Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Trafikketaten. Saksnr.: Seksjon byutvikling v/ Sidsel Daviknes Sørgard Trafikketaten.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Trafikketaten Fagnotat Til: Fra: Seksjon byutvikling v/ Sidsel Daviknes Sørgard Trafikketaten Saksnr.: Emnekode: ESARK-5650 Saksbeh: KBBI Kopi til: Dato: 26. november 2015 Fagnotat Mindre revisjon av Retningslinjer for uteservering på offentlig grunn i Bergen sentrum med tilhørende veileder. Priser for utleie av areal til uteservering Hva saken gjelder: I byrådssak 1465/14 ble Retningslinjer for uteservering på offentlig grunn i Bergen sentrum, og veileder til disse, vedtatt. Det fulgte av samme sak at Trafikketaten overtok forvaltnings -og kontrollansvaret for utleie av offentlig areal til uteservering f.o.m , fra samme tidspunkt de nye retningslinjene og veilederen trådte i kraft. Saken gjelder evaluering av forvaltnings- og kontrollarbeidet som er foretatt inneværende sesong, forslag til mindre endringer/presiseringer i Retningslinjer for uteservering på offentlig grunn i Bergen sentrum med tilhørende veileder, samt fastsettelse av prissatser for Anbefalt forslag fra Trafikketaten: 1) Revidert utkast til retningslinjer vedtas. 2) Revidert utkast til veileder vedtas. 3) Følgende leiesatser gjelder for uteservering på offentlig grunn i Bergen kommune i 2016: a) Helårsleie: i) I sentrum, med skjenkebevilling: kr 1945,- pr kvm ii) I sentrum, uten skjenkebevilling: kr 1575,- pr kvm iii) Utenfor sentrum, med skjenkebevilling: kr 1475,- pr kvm iv) Utenfor sentrum, uten skjenkebevilling: kr 1275,- pr kvm b) Halvtårsleie: i) I sentrum, med skjenkebevilling: kr 1360,- pr kvm ii) I sentrum, uten skjenkebevilling: kr 1105,- pr kvm iii) Utenfor sentrum, med skjenkebevilling: kr 1035,- pr kvm iv) Utenfor sentrum, uten skjenkebevilling: kr 895,- pr kvm Solveig Midttun - avdelingsleder Øyvind Haga - fagdirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 1

2 Saksutredning: Innledning Trafikketaten opplever at innføring av et felles regelsett og tett oppfølging og kontroll av serveringsstedene har gitt gode resultater. Det er inngått 71 leiekontrakter i 2015, noe som er en økning på over 50 % sammenliknet med registrerte leiekontrakter for Dette er det trolig flere årsaker til. For det første kan det skyldes at serveringssteder tidligere har hatt uteservering uten fornyet leieavtale (ikke søkt og betalt) eller at serveringsstedene ikke har ønsket leiekontrakt for I tillegg ble det tidligere registrert innkomne søknader fra flere serveringssteder uten at Trafikketaten har funnet inngåtte leiekontrakter i disse sakene. Videre opplever vi at innføringen av kontrollvirksomhet, med tett oppfølgning fra både kontrollører og saksbehandlere, har bidratt til at antall inngåtte leiekontrakter har økt i Trafikketatens tette samarbeid med uttalepartene Grønn etat og Statens vegvesen, samt god dialog med Kontor for Skjenkesaker, har etter vår oppfatning også vært en betydelig faktor i dette arbeidet. Hva gjelder kontroller har Trafikketatens byvektere gjennomført 4-5 større kontroller, i tillegg til en del mindre ved behov. Ved kontrollene fokuserte man i første halvdel av 2015 på kontrollørenes tilstedeværelse i bybildet, å veilede serveringsstedene i søknadsprosessen, samt informere om innføring av de nye retningslinjene. Først mot andre halvdel av 2015 begynte vi i større grad å fokusere på kontroll av areal, markisehøyde og at reklamebruken er i overensstemmelse med retningslinjene. Et eksempel på et notat fra kontroll er vedlagt som vedlegg 1. Vi er av den oppfatning at vår synlighet i bybildet, veiledning, kontroller og tette oppfølging, har ført til tettere og bedre dialog med bransjen. Årets sesong har lagt et godt grunnlag for god dialog med våre leietakere også for kommende sesonger. Til neste år vil det blir utført hyppigere kontroller, og det er planlagt et enda tettere samarbeid med Kontor for skjenkesaker, som blant annet innebærer at det vil utføres flere felles kontroller. Kontrollvirksomheten og tett oppfølging har vist seg å bidra positivt også med tanke på kommunens leieinntekter for utleie av offentlig grunn til uteservering. Det ble budsjettert med en inntekt på ca. kr ,-, basert på tallene fra 2014, men resultatet viser at det pr dags dato er fakturert for i overkant av kr ,-. Trafikketaten har gjennom sesongen møtt flere utfordringer hva gjelder anvendelse av retningslinjer med tilhørende veileder. Vi har derfor utarbeidet et forslag til mindre endringer/presiseringer i retningslinjene med tilhørende veileder. Samtlige av medlemmene i arbeidsgruppen som utarbeidet retningslinjene, fikk tilsendt de foreslåtte endringene til kommentering dette gjelder: Grønn etat, Etat for byggesaker og private planer, Etat for plan og geodata, Etat for bygg og eiendom, Næringsseksjonen, Kontor for skjenkesaker, Bergen brannvesen, Statens vegvesen og NHO Reiseliv. Videre har Trafikketaten i løpet av året mottatt reaksjoner på kvadratmeterprisen på utleie av offentlig areal til uteservering. Vi mente at det var behov for en enhetlig praksis for leie av offentlig areal til uteservering og utarbeidet i den anledning et fagnotat med saksnr (vedlegg 2). Vi er fortsatt av den oppfatning at prisfastsettelsen for 2016 vedtas i samsvar med Trafikketatens anbefaling i ovennevnte fagnotat. Vi vil i det følgende redegjøre for våre anbefalinger hva gjelder det ovennevnte. Vedrørende endringer i retningslinjene Retningslinjenes punkt 14 fastsetter i dag at «Markiser skal være av høy kvalitet». Trafikketaten har erfart at mange relativt nye og solide markiser av høy kvalitet likevel ikke blir tilstrekkelig vedlikeholdt. Markiser som ikke vedlikeholdes vil raskt bli skjemmende for bybildet og vi mener derfor at det bør inntas en formulering om vedlikeholdsplikt for markiser. Vi foreslår følgende ordlyd: «Markiser skal være av høy kvalitet og skal vedlikeholdes jevnlig». Den foreslåtte ordlyden vil kunne lette Trafikketatens kontroll- og oppfølgingsarbeid, samt bidra til at byens serveringssteder fremstår rene og innbydende. Formuleringen er inntatt i punkt 14 i forslag til reviderte retningslinjer (vedlegg 4). Retningslinjenes punkt 14, femte punktum, fastsetter at «Tiltak som er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven skal godkjennes av bygningsmyndigheten». Slik setningen er plassert i dag, kan den tolkes dithen at det kun er tiltak knyttet til markiser som er søknadspliktige hva gjelder 2

3 uteserveringsinnretninger. Dette er ikke riktig. Som eksempel kan nevnes at eventuelle forhøyninger/oppbygde plattinger er søknadspliktige og skal godkjennes av bygningsmyndighetene. Retningslinjenes punkt 2 er en bestemmelse av generell karakter som nærmere fastsetter hvilke overordnede krav som må være ivaretatt før man kan inngå avtale om uteservering. Videre fremgår det av nevnte punkt at uteserveringen ikke skal stride mot gjeldende arealplan. Trafikketaten mener at setningen hva gjelder søknadspliktige tiltak bør flyttes fra retningslinjenes punkt 14 til punkt 2. Endringen er inntatt i forslag til reviderte retningslinjer som følger vedlagt. Til informasjon er det avholdt et avklaringsmøte med Etat for byggesak og private planer hva gjelder søknadspliktige tiltak. Videre fastsetter retningslinjenes punkt 23, andre punktum, at «Rømningsveier fra bygget må ikke bli blokkeres/reduseres som et resultat av utplassering av møbler og annet». Ordet «bli» er overflødig og foreslås derfor tatt bort. Trafikketaten mottok ingen tilbakemeldinger fra uttalepartene vedrørende ovennevnte endringer/presiseringer. Til slutt bemerkes det at Etat for plan og geodata kom med innspill til retningslinjenes punkt 8 i sin tilbakemelding. Dette var ikke et punkt som var foreslått endret fra Trafikketatens side. Det fremgår av nevnte punkt at «serveringsareal på fortau skal ikke være bredere enn at det skal være minimum 3 meter fri og sammenhengende gangpassasje. På fortau med stor/overordnet ferdsel av fotgjengere og/eller syklister, kan kravet til fri gangpassasje overgå 3 meter». Ovennevnte etat mener at ordlyden «kan» bør omformuleres til «skal», uten at det er gitt noen nærmere begrunnelse for dette i tilbakemeldingen. Trafikketaten er ikke enig i at det er behov for å endre dette punktet ettersom sammenhengen i bestemmelsen tilsier at gangpassasjen uansett må være på minimum 3 meter. Det er ikke nødvendigvis behov for mer enn 3 meter fri gangpassasje på alle fortau med stor/overordnet ferdsel. Slik regelen fremstår i dag har veimyndigheten mer rom for skjønnsmessige faglige vurderinger. Dette er etter Trafikketatens oppfatning viktig og vi mener etter dette at det ikke er behov for endringer i retningslinjenes punkt 8. Nærmere om endringer i veilederens fargekart Fargekartet i dagens veileder er utelukkende i lyse fargenyanser. Formålet med innføring av dette fargekartet var at byens uteserveringssteder skulle få et lysere og mer harmonisk preg. Trafikketaten har mottatt en rekke henvendelser vedrørende veilederens fargekart. På grunn av store nedbørsmengder benyttes markiser i mange tilfeller mer som en skjerming for regn enn beskyttelse fra sol, samtidig som klimaet er en utfordring for samtlige av byens serveringssteder. Vind og sur nedbør medfører at lyse markiser raskt blir skitne og dermed også skjemmende i bybildet. Videre ligger en betydelig del av byens serveringssteder langs svært trafikkerte veier, slik at forurensning fra biltrafikken setter et merkbart preg på de lyseste markisene. Basert på tilbakemeldingen fra bransjen og våre egne erfaringer, ba Trafikketaten Smedsvig Landskapsarkitekter AS, som var med i utarbeidelsen av retningslinjene, om å utarbeide et alternativt fargekart hvor det ble lagt til to nye rader i eksisterende fargekart med til sammen seks nye farger. Smedsvig sendte oss først et utkast til diskusjon, se vedlegg 3. Etter Trafikketatens vurdering vil fargekartet i vedlegg 3 kunne bli utfordrende å forvalte, da det åpner for at nærliggende serveringssteder kan velge å gå til anskaffelse av markiseduker med uheldige fargekombinasjoner. Bruk av forskjellige farger hos nærliggende serveringssteder vil også kunne føre til at ulike byrom får et uryddig og lite helhetlig preg. Samtidig er vi klar over at forskjellige farger i noen tilfeller kan skape et helhetlig og estetisk ønskelig inntrykk. Et av formålene bak revisjonsarbeidet med retningslinjene var at de ulike byrommene skal få et enhetlig preg hva gjelder uteserveringene. Videre er det i retningslinjene punkt 4 fastsatt at nærliggende serveringssteder skal samarbeide om helhetlige løsninger. Åpnes det for farger som vist til i vedlegg 3, vil det også kunne medføre at førstemann får aksept for sin farge, hvorpå naboen må innrette seg deretter. Dette vil kunne skape unødige konflikter. 3

4 Trafikketaten har sendt de ulike fargekartene til tidligere nevnte uttaleparter til kommentering. Trafikketaten har mottatt merknader vedrørende dette punktet fra Etat for plan og geodata og Grønn etat. Etat for plan og geodata er av den oppfatning at Bergen sentrum både trenger og tåler den variasjon som ligger i vedlegg 3. Videre er etaten opptatt av at markisefargen står i forhold til byggets fasade og dernest skal vurderes i sammenheng med markisefarger på nærliggende bygg og mener at gråskalaen som foreslått på s.14 i vedlegg 4 er enstonig og vil tilsløre byens frodige bygningsmiljø. Til sammenlikning mener Grønn etat at det ikke vil være hensiktsmessig, eller gunstig, visuelt sett, å åpne for farger som vist til i vedlegg 3. Grønn etat mener at fargekartet bør oppgraderes i tråd med Trafikketatens forslag, med unntak av den siste raden med gråtoner. Trafikketaten noterer at fagmiljøene er uenige på dette punktet. Vi er av den oppfatning at foreslåtte farger på markiser ikke vil gjøre byen grå, da store deler av byen har fasader med til dels svært ulike farger. Vi viser også til kommentarene ovenfor knyttet til sikring av et enhetlig preg hos nærliggende serveringssteder. I tillegg kan det fortsatt dispenseres for veilederens bestemmelser om fargevalg, slik at der hvor det foreligger særlige grunner til å fravike fargekartet, er det mulighet for dette. Basert på det Trafikketaten har nevnt ovenfor knyttet til klima, egne observasjoner av hvor raskt de lyseste av markisene blir skjemmende, samt vår vurdering av fargekartet i vedlegg 3, er vår anbefaling at det reviderte fargekartet som fremgår av s.14 i vedlegg 4, vedtas. For øvrig bemerkes det at retningslinjene inneholder et punkt om dispensasjon fra regelverket, noe som åpner for gode løsninger som skiller seg fra fargekartet i enkeltsaker. Vedrørende prisfastsettelse for 2016 Trafikketaten har, som nevnt, mottatt flere henvendelser fra uteserveringsbransjen som mener at pris på leie av offentlig areal til uteservering må differensieres i ytterligere grad ut fra beliggenhet, omsetning o.l. Flere i bransjen har også ytret ønske om at det må være mulig å inngå leiekontrakter for et kortere tidsrom enn 6 måneder. I forbindelse med vårt evalueringsarbeid har vi innhentet informasjon om fastsettelse av pris på leie av offentlig grunn til uteserveringer i Oslo, Trondheim og Stavanger kommune. Samtlige har større differensiering rundt tidsrom for leie, samtidig som det i større grad differensieres ut fra beliggenhet. Om serveringsstedet har skjenkebevilling eller ikke, har også betydning for prisfastsettelsen. Trafikketaten kom i fagnotat (vedlegg 2) med vårt forslag til fastsettelse av leiesatser for Til tross for at informasjon fra de andre store byene i landet viser at leieprisene differensieres i ytterligere grad enn vårt forslag viser, er vi fortsatt av den oppfatning at Trafikketatens forslag til fastsettelse av leiepriser i ovennevnte fagnotat bør vedtas. En sammenlikning av prisene viser at Oslo kommune har høyere priser enn det som foreslås i Bergen kommune. De foreslåtte prisene ligger noe lavere enn Oslo, men likevel høyere enn Stavanger og Trondheim kommune, noe som etter vår oppfatning fremstår naturlig ut fra bystørrelse. Videre er vi av den oppfatning at det ikke bør tilbys leie for et kortere tidsrom enn 6 måneder, ettersom ytterligere differensiering rundt tidsrom for leie krever langt mer omfattende forvaltnings og kontrollvirksomhet. Dette vil utvanne den kontroll- og forvaltningsoppfølgingen som er etablert i 2015 og som synes å fungere bra. Vi er av den oppfatning at vårt forslag i tilstrekkelig grad differensierer pris ut fra plassering, skjenkebevilling og hel- og halvtårsleie. Endret starttidspunkt for uteserveringssesongen Det er besluttet administrativt at startdato for uteserveringssesongen flyttes fra 1. januar til 1. april. Ettersom budsjettet vedtas sent i desember er det nærmest umulig å inngå de nødvendige kontraktene før 1. januar påfølgende år, da prisene først fremgår av vedtatt budsjett. I tillegg vil eventuelle endringer i regelverk m.m. også naturlig bli vedtatt mot slutten av året. Til sist trer halvtårskontrakter i kraft 1.april, og dette vil derfor være en naturlig dato for start av både hel- og halvtårskontrakter. Uteserveringsåret 2016 starter og avsluttes En helårskontrakt vil da dekke nevnte tidsrom, mens en halvtårskontrakt vil gjelde fra

5 Vedlegg: 1. Kontroll med uteserveringer i Bergen sentrum, datert Fagnotat fra Trafikketaten, saksnr , datert Smedsvigs forslag til tilleggsfarger. 4. Reviderte Retningslinjer for uteservering på offentlig grunn i Bergen sentrum med tilhørende veiledning. 5