Mangfold og fellesskap i barnehagen. Bergen høsten 2012 Målfrid Bleka

Transkript

1 Mangfold og fellesskap i barnehagen Bergen høsten 2012 Målfrid Bleka

2 Innhold i kurset Om mangfold og fellesskap i barnehagen synliggjøring av mangfold antirasistisk arbeid inkluderende lekemiljøer samarbeid med foreldre

3 Barnehager, skoler, voksenopplæringsinstitusjoner, høgskoler og universiteter skal forberede alle på å leve og virke i et flerkulturelt samfunn. (Strategiplanen:12) 3

4 Er barnehagen preget av mangfold? Hvordan forstår vi mangfoldet? Får barns og foreldres språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn konsekvenser for barnehagens innhold, organisering og arbeidsmåter?

5 Barnehagens arbeid med å Barn må få møte likeverdige muligheter for lek, læring og utvikling i barnehagen. fremme likeverd Foreldre må få møte likeverdige muligheter for samarbeid, deltagelse og medvirkning.

6 Flerkulturelle perspektiver i rammeplanen det norske samfunnet er langt mer sammensatt enn tidligere. Det er derfor mange måter å være norsk på. Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen. (Kunnskapsdepartementet 2006:7)

7 Flerkulturelle perspektiver i rammeplanen Sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, sosiale og økonomiske forskjeller i befolkningen medfører at barn kommer til barnehagen med ulike erfaringer. Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. (Kunnskapsdepartementet 2006:5)

8 Antirasistisk arbeid i barnehagen Likestilling og respekt, solidaritet og prososial adferd, åpenhet og glede over mangfold og frihet fra diskriminering er ikke biprodukter av barns lek og samhandling med hverandre. Det er resultat av målrettet, aktivt og konkret arbeid. Det er resultat av godt barnehagearbeid! (Mjelve 1995)

9 Kulturelle dypstrukturer Selv om vi handler ulikt, har vi ofte samme hensikt. Vi bor - på ulike måter, i hus, blokk, villa, hytte, telt, skur. Vi spiser - ulik mat og med ulike spiseskikker. Vi kler oss - i ulike klær. Vi leker - med ulike leker og på ulike måter. Vi synger, fester, sørger, oppdrar barn, er sammen med familie og venner - på ulike måter. Variasjonene i kulturelle uttrykk har også sammenheng med klima, økonomi, krig og fred, familiestørrelse osv. (Mjelve 1995)

10 Glede over mangfold To seksåringer diskuterte døden og muligheten for om det fantes Gud og engler. De sto på sitt, men avsluttet samtalen før de fortsatte leken med: «Da tror vi helt forskjellig, vi da.» (Mjelve 1995)

11 Synliggjøring av språklig og kulturelt mangfold i barnehagen

12 Synliggjøring av mangfold i praksis Planer og rammer Organisering Innholdet i hverdagen Materiell, leker, bøker, interiør og utstyr

13

14 Flerspråklige bøker Det flerspråklige bibliotek har Den lille larven Aldrimett på åtte ulike språk: Arabisk, finsk, kinesisk, somali, thai, tyrkisk, urdu og vietnamesisk.

15

16 Jeg vil gjerne fly til hytta på et sånt teppe

17 Den internasjonale morsmålsdagen 21.februar

18

19 Synliggjøring av barnas ulike identetiteter I barnehagens garderobe var det en liten presentasjon av hvert enkelt barn over barnets hylleplass. Der hang det et bilde av barnet, samt bilder av barnets nærmeste familie. På plassen til Aisha var det et verdenskart som viste at Aisha bodde sammen med mamma og tante i Norge, og at hun hadde pappa og en storebror plassert i opprinnelseslandet Somalia. Presentasjonen av Aisha var skrevet på både norsk og somali. (Førskolelærer) (Kunnskapsdepartementet 2006:26)

20 Identitetsbekreftelse Anerkjennelse for den du er Gjenkjennelse i barnehagens innhold Muligheten til å forstå og bli forstått Meningsfull hverdag i barnehagen Rett til å være forskjellig og unik Å være en del av fellesskapet

21 Perspektivutvidelse Du utvider din forståelse av verden Du møter ulike språk og kulturer som en naturlig del av hverdagen Mangfold og forskjellighet anerkjennes Flerkulturell kompetanse og antirasisme utvikles

22 Mangfold og regler.. Åpenhet, glede over mangfold, over likhet og ulikhet står sentralt i antirasistisk praksis. Det er derfor viktig å unngå at barn utsettes for regelbundne systemer som ofte krever at de innordner seg, handler likt på samme sted og til samme tid. (Mjelve 1995)

23 Ute eller inne i barnehagen? Tanker fra barn i barnehagen: Hvis inne, du er syk! Du syk, være inne! Du ikke syk, være ute! Alle gå ut her, så kaldt. Norge fælt kaldt. Men alle gå ut. Vet ikke hvorfor gå ut. Alle bare gå ut og fryse hele tida. Jeg si nei! De si jeg gå ut og fryser, de hører ikke! Hvis vi er inne da, da må vi være syke. Vi kan være inne noen ganger, men vi må først ut å begynne og fryse. (Mjelve 1995)

24 Likhet, ulikhet og urettferdighet «Det er urettferdig!» slår barn ofte fast og henviser til at andre får noe de selv ikke får. Men rettferdighet har ikke noe med likhet å gjøre. Likhet og ulikhet blir urettferdig først når det settes i system. (Mjelve 1995)

25 De voksnes innsikt i barns livsverden På mandager pleier vi å bruke samlingsstunden til å fortelle om hva vi har gjort i helgen. Jeg lurer på om vi må slutte med det, for mens de etnisk norske barna forteller i vei, svarer de tospråklige barna bare «ingenting». Slik er det når de har vært på ferie i hjemlandet også. Jeg vil jo gjerne høre om hvordan de har hatt det, men jeg vet liksom ikke hva jeg skal spørre om. (Førskolelærer med majoritetsbakgrunn)

26 Om etikk, religion og filosofi i rammeplanen Den etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning. Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger. (Eks fra en barnehage) (Kunnskapsdepartementet 2006:39)

27 Det var så hektisk i barnehagen, mange var syke, men personalet hadde allikevel klart å lage pizza som ekstra fredagskos til barna. Det var nettopp begynt ei ny jente, Sarah fra Somalia på avdelingen, og hun kunne ikke noe norsk ennå. Pizzaen var kommet på bordet, men en stund ble barna sittende alene mens den voksne var på kjøkkenet. Da jeg kom forbi døren, ropte ei etnisk norsk jente meg inn og sa: «Vet du om det er svinekjøtt i pizzaen? Vi tror Sarah er muslim, og Halimo er ikke her så vi kan få spurt henne!» (Barnehagestyrer). (Kunnskapsdepartementet 2006:20)

28 Morsmålets betydning for læring og utvikling Identitetsutvikling: Relasjoner til foreldre/familie Kognitiv utvikling: Å utfolde seg på sitt alders- og utviklingsnivå Språkutvikling: Viktig for andrespråksutviklingen Individuell og samfunnsmessig kapital! (Valvatne og Sandvik 2004) 28

29 Jeg får ikke frem et ord. I stedet tenker jeg: Det er så mye jeg vil si deg, mor. Så mye, men mitt kurdisk er for fattig på poesi til å kunne uttrykke det jeg egenlig vil si. Min følelsesmessige stumhet på dødsleiet hennes er den endelige bekreftelsen på at morsmålet mitt ( ) til stor del er berøvet meg. (Fra Tett inntil dagene. Fortellingen om min mor av Mustafa Can, 2008 :57) 29

30 Flerspråklig ansatte kan: gjenspeile mangfoldet i barne- og foreldregruppa muliggjøre tospråklig utvikling og opplæring bidra til at språklig, kulturelt og religiøst mangfold preger barnehagens hverdag bidra til refleksjon og alternative perspektiver på barn, barndom, læring, omsorg være gode rollemodeller for alle barn Styrke samarbeidet med foreldre

31 Fra temaheftet Språklig og kulturelt mangfold i barnehagen Sammen med en voksen som behersker barnets morsmål kan barnet få muligheter til å forstå og gjøre seg forstått å gi utrykk for tanker, meninger og følelser (medvirkning) å utforske og utvide sin kunnskap å delta likeverdig i lek og andre aktiviteter å forberede seg til aktiviteter og innhold i barnehagen, samt å bearbeide inntrykk i etterkant av aktiviteter (Gjervan (red.) 2006:34)

32 Prosjekt om tospråklig assistanse: «Skal vi leke butikk?»

33 TEMA MORSMÅL - barnehage

34 Tema morsmål - barnehage Formidler nettressurser for barnehager, barn og foreldre på flere språk En tospråklig profil

35 Tospråklig barnehagemeny Sanger og musikk Rim og regler Les og lytt til en bok Lån en bok Andre bøker Eksempler fra praksis Foreldre

36 Alle som ønsker kan sende oss stoff!

37 Rim og regler Her ser du bikuben, bienes hjem Nå kommer de norsktalende biene frem. En, to, tre, fire, fem. Her ser du bikuben, bienes hjem Nå kommer de urdutalende biene frem. Ek, då, tin, char, panch.

38 Inkluderende lekemiljø i barnehagen

39 Barndommen er en livsfase med egenverdi? Et av barndommens særpreg er samspill i lek, der initiativ, fantasi og engasjement vil kunne finne sted. (Kunnskapsdepartementet 2006:12)

40 Gjelder rammeplanens formuleringer om hva barn skal få oppleve i barnehagen alle barn? Hva kreves av personalet for å oppnå det?

41 Barnehagens to språktoner Personalet i barnehagen bruker to ulike språktoner når de snakker med barn, en undervisningstone og en utvekslingstone Hvilken tone man møter, avhenger bl.a. av barnets kjønn og etnisitet. (Charlotte Palludan 2005)

42 Helle Bundgaard & Eva Gulløv 2008: Forskel og fællesskab. Minoritetsbørn i daginstitution. Hans Reitzels Forlag

43 Praksis i en daginstitution Hva skjer i praksis i en dansk daginstitusjon med barn med forskjellig kulturell og sosial bakgrunn? Er det en reel integrasjon mellom barna? Hva bestemmer barns sosiale preferenser? (Helle Bundgaard & Eva Gulløv 2008)

44 Sosiale preferanser blant barn Mønster i barns valg av lekekamerater Tendens til at etnisk danske middelklassebarn leker sammen og at minoritetsbarn leker sammen (Helle Bundgaard & Eva Gulløv 2008)

45 Mulige årsaker Språk Materielle erfaringer Pedagogiske aktiviteter Referenser Relasjoner utenfor institusjonen (Helle Bundgaard & Eva Gulløv 2008)

46 Språkelts betydning Thomas: Maria: Thomas: Maria: Nicolas: Thomas: Nicolas: Kan vi ikke si, at du var min kjæreste? Nei, det synes jeg ikke. Kan vi ikke hellere si, at vi var kokker? Okay, så kan jeg bruke denne her bøtten til å lage salat i. Så var det her våres hjem, og Nicolas du kan være én som bodde litt lengere nede i veien. Nei, jeg var en nabo. Så lagde vi mat til deg, for vi var kokker. Her er litt salat, og jeg har også fanget en fisk. Jeg kunne godt tenke meg å spille i rockband.

47 Lek blant barn med felles morsmål Samværet er basert på språklig kommunikasjon Det fordrer - at man behersker de språlige koder - at man kjenner regler for rollelek - at man kjenner de andres referanser (Helle Bundgaard & Eva Gulløv 2008)

48 Språkets betydning Et par barn er opptatt av å kjøre rundt med en legevogn. Etter kort tid får de øye på noen andre, som nettopp har begynt med en fangelek. De slipper lekevognen og løper bort for å være med. Fem barn leker nå fangelek, men det er ikke helt klart, hvem som fanger. Tilsyneladende kan flere være fangeren. Fangeleken oppløses ganske raskt, da noen av deltagerne oppdager at bøttene med kritt er satt frem. Noen begynner å tegne, og snart er mange barn opptatt av å tegne på asfalten, ved siden av hverandre. Et par stykker mister likevel raskt interessen og løper bort til klatrestativet og begynner å klatre. De roper på noen av de andre, som kommer, og fem seks barn klatrer litt rundt omkring, uten å formulere hva slags aktivitet de holder på med, eller hva formålet er.

49 Lek blant barn med forskjellige morsmål En inkluderende samværsform Ikke språklige aktiviteter Fellesspråket er ikke nyansert nok til å fastholde lengere lekeforløp Når fellesspråket er begrenset blir lekefortellingene det også (Helle Bundgaard & Eva Gulløv 2008)

50 Språkelts betydning Aziz, som også er 5 år, kommer etter en liten stund bort til dem. Han står litt og kikker på Nicolas, som nå spiller på en luft-gitar. Aziz: Kan jeg få være med? Ingen svarer. Maria og Thomas er i gang med å lage noe i noen bøtter. Aziz (til Nicolas): Er du musik? Ingen svarer Aziz: Kan jeg være med musik? Maria til Thomas: Nå gikk vi bort til ham med våre store steik, ikke sant? Thomas: Okay. Jeg bar kjelen Henrik kommer bort til dem og står også et øyeblikk og kikker. Så tar han en bøtte, snur den rundt og stiller seg ved siden af Nicolas og begynner å slå på den: Jeg var trommeslager, og så var du den som spilte på gitar. Nicolas: Okay. De roper og skriker sammen, mens Henrik hamrer på bøtta. Maria: Nå skal vi spise det som kokkene har laget. Etter ytterligere et par forsøk, går Aziz. Han går til Mahmood, som er i klatrestativet sammen med Umar og Anez. Han klatrer opp, og de klatrer rundt sammen.

51 Sosiale konsekvenser I et miljø hvor språket er grunnleggende, blir samværet oppdelt i forhold til graden av språkbeherskelse. Beherskelsen av det danske språket kan bli en skillelinje mellom barna. (Helle Bundgaard & Eva Gulløv 2008)

52 Materielle erfaringer Ved et bord midt på avdelingen sitter Mathias og Andreas med en stor kasse lego og et nytt lego-helikopter. De forsøker ivrig å samle klossene. Ali kommer bort til dem og står litt og kikker, etter forgæves å ha forsøkt å få bli med i flere andre barns lek. Han setter seg ved siden av dem og begynner å sette sammen noen klosser. De andre enser ham ikke; de er konsentrerte om å følge den vanskelige bruksanvisning. Ali tar et kontrolltårn, som de to andre bygde dagen før, og setter noen klosser oppå. De andre reagerer fremdeles ikke. Han løfter tårnet og slår det ned i bordet, så klosserne detter fra hverandre. De andre kikker opp, men sier ikke noe. Så bøyer de sig over projektet sitt igen. Ali begynder å samle tårnet, men gir fort opp. Han går igjen, uten at de to andre forholder seg til det. Litt etter dette kommer Jonatan og Henrik og så kommer Jonas også. De setter seg og begynner å samle tårnet og snakke om helikopter prosjektet. De sitter sammen med det en times tid, til det er tid for frokost.

53 Forskjellige materielle erfaringer Forskjellige erfaringer med ting kan bety at barna samles om forskjellige aktiviteter og slik føre til forskjellige fellesskap blant barna. (Helle Bundgaard & Eva Gulløv 2008)

54 Pedagogiske aktiviteter eks. med bøker Eks. med biblioteksbesøk Eks. med høytlesing Pedagogiske aktiviteter tar utgangspunkt i barnas motivasjon Det arbeides ikke noe særlig med forutsetningene for å føle motivasion (Helle Bundgaard & Eva Gulløv 2008)

55 Betydningen av pedagogiske aktiviteter Pædagogiske aktiviteter kan være samlende og overkomme forskjeller. De kan også bidra til oppsplitting. Barnas forskjellige forutsetninger kan gi forskjellig grad av deltagelse. (Helle Bundgaard & Eva Gulløv 2008)

56 Felles referanser Fakhri: Se ditt hull, da. Ser du det? Er ikke mitt stort, Mitra? Mitra: Jo. Hun går bort til en gresstue og begynder å hakke i den med spaden sin. Fakhri: Mitra? Mitra: Se, hva jeg gjør. Fakhri: Er det også stort? Mitra: Det er kjempestort. Fakhri: Men se hva jeg gjør. Mitra sier noe på arabisk. Ordet jahut (jøde) kan høres. Fakhri: Fuck you jahut. De snakker sammen på arabisk, mens de graver i gresstuen med spadene sine. Mitra: Skal du slå jahut? Fakhri: Ja, og så skal jeg gi falastine (palæstinensere) gaver og mat. Mitra: Jeg gir dem også mat. Fakhri: Jeg gir dem gåtteri. Mitra: Jeg gir dem is og gåtteri. Fakhri: Jeg også, jeg gir dem alt mulig. Mitra: Jeg gir dem også alt mulig. Fakhri: Jahut er ond, han tar falastine. De er gode. Jahut skyter barn. Mitra: Jeg er redd for jahut. Fakhri: Jeg er også redd for jahut, men jeg klarer å ta ham, jeg slår ham (han slår spaden sin i jorden).

57 Betydningen av felles referenser Felles referenser gjør samværet lettere Noen referenser er kun delt av få Man søker sammen med dem man deler referenser med Personalets gjenkennelse har betydning for deres opmerksomhet Gjenkennelse og anerkjennelse henger sammen (Helle Bundgaard & Eva Gulløv 2008)

58 De voksnes innsikt i barns livsverden På mandager pleier vi å bruke samlingsstunden til å fortelle om hva vi har gjort i helgen. Jeg lurer på om vi må slutte med det, for mens de etnisk norske barna forteller i vei, svarer de tospråklige barna bare «ingenting». Slik er det når de har vært på ferie i hjemlandet også. Jeg vil jo gjerne høre om hvordan de har hatt det, men jeg vet liksom ikke hva jeg skal spørre om. (Førskolelærer med majoritetsbakgrunn)

59 Mulige konsekvenser Forskjellige erfaringer kan føre til sosiale oppdelinger Noen minoritetsbarn erfarer at de ikke inkluderes i de dominerende relasjoner og aktiviteter De minoritetsspråklige barna foretrekker hverandres selskap på tvers av religiøse, etniske og språglige forskjeller Disse erfaringer kan påvirke de minoritetsspråklige barnas tilgang til vennskap og pedagogiske aktiviteter fremover (Helle Bundgaard & Eva Gulløv 2008)

60 Ulike læringsbegrep for barna i barnehagen? Det er ofte en snæver og skoleagtig opfattelse af læringsbegrebet, der anvendes, når det drejer sig om etniske minoritetsbørns udbytte af daginstitutionerne, mens der anvendes en bred forståelse af det samme begreb, når det drejer sig om danske børn. Det kan skabe en sandhed om, at minoritetsbørn lærer (og skal lære) særlige og målelige færdigheder i daginstitutionen, mens danske børn blot udvikler og udfolder sig. (Tireli 2003)

61 Samarbeid med foreldre

62 Samarbeid med foreldre Hvem er foreldrene i vår barnehage? Hvordan tilrettelegger vi for foreldres medvirkning og deltagelse? Hva ønsker vi å formidle til foreldrene og hvordan gjør vi det? I hvilken grad får foreldrene snakke om det som oppleves meningsfylt for dem?

63 Foreldre i barnehagen - ingen ensartet gruppe Ulik sosial og kulturell bakgrunn Ulikt utdanningsnivå Ulike livssituasjoner Ulike ønsker og behov Målfrid Bleka, Nafo

64 Kultur i stadig bevegelse Migrasjon innebærer store endringer i livssituasjonen til mennesker over relativt kort tid - endringer som bokstavelig talt fører til en kultur-i-bevegelse-situasjon hos menneskene det gjelder. Langt i fra å være statisk, er innvandrernes kultur og identitet i rask endring og vil nødvendigvis bære preg av å utvikles innenfor "grenseoverganger" "gråsoner" og travle "veikryss" hvor ulike identiteter og interesser vil møte mangfoldige andre identiteter og interesser. (Rosaldo, 1989)

65 Felles for mange foreldre med minoritetsbakgrunn De kommer fra samfunn som på ulike måter er forskjellig fra det norske: Andre tradisjoner for barneomsorg og skolegang Fokus på andre verdier i barneoppdragelse Forholder seg til barn med spesielle behov på andre måter Religion har en mer sentral plass i samfunnet Annet forhold til myndigheter og offentlighet

66 Felles for alle foreldre: De vil barna sine det beste!!

67 Uformelt og formelt samarbeid Daglig kontakt Foreldremøter Foreldresamtaler/ konferansetimer Samarbeidsutvalg Samarbeid med andre instanser

68 Det vanskelige er nok å få med seg det som vert forventa av meg, som mor. Det å kunne være i førekant og forstå. (En mor fra Eritrea i boka Sjå mangfaldet vårt! Tankar kring barndom sett fra foreldreståstaden )

69 Mine barn ser kva norsk standard er, og krev det. Det har dei rett til. Eg veit kvifor, men kan ikkje hjelpe dei no. Eg har mista det eg hadde i Rwanda, men er takknemleg for å ha livet i behald. (...) Det er ikkje lett å gløyme kor ein kjem i frå. Og det skal ein ikkje heller, men mine barn kjem ikkje frå same staden som den eg kjem ifrå! Og dei skal få leva eit heilt anna liv enn det eg har! (En far fra Rwanda i boka Sjå mangfaldet vårt! Tankar kring barndom sett fra foreldreståstaden )

70 Når eg tenkjer tilbake på min tid som barn i barnerhage i Polen, og så ser og opplev mine ungar sine liv i den norske barnehagen, får eg mange tankar og meiningar. Eg opplev at barndom i Noreg er høgt respektert og at ungar får ein sterk sjølvtillit, vert flinke sosialt og har ein stor grad av fridom. Dette er flott. Likevel meiner eg at det kan verte litt for fritt og ustyrleg. Eg saknar det eg kallar disiplin, og med det meiner eg ein respekt og konsentrasjon rundt tilrettelagte og organiserte verksemder. (En mor fra Polen i boka Sjå mangfaldet vårt! Tankar kring barndom sett fra foreldreståstaden )

71 Det er ikke så mange av minoritetsforeldrene i vår barnehage som liker foreldremøter. De synes det er vanskelig å si noe når det er så mange norske foreldre som snakker det er ikke så lett å si noe høyt på andrespråket ditt når det er mange som hører på. Jeg sa det til førskolelæreren, og nå har vi foreldretreff fra klokka tre til fem to ganger i året isteden. Det er mange flere som kommer, for det føles ikke så skummelt. Og vi får alltid tatt opp det vi skal selv om det er fest og ikke møte. Det er flere som tør å si noe også. (Tospråklig assistent) (Kunnskapsdepartementet 2006:20)

72 Hvordan skape en felles kultur i barnehagen? Det aller største utfordring for "det flerkulturelle felleskapet" er ikke å forstå "de andre", men å redefinere seg selv i møte med dem. En felleskultur er ikke en kultur hvor alle tenker likt, men en kultur hvor alle uansett kulturbakgrunn får mulighet til å delta i prosjektet med å forme et fornyet fellesskap. Hvis vi ikke gjenkjenner fremmedheten i oss selv, klarer vi heller ikke å håndtere fremmedheten utenfor oss (...) Gjennom utlendingens blikk kan vi kanskje fornye vårt eget samfunn"(julia Kristeva 1994).

73 Dialog En genuin dialog mellom likeverdige samarbeidspartner forutsetter gjensidighet, dvs. at en ser likheter mellom seg selv og de andre. (S. Loona)

74 Forts. om dialog At deres liv og levemåte er like meningsfull, sammenhengende og forståelig som vårt. At deres liv, i likhet med vårt liv er strukturert av økonomiske, politiske og kulturelle forhold. At de i likhet med oss er opptatt av å tilpasse seg sine omgivelser og om nødvendig også er i stand til å forme, motstå og endre sin virkelighet. At de er individer med egen identitet og egne meninger og ikke et resultat av vår analyse av dem. (S. Loona)

75 For at dialogen skal være fruktbar, må man kunne se andres ståsted uten å slipe sitt eget av syne. (Gjervan, Andersen og Bleka 2006)

76 Foreldrestøtte Foreldrestøtte innebærer å hjelpe foreldre til å bli mer bevisst egen oppdragelsespraksis. Fagpersonen kan bidra med sin kunnskap og erfaring, og bli spesielt viktig som spørsmålsstiller. (V. Glaser Holthe 1998)

77 Veileder: Barn i flerspråklige familier veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner Kan barn lære to eller flere språk samtidig? Hvilke språk skal foreldrene snakke med barna sine? Hva kan foreldre gjøre for å støtte barnas utvikling på morsmålet og på norsk? Bør barnet ha tospråklig assistent i barnehagen? Kan bestilles her: firmapost@math-halvorsen.no Veilederen finnes på fem språk

78 Tanker om å være like og ulike... Eine dottera mi spelar volleyball saman med mange andre jenter på same alder. Då er dei alle volleyballspelarar og venninner, men dei har alle sin eigen heim, med eigne tradisjonar og måtar å leve på og bu på, som dei går heim til. Vi er like og vi er ulike. Vi kan ikkje alle vere like, og ingen er heilt ulike. (En mor fra Kyrkjevegen barnehage i boka Sjå mangfaldet vårt! Tankar kring barndom sett fra foreldreståstaden )

79 NAFOs nettressurser NAFOs hjemmesider Med egne sider for bl.a.: barnehage, grunnskole videregående skole, fokusvirksomheter, skoleeiernettverk, nyhetsbrev, barn og unge asylsøkere, ressursbank, prosjekter og tiltak Et nettsted med læringsressurser for barnehage og skole på ulike språk: Arabisk, dari, farsi, polsk, russisk, somali, tamil, tyrkisk og urdu