Kommuneplanens arealdel Godkjenning av planprogram. Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak:

Transkript

1 Kommuneplanens arealdel Godkjenning av planprogram Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. I medhold av plan og bygningsloven 4-1 vedtas Planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel ( ), med de presiseringer som framgår av byrådets kommentarer. 2. Prosessen Komite for miljø og byutvikling holdes fortløpende orientert om arbeidet med kommuneplanens arealdel. 3. Generelt Bergen bystyre for miljø og byutvikling ber om at bestemmelsene gjøres mindre rigide og ikke så detaljert. Bystyret ønsker videre at flere av dagens bestemmelser omgjøres til retningslinjer slik at det ved innlevering av reguleringsplan/rammesøknad kan gjøres en vurdering. Viser til Stavanger kommunes KPA, som har en side bestemmelser, og ellers retningslinjer, vedtekter og kommunale normer. Under sistnevnte vil nylig vedtatte vedtekter inkorporeres. 4. Følgende føringer og hensyn inntas i det videre planarbeidet: a. Grad av utnytting Det bør innføres ulike grenser for grad av utnytting (tidligere TU) i boligområder og næringsareal, hvor utnyttelsesgraden bør økes i både nye, og eksisterende, næringsområder. Det bør også legges til rette for økt grad av utnytting utenfor senterområder, langs bybanetraseen. Det bør videre ses spesielt på grad av utnytting i Utbyggingsområdet og det bør vurderes å øke utnyttingen utover 50 % og 9 meter. En bør heller legge til grunn strøkstilpasning og hvordan tiltaket harmonerer med omgivelser og geografi. Det bør sees på muligheten for å benytte krav som stilles i KPA som retningsgivende slik at fagetaten og politisk nivå kan ta stilling til dette uten å ha behov for bruk av dispensasjon. Dette tema bør vurderes i det videre arbeidet slik at man gjør en vurdering og konklusjon på hvordan KPA kan tilpasses tilsvarende tankegang som benyttes i plbl-lovverket for øvrig med hensyn funksjonsbaserte ytelser. Angivelser av høyder, volum, grad av utnytting og annet bør være retningsgivende og ikke absolutte krav. I ny PLBL vil det bli krav til konsekvensutredning (KU) dersom ikke reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan og retningslinjer. Dette vil forlenge hele prosessen med å få tilrettelagt et område for utbygging, dersom rammen ikke økes. b. Plankrav For mindre utbyggingstiltak, dvs. tiltak innen formålet bebyggelse og anlegg, bør det lempes på plankrav. Dette bør gjelde tiltak i eksisterende bebygde områder der den nye bebyggelsen kan innpasses i en bestående struktur, og den nye bebyggelsen underordner seg bestående bygninger når det gjelder bygningshøyde, volum, grad av utnyttelse og evt. andre krav. I de områder hvor det er ønskelig med fortetting, eller hvor området allerede er delvis utbygget, bør det spesifiseres grad av utnytting, byggehøyde, tilgang til vei og andre relevante krav slik at det ikke kreves reguleringsplan. 1

2 For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves reguleringsplan (jf. plbl 12-1). c. LNF-områder Når man bruker arealbrukskategorien LNF i KPA bør det i all hovedsak også klassifiseres om områder faller inn under LNF bokstav a, eller LNF bokstav b. Det må vurderes om man i større grad skal benytte seg av LNF bokstav b som gir større fleksibilitet, gjennom at det kan tillates spredt bolig, fritids- eller næringsbebyggelse etter plbl nr. 2. Sammenhengende jorbruksareal, kjerneområde for landbruk og produktivt skogbruksareal gis sterkere vern. Bystyret viser til sitt vedtak i sak 198/09 om arealanalyse av områdene sør for Flyplassvegen, og legger til grunn at det ved rulleringen av KPA skjer en vurderering av hvilke LNF-områder sør for Flyplassvegen som kan inkluderes i den framtidige byggesonen, i samsvar med det som fremkommer av arealanalysen. Det skal samtidig vurderes en langsiktig jordverngrense (LNF-grense) sør for Flyplassvegen. Friluftsliv må kunne kombineres med idrett, noe som henger sammen og er viktig for å tilrettelegge for økt helsebringende aktiviteter. Dette bør innarbeides i planen og tydeliggjøres i KPA. Slik det virker i dag blir LNF-R i for stor grad forvekslet med direkte vern av område. Bystyret ser ikke noe motstrid av friluftsliv og LNF. d. Byfjellsgrensen Byfjellsgrensen bør tas opp til ny vurdering i Arna, ved Kanadaskogen og i Åsane. Dette for å sikre en mer hensiktsmessig grensedragning ifht bl.a. bebyggelse. Det er en rekke eksempler på at disse grensene blir trukket vilkårlig, f.eks til nærmeste vei i stedet for utenfor bebygget areal. Av denne grunn må grunneiere i boliger og andre tomteområder søke disp. for å utføre mindre tiltak på egen eiendom. Bystyret ser behovet for klart definerte områder, men det kan for eksempel gjøres ved å definere byfjellsgrensen til å ligge f.eks et gitt antall meter fra vei, eller i øvre tomtegrense av bebygget område. e. Universell utforming - UU Komiteen ber om at gjeldende lovforståelse omkring universell utforming implementeres i KPA. Bergen har en bratt og spesielt krevende topografi å bebygge. For at vi skal kunne skåne flate jordbruksområder i fremtiden, bes det om at en vurderes å lempe på kravene til Universell Utforming for spredt småhusbebyggelse i bratt terreng, ved hus på inntil 2 etasjer. Det bør heller i områder med tett bebyggelse vurderes å øke kravet til Universell Utforming. Under kravene til UU inngår også kravene til «nye boliger». Ved utvikling av eldre bebyggelse vil kravene til nye boliger også gjelde disse slik det er formulert. Det kommer ofte i konflikt med verne interesser og umulig-gjør rehabilitering av sentrumsgårder. Bystyret ber om at det blir vurdert innarbeidet i planene at det kan gis unntak i eldre bebyggelse og bruksendring av verneverdig bebyggelse. Et absolutt krav til UU vil kunne redusere muligheten for rehabilitering av eksisterende byggverk slik at man oppnår forfall av flere bygninger enn man allerede har registrert i dag. f. Passivhus 2

3 Bystyret ber om at kommunen medvirker til at det i større grad bygges hus med passivhusaktivhusstandard. Ved bygging av passivhus skal det vurderes nøye om det kan lempes på kravet til alternativ energikilde pga at energibehovet er så lite (lavere enn 50 kwh/m2 pr år). Dette vil hindre uøkonomiske investeringer som vises til i forslag til ny TEK g. Reguleringsplaner under behandling Bystyret er kjent med at det er en del reguleringsforslag/-planer til behandling i Bergen kommune og noen av disse avviker kanskje fra kommuneplanens arealdel (KPA). Her kan det være ønsket endret formålsgruppe, endret grad av utnytting eller andre forhold som gjør at man har utarbeidet reguleringsforslag/planer. Bystyret ber byrådet legge opp til en saksbehandling slik at den nye kommuneplanen ikke blir til hinder for en behandling eller utløser krav om konsekvensutredning for saker vedtatt lagt ut til høring før h. Kulturminner Det må utarbeides verneplan for kulturminner og vernerverdige eiendommer. Dette bør være en del av arbeidet knyttet til rulleringen av KPA. Vernplanen må ha i seg konkrete beskrivelser av bruksområder, utvikling og legge forklarende føringer på forhold som kan søkes løst gjennom vilje til å istandsette forfallen bygningsmasse mot å kunne foreta bruksendring til et formål som gir økonomisk grunnlag for å utvikle eiendommene. i. Temakart Den fremtidige KPA bør i større grad kartfesting av sosial infrastruktur, som f.eks skole, idrett, kulturhus, sykehjem, kirkegårder og lignende. Det bør også lages temakart om sammenhengene i kollektivbruk (inkl. gang, sykkel og innfartsparkering)og transportsystemer j. Næringsutvikling i landbruket Bergen kommune bør legga til rette for næringsutvikling i landbruket. Døme på dette kan vera skogsdrift, Inn på tunet, Kortreist mat og parsellhagar Merknad med flertall Trygve Birkeland fremsatte på vegne av KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, A, FrP, SV, V, R, Sp, Pp og UAV: "Bystyret ber om at bekymringsmelding fra BKF vedr tilgang på kirkegårdsarealer blir omhandlet i rullering av KPA." Merknader med flertall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling Ruth Grung fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF, V og Sp: Barnetråkk: Det er ønskelig at barn og unges interesser får en større plass i KPA. Byrådet oppfordres til å etablere et samarbeid mellom plan og oppvekst og at barnetråkkmetodikken implementeres som en del av IKT-satsingen. 3

4 Ruth Grung fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, KrF, V og Sp: Borgermedvirkning: Komiteen ønsker at befolkningen i større grad inviteres til å delta med innspill og dialog om de utfordringene som skal vurderes i denne rulleringen. Det bør utformes en strategi for borgermedvirkning, der bydelstyrene og Ungdommens bystyre inviteres spesielt til å ha en aktiv rolle som bindeledd mot befolkningen. Barn og unges representant Trygve Johnsen fremsatte følgende merknad som fikk tilslutning fra H, A, FrP, SV, KrF, V og Sp. Ved rullering av kommuneplanens arealdel må barnehage- og skolekapasiteten legges inn som en viktig premiss. I nye utbyggingsområder må det avsettes nødvendig tomteareal for lekeareal, barnehager, skoler, idretts- og kulturformål. Barn- og unges repr. ser positivt på fortetting slik at bl.a. ledig skolekapasitet kan utnyttes der det ligger til rette for det. Målet må være å utnytte ledig kapasitet slik at elevgrunnlaget i eksiterende skoler opprettholdes samtidig som nyinvesteringer begrenses. Fortettingsstrategien må likevel ikke føre til at barn og unges leke- og oppholdsareal forringes. Ved all boligbygging må det fram til skolen og i området for øvrig bygges trygge gang- og sykkelveier som også bør forseres og prioriteres. Merknader med flertall fremsatt i Komite for kultur, idrett og næring Trude H. Drevland fremsatte på vegne av H følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, FrP, KrF, V og R. "I Idrettsplanen ble følgende merknad vedtatt enstemmig av Bystyret; "Bystyret ser absolutt behovet for idrettsarealer i det raskt voksende området i Sædalen. I arbeidet med kommuneplanens arealdel i løpet av 2010 vil bystyret vurdere prioritering av egnede arealer i området." Dette må tas hensyn til i behandlingen av kommuneplanens arealdel." Trude H. Drevland fremsatte på vegne av H følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, FrP, KrF, V og R. "I den videre behandlingen av kommuneplanens arealdel må det søkes avsatt arealer til kultur og idrettsaktiviteter i de nye områder/bydeler hvor dette ikke allerede er prioritert." Merknader med flertall fremsatt i Komite for helse og sosial Olav Lundestad fremsatte på vegne av FrP fremsatte følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, A, SV og R: "Implementering av Bergen eldreråd/ KRFF i arealplanplanarbeid. 4

5 Bystyret ber byråden om å invitere/implementere Bergen eldreråd og KRFF i planprosessene i arealplanarbeidet for institusjoner som ligger innenfor deres rådgivnings- /mandatområde istedenfor å komme med høringsuttalelser når saken legges fram til endelig avgjørelse. Høringsuttalelser er nyttige, men i de sakene som ligger tett opp til disse organisasjonenes mandat, er det viktig at de er med på plassering, utforming etc. helt fra starten av." Marita Moltu (KrF) fremsatte på vegne av H og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, FrP, SV og R: "Bystyret presiserer i saken at behovet for offentlige arealer, herunder sosial infrastruktur, skal vurderes i planarbeidet. Bystyret vil peke på at arbeidet med å finne adekvate arealer og ideell lokalisering av sykehjem, omsorgsboliger og bofellesskap må gis høy prioritet fremover." Merknad med flertall fremsatt i Komite for oppvekst Simen Johan Willgohs fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, FrP og V: "Komite for oppvekst ber om at det i kommende planarbeid tas større hensyn til sammenheng mellom områder regulert for utbygging og nåværende skolestruktur. Bakgrunnen for dette er at voldsomme svingninger i elevtall i enkelte skolekretser utløser behov for lang skoleskyss, krever kostbare utbygginger eller nybygg, eller i verste fall skolenedleggelser." Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Bjørn-Frode Schjelderup (H), Ruth Grung (A), Tor A. Woldseth (FrP), Lillian Blom (SV), Trygve Birkeland (KrF), Sara Henriksen (V), Haakon Lønning Aarø (Sp), Knut Nergaard (H), Eiler Macody Lund (FrP) og Hans-Carl Tveit (V). Bjørn-Frode Schjelderup (H) fremsatte på vegne av H, A, FrP og KrF følgende alternative forslag pkt.f 1. avsnitt, Passivhus: "Bystyret ber om at kommunen medvirker til at det i større grad bygges hus med passivhusaktivhusstandard." Bjørn-Frode Schjelderup (H) fremsatte på vegne av H, A, FrP og KrF følgende alternative forslag til pkt. 4g, første avsnitt: "Bystyret er kjent med at det er en del reguleringsforslag/-planer til behandling i Bergen kommune og noen av disse avviker kanskje fra kommuneplanens arealdel (KPA). Her kan det være ønsket endret formålsgruppe, endret grad av utnytting eller andre forhold som gjør at man har utarbeidet reguleringsforslag/planer. Bystyret ber byrådet legge opp til en saksbehandling slik at den nye kommuneplanen ikke blir til hinder for en behandling eller utløser krav om konsekvensutredning for saker vedtatt lagt ut til høring før " 5

6 Tor Woldseth (FrP) tok opp igjen sitt alternative forslag fremsatt i Komite for miljø og byutvikling: I medhold til plan- og bygningsloven 4-1 vedtas Planprogram for rullering av kommuneplanen ( ) med følgende presiseringer: 1. Det utarbeides en kommunal planstrategi iht. plan og bygningsloven 10-1 som fremviser sammenhengen i den kommunale planstrukturen 2. I medhold til den nye plan- og bygningsloven 11-1 legges det nå opp til en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. 3. Følgende områder skal omtales i samfunnsdelen: a) Kunnskaper om levekårsundersøkelsen b) Behovet for mer næringsarealer i kommunen og lokalisering av ulike næringer c) Samlet godsterminal for havn, jernbane og bil d) Hovedvegsystemet med sammenhengende ringvei e) Kollektivnett til alle bydelene f) Vurdering av behovet for offentlige areal (idrettsanlegg, skole, sosial infrastruktur, m.v.) g) Sykkelveinett h) Småbåthavner og friluftsliv til sjø i) Utvidelsesmuligheter for regional flyplass 4. Kommuneplanens samfunnsdel skal gi grunnlag for prioriteringer i arealdelen Nytt planforslag sendes til høring første kvartal 2010, og nytt forslag til samlet kommuneplan fremlegges i løpet av Haakon Lønning Aarø (Sp) fremsatte følgende tilleggsforslag: 1. "Vern av dyrka jord bør vera ein viktig premiss for arealforvaltinga i Bergen. Jordbruksplanen bør difor også i framtida vera ei sjølvstendig sak som vert rullert i forkant av KPA. 2. Biologisk mangfald bør få tydelegare fokus i planprogrammet. Det bør settast av nok pengar til å utgreia dette skikkeleg og laga temakart. 3. Dei grøne areala innanfor byggjesonene må kartleggast betre (fase II) og bør takserast. Vidare må det knytast føresegner til desse områda. 4. Det vert utarbeidd ein forvaltningsplan som inneheld tilstandsanalysar og vedlikehaldstrategiar for bynære våtmarker. 5. Parkeringa i Bergen sentrum skal vera i pakt med nyare prinsipp, der trafikkvekst og parkeringspolitikk vert sett i samanheng. 6. ROS-analysane for Bergen må også innehalda planar for trafikkavvikling langs hovudvegane i fall trafikkuhell eller liknande. 7. I alle større næringsområde skal ein overordna, offentleg plan utarbeidast for å samordna ulike interesser og sikra betre utnytting av areala. 6

7 8. Planen Sykkelstrategi for Bergen vert integrert i KPA og forsert med jamt tempo i alle bydelar. 9. Planen Sykkelstrategi for Bergen vert supplert med ruter som kan nyttast til tur- og opplevingsføremål. 10. Kommunedelplan for kystsona i Bergen skal rullerast ein gong i kvar periode og inngå i KPA sitt planprogram. 11. Det skal lagast ein plan for kulturminneregistrering i alle bydelar." Votering: Tor A. Woldseths alternative forslag pkt. 1, 2 og 4 fikk 18 stemmer (FrP+SV) og var dermed falt. Tor A. Woldseths alternative forslag pkt. 3 fikk 13 stemmer (FrP) og var dermed falt. Innstillingens pkt. 1 og 2 ble vedtatt enstemmig. Innstillingens pkt. 3 ble vedtatt med 62 stemmer (H+A+FrP+KrF+V+R+Sp+Pp+UAV(Jarle Veivåg)). Innstillingens pkt. 4a og 4b ble vedtatt med 58 stemmer (H+A+FrP+KrF+V+Pp+UAV(Jarle Veivåg)). Innstillingens pkt. 4c ble vedtatt med 53 stemmer (H+A+FrP+KrF+Pp+UAV(Jarle Veivåg)). Innstillingens pkt. 4d ble vedtatt med 56 stemmer (H+A+FrP+KrF+Pp+Sp+UAV(Jarle Veivåg)). Innstillingens pkt. 4e, 1. avsnitt ble vedtatt med 65 stemmer (H+A+FrP+SV+KrF+V+Sp+Pp+UAV(Jarle Veivåg)). Innstillingens pkt. 4e, 2., 3. og 4. avsnitt ble vedtatt med 58 stemmer (H+A+FrP+KrF+V+Pp+UAV(Jarle Veivåg)). Fellesforslaget fra H, A, FrP og KrF, fremsatt av Bjørn-Frode Schjelderup (H), alternativ pkt. 4f, 1.avsnitt, ble vedtatt med 65 stemmer (H+A+FrP+SV+KrF+V+Sp+Pp+UAV(Jarle Veivåg)). Innstillingens pkt. 4f, 1. avsnitt fikk 2 stemmer (R) og var dermed falt. Innstillingens pkt. 4f, 2.avsnitt, ble vedtatt med 48 stemmer (H+FrP+SV+KrF+V+Sp+Pp+UAV(Jarle Veivåg)). Fellesforslaget fra H, A, FrP og KrF, fremsatt av Bjørn-Frode Schjelderup (H), alternativ pkt. 4g ble vedtatt med 58 stemmer (H+A+FrP+KrF+V+Pp+UAV(Jarle Veivåg)). Innstillingens pkt. 4g, 1. avsnitt fikk 2 stemmer (R) og var dermed falt. 7

8 Innstillingens pkt. 4h ble vedtatt med 60 stemmer (H+A+FrP+KrF+V+R+Pp+UAV(Jarle Veivåg)). Innstillingens pkt. 4i og 4 j ble vedtatt enstemmig. Lillian Bloms tilleggsforslag fikk 9 stemmer (SV+R+Sp) og var dermed falt. Haakon Lønning Aarøs tilleggsforslag fikk 9 stemmer (SV+R+Sp) og var dermed falt. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. I medhold av plan og bygningsloven 4-1 vedtas Planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel ( ), med de presiseringer som framgår av byrådets kommentarer. 2. Prosessen Komite for miljø og byutvikling holdes fortløpende orientert om arbeidet med kommuneplanens arealdel. 3. Generelt Bergen bystyre for miljø og byutvikling ber om at bestemmelsene gjøres mindre rigide og ikke så detaljert. Bystyret ønsker videre at flere av dagens bestemmelser omgjøres til retningslinjer slik at det ved innlevering av reguleringsplan/rammesøknad kan gjøres en vurdering. Viser til Stavanger kommunes KPA, som har en side bestemmelser, og ellers retningslinjer, vedtekter og kommunale normer. Under sistnevnte vil nylig vedtatte vedtekter inkorporeres. 4. Følgende føringer og hensyn inntas i det videre planarbeidet: a. Grad av utnytting Det bør innføres ulike grenser for grad av utnytting (tidligere TU) i boligområder og næringsareal, hvor utnyttelsesgraden bør økes i både nye, og eksisterende, næringsområder. Det bør også legges til rette for økt grad av utnytting utenfor senterområder, langs bybanetraseen. Det bør videre ses spesielt på grad av utnytting i Utbyggingsområdet og det bør vurderes å øke utnyttingen utover 50 % og 9 meter. En bør heller legge til grunn strøkstilpasning og hvordan tiltaket harmonerer med omgivelser og geografi. Det bør sees på muligheten for å benytte krav som stilles i KPA som retningsgivende slik at fagetaten og politisk nivå kan ta stilling til dette uten å ha behov for bruk av dispensasjon. Dette tema bør vurderes i det videre arbeidet slik at man gjør en vurdering og konklusjon på hvordan KPA kan tilpasses tilsvarende tankegang som benyttes i plbl-lovverket for øvrig med hensyn funksjonsbaserte ytelser. Angivelser av høyder, volum, grad av utnytting og annet bør være retningsgivende og ikke absolutte krav. I ny PLBL vil det bli krav til konsekvensutredning (KU) dersom ikke reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan og retningslinjer. Dette vil forlenge hele prosessen med å få tilrettelagt et område for utbygging, dersom rammen ikke økes. 8

9 b. Plankrav For mindre utbyggingstiltak, dvs. tiltak innen formålet bebyggelse og anlegg, bør det lempes på plankrav. Dette bør gjelde tiltak i eksisterende bebygde områder der den nye bebyggelsen kan innpasses i en bestående struktur, og den nye bebyggelsen underordner seg bestående bygninger når det gjelder bygningshøyde, volum, grad av utnyttelse og evt. andre krav. I de områder hvor det er ønskelig med fortetting, eller hvor området allerede er delvis utbygget, bør det spesifiseres grad av utnytting, byggehøyde, tilgang til vei og andre relevante krav slik at det ikke kreves reguleringsplan. For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves reguleringsplan (jf. plbl 12-1). c. LNF-områder Når man bruker arealbrukskategorien LNF i KPA bør det i all hovedsak også klassifiseres om områder faller inn under LNF bokstav a, eller LNF bokstav b. Det må vurderes om man i større grad skal benytte seg av LNF bokstav b som gir større fleksibilitet, gjennom at det kan tillates spredt bolig, fritids- eller næringsbebyggelse etter plbl nr. 2. Sammenhengende jorbruksareal, kjerneområde for landbruk og produktivt skogbruksareal gis sterkere vern. Bystyret viser til sitt vedtak i sak 198/09 om arealanalyse av områdene sør for Flyplassvegen, og legger til grunn at det ved rulleringen av KPA skjer en vurderering av hvilke LNF-områder sør for Flyplassvegen som kan inkluderes i den framtidige byggesonen, i samsvar med det som fremkommer av arealanalysen. Det skal samtidig vurderes en langsiktig jordverngrense (LNF-grense) sør for Flyplassvegen. Friluftsliv må kunne kombineres med idrett, noe som henger sammen og er viktig for å tilrettelegge for økt helsebringende aktiviteter. Dette bør innarbeides i planen og tydeliggjøres i KPA. Slik det virker i dag blir LNF-R i for stor grad forvekslet med direkte vern av område. Bystyret ser ikke noe motstrid av friluftsliv og LNF. d. Byfjellsgrensen Byfjellsgrensen bør tas opp til ny vurdering i Arna, ved Kanadaskogen og i Åsane. Dette for å sikre en mer hensiktsmessig grensedragning ifht bl.a. bebyggelse. Det er en rekke eksempler på at disse grensene blir trukket vilkårlig, f.eks til nærmeste vei i stedet for utenfor bebygget areal. Av denne grunn må grunneiere i boliger og andre tomteområder søke disp. for å utføre mindre tiltak på egen eiendom. Bystyret ser behovet for klart definerte områder, men det kan for eksempel gjøres ved å definere byfjellsgrensen til å ligge f.eks et gitt antall meter fra vei, eller i øvre tomtegrense av bebygget område. e. Universell utforming - UU Komiteen ber om at gjeldende lovforståelse omkring universell utforming implementeres i KPA. Bergen har en bratt og spesielt krevende topografi å bebygge. For at vi skal kunne skåne flate jordbruksområder i fremtiden, bes det om at en vurderes å lempe på kravene til Universell Utforming for spredt småhusbebyggelse i bratt terreng, ved hus på inntil 2 etasjer. Det bør heller i områder med tett bebyggelse vurderes å øke kravet til Universell Utforming. 9

10 Under kravene til UU inngår også kravene til «nye boliger». Ved utvikling av eldre bebyggelse vil kravene til nye boliger også gjelde disse slik det er formulert. Det kommer ofte i konflikt med verne interesser og umulig-gjør rehabilitering av sentrumsgårder. Bystyret ber om at det blir vurdert innarbeidet i planene at det kan gis unntak i eldre bebyggelse og bruksendring av verneverdig bebyggelse. Et absolutt krav til UU vil kunne redusere muligheten for rehabilitering av eksisterende byggverk slik at man oppnår forfall av flere bygninger enn man allerede har registrert i dag. f. Passivhus Bystyret ber om at kommunen vurderer krav som medvirker til at det i større bygges hus med passivhus-aktivhusstandard. Ved bygging av passivhus skal det vurderes nøye om det kan lempes på kravet til alternativ energikilde pga at energibehovet er så lite (lavere enn 50 kwh/m2 pr år). Dette vil hindre uøkonomiske investeringer som vises til i forslag til ny TEK g. Reguleringsplaner under behandling Det må foretas en vurdering av om det i KPA er mulig å vise områder som er under regulering. h. Kulturminner Det må utarbeides verneplan for kulturminner og vernerverdige eiendommer. Dette bør være en del av arbeidet knyttet til rulleringen av KPA. Vernplanen må ha i seg konkrete beskrivelser av bruksområder, utvikling og legge forklarende føringer på forhold som kan søkes løst gjennom vilje til å istandsette forfallen bygningsmasse mot å kunne foreta bruksendring til et formål som gir økonomisk grunnlag for å utvikle eiendommene. i. Temakart Den fremtidige KPA bør i større grad kartfesting av sosial infrastruktur, som f.eks skole, idrett, kulturhus, sykehjem, kirkegårder og lignende. Det bør også lages temakart om sammenhengene i kollektivbruk (inkl. gang, sykkel og innfartsparkering)og transportsystemer j. Næringsutvikling i landbruket Bergen kommune bør legga til rette for næringsutvikling i landbruket. Døme på dette kan vera skogsdrift, Inn på tunet, Kortreist mat og parsellhagar Merknader med mindretall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling Tor Erik Holmesland fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV og Sp: "KMBY vil understreke at det er viktig å ha en restriktiv holdning til utbygging i LNFområdene langs Flyplassveien, i Arna og Åsane nord." Tor Erik Holmesland fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV og Sp. "Allerede utbygde næringsarealer bør utnyttes bedre og bør sees i sammenheng med eventuell utbygging av nye næringsarealer." 10

11 Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Usetter saken og setter ned en arbeidsgruppe med en repr. fra hvert parti. Komite for kultur, idrett og næring hadde saken til orientering i møtet sak 87-09: Saken ble tatt til orientering. Komite for helse og sosial hadde saken til orientering i møtet sak : Saken ble tatt til orientering. Komite for finans hadde saken til orientering i møtet sak : Saken ble tatt til orientering. Komite for oppvekst hadde saken til orientering i møtet sak 98-09: Saken tas til orientering. Merknad med mindretall fremsatt i Komite for oppvekst Idun Kristine Bortne fremsatte på vegne av V følgende merknad "For å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag for fremtidige rulleringer av skolebruksplanen, ber Komite for oppvekst om at Kommuneplanens arealdel og Skolebruksplanen fremmes parallelt slik at en kan se fremtidig boligbygging og utbyggingsmønster i kommunen i sammenheng med skolestrukturen." Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: I medhold av plan og bygningsloven 4-1 vedtas Planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel ( ), med de presiseringer som framgår av byrådets kommentarer. 11