Årets nysgjerrigper 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årets nysgjerrigper 2008"

Transkript

1 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvorfor går maten ut på dato? Klasse: 5C Skole: Fridalen skole (Bergen, Hordaland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: Side 1

2 Vi er en gruppe fra 5C som aldri tidligere har vært med i Nysgjerrigper. Det begynte med en idémyldring helt til vi kom på at vi kunne ha temaet "Hvorfor går maten ut på dato?" Dette temaet var spennende fordi vi lurte på hva som skjer med maten når den råtner eller mugner. I tillegg var det et prosjekt som vi kunne klare å forske på hjemme, i vårt nærmiljø og i sentrum av Bergen. Det var et utfordrende tema. Vi ønsker å takke alle nærbutikker og restauranter som har stilt opp og latt seg intervjue av nysgjerrige skoleelever. Spesielt ønsker vi å takke inspektør Hege Berthelsen ved Mattilsynet som har vært til stor hjelp i vårt arbeid med prosjektet. Ansvarlig veileder: Bára Björgvinsdóttir Deltagere: Gafran Abbas Abugalal, Casandra Asenjo, Marius Anthony Brown, Carina Øvrebø Harila, Ole-Bendik Hofshagen, Anna Sofie Tomstad Jakobsen, Jan Robert Kjemhus, Markus Sydnes Lampe, Axel Berg Mehn-Andersen, Evin Sadin, Hani Kadri Vikebø, Ragnhild Moe Walderhaug, Vegard Vaaland Øztan Side 2

3 Dette lurer jeg på Hvorfor går maten ut på dato? Hvorfor er det slik Mat varer ikke evig Oppbevaring av mat Fuktighet. Nedfrysing av mat Frukt og grønnsaker Melkevarer Mattilsynet Legg en plan Mattilsynet Nærbutikker Innvandrerbutikkene Hjemme Hva kan vi finne på Internett? Fordeling av oppgavene Dette trenger vi for å kunne gjennomføre undersøkelsen: Ut å hente opplysninger Mattrygghet - Mattilsynet Bakterier kommer av høy temperatur Forbruksdato og merking av opptint kjøtt Siste forbruksdag Forbruksdato og merking av mat Undersøkelse hjemme Resultater fra spørreundersøkelsen i nærbutikkene Hvor mye mat kastes? Rotter i vårt avfall Villrotter forsyner seg av matavfall Gnagere på besøk i butikker Er det greit å mate fugler? Resultater fra spørreundersøkelsen på restauranter og spisesteder Intervjuer med fiskehandlerne på Fisketorget Hva jobber Mattilsynet med? Intervju med Mattilsynet Hva kan ordet pålegg bety? Et dikt Agurken tok skurken og viste til purken Matdikt Side 3

4 Dette har jeg funnet ut Fortell til andre Reportasje i lokalavisen BA Reportasje i bydelsavisen Årstadposten Prøve å påvirke de voksne hjemme Side 4

5 Dette lurer jeg på Hvorfor går maten ut på dato? Vi i gruppen har lyst til å finne ut hvorfor maten går ut på dato, selv om den ser helt fin ut. Et rent, ryddig og passe kalt kjøleskap Side 5

6 Hvorfor er det slik Mat varer ikke evig Maten går ut på dato fordi den ikke kan holde seg evig. Det maten er laget av kan ikke vare evig. Maten går ut på dato fordi den er blitt gammel. Den begynner å råtne, mugner og blir dårlig på smak. Den smaker ekkel. Fra en av fiskebodene på Fisketorget. Bilde tatt av Randi Moe Oppbevaring av mat Noe av maten går i kjøleskapet, noe i fryseren og noe i skapet. Maten i kjøleskapet holder seg lenger når den står kaldt enn i varme. I varme blir den ikke god å spise fordi den begynner å råtne og mugner mye fortere. Noe mat i kjøleskapet går fortere ut på dato enn andre matsorter. Side 6

7 Bilde tegnet av Evin Fuktighet. Nedfrysing av mat Det som gjør at maten går ut på dato er fuktighet. Noen varer må stå i kjøleskapet, noen må ikke. Man kan spise maten på den dagen den går ut på dato, men ikke når den er over den datoen. Hvis du fryser noe som holder på å gå ut på dato så stopper råtningen. Men hvis du tar den ut av fryseren dagen etterpå så råtner den mye fortere. Side 7

8 "Maten som gråter" Bilde tegnet av Jan Frukt og grønnsaker All mat har ikke holdbarhetsdato. Frukt og grønnsaker kan ikke stå lenge i kjøleskapet eller ute i varmen. Et eple råtner sakte med skall på, men uten skall råtner det raskere. Når tomater blir gamle får de rynker og skrumper seg inn. De blir brune innvendig og svarte utenpå. Eplejuice stivner og får klumper som ser ut som epler når den er utgått på dato. Side 8

9 Bilde tegnet av Casandra Melkevarer Melk trenger å stå i kjøleskapet for at den ikke skal få klumper. Melkevarer klumper seg raskere hvis de ikke står på et kjølig sted. Hvis yoghurt ikke blir dekket med plast blir den fort uspiselig. Side 9

10 Tegnet av Marius Mattilsynet Mattilsynet passer på og kaster mat som er gått ut på dato i butikkene. Mattilsynet kan også kaste mat som ikke er gått ut på dato. Side 10

11 Legg en plan for undersøkelsen Mattilsynet Vi finner Mattilsynet på Internett og kontakter de pr. e-post. Mattilsynet har en innholdsrik hjemmeside: Vi fikk kontakt med en av inspektørene, Hege Bertelsen, og gjorde en avtale om intervju. Nærbutikker Vi går til nærbutikker og spør butikksjefen hva de gjør med mat som holder på å gå ut på dato. Vi spør hvorfor butikken hiver mat som ikker er gått ut på dato? Hvor mye mat hiver butikken hver uke? Intervjuer: Før vi gikk ut og intervjuet lagde vi et spørreskjema med 10 spørsmål. Etterpå ringte læreren vår til butikkene og lagde avtaler med de ansatte. Vi gikk to og to sammen (fordelt på 6 butikker) og brukte to dager på dette. I en av innvandrer-butikkene måtte vi ta kontakt flere ganger pga at han vi skulle intervjue var syk. Til slutt ga vi opp å prøve å få dette intervjuet. Spørreskjemaet og avtalene finner du under Vedlegg. Innvandrerbutikkene Vi følger med om noen av innvandrerbutikkene selger mat som er gått ut på dato eller er uspiselig. Dette klarte vi ikke å få til. Vi fikk ikke tatt et intervju med den største innvandrerbutikken i området. Pappaen til en i gruppen har nettopp åpnet en innvandrerbutikk og han stilte opp til intervju. Hjemme Vi forsker på mat hjemme som er gått ut på dato. Vi kan veie maten. Vi kan følge med om den forandrer fargen. Vi kan følge med på om lukten forandrer seg. Vi bruker kjøkkenvekten hjemme. For å måle temperaturen i kjøleskapet kjøpte skolen 3 termometer som vi byttet på å ta med hjem for å måle. Side 11

12 Hva kan vi finne på Internett? Læreren vår hjalp oss med å søke på Internett. Listen ble snart veldig lang og alle i gruppen kunne ikke lese alt. Det var mange vanskelige ord som vi forstod ikke så vi måtte ha mye hjelp. Dette var slitsomt og da var det fint å kunne ta en pause og lese i en god bok eller jobbe videre med matematikk og norsk. Noen var heldige og fikk hjelp av mormålslæreren sin (det ble mye lettere å forstå når forklaringen ble gitt på morsmålet. Vi oppdaget at noen ord hadde flere betydninger, som f.eks. PÅLEGG. Vi har brukt mye tid til å lese og prøve å forstå det vi har funnet på nettet. Men vi har også snakket mye sammen i gruppen og med de voksne hjemme. Fordeling av oppgavene Oppgavene ble fordelt og vi jobbet i mange små grupper. F.eks. Skrive litt om hvorfor mat går ut på dato. Skrive og forklare hva "Siste forbruksdato" og "Holdbar til" betyr. Hvor mye mat kastes? Oppbevaring av mat hjemme. Hva er viktig å huske når vi setter mat i kjøleskapet? Lage spørreskjemaer (noen kladdet spørsmålene og så diskuterte vi i større grupper). Mens vi jobbet fikk vi nye ideer og begynte å lure på flere ting. Noen fikk en genial god idé og jobbet i vei. Noen fikk til slutt jobbet med mange ulike temaer. Vi lurte på hvor mye mat som kastes på resturanter. Fetteren til en i gruppen eier en resturant i Bergen sentrum. Kanskje han var villig til å gi et intervju? En av lærerne våre jobbet på kjøkkenet på Haukeland sykehus mens han var student. Den gangen kastet sykehuset vanvittig mye mat syntes han. Han trodde sykehuset hadde skjerpet seg siden den gangen. Flere intervjuer: De på sykehuskjøkkenet hadde ikke tid til å ta i mot besøk men vi fikk intervju med ansvarlige på spisestedene Peppes Pizza, McDonalds og Dolly Dimpels nede på Torgalmenning i Sentrum. Samme dag fikk en liten gruppe intervjue en av inspektørene hos Mattilsynet. Før vi gikk ut og intervjuet lagde vi et nytt spørreskjema med spørsmål om bl.a. hygiene og temperatur. Spørreskjemaet og avtalene finner du under Vedlegg. Dette trenger vi for å kunne gjennomføre undersøkelsen: PC for å kunne sende e-post og skrive intervjuer Kamera for å ta bilder av de vi intervjuer (hvis de gir samtykke). Ta bilder av emballasje og mat. Videokamera for å filme de vi intervjuer (hvis de gir samtykke). Skriveblokk og penn for å skrive notater og intervjuer. Termometer for å måle temperatur i kjøleskap. Side 12

13 Ut for å hente opplysninger Mattrygghet - Mattilsynet Vegard ville finne ut hvorfor maten blir ødelagt. Han fant mye på nettsidene til Mattilsynet og på Matportalen. Bl.a. fant han at: Bakterier og virus kan være årsaken til at mange barn og voksne blir syke. Mat og drikke inneholder smittestoffer som kan være farlig. Giftstoffene kan føre til akutt sykdom. Når butikkene setter siste forbruks dato på en vare setter de god margin. Datoen ligger gjerne en uke foran den egentlige datoen. Teksten han skrev finner du under Vedlegger. Hvis du også har lyst og finne ut mer, kan du gå inn på disse linkene: fakta_om_holdbarhet.pdf Bakterier kommer av høy temperatur Tegnet og skrevet av Ragnhild Side 13

14 Ikke stapp kjøleskapet! 1. Du må ikke ha mye varer i kjøleskapet samtidig fordi det blir 2. ikke luft og det blir varmt i kjøleskapet. Da kommer det bakterier i matvarene. 3. Temperaturen i kjøleskapet skal være 4 grader Celsius eller lavere. 4. Vi skal ha orden i kjøleskapet. Fisk og kjøtt og melk skal være nederst i kjøleskapet fordi nederst er det kaldeste. Og fordi da unngår vi at blod fra fisk og kjøtt renne ned på de andre varene. 5. Vi skal ikke sette varm mat i kjøleskapet fordi kjøleskapet kan bli for varmt. Og bakteriene kan komme til maten og ødelegge den. Vi må ikke sette maten i kjøleskapet uten emballasje. 6. Butikkene pleier å ligge forskjellige matvarer i samme kjøleskap. Da kan det renne blod og blodet kan komme på de andre matvarene. Det kan bli skittent i butikken og da kan det være ikke at kundene ikke vill komme mer. Frukt og grønnsaker må alltid stå inni kjøleskapet. Ost, smør, margarin, drikker, brød og egg må også stå inni kjøleskapet. Fisk og kjøtt, fersk eller opptint, må stå i kjøleskapet. Kjøtt, fisk og brød holder seg lenger hvis de ligger i frysen. Vil du lese mer? Skrevet av Gafran og Evin Slik setter vi matvarene inn i kjøleskapet Tegnet av Evin og Gafran Side 14

15 Forbruksdato og merking av opptint kjøtt Fabrikkene må skrive forbruksdato på alle varer. De må skrive det fordi folk må vite når maten de spiser ikke er spiselig lenger. Alle matvarer må merkes til å med de som er fryst. Matvarer som er fryst må også merkes. Butikker og matprodusenter fikk i 2003 og 2004 kritikk for å selge kjøtt som har vært frossent, som ferskt kjøtt. Etter dialog med bransjeorganisasjoner og Forbrukerrådet har Mattilsynet nå laget en presisering av merkeforskriften for å gjøre det klart at produsentene må merke matvarer som har vært frosset. Har vært fryst Produkter som har vært fryst, skal merkes med informasjon om at de har vært det: F.eks. **Svinestek har vært fryst**. Fra 25. oktober 2005 har matprodusentene måttet merke alle matvarer som har vært frosset og tint før de selges til forbrukerne. Alle matvarer blir ikke merket men det bør de begynne med. Salat, grønnsaker, frukt, godteri og bær er varene som blir minst merket. Men de fleste andre varene blir merket. F.eks: drikkevarer, kjøttvarer, sjokolade, råvarer. Skrevet av Ole-Bendik Siste forbruksdag Tegnet av Ragnhild, Ole-Bendik og Casandra Forbruksdato og merking av mat Side 15

16 De fleste matvarer har utløpstiden på seg men noen har ikke. Nå skal vi forklare hva de forskjellige datostemplingene brukes til. Best før: best før brukes til tørrvarer og lignende. F.eks. posesupper, mel, hermetikk det brukes også til kjeks og chips. Så du skal ikke oppbevare maten kald. Siste forbruksdag: brukes til lett bedervelig mat F.eks. kjøtt, fisk og lignende. Det brukes også til melk og drikkevarer. Du skal oppbevare denne maten kald ellers kan du ikke klage på at den ikke holder til forbruksdagen. Produsentene må huske å skrive datostemplinger på mat for folk har krav i følge Matloven til å vite når mat går ut på dato. Datostempling er for det første veldig nyttig og for det andre veldig lurt å ha. Hvis du koker / steker mat dør bakteriene så maten holder noen dager til selv om forbruksdatoen er overskredet. Hvis du vil vite mer er dette noen gode linker for deg: Skrevet av Ragnhild og Ole-Bendik Undersøkelse hjemme Temperatur i kjøleskapet? De fleste målte temperaturen i kjøleskapet hjemme. Vi målte også temperaturen i skolens 3 kjøleskap. Resultat av målingene: 7 av kjøleskapene hadde 4 grader Celsius eller lavere. 7 av kjøleskapene hadde 5-10 grader Celsius. I disse skapene kan mikroorganisme formere seg raskere, de har gode "levekår". Mye av maten vil ødelegges raskere enn forbruksdatoen viser. Kjøleskapene som elevene bruker (til skolemelken og på skolekjøkkenet) hadde riktig temperatur. Men på lærerrommet hadde kjøleskapet for høy temperatur ( 8,5 grader Celsius). Hvor mye mat kastes hjemme? Vi prøvde også å undersøkte hvor mye mat og matrester som kastes hjemme. Planen var å veie i 2-3 dager men det var for mange som ikke deltok og siden vi begynte for sent med målingene fikk vi samlet for lite opplysninger. Vi kom aldri i gang med å følge med på hva som skjer med matens lukt og farge når det blir gammel. Spørreundersøkelse hjemme: Vi gjennomførte en spørreundersøkelse hjemme og fikk mye opplysninger og mange gode råd. Dette fant vi ut: Side 16

17 Det kastes 175g til 500g på en dag. Det kastes 300g til 1 kg på to dager. Det kastes 1kg til 2,1 kg på en uke. Det er nesten ingen som kaster mat som ikke er gått ut på dato, men noen kaster mat som ikke er gått ut på dato fordi den ikke er verdt å fryse ned/oppbevare. De hjemme kaster mest mat fordi den begynner å råtne/mygle, men noen kaster også mat fordi den lukte dårlig. Hjemme blir det kastes mest frukt og grønnsaker. Det er nesten ingen som måler temperaturen i kjøleskapet. De fleste kjøleskapene hjemme har 4 grader Celsius eller lavere. Alle voksne hjemme vasker hendene de spiser/lager mat. Alle voksne hjemme bruker alltid rene redskaper. Alle bruker bord klut og de skifter ofte. Noen vokse hjemme lager ofte mat når de har vondt i halsen, sår på hendene eller magesyke og noen gjør det av og til. Noen bruker hansker når de har sår på hendene og når de hoster snur de seg litt vekk. Nesten alle holder råvarer og ferdiglaget mat fra hverandre Det er nesten ingen som lagrer mat i kjøleskapet som er 8 til 60 grader Celsius. Her er svarene på spørsmålet: Hva kan de hjemme gjøre for at det kastes mindre mat?: - Handle mindre og oftere - Spise opp maten. Lage litt mindre mat/kjøpe mindre. - Bedre planlegging av måltidene. Ikke lage så store porsjoner og tenke gjennom hva man kan lage av rester - Vi kan kjøpe det vi trenger og ikke lage for mye mat når vi vet at masse blir kastet. - Ingenting, for vi kaster ikke mat. - Kjøpe mindre porsjoner (handle oftere) - Lage mindre porsjoner (mindre rester) - Lage oftere mat fra rester i kjøleskap Skrevet av Axel og Vegard Side 17

18 Laget av Vegard Resultater fra spørreundersøkelsen i nærbutikkene Roy, ansatt på Bunnpris v/inndalsveien. Bilde tatt av Markus Dette fant vi ut: Grunnen til at mat går ut i butikkene er at de gjør feilinnkjøp og maten lukter dårlig. De fleste butikkene kaster mat som har gått ut på dato og en av de gir maten til Kirkens Bymisjon. Butikkene kaster mat som ikke er gått ut på dato når emballasjen er ødelagt. Butikkene kaster veldig forskjellig på en uke og en måned. De kaster ca. 0,4 0,5% av alle varene på et år. Alle butikkene har hengelås på bosscontaineren. Side 18

19 Butikkene kaster mest av kjøttvarer, frukt og grønt, melkevarer, pålegg, saus og makaroni. Det er delvis et problem for butikkene hvis hyllene er nesten tomme for varer. Da er det vanskeligere og selge resten av partiet. Alle butikkene samarbeider fult med Mattilsynet. Kundene kan bli flinke til og ta den varen som har minst holdbarhet. Skrevet av Axel Hvor mye mat kastes? I 1995 kastet norske husholdninger ca tonn mat og lignende (8%). I 1999 hadde dette økt til ca tonn mat. I 2006 til ca tonn mat (16%). På 10 år har delen av matavfall som kastes i norske hjem doblet seg. I diagrammet her under ser vi noe av matavfallet i de blå søylene (det inneholder også bleier, potteplanter o.l.). det kastes mer mat enn det som diagrammet viser fordi noe telles med i restavfallet. Hver nordmann kaster ca. 200 kg mat hvert år. Det blir kg i året Hver eneste husholdning kaster 0,75kg hver dag. I løpet av et år kaster en vanlig norsk familie 275 kg mat som er verdt kr. Andre enn hjemmene kaster mat. F.eks. butikker, restauranter, sykehus, skoler, kantiner på arbeidssteder og så videre. Sykehus kaster mat for 100 millioner i året. Til sammen blir det kastet en halv million tonn mat her i landet som samsvarer ca. 10 milliarder kr. i året. Mye av maten blir kastet mens den enda er spiselig. Dette bl.a. fordi produsentene setter god margin på holdbarhetsdatoene, feil temperatur på kjøl- og varme anlegg og dårlig hygiene. Mat for 180 milliarder kr. blir kastes pga feilproduksjon og feilemballering i Europa. Skrevet av Vegard Side 19

20 Diagram laget av Vegard Rotter i vårt avfall Rotter veier ca 500 g! Rotter lever i 2-3,5 år (http://no.wikipedia.org/wiki/rotte). Rotter spiser helst korn og kjøkkenavfall, i nødstilfeller også såpe, lær og papir. Rotter har plaget mennesker. De går gjennom maten vår og søppel. Derfor kaller vi de skadedyr. Noen synes synd på rottene, noen synes de er ekle. Men vi som har tamme rotter vet at de er kosete og søte. Hetterotte er et kjæledyr. Villrotter kan gi deg sykdommer fordi de roter gjennom alt mulig som gamle varer, egg, epler, kjøtt, brød og så videre. Noen rotter har rabbis den er farlig! Den kan gi deg alvorlige sykdommer. Rotter er smarte! Skrevet av Casandra Villrotter forsyner seg av matavfall Side 20

21 Gnagere på besøk i butikker En rotte pilte rundt i sukkerhyllene på ICA med sjokkerte kunder som vitner. Også Spar Kjøp har hatt gnager på besøk i vinter. Minst to ganger i vinter har rotter kommet seg inn på kjøpesenteret. Da Mattilsynet inspiserte butikken dagen etter, var rotten fanget. Agurk med gnagemerker! Det er betenkelig at ingen har tatt tak i det når man ser at rottene er tilstede. Store mengder rotteekskrementer ble funnet på lager, samt gnagemerker på grønnsaker som agurk. Det var så store mengder at det var lett synlig. Mattilsynet forventer at dette skal bli vasket bort. Hvis du har lyst til å lese mer om dette trykker du her: Skrevet av Casandra, 2008 Er det greit å mate fugler? Bilde tatt av Randi Moe Det virker så uskyldig å mate småfuglene på Fisketorget. Men er dette så uskyldig? Rotter og andre skadedyr er en stor plage for hus og hjem/butikker/spisesteder. Når de går ned i kloakken og spiser søppel kan de spre sykdommer. Derfor vil vi ikke ha de inne i bygninger og inn på kjøkken. Når ender mates kan f.eks. rotter og større fugler forsyne seg grovt. Rotter kan forsyne seg av det som hives ut i sjøen (f.eks. reker og krabber). Mattilsynet ber bl.a. alle være flinke når de hiver boss og matrester i sentrum. Bruk bosspann! Ikke sleng fra deg! I sentrum av Bergen har det i vinter vært en stor rotteplage. Både pga all gravingen i bakken og mildvær. Spisestedene har slitt med å holde rottene unna! I BT, 26. april 2008, kunne vi lese om rottekrigen i restauranthuset på Zachariasbryggen. Trebygningene ble i fjorhøst invadert av rotter. I en periode var det 3-4 skadedyrfirmaer som fikk jobben med å krige mot rottene. Hele operasjonen kostet over 1 million kr. når nederste fasadebordene rundt hele bygningen måtte fjernes. Ved hjelp av betong, netting og metallplater ble bygningen nærmest armert mot videre angrep. Etterpå at rottekrigen var vunnet fant seierherrene flere titalls rottelik under et av gulvene. Skrevet av Vegard Side 21

22 Resultater fra spørreundersøkelsen på restauranter og spisesteder Ole-Bendik og Carina tar et intervju på Peppes Pizza. Bilde tatt av Randi Moe Dette fant vi ut: Maten går ut på dato fordi den blir fordervet, feilinnkjøp (for store innkjøp) og spisestedene må ha god og fersk mat til gjestene. Det de gjør med maten som går ut på dato er å vurdere om maten kan brukes ellers kaster de den. På et av spisestedene kastes det mat for ca kr. daglig. På en uke kastes det: 5-15 kg. På en måned kastes det kg, eller for ca kr. Kaster ca10% av pizzabunner. På et år kastes det fra ½ - 2 ½ tonn. Mat blir kastes fordi den er ikke blitt solgt/lagret for lenge. Matrestene/ødelagt mat blir kastet i bosscontainer for mat. Et av spisestedene fyller først opp bosspannet før resten kastes i bosscontaineren for mat. Matrestene blir hentet av BIR, noe selges til dyrefor og et spisested gir til dyrefor. Restaurantene bruker alltid rene redskaper. Restaurantene kaster mest av kjøttvarer, frukt og grønnsaker, brød o.l., varm mat som er blitt for kald og sjømat. Når de vasker seg før de lager maten bruker de: sprit/vann og såpe. De vasker bordene med benkeklut. På et av stedene kokes klutene i klor hver dag, noen steder vaskes de hver dag og et sted vaskes klutene hver gang etter bruk. De legger ikke den varme maten med den kalde. De måler temperaturen daglig i kjøleskap, varmeskap o.l. To av spisestedene har fått merknad en gang (for dårlig hygiene), takelistene måtte males. Mattilsynet kommer tre ganger i året får å inspirere. Mattilsynet kommer noen ganger på uventede befaringer (stikkprøver). Side 22

23 Skrevet av Carina Intervjuer med fiskehandlerne på Fisketorget Jan, Ragnhild, Gafran og Marius intervjuer en pølsekjøpmann på Fisketorget Dette fant vi ut når vi intervjuet en fiskekjøpmann og en kjøttbod: Fisken går ut på dato fordi den dør. Når fisken er gått ut på dato/er blitt uspiselig kastes den. På en uke kaster de ca 20% av all fisken i boden. Kaster veldig lite (kjøttpølser har lang holdbarhet). Fisk kastes fordi ingen kjøper den/er blitt lagret for lenge. Matrester/ødelagt mat blir kastes i bosscontaineren. Matrestene blir hentes av BIR. De har håndvask og vask til redskaper. De bruker vann og såpe når de vasker hendene. Fiskeboden kaster mest av fiskevarer, død fisk og kjøttvarer. De legger ikke den varme maten med den kalde. De måler temperaturen en gang daglig. Mattilsynet har aldri gitt fiskeboden merknad, pålegg eller stengt den. Mattilsynet kommer tre ganger i året for å se om alt er bra. Mattilsynet kommer på uventede befaringer. Fiskeboden kan ha god kjøling og lite spekemat for at det kastes mindre fisk. De får fisken fra fiskere. Fisken legges på is (dekket med plast). De måler temperaturen daglig. Temperaturer er 2-4 grader Celsius. Skrevet av Carina Side 23

24 Evin, Carina og Ole-Bendik intervjuer en av fiskehandlerne på Fisketorget. Hva jobber Mattilsynet med? Mattilsynet er Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler. Mattilsynet skal arbeide for å oppnå: Helsemessig trygg mat. Friske planter, fisk og dyr. Etisk forsvarlig hold av fisk og dyr. Miljøvennlig produksjon. God kvalitet og redelig produksjon og omsetning. Verdiskapning på matområdet. (Fra Mattilsynets brosjyre Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft ) Matprodusenter, butikker, restauranter og andre som selger mat har ansvaret for å følge Matloven. Mattilsynet følger med på at de gjør det og har virkemidler de kan bruke Matloven ikke følges. Mattilsynet besøker bedriftene og gir pålegg hvis noe ikke er helt bra men ikke helsefarlig. Det kan også gis dagbøter. Mattilsynet kan stenge bedrifter som gjentatte ganger bryter Side 24

25 Matloven. Mattilsynet mistenker ulovlig kjøtt i kebabsjapper. Hvis spisestedet ikke kan si hvor de har kjøpt kjøttet (mistanke om smuglerkjøtt) pålegges eierne å hive/ødelegge kjøttet. Det er ikke stor forskjell på innvandrerbutikker og vanlige butikker. Der sjekker Mattilsynet om varene har forbruksopplysninger på norsk og om kjøttet de selger er lovlig importert. Noen ganger kontakter politiet Mattilsynet hvis de har funnet noe veldig alvorlig. F.eks. at dyr ikke har det så bra, hold av eksotiske dyr og fugler og dyrevernlovene brytes. Da samarbeider Mattilsynet med politiet. De har laget brosjyrer med veiledning om hold av i alt 17 forskjellige typer kjæle- eller hobbydyr, fra akvariefisk til ilder. Mattilsynet passer også på miljøet, f.eks. hvis det er farlige og smittsomme plantesykdommer. matlove n 5536 Hygiene og temperatur: Hygiene og temperatur er veldig viktig å passe på for alle som produserer og selger mat. Ved temperaturer mellom 8 og 40 grader Celsius stortrives bakteriene og formerer seg hurtig. Bakteriene dør først ved ca 60 til 70 grader Celsius. Det er liten fare for at maten får bakterier i fabrikkene fordi maten blir ikke liggende lenge i fabrikken før den blir innpakket (sendes fort på samlebåndene). Derfor er det liten fare for smitte før maten leveres til butikkene. Mattilsynet grep inn i Gilde saken i fjorsommer også. Gnagere er den største plagen i butikker/restauranter. Rotter og andre dyr er en stor plage for butikker/restauranter. En del butikker/restauranter i sentrum har rotteproblemer. Mattilsynet tar prøver av døde sauer sine hjerner fordi de skal sjekke om sauen døde av smittsom sykdom eller bare en døde fordi den var blitt gammel. Når bier skal flyttes ut til andre enger sier Mattilsynet at de ikke kan flytte biene til der de vet at hekker eller planter har fått smittsomme sykdommer i seg fordi biene kan spre den til nye områder. Mattilsynets lover: Matloven Dyrevernloven Husdyravlsloven Dyrehelsepersonelloven Lov om planteforedlerrett Kosmetikkloven Skrevet av Hani, Markus, Vegard, Axel og Casandra Side 25

26 Intervju med Mattilsynet Axel, Markus, Vegard, Casandra og Hani tok et intervju med Hege Bertelsen, inspektør. Karen Mortensen, journalist fra BA var til stede og skrev en reportasje om prosjektet. Side 26

27 Hege Bertelsen, inspektør, hos Mattilsynet tok seg god tid til å snakke med oss Hani ønsket å få vite mer om økte matvarepriser og faren for matkrise i verden. Hva kan ordet pålegg bety? Ordet pålegg kan bety mye rart. F.eks. lønnspålegg, lunsjpålegg, frokostpålegg, kveldspålegg, brødpålegg og mye mer. Pålegg kan være en advarsel for noe du er nødt til og gjøre. Lønnspålegg betyr at man krever mer lønn på jobben. Brødpålegg betyr det du har oppå brødet f.eks. ost, skinke, smør, majones, agurk, nugatti, leverpostei, paprika og osv. Skrevet av Axel Et dikt Pålegg Paprika kommer fra Afrika Side 27

28 Agurken tok skurken og viste den til purken Tomaten stod på flåten og var helt på gråten Skinke likte å bruke sminke Smør smaker som snørr Leverpostei spiste deig Skrevet av Axel Agurken tok skurken og viste til purken Tegnet av Jan Side 28

29 Matdikt Skrevet og tegnet av Anna-Sofie Side 29

30 Dette har jeg funnet ut Mat kan ikke vare evig Denne hypotesen er riktig. Nå vet vi at mikroorganismer bryter ned all organisk materiale. Oppbevaring av mat Denne hypotesen er riktig. Noe mat skal stå tørt og mørkt i skap. Dette er mat som ikke blir så lett bedervet. Her bør romtemperaturen være 20 grader celsius. Like viktig er å ha riktig temperatur i kjøleskapet. Hvis ikke vil bakterier formere seg veldig raskt. Fire grader celsius eller lavere er riktig temperatur. Da liker bakteriene seg dårlig. Det er også viktig å unngå å sette varm mat i kjøleskapet. Hvis man gjør det vil bakteriene ha helt supre forhold å leve i. Lang holdbarhet Denne hypotesen har vi ikke funnet så mye ut om. Hermetikk kan holde seg veldig lenge, fordi boksen er helt tett og vakumpakket. Kjøttdeig er vakuumpakket og varer i ca 2 uker. Når pakken med kjøttdeig blir åpnet må det brukes raskt. Butikkene sier at de må kaste mat hvis det er kommet hull på emballasjen. Det er fordi varen ikke lenger er vakuumpakket og beskyttet mot bakterier. Vi vet fra før at det brukes mye konserveringsmidler i mat for at maten skal holde seg lengre enn naturlig. Fuktighet. Nedfrysing av mat Hypotesen om at mat går ut på dato pga fuktighet er feil. Vi vet nå at temperatur, hygiene og bakterier er de viktigste faktorene for at mat utgår på dato. Side 30

31 Hypetesen om at maten kan spises den dagen den går ut på dato, men ikke dagen etter er delvis riktig. Mat som merkes med "Best før" kan godt spises etter datoen som er stemplet på varen. Mat som merkes med "Holdbar til" er lett bedervelig mat, og det kan være direkte helsefarlig å spise mat som er gått ut på dato. Dette er på grunn av mikroorganismer. Frukt og grønnsaker Inspektøren ved Mattilsynet kunne fortelle at det er blitt mer vanlig å merke mat med holdbarhetsdato. Hypotesen om frukt og grønnsaker fikk vi dessverre ikke forsket på. Men vi har lest mye og snakket med inspektør i Mattilsynet. Vi vet nå at frukt og grønnsaker er lett bedervelig mat som skal stå kjølig. For eksempel bananer, epler, appelsiner, pærer, løk m.m. skal ikke oppbevares i kjøleskap. Noen juicemerker er tilsatt mye konserveringsmidler og holder da lenger enn juice uten særlig med konserveringsmidler. Melkevarer Denne hypotesen er riktig. Melkekartongene er merket med "Kjølevare 0 grader celsius" og "Siste forbruksdag" som betyr at vi ikke kan drikke melken eller spise yoghurt etter denne datoen. Melkeprodukter er lett bedervelig mat. Enkelte ganger er skolemelken ekkel på smak selv om den ikke er gått ut på dato. Dette kommer av at melken er blitt stående ute på gangen og at ingen har tatt seg tid til å plassere den i kjøleskapet. Vi mener det er dumt å kaste så mye melk. Derfor har skolens elevråd bestemt at elevrepresentantene tar ansvaret for å at melken kommer raskt inn i kjøleskapet. Mattilsynet Denne hypotesen er ikke riktig. Nå vet vi mye mer om Mattilsynet. Vi vet at det er et tilsynsorgan som skal hjelpe butikkene og spisestedene å følge matloven. De som slurver eller selger ulovlige varer (f.eks. kjøtt som er smuglet) blir fulgt tett opp og kan få pålegg, dagbøter og i verste fall bli stengt. Dette har jeg lært om holdbarhetsdato Side 31

Årets nysgjerrigper 2008

Årets nysgjerrigper 2008 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvorfor går maten ut på dato? Klasse: 5C Skole: Fridalen skole (Bergen, Hordaland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 30.04.2008 Side 1 Vi er en gruppe fra 5C

Detaljer

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON: Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Når må vi kaste maten?

Når må vi kaste maten? Når må vi kaste maten? Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, NMBU - Veterinærhøgskolen Per Einar Granum Frokostseminar: Matavfall ressurs eller tap, 24. oktober 2014 På verdensbasis antas det

Detaljer

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder Trygg mat Grunnleggende hygiene for serveringssteder Hver dag blir folk syke av maten de spiser. Matforgiftninger kan unngås hvis maten håndteres riktig. Her får du noen råd om god hygiene for serveringssteder.

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

coolfacts for ferskere mat.

coolfacts for ferskere mat. coolfacts for ferskere mat. siemens-home.no Siemens. Fremtiden flytter inn. Hold hodet kaldt og senk energikostnadene dine. Det var med stor undring folk stirret inn i det første kjøleskapet i 1923. De

Detaljer

Hvorfor kaster vi så mye mat?

Hvorfor kaster vi så mye mat? Hvorfor kaster vi så mye mat? 7B Ålgård skole 2015/16 Andre, Annelin, Charlotte, Erik, Henriette, Henrik, Iselin, Joachim, Julie, Kristin, Oda, Per Kristian, Rosanne, Sebastian, Steffen, Tale, Tiril, Victoria

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

Internkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage

Internkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage Internkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage Hensikt med rutiner er å sikre styring og kontroll med kritiske punkter som kan true matsikkerheten i barnehagen.

Detaljer

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Status per 1. halvår 2010 https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/om-okologisk-landbruk#markedsovervaaking Rådgiver Elin Røsnes Økologisk

Detaljer

coolfacts for ferskere mat.

coolfacts for ferskere mat. 2012 Siemens/BSH Home Appliances AB Rett til endringer forbeholdes. Forbehold om trykkfeil. S3320004 04/2012 BSH Husholdningsapparater Grensesvingen 9, Postboks 6593 Etterstad - 0607 Oslo Telefon: 22 66

Detaljer

1 Metodikk for rapportering av matsvinn

1 Metodikk for rapportering av matsvinn 1 Metodikk for rapportering av matsvinn Det er utarbeidet skjemaer for registrering og rapportering av matsvinn fra produksjonsbedrifter. Rapporteringen av det registrerte svinnet fra næringsmiddelindustrien

Detaljer

Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder

Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder 5. Februar 2015 Mattilsynet ved seniorinspektør Merete Christiansen Dette skal jeg si noe om: Fokus på hvilke rutiner det er viktig

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA

Kan overgang fra siste forbruksdag til best før gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Først: Nortura på 30 sekunder 17.03.2015 2 Norge rundt med Nortura Nøkkeltall

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Er det forskjell på når barn får sin første mobil? Klasse: 5.trinn Skole: Koppang skole (Stor-Elvdal, Hedmark) Antall deltagere (elever): 23 Dato: 30.04.2009 Side

Detaljer

Redaksjonen: Førskolegruppen på avdeling Lynghaugen. Foto og redigeringsansvarlige: Tone og Inger Helene. Nummer 1, januar 2014, løssalg pris: gratis

Redaksjonen: Førskolegruppen på avdeling Lynghaugen. Foto og redigeringsansvarlige: Tone og Inger Helene. Nummer 1, januar 2014, løssalg pris: gratis Nummer 1, januar 2014, løssalg pris: gratis Redaksjonen: Førskolegruppen på avdeling Lynghaugen Lotte, Isadora, Tilde, Daniel S, Ihsan, Nicolas, Jonas og Leon Foto og redigeringsansvarlige: Tone og Inger

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Oppdrag Matforskning!

Oppdrag Matforskning! Oppdrag Matforskning! 1 Side Forskningsrådets skoletilbud Forskningsdagene 16. til 27. september Forskningskampanjen Nasjonal kampanje i forbindelse med Forskningsdagene Årets Nysgjerrigper Forskningskonkurranse

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2008

Årets nysgjerrigper 2008 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvorfor får vi "hjernefrys"? Klasse: 6. trinn Buggeland skole Skole: Buggeland (Sandnes, Rogaland) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 30.04.2008 Side 1 Ansvarlig

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke Le Cafe Nerstranda Nerstranda 9 9008 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220894 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Vi hadde om forskning i tematimene. I boka vår som heter Gaia leste vi om hvordan forskning foregikk. Forskning er sånn:

Vi hadde om forskning i tematimene. I boka vår som heter Gaia leste vi om hvordan forskning foregikk. Forskning er sånn: 1 2 3 4 Vi hadde om forskning i tematimene. I boka vår som heter Gaia leste vi om hvordan forskning foregikk. Forskning er sånn: Vi snakket om hva hva vi ville forske på. Vi lurte egentelig på ganske mye,

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 4 Kjøp og salg

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 4 Kjøp og salg 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 4 Kjøp og salg Innhold Del 4, Kjøp og salg Overslag 1 Handle på tilbud 5 Handle frukt 8 Kassalapper 10 Salg 13 Moms 14 Spise ute 15

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat.

OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat. OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat. Tor og Mia elsker Superpizzaer. Superpizzaene er veldig gode og sunne. Hvis du ikke liker eller tåler noe av det

Detaljer

I India drikker alle saltvann

I India drikker alle saltvann I India drikker alle saltvann Hva er vann? Først legger man vann i en kopp, så setter man den i fryseren og da blir det til is. Så tar man bitte litt varmt vann oppi og da blir det lunka vann. Sara 5 år

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Hva fiser man mye av?

Hva fiser man mye av? Hva fiser man mye av? Innlevert av 2.klasse ved Uvdal skole (Nore og Uvdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 214 Takk, Birger Svihus, for informasjon om fis. Vi synes det har vært gøy å jobbe med nysgjerrigperprosjektet

Detaljer

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Antall timer per : 1 time pr. - klassen deles i to grupper, A og B hver gruppe har 3 timer Mat og helse hver 3. Lærere i faget: Marte Fjelddalen Grunnleggende

Detaljer

Kast mindre mat FOTO: GETTYIMAGES. Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift

Kast mindre mat FOTO: GETTYIMAGES. Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift Kast mindre mat FOTO: GETTYIMAGES Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift Forebygging av matsvinn Denne guiden inneholder praktiske tips til hvordan storhusholdninger kan forebygge og redusere matsvinn.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan, og tiden er nå inne for en evaluering i form av rapport. Vi kommer til å ta for oss alle

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

hjemmekompostering Gratis kurs!

hjemmekompostering Gratis kurs! Begynn med hjemmekompostering Gratis kurs! Hva er kompostering? Kompostering er resirkulering på naturens premisser. I naturen foregår det en stadig resirkulering av organisk materiale. Løvet som faller

Detaljer

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Miljøenheten Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Foto: Carl-Erik Eriksson Rune Berg, rådgiver Miljøenheten Ansatt i Miljøenheten siden 15.aug. 2013 Bakgrunn fra Mattilsynet Jobbet som kvalitetskoordinator

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått?

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Innlevert av 7b ved Kråkstad skole (Ski, Akershus) Årets nysgjerrigper 2013 Vi ville gjerne forske på noe og hadde en idedugnad. Mange forslag kom opp, og

Detaljer

Dampkoker FF-0401. Bruksanvisning

Dampkoker FF-0401. Bruksanvisning Dampkoker FF-0401 Bruksanvisning Innholdsoversikt 1. Introduksjon om dampkokeren 2. Bruk 3. Rengjøring og vedlikehold 4. Tips og informasjon 5. Sikkerhetsanvisninger Tekniske data Modell: FF-0401 Inngangsspenning:

Detaljer

Navn: with Timon and Pumbaa:

Navn: with Timon and Pumbaa: Skjema for håndvask Timon og Pumbaa har lært at for å bli kvitt bakterier, må du vaske hendene med såpe og varmt vann i minst 20 sekunder. Vask hendene i det du tror er 20 sekunder. Få noen til ta tiden

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM RENDALEN BARNEHAGE

INTERNKONTROLLSYSTEM RENDALEN BARNEHAGE INTERNKONTROLLSYSTEM RENDALEN BARNEHAGE Dette dokumentet for internkontroll gjelder for hele Rendalen barnehage. Internkontrollsystemet er med å sikre at vi har en god hygiene på vår arbeidsplass og at

Detaljer

Vedlegg 2 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen, Beskrivelse av varegruppe 1-4

Vedlegg 2 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen, Beskrivelse av varegruppe 1-4 Vedlegg 2 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen, Beskrivelse av varegruppe 14 BUTIKKDRIFT Utarbeidet av: Råvaregrupper Prosess 1 Prosess 2 Prosess 3 Prosess 4 Varegruppe 1 Varegruppe 2 Varegruppe

Detaljer

Matbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten

Matbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten Matbilder Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten Pålegg Peanøttsmør er et veldig energitett pålegg En boks Peanøttsmør inneholder 12,5 sukkerbiter og 200

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 7 Vi regner med ulike mål

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 7 Vi regner med ulike mål 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 7 Vi regner med ulike mål Innhold Del 7, Vi regner med ulike mål Kilo og gram 1 Liter og desiliter 10 Kvadratmeter 18 Tips til gruppeoppgaver

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

vanlig brød, kjeks og sauser med gluten/hvete 普 通 面 包 饼 干 和 含 有 面 筋 蛋 白 的 酱 料 soya 大 豆 / 黄 豆

vanlig brød, kjeks og sauser med gluten/hvete 普 通 面 包 饼 干 和 含 有 面 筋 蛋 白 的 酱 料 soya 大 豆 / 黄 豆 Jeg er allergisk mot følgende matvarer og det er derfor viktig at maten min er uten disse ingrediensene (jeg får akutt diare, magekramper og kaster opp om jeg får i meg noe av dette): 因 为 我 对 以 下 这 些 东

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Drømmematpakke. Forslag til «Drømmematpakke» fra gruppe 1 fra Hov skole:

Drømmematpakke. Forslag til «Drømmematpakke» fra gruppe 1 fra Hov skole: Drømmematpakke Forslag til «Drømmematpakke» fra gruppe 1 fra Hov skole: Beskrivelse av brødskive 1: Tok smør på en brødskive og la så opp på ost og skinke. Skar av brødskive-endene som var synlige. Skar

Detaljer

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet?

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet? Fasit: 1. Miljøvennlig 2. Rettferdig handel 3. Økologisk produkt 4. Gjenbruk 5. 3) elektrisk avfall 6. 3) kylling 7. klare seg selv 8. Herre, din jord Speidersang nr. 43 9. Colaboks 10. 4) Vann fra bekken

Detaljer

Matskolen - Bakgrunn

Matskolen - Bakgrunn Matskolen - Bakgrunn Kompetanse Referansegruppe Klinisk Ernæringsfysiolog Ernæringsfysiolog Barneklinikken St.Olavs Hospital Statens Utdanningskontor / HIST Overlege Roald Bolle UNN Styringsgruppe NAAF

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

VELKOMMEN TIL ANTIBAC HYGIENEKONSEPT

VELKOMMEN TIL ANTIBAC HYGIENEKONSEPT VELKOMMEN TIL ANTIBAC HYGIENEKONSEPT God håndhygiene er det viktigste tiltaket ved bekjempelse av smitte i hverdagen. Barnehagebarn leker tett og er utsatt for mer infeksjoner enn barn som ikke går i barnehage.

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Blakli barnehager. Kostholdsplan

Blakli barnehager. Kostholdsplan Blakli barnehager Kostholdsplan Blakli barnehager ønsker i samarbeid med foreldre og barn å opplyse, tilby og tilberede god, sunn og fristende mat i barnehagen. Barnehagen skal ifølge rammeplanen bidra

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

IntraNoWaste MATAVFALLSKVERNA SOM FIKSER RESTENE

IntraNoWaste MATAVFALLSKVERNA SOM FIKSER RESTENE IntraNoWaste MATAVFALLSKVERNA SOM FIKSER RESTENE Nyhet! Et trendprodukt i verdensklasse Først til kverna! I USA har idag hele 75 millioner husholdninger en matavfallskvern. Og med tanke på den økende etterspørselen

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

SE OPP FOR DISSE BOKSENE

SE OPP FOR DISSE BOKSENE SUPERHELTENE KÅRE-KARTONG, RESIRKULINE, LYN-LARS OG SUPERLÆRER BOR PÅ PLANETEN RESIRKULUS TELLUS. PLANETEN ER KJENT FOR SIN VAKRE OG GRØNNE NATUR, MEN NÅ ER GALAKSEN TRUET AV FORURENSNING! HJELP SUPERHELTENE

Detaljer

BRUN DUNK. Slik reduserer du vond lukt om sommeren STAVANGER KOMMUNE. Dette skal ikke oppi den brune dunken. Dette skal oppi den brune dunken

BRUN DUNK. Slik reduserer du vond lukt om sommeren STAVANGER KOMMUNE. Dette skal ikke oppi den brune dunken. Dette skal oppi den brune dunken Du trenger ikke bruke bioposer til alt Tørt matavfall (brød, skorper ol.), potteplanter, blomster og hageavfall kan du kaste rett i den brune utedunken. Vått matavfall kan du pakke inn i avispapir før

Detaljer

I BOKS. - den lille matpakkeboken. tekst: Susanne Kaluza foto: Agnete Brun

I BOKS. - den lille matpakkeboken. tekst: Susanne Kaluza foto: Agnete Brun I BOKS - den lille matpakkeboken tekst: Susanne Kaluza foto: Agnete Brun INNHOLD 11 Enkle triks for matpakka 14 Matpakkeideer 21 EGG 39 De fire vanligste matpakkemytene 44 Hva har norske barn i matpakka?

Detaljer

TETT PÅ ASKER 2014. Norges KFUK-KFUM speideres landsleir MATBOK

TETT PÅ ASKER 2014. Norges KFUK-KFUM speideres landsleir MATBOK TETT PÅ ASKER 2014 Norges KFUK-KFUM speideres landsleir MATBOK Intendanturetaten ønsker å yte god service og at maten skal være god. Detaljer, og flere godbiter kan du lese mer om her. Det blir mye selvbetjening

Detaljer

HVORDAN HÅNDTERE ROTTEPROBLEMER i BÆRUM KOMMUNE?

HVORDAN HÅNDTERE ROTTEPROBLEMER i BÆRUM KOMMUNE? HVORDAN HÅNDTERE ROTTEPROBLEMER i BÆRUM KOMMUNE? Råd, tips og veiledning til befolkningen. Info om ansvar for forebygging og bekjempelse av rotter. FAKTA OM ROTTER Rotten er et altetende nattdyr, men sultne

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Juni 2014 Heisann! Sommerværet fortsatte i juni, og vi kunne tilbringe kjempemasse tid ute, og finne på masse kjekke aktiviteter som ofte faller ut resten av året på grunn

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Sporing og merking. Merking

Sporing og merking. Merking Sporing og merking Mange forbrukere i vår del av verden blir mer og mer bevisste på hva de spiser og drikker. De vet hvilke næringsstoffer de trenger, og ønsker enkelt og raskt å få nødvendig informasjon

Detaljer

Forbered dere på å bli eksperter på avfall! Årets oppdrag

Forbered dere på å bli eksperter på avfall! Årets oppdrag I årets oppdrag skal Jr.FLL lagene se nærmere på redusering, gjenbruk og resirkulering, og hvilken betydning avfallet vi produserer har på hverdagen vår og miljøet rundt oss. Forbered dere på å bli eksperter

Detaljer

KAMPEN MOT MATKASTING

KAMPEN MOT MATKASTING kampen mod barattan gegn madspild matarsoun Kampen Kampen matkamsotting matsmovtinn ruoktaaihsatveilku kia vastaan DEN STORE NORDISKE KLIMADUELLEN KAMPEN MOT MATKASTING EN HÅNDBOK TIL MINDRE MATKASTING

Detaljer

IDRETT OG SUNN MAT OGSÅ FOR DE MED ALLERGI. www.naaf.no

IDRETT OG SUNN MAT OGSÅ FOR DE MED ALLERGI. www.naaf.no IDRETT OG SUNN MAT OGSÅ FOR DE MED ALLERGI www.naaf.no Idrett og sunn mat - gjelder alle sammen Fakta om matallergi: naaf.no/mat og matallergi.no For å tilrettelegge for alle de som har matallergier, har

Detaljer

22 30.05 Fokus på innsekter

22 30.05 Fokus på innsekter Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 02.05 06.05 Forming: tusselussene 18 19 20 09.05 Forming: Tusselussene 16.05 Forming: tusselussene 03.05 Forming: lille petter edderkopp 10.05 Forming: Lille petter

Detaljer