En inkluderende barnehage - for ALLE

Transkript

1 En inkluderende barnehage - for ALLE Trøndsk 21.november 2011 Gro.svolsbru@hioa.no

2 Inkludering - En verdi som er lett å være enig om - En praksis som krever refleksjon og bevissthet

3 VI Kan være inkluderende Kan være ekskluderende

4 Fra valgdebatten i min kommune - lokalpolitikernes møte med Vestfold innvandringsråd «Jeg kommer ikke til å snakke til dem som er her i dag som «dere» slik noen av mine kolleger har gjort før han begynte den neste setningen med... «Dere» Østlandsposten

5 Ulike VI Alle i Norge har mange ulike identiteter. De kan være knyttet til for eksempel kjønn, bosted, livsfase, arbeid/ yrke eller politisk syn. Hvem som er vi varierer etter sammenhengen, og det viktigste vi kan gjøre er å hele tiden å være bevisst dette. (Arbeidsdepartementet 2007)

6 En av de frammøtte mødrene kom opprinnelig fra Somalia og hadde på seg en slik lang kappe som er en somalisk versjon av muslimsk kvinnelig klesdrakt. Dette var mammaen til Hassan. Jeg visste fra Hassan at hun var en velutdannet kvinne, som blant annet hadde lært ham å skrive somali, og at hun snakket utmerket norsk. Møtet varte i et par timer, og diskusjonen gikk livlig om viktige ting i barnas hverdag. Mammaen til Hassan fulgte med i diskusjonene med blikk og ansiktsuttrykk, men tok ikke selv ordet. Ikke EN gang henvendte de andre foreldrene seg til mammaen til Hassan. De unngikk å møte blikket hennes. (Seeberg 2006 s.3)

7 En mann som er født i Vietnam og har bodd i Norge fra han var fire år sier: Så spør folk meg da, vet du: Trives du i Norge? Da har jeg lyst til å svare: «Jada, trives du her?» Jeg er jo oppvokst her, hva mener de med å spørre om jeg trives her? Det er jo bare for å understreke at det ikke er mitt land, ikke sant!» (Seeberg 2006 s 12)

8 De første årene av mitt liv i Norge, i eksil, var jeg usikker og sliten av alt det nye som skjedde med meg. Jeg var usikker på hvordan jeg skulle oppdra mine barn slik at de ikke ble klemt mellom familieverdier og samfunnets verdier. Jeg ble usikker på både det nye og det jeg hadde behersket da jeg var i hjemlandet mitt. Boldaji, P: 2003 i Mørk, O: 2003, s 20

9 Tanker om å være like og ulike... Eine dottera mi spelar volleyball saman med mange andre jenter på same alder. Då er dei alle volleyballspelarar og venninner, men dei har alle sin eigen heim, med eigne tradisjonar og måtar å leve på og bu på, som dei går heim til. Vi er like og vi er ulike. Vi kan ikkje alle vere like, og ingen er heilt ulike. (En mor fra Kyrkjevegen barnehage i boka Sjå mangfaldet vårt! Tankar kring barndom sett fra foreldreståstaden )

10 Et felles VI i rammeplanen det norske samfunnet er langt mer sammensatt enn tidligere. Det er derfor mange måter å være norsk på. Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen. (Kunnskapsdepartementet 2006:7)

11 Sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og økonomiske forskjeller i befolkningen medfører at barn kommer til barnehagen med ulike erfaringer. Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger.

12 En mamma har ordet Istedenfor det gode samarbeidet som kunne støtte meg i foreldrerollen, var det mange fraser som vi og dere, vi nordmenn i Norge. I norsk barnehage gjør man sånn og ikke slik. Jeg blir fortsatt berørt av de gode minnene som har styrket meg, og de dårlige minnene som har vært skremmende og svekkende for mitt selvbilde som mor. Når foreldrenes selvbilde får en knekk, enten bevisst eller ubevisst, innebærer det svik og smerte for barna. Boldaji, P: 2003 i Mørk, O: 2003, s 20

13 En mor.. Sulejma en arabisk mor er usikker på hva hun skal putte i sine børns matpakke. Hun spørger meg, og jeg siger, at hun kan da prøve rugbrød med pålæg. Det er både nemt og sundt, forteller jeg til hende (Nørskov og Sperschnider 2004 s.47)

14 Hva gjelder i vår barnehage? Hvilke forventninger har vi til foreldrenes væremåte? Når forklarer vi barn og foreldre med kultur?

15 Anne Mette var forundret over at Fatima valgte å si farvel til sin datter i garderoben. Hvorfor gjorde hun ikke det som var best for sitt barn, nemlig å gå inn med det på avdelingen, for så å bli der til barnet hadde falt til ro.

16 Formålsparagrafen i barnehagen: 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

17 Rammeplanen 1.6. Samarbeid med barnas hjem Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles

18 Tre prosesser i foreldresamarbeidet (Nørskov og Sperschneider 2004) 1. Innblikk Få innblikk i hvordan foreldrene tenker og handler, og hvorfor 2. Bevisstgjøring Se på egen barnehage, skjulte koder og væremåter 3. Synliggjøring Hva gjør vi og hvorfor? Et godt grunnlag for dialog

19 Foreldre som ressurs i språkarbeidet Invitasjon til å delta Samarbeid om ord og uttrykk vi trenger i barnehagen Samtaler og bearbeidelser hjemme om innholdet i barnehagedagen Lese bøker på morsmålet hjemme

20 På en av avdelingene våre går det ei jente som har foreldre fra Tyrkia. Til å begynne med ville ikke denne jenta snakke tyrkisk, eller lære oss tyrkisk. Vi hadde som tema antall, rom og form og i den forbindelse hadde vi skrevet tallene fra 1 til 10 på norsk og spansk. Vi spurte foreldrene til jenta om de kunne skrive tallene fra 1 til 10 på tyrkisk. Noen dager senere prøvde en av assistentene å få jenta til å si tallene på tyrkisk. Assistenten sa tallene på norsk og spansk og jenta sa de på tyrkisk. Dagen etter satt vi sammen og spiste og en av assistentene ba jenta om hjelp for å telle på tyrkisk, og jenta telte fra 1 til 10. En av guttene som satt ved siden av henne ble plutselig veldig interessert i henne, og gjennom hele måltidet spurte han jenta hva forskjellige ting het på tyrkisk. Jenta fikk høyere status blant ungene og hun hjalp oss mye med å oversette ord fra norsk til tyrkisk. Hun vegrer seg ikke for å bruke morsmålet sitt lenger.

21 Før har vi spurt foreldre om de ønsker å bidra inn i barnehagen. Nå spør vi ikke lenger om, men hvordan. Vi er tydelige på at det er viktig og at alle får delta i fellesskapet...nå tenker vi at selvfølgelig skal mangfoldet i barnehagen ivaretas og synliggjøres. (Øvre Sjetnan barnehager,trondhjem kommune)

22 Hvor i barnehagens landskap plasserer barna seg? Inkludering? Barns første erfaring med opplevelsen av å være utenfor?

23 Børnehaven gør en forskel: (Charlotte Palludan 2005) Hennes forskning peker på differensieringsprosesser i barnehagen ut fra: Kjønn Etnisitet Klasse

24 Barn plasserer seg / blir plassert i samhandling med andre barn med voksne To toner i samhandlingen undervisningtonen utvekslingstonen

25 Fatima løfter hodet idet hun sier: Se N! N: Ja det er fint. N bukker sig ned over Fatima bakfra og snakker inn i øret hennes mens hun peker med en finger på Fatimas pappansikt: Se, kan du huske at vi skal male ansikter Hun sier hva som skal males på et ansikt og viser med fingeren hvor øyne, nese og munn skal være. Fatima kikker på på N s finger og maler så videre på ansiktet.

26 N går til Sisse, som skal ha mer maling, og spør henne: Hvor er munnen? Er det munnen? Jeg kan ikke se munnen. Er nesen inne i munnen? Sisse hopper opp med latter i øynene og sier: Jaa. N: Ja, det var et morsomt et. Sisse viser N hva som er på ansiktet. N gjentar etter Sisse: Øre, nese, munn. Så tar N ansiktet og legger det opp mens hun sier: Nå tar jeg det og legger det opp

27 V: Hvilken bukk gikk først over brua? B: Den minste V: hm. Hvem kom etter det, da? B: Den mellomste V: Og til slutt kom? B: Den største V: Og hvem bodde under brua, igjen? B: Trollet

28 Ali: Ja, og så gikk den, den papegøya bort, og så Den voksne: Hanen gikk bort. Det var en hane. Hasan: Kan vi se om hønene har vokset egg?! Den voksne: Om hønene har lagt egg? Ja, vi kan se etter om hønene har lagt egg. (Irmelin Kjelaas 2009)

29 Barns medvirkning.. barns rett til å få støtte til å uttrykke seg, bli synlig og ha en virkning i sosial sammenheng. (Berit Bae i Temahefte om barns medvirkning )

30 Stortingsmelding 41 Kvalitet i barnehagen Alle barn skal sikres gode og trygge oppvekst- og opplæringsvilkår Ett av denne meldingens hovedmål er at alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap.

31 Inkluderende lekemiljø Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklige og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen (Rammeplanen s 26). Er alle barna inkludert i leken?

32 Sosiale preferanser blant barn Mønster i barns valg av lekekamerater Tendens til at etnisk danske middelklassebarn leker sammen og at minoritetsbarn leker sammen (Helle Bundgaard & Eva Gulløv 2008)

33 Mulige årsaker Språk Materielle erfaringer Pedagogiske aktiviteter Referenser Relasjoner utenfor institusjonen (Helle Bundgaard & Eva Gulløv 2008)

34

35 To gutter fikk servert grøtmåltid: Ole er snakker bare norsk, mens Ali er tospråklig. Ole: Skal vi kappete? Ali: Nei det gjør vi ikke! Ole: Jo! Husker du ikke trollet da? Ali: Jo vi kappspiser

36 Filmer om flerkulturell opplæring i barnehage og skole Lesevenner Åsen skole og Solheim barnehage

37 Veiledningshefte på fem språk BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER -Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner

38 Ressurshefte Flerspråklig arbeid i barnehagen Flerspråklig arbeid i barnehagen Arbeid uavhengig av tospråklig assistanse Arbeid med tospråklig assistanse Heftet bygger på erfaringer og praksis fra NAFOs kompetanseprosjekt for barnehageansatte. Sendt fra KD til alle barnehager og U/H Heftet ligger på NAFOs side

39 NAFOs nettressurser NAFOs hjemmesider Med egne sider for bl.a.: barnehage, grunnskole videregående skole, fokusvirksomheter, skoleeiernettverk, nyhetsbrev, barn og unge asylsøkere, ressursbank, prosjekter og tiltak Et nettsted med læringsressurser for barnehage og skole på ulike språk: Arabisk, dari/farsi, polsk, russisk, somali, tamil, tyrkisk og urdu

40 Logikk i barnehagen Ute eller inne, tanker fra et barn Hvis inne, du er syk! Du syk, være inne! Du ikke syk, være ute! Alle gå ut her, så kaldt. Norge fælt kaldt. Men alle gå ut. Vet ikke hvorfor gå ut. Alle bare gå ut og fryse hele tida. Jeg si nei! De si jeg gå ut og fryser, de hører ikke! Hvis vi er inne da, da må vi være syke. Vi kan være inne noen ganger, men vi må først ut å begynne og fryse. (Mjelve 1995)