Årets nysgjerrigper 2008

Transkript

1 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvorfor går maten ut på dato? Klasse: 5C Skole: Fridalen skole (Bergen, Hordaland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: Side 1

2 Vi er en gruppe fra 5C som aldri tidligere har vært med i Nysgjerrigper. Det begynte med en idémyldring helt til vi kom på at vi kunne ha temaet "Hvorfor går maten ut på dato?" Dette temaet var spennende fordi vi lurte på hva som skjer med maten når den råtner eller mugner. I tillegg var det et prosjekt som vi kunne klare å forske på hjemme, i vårt nærmiljø og i sentrum av Bergen. Det var et utfordrende tema. Vi ønsker å takke alle nærbutikker og restauranter som har stilt opp og latt seg intervjue av nysgjerrige skoleelever. Spesielt ønsker vi å takke inspektør Hege Berthelsen ved Mattilsynet som har vært til stor hjelp i vårt arbeid med prosjektet. Ansvarlig veileder: Bára Björgvinsdóttir Deltagere: Gafran Abbas Abugalal, Casandra Asenjo, Marius Anthony Brown, Carina Øvrebø Harila, Ole-Bendik Hofshagen, Anna Sofie Tomstad Jakobsen, Jan Robert Kjemhus, Markus Sydnes Lampe, Axel Berg Mehn-Andersen, Evin Sadin, Hani Kadri Vikebø, Ragnhild Moe Walderhaug, Vegard Vaaland Øztan Side 2

3 Dette lurer jeg på Hvorfor går maten ut på dato? Hvorfor er det slik Mat varer ikke evig Oppbevaring av mat Fuktighet. Nedfrysing av mat Frukt og grønnsaker Melkevarer Mattilsynet Legg en plan Mattilsynet Nærbutikker Innvandrerbutikkene Hjemme Hva kan vi finne på Internett? Fordeling av oppgavene Dette trenger vi for å kunne gjennomføre undersøkelsen: Ut å hente opplysninger Mattrygghet - Mattilsynet Bakterier kommer av høy temperatur Forbruksdato og merking av opptint kjøtt Siste forbruksdag Forbruksdato og merking av mat Undersøkelse hjemme Resultater fra spørreundersøkelsen i nærbutikkene Hvor mye mat kastes? Rotter i vårt avfall Villrotter forsyner seg av matavfall Gnagere på besøk i butikker Er det greit å mate fugler? Resultater fra spørreundersøkelsen på restauranter og spisesteder Intervjuer med fiskehandlerne på Fisketorget Hva jobber Mattilsynet med? Intervju med Mattilsynet Hva kan ordet pålegg bety? Et dikt Agurken tok skurken og viste til purken Matdikt Side 3

4 Dette har jeg funnet ut Fortell til andre Reportasje i lokalavisen BA Reportasje i bydelsavisen Årstadposten Prøve å påvirke de voksne hjemme Side 4

5 Dette lurer jeg på Hvorfor går maten ut på dato? Vi i gruppen har lyst til å finne ut hvorfor maten går ut på dato, selv om den ser helt fin ut. Et rent, ryddig og passe kalt kjøleskap Side 5

6 Hvorfor er det slik Mat varer ikke evig Maten går ut på dato fordi den ikke kan holde seg evig. Det maten er laget av kan ikke vare evig. Maten går ut på dato fordi den er blitt gammel. Den begynner å råtne, mugner og blir dårlig på smak. Den smaker ekkel. Fra en av fiskebodene på Fisketorget. Bilde tatt av Randi Moe Oppbevaring av mat Noe av maten går i kjøleskapet, noe i fryseren og noe i skapet. Maten i kjøleskapet holder seg lenger når den står kaldt enn i varme. I varme blir den ikke god å spise fordi den begynner å råtne og mugner mye fortere. Noe mat i kjøleskapet går fortere ut på dato enn andre matsorter. Side 6

7 Bilde tegnet av Evin Fuktighet. Nedfrysing av mat Det som gjør at maten går ut på dato er fuktighet. Noen varer må stå i kjøleskapet, noen må ikke. Man kan spise maten på den dagen den går ut på dato, men ikke når den er over den datoen. Hvis du fryser noe som holder på å gå ut på dato så stopper råtningen. Men hvis du tar den ut av fryseren dagen etterpå så råtner den mye fortere. Side 7

8 "Maten som gråter" Bilde tegnet av Jan Frukt og grønnsaker All mat har ikke holdbarhetsdato. Frukt og grønnsaker kan ikke stå lenge i kjøleskapet eller ute i varmen. Et eple råtner sakte med skall på, men uten skall råtner det raskere. Når tomater blir gamle får de rynker og skrumper seg inn. De blir brune innvendig og svarte utenpå. Eplejuice stivner og får klumper som ser ut som epler når den er utgått på dato. Side 8

9 Bilde tegnet av Casandra Melkevarer Melk trenger å stå i kjøleskapet for at den ikke skal få klumper. Melkevarer klumper seg raskere hvis de ikke står på et kjølig sted. Hvis yoghurt ikke blir dekket med plast blir den fort uspiselig. Side 9

10 Tegnet av Marius Mattilsynet Mattilsynet passer på og kaster mat som er gått ut på dato i butikkene. Mattilsynet kan også kaste mat som ikke er gått ut på dato. Side 10

11 Legg en plan for undersøkelsen Mattilsynet Vi finner Mattilsynet på Internett og kontakter de pr. e-post. Mattilsynet har en innholdsrik hjemmeside: Vi fikk kontakt med en av inspektørene, Hege Bertelsen, og gjorde en avtale om intervju. Nærbutikker Vi går til nærbutikker og spør butikksjefen hva de gjør med mat som holder på å gå ut på dato. Vi spør hvorfor butikken hiver mat som ikker er gått ut på dato? Hvor mye mat hiver butikken hver uke? Intervjuer: Før vi gikk ut og intervjuet lagde vi et spørreskjema med 10 spørsmål. Etterpå ringte læreren vår til butikkene og lagde avtaler med de ansatte. Vi gikk to og to sammen (fordelt på 6 butikker) og brukte to dager på dette. I en av innvandrer-butikkene måtte vi ta kontakt flere ganger pga at han vi skulle intervjue var syk. Til slutt ga vi opp å prøve å få dette intervjuet. Spørreskjemaet og avtalene finner du under Vedlegg. Innvandrerbutikkene Vi følger med om noen av innvandrerbutikkene selger mat som er gått ut på dato eller er uspiselig. Dette klarte vi ikke å få til. Vi fikk ikke tatt et intervju med den største innvandrerbutikken i området. Pappaen til en i gruppen har nettopp åpnet en innvandrerbutikk og han stilte opp til intervju. Hjemme Vi forsker på mat hjemme som er gått ut på dato. Vi kan veie maten. Vi kan følge med om den forandrer fargen. Vi kan følge med på om lukten forandrer seg. Vi bruker kjøkkenvekten hjemme. For å måle temperaturen i kjøleskapet kjøpte skolen 3 termometer som vi byttet på å ta med hjem for å måle. Side 11

12 Hva kan vi finne på Internett? Læreren vår hjalp oss med å søke på Internett. Listen ble snart veldig lang og alle i gruppen kunne ikke lese alt. Det var mange vanskelige ord som vi forstod ikke så vi måtte ha mye hjelp. Dette var slitsomt og da var det fint å kunne ta en pause og lese i en god bok eller jobbe videre med matematikk og norsk. Noen var heldige og fikk hjelp av mormålslæreren sin (det ble mye lettere å forstå når forklaringen ble gitt på morsmålet. Vi oppdaget at noen ord hadde flere betydninger, som f.eks. PÅLEGG. Vi har brukt mye tid til å lese og prøve å forstå det vi har funnet på nettet. Men vi har også snakket mye sammen i gruppen og med de voksne hjemme. Fordeling av oppgavene Oppgavene ble fordelt og vi jobbet i mange små grupper. F.eks. Skrive litt om hvorfor mat går ut på dato. Skrive og forklare hva "Siste forbruksdato" og "Holdbar til" betyr. Hvor mye mat kastes? Oppbevaring av mat hjemme. Hva er viktig å huske når vi setter mat i kjøleskapet? Lage spørreskjemaer (noen kladdet spørsmålene og så diskuterte vi i større grupper). Mens vi jobbet fikk vi nye ideer og begynte å lure på flere ting. Noen fikk en genial god idé og jobbet i vei. Noen fikk til slutt jobbet med mange ulike temaer. Vi lurte på hvor mye mat som kastes på resturanter. Fetteren til en i gruppen eier en resturant i Bergen sentrum. Kanskje han var villig til å gi et intervju? En av lærerne våre jobbet på kjøkkenet på Haukeland sykehus mens han var student. Den gangen kastet sykehuset vanvittig mye mat syntes han. Han trodde sykehuset hadde skjerpet seg siden den gangen. Flere intervjuer: De på sykehuskjøkkenet hadde ikke tid til å ta i mot besøk men vi fikk intervju med ansvarlige på spisestedene Peppes Pizza, McDonalds og Dolly Dimpels nede på Torgalmenning i Sentrum. Samme dag fikk en liten gruppe intervjue en av inspektørene hos Mattilsynet. Før vi gikk ut og intervjuet lagde vi et nytt spørreskjema med spørsmål om bl.a. hygiene og temperatur. Spørreskjemaet og avtalene finner du under Vedlegg. Dette trenger vi for å kunne gjennomføre undersøkelsen: PC for å kunne sende e-post og skrive intervjuer Kamera for å ta bilder av de vi intervjuer (hvis de gir samtykke). Ta bilder av emballasje og mat. Videokamera for å filme de vi intervjuer (hvis de gir samtykke). Skriveblokk og penn for å skrive notater og intervjuer. Termometer for å måle temperatur i kjøleskap. Side 12

13 Ut for å hente opplysninger Mattrygghet - Mattilsynet Vegard ville finne ut hvorfor maten blir ødelagt. Han fant mye på nettsidene til Mattilsynet og på Matportalen. Bl.a. fant han at: Bakterier og virus kan være årsaken til at mange barn og voksne blir syke. Mat og drikke inneholder smittestoffer som kan være farlig. Giftstoffene kan føre til akutt sykdom. Når butikkene setter siste forbruks dato på en vare setter de god margin. Datoen ligger gjerne en uke foran den egentlige datoen. Teksten han skrev finner du under Vedlegger. Hvis du også har lyst og finne ut mer, kan du gå inn på disse linkene: fakta_om_holdbarhet.pdf Bakterier kommer av høy temperatur Tegnet og skrevet av Ragnhild Side 13

14 Ikke stapp kjøleskapet! 1. Du må ikke ha mye varer i kjøleskapet samtidig fordi det blir 2. ikke luft og det blir varmt i kjøleskapet. Da kommer det bakterier i matvarene. 3. Temperaturen i kjøleskapet skal være 4 grader Celsius eller lavere. 4. Vi skal ha orden i kjøleskapet. Fisk og kjøtt og melk skal være nederst i kjøleskapet fordi nederst er det kaldeste. Og fordi da unngår vi at blod fra fisk og kjøtt renne ned på de andre varene. 5. Vi skal ikke sette varm mat i kjøleskapet fordi kjøleskapet kan bli for varmt. Og bakteriene kan komme til maten og ødelegge den. Vi må ikke sette maten i kjøleskapet uten emballasje. 6. Butikkene pleier å ligge forskjellige matvarer i samme kjøleskap. Da kan det renne blod og blodet kan komme på de andre matvarene. Det kan bli skittent i butikken og da kan det være ikke at kundene ikke vill komme mer. Frukt og grønnsaker må alltid stå inni kjøleskapet. Ost, smør, margarin, drikker, brød og egg må også stå inni kjøleskapet. Fisk og kjøtt, fersk eller opptint, må stå i kjøleskapet. Kjøtt, fisk og brød holder seg lenger hvis de ligger i frysen. Vil du lese mer? Skrevet av Gafran og Evin Slik setter vi matvarene inn i kjøleskapet Tegnet av Evin og Gafran Side 14

15 Forbruksdato og merking av opptint kjøtt Fabrikkene må skrive forbruksdato på alle varer. De må skrive det fordi folk må vite når maten de spiser ikke er spiselig lenger. Alle matvarer må merkes til å med de som er fryst. Matvarer som er fryst må også merkes. Butikker og matprodusenter fikk i 2003 og 2004 kritikk for å selge kjøtt som har vært frossent, som ferskt kjøtt. Etter dialog med bransjeorganisasjoner og Forbrukerrådet har Mattilsynet nå laget en presisering av merkeforskriften for å gjøre det klart at produsentene må merke matvarer som har vært frosset. Har vært fryst Produkter som har vært fryst, skal merkes med informasjon om at de har vært det: F.eks. **Svinestek har vært fryst**. Fra 25. oktober 2005 har matprodusentene måttet merke alle matvarer som har vært frosset og tint før de selges til forbrukerne. Alle matvarer blir ikke merket men det bør de begynne med. Salat, grønnsaker, frukt, godteri og bær er varene som blir minst merket. Men de fleste andre varene blir merket. F.eks: drikkevarer, kjøttvarer, sjokolade, råvarer. Skrevet av Ole-Bendik Siste forbruksdag Tegnet av Ragnhild, Ole-Bendik og Casandra Forbruksdato og merking av mat Side 15

16 De fleste matvarer har utløpstiden på seg men noen har ikke. Nå skal vi forklare hva de forskjellige datostemplingene brukes til. Best før: best før brukes til tørrvarer og lignende. F.eks. posesupper, mel, hermetikk det brukes også til kjeks og chips. Så du skal ikke oppbevare maten kald. Siste forbruksdag: brukes til lett bedervelig mat F.eks. kjøtt, fisk og lignende. Det brukes også til melk og drikkevarer. Du skal oppbevare denne maten kald ellers kan du ikke klage på at den ikke holder til forbruksdagen. Produsentene må huske å skrive datostemplinger på mat for folk har krav i følge Matloven til å vite når mat går ut på dato. Datostempling er for det første veldig nyttig og for det andre veldig lurt å ha. Hvis du koker / steker mat dør bakteriene så maten holder noen dager til selv om forbruksdatoen er overskredet. Hvis du vil vite mer er dette noen gode linker for deg: Skrevet av Ragnhild og Ole-Bendik Undersøkelse hjemme Temperatur i kjøleskapet? De fleste målte temperaturen i kjøleskapet hjemme. Vi målte også temperaturen i skolens 3 kjøleskap. Resultat av målingene: 7 av kjøleskapene hadde 4 grader Celsius eller lavere. 7 av kjøleskapene hadde 5-10 grader Celsius. I disse skapene kan mikroorganisme formere seg raskere, de har gode "levekår". Mye av maten vil ødelegges raskere enn forbruksdatoen viser. Kjøleskapene som elevene bruker (til skolemelken og på skolekjøkkenet) hadde riktig temperatur. Men på lærerrommet hadde kjøleskapet for høy temperatur ( 8,5 grader Celsius). Hvor mye mat kastes hjemme? Vi prøvde også å undersøkte hvor mye mat og matrester som kastes hjemme. Planen var å veie i 2-3 dager men det var for mange som ikke deltok og siden vi begynte for sent med målingene fikk vi samlet for lite opplysninger. Vi kom aldri i gang med å følge med på hva som skjer med matens lukt og farge når det blir gammel. Spørreundersøkelse hjemme: Vi gjennomførte en spørreundersøkelse hjemme og fikk mye opplysninger og mange gode råd. Dette fant vi ut: Side 16

17 Det kastes 175g til 500g på en dag. Det kastes 300g til 1 kg på to dager. Det kastes 1kg til 2,1 kg på en uke. Det er nesten ingen som kaster mat som ikke er gått ut på dato, men noen kaster mat som ikke er gått ut på dato fordi den ikke er verdt å fryse ned/oppbevare. De hjemme kaster mest mat fordi den begynner å råtne/mygle, men noen kaster også mat fordi den lukte dårlig. Hjemme blir det kastes mest frukt og grønnsaker. Det er nesten ingen som måler temperaturen i kjøleskapet. De fleste kjøleskapene hjemme har 4 grader Celsius eller lavere. Alle voksne hjemme vasker hendene de spiser/lager mat. Alle voksne hjemme bruker alltid rene redskaper. Alle bruker bord klut og de skifter ofte. Noen vokse hjemme lager ofte mat når de har vondt i halsen, sår på hendene eller magesyke og noen gjør det av og til. Noen bruker hansker når de har sår på hendene og når de hoster snur de seg litt vekk. Nesten alle holder råvarer og ferdiglaget mat fra hverandre Det er nesten ingen som lagrer mat i kjøleskapet som er 8 til 60 grader Celsius. Her er svarene på spørsmålet: Hva kan de hjemme gjøre for at det kastes mindre mat?: - Handle mindre og oftere - Spise opp maten. Lage litt mindre mat/kjøpe mindre. - Bedre planlegging av måltidene. Ikke lage så store porsjoner og tenke gjennom hva man kan lage av rester - Vi kan kjøpe det vi trenger og ikke lage for mye mat når vi vet at masse blir kastet. - Ingenting, for vi kaster ikke mat. - Kjøpe mindre porsjoner (handle oftere) - Lage mindre porsjoner (mindre rester) - Lage oftere mat fra rester i kjøleskap Skrevet av Axel og Vegard Side 17

18 Laget av Vegard Resultater fra spørreundersøkelsen i nærbutikkene Roy, ansatt på Bunnpris v/inndalsveien. Bilde tatt av Markus Dette fant vi ut: Grunnen til at mat går ut i butikkene er at de gjør feilinnkjøp og maten lukter dårlig. De fleste butikkene kaster mat som har gått ut på dato og en av de gir maten til Kirkens Bymisjon. Butikkene kaster mat som ikke er gått ut på dato når emballasjen er ødelagt. Butikkene kaster veldig forskjellig på en uke og en måned. De kaster ca. 0,4 0,5% av alle varene på et år. Alle butikkene har hengelås på bosscontaineren. Side 18

19 Butikkene kaster mest av kjøttvarer, frukt og grønt, melkevarer, pålegg, saus og makaroni. Det er delvis et problem for butikkene hvis hyllene er nesten tomme for varer. Da er det vanskeligere og selge resten av partiet. Alle butikkene samarbeider fult med Mattilsynet. Kundene kan bli flinke til og ta den varen som har minst holdbarhet. Skrevet av Axel Hvor mye mat kastes? I 1995 kastet norske husholdninger ca tonn mat og lignende (8%). I 1999 hadde dette økt til ca tonn mat. I 2006 til ca tonn mat (16%). På 10 år har delen av matavfall som kastes i norske hjem doblet seg. I diagrammet her under ser vi noe av matavfallet i de blå søylene (det inneholder også bleier, potteplanter o.l.). det kastes mer mat enn det som diagrammet viser fordi noe telles med i restavfallet. Hver nordmann kaster ca. 200 kg mat hvert år. Det blir kg i året Hver eneste husholdning kaster 0,75kg hver dag. I løpet av et år kaster en vanlig norsk familie 275 kg mat som er verdt kr. Andre enn hjemmene kaster mat. F.eks. butikker, restauranter, sykehus, skoler, kantiner på arbeidssteder og så videre. Sykehus kaster mat for 100 millioner i året. Til sammen blir det kastet en halv million tonn mat her i landet som samsvarer ca. 10 milliarder kr. i året. Mye av maten blir kastet mens den enda er spiselig. Dette bl.a. fordi produsentene setter god margin på holdbarhetsdatoene, feil temperatur på kjøl- og varme anlegg og dårlig hygiene. Mat for 180 milliarder kr. blir kastes pga feilproduksjon og feilemballering i Europa. Skrevet av Vegard Side 19

20 Diagram laget av Vegard Rotter i vårt avfall Rotter veier ca 500 g! Rotter lever i 2-3,5 år ( Rotter spiser helst korn og kjøkkenavfall, i nødstilfeller også såpe, lær og papir. Rotter har plaget mennesker. De går gjennom maten vår og søppel. Derfor kaller vi de skadedyr. Noen synes synd på rottene, noen synes de er ekle. Men vi som har tamme rotter vet at de er kosete og søte. Hetterotte er et kjæledyr. Villrotter kan gi deg sykdommer fordi de roter gjennom alt mulig som gamle varer, egg, epler, kjøtt, brød og så videre. Noen rotter har rabbis den er farlig! Den kan gi deg alvorlige sykdommer. Rotter er smarte! Skrevet av Casandra Villrotter forsyner seg av matavfall Side 20

21 Gnagere på besøk i butikker En rotte pilte rundt i sukkerhyllene på ICA med sjokkerte kunder som vitner. Også Spar Kjøp har hatt gnager på besøk i vinter. Minst to ganger i vinter har rotter kommet seg inn på kjøpesenteret. Da Mattilsynet inspiserte butikken dagen etter, var rotten fanget. Agurk med gnagemerker! Det er betenkelig at ingen har tatt tak i det når man ser at rottene er tilstede. Store mengder rotteekskrementer ble funnet på lager, samt gnagemerker på grønnsaker som agurk. Det var så store mengder at det var lett synlig. Mattilsynet forventer at dette skal bli vasket bort. Hvis du har lyst til å lese mer om dette trykker du her: Skrevet av Casandra, 2008 Er det greit å mate fugler? Bilde tatt av Randi Moe Det virker så uskyldig å mate småfuglene på Fisketorget. Men er dette så uskyldig? Rotter og andre skadedyr er en stor plage for hus og hjem/butikker/spisesteder. Når de går ned i kloakken og spiser søppel kan de spre sykdommer. Derfor vil vi ikke ha de inne i bygninger og inn på kjøkken. Når ender mates kan f.eks. rotter og større fugler forsyne seg grovt. Rotter kan forsyne seg av det som hives ut i sjøen (f.eks. reker og krabber). Mattilsynet ber bl.a. alle være flinke når de hiver boss og matrester i sentrum. Bruk bosspann! Ikke sleng fra deg! I sentrum av Bergen har det i vinter vært en stor rotteplage. Både pga all gravingen i bakken og mildvær. Spisestedene har slitt med å holde rottene unna! I BT, 26. april 2008, kunne vi lese om rottekrigen i restauranthuset på Zachariasbryggen. Trebygningene ble i fjorhøst invadert av rotter. I en periode var det 3-4 skadedyrfirmaer som fikk jobben med å krige mot rottene. Hele operasjonen kostet over 1 million kr. når nederste fasadebordene rundt hele bygningen måtte fjernes. Ved hjelp av betong, netting og metallplater ble bygningen nærmest armert mot videre angrep. Etterpå at rottekrigen var vunnet fant seierherrene flere titalls rottelik under et av gulvene. Skrevet av Vegard Side 21

22 Resultater fra spørreundersøkelsen på restauranter og spisesteder Ole-Bendik og Carina tar et intervju på Peppes Pizza. Bilde tatt av Randi Moe Dette fant vi ut: Maten går ut på dato fordi den blir fordervet, feilinnkjøp (for store innkjøp) og spisestedene må ha god og fersk mat til gjestene. Det de gjør med maten som går ut på dato er å vurdere om maten kan brukes ellers kaster de den. På et av spisestedene kastes det mat for ca kr. daglig. På en uke kastes det: 5-15 kg. På en måned kastes det kg, eller for ca kr. Kaster ca10% av pizzabunner. På et år kastes det fra ½ - 2 ½ tonn. Mat blir kastes fordi den er ikke blitt solgt/lagret for lenge. Matrestene/ødelagt mat blir kastet i bosscontainer for mat. Et av spisestedene fyller først opp bosspannet før resten kastes i bosscontaineren for mat. Matrestene blir hentet av BIR, noe selges til dyrefor og et spisested gir til dyrefor. Restaurantene bruker alltid rene redskaper. Restaurantene kaster mest av kjøttvarer, frukt og grønnsaker, brød o.l., varm mat som er blitt for kald og sjømat. Når de vasker seg før de lager maten bruker de: sprit/vann og såpe. De vasker bordene med benkeklut. På et av stedene kokes klutene i klor hver dag, noen steder vaskes de hver dag og et sted vaskes klutene hver gang etter bruk. De legger ikke den varme maten med den kalde. De måler temperaturen daglig i kjøleskap, varmeskap o.l. To av spisestedene har fått merknad en gang (for dårlig hygiene), takelistene måtte males. Mattilsynet kommer tre ganger i året får å inspirere. Mattilsynet kommer noen ganger på uventede befaringer (stikkprøver). Side 22

23 Skrevet av Carina Intervjuer med fiskehandlerne på Fisketorget Jan, Ragnhild, Gafran og Marius intervjuer en pølsekjøpmann på Fisketorget Dette fant vi ut når vi intervjuet en fiskekjøpmann og en kjøttbod: Fisken går ut på dato fordi den dør. Når fisken er gått ut på dato/er blitt uspiselig kastes den. På en uke kaster de ca 20% av all fisken i boden. Kaster veldig lite (kjøttpølser har lang holdbarhet). Fisk kastes fordi ingen kjøper den/er blitt lagret for lenge. Matrester/ødelagt mat blir kastes i bosscontaineren. Matrestene blir hentes av BIR. De har håndvask og vask til redskaper. De bruker vann og såpe når de vasker hendene. Fiskeboden kaster mest av fiskevarer, død fisk og kjøttvarer. De legger ikke den varme maten med den kalde. De måler temperaturen en gang daglig. Mattilsynet har aldri gitt fiskeboden merknad, pålegg eller stengt den. Mattilsynet kommer tre ganger i året for å se om alt er bra. Mattilsynet kommer på uventede befaringer. Fiskeboden kan ha god kjøling og lite spekemat for at det kastes mindre fisk. De får fisken fra fiskere. Fisken legges på is (dekket med plast). De måler temperaturen daglig. Temperaturer er 2-4 grader Celsius. Skrevet av Carina Side 23

24 Evin, Carina og Ole-Bendik intervjuer en av fiskehandlerne på Fisketorget. Hva jobber Mattilsynet med? Mattilsynet er Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler. Mattilsynet skal arbeide for å oppnå: Helsemessig trygg mat. Friske planter, fisk og dyr. Etisk forsvarlig hold av fisk og dyr. Miljøvennlig produksjon. God kvalitet og redelig produksjon og omsetning. Verdiskapning på matområdet. (Fra Mattilsynets brosjyre Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft ) Matprodusenter, butikker, restauranter og andre som selger mat har ansvaret for å følge Matloven. Mattilsynet følger med på at de gjør det og har virkemidler de kan bruke Matloven ikke følges. Mattilsynet besøker bedriftene og gir pålegg hvis noe ikke er helt bra men ikke helsefarlig. Det kan også gis dagbøter. Mattilsynet kan stenge bedrifter som gjentatte ganger bryter Side 24

25 Matloven. Mattilsynet mistenker ulovlig kjøtt i kebabsjapper. Hvis spisestedet ikke kan si hvor de har kjøpt kjøttet (mistanke om smuglerkjøtt) pålegges eierne å hive/ødelegge kjøttet. Det er ikke stor forskjell på innvandrerbutikker og vanlige butikker. Der sjekker Mattilsynet om varene har forbruksopplysninger på norsk og om kjøttet de selger er lovlig importert. Noen ganger kontakter politiet Mattilsynet hvis de har funnet noe veldig alvorlig. F.eks. at dyr ikke har det så bra, hold av eksotiske dyr og fugler og dyrevernlovene brytes. Da samarbeider Mattilsynet med politiet. De har laget brosjyrer med veiledning om hold av i alt 17 forskjellige typer kjæle- eller hobbydyr, fra akvariefisk til ilder. Mattilsynet passer også på miljøet, f.eks. hvis det er farlige og smittsomme plantesykdommer. matlove n 5536 Hygiene og temperatur: Hygiene og temperatur er veldig viktig å passe på for alle som produserer og selger mat. Ved temperaturer mellom 8 og 40 grader Celsius stortrives bakteriene og formerer seg hurtig. Bakteriene dør først ved ca 60 til 70 grader Celsius. Det er liten fare for at maten får bakterier i fabrikkene fordi maten blir ikke liggende lenge i fabrikken før den blir innpakket (sendes fort på samlebåndene). Derfor er det liten fare for smitte før maten leveres til butikkene. Mattilsynet grep inn i Gilde saken i fjorsommer også. Gnagere er den største plagen i butikker/restauranter. Rotter og andre dyr er en stor plage for butikker/restauranter. En del butikker/restauranter i sentrum har rotteproblemer. Mattilsynet tar prøver av døde sauer sine hjerner fordi de skal sjekke om sauen døde av smittsom sykdom eller bare en døde fordi den var blitt gammel. Når bier skal flyttes ut til andre enger sier Mattilsynet at de ikke kan flytte biene til der de vet at hekker eller planter har fått smittsomme sykdommer i seg fordi biene kan spre den til nye områder. Mattilsynets lover: Matloven Dyrevernloven Husdyravlsloven Dyrehelsepersonelloven Lov om planteforedlerrett Kosmetikkloven Skrevet av Hani, Markus, Vegard, Axel og Casandra Side 25

26 Intervju med Mattilsynet Axel, Markus, Vegard, Casandra og Hani tok et intervju med Hege Bertelsen, inspektør. Karen Mortensen, journalist fra BA var til stede og skrev en reportasje om prosjektet. Side 26

27 Hege Bertelsen, inspektør, hos Mattilsynet tok seg god tid til å snakke med oss Hani ønsket å få vite mer om økte matvarepriser og faren for matkrise i verden. Hva kan ordet pålegg bety? Ordet pålegg kan bety mye rart. F.eks. lønnspålegg, lunsjpålegg, frokostpålegg, kveldspålegg, brødpålegg og mye mer. Pålegg kan være en advarsel for noe du er nødt til og gjøre. Lønnspålegg betyr at man krever mer lønn på jobben. Brødpålegg betyr det du har oppå brødet f.eks. ost, skinke, smør, majones, agurk, nugatti, leverpostei, paprika og osv. Skrevet av Axel Et dikt Pålegg Paprika kommer fra Afrika Side 27

28 Agurken tok skurken og viste den til purken Tomaten stod på flåten og var helt på gråten Skinke likte å bruke sminke Smør smaker som snørr Leverpostei spiste deig Skrevet av Axel Agurken tok skurken og viste til purken Tegnet av Jan Side 28

29 Matdikt Skrevet og tegnet av Anna-Sofie Side 29

30 Dette har jeg funnet ut Mat kan ikke vare evig Denne hypotesen er riktig. Nå vet vi at mikroorganismer bryter ned all organisk materiale. Oppbevaring av mat Denne hypotesen er riktig. Noe mat skal stå tørt og mørkt i skap. Dette er mat som ikke blir så lett bedervet. Her bør romtemperaturen være 20 grader celsius. Like viktig er å ha riktig temperatur i kjøleskapet. Hvis ikke vil bakterier formere seg veldig raskt. Fire grader celsius eller lavere er riktig temperatur. Da liker bakteriene seg dårlig. Det er også viktig å unngå å sette varm mat i kjøleskapet. Hvis man gjør det vil bakteriene ha helt supre forhold å leve i. Lang holdbarhet Denne hypotesen har vi ikke funnet så mye ut om. Hermetikk kan holde seg veldig lenge, fordi boksen er helt tett og vakumpakket. Kjøttdeig er vakuumpakket og varer i ca 2 uker. Når pakken med kjøttdeig blir åpnet må det brukes raskt. Butikkene sier at de må kaste mat hvis det er kommet hull på emballasjen. Det er fordi varen ikke lenger er vakuumpakket og beskyttet mot bakterier. Vi vet fra før at det brukes mye konserveringsmidler i mat for at maten skal holde seg lengre enn naturlig. Fuktighet. Nedfrysing av mat Hypotesen om at mat går ut på dato pga fuktighet er feil. Vi vet nå at temperatur, hygiene og bakterier er de viktigste faktorene for at mat utgår på dato. Side 30

31 Hypetesen om at maten kan spises den dagen den går ut på dato, men ikke dagen etter er delvis riktig. Mat som merkes med "Best før" kan godt spises etter datoen som er stemplet på varen. Mat som merkes med "Holdbar til" er lett bedervelig mat, og det kan være direkte helsefarlig å spise mat som er gått ut på dato. Dette er på grunn av mikroorganismer. Frukt og grønnsaker Inspektøren ved Mattilsynet kunne fortelle at det er blitt mer vanlig å merke mat med holdbarhetsdato. Hypotesen om frukt og grønnsaker fikk vi dessverre ikke forsket på. Men vi har lest mye og snakket med inspektør i Mattilsynet. Vi vet nå at frukt og grønnsaker er lett bedervelig mat som skal stå kjølig. For eksempel bananer, epler, appelsiner, pærer, løk m.m. skal ikke oppbevares i kjøleskap. Noen juicemerker er tilsatt mye konserveringsmidler og holder da lenger enn juice uten særlig med konserveringsmidler. Melkevarer Denne hypotesen er riktig. Melkekartongene er merket med "Kjølevare 0 grader celsius" og "Siste forbruksdag" som betyr at vi ikke kan drikke melken eller spise yoghurt etter denne datoen. Melkeprodukter er lett bedervelig mat. Enkelte ganger er skolemelken ekkel på smak selv om den ikke er gått ut på dato. Dette kommer av at melken er blitt stående ute på gangen og at ingen har tatt seg tid til å plassere den i kjøleskapet. Vi mener det er dumt å kaste så mye melk. Derfor har skolens elevråd bestemt at elevrepresentantene tar ansvaret for å at melken kommer raskt inn i kjøleskapet. Mattilsynet Denne hypotesen er ikke riktig. Nå vet vi mye mer om Mattilsynet. Vi vet at det er et tilsynsorgan som skal hjelpe butikkene og spisestedene å følge matloven. De som slurver eller selger ulovlige varer (f.eks. kjøtt som er smuglet) blir fulgt tett opp og kan få pålegg, dagbøter og i verste fall bli stengt. Dette har jeg lært om holdbarhetsdato Side 31