Sp). Komite for finans behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Saken utsettes. Komiteens behandling : Følgende representanter tok ordet: Hilde Onarheim (H), Christopher Andreas Brun (H), Terje Ohnstad (A), Anders Skoglund (V), Terje Walter Gilje (KrF), Mathias Hunskår Furevik (R) og Geir Kaland (H). Leder Hilde Onarheim viste til utdelt kopi av e-post fra direktør for Stiftelsen Norsk Sjømatsenter, til ordfører Gunnar Bakke, registrert Innspill vedr diskusjonen om fremtiden for Torget i Bergen. Christopher Andreas Brun (H) fremsatte følgende utsettelsesforslag: "Saken utsettes." Vedtak: Utsettelsesforslaget ble vedtatt enstemmig. Komite for finans ba om at følgende forslag, merknad og protokolltilførsel oversendes byrådet: Forslag fra H, FrP og KrF: "Saken utsettes. Finanskomiteen ber byrådet til finanskomiteens møte 2. desember 2009 komme tilbake med en nærmere utredning som belyser følgende forhold: Hvilke produktkategorier skal tillates, og hvilke produktkategorier skal ikke tillates, på det nye Torget? Prinsipper for hvordan tildeling av leiekontrakter på det nye torget skal være. Fri og åpen konkurranse der flere kan delta eller fortrinnsrett for dagens torghandlere?

14 En grundigere vurdering av fordeler og ulemper ved de tre ulike alternative driftsmodellene. Vurdering av økonomisk og juridisk ansvar mellom kommunen og driftsselskap, økonomisk og juridisk ansvar mellom driftsselskap og torghandlere og økonomisk og juridisk ansvar mellom kommunen og torghandlerne. Hvordan kan kommunen oppnå at driftsselskapet prioriterer godt renhold, god service, kvalitetsoppfølging, hygienekontroll osv, når driftsselskapet som skal drives av eksterne, rent bedriftsøkonomisk vil ha motsatt insitament? Skal lett bedervelige matvarer som fisk og skalldyr overhodet tillates omsatt utendørs på det nye Torget, eller skal all slik matomsetning skje inne i den nye hallen hele året? Prinsipper for arealfordelingen i mathallen, herunder en vurdering av om lokalisering av Turistinformasjonen i bygget vil fortrenge viktige funksjoner og "kritisk masse areal" i forhold til torgets behov. Vurderinger av prosjektets totale økonomi, knyttet til både investering og drift, herunder spørsmål om nivået på årlig driftsstøtte fra kommunen etter åpning av mathall. Vil kommunens årlige tilskudd måtte økes som følge av ny driftsmodell og bygging av mathall?" Forslag fra A: 1. "Bystyret tar til orientering byrådets forslag til prinsipper og rammer for utvikling av Torget. 2. Bystyret ber byrådet komme tilbake til bystyret med en sak der de konkretiserer og utdyper konsekvensene av alternativ C når det gjelder driftsmodell, hvilke krav som skal stilles til driftsansvarlig, og hvilke økonomiske utfordringer et slikt alternativ vil få for Bergen kommune." Merknad fra A: "Når Bergen kommune velger å investere 100 millioner i en mathall, er det for å videreføre merkevaren "Fisketorget i Bergen" og sjømatsbyen Bergen. Bystyret har klare forventninger til det nye Torget, og sjømat må være det bærende produktet i mathallen og på resten av torget. I tillegg bør frukt, grønnsaker og blomster bli videreført samt andre regionale matrelaterte produkter. Det forventes at byrådet stiller klare krav til kvalitet, bredde i assortiment og interesse for å synliggjøre og markedsføre nyskapende produkter. Det bør gis muligheter for servering av sjømat og andre lokale produkter. Torghandlerne som har tar ansvar for helårsdriften i mathallen må prioriteres i forhold til uteplassene i sommerhalvåret. Mathallen og torget skal først og fremst bidra til å eksponere Bergen som sjømatsby. Det er derfor avgjørende å få på plass en driver av torget som er opptatt av å bygge opp under sjømatsbyen, med appell til både innbyggerne og turistene. Andre etasje av mathallen bør derfor brukes til opplevelse og publikumsaktiviteter som bygger opp under dette. Bystyret ber byrådet derfor jobbe videre med både Bergen Reiselivslag og Fiskeriforum Vest, Sjømatsenteret og smak av kysten. Kommunens policyorgan Fiskeriforum Vest bør få plass i brukerutvalget." Protokolltilførsel fra R: "Saken er ikke tilstrekkelig belyst gjennom saksutredningen. Saken omhandler en omdebattert og omstridt sak. Den foreslåtte modellen, alternativ C, er kun omtalt i tre avsnitt i utredningen. Utredningen gir for eksempel ikke svar på de økonomiske rammebetingelsene rundt den foreslåtte modellen, herunder driftsleverandørs adgang til å ta ut utbytte, om avtalen vil kreve økonomiske bidrag fra Bergen kommune og om det er Bergen kommune eller driftsleverandør som vil være motpart for leietakerne."

15 Komite for miljø og byutvikling hadde saken til orientering i møtet sak : Saken ble tatt til orientering. Merknad med mindretall fremsatt i Komite for miljø og byutikling Ruth Grung fremsatte på vegne av A følgende merknad: "Når Bergen kommune velger å investere 100 millioner i en mathall, er det primært for å videreføre merkevaren "Fisketorget i Bergen" og sjømatsbyen Bergen. Bystyret har klare forventninger til det nye Torget, og sjømat må være det bærende produktet i mathallen og på resten av torget. I tillegg bør frukt, grønnsaker og blomster bli videreført samt andre regionale matrelaterte produkter. Det forventes at byrådet stiller klare krav til kvalitet, bredde i assortiment og interesse for å synliggjøre og markedsføre nyskapende produkter. Det bør gis muligheter for servering av sjømat og andre lokale produkter. Torghandlerne som har/tar ansvar for helårsdriften i mathallen må prioriteres i forhold til uteplassene i sommerhalvåret. Mathallen og torget skal først og fremst bidra til å eksponere Bergen som sjømatsby. Det er derfor avgjørende å få på plass en driver av torget som er opptatt av å bygge opp under sjømatsbyen, med appell til både innbyggerne og turistene. Andre etasje av mathallen bør derfor brukes til opplevelse og publikumsaktiviteter som bygger opp under dette. Bystyret ber byrådet derfor jobbe videre med både Bergen Reiselivslag og Fiskeriforum Vest, Sjømatsenteret og smak av kysten. Kommunens policyorgan Fiskeriforum Vest bør få plass i brukerutvalget." Komite for miljø og byutviklings behandling: Følgende representant tok ordet: Ruth Grung (A). Komite for kultur, idrett og næring hadde saken til orientering i møtet sak 98-09: Saken ble tatt til orientering. Merknader med mindretall fremsatt i Komite for kultur, idrett og næring Helen G. Watle Kongshavn fremsatte på vegne av FrP følgende merknad: "Bystyre ber byrådet utarbeide ulike avtalemodeller i tråd med driftsmodell C, der kommunen overlater driftsansvaret til et eksternt selskap eller organisasjon gjennom en utlysningsprosess. Driftsmodellen skal bygge på et konsept der Torget kun skal fremstå som salgsted for fisk, ferske lokale/norske matvarer, frukt, grønnsaker og blomster. Det vil også være anledning til å selge enklere retter. Det skal gis fortrinn til lokalt produsert gardsmat som ikke selges gjennom andre kanaler. Salg av andre varer skal ikke tillates på torget. Når det gjelder fremtidig disponering av 2.etg i Mathallen, ber bystyret byrådet komme tilbake med egen sak om dette som utreder eventuelt ulike leieaktører i dette lokalet." Hans-Carl Tveit fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV+R:

16 "Bystyret legger til grunn at vareutvalget utendørs på Torget kun skal bestå av produkter fra havet, samt blomster, frukt og grønt og norskproduserte erindringsvarer (suvenirer)." Komite for kultur, idrett og nærings behandling: Notat fra Byråd Lisbeth Iversen, datert , ble utdelt i møtet. Følgende representanter tok ordet: Helen G. Watle Kongshavn (FrP), Hans-Carl Tveit, Amir Payan (SV) og Mathias Hunskår Furevik (R). Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret slutter seg til prinsippene/rammene for utvikling av torget, slik de fremgår i saken.

17 Sak Bergen bystyre Saksgang Møtedato Byrådet - saker med innstilling til bystyrets organer Komite for kultur, idrett og næring Komite for finans Komite for helse og sosial Komite for oppvekst Komite for miljø og byutvikling Komite for miljø og byutvikling Bergen bystyre Kommuneplanens arealdel Godkjenning av planprogram Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. I medhold av plan og bygningsloven 4-1 vedtas Planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel ( ), med de presiseringer som framgår av byrådets kommentarer. 2. Prosessen Komite for miljø og byutvikling holdes fortløpende orientert om arbeidet med kommuneplanens arealdel. 3. Generelt Bergen bystyre for miljø og byutvikling ber om at bestemmelsene gjøres mindre rigide og ikke så detaljert. Bystyret ønsker videre at flere av dagens bestemmelser omgjøres til retningslinjer slik at det ved innlevering av reguleringsplan/rammesøknad kan gjøres en vurdering. Viser til Stavanger kommunes KPA, som har en side bestemmelser, og ellers retningslinjer, vedtekter og kommunale normer. Under sistnevnte vil nylig vedtatte vedtekter inkorporeres. 4. Følgende føringer og hensyn inntas i det videre planarbeidet: a. Grad av utnytting Det bør innføres ulike grenser for grad av utnytting (tidligere TU) i boligområder og næringsareal, hvor utnyttelsesgraden bør økes i både nye, og eksisterende, næringsområder. Det bør også legges til rette for økt grad av utnytting utenfor senterområder, langs bybanetraseen. Det bør videre ses spesielt på grad av utnytting i Utbyggingsområdet og det bør vurderes å øke utnyttingen utover 50 % og 9 meter. En bør heller legge til grunn strøkstilpasning og hvordan tiltaket harmonerer med omgivelser og geografi. Det bør sees på muligheten for å benytte krav som stilles i KPA som retningsgivende slik at fagetaten og politisk nivå kan ta stilling til dette uten å ha behov for bruk av dispensasjon. Dette tema bør vurderes i det videre

18 arbeidet slik at man gjør en vurdering og konklusjon på hvordan KPA kan tilpasses tilsvarende tankegang som benyttes i plbl-lovverket for øvrig med hensyn funksjonsbaserte ytelser. Angivelser av høyder, volum, grad av utnytting og annet bør være retningsgivende og ikke absolutte krav. I ny PLBL vil det bli krav til konsekvensutredning (KU) dersom ikke reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan og retningslinjer. Dette vil forlenge hele prosessen med å få tilrettelagt et område for utbygging, dersom rammen ikke økes. b. Plankrav For mindre utbyggingstiltak, dvs. tiltak innen formålet bebyggelse og anlegg, bør det lempes på plankrav. Dette bør gjelde tiltak i eksisterende bebygde områder der den nye bebyggelsen kan innpasses i en bestående struktur, og den nye bebyggelsen underordner seg bestående bygninger når det gjelder bygningshøyde, volum, grad av utnyttelse og evt. andre krav. I de områder hvor det er ønskelig med fortetting, eller hvor området allerede er delvis utbygget, bør det spesifiseres grad av utnytting, byggehøyde, tilgang til vei og andre relevante krav slik at det ikke kreves reguleringsplan. For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves reguleringsplan (jf. plbl 12-1). c. LNF-områder Når man bruker arealbrukskategorien LNF i KPA bør det i all hovedsak også klassifiseres om områder faller inn under LNF bokstav a, eller LNF bokstav b. Det må vurderes om man i større grad skal benytte seg av LNF bokstav b som gir større fleksibilitet, gjennom at det kan tillates spredt bolig, fritids- eller næringsbebyggelse etter plbl nr. 2. Sammenhengende jorbruksareal, kjerneområde for landbruk og produktivt skogbruksareal gis sterkere vern. Bystyret viser til sitt vedtak i sak 198/09 om arealanalyse av områdene sør for Flyplassvegen, og legger til grunn at det ved rulleringen av KPA skjer en vurderering av hvilke LNF-områder sør for Flyplassvegen som kan inkluderes i den framtidige byggesonen, i samsvar med det som fremkommer av arealanalysen. Det skal samtidig vurderes en langsiktig jordverngrense (LNF-grense) sør for Flyplassvegen. Friluftsliv må kunne kombineres med idrett, noe som henger sammen og er viktig for å tilrettelegge for økt helsebringende aktiviteter. Dette bør innarbeides i planen og tydeliggjøres i KPA. Slik det virker i dag blir LNF-R i for stor grad forvekslet med direkte vern av område. Bystyret ser ikke noe motstrid av friluftsliv og LNF. d. Byfjellsgrensen Byfjellsgrensen bør tas opp til ny vurdering i Arna, ved Kanadaskogen og i Åsane. Dette for å sikre en mer hensiktsmessig grensedragning ifht bl.a. bebyggelse. Det er en rekke eksempler på at disse grensene blir trukket vilkårlig, f.eks til nærmeste vei i stedet for utenfor bebygget areal. Av denne grunn må grunneiere i boliger og andre tomteområder søke disp. for å utføre mindre tiltak på egen eiendom. Bystyret ser behovet for klart definerte områder, men det kan for eksempel gjøres ved å definere byfjellsgrensen til å ligge f.eks et gitt antall meter fra vei, eller i øvre tomtegrense av bebygget område.

19 e. Universell utforming - UU Komiteen ber om at gjeldende lovforståelse omkring universell utforming implementeres i KPA. Bergen har en bratt og spesielt krevende topografi å bebygge. For at vi skal kunne skåne flate jordbruksområder i fremtiden, bes det om at en vurderes å lempe på kravene til Universell Utforming for spredt småhusbebyggelse i bratt terreng, ved hus på inntil 2 etasjer. Det bør heller i områder med tett bebyggelse vurderes å øke kravet til Universell Utforming. Under kravene til UU inngår også kravene til «nye boliger». Ved utvikling av eldre bebyggelse vil kravene til nye boliger også gjelde disse slik det er formulert. Det kommer ofte i konflikt med verne interesser og umulig-gjør rehabilitering av sentrumsgårder. Bystyret ber om at det blir vurdert innarbeidet i planene at det kan gis unntak i eldre bebyggelse og bruksendring av verneverdig bebyggelse. Et absolutt krav til UU vil kunne redusere muligheten for rehabilitering av eksisterende byggverk slik at man oppnår forfall av flere bygninger enn man allerede har registrert i dag. f. Passivhus Bystyret ber om at kommunen vurderer krav som medvirker til at det i større bygges hus med passivhus-aktivhusstandard. Ved bygging av passivhus skal det vurderes nøye om det kan lempes på kravet til alternativ energikilde pga at energibehovet er så lite (lavere enn 50 kwh/m2 pr år). Dette vil hindre uøkonomiske investeringer som vises til i forslag til ny TEK g. Reguleringsplaner under behandling Det må foretas en vurdering av om det i KPA er mulig å vise områder som er under regulering. h. Kulturminner Det må utarbeides verneplan for kulturminner og vernerverdige eiendommer. Dette bør være en del av arbeidet knyttet til rulleringen av KPA. Vernplanen må ha i seg konkrete beskrivelser av bruksområder, utvikling og legge forklarende føringer på forhold som kan søkes løst gjennom vilje til å istandsette forfallen bygningsmasse mot å kunne foreta bruksendring til et formål som gir økonomisk grunnlag for å utvikle eiendommene. i. Temakart Den fremtidige KPA bør i større grad kartfesting av sosial infrastruktur, som f.eks skole, idrett, kulturhus, sykehjem, kirkegårder og lignende. Det bør også lages temakart om sammenhengene i kollektivbruk (inkl. gang, sykkel og innfartsparkering)og transportsystemer j. Næringsutvikling i landbruket Bergen kommune bør legga til rette for næringsutvikling i landbruket. Døme på dette kan vera skogsdrift, Inn på tunet, Kortreist mat og parsellhagar

20 Merknader med flertall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling Ruth Grung fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF, V og Sp: Barnetråkk: Det er ønskelig at barn og unges interesser får en større plass i KPA. Byrådet oppfordres til å etablere et samarbeid mellom plan og oppvekst og at barnetråkkmetodikken implementeres som en del av IKT-satsingen. Ruth Grung fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, KrF, V og Sp: Borgermedvirkning: Komiteen ønsker at befolkningen i større grad inviteres til å delta med innspill og dialog om de utfordringene som skal vurderes i denne rulleringen. Det bør utformes en strategi for borgermedvirkning, der bydelstyrene og Ungdommens bystyre inviteres spesielt til å ha en aktiv rolle som bindeledd mot befolkningen. Barn og unges representant Trygve Johnsen fremsatte følgende merknad som fikk tilslutning fra H, A, FrP, SV, KrF, V og Sp. Ved rullering av kommuneplanens arealdel må barnehage- og skolekapasiteten legges inn som en viktig premiss. I nye utbyggingsområder må det avsettes nødvendig tomteareal for lekeareal, barnehager, skoler, idretts- og kulturformål. Barn- og unges repr. ser positivt på fortetting slik at bl.a. ledig skolekapasitet kan utnyttes der det ligger til rette for det. Målet må være å utnytte ledig kapasitet slik at elevgrunnlaget i eksiterende skoler opprettholdes samtidig som nyinvesteringer begrenses. Fortettingsstrategien må likevel ikke føre til at barn og unges leke- og oppholdsareal forringes. Ved all boligbygging må det fram til skolen og i området for øvrig bygges trygge gang- og sykkelveier som også bør forseres og prioriteres. Merknader med mindretall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling Tor Erik Holmesland fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV og Sp: "KMBY vil understreke at det er viktig å ha en restriktiv holdning til utbygging i LNFområdene langs Flyplassveien, i Arna og Åsane nord." Tor Erik Holmesland fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV og Sp. "Allerede utbygde næringsarealer bør utnyttes bedre og bør sees i sammenheng med eventuell utbygging av nye næringsarealer."

21 Komiteens behandling : Følgende representanter tok ordet: Ruth Grung (A), Tor Woldseth (FrP), Trygve Birkeland (KrF), Haakon L. Aarø (Sp), Bjørn-Frode Schjelderup (H), Johan J. Horn (H), Lillian Blom (SV), barn og unges representant Trygve Johnsen, Per Stiegler (A), Ellinor Kreybu (FrP), Dag Skansen (H) og Bjørn Erik Holmesland (V). Bjørn-Frode Schjelderup (H) fremsatte på vegne av H og KrF følgende tilleggsforslag: 1. "Prosessen Komite for miljø og byutvikling holdes fortløpende orientert om arbeidet med kommuneplanens arealdel. 2. Generelt Bergen bystyre for miljø og byutvikling ber om at bestemmelsene gjøres mindre rigide og ikke så detaljert. Bystyret ønsker videre at flere av dagens bestemmelser omgjøres til retningslinjer slik at det ved innlevering av reguleringsplan/rammesøknad kan gjøres en vurdering. Viser til Stavanger kommunes KPA, som har en side bestemmelser, og ellers retningslinjer, vedtekter og kommunale normer. Under sistnevnte vil nylig vedtatte vedtekter inkorporeres. 3. Følgende føringer og hensyn inntas i det videre planarbeidet: a. Grad av utnytting Det bør videre ses spesielt på Grad av utnytting i Utbyggingsområdet og det bør vurderes å øke utnyttingen utover 50 % og 9 meter. En bør heller legge til grunn strøkstilpasning og hvordan tiltaket harmonerer med omgivelser og geografi. Det bør sees på muligheten for å benytte krav som stilles i KPA som retningsgivende slik at fagetaten og politisk nivå kan ta stilling til dette uten å ha behov for bruk av dispensasjon. Dette tema bør vurderes i det videre arbeidet slik at man gjør en vurdering og konklusjon på hvordan KPA kan tilpasses tilsvarende tankegang som benyttes i plbl-lovverket for øvrig med hensyn funksjonsbaserte ytelser. Angivelser av høyder, volum, Grad av Utnytting og annet bør være retningsgivende og ikke absolutte krav. I ny PLBL vil det bli krav til konsekvensutredning (KU) dersom ikke reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan og retningslinjer. Dette vil forlenge hele prosessen med å få tilrettelagt et område for utbygging, dersom rammen ikke økes. b. Plankrav For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves reguleringsplan (jf. plbl 12-1). c. LNF-områder Friluftsliv må kunne kombineres med idrett, noe som henger sammen og er viktig for å tilrettelegge for økt helsebringende aktiviteter. Dette bør innarbeides i planen og tydeliggjøres i KPA. Slik det virker i dag blir LNF-R i for stor grad forvekslet med direkte vern av område. Bystyret ser ikke noe motstrid av friluftsliv og LNF. d. Byfjellsgrensen Det er en rekke eksempler på at disse grensene blir trukket vilkårlig, f.eks til nærmeste vei i stedet for utenfor bebygget areal. Av denne grunn må grunneiere i boliger og andre tomteområder søke disp. for å utføre mindre tiltak på egen eiendom. Bystyret ser behovet for

22 klart definerte områder, men det kan for eksempel gjøres ved å definere byfjellsgrensen til å ligge f.eks et gitt antall meter fra vei, eller i øvre tomtegrense av bebygget område. e. Universell utforming - UU Bergen har en bratt og spesielt krevende topografi å bebygge. For at vi skal kunne skåne flate jordbruksområder i fremtiden, bes det om at en vurderes å lempe på kravene til Universell Utforming for spredt småhusbebyggelse i bratt terreng, ved hus på inntil 2 etasjer. Det bør heller i områder med tett bebyggelse vurderes å øke kravet til Universell Utforming. Under kravene til UU inngår også kravene til «nye boliger». Ved utvikling av eldre bebyggelse vil kravene til nye boliger også gjelde disse slik det er formulert. Det kommer ofte i konflikt med verne interesser og umulig-gjør rehabilitering av sentrumsgårder. Bystyret ber om at det blir vurdert innarbeidet i planene at det kan gis unntak i eldre bebyggelse og bruksendring av verneverdig bebyggelse. Et absolutt krav til UU vil kunne redusere muligheten for rehabilitering av eksisterende byggverk slik at man oppnår forfall av flere bygninger enn man allerede har registrert i dag. f. Passivhus Ved bygging av passivhus skal det vurderes nøye om det kan lempes på kravet til alternativ energikilde pga at energibehovet er så lite (lavere enn 50 kwh/m2 pr år). Dette vil hindre uøkonomiske investeringer som vises til i forslag til ny TEK. g. Reguleringsplaner under behandling Det må foretas en vurdering av om det i KPA er mulig å vise områder som er under regulering h. Kulturminner Det må utarbeides verneplan for kulturminner og vernerverdige eiendommer. Dette bør være en del av arbeidet knyttet til rulleringen av KPA. Vernplanen må ha i seg konkrete beskrivelser av bruksområder, utvikling og legge forklarende føringer på forhold som kan søkes løst gjennom vilje til å istandsette forfallen bygningsmasse mot å kunne foreta bruksendring til et formål som gir økonomisk grunnlag for å utvikle eiendommene. Ruth Grung (A) fremsatte følgende tilleggsforslag: Følgende føringer og hensyn inntas i det videre planarbeidet: 1. "Grad av utnytting Det bør innføres ulike grenser for grad av utnytting (tidligere TU) i boligområder og næringsareal, hvor utnyttelsesgraden bør økes i både nye, og eksisterende, næringsområder. Det bør også legges til rette for økt grad av utnytting utenfor senterområder, langs bybanetraseen. 2. Plankrav For mindre utbyggingstiltak, dvs. tiltak innen formålet bebyggelse og anlegg, bør det lempes på plankrav. Dette bør gjelde tiltak i eksisterende bebygde områder der den nye bebyggelsen kan innpasses i en bestående struktur, og den nye bebyggelsen underordner seg bestående bygninger når det gjelder bygningshøyde, volum, grad av utnyttelse og evt. andre krav. I de områder hvor det er ønskelig med fortetting, eller hvor området allerede er delvis utbygget, bør det spesifiseres grad av utbytting, byggehøyde, tilgang til vei og andre relevante krav slik at det ikke kreves reguleringsplan.