MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale."

Transkript

1 RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 11:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 40/13 12/2238 ÅRSOPPGJØR / REGNSKAP /13 13/856 REGNSKAPSRAPPORTERING /13 10/659 E6 PÅ HELGELAND UTBYGGING OG FINANSIERING AV E 6. KOMMUNAL GARANTI FOR BOMSELSKAPETS LÅN TIL FØRSTE DELSTREKNING KORGEN - BOLNA. 43/13 11/1848 SØRSJONA OG UTSKARPEN VANNVERK AL SØKNAD OM KOMMUNAL OVERTAKELSE 44/13 10/ SENTRALEN - HELGELAND ORIENTERINGSSAK OM STRUKTURENDRING 110-SENTRALER I NORGE OG NYTT NØDNETT. 45/13 13/682 HVERDAGSREHABILITERING 46/13 13/837 DRIFTSENDRING VED DEN INTERKOMMUNALE LEGEVAKTEN (IKL)

2 Ordføreren i Rana, 30. Mai 2013 /s/ Kai Henriksen Ordfører Tomas A. Bang Sekretær

3 RANA KOMMUNE Sak 40/13 ÅRSOPPGJØR / REGNSKAP 2012 Saksbehandler: Ronny Vassvik Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 12/2238 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /13 Formannskapet Rådmannens innstilling: Regnskapsmessig mindreforbruk for regnskapsåret 2012, kr ,94 avsettes til disposisjonsfond. Kommunestyrets vedtak i sak 53/11 om tilbakeføring av tidligere års avsetninger til selvkostfond til abonnentene gjennom redusert økning i avgiftene gjelder også for årene etter Robert Pettersen Rådmannen i Rana, 24. mai 2013 Side 3 av 51

4 Side 4 av 51 Sak 40/13

5 Sak 40/13 Saksutredning: Årsregnskap og årsberetning for 2012 Driftsregnskapet for 2012 viser et mindreforbruk på 18,3 mill. kr. Dette kan disponeres fritt av kommunestyret og rådmannen foreslår at midlene avsettes til disposisjonsfond. Dette har sammenheng med en mulig ubalanse i årets budsjettopplegg, jf. regnskapsrapport 1. kvartal, økonomiske utfordringer kommunen har i årene fremover og størrelsen på disposisjonsfond i Rana kommune. Kommunens driftsinntekter i 2012 var 1 722,9 mill. kr og driftsutgifter var 1 685,8 mill. Brutto driftsresultat ble 37,1 mill. kr, netto driftsresultat ble 44,2 mill. kr og regnskapsmessig mindreforbruk ble 18,3 mill. kr. Mindreforbruket er fordelt med 11,1 mill. kr fra kommunens drift og 7,2 mill. kr. fra finans. Spesielt NAV kommune og Teknisk avdeling bidrar til et godt økonomisk resultat i tjenesteproduksjonen. Resultatet i finans har mange komponenter, men en merinntekt på 15,2 mill. kr på skatt er årsaken til at finans kommer positivt ut. Av øvrige komponenter nevnes et positivt resultat på premieavvik på 6,9 mill. kr, mens avsetninger har en merutgift på 5,9 mill. kr. En indikator på handlingsrommet for en kommune er netto driftsresultat (NDR). Anbefalt nivå på NDR over tid er 3 prosent. NDR er summen av brutto driftsresultat, eksterne finanstransaksjoner og motpost til avskrivninger. NDR ble i ,6 prosent noe som er 24,5 mill. kr bedre enn regulert budsjett. Korrigert for investeringsmomsen på 8,2 mill. kr ble NDR 2,2 prosent. Tilsvarende var NDR og korrigert NDR i 2011 henholdsvis 3,3 prosent og 2,6 prosent. Resultatet for 2012 gir grunnlag for å styrke de kommunale reserver gjennom avsetning til disposisjonsfond. Rana kommune har fra før et disposisjonsfond på 22,5 mill. kr. som tilsvarer 1,3 prosent av driftsinntektene. Snittet for Kostra gruppe 13 er disposisjonsfond på 5,8 prosent av driftsinntektene. For Rana kommunes vedkommende tilsvarer dette et disposisjonsfond på 100 mill. kr. Disposisjonsfondet i Rana kommune var i 2007 på 4,5 prosent tilsvarende 77 mill. kr i dagens verdi. I kommunes årsregnskap er avdelingsregnskapet kommentert i detalj. Investeringer Det ble i 2012 utgiftsført i investeringsregnskapet for til sammen 72 mill. kr, mot 127,3 mill. kr i Det ble lånt ut 80,1 mill. kr, gjennom ordningen med formidlingslån og 246,4 mill. kr til Stakobygget AS for finansiering av utbyggingen av Campus Helgeland. Avsetninger til ubundne investeringsfond utgjorde 19,7 mill. kr og til bundne investeringsfond 29,7 mill. kr. Utgifter til kjøp av aksjer og andeler utgjorde 0,6 mill. kr, mens avdragsutgifter utgjorde totalt 56 mill. kr. Av dette utgjorde 50 mill. kr ekstraordinært avdrag på formidlings lån i Husbanken. Totalt finansieringsbehov utgjorde dermed 489,7 mill. kr mot 224,1 mill. kr i Dette ble finansiert ved bruk av lånemidler med 377,3 mill. kr eller 77 prosent mot 78,4 prosent i Det betyr en liten forbedring av egenfinansieringsgraden, men som fortsatt er for lav. De største investeringene var i 2012 innenfor vann og avløp med til sammen 19,8 mill. kr og skolebygg med 26,8 mill. kr. Det vises ellers til kommentarer på enkeltprosjekter og til detaljert investeringsregnskap i egen tabell. Side 5 av 51

6 Sak 40/13 Balansen Balansen gir en oversikt over kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. I 2012 økte kommunens eiendeler med 560,5 mill. kr. Anleggsmidlene heri utlån økte med 453,1 mill. kr, mens omløpsmidlene økte med 107,4 mill. kr. Egenkapitalen ble redusert med 40,5 mill. kr, mens kortsiktig gjeld økte med 28,8 mill. kr. Langsiktig gjeld økte med 572,2 mill. kr, herav utgjorde økningen i pensjonsforpliktelser 230,9 mill. kr. Nøkkeltall I kommunens årsregnskap finnes forklaringer og kommentarer til alle nøkkeltall, men her gjentas følgende: Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser resultat av ordinær virksomhet inkludert avskrivninger. Resultatet uttrykker kommunens evne til å betjene sin gjeld, finansiere investeringer og avsette midler til fond. Brutto drifts resultat i andel av brutto driftsinntekter er på 2,2 prosent i 2012 mot 2,9 prosent i Dette er forverring på 20 prosent. Netto driftsresultat Kommunene har i de senere år hatt fokus på å etablere større grad av handlefrihet. Den viktigste indikatoren på handlingsrommet i kommunal økonomi er netto driftsresultat. Tommelfingerregelen tilsier at en kommune bør ha om lag 3,0 prosent for å ha tilfredsstillende handlefrihet. 3,0 prosent av driftsinntekter tilsvarer for Rana kommune 51,7 mill. kr. Kommunens handlingsfrihet er redusert fra 2011, da netto driftsresultat i 2012 utgjorde 2,6 prosent mot 3,3 prosent i Korrigeres driftsinntekter for refusjon investeringsmoms på 8,2 mill. kr gir dette et korrigert NDR på 36,0 mill. kr, 2,1 prosent i 2012 mot 2,6 prosent i Netto lånegjeld pr innbygger Investeringsnivået og opptak av lån må innrettes slik at lånegjelden ikke er større enn at utgifter til renter og avdrag kan dekkes gjennom de løpende inntekter. Det er derfor viktig å ha kontroll på utviklingen av gjelds nivået. Netto lånegjeld var i kr pr innbygger mot kr i I 2007 var netto lånegjeld kr pr innbygger. I 2012 var netto Side 6 av 51

7 Sak 40/13 lånegjeld pr innbygger kr under gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13. En økning i lånegjelden indikerer at kommunen må bruke en større andel av inntektene til å dekke renter og avdrag. Det historisk lave rentenivået de siste årene, har bidratt til at kommunen har unngått at renter og avdrag har spist en større andel av inntektene. På lengre sikt med et normalt rentenivå vil økt lånegjeld få betydning for rammene til tjenesteproduksjon. Netto rente og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter Netto rente- og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter, viser hvor stor andel av brutto drifts inntekter som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Netto renter og avdrag sin andel av driftsinntekter, var i ,9 prosent mot 5,6 prosent i Likestilling, mangfold og HMS Likestilling, mangfold og HMS gjennomgås i årsregnskapet, men pr var det faste ansatte i Rana kommune. Dette utgjorde totalt årsverk. I tillegg er det vikarer og midlertidige ansatte. Kvinner utgjør nå 76,9 prosent av alle faste ansatte i kommunen. Rana kommune er en IA bedrift og følger til enhver tid opp nye momenter i forhold til avtalen for å oppnå målkravene. Sykefraværet er økt fra 8,6 prosent i 2011 til 9,0 prosent i Miljøstatus Rana Rana kommune har enda utfordringer i Ranfjorden, og det har ikke skjedd forbedring de senere årene, selv om det er gjort tiltak i industriparken jf. Tiltaksplan for Ranfjorden. Luftkvaliteten har bedret seg de siste årene, men i 2012 ble det flere overskridelser av grenseverdien enn som har vært tilfelle på flere år. Det er likevel oppnådd en reduksjon i forhold til grenseverdien, selv om det ser ut til å bli en utfordring å nå kun sju overskridelser, som er både et nasjonalt og kommunalt mål. Avvik budsjett regnskap Rana kommune har de siste årene hatt økt fokus på bruttobudsjettering, noe som har ført til at avvik mellom regulert budsjett og regnskap er blitt stadig mindre. En begynner etter hvert å nærme seg et tilfredsstillende samsvar mellom budsjett og regnskap. Kommunestyret vedtar budsjettet med nettorammer på produksjonsavdelingsnivå. Budsjettfokus er da rettet mot nettoforbruket. Det er ingen indikasjoner på at budsjettdisiplinen er blitt skadelidende på grunn av at kommunen driver rammestyring, og over år er det konstantert et godt samsvar mellom regnskap og budsjett i tjenesteproduksjonen. For 2012 er det samlet for tjenesteproduksjonen et avvik på 0,8 prosent, tilsvarende 11,1 mill. kr. i positivt resultat av et samlet forbruk på mill. kr. De to største kommunale tjenesteområdene skole og omsorg - hadde 100 prosent samsvar mellom budsjett og regnskap. Rådmannens kommentarer til revisors beretning for 2012 Under Grunnlag for konklusjoner med forbehold og presisering i Indre Helgeland Kommunerevisjons beretning for 2012 anfører revisor at kommunen ikke har: «tilfredstillende rutiner for en god internkontroll, herunder generell oppfølging av retningslinjer så vel som vedtak, - lover og gjeldene krav i tråd med god regnskapssikikk.» Revisor viser også til Kommunestyresak 85/11 hvor det ble vedtatt å prioritere disse oppgavene, i forbindelse med behandling av revisors beretning for Side 7 av 51

8 Sak 40/13 Under gjengis det mest sentrale området fra rådmannens notat med kommentarer til revisjonsberetning for Det vises til vedlagt notat for kommentar på de andre områdene revisor omhandler i sin beretning. Bakgrunn Det ble etter Terra-saken i 2007 påpekt i PwCs rapport av 2008 at Rana kommune har behov for en fullstendig gjennomgang av kommunens forvaltningspraksis og beslutningsprosesser, reglementer som for eksempel finansforvaltningsreglementet, evaluere internkontrollen med fokus på risikoanalyse og styrende dokumenter, iverksette varslings- og kompetansehevende tiltak samt implementere kvalitetssystem for å håndtere avvik. Om internkontroll Internkontroll skal redusere risiko for styringsproblemer, feil og mangler gjennom pålagte kontrollhandlinger. Ansvaret for å vurdere hva som er riktig kontrollnivå ligger hos rådmann. Det er også rådmannens ansvar å dimensjonere internkontrollen slik at risiko reduseres til ønsket nivå. Å etablere en god internkontroll handler om god sammenheng mellom styringssystem hva skal kommunen gjøre og hvordan skal det gjennomføres for så å utvikle et kvalitetssystem som dokumenterer og beskriver hva, hvordan, hvem og når i forhold til etterlevelse av regelverk og egne resultatmål. På den måten skapes det også en sammenheng mellom kommunens overordnede planer (strategisk nivå) og de praktiske aktivitetene i kommunen (operasjonelt nivå). Dette er med andre ord et tema som omfatter hele organisasjonen Rana kommune. Selve prosessen med å etablere internkontrollsystemet er vesentlig, siden det er denne som gir grobunn for bevissthet og forankring hos medarbeiderne. Uten en inkluderende prosess kan internkontrollen oppleves som fremmed og utilstrekkelig. Regler har liten verdi dersom de ikke etterleves. Det viktige er å ha et interkontrollsystem som lever og har praktisk nytteverdi. Det må herunder presiseres at kommunen underveis i arbeidet etter Terra ingenlunde har vært uten et fungerende internkontrollsystem. De gjeldende delegasjonsregler, rutiner, prosedyrer og reglement ble videreført og finansreglement oppdatert i henhold til nye forskrifter, men det er fremdeles forbedringsbehov. I følge PwCs rapport etter Terra-saken må risikovurderinger ligge til grunn for hvor bredt og dypt man går i formalisering av kontroll, herunder rutiner for dokumentering av kontrollbevis. Sentralt i dette står et delegasjonsreglement som tydelig definerer roller og ansvar, økonomiog finansreglement med gode rutinebeskrivelser, etiske retningslinjer samt gode rutiner for oppfølging og opplæring av ledere. Gitt disse grunnelementene kan rådmannen være mer selektiv med hvor det settes inn ytterligere internkontrolltiltak. Fremdrift For å stryke internkontrollarbeidet ønsker rådmannen å ta utgangspunkt i eksisterende systemer og verktøy. Dette medfører blant annet å revidere delegasjonsreglementet, kjøre økonomi- samt diverse personalreglementet, revidere etiske retningslinjer samt å integrere kontrollaktiviteter i eksisterende kvalitetssystem. Side 8 av 51

9 Sak 40/13 Fylkensmannen har bevilget kr. til prosjekt Internkontroll for å utvikle og etablere et gjennomgående internkontrollsystem som blant annet inkluderer funksjonene i gjeldende økonomireglement. Utløsning av disse midlene forutsetter at Rana kommune bidrar med tilsvarende innen egen ramme. Det ble videre i budsjett 2012 avsatt stillingsmidler innen Støttetjenestens ramme for å kjøre prosjektet i En slik finansiering innen ramme medførte å tilbakeholde stillingsmidler innen annet økonomiområde, noe som senere ble vedtatt endret (regnskapskontrollør skatt). Som redegjort for over involverer internkontroll hele kommunens virksomhet. Overnevnte bevilgning vil ikke være tilstrekkelig for å møte dette. Arbeidet gjennomføres derfor nå i mindre skritt. Pågående tiltak redegjøres for under. Revidering av delegasjonsreglementet Administrasjonen arbeider med saken. Finansreglementet Finansreglementet skal vedtas hver periode. Det vil fremmes sak høst Det tas sikte på å avlegge en årlig rapport om finansforvaltningen fremover, i tråd med anbefalingene etter Terra. Revidering av etiske retningslinjer Generelt er etikk og moral temaer med høyt fokus i arbeidshverdagen, for eksempel i forbindelse med debatter rundt prioriteringer samt direkte innbyggerrelaterte forhold. Etiske retningslinjer for Rana kommune ble sist gang vedtatt 30. mars Det er behov for å revidere retningslinjene, og politikerne har uttrykt ønske om dette. Det ble 12. mars 2013 orientert om fremdrift i Formannskapet. Det legges opp til bred involvering i utarbeidelse av nye etiske retningslinjer. Arbeidet inngår som en del av internkontrollprosjektet. Det er nedsatt en administrativ arbeidsgruppe som skal arbeide frem et forslag til reviderte Etiske retningslinjer for Rana kommune. De etiske retningslinjene til Rana kommune må ta utgangspunkt i kommunens visjon samt verdier. Rana kommunes flate struktur stiller større krav til den enkelte medarbeider etiske framferd enn et system hvor den enkeltes handlingsrom er mer avgrenset. Dette medfører også at en sentral faktor som ikke må undervurderes angående etisk adferd er ansattes egne holdninger. Det vil bli implementering og utkvittering i alle personalgrupper 2. halvår 2013 med fokus på: Hva betyr den enkelte etiske regel for vår arbeidsplass/vårt arbeid? Hva betyr den enkelte etiske regel for meg som ansatt/folkevalgt? I arbeidsseminar 17. juni vil Kommunestyret bli involvert i det videre arbeidet. Målet er at nye etiske retningslinjer blir politisk vedtatt høst 2013, og deretter implementert i organisasjonen. Opplæring Det gis i dag intern opplæring av medarbeidere som får fullmakter til å påføre kommunen utgifter. Det gjennomføres to regulære årlige oppdateringssamlinger innen økonomistyring. Kommunerevisjonens kompetanse benyttes også i slik opplæringssammenheng. Side 9 av 51

10 Sak 40/13 Rådmannen ønsker å fremover kunne prioritere også vedlikehold og oppbygging av kompetanse innen området, gjennom for eksempel ved å gjeninnføre nyansattopplæring, lederopplæring samt utvide faglig opplæring til ansatte innen området. Konklusjon Det videre internkontrollarbeidet i Rana kommune skal følge to hovedspor. Det ene med å utvikle gode strukturer, systemer og regelverk. Det andre er å sikre god kunnskap, kultur og holdninger hos medarbeidere hovedsakelig gjennom et opplæringsløp. Rådmannen kjenner seg ikke igjen i Kommunerevisjonens påstand: «Til tross for innvilget midler fra Fylkesmannen er imidlertid disse oppgaver besluttet nedprioritert». Selv om et samlet prosjekt ikke er startet, arbeides det nå godt med enkeltområder innen internkontroll, som redegjort for over. Å ta disse områdene videre, for eksempel i et fast opplæringsløp for ansatte i Rana kommune vil imidlertid kreve ressurser som betydelig overstiger Fylkesmannens engangsbevilgning på kr. og den påfølgende utløsning av egne midler i samme størrelsesorden. Avsetninger selvkostfond Rådmannen viser til tidligere uttalelser fra KRD, KLIF og kommunestyrets vedtak i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet for Rådmannen legger til grunn at selv om vedtaket omhandler avsetninger for årene , så vil samme praksis også gjelde for avsetninger etter Det vises ellers til forslag til nye retningslinjer fra KRD, sendt ut på høring i februar 2013, der det åpnes for at kommunene kan vurdere lengre perioder enn 3 5 år for tilbakeføring av overskudd. Vedlegg: Årsregnskap og årsberetning 2012 Notat med kommentarrer til revisjonsberetning for 2012 Side 10 av 51

11 årsregnskap og årsberetning 2012

12 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse DEL I Årsberetning Innholdsfortegnelse... 1 Kommentarer til årsregnskapet... 3 Avdelingsregnskap... 9 Befolkningsutvikling Likestilling, mangfold og HMS Miljøstatus Rana DEL II Årsberetning Hovedoversikter Avdelingsregnskap Detaljert investeringsregnskap Noter årsregnskap og årsberetning

13 Del I Årsberetning årsregnskap og årsberetning

14 Kommentarer til årsregnskapet Kommentarer til årsregnskapet Innledning Årsregnskapet som nå legges frem viser et godt resultat. Det viser et regnskapsmessig mindreforbruk på vel 18 mill. kr og indikerer en god økonomisk styring og god budsjettdisiplin. Rana kommune har levert velferdstjenester til innbyggerne i kommunen innenfor de rammer satt gjennom vedtatt budsjett for Både produksjonsavdelingene samlet og finansområdet bidro til mindreforbruket. Dette gir mulighet til å bygge opp kommunale reserver gjennom avsetning til disposisjonsfond eller til ekstraordinære bevilgninger for å løse prioriterte oppgaver. Det bør derimot ikke benyttes til å etablere eller opprettholde et generelt høyt driftsnivå. Rana kommune har et disposisjonsfond som utgjør kun 1,3 % av driftsinntektene, noe som er langt mindre enn sammenlignbare kommuner. Det bør på denne bakgrunn vurderes om kommunen skal tilnærme seg en strategi som tilsier en gradvis oppbygging av disposisjonsfondet til et akseptabelt nivå. Sett i ett litt lengre perspektiv kan det se ut til at netto driftsresultat har stabilisert seg på et akseptabelt nivå. Samtidig er det grunn til å stoppe opp ved utviklingen i driftsresultat. Både netto og brutto driftsresultat er svekket sammenlignet med Selv om regnskap sammenlignet med regulert budsjett er godt, er det grunn til å være oppmerksom på utviklingen relatert til regnskap for Vi kan langt på vei si at det bekrefter budskapet om fremtidige utfordringer og behov for å redusere driftsnivået som vi forsøkte å formidle gjennom budsjett- og økonomiplanprosessen i løpet av høsten Når vi ser på årsregnskapet for 2012, er det også viktig å se det i relasjon til vedtatt budsjett for 2013 og økonomiplan for de påfølgende år. Det er vedtatt reduserte driftsrammer for samtlige avdelinger som gir utfordringer. Dette gjelder i særdeleshet avdelinger med merforbruk, men også avdelinger som har levert mindreforbruk vil oppleve det som utfordrende å balansere forholdet mellom reduserte driftsrammer, budsjettdisiplin og tjenesteproduksjon. Om årsregnskapet og årsberetningen Årsberetningen består av en gjennomgang av kommunens årsregnskap samt en beskrivelse av likestilling, mangfold, HMS og miljø. Arbeidet med avslutning av årsregnskapet for 2012 har fulgt de faste aktiviteter og rutiner som er etablert for dette arbeidet. Informasjonsflyten og kontakten med revisjonen er som tidligere år ivaretatt gjennom egne møter. Innen fristen 15. februar ble årsregnskap og skjema med tjenesteproduksjonsdata for KOSTRA innsendt til SSB. Årsberetning og årsregnskap overleveres med dette kontrollutvalg og formannskap/ kommunestyre for videre behandling. Driftsregnskap Driftsregnskapet for 2012 viser et mindreforbruk på 18,3 mill. kr. Mindreforbruket er fordelt med 11,1 mill. kr fra kommunens drift og 7,2 mill. kr. fra finans. Spesielt NAV kommune og Teknisk avdeling bidrar til et godt økonomisk resultat i tjenesteproduksjonen. Resultatet i finans har mange komponenter, men en merinntekt på 15,2 mill. kr på skatt er årsaken til at finans kommer positivt ut. Av øvrige komponenter nevnes et positivt resultat på premieavvik på 6,9 mill. kr, mens avsetninger har en merutgift på 5,9 mill. kr. En indikator på handlingsrommet for en kommune er netto driftsresultat (NDR). Anbefalt nivå på NDR over tid er 3 %. NDR er summen av brutto driftsresultat, eksterne finanstransaksjoner og motpost til avskrivninger. årsregnskap og årsberetning

15 Kommentarer til årsregnskapet NDR ble i ,6 % noe som er 24,5 mill. kr bedre enn regulert budsjett. Korrigert for investeringsmomsen på 8,2 mill. kr ble NDR 2,2 %. Tilsvarende var NDR og korrigert NDR i 2011 henholdsvis 3,3 % og 2,6 %. Resultatet for 2012 gir grunnlag for å styrke de kommunale reserver gjennom avsetning til disposisjonsfond. Rana kommune har fra før et disposisjonsfond på 22,5 mill. kr. som tilsvarer 1,3 % av driftsinntektene. Snittet for Kostra gruppe 13 er disposisjonsfond på 5,8 % av driftsinntektene. For Rana kommunes vedkommende tilsvarer dette et disposisjonsfond på 100 mill. kr. Til orientering var disposisjonsfondet i Rana kommune i 2007, før Terra på 4,5 % tilsvarende 77 mill. kr i dagens verdi. Kommentarer til hovedoversikten En har hatt økt fokus på bruttobudsjettering de siste årene, noe som har ført til at avvik mellom regulert budsjett og regnskap stadig blir mindre, men det registreres fortsatt avvik på noen poster. Dette har i noen grad sammenheng med at endringer som skjer i løpet av året ikke i tilstrekkelig grad fanges opp og budsjettreguleres. Det har også sammenheng med prinsippet om rammestyring og dermed fokus som rettes mot nettoforbruket. Kommunens driftsinntekter var 1 722,9 mill. kr mot regulert budsjett på 1 668,1 mill. kr. Driftsinntektene ble dermed 54,8 mill. kr høyere enn budsjettert. Kommunens driftsutgifter var 1 685,8 mill. kr mot regulert budsjett på 1 649,9 mill. kr. Driftsutgiftene ble dermed 35,9 mill. kr høyere enn budsjettert. Brutto driftsresultat ble 37,1 mill. kr mot regulert budsjett på 18,3 mill. kr. Brutto driftsresultat ble dermed 18,8 mill. kr høyere enn budsjettert. Kommunens finansinntekter ble 55,8 mill. kr mot regulert budsjett på 53,0 mill. kr. Finansinntektene ble dermed 2,8,mill. kr høyere enn budsjettert. Kommunens finansutgifter var 103,4 mill. kr mot regulert budsjett på 99,5 mill. kr, dvs. 3,9 mill. kr høyere enn budsjettert. Netto driftsresultat ble 44,2 mill. kr mot regulert budsjett på 19,7 mill. kr, en differanse på 24,5 mill. kr. Etter bruk av avsetninger og avsetninger med samlet differanse på 6,2 mill. kr fikk kommunen i 2012 et regnskapsmessig mindreforbruk på 18,3 mill. kr. årsregnskap og årsberetning 2012 Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) Kommunens frie inntekter består i hovedsak av skatteinntekter og rammetilskudd. De samlede frie inntektene i 2012 var på 1 178,5 mill. kr, mot budsjettert 1 167,1 mill. kr. I 2011 var de frie inntektene 1 083,0 mill. kr. Skatteinntektene var 532,6 mill. kr (inklusiv naturressursskatt) som utgjør 105 % av regulert budsjett på 517,4 mill. kr. Det ble foretatt en regulering av skatteinntektene med 10 mill. kr i løpet av 2012 på bakgrunn av økt skatteinngang. I 2011 var skatteinntektene 475,5 mill. kr som utgjorde 96,4 % av budsjettet på 493,3 mill. kr. Skatteinngangen i 2012 var dermed 57,1 mill. kr høyere enn i 2011 og 15,2 mill. kr høyere enn budsjettert. Kommunen fikk 645,9 mill. kr i rammetilskudd i 2012, 3,8 mill. kr mindre enn budsjettert på 649,7 mill. kr. Rammetilskuddet i 2011 var 608,2 mill. kr. Eiendomsskatt Kommunens eiendomsskatt var i 2012 på 93,9 mill. kr, 0,1 mill. kr mindre enn budsjett på 94,0 mill. kr. Det ble foretatt ei regulering på 3,0 mill. kr i 2012 på bakgrunn av økt eiendomsskatteinngang i I 2011 var eiendomsskatten 93,9 mill. kr. Eiendomsskatten fordeles mellom 64,7 mill. kr på verker og bruk samt næring, og 29,2 mill. kr på boliger og fritidseiendommer. 4

16 Kommentarer til årsregnskapet Lån og tilskudd Startlån Kommunen opptok 90 mill. kr i lån i Husbanken til startlån og lånte ut 80,15 mill. kr. Det er totalt lånt ut 247,78 mill. kr ved utgangen Kommunen betalte 55,99 mill. kr i avdrag på lånene i Husbanken hvorav 50 mill. kr var ekstraordinært avdrag i henhold til vedtak i kommunestyret. 5,99 mill. kr var ordinære avdrag. Kommunen mottok 32,25 mill. kr i avdrag fra kundene på startlånene. Forskjellen mellom det kommunen mottok i avdrag fra kundene og det kommunen betalte til Husbanken avsettes til fond. Fondet kan bare brukes til nedbetaling av gjeld til Husbanken. Ved utgangen av 2012 var fondet på 34,94 mill. kr etter at det ble brukt 50 mill. kr til ekstraordinært avdrag. I 2013 vil det bli fremmet sak på nytt ekstraordinært avdrag på 30 mill. kr. I kommunens driftsbudsjett føres renteinntektene fra kundene og renteutgifter til Husbanken på startlån. Kommunen betalte 8,76 mill. kr i renteutgifter på kommunens lån i Husbanken. Kommunen mottok på den andre siden 8,58 mill. kr i renter fra kundene og på beholdning i bank. Kommunen mottok 3 mill. kr i tilskudd fra Husbanken og det ble gitt 2,73 mill. kr i tilskudd. Restbeløpet gis i tilskudd i Til sammen er det avsatt 1,69 mill. kr til fond og på tapsfondet er det i tillegg avsatt 2,56 mill. kr. Landbrukslån Landbruksfondet er et selvfinansierende fond. Rente og avdragsinntekter blir lånt ut eller gitt som tilskudd. I 2012 ble det lånt ut 0,75 mill. kr og en mottok 1,53 mill. kr i avdrag. Det er samlet utlånt 6,42 mill. kr fra landbruksfondet fordelt på 58 lån. Det ble i tillegg gitt kr i tilskudd. Investeringsregnskap Det ble i 2012 utgiftsført i investeringsregnskapet for til sammen 72 mill. kr, mot 127,3 mill. kr i Det ble lånt ut 80,1 mill. kr, gjennom ordningen med formidlingslån og 246,4 mill. kr til Stakobygget AS for finansiering av utbyggingen av Campus Helgeland. Avsetninger til ubundne investeringsfond utgjorde 19,7 mill. kr og til bundne investeringsfond 29,7 mill. kr. Utgifter til kjøp av aksjer og andeler utgjorde 0,6 mill. kr, mens avdragsutgifter utgjorde totalt 56 mill. kr. Av dette utgjorde 50 mill. kr ekstraordinært avdrag på formidlingslån i Husbanken. Totalt finansieringsbehov utgjorde dermed 489,7 mill. kr mot 224,1 mill. kr i Dette ble finansiert ved bruk av lånemidler med 377,3 mill. kr eller 77 % mot 78,4 % i Det betyr en liten forbedring av egenfinansieringsgraden, men som fortsatt er for lav. De største investeringene var i 2012 innenfor vann og avløp med til sammen 19,8 mill. kr og skolebygg med 26,8 mill. kr. Det vises ellers til kommentarer på enkeltprosjekter og til detaljert investeringsregnskap i egen tabell. Storforshei skole gymsal Totalt budsjett er på 11,2 mill. Det er påløpt kostnader på 9,2 mill. kr i 2012, til sammen 10,2 mill. kr. Byggearbeidene ble utført i årsregnskap og årsberetning

17 Kommentarer til årsregnskapet Utskarpen skole Totalt budsjett er på kr 34 mill. kr. Det er påløpt kostnader på 12,2 mill. kr i 2012, til sammen 13,1 mill. kr. Byggearbeidene ble startet i juni 2011 og skal være ferdig sommeren Mobekken omsorgsbolig Områdekartlegging vedrørende kvikkleirefunn er avklart. Anbud er utsendt og oppstart av byggearbeider blir i mars Helgeland kunnskapssenter (Campus Helgeland) Byggearbeidene ble startet ved årsskiftet 2011/2012 og bygget skal være klart til skolestart i august Prosjektavdelingen har prosjekt- og byggeledelse. Trafikksikkhetstiltak Engliveien (80 % tilskudd, 20 % egenandel) Påløpt pr er 0,2 mill. kr. Deler benyttet til prosjektering av fortaus utvidelse Engliveien i henhold til kommunens trafikksikkerhetsplan. Kostnadsoverslag for prosjektet er 5 mill. kr. Prosjektet planlegges gjennomført i 2 etapper. Det ble søkt om 2,15 mill. kr for etappe 1, men ble tildelt 2 mill. kr. Etappe 1 gjennomføres i 2013 forutsatt at anbudspris er innenfor budsjett. Etappe 2 gjennomføres i 2014 forutsatt at det blir tildelt tilskudd til prosjektet i Hovedplaner vann og avløp Hovedplan vannforsyning Budsjetteringskonto for delprosjektene under, å belastes også ved mindre vannprosjekter som ikke skal tas over drift. I 2012 ble det kjøpt inn en rodebil. Påløpt alle vann prosjekter i 2012 er 7,7 mill. kr (sum alle anlegg). Utbedring avløp årsregnskap og årsberetning 2012 Budsjetteringskonto for delprosjektene under, å belastes også ved mindre avløpsprosjekter som ikke skal tas over drift. I 2012 ble det kjøpt inn en lagsbil avløp. Sum påløpt alle avløpsprosjekter i 2012 er 10,7 mill. kr (sum alle anlegg). Mo vannverk etappe 2 ledning Budsjettert totalkostnad er 35 mill. kr. Totalt påløpte utgifter pr er 27,9 mill. kr. Det gjenstår merknads- og garantiarbeider. Planlagt ferdigstillelse i Mo vannverk etappe 3 - reduksjonsbasseng Budsjettert totalkostnad er 14,1 mill. kr. Totalt påløpte utgifter pr er 11,2 mill. kr. Det gjenstår merknads- og garantiarbeider. Planlagt ferdigstillelse i Mo vannverk etappe 4 - renseanlegg Budsjettert totalkostnad er 33,2 mill. kr. Totalt påløpte utgifter pr er 28,3 mill. kr. Det gjenstår merknads- og garantiarbeider. Planlagt ferdigstillelse i

18 Kommentarer til årsregnskapet Mjølan avløpsrenseanlegg Budsjettert totalkostnad er 50 mill. kr. Totalt påløpte utgifter pr er 47,5 mill. kr. Noen overtakelser for tekniske installasjoner samt sluttoppgjør gjenstår i tillegg til merknads- og garantiarbeider. Planlagt ferdigstillelse i Moskjæran avløpsrenseanlegg Prosjektet er utsatt i påvente av sluttføring av Mjølan avløpsrenseanlegg. VA Søderlundmyra (fordeles vann og avløp 50/50) Budsjettert totalkostnad er 3 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 3,4 mill. kr. Årsak til overskridelse er at anlegget ble utvidet. Gjenstår garantiarbeider og TV- inspeksjon som dekkes over hovedplan vann/utbedring avløp på til sammen ca. kr Rehabilitering ledningsnett Båsmo (vann 100 %) Budsjettert totalkostnad er 2,5 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 3,8 mill. kr. Årsak til overskridelse er ekstraarbeider i forhold til geoteknisk rapport etter kontraktinngåelse samt ukjente grunnforhold. Det gjenstår testing av vannledning, sluttarbeider og garantiarbeider på til sammen ca kr som dekkes over hovedplan vann. Rehabilitering ledningsnett Furumogata Jotnaveien (vann 46 %, avløp 54 %) Budsjettert totalkostnad er 6 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 6,4 mill. kr. Årsak til overskridelse er bl.a. endring av plan etter kontraktinngåelse med flere nye kummer og rør, endrede grøftedybder og ukjente grunnforhold. Gjenstår anleggsarbeider på til sammen ca. 0,8 mill. kr. Planlagt overtakelse etter sluttarrondering våren 2013 med ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i VA Fageråsen etappe 1(fordeles vann og avløp 46/54) Budsjettert totalkostnad er 6 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 6 mill. kr. Det gjenstår merknads- og garantiarbeider på til sammen ca. kr Planlagt ferdigstillelse i Trafikksikkerhetstiltak Selfors Barne- og ungdomsskole (100 % vann) Budsjettert totalkostnad er 3,6 mill. Påløpte utgifter pr er 2,8 mill. kr etter innkommet tilskudd fra fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler på 1,2 mill. kr. Det ble vedtatt at prosjektets egenandel skulle dekkes gjennom hovedplan vann siden det er lagt ny vannledning i nytt fortau. Prosjektet er ferdigstilt og garantitiden strekker seg til Ny vannledning E12 Gruben (100 % vann) Budsjettert totalkostnad er 2,2 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 1,8 mill kr. Det gjenstår anleggsarbeider på til sammen ca. 0,4 mill. kr. Planlagt overtakelse etter sluttarrondering våren 2013, med endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Rehab va Møllerveien-Vårbeiteveiene (50 % vann, 50 % avløp) Budsjettert totalkostnad er 5,8 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 2,4 mill. Det gjenstår anleggsarbeider på til sammen ca. 3,4 mill. kr. Planlagt overtakelse etter sluttarrondering våren 2013 med ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i årsregnskap og årsberetning

19 Kommentarer til årsregnskapet Rehab va Sagbakken-Nordlandsveien (50 % vann, 50 % avløp) Budsjettert totalkostnad er 1,6 mill. kr. Påløpte utgifter pr er ca. 1 mill. kr. Det gjenstår anleggsarbeider på til sammen ca. 0,6 mill. kr. Planlagt overtakelse etter sluttarrondering våren 2013 med ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Rehab va Revelmyra (50 % vann, 50 % avløp) Budsjettert totalkostnad er 5,7 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 2,06 mill. Det gjenstår anleggsarbeider på til sammen ca. 4,8 mill. kr. Årsak til overskridelse er bl.a. utvidelse av anlegg, vanskelige grunnforhold og mengdejustering anbudsposter i forhold til det som ble prosjektert. Planlagt overtakelse etter sluttarrondering våren 2013 med ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Balansen Balansen gir en oversikt over kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. I 2012 økte kommunens eiendeler med 560,5 mill. kr. Anleggsmidlene heri utlån økte med 453,1 mill. kr, mens omløpsmidlene økte med 107,4 mill. kr. Egenkapitalen ble redusert med 40,5 mill. kr, mens kortsiktig gjeld økte med 28,8 mill. kr. Langsiktig gjeld økte med 572,2 mill. kr, herav utgjorde økningen i pensjonsforpliktelser 230,9 mill. kr. Tabell 1. Oversikt balanse Tall i 1000 kroner Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap EIENDELER Anleggsmidler Omløpsmidler SUM EIENDELER årsregnskap og årsberetning 2012 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Langsiktig gjeld Herav: - Pensjonsforpliktelser Lån Kortsiktig gjeld SUM EK OG GJELD

20 Kommentarer til årsregnskapet Nøkkeltall Tabell 1. Utvalgte nøkkeltall Regnsk ap Regnsk ap Regnsk ap Regnsk ap Regnsk ap Brutto driftsresultat andel av brutto driftsinntekt 1,6 % 5,2 % 2,1 % 2,9 % 2,2 % Netto driftsresultat av brutto driftsinntekt 4,3 % 4,5 % 2,7 % 3,3 % 2,6 % Arbeidskapital i tusen kr Likviditetsgrad 1 1,6 1,8 2,0 2,3 2,2 Likviditetsgrad 2 1,0 1,0 1,2 1,4 1,3 Egenkapitalprosent 23,9 % 24,4 % 24,3 % 17,7 % 15,1 % Gjeldsgrad 1,0 1,1 1,2 1,7 2,2 Netto lånegjeld i kr pr innbygger Netto renter og avdragsutgifter i % 4,8 5,1 5,6 5,9 Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser resultat av ordinær virksomhet inkludert avskrivninger. Resultatet uttrykker kommunens evne til å betjene sin gjeld, finansiere investeringer og avsette midler til fond. Brutto driftsresultat i andel av brutto driftsinntekter er på 2,2 % i 2012 mot 2,9 % i Dette er forverring på 20 %. Netto driftsresultat Kommunene har i de senere år hatt fokus på å etablere større grad av handlefrihet. Den viktigste indikatoren på handlingsrommet i kommunal økonomi er netto driftsresultat. Tommelfingerregelen tilsier at en kommune bør ha om lag 3,0 % for å ha tilfredsstillende handlefrihet. 3,0 % av driftsinntekter tilsvarer for Rana kommune 51,7 mill. kr. Kommunens handlingsfrihet er redusert fra 2011, da netto driftsresultat i 2012 utgjorde 2,6 % mot 3,3 % i Korrigeres driftsinntekter for refusjon investeringsmoms på 8,2 mill. kr gir dette et korrigert NDR på 36,0 mill. kr, 2,1 % i 2012 mot 2,6 % i Arbeidskapital Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Den uttrykker evnen til å betjene kortsiktig gjeld. Kommunens arbeidskapital økte med 24,6 mill. kr i For nærmere detaljer vises det til note 5. Likviditet Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld benevnes i form av likviditetsgrader. Den sier noe om evnen til å dekke betalingsforpliktelsene etter hvert som disse forfaller. Likviditetsgrad 1 forteller om forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 1 er redusert fra 2,3 i 2011 til 2,2 i Likviditetsgrad 2 forteller om forholdet mellom de mest likvide midlene og kortsiktig gjeld. De mest likvide omløpsmidlene er bankinnskudd, kontanter og lignende. Likviditetsgrad 2 er redusert fra 1,4 i 2011 til 1,3 i årsregnskap og årsberetning

21 Avdelingsregnskap Soliditet Soliditet angir evnen til å tåle tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om dette. Fra 2011 ble forskriften for føring av pensjoner endret. Som følge av endringen, skal akkumulert uamortisert estimatavvik på pensjonsmidler og forpliktelser føres mot kapitalkonto. Dette, sammen med de øvrige føringene på pensjon, medførte en svekkelse av egenkapitalen som netto utgjorde 303,2 mill. kr og dermed påvirker i negativ retning egenkapitalprosent og gjeldsgrad. Egenkapitalprosent sier noe om hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital. Ved utgangen av 2012 var 15,1 % av eiendelene finansiert med egenkapital, mot 17,7 % i Gjeldsgraden viser forholdet mellom gjelden og egenkapitalen. En gjeldsgrad på 1 vil si at kommunen har like stor gjeld som egenkapital. Jo mindre dette forholdstallet er, jo mer solid er kommunen. Gjeldsgraden korrigert for pensjonsforpliktelser i 2012 var 2,2, mot 1,7 i Netto lånegjeld pr innbygger Investeringsnivået og opptak av lån må innrettes slik at lånegjelden ikke er større enn at utgifter til renter og avdrag kan dekkes gjennom de løpende inntekter. Det er derfor viktig å ha kontroll på utviklingen av gjeldsnivået. Netto lånegjeld var i kr pr innbygger mot kr i I 2007 var netto lånegjeld kr pr innbygger. I 2012 var netto lånegjeld pr innbygger kr under gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13. En økning i lånegjelden indikerer at kommunen må bruke en større andel av inntektene til å dekke renter og avdrag. Det historisk lave rentenivået de siste årene, har bidratt til at kommunen har unngått at renter og avdrag har spist en større andel av inntektene. På lengre sikt med et normalt rentenivå vil økt lånegjeld få betydning for rammene til tjenesteproduksjon. Netto rente- og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter årsregnskap og årsberetning 2012 Netto rente- og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter, viser hvor stor andel av brutto driftsinntekter som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Netto renter og avdrag sin andel av driftsinntekter, var i ,9 % mot 5,6 % i Avdelingsregnskap Avdelingsregnskapet for 2012 viser netto driftsutgifter på 1 297,5 mill. kr, en økning på 104,9 mill. kr fra Helse- og sosialavdelingen har den største økningen i netto driftsutgifter, 46,5 mill. kr. I stor grad skyldes dette innfasing av samhandlingsreformen. Omsorgsavdelingen har en økning i netto driftsutgifter på 27,6 mill. kr som delvis kan knyttes til samhandlingsreformen, som håndtering av utskrivningsklare pasienter. Driften er utvidet ved at det er åpnet ei ny avdeling på Gruben sykehjem. Sentrale støttetjenester har et mindreforbruk på 3,3 mill. kr. Her inngår støttetjenester, rådmann og diverse tilskudd. Produksjonsavdelingene har et samlet mindreforbruk i 2012 på 6,9 mill. kr. Dette er en bedring på 9,8 mill. kr fra 2011, da produksjonsavdelingene hadde et samlet merforbruk på 2,9 mill. Det positive resultatet i 2012 skyldes i hovedsak at NAV kommune og teknisk avdelingen har et mindreforbruk. I tillegg er skoleavdelingens budsjettramme styrket i

22 Avdelingsregnskap Tabell 2. Avdelingsregnskap *) Negative tall viser merforbruk i forhold til regulert budsjett Sentrale støttetjenester Resultatet for 2012 ble et mindreforbruk på 3,3 mill. kr av en totalramme på 90,2 mill. kr. Økonomien i avdelingen oppleves som presset selv med et mindreforbruk. IKT ble i en engangsbevilling for 2012 tilført 4 mill. kr hvorav halvparten ble benyttet. Mindreforbruket for øvrig skyldes i hovedsak vakante stillinger. Skoleavdelingen Regnskap Reg. budsjett Forbruk Avvik Regnskap i % i kroner 2011 Sentrale støttetjenester ,3 % Skoleavdelingen ,0 % PPT ,5 % Barnehageavdelingen ,5 % Helse og sosialavdelingen ,2 % NAV kommune ,4 % Omsorgsavdelingen ,1 % Kulturavdelingen ,6 % Teknisk avdeling ,5 % Kirkelig fellesråd ,6 % T O T A L T ,2 % Resultatet for 2012 ble et merforbruk på 0,1 mill. kr av en totalramme på 259,5 mill. kr. Resultatet må dermed sies å være tilfredsstillende i forhold til tildelt ramme for Avdelingen har likevel utfordringer med å tilpasse driftsnivået i forhold til vedtatt ramme for Resultatet består av følgende hovedposter: Kjøp av varer og tjenester viser et negativt avvik på nærmere 7,0 mill. kr. Lønn- og sosiale utgifter er nærmere 1,5 mill. kr høyere enn budsjett. Refusjoner fra stat og kommuner viser imidlertid et positivt avvik på nærmere 8,0 mill. kr. Om lag halvparten av dette er statlig refusjon for virksomheten i Rana voksenopplæring. Resten fordeler seg jevnt utover med positivt avvik på refusjoner fra kommuner, fylkeskommuner og stat. PPT PPT har et merforbruk på 0,6 mill. kr. Forklaringen på største delen av merforbruket er prosjektet PPT og skole- sammen om systemarbeid der kommunen fikk 0,5 mill. kr i skjønnsmidler for I følge rapporten til fylkesmannen har PPT i 2012 økt bemanningen som følge av prosjektet og dette er forklaringen på resultatet (egenandelen). Barnehageavdelingen Resultatet for 2012 ble et merforbruk på 0,8 mill. kr av en totalramme på 157,2 mill. kr. Merforbruket relateres i sin helhet til økt vedlikehold på førskolelokaler. Dette førte til økt tilskudd til private barnehager på ca. 1,4 mill. kr i henhold til lovpålagt likebehandling av ikke-kommunale barnehager. Det ble ikke mulig å håndtere merforbruket budsjettmessig, da dette først ble kjent i slutten av året. I alle kommunale barnehager har en god og løpende budsjettstyring medvirket til et godt resultat. årsregnskap og årsberetning

23 Avdelingsregnskap Helse- og sosialavdelingen Årsregnskapet for 2012 viser et merforbruk på 4,9 mill. kr. Det er et forbruk på 102 % i forhold til budsjett for Det har vært et merforbruk innen legetjenester og ved interkommunal legevakt. Økte kostnader knyttes til legevikarer, midlertidig kommunal drift av en avviklet privat legehjemmel og høyere kostnader knyttet til bruk av helsepersonell ved interkommunal legevakt. Barnevernet har hatt et merforbruk knyttet til økte kostnader ved fosterhjemsplasseringer og betaling for eksterne tjenester som institusjonsplasser. Det har vært flere og økt omfang av bistand i enkeltsaker som knyttes til ressurskrevende tjenester. SFO ordning for overårige fremstår fremdeles som et budsjettmessig problem i størrelsesorden 2,1 mill. kr. Som en del av samhandlingsreformen har kommunen fått tillagt et medfinansieringsansvar for sykehustjenester som har gitt en merkostnad 0,5 mill. kr ut over regulert budsjett. Det er på tampen av året påløpt utgifter på 1,3 mill. kr knyttet til erstatningsordning for tidligere barnevernsbarn og spesialskoleelever. I opprinnelig budsjett skulle utgiften dekkes med bruk av disposisjonsfondsmidler, men bevilgningen ble strøket ved behandlingen av 3. kvartalsregnskap da en på det tidspunktet ikke så for seg utgifter i Korrigeres regnskapet for denne utgiften, fremstår et avvik for helse- og sosialavdelingen på 3,6 mill. kr. Driftsnivået ved utgangen av 2012 gir helse- og sosialavdelingen store budsjettmessige og tjenestemessige utfordringer i Disse kommer i tillegg til tilsvarende størrelse på rammetilpassing. Omsorgsavdelingen Ved inngangen av 2012 var avdelingen presset på driftssiden, og avdelingen gikk inn i 2012 med store budsjettmessige utfordringer. Regnskapet viser et negativt avvik på kr. Resultatet er bedre enn det som ble varslet underveis i Avdelingen har god budsjettdisiplin. Noe økt inntekt i form av tilskudd for ressurskrevende tjenester og økt vederlagsbetaling bidro også til resultatet. Antall brukere under 67 år med behov for ressurskrevende tjenester økte fra 12 i 2011 til 15 i Omsorgsavdelingens netto utgift til disse brukerne økte med 2,9 mill. kr fra 2011 til årsregnskap og årsberetning 2012 Samhandlingsreformen har medført nye oppgaver. Pasientene utskrives tidligere fra sykehus og mer aktiv behandling foregår i hjemmet (hjemmesykepleie og i sykehjem), noe som medfører økte kostnader. Det blir stadig vanskeligere å rekruttere personell, også til faste 100 % stillinger. Rekrutteringsproblemene medfører slitasje på personalet. Det bidrar igjen til økt sykefravær og økt bruk av overtid og vikarbyrå. Dette fordyrer driften. Det er en høy gjennomsnittsalder på personalet i avdelingen. Deler av bygningsmassen er gammel og i behov av renovering. Selfors sykehjem og Tjærahågen bofellesskap er i spesielt dårlig forfatning og bør erstattes med nybygg. Bosentrene (Talvik, Ytteren og Utskarpen) fremstår også som utdaterte i forhold til dagens standard. Det er et kontinuerlig behov for å skifte ut havarert/utslitt inventar og utstyr i sykehjem. Avdelingen har ikke budsjett for dette. NAV kommune NAV kommune har i 2012 et samlet mindreforbruk på 7,9 mill. kr. Det var 73 færre enheter som hadde behov for økonomisk sosialhjelp i 2012 sammenlignet med Det er en nedgang i alle aldersgrupper og flere brukere hadde redusert behov for økonomisk sosialhjelp. Det er en økende tilgang av brukere med behov for bistand knyttet til gjeldsrådgivning. Den positive utviklingen de siste to årene med redusert forbruk til økonomisk sosialhjelp skyldes flere forhold. En medvirkende årsak er at NAV kommune innenfor egen ramme over tid har kunnet styrke personell- 12

24 Avdelingsregnskap ressursene. Dette for å sikre tett oppfølging og øke kvaliteten i arbeidet både med forvaltning av Lov om sosiale tjenester i NAV. Midlertidige stillinger er i 2013 omgjort til faste stillinger innenfor eget budsjett. Det er holdt fokus mot oppfølging av ungdom, langtidsmottakere og annen virkemiddelbruk enn økonomisk sosialhjelp. Et gunstig arbeidsmarked, praksisplasser i ordinært arbeidsliv og ulike arbeidsmarkedstiltak har også virket i positiv retning. En stor utfordring i 2012 var å fremskaffe midlertidig husvære i en akutt situasjon. En greier heller ikke å fremskaffe boliger av permanent karakter for brukere som trenger særskilt bistand. Dette er utfordringer en tar med seg inn i Kulturavdelingen Avdelingen har et mindreforbruk på 2,45 mill. kr i forhold til regulert budsjett. Kulturavdelingen har god budsjettdisiplin, og leverer i år et betydelig bidrag til kommuneregnskapet. Kinoen har gått bedre enn forventet, drives godt og rasjonelt, og er hovedbidragsyter i forhold til det gode resultatet. Generelt i avdelingen har det også vært en del uønsket sykefravær av personell med spesialkompetanse som ikke uten videre kan erstattes av vikarer. Dette bidrar ytterligere til mindreforbruket, men er naturligvis på ingen måte ønskelig. Det har gjort at tjenestenivået på enkelte områder har vært lavere enn vedtatt, at planleggings- og utviklingsarbeid har blitt forsømt for å ivareta mest mulig av driften. Samtidig har sykemeldinger ført til merbelastning på øvrig personell. Biblioteket har hatt redusert drift og reduserte utgifter på grunn av midlertidighet under utbyggingen av Campus Helgeland. Teknisk avdeling Avdelingen har et mindreforbruk på 4,22 mill. kr i forhold til regulert budsjett. Det er store avdelingsvise avvik, som delvis skyldes at budsjettet ikke ble regulert internt mellom teknisk administrasjon og avdelingene i forhold til planlagte aktiviteter og oppgaver. Mindreforbruket forklares med stram økonomistyring gjennom hele året, og særlig siste halvår, da en på ingen måte følte seg trygg på at budsjettet ville holde. Mindreforbruket skyldes i hovedsak en særdeles snill forvinter, som bidrog til at driften av de kommunale vegene kostnadsmessig endte 1,5-2 mill. kr lavere enn forventet tidligere på høsten. I tillegg har Byplanavdelingen et mindreforbruk på 2,4 mill. kr som skyldes at flere faste stillinger har vært ubesatt. Dette har medført ventetid på en del tjenester, også for lovpålagt saksbehandling. En krevende og til tider stresset arbeidssituasjon kan være skyld i at sykefraværet i avdelingen har økt. Gebyrinntektene er økt. Gebyrbelagte tjenester er prioritert arbeidsmessig. Kommunestyret har bestemt at tjenesteproduksjon innenfor byggesak, kart/oppmåling og plan skal selvfinansieres i størst mulig grad. Det er iverksatt ansettelsesprosesser med sikte på å få besatt ledige stillinger i Avdelig Bydrift har et regnskapsmessig merforbruk i Det ble gitt og brukt en ekstrabevilgning på 7 mill. kr til asfaltering. Dette var et viktig bidrag for å redusere forfallet i investert vegkapital. Avdeling Byggdrift har i 2012 et merforbruk på 0,3 mill. kr, omtrent som i Avdeling Prosjekt har et mindreforbruk på 0,7 mill. kr som hovedsakelig relateres til ledige stillingshjemler det har vist seg vanskelig å få kvalifiserte søkere til. årsregnskap og årsberetning

25 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Tabell 3. Befolkningsutvikling År Folketall Fødsels Fødte Døde Innflytting Utflytting Netto Netto Netto INN overskudd flytting innenlandsk utenlandsk Tilvekst Folketall UT Tabell 4. Aldersfordelt befolkningsutvikling årsregnskap og årsberetning Endring Progn. Øk.Pl. Avvik prognose Alder Alder Alder Alder Alder Alder Alder Alder Folkemengde Endringer i befolkningssammensetningen i 2011 Det ble født fem flere barn i 2012 enn i året før. Antall døde økte med 24 personer. I 2012 ble det født 281 barn mens 262 personer døde, noe som ga et fødselsoverskudd på 19 personer. Antall døde er høyeste som er registrert i Rana kommune i perioden Dette er en av faktorene til at også fødselsoverskuddet er det laveste som er registrert i samme periode. 817 personer flyttet inn til kommunen og 737 personer flyttet ut, noe som ga en netto innflytting på 80 personer. Netto innenlandsk flytting var -76, som betyr at flere flyttet ut av kommunen enn inn. Netto utenlandsk flytting var på 156 personer. Det var i stor grad innvandringen til kommunen som bidrog til befolkningsøkningen på 99 personer i Barnegruppen 0-5 år økte med 20 personer, mens antall barn i grunnskolealder 6-15 år ble redusert med 101 personer. Antall personer i yrkesaktiv alder, år, økte med 146 personer. Antall personer over 67 år økte med 35 personer. 14

26 Likestilling, mangfold og HMS Likestilling, mangfold og HMS Pr var det faste ansatte i Rana kommune. Dette utgjorde totalt årsverk. I tillegg er det vikarer og midlertidige ansatte. De største avdelingene er omsorgsavdelingen og skoleavdelingen som til sammen sysselsetter mer enn halvparten av de ansatte. På lik linje med andre kommuner har Rana kommune en stor andel kvinnelige ansatte. Kvinner utgjør nå 76,9 % av alle faste ansatte i kommunen. Omsorgsavdelingen og barnehageavdelingen har størst andel kvinnelige ansatte med henholdsvis 91 % og 89 % kvinneandel. Prosentvis andel kvinner i disse to avdelingene har ikke forandret seg fra forrige år. Samtlige tabeller under, viser statistikk over faste ansatte. Personer som har permisjon fra sin faste stilling i Rana kommune, er også med i statistikken. Tabell 5. Fast ansatte pr AVDELING Sum ansatte % Kvinner i 2008 % Menn i 2008 Sum ansatte % Kvinner i 2009 % Menn i 2009 Rådmannen 1-100, , , ,0 2,0-100,0 Sentrale støttetjenester ,0 36, ,0 37,0 64,0 64,0 36,0 Skoleavdelingen ,0 28, ,0 28, ,0 27, ,0 28,0 515,0 72,0 28,0 Barnehageavdelingen ,0 8, ,0 9, ,0 9, ,0 11,0 171,0 89,0 11,0 Helse- og sosialavd ,0 20, ,0 20, ,0 21, ,0 21,0 372,0 80,0 20,0 Omsorgsavdelingen ,0 7, ,0 7, ,0 8, ,0 9,0 582,0 91,0 9,0 Kulturavdelingen 66 71,0 29, ,0 33, ,0 33, ,0 30,0 65,0 71,0 29,0 Teknisk avdeling ,0 58, ,0 57,0 217,0 41,0 59,0 Sum ansatte ,7 23, ,8 23, ,7 23, ,8 23, ,0 76,9 23,1 Sum ansatte % Kvinner i 2010 % Menn i 2010 Sum ansatte %Kvinner i 2011 %Menn i 2011 Sum ansatte % Kvinner i 2012 % Menn i 2012 Tabell 6. Årsverksfordeling Antall årsverk fast Antall ansatte fast Antall kvinner % andel k vinner 76,7 76,8 76,7 76,8 76,9 Antall menn % andel menn 23,3 23,2 23,3 23,2 23,1 Antall kvinner øverste ledernivå % k vinner på øverste ledernivå 27,0 33,0 33,0 33,0 30,0 Antall menn øverste ledernivå %menn på øverste ledernivå 73,0 67,0 67,0 67,0 70,0 årsregnskap og årsberetning

27 Likestilling, mangfold og HMS Tabell 7. Fordeling deltid Antall årsverk i deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % k vinner av ansatte på deltid 88,9 90,0 90,0 90,0 91,0 Antall menn i deltidsstillinger % menn av ansatte på deltid 11,1 10,0 10,0 10,0 9,0 Det arbeides jevnt for reduksjon av uønsket deltid. Antall ansatte i deltidsstillinger har blitt gradvis redusert de siste årene, men i 2012 har antall ansatte i reduserte stillinger økt. Men mange av de deltidsansatte har etter ønske fått økt stillingsstørrelse. Imidlertid er dette fremdeles en utfordring som må arbeides videre med i et likestillingsperspektiv, da kvinner innehar 91 % av alle deltidsstillinger i kommunen. Tabell 8. Fordeling kjønn i lederstillinger Sum antall ansatte % Menn % Kvinner Sum antall ansatte % Menn % Kvinner Sum antall ansatte % Menn % Kvinner Sum antall ansatte % Menn % Kvinner Sum antall ansatte % Menn % Kvinner Øverste ledernivå 15 73,0 27, ,0 33,0 9 67,0 33,0 9 67,0 33, ,0 30,0 Driftssjefnivå 34 41,0 59, ,0 62, ,0 63, ,0 62, ,0 62,0 Avdelingsledernivå 91 41,0 59, ,0 60, ,0 60, ,0 65, ,0 69,0 Sum ,0 56, ,0 57, ,0 59, ,0 62, ,0 64,0 64 % av lederne i Rana kommune var i 2012 kvinner, en økning på 2 % fra På grunn av organisasjonsendringer, er totalt antall ledere redusert fra 140 i 2008 til 120 i Selv om antall ledere er redusert, er den prosentvise delen av kvinnelige ledere økt fra 56 % i 2008 til 64 % i Tjenestepensjon årsregnskap og årsberetning 2012 Kommunen har tre leverandører av tjenestepensjon og har avtale med Pareto om pensjonsmegling. DnB Liv, tidligere Vital, har den største medlemsmassen, mens undervisningspersonell er innmeldt i Statens pensjonskasse (SPK) og Kommunal landspensjonskasse (KLP) er sykepleiernes pensjonskasse. Overgang til alderspensjon, AFP og Uførepensjon Tabellen viser ansatte som er sluttet helt eller delvis i kommunen med AP, AFP og uførestønad. Kvinner er fortsatt overrepresentert når det gjelder uførepensjonistene, også når det gjelder delvis uførepensjonering. Rana kommune har som de fleste kommuner, en overvekt av kvinnelige arbeidstakere, da fortrinnsvis i tunge fysiske yrker som renhold, omsorg og barnehager. Det var til sammen 49 personer som sluttet helt i kommunen med AFP, alderspensjon og uførepensjon/arbeidsavklaringspenger i Dette er en nedgang med 13 personer fra forrige år. 16

28 Likestilling, mangfold og HMS Tabell 9. Ansatte som er sluttet helt eller delvis i kommunen med AP, AFP eller uførepensjon Sum Kvinner Menn Sum Kvinner Menn Sum Kvinner Menn Sum Kvinner Menn Hel AFP Delvis AFP Hel alderspensjon Delvis alderspensjon Hel Uførepensjon Delvis Uførepensjon Antall uføresaker har økt i forhold til Det er fortsatt mange av kommunens arbeidstakere som har innvilget det som i dagligtale kalles uførepensjoner, men som er på arbeidsavklaringspenger under yrkesrettet attføring En del med slike pensjoner venter i kø på utredninger og operasjoner. Det er kun 15 personer som har gått av på hel varig uførepensjon og 12 på delvis varig uførepensjon. Resterende uførepensjonister som er innvilget en hel pensjon, venter på avklaringer i sin situasjon eller er på tur tilbake i egen eller annen stilling i eller utenfor Rana kommune. De fleste søknadene til tjenestepensjonsordningen går til DNB Liv (74). Det er her kommunen har størst medlemsmasse. Det sendes også en del søknader til SPK (18), der alt undervisningspersonell er medlemmer. KLP som er sykepleiernes pensjonskasse har færrest henvendelser (5) fra Rana kommune i Totalt hadde 97 personer søkt forskjellige ytelser i 2012 HMS aktivitet - opplæring Kommunen jobber fortsatt godt og aktivt med omstilling/omplassering av arbeidstakere som har behov for omplassering av helsemessige årsaker og/eller organisasjonsmessige tilpasninger. Det har vært nær dialog med arbeidstaker, NAV, bedriftshelsetjenesten og tillitsvalgte. Dette arbeidet kanaliseres gjennom kommunens omstillingsutvalg, der aktuelle parter er med. Nye regler i folketrygdloven, samt bortfall av muligheten til å benytte aktiv sykemelding, vanskeliggjør smidig utprøving av arbeidstakere innenfor organisasjonen Rana kommune. Mye av det omstillingsutvalget tidligere bidro med, må nå gjøres av for eksempel Rana produkter. NAV har også i 2012 kjøpt tjenesten «raskere tilbake», en tjeneste som i stor grad er levert av Rana produkter. Erfaringene med dette er fortsatt positive. Omstillingsutvalget har jevnlige møter. Det har i 2012 vært avholdt omlag 10 møter. Utenom møtene foregår en del kommunikasjon på e-post. Det har også i 2012 vært en jevn strøm av nye saker. Samarbeidet i omstillingsutvalget fungerer bra, men det er en tendens til at lederne ute i organisasjonen ikke er udelt positive til å ta imot ansatte som har et omstillingsbehov. Omstillingsutvalget har til enhver tid omlag 40 aktive saker. De fleste som er tilmeldt omstillingsutvalget, er i en eller annen form for aktivitet i påvente av en jobb de kan ivareta med sine helseplager. Det er også i 2012 økt saksmengde på forespørsler om arbeidspraksis ved kommunale arbeidsplasser. årsregnskap og årsberetning

29 Likestilling, mangfold og HMS Annen aktivitet Arbeidsmiljøutvalget har i 2012 hatt 15 saker på sakslisten HMS - opplæring: 13 ansatte gjennomførte HMS opplæring i regi av Rana kommune personalavdelingen. Det har også vært kjøpt kurs fra BHT for verneombud ved enkeltavdelinger. Det er et lederansvar å sørge for at verneombudene får tilstrekkelig opplæring Stamina Helse (tidligere Friskhuset bedriftshelse) er Rana kommunes bedriftshelsetjeneste i Det samarbeides godt med avdelingene ute i organisasjonen. Det er i 2012 inngått ny avtale, noe som opprettholder kontinuiteten i HMS arbeidet Seniorpolitikk: Ingen endringer i seniorpolitikken i 2012 Skader/Ulykker Personalavdelingen har fått kopi av 53 skademeldinger, noen er sendt Gjensidige og NAV i forhold til yrkesskade. Andre er meldt på småskadeskjema i tilfelle seinskader. Av de 53 skadene som er innmeldt er 9 av disse på fritid. En av fritidsulykkene har ført til uførhet hos den ansatte. Omsorgsavdelingen har fortsatt en del stikkskader, men ingen avdelinger utmerker seg spesielt negativt på skadestatistikken. Sykefraværsutvikling Tabellen under viser utvikling av sykefravær i Rana kommune fra 2003 tom Sykefraværet øker fra 2011 til Tabell 10. Sykefravær årsregnskap og årsberetning kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4.kvartal Totalt ,9 10,2 8,7 11,7 9, ,1 8,9 6,2 8,0 8, ,4 8,7 6,9 8,6 8, ,7 9,1 7,0 10,4 9, ,4 9,4 7,8 10,6 9, ,1 10,4 7,2 9,7 9, ,0 8,6 8,6 10,3 9, ,4 9,3 6,9 9,4 8, ,3 8,2 6,4 8,8 8, ,1 8,2 7,6 9,3 9,0 Tabell 11. Avdelingsvis sykefravær Avdeling Sentrale støttetjenester 6,6 % 5,7 % 5,8 % Skoleavdelingen 8,5 % 7,7 % 7,9 % Barnehageavdelingen 7,4 % 7,4 % 6,5 % Helse- og sosialavdeling 10,7 % 9,1 % 8,9 % NAV kommune 7,7 % 5,8 % 5,2 % Omsorgsavdelingen 10,5 % 10,8 % 12,5 % Kulturavdelingen 9,8 % 7,2 % 10,4 % Teknisk avdeling 6,9 % 7,8 % 8,5 % Sum sykefravær 8,9 % 8,6 % 9,0 % 18

30 Likestilling, mangfold og HMS Sykefraværet på 9,0 % fordeler seg slik: Tabell 12. Fordeling sykefravær 2012 Kvinner Menn Totalt Korttidsfravær inntil 16 dager 2,3 1,6 2,2 Langtidsfravær over 16 dager 8,1 3,3 6,8 Totalt 10,4 4,9 9,0 Det er en liten nedgang i korttidsfraværet for begge kjønn, men en økning av langtidsfravær hos kvinner. Det er en generell nedgang i fravær hos menn. Tabell 13. Fravær på grunn av barn/barnepassers sykdom Menn 318 dager 20,4 % 353 dager 19,80 % 321 dager 20,10 % Kvinner 1242 dager 79,6 % 1427 dager 80,20 % 1278 dager 79,90 % Det er fortsatt store forskjeller mellom menn og kvinner. At kommunen har en overvekt av kvinnelige ansatte, gjør dette til en naturlig forklaring. Det er en reduksjon på 181 fraværsdager på grunn av sykt barn fra 2011 til Hvis fraværsdagene for sykt barn skulle vært med på den totale sykefraværsstatistikken, ville det utgjort 0,35 prosentpoeng i tillegg til annet fravær. Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv. Rana kommune er fortsatt en IA bedrift og følger til enhver tid opp nye momenter i forhold til avtalen for å oppnå målkravene. Lønn og godtgjørelser Tabell 14. Lønn og godtgjørelser lederstillinger Stilling pr pr pr pr Ordfører Varaordfører Rådmannen *) Rådmannens lønn fastsettes av arbeidsgiverutvalget Tabell 15. Gjennomsnittslønn fordelt på kjønn Ledernivå Kvinner Menn Kvinner Menn Øverste ledernivå (rådmannen) Driftssjefnivå Avdelingsledernivå Lønnsoppgjøret 2012 Hovedtyngden av de ansatte i kommunesektoren sorterer under forhandlingsbestemmelsene i hovedtariffavtalens (HTA) kap.4. I 2012 var det hovedoppgjør med både sentrale og lokale lønnstillegg, samt endringer i tekstdelen av HTA. Herunder er det foretatt en prinsipiell endring som er ny, lørdag/søndagstillegg årsregnskap og årsberetning

31 Likestilling, mangfold og HMS har økt med 42,85 % til 50 kr. Dette er en mye høyere økning enn øvrige ubekvemstillegg. Økningen kan bidra til å stimulere til økt helgearbeid som igjen kan bidra til reduksjon i uønsket deltid og antall små helgestillinger. Nytt av året er at helsefagarbeider har fått endret særaldersgrense på linje med hjelpepleierne, dette gjelder imidlertid ikke omsorgsarbeidere. I tillegg har det kommet en ny forhandlingsbestemmelse i HTA, 4.A.4, som muliggjør forhandlinger om økt lønn i tariffperioden for ansatte som har tatt etter-/videreutdanning. Ved sentralt oppgjør var alle i kap.4 sikret 2,7 %, minimum kr i sentralt lønnstillegg. De fleste har imidlertid fått langt mer enn dette fordi kompetanse-/minstelønnstigene i HTA har økt mer enn kr (2,7 %). I tillegg har tidligere gitte lokale tillegg fra 2010-oppgjøret kommet i tillegg til økning i kompetanse- /minstelønnsstigene. Dermed har også for en stor del tidligere relasjoner som følge av lokal lønnspolitikk etablert under lokale forhandlinger blitt videreført. Det gjelder ett unntak fra dette for ledere i alle kategorier. Disse har kun fått 2,7 % ( kr) på toppen av den lønna de hadde Som følge av at det var streik i kommunal sektor, ble de sentrale tillegg gitt f.o.m da streiken var avsluttet. Avsetning til lokale forhandlinger var bestemt av de sentrale parter, for Rana kommunes vedkommende ble potten kr. Virkningsdato for lokale tillegg var i kap.4. Bruken av lokale midler er en forhandlingssak mellom lokale parter og lokal arbeidsgiver. Det skulle tilstrebes enighet om lokale kriterier som ledd i lokal lønnspolitikk. Forut for selve forhandlingene var det enighet om følgende satsingsområder: Tillegg for ledere Kompetansetillegg Dette nedfelte seg i følgende kriterier: Gi økning i startlønn for å rekruttere arbeidstakergrupper det var størst problemer med å få tak i; sykepleiere i omsorgsavdelingen, helsepark og legevakta, pedagogiske ledere/førskolelærere i barnehagene, vernepleiere i MTA, helsesøster i helsesøstertjenesten Tillegg for høgskoleutdannede (utdanning skal lønne seg) årsregnskap og årsberetning 2012 Tillegg for høgskoleutdannede med lang ansiennitet (16 år) Økning i avansementtillegg (for ansatte som tar på seg utvidet ansvar/oppgaver utover normalen for stillingen) Utdanningstillegg for etter-/videre-/tilleggsutdanning Tillegg for lærere med språkutdanning i spansk, tysk og fransk Økning i barneskole/barnetrinnstillegg for lærere Økning funksjonstillegg/årslønnstillegg for lærere med funksjon som kontaktlærer, sosiallærer/rådgiver, IKT-ansvarlig Lederavlønning minimum på nivå med den kompetansegruppen de tilhører Utjevning av lønn for undervisningsinspektører (ekstra tillegg for de lavest lønnede) Tillegg for renholdere med 10 års ansiennitet eller mer Flere ansatte inn i avansementstilling Det ble forhandlet med 14 forskjellige fagforeninger i kap. 4 og det ble enighet med samtlige av disse. 20

32 Likestilling, mangfold og HMS Det var for 2012 ikke noe sentralt krav om kvinneprofil i det lokale lønnsoppgjøret, men de kriteriene som er fulgt, vil ha en positiv effekt også for kvinnelønn ettersom disse til dels viderefører, til dels forsterker tidligere omforente kriterier med kvinneprofil. Overordnede tall fra sentralt og lokalt oppgjør for perioden , viser at lønnsutviklingen for kvinner i Rana kommune var 8,5 %, menn på 6,9 %, snitt 8,1 %. Dette er bedre enn landsgjennomsnittet hvor de tilsvarende tall var 7,9 %, 6,8 % og 7,6 %. Lønnsoppgjøret totalt for kap.4 hadde en ramme på 4,07 %, herunder 1,2 % i lokale tillegg pr Lønnsoppgjøret ble høyere enn antatt for Rana kommune og det var ikke satt av nok lønnsreserver til å dekke utgiftene ved lønnsoppgjøret. Rana kommunes ansatte har likevel ikke høyere lønn enn landet for øvrig. Kommunen ligger omtrent på gjennomsnittslønn. Kommunens ansatte har 346 kr mindre utbetalt pr. mnd. enn landsgjennomsnittet. I snitt er månedslønna i Rana kommune kr, i landet som helhet kr, sammenlignbare kommuner i KG kr. I Nordland fylke har ansatte i Rana kommune en relativ lønnsandel på 98,3 % av snittet i Nordland. Bodø ligger på 99,5 %, Narvik 99,8 % og Vefsn 100,8 %. For ansatte tilhørende HTA kap.5 (akademikere og ingeniører) og HTA kap (driftssjefer underlagt rådmannens ledergruppe) samt HTA kap (rådmannens ledergruppe), gis det ingen sentrale lønnstillegg. All fastsetting og regulering av lønn skjer lokalt gjennom årlige lønnsforhandlinger. Lokale forhandlinger ble gjennomført med i alt 11 forskjellige fagforeninger i kap.5, 8 fagforeninger i og 7 fagforeninger i kap Det ble enighet med samtlige av disse. I kap.5 og forhandles det både om den økonomiske rammen og lønnstillegg til den enkelte ansatte/grupper av ansatte. Ved uenighet går saken til behandling i lokal nemd. I kap settes den økonomiske ramma av arbeidsgiverutvalget (AGU) som er de politisk valgte representantene i partssammensatt utvalg. Dette organet fastsetter også lønna til rådmann og ass. rådmann. For kap er det ingen ankerett. I fastsetting av den økonomiske ramma for forhandlingene i disse kapitler ble det tatt utgangspunkt i kommunens økonomiske situasjon, rammen for kap.4-oppgjøret, resultatet fra lokale forhandlinger 2011 og overheng over til HTA angir at det skal være balanse i lønnsutviklingen over tid mellom de ulike forhandlingskapitlene. Disse beregningene viser hva som måtte være minimumsvekst for disse kapitlene for at de skulle få nøyaktig samme lønnsvekst som kap.4: Kap.5: Minimumslønnsvekst 3,42 % fra Kap.3.4.2: Minimumslønnsvekst 3,81 % fra Kap.3.4.1: Minimumslønnsvekst 3,66 % fra Det endelige resultatet ble noe høyere for alle kapitler, dette fordi det utenom generell lønnsutvikling til alle, ble brukt midler til individuelle tillegg som følge av lengre ansiennitet, utvidet ansvar/arbeidsoppgaver og utjevning mellom stillinger. Behovet for å rekruttere og beholde har også vært et viktig moment, kommunen sliter med å rekruttere ingeniører, sivilingeniører og akademikere av flere kategorier innen teknisk avdeling. Totalprosenten for kap.5 ble en gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,8 % med en minimums lønnsvekst på 3 %, de fleste har fått mellom 4-4,5 %. Totalprosenten for kap ble en gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,84 %. De fleste ledere har fått mellom 4,5 5 % lønnsvekst. Lønnsveksten for ledere må også sees i sammenheng med ledere i kap.4 som var et prioritert område under kap.4-forhandlingene og som for en stor del er underlagt ledere i kap Totalprosenten for kap ble en gjennomsnittlig lønnsvekst på 5 %, med et generelt tillegg på 4 % til alle og resten til de laveste lønnede kvinnelige lederne og individuelle tillegg på enkeltstillinger. Lønna til rådmannen ble ikke regulert i AGU i 2012, dette som følge av at kommunen var i en prosess med rekruttering av ny rådmann. Rådmannens lønn er pt kr. årsregnskap og årsberetning

33 Likestilling, mangfold og HMS Rekruttering Kunngjøring av ledige stillinger Før ledige stillinger utlyses er det bestemt at utlysningsteksten skal sendes til OSU (omstillingsutvalget), slik at eventuelle personer med omstillingsbehov kan bli behandlet først. De fleste ledige stillinger kunngjøres internt på grunn av at deltidsansatte som ønsker å få økt sine stillinger har fortrinnsrett. Lederstillingene og lærerstillingene skal lyses ut eksternt. Unntak har vært gjort i forbindelse med omorganisering hvor antall lederstillinger skulle reduseres. Det har også vært foretatt ekstern utlysing av stillinger uten at stillingene har vært lyst ut internt først. I de fleste av disse utlysingene har det i utlysningsteksten vært poengtert at interne søkere med fortrinnsrett vil bli behandlet først. Det er et bevisst fokus på rekruttering av kvinner i stillinger hvor kvinner er underrepresentert. Det fremgår av utlysningstekst til de fleste lederstillinger at kvinner blir oppfordret til å søke. Det faktum at kommunen ønsker å tilstrebe mangfold blant sine ansatte har ikke vært reflektert i alle kunngjøringer av ledige stillinger, dette er en sak som det vil fokuseres på framover. Intervju Ved rekruttering skal det som hovedregel gjennomføres intervju. I kommunens ansettelsesreglement er det bestemt at det alltid skal være en av søkerens kjønn tilstede under ansettelsesintervju. Opplæring Det har vært arrangert opplæring av ledere og tillitsvalgte om ansettelser i kommunen, i hovedavtalen, Hovedtariffavtalen og oppfølging av sykemeldte. I forbindelse med de lokale forhandlingene ble det gjennomført veiledning til ledere om kommunens lønnssystem. I tillegg har det vært gjort veiledning på blant annet HMS. årsregnskap og årsberetning 2012 Program BKA (basiskompetanse i arbeidslivet) gir opplæring i grunnleggende lesing, skriving, regning og data for ansatte i private og offentlige virksomheter. Deltagerne har vært personell fra renhold, skoleassistenter og personell innen omsorg. Opplæringen består av 80 timer med kurs pr deltager og ble gitt i løpet av våren og høsten 2012 i fem ulike grupper. Lærlinger Pr var det registrert 29 lærlinger i Rana kommune og en elev som er i et praksisopplegg som ledd i lærekandidatordning etter avtale med videregående skole. 3 lærlinger sluttet i løpet av 2012 uten å ha fullført lærlingetida. Høsten 2012 ble det tatt inn 13 nye lærlinger og en elev på praksisopplegg. Lærlingene pr fordeler seg slik på ulike fag: Feierfaget: 2 lærlinger Driftsoperatør idrettsanlegg: 1 lærling IKT servicefaget: 2 lærlinger 22

34 Likestilling, mangfold og HMS Helsearbeiderfaget: 11 lærlinger Barne- og ungdomsarbeiderfaget: 13 lærlinger Alle lærlinger som har fullført lærlingetida og gått opp til fagprøven i 2012, har bestått praktisk fagprøve. Planlagte tiltak Rana kommune har dessverre begrenset statistikkgrunnlag både hva gjelder likestilling mellom kjønnene og mangfold. Kommunen har ikke registreringer i tilsettingssaker hva gjelder mangfold (etnisitet og nedsatt funksjonsevne). Det arbeides med dette, men arbeidet vanskeliggjøres av at slik registrering må være frivillig. Ny senioravtale trer i kraft fra Arbeidet med revisjon av permisjonsreglementet og med de etiske retningslinjer er igangsatt. Ansettelsesreglementet skal revideres i løpet av Det skal holdes opplæring i blant annet ansettelsesreglementet og det lages plan for implementering av de enkelte reglementer i kommuneorganisasjonen. Reduksjon av uønsket deltid Det arbeides kontinuerlig med reduksjon av uønsket deltid i organisasjonen, da særlig ved bruk av fortrinnsrett for deltidsansatte til å øke sin stillingsprosent når det oppstår ledighet i stillinger, fremfor nyrekruttering. Utlysningsprosedyrer for omsorg og MTA, der man prøver å fange opp både allerede deltidsansatte og foreta nyrekruttering etter særskilt avtale med fagforeningene løp ut , men er forlenget for en ny periode på 2 år. Sommertiltak i omsorgsavdelingen med mulighet for 100 % stilling for fagarbeidere og sykepleiere i sommerferieperioden ble videreført i 2012 og er også avtalt brukt i forbindelse med sommerferien for Den store økningen av lørdags-/søndagstillegget som kom i forbindelse med ny HTA, kan være et positivt bidrag til å få økt helgefrekvens for de som er ansatt og dermed minske behovet for deltid og små helgestillinger. Helgestillinger er nødvendig for å få turnusen til å gå opp om de faste ansatte ikke skal jobbe mer enn hver tredje helg. De små helgestillingene brukes i dag hovedsakelig som rekrutteringsstillinger for elever/studenter som er under utdanning. Dermed kan man også sikre nyrekruttering i flere yrker. Hvis en først er fast ansatt i en deltidsstilling har den ansatte fortrinn til å få økt sin stillingsprosent. Det jobbes også med å se på kombinert stillinger mellom flere avdelinger for å kunne tilby større/heltidsstilling. Spesielt innenfor legevakta er dette et viktig område der det er mye ubekvem arbeidstid og stort sett bare deltidsstillinger der man også sliter med rekrutteringen. Universell utforming For alle nybygg i Rana kommune skal standard for universell utforming følges. Kontinuerlig oppgradering av bestående bygg pågår. Kommunen gjennomfører også en kontinuerlig oppgradering av gatemiljø, lysløyper og friluftsområder. årsregnskap og årsberetning

35 Miljøstatus Rana Miljøstatus Rana Rana kommune presenterer kommunens miljøregnskap ved bruk av smileys. Denne metoden er blitt vanlig i miljøstatistikken for å illustrere en utvikling (f.eks. Väksjø, Oslo, Miljøstatus Norge mv). Det kortsiktige målet er oppnådd eller overgått Det kortsiktige målet er ikke oppnådd, men årets resultat er bedre enn eller likt det foregående års verdi Det kortsiktige målet er ikke oppnådd og årets resultat er dårligere enn det foregående Referanseverdiene er startåret for å følge indikatorens utvikling. Kortsiktige mål viser det som er budsjettert med for det aktuelle året. Det langsiktige målet er et vedtatt mål som kan ligge langt fram i tid. Vannkvalitet Ranfjorden Rana kommune har enda utfordringer i Ranfjorden, og det har ikke skjedd forbedring de senere årene, selv om det er gjort tiltak i industriparken jf. Tiltaksplan for Ranfjorden. Mengde PAH i blåskjell er i 2011 høye, (tall fra nasjonalt program CEMP). Siste tilgjengelige tall er for 2011). Referanseverdien er satt til verdien målt i Dette året var grunnlag for kostholdsrådet i fjorden Mengde PAH i Ranfjorden (ppb i blåskjell) * Referanseverdi 2005 Resultat 2009 Resultat 2010 Resultat 2011 Kortsiktig mål Langsiktig mål Reduksjon Fjerne kostholdsrådet årsregnskap og årsberetning 2012 *) ved Toraneskaia Mengde Pb i Ranfjorden (ppm i blåskjell) * *) ved Toraneskaia Vannområde Ranfjorden Oppstart av rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannområdet. Luftkvalitet Referanseverdi 2005 Resultat 2009 Resultat 2010 Resultat 2011 Kortsiktig mål Langsiktig mål 12,5 18,4 13,9 11,0 Reduksjon Tilstands-klasse I = 0,6 ppm Luftkvaliteten har bedret seg de siste årene, men i 2012 ble det flere overskridelser av grenseverdien enn som har vært tilfelle på flere år. Det er likevel oppnådd en reduksjon i forhold til grenseverdien, selv om det ser ut til å bli en utfordring å nå kun sju overskridelser, som er både et nasjonalt og kommunalt mål. 24

36 Miljøstatus Rana Overskridelser av grenseverdien PM10, antall ganger Referanseverdi * Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Kortsiktig mål Langsiktig mål Reduksjon 7 *) Forskriftens krav Gjenvinningsprosenten viser andelen av totalmengden som er kildesortert eller hvor god en er til å sortere avfall. I 2012 var resultatet 78 %, en nedgang fra På grunn av at det er kommet strengere krav til entreprenører som gjør at Helgeland avfallsforedling (HAF) får inn mer asbest, og ikke får dette med på gjenvinningsprosenten, gjør at gjenvinningsprosenten går ned. Mengde avfall til gjenvinning, i % Referanseverdi * Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Kortsiktig mål Langsiktig mål Økning 80 % *) Forskriftens krav Naturvern Naturvernområder Kommunen har 16 naturvernområder og fire vernede vassdrag. Klima og energi Statistisk sentralbyrå (SSB) mener den kommunale klimastatistikken er så «grov» at tallene ikke kan brukes av den enkelte kommune. Statistikken har basert seg på makrostatistikk og blir upresis når den brytes ned på kommunenivå, derfor besluttet SSB i 2012 å slutte med å publisere statistikken. Utslipp av klimagasser i 1000 tonn Referanseverdi 1991 *) Siste år med kommunale tall Resultat 2007 Resultat 2008 Resultat 2009 * Kortsiktig mål Langsiktig mål Reduksjon 69 De nyeste nasjonale tall fra 2011 var de norske innenlandske klimagassutslippene 53,4 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter. Dette er en reduksjon på 2,1 % sammenlignet med 2010 som skyldes nedgang i fyring og lavere utslipp fra industri, olje- og gassvirksomhet og energiproduksjon. Utslippene av CO 2 i Norge, økte med ca. 28 % i perioden utslippene av metan, lystgass og fluorgasser ble redusert. CO 2 utgjorde 84 % av de samlede klimagassutslippene i 2011, mot 69 % i Klimatiltakene i Rana kommune har i 2012 primært vært relatert til energiforbruk og energieffektivisering. I forbindelse med leasing av kommunale biler i 2012, er, miljøkriterier i form av lavt CO 2 utslipp, vektlagt og prioritert. årsregnskap og årsberetning

37 Miljøstatus Rana Sertifikater, priser og lignende Miljøfyrtårn I 2012 ble følgende bedrifter sertifisert som miljøfyrtårn: Inventum RTD AS (resertifisering) Rana Turistforening (resertifisering) Princess Mo i Rana (resertifisering) Rana kommunes miljøvernpris 2012 Miljøvernprisen ble tildelt Maja Sætermo, Anette Sønvisen og Vanja Bergli for sitt engasjement på Bredek og natur- og kulturlandskapet. Earth Hour Rana kommune deltok under Earth Hour og mørkla store deler av byen for å være med på markering av global energisparing. Folkemøte om lokal luftkvalitet Det ble avholdt folkemøte om lokal luftkvalitet med Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), folkehelsa mv. Strandryddedagen Rana kommune deltok på strandryddedagen hvor flere skoler ryddet strandlinja som en del av et miljøprosjekt. Mastergrad luftkvalitet Rana kommune bidro til gjennomføring av en mastergradstudie angående lokal luftkvalitet og moseanalyse. årsregnskap og årsberetning

38 Del II Årsregnskap årsregnskap og årsberetning

39 Hovedoversikter Hovedoversikter Hovedoversikt drift viser kommunens offisielle resultatrapport. Rapporten er satt opp etter gjeldende standard og er lik for alle kommuner mht innhold for de ulike linjene. Brutto driftsresultat er forskjellen mellom driftsinntekter og utgifter. I utgiftsbegrepet inngår avskrivninger som utgjør en utgift for kommunene. Etter fradrag av netto finansinntekter og finansutgifter kommer en fram til netto driftsresultat. Deretter følger økonomisk oversikt investering, som viser inntekter og utgifter for investeringsprosjektene i sum, utlån til boligformål, mottatt avdrag av disse kjøp og salg av aksjer etc. Den siste hovedoversikten er kommunens balanse, som viser bokført verdi av eiendeler, gjeld og egenkapital pr årsregnskap og årsberetning

40 Hovedoversikter Økonomisk oversikt drift Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 14, Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond 14, Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond 14, 15, Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk årsregnskap og årsberetning

41 Hovedoversikter Økonomisk oversikt investering Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Avsatt til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov årsregnskap og årsberetning 2012 Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert

42 Hovedoversikter Økonomisk oversikt balanse Note Regnskap 2012 Regnskap 2011 EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler 13, Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer 8, Konserninterne kortsiktige fordringer 0 0 Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond 14, 15, Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i inv.regnskap 0 0 Udekket i inv.regnskap 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik 0 0 SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler 0 0 Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene årsregnskap og årsberetning

43 Hovedoversikter Regnskapsskjema 1 A drift Regnskapsskjema 1A - drift Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger 14,15, Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Regnskapsskjema 1A henter sine tall fra hovedoversikt drift. Regnskapsskjema 1 B viser hvordan den er fordelt på drift. årsregnskap og årsberetning

44 Hovedoversikter Regnskapsskjema 1 B drift Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Støttetjeneste Rådmannsavdelingen Skoleavdelingen PPT Barnehageavdelingen Helse og sosialavdelingen NAV kommune Omsorgsavdelingen Kulturavdelingen Teknisk avdeling Vann og Avløp Feiing Kirkelig fellesråd Tilskudd Finans *) T O T A L T *) Regnskapsskjema 1 A drift henter opplysningene fra hovedoversikt drift uavhengig av hvilket område det er postert på Regnskapsskjema 1 B viser hvor midlene er brukt, slik det er presentert i avdelingsregnskapet. Forskjellen mellom disse to vises i tabellen nedenfor. De viser at på 93 Finans i 2012 ble ført 1 297,8 mill. kr, mens fordelt til drift fra skjema 1 A er 1 231,6 mill. kr. Differansen på 66,2 mill. kr er poster som renter, avsetninger mv som føres inn under det enkelte tjenesteområdet Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Finans Sum fordelt til drift (fra skjema 1B Differanse årsregnskap og årsberetning

45 Hovedoversikter Regnskapsskjema 2 A investering Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Regnskapsskjema 2 B utgår siden kommunen har et detaljert investeringsregnskap. årsregnskap og årsberetning

46 Hovedoversikter Anskaffelse og anvendelse av midler Anskaffelse av midler Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Endring i arbeidskapital Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv Interne utgifter mv Netto interne overføringer Endring i arbeidskapital Regnskap 2012 Regnskap 2011 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler Endring ihendehaverobl og sertifikater 0 0 Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik Endring aksjer og andeler 0 0 ENDRING OMLØPSMIDLER (A) KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) For detaljer vises det til note 5 årsregnskap og årsberetning

47 Hovedoversikter Detaljert balanse Oversikt - balanse Note Regnskap 2012 Regnskap 2011 årsregnskap og årsberetning 2012 EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg BOLIGER,SKOLER,BARNEHAGER,IDRETTSHUS FORRETNINGSBYGG/LAGERBYGG KIRKER,BRANNSTASJONER FORRETNINGS/LAGERBYGG (R.K.F) BOLIGER,SKOLER,BARNEHAGER (R.K.F) TEKNISKE ANLEGG/RENSEANLEGG VEGER,LEDNINGSNETT (VA) PARKERINGSPLASSER,TRAFIKKLYS TOMTEGR,OPPARB,NÆRINGS OG BOLIG RANA INDUSTRIUTLEIEBYGG Utstyr, maskiner og transportmidler PERSON,VARE OG LASTEBILER MASKINER,VERKTØY OG INVENTAR ANLEGGSMASKINER EDB-UTSTYR OG KONTORMASKINER ANLEGGSMASKINER (R.K.F) PERSON,VARE OG LASTEBILER (R.K.F) Utlån SOSIALE LÅN VIA FELIX UTLÅN TIL STAKOBYGGET AS Konserninterne langsiktige fordringer FORMIDLINGSLÅN SAMLET UTLÅN LÅN TIL MUSEUMSGÅRDEN AS LÅN TIL UL HEIM LÅN TIL LHL RANA LÅN TIL SKONSENG BARNEHAGE UTLÅN LANDBRUKSFONDET ANSVARLIG LÅN HK Aksjer og andeler 13, MUSEUMSGÅRDEN A.S ÅARJELHSAEMIEN TEATERE AS RANA PRODUKTER A.S HELGELAND REISELIV AS NORDLAND TEATER A.S STAKOBYGGET A.S HELGELANDSBASEN A.S HELGELAND INVEST AS RANA UTVIKLINGSSELSK.A.S MARKUSSONSV. 3 L REVELMYRA 5 L-A

48 Hovedoversikter REVELHEIGT. 26A L SKOLEALLEEN 3 L UTSIKTEN 13 L-B REVELHEIGT. 20A L LANGNESET 10 L LANGNESET LANGNESET LANGNESET 26B LANGNESET 6B L LANGNESET 22B L MØLNHUSDALEN 34 L FAIRBANKSVEGEN 14 L FAIRBANKSVEGEN 14 L FAIRBANKSVEGEN 14 L FAIRBANKSVEGEN 14 L FAIRBANKSVEGEN 14 L FAIRBANKSVEGEN 14 L FAIRBANKSVEGEN 14 L TETINGSVN MALMGATA 24A L MALMGATA 24F L NORDNORSK STUDENT/ELEVHEIM STUDENTBYEN BERG, TRONDHEIM STUDENTBYEN SOGN, OSLO STUDENTSAMFUNNETS HUS REVELHEIGT. 34B PER HELLERVIKSGT. 12B FAIRBANKSVEGEN FAIRBANKSVEGEN FAIRBANKSVEGEN FAIRBANKSVEGEN FAIRBANKSVEGEN BIBLIOTEKSENTRALEN A.L STORF,HEI SAMFHUS A.L UTSKARPEN SAMFHUS A.L KOMMUNEKRAFT A.S KUNNSKAPSPARKEN I RANA AS HELGELANDSKRAFT AS ANDELER ELDRES BRL EGENKAPITALINNSKUDD KLP Pensjonsmidler BRUTTO PENSJONSMIDLER Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer REFUSJON FRA STATEN FORDRING HELGELANDSSYKEHUSET MOMSKOMP 25% drift årsregnskap og årsberetning

49 Hovedoversikter årsregnskap og årsberetning MOMSKOMP 25% INVESTERING FORDRING ALL MOMSKOMPENSASJON TILGODE MVA KORTSIKTIGE FORDRINGER KONSESJONSKRAF FORDRING GJENSIDIGE FORSIKRING NORDLAND FYLKE HEMNES KOMMUNE TRÆNA KOMMUNE RØDØY KOMMUNE NESNA KOMMUNE LURØY KOMMUNE KUNDER DIVERSE OPPDRAGSGIVERE SKOLESJEFEN KOUN KULTUR KOKU HUSLEIE KOHU KOMMUNALE AVGIFTER KOAV BARNEHAGER KOBA USIKRE KUNDEFORDRINGER FORDRING PRIVATPRAKTISERENDE LEGER GRUNNLAG MOMSKOMP 25% DRIFT GRUNNLAG MOMSKOMP 25% INVESTERING MOTKONTO GRUNNLAG MOMSKOMP ALLE MELLOMREGNING ÅRSSKIFTE FORSKUDD PÅ VEDTAK UTESTÅENDE REF.SYKEPENGER GJENNOMGANGSKONTO REGNSKAP KRAV MOT STAKOBYGGET AS FOR MYE UTBET LØNN GJENNOMG.KTO.KOMM.FAKT GJENNOMG.KTO. PARKERING GJENNOMGANGSKONTO SKATT GJENNOMG.KTO PROCASSO NETTOLØNN PR.BANK & POST FORSKUDDSLØNN REISEFORSKUDD NEGATIV LØNN INTERIMSKONTO BANK / SYKEPENGER UTFAKTURERT FELIX MOTPOST FELIX,UTFAKT UTESTÅENDE FORDRING PARKERING KUNDEFORDRINGER Konserninterne kortsiktige fordringer 0 0 Premieavvik PREMIEAVVIK PENSJONSMIDLER FORDRING Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner

50 Hovedoversikter Kasse, postgiro, bankinnskudd 12, KONTANTKASSE BAKERIBYGGET KONTANTKASSE VÅRES BUTIKK KONTANTKASSE TALVIK KONTANTKASSE RANA PSYK.KONTOR KONTANTKASSE MOHEIA BAD KONTANTKASSE SERVICETORGET KONTANTKASSE RÅDHUSKANTINE HELG.SPAREBANK HSB Gruben sykehjem HSB Kulturskolen LANDBRUKSFONDET LANDBRUKSFOND SNN FOLIOKONTO SNN OCR KOMMFAKT SNN NYTORGET SNN MOHEIA FRITIDSPARK SNN VILTFOND SNN PARKERINGSAUTOMATER SNN OPPGJØR KONSESJONSK SNN PROCASSO SNN PRIVAT PARKERING SNN OPPGJØR T.S SNN SOSIALE LÅN SNN PARKERING SNN TILFLUKTSROM SNN LEGEVAKTA SNN RENTESWAP SNN RENTEKONTO SNN NAV-KORT SNN UTLÅN INVOICIA HUSB SNN UTLÅN INVOICIA HUSB SNN INVOICIA HUSBANKLÅN SNN INBETALINGER LANDBR SNN TILSKUDD LANDBRUKSK SKATTETREKK SNN SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond DISPOSISJONSFOND FRIE MIDLER 12, Bundne driftsfond 12, PROSJEKT EDU TAPSFOND FORMIDLINGSLÅN TILSKUDDSMIDLER UTBEDR/ETABL.LÅN TILSKUDDSMIDLER PERSONAL årsregnskap og årsberetning

51 Hovedoversikter årsregnskap og årsberetning NÆRINGSFOND SKJØNNSMIDLER UBRUKTE MODELLKOMMUNEPROSJEKTET BUNDNE DRIFTSFOND SKOLER R.K.K P.P.T PRESTEBOLIGER GAVER BARNEHAGER FYLKESTILSKUDD YTTRABEKKEN BARNEHAGEREFORMEN PSYKIATRIMIDLER GAVE HELSEPARKEN VEDLIKEHOLDSFOND SOSIALBOLIGER GAVE GRUBEN SYKEHJEM, GAVE OMRÅDE VEST GAVE OMRÅDE ØST GAVE OMRÅDE SENTRUM FYSAK PROSJEKTMIDLER RUS GAVE HØGDA BOFELLESSKAP BPA VEST KRISESENTER FOR MENN STIMULERINGSTILSKUDD FOLKEHELSEARBEID PROSJEKT FAMILIESENTERET VEILEDNING GAVE BAKERIBYGGET SAMHANDLINGSREFORMEN DEMENSOMSORG NAV TILSKUDDSMIDLER BARNEVERNET TILSKUDDSMIDLER IDRETT- OG FRILUFTSLIVSFORMÅL KULTURSKOLEN PROSJEKT FRITIDSAVDELINGEN UBRUKTE PROSJ.MIDL.2010, PARTNERSKAPS GAVE KULTURSKOLEN MILJØREG. OG SKOGTAKSERING SELVKOSTFOND FEIING OLJEVERNFOND INTERKOMMUNALT ROVVILTSKADER KOMMUNALT VILTFOND MILJØPROSJEKT LANDBRUKSFONDET TIPPEMIDLER PARK-IDRETTSANLEGG OPPHJELP AV FISKE KURSMIDLER LANDBRUKSKONTORET SELVKOSTFOND VANN SELVKOSTFOND AVLØP SERVICETORGET

52 Hovedoversikter Ubundne investeringsfond 12, UBUNDET DEL AV KAPITALFONDET NYTT TEATERBYGG BOLIGFOND TOMTEFOND PARKERINGSFOND OMBYGGING NORDMOHØGDA GARANTIER/ETTERARBEID STORFORSHEI BOSENTER SKOLEPL.MILJØTILTAK ANSVARLIG LÅN 1 HK (66 MILL.) ANSVARLIG LÅN 2 HK (54 MILL.) AKSJEFOND OPPUSSING LENSM.OLSENS VEI KONSESJONSKRAFT ANSVARLIG LÅN III (120 mill ) BOLIGER PSYKIATRI Bundne investeringsfond 12, TILFLUKTSROMSFOND BOLIGFOND ÅRS STED KLOKKERHAGEN SPILLEMIDLER SKOLEBYGG ERSTATNING MOHEIA BAD STATSTILSKUDD TRAFIKKSIKKERHET LUFTHAVNA NATURMUSEUM AKSJEFOND OMLEGGING E G/S-VEG TIL SKONSENG SKOLE RESTMIDLER SELVFINANSIERTE PROSJEKTER TILSKUDDSMIDLER MOHOLMEN SNUPLASS FOR BUSS AVDRAGSFOND EKSTRAORDINÆRE AVDRAG FORM.LÅN Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring regnskapsprinsipp drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Regnskapsmessig mindreforbruk ÅRETS OVERSKUDD Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i inv.regnskap 0 0 Udekket i inv.regnskap 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto KAPITALKONTO KAPITALKONTO ANLEGG Kaptialkonto avdrag årsregnskap og årsberetning

53 Hovedoversikter Kapitalkonto utlån årsregnskap og årsberetning 2012 Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser ARBG.AVG AV NET.PENSJONSFORPLIKTELSER BRUTTO PENSJONSFORPLIKTELSER Ihendehaverobligasjonslån SERTIFIKATLÅN FOKUS OBLIGASJONSLÅN DNB Sertifikatlån 0 0 Andre lån HUSB. HVPU-BOLIGER (371) HUSB. VINKELEN HUSB.J.NYGAARDSVOLDSGT HUSB. OPPF.LÅN NYG.V.GT HUSB.LÅN KOMMUNALBANKEN LÅN LÅN KOMMUNALBANKEN KOMMUNALBANKEN KOMM.BANKEN LÅN KOMM.BANKEN Komm.banken VAR-lån Komm.banken lån KOMM.BANKEN sammenslått lån KOMMUNALBANKEN KOMMUNALBANKEN KOMMUNALBANKEN KOMMUNALBANKEN Konsernintern langsiktig gjeld FORMIDLINGSLÅN Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD TIL STATEN OG FYLKE KORTSIKTIG GJELD TIL HELGELANDSSYKEHU ANORDNET VARIABEL LØNN GRUNNLAG UTGÅENDE MVA KODE MOTKONTO GRUNNLAG KODE SKYLDIG UTGÅENDE MVA KODE TILGODE MVA KODE SKATTEINNSPEKTØREN SKYLDIG MVA LAV SATS GRUNNLAG LAV SATS MOTKONTO GRL LAV SATS UBETALTE RENTER DNB KONSESJONSAVGIFT REALISASJONSVEDERLAG DNB MARKETS/TERR

54 Hovedoversikter ARBG.AVG PÅLØPTE FERIEPENGER I FJOR ARBG.AVG PÅLØPTE FERIEPENGER TRYGD-T.H.(R.P.S) INTERIMSFØRING LEVERANDØRGJELD DEPOSITUM NØKKELKORT SERVICEAVD KORTSIKTIG GJELD DRIFTSTILSKUDD TURNU PÅLØPTE IKKE BET.RENTER LANGSIKTIG GJ MO ORIENTERINGSKLUBB ANONYM INNBETALING PÅLØPTE FERIEPENGER Trygd:id LMJ Trygd:id SO Trygd:id SHB Trygd:id RL Trygd:id OLØ LØNNSTREKKMOTTAKERE Konsernintern kortsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD PRIVATE BARNEHAGER SKYLDIG SKATTETREKK LEVERANDØRGJELD TREKK:BIDRAGSTREKK ARBEIDSGIVERAVGIFT ARBEIDSGIVERAVGIFT SVERIGE TREKK:ULYKKESFORSIKRING -1 0 Premieavvik 0 0 SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler UBRUKTE LÅNEMIDLER ETABLERINGSLÅN HUSBANKEN Ubrukte konserninterne lånemidler 0 0 Andre memoriakonti Memoria etableringstilskudd Motkonto for memoriakontiene MOTKONTO MEM.KONTI MOTKONTO MEM:TILSKUDD årsregnskap og årsberetning

55 Avdelingsregnskap Avdelingsregnskap Tabellen viser årsregnskapet for de ulike avdelinger. Regnskap Reg.budsjett Oppr.budsjett Regnskap Ansvar: 10 Støttetjeneste 110 Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Fordelte utgifter Renteutgifter Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Overføring til investeringsregnskapet Sum ansvar: 10 Støttetjeneste Ansvar: 19 Rådmannsavdelingen 120 Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Sum ansvar: 19 Rådmannsavdelingen årsregnskap og årsberetning 2012 Ansvar: 20 Skoleavdelingen 100 Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Andre overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Fordelte utgifter Renteutgifter Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Sum ansvar: 20 Skoleavdelingen Ansvar: 23 PPT 120 Overføringer med krav til motytelser Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Fordelte utgifter Bruk av bundne fond Sum ansvar: 23 PPT

56 Avdelingsregnskap Regnskap Reg.budsjett Oppr.budsjett Regnskap Ansvar: 27 Barnehageavdelingen 100 Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Fordelte utgifter Renteutgifter Bruk av bundne fond Sum ansvar: 27 Barnehageavdelingen Ansvar: 30 Helse og sosialavdelingen 110 Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Andre overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Fordelte utgifter Renteutgifter Utlån Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Overføring til investeringsregnskapet Sum ansvar: 30 Helse og sosialavdelingen Ansvar: 35 NAV kommune 120 Overføringer med krav til motytelser Andre overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Mottatte avdrag Renteutgifter Utlån Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Sum ansvar: 35 NAV kommune årsregnskap og årsberetning

57 Avdelingsregnskap Regnskap Reg.budsjett Oppr.budsjett Regnskap Ansvar: 37 Omsorgsavdelingen 100 Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Andre overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Fordelte utgifter Renteutgifter Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Sum ansvar: 37 Omsorgsavdelingen Ansvar: 50 Kulturavdelingen 100 Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Overføring til investeringsregnskapet Sum ansvar: 50 Kulturavdelingen årsregnskap og årsberetning 2012 Ansvar: 60 Teknisk avdeling 100 Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Andre overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Fordelte utgifter Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Overføring til investeringsregnskapet Sum ansvar: 60 Teknisk avdeling

58 Avdelingsregnskap Regnskap Reg.budsjett Oppr.budsjett Regnskap Ansvar: 64 Vann og Avløp 110 Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Renteutgifter Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Sum ansvar: 64 Vann og Avløp Ansvar: 65 Feiing 110 Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Renteutgifter Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Overføring til investeringsregnskapet Sum ansvar: 65 Feiing Ansvar: 71 Kirkelig fellesråd 110 Salgs- og leieinntekter Andre statlige overføringer Overføringer Sum ansvar: 71 Kirkelig fellesråd Ansvar: 80 Tilskudd 120 Overføringer med krav til motytelser Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Bruk av bundne fond Sum ansvar: 80 Tilskudd årsregnskap og årsberetning

59 Avdelingsregnskap Regnskap Reg.budsjett Oppr.budsjett Regnskap Ansvar: 93 Finans 110 Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Renteinntekter Mottatte avdrag Renteutgifter Avdrag Utlån Mot post avskrivinger Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til bundne driftsfond Overføring til investeringsregnskapet Regnskapsmessig mindreforbruk Sum ansvar: 93 Finans T O T A L T årsregnskap og årsberetning

60 Detaljert investeringsregnskap Detaljert investeringsregnskap (Tall i 1000 koner) Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap BYA05005 Båsmo barnehage BYA06003 ENGLIA BARNEHAGE BYA06009 OMSORGSBOLIGER RUS GR:ALDERSHEIM BYA07002 YTTEREN KORTTIDSAVD.NYTT RØSTET TAK BYA07011 LANGNES BARNEHAGE BYA07014 NYTT SYKEHJEM GRUBEN BYA07015 OMSORGSBOLIGER HAUKNES BYA08001 Grønfjelldal skole BYA09003 Tilbygg paviljong Hauknes barneskole BYA10001 Storforshei skole gymsal BYA10002 Storforshei barnehage - utbygging BYA10003 Personalrom Ytteren sykehjem BYA10004 Mobekken omsorgsboliger BYA10006 Utskarpen skole - renovering oppgradering BYA10007 Selfors barneskole - innvendig renovering/oppgradering BYA10008 Skonseng skole - ny ventilasjon BYA11001 Personalrom Nygaardsvollsgate BYA11002 Selfors sykehjem - oppgradering/helsepark BYA11003 Helgeland kunnskapssenter BYA11004 Kjøp/oppgradering av Engvollen BYA12001 Nytt sykehjem BYA12002 Båsmo barneskole - renovering/oppgradering BYA12003 Hauknes skole - renovering/oppgradering BYA12004 Renovering Gruben ungdomsskole BYA12006 MTA - Omsorgsboliger Kirkegt BYA12009 Boliger Kløverbakken BYA12010 Boliger Per Persaveien BYA12099 Hovedplan skolerenovering DAK04023 Hovedplan vannforsyning DAK04024 Utbedring avløp DAK07006 Utvikling Sagbakken DAK07014 Nytt idrettslager DAK08003 Kunstgressbane Gruben 11-er bane HOS11001 Boligbrakker Langneset HOS12001 Bil Liengbakken HOS12002 Kjøp av Brennåsvn IKT07001 Fiber til ytteren IKT08001 Bredbåndsplan IKT11002 Trådløs nettverk IKT12001 Oppgradering Trio KUL10001 Digitalisering med 3d kino KUL12001 Aksjekapital Sydsamisk Teater KUL12002 Kjøp av minibuss fritidsavdelingen KUL12003 Kjøp av personbil fritidsavdelingen MBY09002 Hovedvannledning Mjølan MBY09003 Rehab V/A Petter Gruben MBY09004 Mo vannverk etappe 2-ledning MBY09005 Mo vannverk etappe 3-reduksjonsbasseng årsregnskap og årsberetning

61 Detaljert investeringsregnskap årsregnskap og årsberetning 2012 (Tall i 1000 koner) Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap MBY09006 Mo vannverk etappe 4-renseanlegg MBY09007 Mjølan avløpsrenseanlegg MBY09008 Moskjæran avløpsrenseanlegg MBY10001 Rassikring Slettbakken MBY10003 Rehab. ledningsnett Søderlundmyra MBY10004 Rehab. ledningsnett Båsmo MBY10005 Rehab. ledningsnett Furumogata/Jotnaveien MBY10006 Lys turløype Klokkerhagen MBY10007 Ny bil avløp MBY11001 VA Fageråsen etappe MBY11005 Ny vannledning E12 Gruben MBY11006 Trafikksikkerhetstiltak Selfors barne- og ungdomsskole MBY11007 Områdesikring Ytrabekken MBY11008 Hauknesodden friluftsområde MBY12001 Ap14- Rehab Saga, Tverråneset MBY12002 Omlegging vannledning E12, Gruben MBY12003 Rehab va Møllerv - Vårbeitev, Gruben MBY12004 Utskifting AP20 Kariåsen, Gruben MBY12005 Rehab va Dalssvingen, Åga MBY12006 Vannledning Langneset - Åga MBY12007 Rehab va Sagbakken-Nordlandsv MBY12008 Rehab va Revelmyra MBY12009 Rehab va Fingerdalsv, Storforshei MBY12010 Omlegging vannledning E6, Hauknes MBY12011 Rehab va Hegrev, Båsmo MBY12012 Trafikksikkerhetstiltak Engliveien MBY12013 VVA Vikaleira MBY12014 Brennåsen boligfelt MBY12015 Havmannplassen/strandpromenaden MBY12016 Tilleggsbevilgning egenandel trafikksikkerhetstiltak MBY12017 Stormskader Moholmen MBY12018 Stormskader Havmannplassen MBY juli minneplass MBY12020 Lagsbil avløp MBY12021 Krokliftbil Park og idrett MBY12022 Ny rodebil vann OMS03001 Mjølan sykehjem RKF11001 Investeringstilskudd Rana kirkelige fellesråd TEK04004 Kjøp av tomtegrunn TEK09004 Øvingstomt brannv TEK11001 Kjøp av kommandobil TEK11002 Nytt landmålingsutstyr TEK11003 Gressklipper TEK11004 Oljelense TEK12001 Frigjøringsutstyr TEK12002 Bil feietjenesten TEK12003 Befalsbil

62 Detaljert investeringsregnskap (Tall i 1000 koner) Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap ØKO04540 Ansvarlige lån ØKO04902 Formidlingslån ØKO10002 Kjøp av aksjer og andeler ØKO12001 Finansiering investeringer NETTO UTGIFTER ØKO04540 Ansvarlige lån ØKO04902 Formidlingslån ØKO06001 Ordinær lånefinansiering fra tidligere år ØKO06002 Selvfinansierende lånefinansiering fra tidligere år ØKO07001 Ordinær lånefinansiering ØKO09001 Finansiering av investeringer ØKO10001 Finansiering investeringer ØKO11001 Finansiering investeringer ØKO12001 Finasiering investeringer FINANSIERING Budsjettet for VA- prosjektene med prosjektnummer som starter med MBY ligger på prosjektnummer DAK04023 og DAK årsregnskap og årsberetning

63 Noter Noter Note 1 Regnskapsprinsipper Note 2 Organiseringen av kommunens virksomhet Note 3 Vesentlige poster Note 4 Vesentlige transaksjoner Note 5 Arbeidskapital Note 6 Utlån Note 7 Pensjoner Note 8 Fordringer Note 9 Garantiansvar Note 10 Samarbeid med kommunale foretak, herunder fordringer og gjeld Note 11 Likvider Note 12 Bundne midler Note 13 Aksjer og andeler i varig eie Note 14 Bruk og avsetning av fond Note 15 Selvkostområder Note 16 Regnskap for næringsfondet Note 17 Anleggsmidler Note 18 Finansielle anleggsmidler - obligasjoner Note 19 Finansielle omløpsmidler Note 20 Langsiktig gjeld og avdrag Note 21 Endring av regnskapsprinsipp Note 22 Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk Note 23 Kapitalkonto årsregnskap og årsberetning

64 Noter Note 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet skal ikke forekomme. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Skatteinntekter bokføres når de mottas fra skatteoppkreveren. Skatteoppkrever foretar månedlige avslutninger av skatteregnskapet og ved behov foretas forskuddsfordelinger av skatteinntekter. Rammetilskudd bokføres når de mottas fra staten. Kommunen mottar refusjoner og tilskudd på grunnlag av krav de har ovenfor andre. Kommunen sender ut fakturaer på grunnlag av politiske vedtak eller med hjemmel i lov eller forskrift. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jf. kl. 50 nr. 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Den finansielle omløpsporteføljen verdivurderes etter to ulike prinsipper, jf. forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner 8 og GKRS notat om klassifisering av finansielle instrumenter som omløps- eller anleggsmidler av Ordinære omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi, dvs. etter laveste verdis prinsipp. årsregnskap og årsberetning

65 Noter Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Finansielle anleggsmidler består av aksjer og andeler. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Utestående fordringer er vurdert til pålydende verdi med fradrag for forventet tap. Konstaterte tap på fordringer utgiftsføres løpende. Det foretas en vurdering av kundefordring i sammenheng med avslutning av regnskapet. De kundefordringer som hadde forfall 1.1. og som er ubetalt ved regnskapsavslutning tapsføres mot fortsatt oppfølging. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Momsplikt og momskompensasjon Kommunen følger reglene merverdiavgiftsloven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen momskompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva. er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. Pensjonsforpliktelser, pensjonsmidler og pensjonsutgifter årsregnskap og årsberetning 2012 Påløpte pensjonsforpliktelser i årsregnskapet ved regnskapsårets slutt beregnes på grunnlag av påløpte forpliktelser ved foregående regnskapsårs slutt tillagt årets pensjonsopptjening og rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser ved regnskapsårets start, fratrukket årets pensjonsutbetalinger, og korrigert for estimatavvik og virkninger av planendringer. Pensjonsmidler ved regnskapsårets slutt beregnes på grunnlag av verdien av pensjonsmidlene ved foregående regnskapsårs slutt tillagt årets pensjonspremie og den avkastning på pensjonsmidlene som forventes gjennom regnskapsåret, fratrukket årets pensjonsutbetalinger, og korrigert for estimatavvik. Prinsippene for føring av estimatavvik samt amorteringstiden på premieavviket er endret fra Note 2 Organiseringen av kommunens virksomhet Av figuren nedenfor fremgår det hvordan kommunens virksomhet er organisert. Kommunen har organisert havnevesenet som et kommunalt foretak. Renovasjon er organisert i et interkommunalt selskap - Helgeland avfallsforedling (HAF). Kommunen deltar i interkommunale samarbeid 54

66 Noter innen revisjon, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), krisesenter, regionalt kontor for kompetanseheving (RKK), 110 sentral, legevakt og oljevern. Kommunen har organisert deler av sine tjenester gjennom eller i samarbeid med Rana kommunale boligstiftelse og Eldres borettslag. Note 3 Vesentlige poster Terrasaken Under kortsiktig gjeld i kommunens balanse er det avsatt 279,6 mill. kr til dekning av eventuelt tap tilknyttet Terra saken. Sammen med bostyret i Terra Securities anla de sju kommunene søksmål mot bankgruppen Citigroup etter at Terra Securities 29. november 2007 ble slått konkurs. Rettssaken er ikke startet. Erstatning til tidligere barnevernsbarn Samtlige kommuner i Nordland fylke har gitt tilslutning til en felles oppreisningsordning for barnevernsbarn og spesialskoleelever tilhørende hjemkommunene i Nordland fylke. Formålet med erstatningsordningen er å markere at enkeltkommunene i Nordland fylke vil påta seg et moralsk ansvar og gi en unnskyldning til de barna som har opplevd overgrep eller omsorgssvikt under opphold på spesialskoler, institusjon eller fosterhjem i perioden før Rana kommune har utbetalt 1,3 mill. kr i 2012 og det er avsatt 20 mill. kr i vedtatt økonomiplan til fremtidige erstatningskrav. Garantisaken Det framlegges i mars 2013 til kommunestyret en sak om gitte kommunale garantier for lån som er i strid med EØS-regelverket. Det foreslås at rådmannen gis myndighet til avvikling av to av garantiene. Det kan utløse erstatningskrav på tap fra selskapene som har mottatt garantiene. Note 4 Vesentlige transaksjoner Vesentlige transaksjoner retter seg mot viktige økonomiske hendelser i løpet av siste året, men hvor transaksjonen i seg selv ikke er en vesentlig post i regnskapet. I. Anordning variabel lønn Variabel lønn utbetalt i 2013 men som er påløpt i 2012 på 20,3 mill. kr er anordnet i regnskapet og ført på balansepost Lønnskostnader som er utbetalt i 2013 men påløpt i 2012 er blitt periodisert og avgrenset etter anordningsprinsippet pr II. Medfinansiering av spesialisthelsetjenester (samhandlingsreformen) Kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten i 2012 skal etter kommuneloven 48 nr. 2 utgiftsføres i kommuneregnskapet for Helsedirektoratet har utarbeidet et kostnadsestimat knyttet til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten i 2012, som legges til grunn for utgiftsføringen av medfinansiering for Utgiftsført beløp for 2012 er på 30,6 mill. kr som er 1,2 mill. kr over betalte á konto-beløp i Regnskapet for 2012 er avsluttet med en tilsvarende kortsiktig gjeld. Avvik mellom kostnadsestimatet og endelig årsavregning for 2012 regnskapsføres i 2013, når endelig avregning for 2012 foreligger senere i 2013, jf. KRS 5. årsregnskap og årsberetning

67 Noter III. Anslag refusjonsinntekter ressurskrevende tjenester Gjelder delvis refusjon av direkte lønnsutgifter til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltbrukere. Tilskuddordningen er basert på et prinsipp der kommunen skal inntektsføre et anslag for refusjonsinntekt samme år som utgiften påløper. Det betyr at kommunen må foreslå en beregning av anslått refusjonsinntekt som inntektsføres i driftsregnskapet med motpost i balanseregnskapet (fordring på staten). Utbetalingen skjer to-tre måneder etter fristen for å sende inn refusjonskravet (mai - juni 2013). Ut fra oppgaver innhentet fra Helse- og sosialavdelingen og omsorgsavdelingen, anslås refusjonsinntekten for 2012 til 35,6 mill. kr og gjelder 33 enkeltbrukere. For 2011 var refusjonsinntekten 29,6 mill. kr for 31 enkeltbrukere Note 5 Arbeidskapital Del I: Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskapet Anskaffelse av midler Konto Regnskap 2012 Regnskap 2011 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(600:670;700:780;800:895) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(600:670;700:770;800:895) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(900:929) Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Konto Regnskap 2012 Regnskap 2011 Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(010:285;300:480) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(010:285;300:480) Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(500:529) Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Bal: 2.91(Rt) (Rt-1) Endring i arbeidskapital Del II: Endring i arbeidskapital balanse årsregnskap og årsberetning 2012 Konto Regnskap 2012 Regnskap 2011 Omløpsmidler 2.1 Endring kortsiktige fordringer Endring aksjer og andeler Premieavvik Endring sertifikater Endring obligasjoner Endring betalingsmidler Endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld 2.3 Endring kassekredittlån Endring annen kortsiktig gjeld Premieavvik Endring arbeidskapital

68 Noter Note 6 Utlån Oversik t - balanse Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring Utlån SOSIALE LÅN VIA FELIX FORMIDLINGSLÅN SAMLET UTLÅN UTLÅN TIL STAKOBYGGET AS LÅN TIL MUSEUMSGÅRDEN AS LÅN TIL UL HEIM LÅN TIL LHL RANA LÅN TIL SKONSENG BARNEHAGE UTLÅN LANDBRUKSFONDET ANSVARLIG LÅN HK Høsten 2011 sa Visma opp avtalen med kommunen om forvaltning av startlån og landbrukslån. Kommunalbanken kjørte anbudsrunde våren Lindorff ble valgt som ny forvalter av startlån og landbrukslån. I avtalen ligger også forvaltning sosiallån. Avtalen for sosiallån inngås i I revisjonsbrev nr påpekte revisjonen at kontoene hadde stått uendret over flere år. Det ble foretatt en gjennomgang av disse lån i Mange av lånene var gamle og var gitt som rente og avdragsfrie lån. Det ble foretatt avskrivning av noen av lånene i Det er foretatt en gjennomgang av status UTLÅN TIL STAKOBYGGET AS: Rana Kommune tok opp nytt lån, og lånte dette videre til Stakobygget AS, vedtak 30/12 i Rana Formannskap LÅN TIL UL HEIM jf. pkt. 9 i revisorbrev nr. 9, 15/ Det ble enighet om nedskriving av dette utlån. Note 7 Pensjoner Kommunen har kollektiv pensjonsordning i Dnb Liv, Kommunal pensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Den sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle, barnepensjon samt AFP / tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66 % sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetalingene fra folketrygden. Pensjonsordningene regnskapsføres etter kommuneregnskapsforskriften. Rana kommune hadde valgt 15 års amorteringstid på premieavviket, men på grunn av endringer i forskrift ble amortiseringstiden redusert til 10 år. Den samme forskriftsendringen medførte at uamortisert estimatavvik ble ført bort mot kapitalkontoen i Brutto pensjonsforpliktelse fremgår av balansepost Premieavvik pensjonsmidler fremgår av balansepost , Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse fremgår av balansepost og brutto forpliktelser fremgår av balansepost Pensjonskostnader Årets netto pensjonskostnad er nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Netto pensjonskostnad tillagt administrasjonskostnad og sum amortisert premieavvik utgjør samlet pensjonskostnad. Hvert enkelt års premieavvik amortisert med motsatt fortegn. årsregnskap og årsberetning

69 Noter Spesifikasjon av pensjonskostnaden (tall i 1000 kroner) DNB Liv KLP SPK Sum 2012 DNB Liv KLP SPK Sum 2011 Årets netto pensjonskostnad Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad eks adm kostnader Amortisering premieavvik (sum) Avregning tidligere år Administrasjonskostnader Samlet pensjonskostnad (inkl adm kostnader) Premieavvik Hvis pensjonspremien overstiger netto pensjonskostnad, skal premieavviket inntektsføres og balanseføres mot kortsiktig fordring. Nettovirkning blir dermed at det utgiftsføres et lavere beløp enn den faktiske premien, pensjonskostnaden. Premieavviket amortiseres over 10 år fra 2011, mot tidligere 15 år. Beregnet premieavvik (tall i 1000 kroner) DNB Liv KLP SPK Sum 2012 DNB Liv KLP SPK Sum 2011 Innbetalt premie/tilskudd eks adm kostnader Årets netto pensjonskostnad Avregning tidligere år Årets premieavvik Sats for arbeidsgiveravgift 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % AGA av premieavviket Akkumulert og amortisert premieavvik (tall i 1000 kroner) DNB Liv KLP SPK Sum 2012 DNB Liv KLP SPK Sum 2011 Akkumulert premiavvik Årets premieavvik Amortisering premieavvik Akkumulert premieavvik Arbeidsgiveravgift av akk premieavvik Akk premieavvik (kto ) Estimerte størrelser, faktiske størrelser og estimatavvik årsregnskap og årsberetning 2012 Det foretas ny beregning av de pensjonsforpliktelser som ble balanseført i foregående regnskapsår. Ved ny beregning skal oppdaterte grunnlagsdata og årets forutsetninger legges til grunn. Avviket mellom avlagte tall for forpliktelser i foregående år og ny beregning kalles årets estimatavvik for pensjonsforpliktelser. Avviket mellom avlagte tall for pensjonsmidlene foregående år og faktiske pensjonsmidler kalles årets estimatavvik for pensjonsmidlene. I 2011 ble uamortisert estimatavvik ført bort mot kapitalkonto. Spesifikasjon av estimatavvik (tall i 1000 kroner) DNB Liv KLP SPK Sum 2012 DNB Liv KLP SPK Sum 2011 Forpliktelser Faktiske forpliktelse pr Estimert forpliktelser pr Estimatavvik forpliktelser pr Akkumulert avvik gjenstående fra tidligere år Amortisering av avvik i år vedr forpliktelser Uamortisert samlet estimatavvik forpl UB Pensjonsmidler Faktiske midler pr Estimert midler pr Estimatavvik pensjonsmidler pr Akkumulert avvik gjenstående fra tidligere år Amortisering av avvik i år vedr forpliktelser Uamortisert samlet estimatavvik forpl UB

70 Noter Balanseførte størrelser Netto forpliktelse (tall i 1000 kroner) DNB Liv KLP SPK Sum 2012 DNB Liv KLP SPK Sum 2011 Brutto påløpt pensjonsforpliktelse (kto ) Pensjonsmidler (kto ) Netto forpliktelse Sats for arbeidsgiveravgift 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % AGA av netto forpliktelse ( ) Spesifikasjon av pensjonsforpliktelse (tall i 1000 kroner) DNB Liv KLP SPK Sum 2012 DNB Liv KLP SPK Sum 2011 Påløpt pensjonsforpliktelse Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Utbetalte pensjoner Amortisert estimatavvik - forpliktelse Estimert påløpt pensjonsforpliktelse Uamortisert samlet estimatavvik forpl UB Brutto pensjonsforpliktelse ved full amortisering Spesifikasjon av pensjonsmidler (tall i 1000 kroner) DNB Liv KLP SPK Sum 2012 DNB Liv KLP SPK Sum 2011 Verdi av pensjonsmidler Forventet avkastning på pensjonsmidlene Premieinnbetaling ekskl. adm.kostnader Utbetalte pensjoner Amortisert estimatavvik - midler Estimert pensjonsmidler Uamortisert samlet estimatavvik forpl UB Brutto pensjonsmidler ved full amortisering Forutsetninger som ligger til grunn for pensjonen Økonomiske foutsetninger (i %) DNB Liv KLP SPK DNB Liv KLP SPK Årlig avkastning (i %) 5,50 % 5,50 % 4,85 % 5,50 % 5,50 % 4,85 % Diskonteringsrente 4,50 % 4,50 % 4,50 % 4,50 % 4,50 % 4,50 % Årlig lønnsvekst 3,16 % 3,16 % 3,16 % 2,96 % 2,96 % 2,96 % Årlig vekst i folketrygdens grunnbeløp (G) 3,16 % 3,16 % 3,16 % 2,96 % 2,96 % 2,96 % Årlig vekst i pensjonsreguleringen (i %) 3,16 % 3,16 % 3,16 % 2,96 % 2,96 % 2,96 % Forholdstallet fra KRD 1,50 % 1,50 % 1,50 % 1,50 % 1,50 % 1,50 % Uttak av AFP (i %) DNB Liv KLP SPK DNB Liv KLP SPK Sykepleiere 33,00 % 33,00 % Fellesordningen 35,00 % 35,00 % Fellesordningen *) 33,00 % 33,00 % Fellesordningen **) 45,00 % 45,00 % * 65 års aldersgrense ** 70 års aldersgrense Grunnlagstall DNB Liv KLP SPK DNB Liv KLP SPK Aktive Oppsatte n/a 108 n/a 39 Pensjonister Gjennomsnitts pensjonsgrunnlag aktive (i kr) Gjennomsnittsalder aktive (i år) Gjennomsnittlig avlagt tjenestetid (i år) n/a 10 n/a 11 *) na = ikke tilgjengelig Note 8 Fordringer Fordringer til andre kommuner, virksomheter, kommunens innbyggere mv. blir vurdert i sammenheng med avslutningen av regnskapet, jf. hovedoversikt balanse pkt Kommunens fordring var 108,9 mill. kr ved utgangen av Dette var en nedgang på 17,9 mill. kr fra foregående år. årsregnskap og årsberetning

71 Noter Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring Korsiktige fordringer En vurderer kundefordringene i tråd med notatet fra GKRS fra april 2006: Tidspunktet for regnskapsføring av utgifter, utbetaling og tap i kommuneregnskapet. De kundefordringer som hadde forfall 1.1 og som er ubetalt ved regnskapsavslutningen tapsføres mot fortsatt oppfølging. Fordringer er pr 31/12-12 er nedskrevet med 1,2 mill. kroner. Nedskrivningen er vurdert tilstrekkelig for å imøtekomme fremtidig tap. Dette er en økning på 0,1 mill. kr fra foregående år Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring USIKRE KUNDEFORDRINGER Note 9 Garantiansvar årsregnskap og årsberetning 2012 Garantier Oppr. Beløp Innvilget Godkjent Saldo Saldo Garantitid Utløpsår k.styre fylkesmannen Kløvertun Boligstiftelse, org nr år Dalsgrenda eldresenter, år Rana kommunale boligstiftelse, * Rana kommunale boligstiftelse, år Dalselv idrettslag/dalselv Barnehage, år Helgelandskraft AS år Eldres borettslag år Skonseng naturbarnehage, år Røverreiret barnehage, år Båsmobakken barnehage, år Båsmobakken barnehage, år Båsmobakken barnehage, år Kirkebakken barnehage år Tusenbein barnehage, år Tusenbein barnehage, år Vestvikheia barnehage, år Småtroll barnehage, år Småtroll barnehage, år Utskarpen menighetsbarnehage, år Kirketunet Barnehage, , år Rana Produkter, år Stakobygget AS, år Fadas, år HAF IKS, Sum *) Til lånet er nedbetalt Kommunen manglet godkjenning og garanti for opptatte lån fra Fylkesmannen for fire lån fra begynnelsen av 1990-tallet. Fylkesmannen har den bedt om at det fattes nye kommunestyrevedtak for: Kløvertun boligstiftelse, Dalsgrenda eldresenter, Rana kommunale boligstiftelse og Tusenbein barnehage. Det ble fattet nye vedtak i K.Sak 36/12 av og garantien ble godkjent av fylkesmannen Rådmannen ba KS-advokatene se på garantiene for Helgelandskraft, Rana Produkter, Stakobygget, FADAS og HAF opp mot EØS-regelverket. Kommunestyret behandlet i K sak 16/13 disse garantiene og vedtaket ble som innstillingen, med unntak for pkt. 5: 1. Det innføres generelle rutiner ved behandling av garantier: a. Før saker om garantier fremmes for kommunestyret skal det foretas en vurdering av om garantiene kan inneholde et ulovlig støtteelement i relasjon til EØS-regelverket b. Eksisterende garantier skal vurderes årlig opp mot EØS-regelverket i forbindelse med regnskapsavslutningen 2. Rana kommunes garanti for lån opptatt av Stakobygget AS i sak 50/91 har bortfalt 60

72 Noter 3. Rana kommune viderefører garanti for lån opptatt av Helgelandskraft AS i sak 50/91 4. Rana kommune viderefører garanti gitt Helgeland Avfallsforedling IKS i sak 21/97 5. Rådmannen gis fullmakt til å innlede forhandlinger med Rana Produkter og FADAS om avtale om avslutning av garanti med erstatning. Kommunestyret fatter endelig vedtak Kommunestyret ønsket en nærmere utredning av pkt. 5. Det betyr at det vil bli laget en ny sak til kommunestyret om garantiene til FADAS og Rana Produkter Note 10 Samarbeid med kommunale foretak, herunder fordringer og gjeld Nedenfor er en oversikt over de kommunale foretak og samarbeid som kommunen er involvert i. Kommunestyret vedtok i sak 93/09 Eierskapsmelding del I. Eierskapsmelding del II er ikke behandlet. Kommunen har ingen fordringer eller gjeld til havnevesenet. Fordringer på andre kommuner er ført på balansepostene Mo i Rana havn KF Formålet med virksomheten til Mo i Rana Havn er å utføre de oppgaver som kommunen er pålagt etter havneloven og tilhørende forskrifter, og herunder ivareta de forvaltningsmessige, administrative, servicemessige og forretningsmessige oppgaver som følger med driften av havnen. Mo i Rana Havn skal sørge for en rasjonell og effektiv havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Rana kommunes havnedistrikt og forvalte Rana havnekasses eiendommer, innretninger og andre aktiva med sikte på en best mulig ressursutnyttelse for havnens brukere og kommunen. De arealplanleggingsmessige oppgaver i havneområdet skjer i samråd med brukere som har interesser knyttet til det aktuelle området og i samråd med kommunens plankontor. For å opprettholde og videreutvikle havnenes trafikkgrunnlag, kan Mo i Rana Havn engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet der det er fordelaktig og hensiktsmessig for Rana kommunes havnevirksomhet. Helgeland Avfallsforedling IKS HAF skal være et selskap med høy kompetanse innen behandling av avfall og skal til enhver tid være pådriver og utvikler av gode løsninger. Deltakende kommuner er Hemnes, Rana, Nesna, Træna, Lurøy og Rødøy. Indre Helgeland kommunerevisjon Revisjonsenheten (IHK) ble dannet etter vedtak av fylkesmannen i Nordland. Enheten ivaretar revisjonsordningen for 6 kommuner i Nordland (Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna, Rana, Vefsn). Indre Helgeland Kommunerevisjon er sekretær og saksutreder for og iverksetter av vedtak for kontrollutvalget. Indre Helgeland regionråd Indre Helgeland Regionråd er felles organ for kommunene Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna og Rana. Regionrådet skal være et organ for medlemskommunene når det gjelder uttalelser og initiativ som kommunene mest hensiktsmessig kan gå sammen om til fremme av regionens interesser. Polarsirkelen friluftsråd Polarsirkelen friluftsråd er fellesorgan for Hattfjelldal, Hemnes, Lurøy, Nesna, Rana, Rødøy og Træna. årsregnskap og årsberetning

73 Noter PPT - Rana PPT-Rana er pedagogisk psykologisk tjeneste for kommunene Rana, Hemnes, Nesna, Rødøy og Nordland fylkeskommune. PP-Tjenesten er en råd og veiledningstjeneste for førskolebarn, grunnskoleelever og elever på videregående skole. Krisesenter Krisesenteret er et eget tiltak i kommunens helse- og sosialtjeneste. Tiltaket er organisert inn i Sosialavdelingen, der det er etablert som en egen seksjon i styringslinjen i avdelingen. Krisesenteret i Rana er et gratis døgnåpent tilbud til innbyggerne i Rana, Hemnes, Lurøy, Rødøy, Træna og Nesna kommune. RKK RKK står for "Regionalt kontor for kompetanseheving", og er et service organ for alle avdelingene i Rana, Nesna og Hemnes. 110 Sentralen Brann- og Redningstjenesten i Rana består av en døgnbasert beredskapsstyrke, en forebyggende avdeling med blant annet feietjeneste og en avdeling for kurs og service. I tillegg er 110 sentralen for hele Helgeland lokalisert på brannstasjonen i Rana Kommune. Legevakt Rana interkommunale legevakt er et samarbeid mellom Rana og Hemnes kommune, der Rana har 68 % og Hemnes 32 % av driftsutgiftene. Note 11 Likvider Kommunen har ved utgangen av 2012 om lag 750,4 mill. kr stående i hovedsak i bank. Det er 84,2 mill. kr mer enn foregående år. Kontantkassene utgjør kun ett mindre beløp. Kommunen har en trekkrettighet hos bank på 100 mill. kr ikke er benyttet, jf. hovedoversikt balanse pkt årsregnskap og årsberetning 2012 Note 12 Bundne midler Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring Kasse, postgiro, bankinnskudd Av de 750,4 mill. kr i kasse og bank er 42,7 mill. kr avsatt til skattetrekk Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring SNN SKATTETREKK Deler av midlene er bundet opp til bestemte formål og kan ikke fritt disponeres. Ved utgangen av 2012 var det avsatt 195,1 mill. kr på bundne fond. Nedgang i bundne investeringsfond skyldes hovedsakelig ekstraordinære avdrag på 50 mill. kr på startlån i Husbanken. Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring Bundne driftsfond Bundne investeringsfond Sum bundne fond Kommunen har en latent utgift på 279,6 mill. kr med bakgrunn i Terra saken, som må dekkes av kommunens midler. Beløpet er ført som kortsiktig gjeld i balansen. 62

74 Noter Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring UBETALTE RENTER DNB KONSESJONSAVGIFT REALISASJONSVEDERLAG DNB MARKETS/TERRA Sum Terra Dette betyr at 517,3 mill. kr av kommunens midler på 750,4 mill. kr er bundet opp til eksterne krav eller givere. Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring Kasse, postgiro, bankinnskudd Bundne midler Rest midler Restmidlene på 233,2 mill. kr er i stor grad bundet opp av kommunestyret egne vedtak. Ved utgangen av 2012 var det samlet 271,8 mill. kr som var bundet opp i ulike vedtak. Det at det er ett avvik mellom det som står på kommunens bankkonto og det som burde være disponibelt, kan skyldes blant annet at utgifter og inntekter skjer løpende på bankkontoene, mens avsetningen skjer periodisk. Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring Disposisjonsfond Ubundne investeringsfond Sum Note 13 Aksjer og andeler i varig eie Aksjer, andeler og langsiktige plasseringer Antall Eierandel Balansert verdi Likningsverdi Regnskap 2012 Regnskap 2011 Endring MUSEUMSGÅRDEN A.S 20 84,0 % ÅARJELHSAEMIEN TEATERE AS 15 15,0 % RANA PRODUKTER A.S ,5 % HELGELAND REISELIV AS ,2 % NORDLAND TEATER A.S 10 40,0 % STAKOBYGGET A.S ,0 % HELGELANDSBASEN A.S 4 >10% HELGELAND INVEST AS ,6 % RANA UTVIKLINGSSELSK.A.S ,0 % KOMMUNEKRAFT A.S 1 0,3 % KUNNSKAPSPARKEN I RANA AS 500 6,6 % HELGELANDSKRAFT AS ,8% EGENKAPITALINNSKUDD KLP Sum aksjer Sum andeler Sum innskudd Sum Aksjer, andeler og langsiktige plasseringer ÅARJELHSAEMIEN TEATERE AS er et nytt selskap, stiftet , og likningsverdi vil først eventuelt oppstå fra Det er oppgitt antall aksjer og likningsverdier hvor en har fått dette fra Skatteetaten. Enkelte av aksjeselskapene av virksomhetene er ikke skattepliktige og en vil derfor ikke få likningsverdi: Rana Produkter, Nordland Teater og Stakobygget. Endring andeler skyldes salg i Eldres borettslag Egenkapitalinnskudd KLP regnes som anleggsmidler i henhold til regnskapsforskriftens 8 og skal etter gjeldende regler føres til anskaffelseskost i balansen dvs. med det beløp som faktisk er innbetalt i løpet av de årene det har vært innbetalt egenkapitalinnskudd. Det innbetalte beløp kan avvike fra beregnet egenkapital etter KLP's vedtekter årsregnskap og årsberetning

75 Noter Nye kolonner eierandel og Balansert verdi er satt inn pga. Aksjel Balansert verdi er gitt der eierandel >10 %. Helgeland Reiseliv var først operativ fra Derfor finnes det ikke noe regnskap for 2011 Note 14 Bruk og avsetning av fond Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Alle fond Kostra art Regnskap 2012 Regnskap 2011 Avsetninger til fond SUM(530:550) Bruk av avsetninger driftsregnskapet SUM(930:958) Til avsetning senere år 980 Netto avsetninger Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond Kostra art/balanse Regnskap 2012 Regnskap 2011 IB Avsetninger til fond Bruk av avsetninger Bruk av avsetninger 940 UB UB viser saldoen på disposisjonsfondet. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til drifts- og investeringsformål. Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger UB viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål og kan ikke endres av kommunestyret. årsregnskap og årsberetning 2012 Bundet driftsfond Kostra art/balanse Regnskap 2012 Regnskap 2011 IB Avsetninger til bundne driftsfond Bruk av avsetninger UB *) Bruk av feil art på avsetning og bruk av fond i 2011 og 2012 førte til et avvik på henholdsvis kr og kr. 64

76 Noter Avsetning til bundne driftsfond i 2012 Sted Formål Regnsk ap 2012 Budsjett 2012 Avvik i k r 9350 FINANS KONSESJONSAVGIFT HUSBANKTILSKUDD LANDBRUKSFONDET PROSJEKT STØTTETJENESTEN KOMPETANSETILTAK FEIERAVDELINGEN FAMILIESENTERET PROSJEKT HELSE- OG SOSIAL RANA KULTURSKOLE PROSJEKT PARK OG IDRETT Øvrige avsetninger til bundne fond Sum avsetninger til bundne fond Bruk av bundne driftsfond i 2012 Sted Formål Regnsk ap 2012 Budsjett 2012 Avvik i k r 9350 FINANS VANNVERK HUSBANKTILSKUDD AVLØPSANLEGG,RENSEANLEGG KOMPETANSETILTAK LANDBRUKSFONDET NAV KONTORET HELSE-OG SOSIALSJEF OMSORGSSJEF PROSJEKT STØTTETJENESTEN STØNADSORDNINGER BRANNVERNKONTORET RANA KULTURSKOLE SPILLEMIDLER FRA FYLKET DIVERSE TILSKUDD Øvrig bruk av bundne fond Sum bruk av bundne fond Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Ubundet investeringsfond Kostra art/balanse Regnskap 2012 Regnskap 2011 IB Avsetninger til ubundne investeringsfond Bruk av avsetninger UB *) I 2011 var det brukt feil art på avsetning og bruk av ubundet investeringsfond, som førte til et avvik på kr i notene for regnskapsåret årsregnskap og årsberetning

77 Noter Avsetning til ubundet investeringsfond i 2012 Formål Regnskap 2012 Fri: BYA10002 Storforshei barnehage - utby Fri: BYA10007 Selfors barneskole - innvend Fri: DAK08003 Kunstgressbane Gruben 11-er Fri: DAK08006 Kunstgressbane Selfors 11-er Fri: IKT08001 Bredbåndsplan Fri: TEK04042 Tomtesalg Fri: ØKO04540 Ansvarlige lån Fri: ØKO12001 Finasiering investeringer Sum avsetninger til ubundne inv.fond Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger UB viser saldoen på bundet investeringsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte investeringsformål og kan ikke endres av kommunestyret. Bundet investeringsfond Kostra art/balanse Regnskap 2012 Regnskap 2011 IB Avsetninger til bundne investeringsfond Bruk av avsetninger 950 Bruk av avsetninger UB *) I 2011 ble det brukt feil art på avsetning og bruk av fond, som førte til et avvik på kr i notene for regnskapsåret Note 15 Selvkostområder I 2012 ble det brukt kr av selvkostfond vann, mens det ble brukt kr av selvkostfond avløp. På selvkostområdet feiing, ble det avsatt kr til selvkostfond og på området renovasjon som drives av HAF Helgeland avfallsforedling IKS, ble det avsatt kr til selvkostfond. årsregnskap og årsberetning

78 Noter Fondsutvikling SELVKOSTKALKYLE Vann Avløp Feiing Renovasjon SUM A. Driftsutgifter, kjerneprodukt B. Indirekte kostnader, interntjenester C. Kalkulatoriske rentekostnader D. Kalkulatoriske avskrivninger E. Andre inntekter og kostnader F. Gebyrgrunnlag (A + B + C + D + E) G. Gebyrinntekter H. Årets finansielle resultat G - F I. Avsetning til selvkostfond J. Bruk av selvkostfond K. Kontrollsum (subsidiering) H - I + J L. Saldo selvkostfond pr M. Kalkulert renteinntekt/-tap (fond) N. Saldo selvkostfond pr (inkl. renter) (L + M + I - J) Nøkkeltall: O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F x 100) 88,80 % 94,84 % 107,77 % 103,46 % 97,05 % P. Årets selvkostgrad i % etter justering med fond (G/(F + I - J)) x ,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % Avskrivninger av investeringer på vann og avløpsområdet utgiftsføres i selvkostberegningen året etter ferdigstillelse. Årsaken til oppbyggingen av selvkostfondene skyldes i stor grad at planlagte investeringer har blitt forskjøvet, som har ført til at driftsutgiftene og kapitalkostnadene har vært lavere enn forutsatt. De siste årene er større investeringer gjennomført. Dette har ført til at kapitalkostnadene har økt betydelig og vil øke ytterligere i årene som følger. Nye og mer komplekse anlegg har samtidig ført til økte driftskostnader. Kommunestyret vedtok i sak 11/379 at avsetninger for årene 2003 til 2005 skulle tilbakeføres abonnentene i perioden i form av redusert økning i avgiftene. Vedtaket omfatter ikke avsetninger gjort i årene etter, der kommunen bør forholde seg til retningslinjene og 3-5 års regelen. I vedtak til årsregnskap 2012, må en presisere at tidligere vedtak også omfatter avsetninger gjort påfølgende år. Både Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) og Miljøverndepartementet har vurdert Rana kommunes praktisering av tidligere avsetninger og gitt kommunen medhold i at saken er håndtert på en akseptabel måte. «Etter Klifs vurdering har Rana kommune i perioden beregnet årlige utgifter i tråd med antatte utgifter de kommende 3-5-årsperioder. Utsettelsen av investeringene har i stor grad vært begrunnet i uforutsette forhold utenfor kommunens kontroll. Oppbyggingen av et selvkostfond har følgelig ikke skjedd bevisst. Videre er de utsatte tiltak allerede gjennomført eller investeringene blir gjort i nær framtid. Det vil etter Klifs vurdering derfor være lite hensiktsmessig å betale tilbake for mye betalte gebyrer». Miljøverndepartementet viser til at veilederen for beregning av selvkost bør følges. «Veilederen er med andre ord ikke rettslig bindende, men veier tungt i vurderingen av hva som er lovlig. Dersom andre tungtveiende årsregnskap og årsberetning

79 Noter tolkningsmomenter taler for å fravike veilederens anvisninger i en konkret sak, vil dette kunne aksepteres så lenge dette ikke er i strid med lov eller forskrift». Kommunal og regionaldepartementet har lagt ut nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester ut på høring i februar I høringsnotatet pkt under praktisering av selvkostprinsippet, vurderes det slik at kommunen kan vurdere en lengre periode for utligning av overskudd og underskudd enn fem år, dersom det er faglig grunnlag for å strekke denne perioden. Kommunen må i slike tilfeller begrunne og dokumentere sitt valg, om den går utover 5-årsperioden. Selvkostområdet vann Selvkostfond Vann (tall i 1000 kr) Finansiell dekningsgrad 151,84 % 138,89 % 121,29 % 107,43 % 103,99 % 106,61 % 111,99 % 105,05 % 91,84 % 88,80 % Selvkostfond VANN - endring i året Selvkostfond pr /- avsetning til / bruk av fond /- Kalkulert renteinntekt/-tap (fond) Selvkostfond pr (inkl. renter) Tidligere avsetninger på selvk ostområdet vann Avsetninger inkl. rentetilførsel fond Sum bruk av tidligere avsetninger Rest avsetninger Avsetninger inkl. rentetilførsel fond Sum rest avsetninger Selvkostområdet avløp Selvkostfond avløp (tall i 1000 kr) Finansiell dekningsgrad 103,78 % 109,83 % 107,26 % 107,69 % 103,21 % 101,93 % 114,11 % 109,94 % 103,98 % 94,84 % Selvkostfond AVLØP - endring i året Selvkostfond pr /- avsetning til / bruk av fond /- Kalkulert renteinntekt/-tap (fond) Selvkostfond pr (inkl. renter) årsregnskap og årsberetning 2012 Tidligere avsetninger på selvk ostområdet avløp Avsetninger inkl. rentetilførsel fond Sum bruk av tidligere avsetninger Rest avsetninger Avsetninger inkl. rentetilførsel fond Sum rest avsetninger Selvkostområdet feiing Selvk ostfond Feiing Selvkostfond FEIING - endring i året Selvkostfond pr /- avsetning til / bruk av fond /- Kalkulert renteinntekt/-tap (fond) Selvkostfond pr (inkl. renter) Rana kommunes andel av selvkostregnskapet til HAF var 70 % i Tallene i noten gjelder bare Rana Kommune. 68

80 Noter Selvkostområdet renovasjon Selvk ostfond HAF Selvkostfond HAF - endring i året Selvkostfond pr /- avsetning til / bruk av fond /- Kalkulert renteinntekt/-tap (fond) Selvkostfond pr (inkl. renter) *) Kalkylerente 2012: 2,44 % (årsgjennomsnitt rente treårige statsobligasjoner + 1 %) *) Alle beregninger er eks mva. Note 16 Regnskap for næringsfondet Næringsfondet er klassifisert som et bundet driftsfond jf balansepost Regnskap for næringsfondet Regnskap 2012 Regnskap 2011 Beholdning pr Konsesjonsavgift Renter Avsatt eiendomsskatt Prosjekt MidtSkanska Tilskudd RU Flyplass Aksjer Monor Stønad landbruk Helgeland Reiseliv Grenseoverskridende skigymnas f.sak13/ Musikkfestivalen Verket f.sak 54/ Beholdning pr I 2011 og 2012 er det avsatt til sammen 20 mill. kr av frie inntekter (eiendomsskatt) til næringsfondet. Dette er gjort i henhold til budsjettvedtak, med bakgrunn i at en del av inntektsøkningen fra eiendomsskatt skulle reserveres til næringsformål. Næringsfondet er imidlertid klassifisert som bundet fond og disponering av midlene er underlagt begrensinger i vedtekter vedtatt av kommunestyret. Avsetning av frie inntekter til et bundet fond er strid med regnskapsreglene og forholdet må korrigeres i regnskapet for Note 17 Anleggsmidler GRUPPE 1 GRUPPE 2 GRUPPE 3 GRUPPE 4 GRUPPE 5 GRUPPE 6 Edb-utstyr Person-vare og Parkerings Boliger,skoler Forretningsbygg TOTALT Tomter Kontormaskiner Lastebiler plasser barneh,idrettsanl Lagerbygg Avskrivnings % 20 % 10 % 5 % 2,50 % 2 % Anskaffelseskost pr 1/ Årets tilgang Årets avgang Anskaffelseskost pr 31/ Av og Nedskrevet pr 31/ Balanseverdi 31/ Årets Avskrivninger Anskaffelsesverdien i anleggsmodulen er ikke avstemt mot selvkostområdene vann og avløp, slik at avvik på Kostrafunksjon kan forekomme. Note 18 Finansielle anleggsmidler - obligasjoner Det er ikke foretatt plasseringer i obligasjoner. Ordinært utbytte fra Helgelandskraft var i ,0 mill. kr og ble ført inntektsført i driftsregnskapet. årsregnskap og årsberetning

81 Noter Note 19 Finansielle omløpsmidler Det er ikke foretatt plasseringer i finansielle omløpsmidler i Kommunens likvide midler er plassert på bankkonto. Det blir derfor ikke snakk om vurdering av markedsverdi eller anskaffelseskostnad. Kommunen får renteinntekter på midlene som står på bankkonto, jf hovedoversikt balanse pkt Note 20 Langsiktig gjeld og avdrag Kommunens utgifter til gjeld knyttet til selvkostområdet finansieres gjennom de brukerbetalinger kommunen krever inn fra brukerne. Kommunens utgifter til gjeld knyttet til øvrig virksomhet finansieres gjennom kommunens øvrige inntekter (frie inntekter). Det er i regnskapsåret utgiftsført avdrag på lånegjeld med til sammen kr Minste lovlige avdrag etter kl. 50 nr. 7 utgjør kr. Ved utgangen av 2011 hadde kommunen bygget opp et bundet avdragsfond fra mottatte avdrag på formidlingslån (startlån) på 52,8 mill. kr. Disse midlene kan kun benyttes til nedbetaling av lån eller til videreutlån av startlån. Det ble derfor valgt å innbetale et ekstraordinært avdrag til Husbanken på 50 mill. kr ved å innfri to lån på henholdsvis 30 og 20 mill. kr. Kommunen tar opp lån på flytende vilkår med NIBOR- tilknytning. Andelen fastrente i låneporteføljen reguleres ved å inngå avtaler om bytte til fast rente, såkalte rentebytteavtaler (SWAP). I tillegg kan rentenivået sikres i budsjettåret for en del av låneporteføljen ved å inngå avtaler om fremtidig rente (FRA). Kommunen Betaler til eller mottar fra avtalepartner avhengig om fastrenten i avtaleperioden er høyere eller lavere enn referanserenten. Rentebytteavtalene er inngått mellom kommunen og bankene Nordea og Fokus fordelt med 300 mill. kr på hver. I tillegg er 300 mill. kr av låneporteføljen sikret på mellom 3 % og 3,22 % i 2013 ved FRA- avtaler med Sparebank 1 Nord-Norge. Avdrag Budsjett 2012 Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Betalt avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Kommunen betaler mer enn lovens krav til minste avdrag. årsregnskap og årsberetning 2012 Betalte avdrag omfatter 39,1 mill. kr utgiftsført i driftsregnskapet og 56 mill. kr utgiftsført i investeringsregnskapet. Av dette var 50 mill. kr et ekstraordinært avdrag på lån i Husbanken. Tek st Budsjett 2012 Regnsk ap 2012 Gjenværende løpetid Kommunens samlede lånegjeld Andel knyttet til selvkostområder Vann, avløp og renovasjon andel i kr Vann, avløp og renovasjon andel i % 17 % 19 % Øvrige selvkostområder i kr - - Øvrige selvkostområder i % 0 % 0 % Andel knyttet til øvrig kommunal virksomhet Samlet gjeld øvrig kommunal virksomhet i kr Samlet gjeld øvrig kommunal virksomhet i % 83 % 81 % 70

82 Noter Tek st Budsjett 2012 Regnsk ap 2012 Gjenværende løpetid Kommunens samlede lånegjeld Fordelt på følgende kreditorer: Husbanken fastrente 3,94 % rente Husbanken flytende rente 2,18 % rente Kommunalbanken fast rente % rente Kommunalbanken flytende rente 2,06 % rente Forretnings og sparebanker fast rente % rente Forretnings og sparebanker flytende rente % rente Obligasjonslån fast 6,55 % til Sertifikatlån flytende 2,02 % rente Andre fast rente % rente Andre flytende rente % rente Kommunale foretak KF Interkommunalt samarbeid Andre finansielle avtaler: Rentebytteavtaler: Betaler fast 3,59 % rente Mottar flytende 1,87 % rente Det er i regnskapsåret utgiftsført avdrag på lånegjeld med til sammen kr. Minste lovlige avdrag etter KL. 50 nr. 7 utgjør kr. Note 21 Endring av regnskapsprinsipp Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Beholdning pr Brukt i løpet året Avsatt Endring Beholdning pr Endring av regnskapsprinsipp fremgår av balansepost I 2008 ble det foretatt flere endringer og bakgrunnen var at KRD sendte ut og et brev om endring regnskapsførsel av likviditetsreserven som skulle sees i sammenheng med GKRS nr. 5 Endringer i regnskapsprinsipper. Kommunen overførte endringer i regnskapsprinsipper tidligere år samt mottatt toppfinansiering ressurskrevende brukere 2008 til ny konto Endring regnskapsprinsipper drift i Note 22 Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk Spesifikasjon over regnskapsmessig mindre forbruk fremgår av balansepost Mindreforbruket i 2011 var 3,8 mill. kr. Dette ble disponert i k sak 76/12. Kommunens regnskapsmessige mindreforbruk i 2012 var 18,3 mill. kr. Regnskap 2012 Regnskap 2011 Tidligere opparbeidet mindreforbruk Årets disponering av mindreforbruk Nytt mindreforbruk til disponering Totalt mindreforbruk til disponering årsregnskap og årsberetning

83 Noter Note 23 Kapitalkonto Kapitalkonto fremgår av balansepostene KAPITALKONTO Inngående balanse ,37 Debet Kredit Salg av fast eiendom og anlegg , ,00 Nedskrivninger fast eiendom 0,00 Oppskriving av fast eiendom 0,00 Avskriving av fast eiendom og anlegg ,00 øreavrundinger 1,03 Salg av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler ,00 Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Avskrivninger av utstyr, maskiner og transportmidler ,00 Kjøp av aksjer og andeler ,00 Salg av aksjer og andeler ,00 Oppskrivning av aksjer og andeler Nedskrivning av aksjer og andeler Utlån formidlings/startlån ,65 Avdrag på formidlings/startlån ,64 Utlån sosial lån ,00 Avdrag på sosial lån ,09 Utlån landbrukslån ,00 Avdrag på landbrukslån ,04 Utlån Stakobygget ,00 Avskrivning sosial utlån 0,00 Oppskriving utlån ,72 Avskrevet andre utlån ,00 Avdrag på eksterne lån ,00 Bruk av midler fra eksterne lån ,00 Urealisert kursgevinst utenlandslån 0,00 Urealisert kurstap utenlandslån 0,00 UB Pensjonsmidler (netto) ,00 UB Pensjonsforpliktelse (netto) ,00 Estimatavvik pensjonmidler 0,00 Utgående balanse ,00 SUM , ,77 årsregnskap og årsberetning

84 på våre hjemmesider er vi til tjeneste

85 Notat med kommentarer til revisjonsberetning for 2012 Under kommenteres de forhold Indre Helgeland Kommunerevisjon tar opp i sin revisjonsberetning for Rana kommune 2012 av 16. april Notatet er satt opp kronologisk, og det vises i rådmannens svar gjennomgående til revisjonsbrevets utforming. Uttalelse om årsregnskapet Grunnlag for konklusjoner med forbehold og presisering Det som fremkommer under punktet er omtalt i selve regnskapssaken. Presiseringer Stakobygget AS I revisjonsberetningen for 2012 antyder revisor at kommunens utlån til Stakobygget AS kan være i strid med kommunelovens 50, pkt. 6, andre punktum, som avgrenser kommunale utlån i forhold til virksomheter som driver næringsvirksomhet. I vurderingen av utlånet i forhold til reglene i kommuneloven blir altså spørsmålet om næringsvirksomhet vesentlig. Begrepet næringsvirksomhet er ikke klart definert i lovgivningen. Revisor tar også opp spørsmålet om utlånet er problematisk i forhold til EØS-regelverket, jf. lov om offentlig støtte. I EØSregelverket brukes begrepet økonomisk virksomhet, som kan være sammenfallende med næringsvirksomhet i kommuneloven, men må vurderes konkret i forhold kommunens utlån. Lovlighet i forhold til kommunelovens bestemmelser I boken Kommuneloven med kommentarer diskuteres begrepet næringsvirksomhet spesielt i forbindelse med kommunelovens 51 om kommunal garantistillelser. Reglene i 51 innebærer et forbud mot kommunale garantier til virksomheter som driver næringsvirksomhet. I boken behandler Oddvar Overå begrepet næringsvirksomhet i kommentarene til 50 og 51. I kommentarene til 50 henvises det til kommentarene i forbindelse med 51. Diskusjonen rundt begrepet næringsvirksomhet her bør kunne anvendes analogt på spørsmålet om kommunens utlån til Stakobygget AS. I boken viser Overå til vurderinger og uttalelser om begrepet næringsvirksomhet i forbindelse med behandling av lovsaker i Stortinget (kommuneloven 2001), og konkrete eksempler på vurderinger i departementet. Generelt viser forfatteren til at det foreligger næringsvirksomhet når virksomheten utøves i et marked og formålet med virksomheten er å tilføre eieren en økonomisk gevinst. Spørsmålet ble viet spesiell oppmerksomhet når Stortinget behandlet spørsmålet om energiforsyning skulle betraktes som næringsvirksomhet, jf. Innst. O. nr. 95 ( ). Har uttalte flertallet at den formelle selskapsorganisering ikke burde ha innflytelse på spørsmålet, men overlot til departementet å avklare spørsmålet videre. Departementet ga uttrykk for at så lenge selskapet drev med produksjon og omsetning av kraft, så må det regnes som næringsvirksomhet (Rundskriv H-10/93). Gevinstelementet er dermed sentralt i vurdering om tiltak skal vurderes som næringsvirksomhet, og videre om det er formålet om økonomisk gevinst som er det sentrale, eller om det er tilstrekkelig at muligheten for økonomisk gevinst er til stede. I Ot.prp. nr 43 ( ) gir departementet uttrykk for at det bør legges mer vekt på om virksomheten har et gevinstformål enn et objektivt kriterium om et potensial for gevinst.

86 Videre konkretiserer departementet sitt syn ved å uttale at det ved godkjennelse av garantistillelser skal stilles som vilkår at det ikke utbetales utbytte til eieren under den tiden garantien løper. Når det gjelder et aksjeselskap vil dette kravet sannsynligvis kun være oppfylt når dette fremgår av selskapet vedtekter. Jf. også aksjelovens 2-2, andre avsnitt. Se også referat fra sak 03/4029 i KRD hvor næringsvirksomhet vurderes i forhold til et aksjeselskap som driver barnehagevirksomhet. Dette er tatt inn i rundskriv H-09/04. Vedtektene var utformet slik at driften framstod som med gevinstpotensial og at det kunne utdeles utbytte. Ved vurderingen av kommunens utlån til Stakobygget AS er det etter uttalelsene ovenfor sentralt å se på hva som fremgår av selskapets vedtekter hvorvidt selskapet kan vurderes som næringsvirksomhet. I gjeldende vedtekter for selskapet fremgår det at selskapets formål er drift og utleie til selvkost av administrasjonsbygg til Rana kommune., 2, og at det ikke skal utdeles utbytte, 6, bokstav a. Lovlighet i forhold til EØS- regelverket Rana kommune har i forbindelse med kommunerevisjonens presiseringer i revisjonsberetningen for 2010 fått utført en vurdering av kommunens garantier i forhold til EØS-regelverket. I forhold til Stakobygget AS er imidlertid saken angående kommunens garantistillelse ikke lenger aktuell med bakgrunn i at lånet ble innløst i juni Vurderingene som er gjort av KS-advokatene må imidlertid også kunne brukes analogt for å vurdere om utlånet fra kommunen til selskapet kan rammes av bestemmelsene om ulovlig støtte i EØS-regelverket. Når en leser utredningen fra KS-advokatene ser en at det foreligger en svakhet i forholdet til forutsetningene for vurderingen. Anbefalingene er basert på at selskapet leier ut til konkurranseutsatt virksomhet. Det faktiske forholdet er at Stakobygget AS kun har kontrakt med Rana kommune, som er leietaker av hele bygget. Dette vil også være forholdet etter at utbyggingen til Kunnskapssenter er gjennomført i løpet av Kommunen framleier de lokalene i bygget, som ikke disponeres til egen virksomhet til, hovedsakelig annen offentlig virksomhet. Foreløpig vil ca 5 % av arealet fortsatt bli fremleiet til konkurranseutsatt virksomhet. For å kunne vurdere om det ligger et element av ulovlig offentlig støtte i låneavtalen mellom kommunen og Stakobygget AS må en se på om denne påvirker leiebetingelsene i kontraktene mellom kommunen og de øvrige leietakerne. Forutsetningene for kostnadsberegningene fremgår av KST-sak nr. 25/11, samt de framleiekontrakter som i ettertid er inngått med aktuelle leietakere av lokaler i bygget etter utbyggingen. Her kan det nevnes at det i saken er lagt til grunn et avkastningskrav på 5 % i behandlingen av økonomien i prosjektet. Slik saken står, jf. redegjørelse av grunnlaget for KS-advokatene sin vurdering ovenfor, foreslås det å innhente ny vurdering av den konkrete utlånsavtalen mellom kommunen og Stakobygget AS. Vurderingen innhentes av Rana kommune og Indre Helgeland Kommunerevisjon i fellesskap og vil ligge til grunn for en så hurtig avgjørelse av dette punktet som mulig. Det vises for øvrig til Kontrollutvalgets møte 23. mai 2013.

87 Uttalelse om øvrige forhold Avvik budsjett regnskap Rana kommune har de siste årene hatt økt fokus på bruttobudsjettering, noe som har ført til at avvik mellom regulert budsjett og regnskap er blitt stadig mindre. En begynner etter hvert å nærme seg et tilfredsstillende samsvar mellom budsjett og regnskap. Det kan heller aldri være et mål i seg selv at budsjett og regnskap skal være helt i samsvar. En slik tilnærming som måtte medføre budsjettreguleringer på tampen av året for å skape samsvar, kan føre til at forhold blir tilslørt og budsjettdisiplinen kan bli svekket. Et avvik derimot får fokus og åpner for analyse, læring og korrigering. I vurderingen av hvorvidt kommunelovens bestemmelser om budsjettreguleringer er oppfylt, er det sentralt hvilket nivå kommunebudsjettet vedtas på. Kommunestyret vedtar budsjettet med nettorammer på produksjonsavdelingsnivå. Budsjettfokus er da rettet mot nettoforbruket. Det er ingen indikasjoner på at budsjettdisiplinen er blitt skadelidende på grunn av at kommunen driver rammestyring. Tvert imot kan det over år konstateres et veldig godt samsvar mellom regnskap og budsjett for tjenesteområdene. Eksempelvis er det for 2012 et samlet avvik på 0,8 prosent, 11,1 mill. kr., i positivt resultat av et samlet forbruk på mill. kr. for tjenesteproduksjonen. De to største kommunale tjenesteområdene skole og omsorg - hadde 100 prosent samsvar mellom budsjett og regnskap. Det kan ut fra mange års regnskap konkluderes med meget god budsjettdisiplin og god økonomisk kontroll i kommunen. Selvkosttjenester Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) og Miljøverndepartementet har vurdert Rana kommunes praktisering av tidligere avsetninger og gitt kommunen medhold i at saken er håndtert på en akseptabel måte. «Etter Klifs vurdering har Rana kommune i perioden beregnet årlige utgifter i tråd med antatte utgifter de kommende 3-5-årsperioder. Utsettelsen av investeringene har i stor grad vært begrunnet i uforutsette forhold utenfor kommunens kontroll. Oppbyggingen av et selvkostfond har følgelig ikke skjedd bevisst. Videre er de utsatte tiltak allerede gjennomført eller investeringene blir gjort i nær framtid. Det vil etter Klifs vurdering derfor være lite hensiktsmessig å betale tilbake for mye betalte gebyrer». Miljøverndepartementet viser til at veilederen for beregning av selvkost bør følges: «Veilederen er med andre ord ikke rettslig bindende, men veier tungt i vurderingen av hva som er lovlig. Dersom andre tungtveiende tolkningsmomenter taler for å fravike veilederens anvisninger i en konkret sak, vil dette kunne aksepteres så lenge dette ikke er i strid med lov eller forskrift». Nye retningslinjer fra 2013 Kommunal og regionaldepartementet sendte i februar 2013 på høring nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. I høringsnotatet pkt under

88 praktisering av selvkost-prinsippet, vurderes det slik at kommunen kan vurdere en lengre periode for utligning av overskudd og underskudd enn fem år, dersom det er faglig grunnlag for å strekke denne perioden. Kommunen må i slike tilfeller begrunne og dokumentere sitt valg, om den går utover 5-årsperioden. Helgeland Avfallsforedling IKS (HAF) Nedenfor redegjøres innledningsvis for fakta om Helgeland Avfallsforedling IKS (HAF) og om lov om interkommunal styring. Deretter gis en gjennomgang av behandling av HAFs selskapskontroll samt revisors betraktninger i Revisjonsberetningen 2012 for Rana kommune som omhandler HAF. Rådmannen oppfatter at revisjonen ønsker at rådmannen og kommunestyret skal ta en mer aktiv rolle i oppfølging av HAF. I vurderingen er det derfor tatt opp de punkter revisjonen ønsker oppfølging av og i konklusjonen hvilke muligheter kommunestyret og rådmannen har til å etterfølge revisors ønske. Fakta og lovmessige forhold HAF eies av seks kommuner. Etter den nye organiseringen innehar Rana kommune den største eier-/ansvarsandelen med 47,62 prosent. Hemnes kommune har en andel på 14,30 prosent mens kommunene Træna, Lurøy, Nesna og Rødøy alle har 9,52 prosent. HAF styrende organer er representantskap og styre. Den daglige driften er underlagt daglig leder. Representantskapet er det øverste styrende organet i HAF. Det har 21 medlemmer hvorav Rana kommune har 10. Kommunestyrene i eierkommunene velger representantene med personlige varamenn. Valgperioden er 4 år, i samsvar med den kommunale valgperioden. Konstituering av nytt representantskap skjer på første årsmøte etter kommunevalget. Helgeland Avfallsforedling virksomhet reguleres av lov nr. 06: Lov om interkommunale selskaper. Deltakende kommuner utøver sin myndighet i hht. lov om interkommunale selskap 7 i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet er selskapets øverste myndighet og behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter loven eller selskapsavtalen skal behandles i representantskapet. Styrets myndighet framkommer av lov om interkommunale selskap 13. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, selskapsavtalen, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet, og skal sørge for at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Videre skal styret føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten. I hht. lov om interkommunale selskap 14 skal selskapet ha en daglig leder som ansettes av styret med mindre det er fastsatt i selskapsavtalen at daglig leder ansettes av representantskapet. Daglig leder forestår den daglige ledelse av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt.

89 Saksgang Kommunestyret behandlet i sak 47/12, Selskapskontroll, Helgeland Avfallsforedling IKS. Selskapskontrollen ble gjennomført av kommunens revisjon og saken ble laget av Kontrollutvalgets sekretær. Kommunestyret fattet i punkt 2 følgende vedtak: Kommunestyret vedtar å oversende rapporten til selskapets styre med anmodning om at selskapets vurderer imøtekommelse av rapportens anbefalinger. Rådmannen har fulgt opp kommunestyrets vedtak ved å få et svar fra HAF på hvordan dette er håndtert. Daglig leder Geir Nerdal svarte den 25. oktober følgende på kommunestyrets anmodning:

90 Kommunestyret vedtok i sak 110/12 å ta brevet av 25. oktober fra HAF til etterretning. Revisjonsberetning 2012 Indre Helgeland kommunerevisjon har i revisjonsberetningen for Rana kommune for 2012 anført: Rådmannen har i denne sak sendt kommunens revisjonsberetning for 2012 til HAF for at de skal være orientert om Indre Helgeland kommunerevisjons vurderinger. Indre Helgeland kommunerevisjon er kjent med kommunestyrets behandling av selskapskontrollen, men mener at kommunestyret blant annet bør følge opp svaret fra HAF på punktene 1,4,5,6,7 og 8. Rådmannen oppfatter videre at revisjonen mener at HAF bør pålegges i sitt regnskap å avlegge en utførlig note som blant annet viser alle deltakerkommunenes andel for det enkelte års kostnad for selvkost, herunder også andel fond samt fondets utvikling. Når det gjelder spørsmålet om kryssubsidiering er det, slik rådmannen forstår, knyttet til fordeling av kostnadene til avfallsdeponiene før kommunesamarbeidet ble inngått. Revisjonen mener at kommunestyret bør få klargjort eventuelle konsekvenser av behandlingen av kostnader ved deponiene før kommunesamarbeidet ble inngått. Kommunestyret bør til slutt, etter revisjonen mening, påse at finansielle investeringer er i tråd med selskapets formål. Vurdering For interkommunale selskaper og aksjeselskaper utøves eierskapet i henholdsvis representantskap og generalforsamling. Kommunestyret kan drøfte og behandle saker i forkant og benytte mulighetene til å binde kommunens representanter mv. Størrelsen på kommunens eierandel vil blant annet ha betydning for hvordan gjennomslagskraften i eierorganet til slutt er. Rådmannen kan generelt legge til rette for kommunestyrets styring av selskap gjennom for eksempel eierskapsmelding, men det er kommunestyret som må følge opp HAF i henhold til det lovmessige. Rådmannen har heller ingen sanksjonsmuligheter ovenfor selskapet. Lov om offentlige anskaffelser Hauknesodden Det vises til sak 12/11 behandlet i Kommunestyret 8. februar Rana kommune vedtok da å kjøpe festeretten til eiendommene 17/1/35 og 17/1/178. I hht. til dette ble det inngått avtale 31. mai Avtalt kjøpesum var 6,2 mill. kr, hvorav 3,0 mill. kr. for selve anlegget med festerett og 3,2 mill. kr. til kompensasjon av kostnader for rivning og klargjøring av arealene for salg. Det vises for øvrig til selve saken. Festeretten er tinglyst på Rana kommune 7. februar Selger er Hauknesodden Depot AS, org. Nr Dette selskapet er innfusjonert i Sug og Spyleteknikk AS, org. nr

91 Nærmere om forholdet til Lov om offentlige anskaffelser Det framgår av saksprotokollen fra kommunestyret 8. februar 2011 (under) at spørsmålet om forholdet til Lov om offentlige anskaffelser (LOA) ble reist og avklart av kommuneadvokaten i møtet. Utfyllende kommentarer Generelt gjelder ikke LOA ved anskaffelse av fast eiendom. Hvorvidt den del av kjøpesummen som knyttes til fjerning av bygningsmasse mv. skal behandles i forhold til LOA kan trolig diskuteres, jf. "Veileder til reglene om offentlige anskaffelser" avsnitt under overskriften "Kontrakter om erverv eller leie av fast eiendom". Veilederen opplyser på den ene side at det finnes argumenter for at bygging på eiendom som skal overdras til det offentlige omfattes av LOA, på den annen side opplyses at det finnes argumenter for at bygging på eiendom som skal overdras til det offentlige ikke bør omfattes av LOA. Spørsmålet ble som nevnt vurdert av Kommunestyret i februar 2011 og inntatt som protokolltilførsel. Det vises for øvrig til at denne redegjørelsen allerede er avgitt fra administrasjonen i Kontrollutvalget 28. februar Rana Utviklingsselskap AS og Frikult Administrasjonen arbeider med disse sakene. Andre lovkrav - rutiner Det vises til omtale av risiko i Årsregnskap og årsberetning 2012, Note 3, vesentlige noter. I tillegg er området redegjort for i større detalj i Kontrollutvalgets møte 28. februar Revisjonen vil bli tilskrevet med en oppsummering av overnevnte redegjørelser.

92 RANA KOMMUNE Sak 41/13 REGNSKAPSRAPPORTERING 2013 Saksbehandler: Ronny Vassvik Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 13/856 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /13 Formannskapet Rådmannens innstilling: Regnskapsrapport pr tas til orientering. Følgende budsjettreguleringer i budsjett for 2013 vedtas: Robert Pettersen Rådmannen i Rana, 24. mai 2013 Side 11 av 51

93 Side 12 av 51 Sak 41/13

94 Sak 41/13 Saksutredning: Bakgrunn Med bakgrunn i vedtatt møtekalender for formannskap og kommunestyre, blir resultatrapporteringen for 2013 knyttet til følgende kommunestyremøter: 1. kvartalsregnskap pr behandlet i kommunestyret kvartalsregnskap pr behandles i kommunestyret kvartalsregnskap pr behandles i kommunestyret kvartalsregnskap pr behandles i kommunestyret juni 2014 Denne rapporteringen presenterer situasjonen per utgangen av mars, etter tre måneders drift. Generelt Tabellen viser forbruk på hovedpostnivå. Forbruk i prosent i år viser regnskap pr 1.kvartal i forhold til regulert budsjett, forbruk i prosent i fjor, viser regnskap 1.kvartal i fjor i forhold til regulert budsjett 1.kvartal i fjor. Side 13 av 51

95 Sak 41/13 Resultatet pr 31. mars viser et mindreforbruk på 52,8 mill. kr. Dette er 2,4 mill. kr. svakere enn på samme tid i fjor. Inntektene er 25,0 mill. kr. høyere, men samtidig har utgiftene økt med 27,0 mill. kr. i forhold til samme tid i fjor. I tillegg kommer netto endring i bruk/avsetning til fond som påvirker resultat negativt med 0,4 mill. kr. i forhold til i fjor. Samlet sett er resultat pr 31. mars 2013 svakere enn på samme tid i fjor og indikerer at driften er mer presset dette året. Samtidig viser regnskapet økte finansinntekter som bidrar til at resultatet i kroner ikke avviker vesentlig fra fjoråret. Endringene på inntektssiden er i hovedsak knyttet til andre overføringer som øker med 13,0 mill. kr. Her inntektsføres bl.a. inntektene fra kommunens salg av konsesjonskraft. Inntektene ble tidligere år ført netto. I tillegg kommer inntektsøkningen pga. salget i Bruttoføringen fører til en tilsvarende økning på utgiftssiden på posten overføringer, der OED-prisen, innmating med mer, som kommunen betaler for konsesjonskraften, regnskapsføres brutto som utgift. Andre inntekter som bidrar til økningen på inntektssiden er salgs- og leieinntekter 2,0 mill. kr., eiendomsskatt 3 mill. kr. og renteinntekter 4,0 mill. kr. På utgiftssiden er det i hovedsak lønn og sosiale utgifter som bidrar til økningen med 24,0 mill. kr. I tillegg kommer økte renteutgifter med 2,0 mill. kr. i forhold til fjoråret. Frie inntekter Skatteinngangen pr 31. mars ligger på 89,0 prosent av landsgjennomsnittet. Normalt ligger Rana i overkant av 80 prosent av landsgjennomsnittet. I 2012 havnet Rana på 86,6 prosent, noe høyere enn tidligere år. Gitt at kommunen får en merinngang utover dette nivået, vil dette medføre et tilsvarende trekk på inntektsutjevningen. Rådmannen regner med at skatteinngangen vil jevne seg ut i løpet av året, slik at året totalt blir i henhold til budsjett. Pensjoner og premieavvik Etter at budsjettet for 2013 var vedtatt økte Statens pensjonskasse økte satsen for 2013 med 1,12 prosentpoeng fra 10,31 til 11,43 prosent. Rådmannen vil komme tilbake til prognose for premieavvik og budsjettreguleringer i forbindelse med økte utgifter for året ved senere rapporteringer. Finans Renteinntekter og avkastning Renteinntekter pr 31. mars ligger 2,3 mill. kr. over budsjettert beløp. Kommunens gode likviditet bidrar til dette. Fortsatt god likviditetsutvikling kan gi en merinntekt her som må sees i sammenheng med utbytte fra Helgelandskraft og utvikling på utgiftssiden nedenfor. Helgelandskrafts forslag til utbytte for 2013 er på til sammen 27,6 mill. kr. Rana kommunes eierandel utgjør 26,8 prosent, og dette betyr at kommunen vil motta om lag 7,4 mill. kr. i utbytte i Dette er 4,6 mill. kr. lavere enn budsjettert.. Renteutgifter Regnskapsførte renteutgifter pr 31. mars utgjør 14,5 mill. kr. Dette er i henhold til budsjett, men det er ikke avsatt beregnede renter på omtvistet beløp i saken mellom DnB og kommunen. Dette utgjør omlag 1,3 mill. kr. pr 31. mars. Utviklingen på inntekts- og utgiftssiden sees i sammenheng, og eventuelle behov for reguleringer av budsjettet på området vil bli vurdert ved senere regnskapsrapporter. Avdragsutgifter Avdragsutgiftene regnskapsføres stort sett i desember og beregnes i henhold til regelverket om minsteavdrag. Produksjonsavdelingene Side 14 av 51

96 Sak 41/13 Tabellen viser forbruk på hovedpostnivå. Forbruk i prosent i år viser regnskap pr 1.kvartal i forhold til regulert budsjett, forbruk i prosent i fjor, viser regnskap 1.kvartal i fjor i forhold til regulert budsjett 1.kvartal i fjor. Resultatet for drift viser pr. 31. mars en netto utgiftsvekst på 5,7 prosent sammenlignet med tilsvarende regnskapsperiode i Dette sammenholdt med en budsjettvekst på 4,1 prosent, viser at avdelingene sliter med å holde seg innenfor budsjettrammen for Samlet er det pr. 1. kvartal regnskapsført utgifter på 29,3 prosent av budsjettet mens det i fjor var påløpt 28,8 prosent av budsjettet. En halv prosent av totalbudsjettet på 1,3 mrd. kr. utgjør 6,5 mill. kr. Ser en nærmere på utgiftkomponentene, ligger økningen i sin helhet på lønnssiden. Lønnsutgiftene øker med 8,2 prosent mot budsjettert vekst på 6,3 prosent. Dette forklares av årsverksveksten som rapporteres. Det er grunn til å uttrykke bekymring for en utvikling som går i motsatt retning av det som budsjettet og de økonomiske rammene for årene fremover legger opp til. På avdelingsnivå er bildet nyansert. Skole og helse- og sosialavdelingene har et driftsnivå som er for høyt i forhold til budsjett. Disse avdelingene gikk inn i året med et for høyt driftsnivå, og det er behov for en særskilt oppfølging utover året, med sikte på å dempe det generelle driftsnivået mest mulig. Omsorgs-, teknisk og sentrale støttetjenester opplever også en presset budsjettsituasjon, mens de øvrige avdelinger har situasjonen mer under kontroll. Det er vedtatt en generell rammereduksjon på 25,0 mill. kr. for 2013 samt en rammereduksjon knyttet spesifikt til sykefravær på 2,2 mill. kr., samlet utgjør dette 27,2 mill. kr. Selv om fjorårets resultat på driftssiden gav et positivt bidrag til årsregnskapet på 11,1 mill. kr. hadde flere driftsavdelinger et for høyt generelt driftsnivå på tampen av 2012, målt mot budsjett Etter tre måneders drift er om lag 2/3 av den generelle rammereduksjonen på 25 mill. kr. iverksatt i henhold til budsjett Hvilken ytterligere innsparingseffekt som vil kunne oppnås i år er det for tidlig å anslå. Rammereduksjonene vil administrativt bli fulgt tett fremover, også i senere rapporteringsrunder. Det tilkommer at Omstillingsprosjektet er forsinket da prosjektleder ikke er engasjert som forutsatt i Kommunestyresak 5/13. Dette medfører at forslag til konkrete omstillingstiltak som skulle arbeides frem i 2013 ikke vil være tilgjengelige som forutsatt til høstens budsjettrunde. Disse tiltakene vil derfor ikke kunne forventes å gi helårseffekt i 2014, som forutsatt. Dette gir et Side 15 av 51

97 Sak 41/13 ytterligere driftspress for både 2013 samt Administrasjonen vil komme tilbake med orientering om revidert plan for Omstillingsprosjektet. I forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble lønnsveksten for kommunesektoren nedjustert fra 4,0 prosent til 3,5 prosent og kommunal deflator fra 3,3 prosent til 3,0 prosent. Dette tilsvarer en nettoeffekt for Rana kommune på 4,0 mill. kr. i reduserte utgifter. Denne reserven bør sees i sammenheng med usikkerheten som ligger i det økonomiske opplegget for i år, jf. redegjørelsen ovenfor. Oppsummert kan det konkluderes med et mer presset driftsbudsjett i år enn tilsvarende periode i fjor, hvor forklaringen er knyttet til økt driftsnivå i noen avdelinger samt at rammereduksjonstiltakene ikke er faset inn i sin helhet som forutsatt. Det er imidlertid for tidlig å dra budsjettmessige konsekvenser av dette som justering av avdelingene sine budsjettrammer. Det forventes at avdelingene som har merforbruk arbeider videre med å justere seg inn i forhold til rammene. Det vises for øvrig til avdelingskommentarene som gir mer detaljert informasjon om økonomi, status rammereduksjon, sykefravær og årsverkutvikling. Sentrale støttetjenester Støttetjenesten har et merforbruk pr 31. mars som i stor grad skyldes utbetaling av tilskudd og årspremier i starten på året. Imidlertid står flere stillinger ubesatte. Dette har blant annet sammenheng med at det er utfordrende å rekruttere til stillinger som krever særlig høy kompetanse i kommunal sektor. Ubesatte stillinger bidrar isolert sett positivt til et økonomisk resultat, men får konsekvenser for tjenesteproduksjon. Disse konsekvensene er ikke akseptable over tid. Det arbeides med å finne løsninger for dette som ivaretar kvaliteten på tjenesten. Innenfor andre områder enn lønn har det tilkommet merutgifter i forhold til budsjett 2013 som også antas å være gjeldende ut 2013, for eksempel knyttet til utviklingsoppgaver for kommunen. I sum vil dette tilsi en mer presset avdeling i 2013 enn tidligere år. Dette følges tett fremover. Det er for 2013 vedtatt følgende rammereduksjoner i støttetjenesten, totalt 1,2 mill. kr.: Reduksjon 0,5 årsverk kr. Iverksatt. Avvikle ordning med Årbok for ansatte kr. Iverksatt. Generell rammereduksjon kr. Iverksatt. Redusere annonsebudsjettet knyttet til utlysning av stillinger kr. For å realisere dette arbeides det med å også begrense annen annonsering som belastes avdelingen. Sykefraværet i avdelingen er redusert med 0,9 prosentpoeng i forhold til 1. kvartal 2012, fra 7,0 prosent til 6,1 prosent. Avdelingen har et løpende fokus på sykefravær. Rammereduksjon knyttet spesifikt til sykefravær utgjør kr. og er håndtert. Det er en økning i antall årsverk/ansatte fra 1. kvartal 2012 på 1,8/2. Dette er knyttet til vakante stillinger som nå er besatt, for eksempel på skatt. Skoleavdelingen Regnskapet pr 31. mars viser et merforbruk på 6,3 mill. kr. Korrigert for periodiseringsavvik på bl.a. refusjonsinntekter er det reelle merforbruket om lag 4,0 mill. kr. Avviket er i hovedsak relatert til merforbruk på lønn og sosiale utgifter, men det er også gjort en del innkjøp av varer og tjenester i starten av budsjettåret som bidrar til resultatet. Side 16 av 51

98 Sak 41/13 Overskridelsen på lønn vil reduseres fra og med 1. august når bemanningen tas ned før oppstart av nytt skoleår. Overskridelser på kjøp av varer og tjenester må balanseres mot reduksjon i bemanning og nøkternhet i forbruk gjennom budsjettåret. Skoleavdelingen er i budsjettopplegget for 2013 gitt en realreduksjon i rammene på vel 5,0 mill. kr. I budsjettdokumentet ble det foreslått endringstiltak for tjenestetilbudet tilsvarende vel 5,6 mill. kr. Budsjettvedtaket ga åpning for tiltak med en estimert en årseffekt for 2013 på om lag 3,0 mill. kr, resten må avdelingen håndtere innefor vedtatt ramme. Sykefraværet i avdelingen var for høyt i 2012, og det er ytterligere økt i 2013, fra 8,5 prosent 1. kvartal 2012 til 10,4 prosent 1. kvartal 2013, tilsvarende 1,9 prosentpoeng. Dette utgjør en betydelig utfordring for avdelingen. Antall årsverk er økt til 506 fra 482 sammenlignet med samme periode Dette har bakgrunn i økningen av budsjettrammen for Det meste av rammereduksjonen i 2013 må komme gjennom reduksjon i årsverk fra 1. august. Det er imidlertid tvilsomt om effekten av denne vil kunne korrigere fullt ut for det merforbruket som utviklingen i regnskapet hittil i år viser. Det må derfor allerede nå varsles om et mulig merforbruk i Størrelsesorden må en komme tilbake til i rapporteringene senere i år. Barnehageavdelingen Regnskapet viser et mindreforbruk på 2,9 mill. kr. i perioden. Etter at det tas hensyn til periodisering av drifts- og kapitaltilskudd, søskenmoderasjon samt utbetaling av ekstraressurs til private barnehager vil det reelle mindreforbruket være på 0,4 mill. kr. De kommunale barnehagene følger, samlet, budsjett uten avvik. Enkelte kommunale barnehager har litt for høyt forbruk på kjøp av varer knyttet til matordning, men tiltak er iverksatt for å holde rammene i Driften er i balanse og det styres godt ute i barnehagene, noe som indikerer et driftsnivå innenfor gitt budsjettramme. Rammereduksjon på 1,5 mill. kr er innarbeidet i forhold til reduksjon vikarutgifter 0,8 mill. kr på kommunale barnehager, som genererer ett lavere tilskudd til private barnehager på 0,7 mill. kr. Reduksjon knyttet til sykefravær på 0,3 mill. kr er håndtert innenfor rammen sykelønnsrefusjon/vikarer. Sykefraværet for 1. kvartal er 6,3 prosent. Det er en reduksjon på 1,5 prosent i forhold til samme periode i 2012 (7,8 prosent). Avdelingen har ett løpende fokus på sykefravær for å kunne ivareta den positive utviklingen. Antall årsverk og ansatte varierer litt på grunn av endringer i stillingsbehov relatert til ekstraressurs. Det er en økning på 2,5 årsverk, fra 190,4 til 192,9, i forhold til 1. kvartal Side 17 av 51

99 Sak 41/13 Helse og sosialavdelingen Helse- og sosialavdelingen har pr. 1. kvartal 2013 en presset driftssituasjon. I 2012 hadde avdelingen et merforbruk på 5,0 mill. kr. Det er for tidlig å gi presise anslag, men ut fra regnskapet så langt kan det se ut som at det kan bli en tilsvarende budsjettoverskridelse i Områder som er presset er legevakt, legetjenester herunder bruk av vikarleger, barnevern, praktisk bistand og opplæring til utviklingshemmede og omsorgslønn. SFOordning for overårige er ikke gitt spesifikk finansiering. Det arbeides i avdelingen med tiltak for å redusere avviket. Den enkelte fagenhet drifter med basis i rammestyring. Det er gjennomført ny struktur og organisering i helse- og sosialavdelingen som gir en mer logisk sortering av tjenesteområdene og muliggjør samordning i større grad. Helse- og sosialavdelingen har for 2013 en rammereduksjon på 4,7 mill. kr. Tiltak tilsvarende i underkant av 3,0 mill. kr er iverksatt eller under iverksettelse. De resternede 1,7 mill. kr. kan ikke iverksettes i henhold til oppsatt liste i budsjett for Alternativer er under vurdering, men pr. dato er disse usikre. Sykefraværet 1. kvartal på 11,3 prosent er 1,9 prosent høyere enn 1. kvartal Antall årsverk er økt med 3,1 årsverk fra 310,5 i 1. kvartal 2012 til 313,6 i 1. kvartal NAV Kommune Per 1. kvartal viser regnskapet noe mindre samlet forbruk enn det budsjett 2013 legger opp til. Dette er positivt sett i lys av budsjettreduksjonen til NAV kommune i 2013 på 5,0 mill. kr. Forbruket på økonomisk sosialhjelp/kvalifiseringsordningen ligger på omtrent samme kostnadsnivå som i Det er svært positivt at avdelingen har et lavt sykefravær. Sykefraværet er på 3,5 prosent 1. kvartal 2013 mot 4,2 prosent 1. kvartal Antall årsverk er økt med 1,8 årsverk fra 18,5 i 1. kvartal 2012 til 20,3 i 1. kvartal Avdelingen styrket sin faste bemanning med 2 årsverk i 2013, finansiert innenfor rammen. Omsorgsavdelingen Driften er presset, spesielt på lønnssiden. Det tilkom nye ressurskrevende brukere i 2012 og det tilkom en ny ung ressurskrevende bruker i 1. kvartal. Samhandlingsreformen har medført nye oppgaver. Pasientene utskrives tidligere fra sykehus og det gis mer aktiv behandling i hjemmet (hjemmesykepleie) og i sykehjem. Dette medfører økte kostnader. Så langt i år har det kun vært to betalingsdøgn til sykehuset. Det styres godt i omsorgsdistriktene. Behov for innleie ved korttidsfravær vurderes strengt og det tilstrebes timebasert innleie for å redusere kostnadene. Det jobbes kontinuerlig med utviklingsarbeid som kan gi økt effektivitet og kvalitetssikring av tjenesten. Det er for tidlig til å anslå regnskapsresultatet for Det største usikkerhetsmomentet er kostnadene ved ferieavvikling. I tillegg er det umulig å forutse utviklingen i ressurskrevende brukere. Omsorgsavdelingen sin andel av rammereduksjon for 2013 er 4,8 mill. kr. Redusert betaling for utskrivningsklare pasienter på 1,2 mill. kr. og økte satser praktisk bistand på kr. er iverksatt. Når det gjelder reduserte lønnsutgifter til overtid og vikar på 3,0 mill. kr vurderes innleie ved fravær strengt og der det er faglig forsvarlig leies det inn kortere vakter. Det er stor oppmerksomhet rundt å redusere bruk av overtid. Det høye sykefraværet i 1. kvartal har bidratt til å øke utfordringen angående overtid. Det er videre usikkert om innføring av vikarbyrådirektivet vil medføre økte kostnader ved bruk av vikarbyrå. Det er pr. d.d. ikke mulig å anslå en eventuell effekt av dette. Side 18 av 51

100 Sak 41/13 Sykefraværet er noe høyere i 1. kvartal 2013 enn i samme periode Pr. 1. kvartal var sykefraværet 13,9 prosent. Det blir stadig vanskeligere å rekruttere personell, også til 100 prosent faste stillinger. Det medfører slitasje på eksisterende personell og bidrar igjen til økt sykefravær. Det er høy gjennomsnittsalder på personalet i omsorgsavdelingen. Det jobbes aktivt i avdelingene i henhold til de rutinene som er nedfelt i kommunen og IA-avtalen. Tallene for årsverk og antall ansatte viser at gjennomsnittlig stillingsstørrelse øker. Dette er en positiv og styrt utvikling. Antall årsverk er økt med 16,1 fra 458,6 i 1. kvartal 2012 til 474,7 i 1. kvartal 2013 mens antall ansatte er økt med 9. Bemanningsøkningen er i hovedsak knyttet til 7 nye korttidsplasser på Gruben (utskrivningsklare pasienter) og økning i ressurskrevende brukere. Kulturavdelingen Avdelingen har god budsjettstyring og forventer å overholde årets budsjettramme. Avdelingen har kontroll i forhold til rammereduksjonen på 0,8 mill. kr. Den ekstraordinære reduksjonen på 1,0 mill. kr. ved Ungdommens hus og utekontakten er tilnærmet i havn, men må håndteres ved ytterligere årsverkreduksjon. Denne prosessen er tidkrevende. Sykefraværet i forhold til 1. kvartal 2012 er redusert med 5,2 prosentpoeng. Det er fortsatt for høyt, men en arbeider med å få ned fraværet ytterligere. Antall årsverk i forhold til 1. kvartal 2012 er redusert med 2,7, mens antall ansatte er redusert med 3 personer. Teknisk avdeling Avdelingen driver stramt, men har kontroll i forhold til budsjettrammen. Det er imidlertid noen usikkerhetsposter som drift av kommunale veier, energikostnader og husleieutgifter. Budsjetterte inntekter parkering kan også være heftet med usikkerhet. Avdelingen er nøktern og tilbakeholden mht. kjøp av varer og tjenester. Ledige stillinger som det er vanskelig å rekruttere til gir en økonomisk buffer, men medfører samtidig at noen tjenester ikke blir utført til rett tid. Budsjettet for kommunale veier som har vært overskredet i flere år er styrket i 2013 gjennom intern omfordeling fra park- og idrettsanlegg. Rammereduksjonene er stort sett i rute. Noen tiltak krever særskilt varsling og behandling og er ikke iverksatt enda. Utlysning brøyterode med påfølgende reduksjon i bemanning med helårsvirkning i 2014 blir en krevende prosess. Sykefraværet er redusert i forhold til 1. kvartal i fjor, men er fortsatt høyt i forhold til hva som har vært normalt, og da særlig innenfor merkantil tjenesteproduksjon (Byplan). Redusert bemanning i forhold til behov og gjeldende organisasjonsplan sliter på organisasjonen og kan noen steder være medvirkende årsak til høyt sykefravær. Det er en liten økning i bemanningen sammenlignet med 1. kvartal 2012 på 3,6 årsverk/3 ansatte. Det tilkommer en økning på Byplan når vakante stillinger besettes. Side 19 av 51

101 Sak 41/13 Investeringer Tabellen viser forbruk på hovedpostnivå. Forbruk i prosent i år viser regnskap pr 1.kvartal i forhold til regulert budsjett, forbruk i prosent i fjor, viser regnskap 1.kvartal i fjor i forhold til regulert budsjett 1.kvartal i fjor. Regnskapsrapport pr. 31. mars viser at de vedtatte investeringsprosjektene i liten grad er startet opp i 1. kvartal. De prosjektene som har bidratt til utgifter er pågående oppgradering av Utskarpen skole, prosjekter innenfor vann og avløp og opparbeiding av tomter på Vikaleira. Rådmannen viser til egen sak når det gjelder renovering/oppgradering av boliger Engvollen. Kontrakt med Momek Civil AS for bygging av Mobekken omsorgsboliger ble underskrevet 18. mars Totalentreprisen skal ferdigstilles/overleveres til Rana kommune i september Tilbudskonkurranse for prosjektering av Hauknes skole er ferdig i mai og planlegging oppstartes i månedskiftet mai/juni med forbehold av klage på tildeling. Byggingen av Kunnskapssenteret gjennom Stakobygget AS er stort sett i rute. Det ser ut til at ramme som er vedtatt for prosjektet overholdes. Side 20 av 51

102 Sak 41/13 Øvrige forhold/budsjettreguleringer Kommunestyret vedtok i behandling av budsjett 2013 å benytte 5,0 mill. kr. til asfaltering, finansiert over næringsfondet. Rådmannen vurderer at utgiften ikke bør belastes næringsfondet da dette må anses å være ordinært vedlikehold. Næringsfondet har tidligere vært brukt til asfaltering av vei, men da i forbindelse med oppgradering av vei med nytt dekke. Budsjettet foreslås derfor endret slik at utgiften finansieres av disposisjonsfond. Både i forbindelse med budsjett for 2011 og 2012 ble det vedtatt å avsette 10,0 mill. kr av inntektene fra eiendomsskatt til næringsfondet. Bakgrunnen for dette var et ønske om å reservere deler av inntektsøkningen fra eiendomsskatt til næringsutvikling i kommunen. Med avsetningen for 2012 utgjør disse midlene til sammen 20,0 mill. kr. Inntektene er imidlertid, i henhold til kommunelovens regler med forskrifter, frie inntekter og kan dermed ikke avsettes til et bundet driftsfond. Rådmannen vil komme tilbake til kommunestyret med en egen sak der det vil bli foreslått å opprette et nytt disposisjonsfond. Dette disposisjonsfondet får egne vedtekter hvor det angis at avsetningen har som formål næringsutvikling, i tråd med intensjonen i opprinnelig vedtak. Prosjekt bussrute Mo i Rana Tärnaby I sak 17/12 av 17. januar 2012 bevilget formannskapet kr. til finansiering av prøveprosjektet drift av bussrute mellom Mo i Rana og Tärnaby. Beløpet skal i henhold til avtalen utbetales innen 30. august Vedtaket inneholder ikke finansiering av tiltaket og rådmannen foreslår at bevilgningen belastes næringsfondet. Prosjekt utvikling Helgeland kunnskapssenter motor for kompetanse, utvikling og nyskaping i Rana I sak 31/12 bevilget formannskapet kr. til prosjektet Utvikling av Helgeland kunnskapssenter - til motor for kompetanse, utvikling og nyskaping i Rana. Bevilgningen i saken gjelder kun for 2012, mens søknaden gjelder til sammen kr. fordelt over tre år. Rådmannen følger opp dette vedtaket og forslår at kr. bevilges for 2013 med finansiering over næringsfondet. Omsøkte midler for 2014 innarbeides i rådmannens forslag til budsjett for Arctic Race of Norway I sak 91/12 bevilget formannskapet kr. som støttet til arbeidet med sykkelrittet Arctic race of Norway. Beløpet ble ikke innarbeidet i budsjettvedtakt for 2013 og rådmannen foreslår at vedtatt tiltak budsjettreguleres finansiert over næringsfondet. Tilskudd til samarbeidsprosjekt turistforeningene på Helgeland Kommunestyret vedtok i sak 74/12 å gi turistforeningene på Helgeland støtte til prosjekt for styrking av tilbudet til turgåere. Det ble bevilget kr. som delfinansiering av prosjektet gjennom Rana Turistforening, fordelt på to utbetalinger a kr. i 2012 og kr. i Rådmannen foreslår at vedtatt tiltak finansieres over næringsfondet. Side 21 av 51

103 Sak 41/13 Teknisk avdeling inkluderer selvkostområdene vann, avløp og feiing. Årsverk og ansatte er pr dato og gjelder faste og deltidsansatte som får utbetalt lønn fra Rana kommune. Personer som har permisjon fra stillingen sin, er ikke med i statistikken. Antall årsverk er økt pr med 52,1 fordelt på 47 ansatte fra satte tellingsdato i Skoleavdelingen har en markant økning i antall ansatte. En del ansatte i omsorgsavdelingen har fått økt stillingsbrøk. Sykefravær Side 22 av 51

104 Sak 41/13 Sykefraværet er fremdeles stabil og for høgt i Rana kommune. Det er en økning i sykefraværet fra 1.kvartal 2012 til 2013 på 0,2 prosentpoeng. I første kvartal har seminaret Ta ledelsen - med fokus på nærvært - vært gjennomført for alle ledere med personalansvar. Det er fremdeles store variasjoner mellom tjenesteområdene og mellom de ulike enheter innen tjenesteområdene. Korttidsfraværet viser en foreløpig økning fra 2,3 % i 2012 til 2,9 prosent i1.kvartal 2013., Mens langtidsfraværet økte fra 6,7 prosent i 2012 til 10,3 prosent i 1.kvartal Det er pr. første kvartal 2013 oppmeldt 36 ansatte til Omstillingsutvalget fordelt på følgende tjenesteområder: Helse og sosial 3 Barnehage 9 Skole 9 Kultu 1 Teknisk 2 Side 23 av 51

105 Sak 41/13 Omsorg 12 Vedlegg: Side 24 av 51

106 RANA KOMMUNE Sak 42/13 E6 PÅ HELGELAND UTBYGGING OG FINANSIERING AV E 6. KOMMUNAL GARANTI FOR BOMSELSKAPETS LÅN TIL FØRSTE DELSTREKNING KORGEN - BOLNA. Saksbehandler: Sverre Å. Selfors Arkiv: 113 N01 Arkivsaksnr.: 10/659 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /13 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Rana kommunestyre viser til behandling av K.sak 13/ Rana kommune er innstilt på å stille garantier for låneopptak knyttet til utbyggingen av E6 Helgeland i samsvar med saksutredningen. 3. Rana kommune er enig i den finansieringsplan som er skissert i saksfremlegget og stiller i denne omgang en garanti, - selvskyldnerkausjon på 186 mill. kr for lån til bompengeselskapet i forbindelse med utbyggingen av E6 Korgen Bolna. Garantitiden fastsettes fra 2013 til og med Rana kommune forutsetter at Nordland fylkeskommune og kommunene Vefsn og Grane stiller en garanti på til sammen 404 mill. kr. 4. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetaling av lånene. 5. Hvis selskapet ikke oppfyller sine økonomiske forpliktelser forutsetter Rana kommune at utlegg kan dekkes gjennom en økning av realtakstene med 20 % og forlengelse av innkrevingstiden med inntil 5 år. I dette tilfelle må garantitiden utvides med 5 år. 6. Ansvaret for låneopptak og bompengeinnkreving til dette prosjektet tillegges ett nytt fylkeskommunalt bompengeselskap 7. Kommunestyret forutsetter at garantistillelsen godkjennes av Fylkesmannen i Nordland. Rådmannen i Rana, Side 25 av 51

107 Sak 42/13 Saksutredning: Fra Statens vegvesen mottok kommunen notat / utkast til saksfremlegg som nedenfor refereres i sin helhet. Innstilling til vedtak er identisk med forslaget / anbefalingen i notatet. I forslag til vedtak henvises det til K.sak 13/10. Som trykt vedlegg til saken følger derfor saksprotokoll, saksutredning samt trykt vedlegg (Utredning utarbeidet av Statens vegvesen mottatt E 6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG ) for K.sak 13/10. Grane kommunestyre behandlet garantisaken i møte De vedtok med 15 mot 2 stemmer å stille garanti gjennom et vedtak formulert i 7 punkter tilsvarende det som her foreslås for Rana kommune. Fylkesråd for Samferdsel i Nordland Fylkeskommune, Tove Mette Bjørkmo sendte 21 mai 2013 følgende e-post til ordførerne i Grane, Vefsn og Rana: Jeg har sjekket med Statens vegvesen angående garanti for bompenger på vegpakke Helgeland, E 6. Det er viktig at alle tre kommunene fatter vedtak om garantien før sommerferien. Dette av hensyn til videre framdrift slik at det blir oppstart i henhold til planen. Håper dette lar seg gjøre. NOTAT/FELLES SAKSUTREDNING UTARBEIDET AV STATENS VEGVESEN BEGYNNER HER: Bakgrunn I mars 2010 fattet de fire kommunene Grane, Vefsn, Hemnes og Rana vedtak om utbygging av E6 på Helgeland i samsvar med utredningen E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter datert 13. oktober 2009 og supplerende utredninger datert 10. og 23. februar Det ble også fattet vedtak om at utbyggingen skulle delfinansieres med bompenger med innkreving av bompenger i 6 bomstasjoner fra 2013 til 2030 (18 år). Fylkestinget i Nordland fattet vedtak i saken i møte den 19. april 2010 sak nr. 056/10. I saksutredningen ble det da anslått en maksimal gjeld for hele utbyggingen på omlag 1400 mill. kr. Etter at de lokale vedtakene ble fattet i saken våren 2010 har det vært gjort et omfattende arbeid med forberedelse for Stortingsbehandling og gjennomføring av utbyggingen. Hemnes kommunestyre behandlet Utbygging E6 på Helgeland på nytt i møte 15. desember 2011 sak nr. 53/11, hvor kommunen sa nei til en bompengefinansiert E6 gjennom Helgeland. Dette innebar at det ikke var full tilslutning fra alle de fire berørte kommunene til finansieringsopplegget for utbygging av E6 Helgeland. Fylkestinget behandlet saken på nytt i møte 17. januar 2012 sak 017/12 og sluttet seg til fylkesrådets vurdering om at utbyggingen av E6 Helgeland må videreføres i samsvar med vedtak i fylkestingssak 056/10 selv om en av kommunene, Hemnes, har trukket tilbake sin tilslutning til en delvis bompengefinansiert utbygging. I St.meld. nr. 16 ( ) har regjeringen lagt til grunn at det er behov for å vurdere nye kontraktsformer som kombinerer drift, vedlikehold og utvikling av vegstandarden. Statens vegvesen har på bakgrunn av dette ment at E6 i Helgeland vil kunne være et egnet sted å benytte denne type kontrakter - kalt utviklingskontrakter. Side 26 av 51

108 Sak 42/13 Etter at det ble fattet vedtak i kommunene og fylkeskommunen har Statens vegvesen utført et omfattende arbeid med å forberede gjennomføring av utbyggingen. Det har blant annet vært avholdt møter med anleggsbransjen for å forberede for å ta i bruk en ny kontraktsform, det er igangsatt et omfattende arbeid med reguleringsplanlegging og arbeider med detaljering av utviklingskontrakter. Totalt er det brukt ca. 25 mill.kr til disse forberedende arbeidene. Statens vegvesen har også, gjennom møter med Samferdselsdepartementet, diskutert gjennomføring av vegpakke E6 Helgeland og forberedelse for framlegg til Stortinget. Dette arbeidet er kommet langt og det er nå klargjort for ekstern kvalitetssikring av første del av utbyggingen. Prosjektet er omtalt i Prop.1 S ( ) slik: Et forslag om utbygging av E6 på Helgeland er bl.a. omtalt i Prop. 1 S ( ) side 108. Det er lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging av E6 på Helgeland. Regjeringen vil først ta stilling til prosjektet etter en ekstern kvalitetssikring er gjennomført. Det vil kunne bli aktuelt å fremme forslag om bruk av bompenger til første fase av utbyggingen av E6 på Helgeland i I denne forbindelse vil det vurderes om deler av utbyggingen eventuelt skal gjennomføres som en såkalt utviklingskontrakt, hvor både utbygging, drift og vedlikehold er inkludert. Problemstilling I Meld. St. 26 ( ) Nasjonal Transportplan som ble lagt frem 12. april 2013 prioriterer regjeringen utbygging/utbedring av E6 gjennom Helgeland til sammenhengende god og enhetlig standard. Utbyggingen legges opp som en samlet utbyggingspakke i tre deler: E6 Helgeland nord, E6 Helgeland sør og E6 Brattås - Lien Det foreligger ikke tilstrekkelig planavklaring for hele E6 Helgeland til at finansieringsopplegget for hele strekningen kan legges fram for Stortinget nå. I den første proposisjonen presenteres finansieringsopplegget for hele utbyggingen av E6 på Helgeland, mens finansieringen av den første delstrekningen fra Korgen til Bolna gjennomgås mer detaljert. Det forutsettes at Departementet vil komme tilbake til Stortinget med endelig opplegg for finansiering og utbygging av den siste strekningen så snart det foreligger tilstrekkelige avklaringer. Totalkostnaden for Vegpakke Helgeland er beregnet til 5060 mill kr og er forutsatt finansiert med 3980 mill kr i statlige midler mens 1080 mill. kr forutsettes finansiert med bompenger delvis som låneopptak. For å oppnå de beste lånebetingelser i markedet er det en fordel at det stilles offentlig garanti for lånene som selskapet skal ta opp. Dette gir gunstigere rentevilkår som bidrar til lavere kostnader og kortere nedbetalingstid. Følgende finansieringsplan er lagt til grunn for prosjektet: Mill 2013-kr Sum Statlige midler Korgen - Bolna Helgeland sør Side 27 av 51

109 Sak 42/13 Brattås - Lien Sum Bompenger Korgen - Bolna Helgeland sør Brattås - Lien Sum Totalt E6 Korgen-Bolna Første fase av utbyggingen Korgen-Bolna er beregnet til 1630 mill kr. 600 mill. kr av kostnadene er forutsatt finansiert med bompenger og 1030 mill kr er forutsatt finansiert av staten. Det gjennomføres nå en ekstern kvalitetssikring (KS2) av denne første fasen av prosjektet. Foruten kostnadene, vil også trafikkberegningene og bompengeberegningene bli kvalitetssikret. Rapport fra kvalitetssikringen forventes å foreligge i løpet av mai og stortingsbehandling av saken i Det er forutsatt innkreving av bompenger i tre automatiske bomstasjoner plassert ved Krokstrand, Reinforshei og Skamdal i Rana kommune jamfr. fylkestingsak nr 056/10. Øvrige forutsetninger som er lagt til grunn i beregningene er: Lånerente: 6,5 % Årlig takstøkning: 2,5 % Betalende trafikk i 2012: Krokstrand 713, Reinforshei 3230, Skamdal 2755 Årlig trafikkvekst: 0,4 % Takster 2010 kr lette/tunge kjøretøy, Krokstrand 40/120, Reinforshei 20/60, og Skamdal 15/45 Rabatt: 20 % Rabattbruk: 80 % Bompengeperiode: ca. 18 år fra 2015 tom (Trykkfeil i vegvesenets notat. Takst Krokstrand hvor det sto 340/120 er rettet av saksbehandler til korrekte 40/120) Bompengeselskapets maksimale gjeld til E6 Korgen Bolna er beregnet til ca. 590 mill. kr i Garantien foreslås fordelt likt mellom Nordland fylkeskommune og de tre kommunene Rana, Vefsn og Grane. Mellom kommunene foreslås garantien fordelt forholdsmessig etter folketallet. Det gir følgende fordeling av garantistillelsen: Nordland fylkeskommune Rana kommune 295 mill. kr 186 mill. kr Side 28 av 51

110 Sak 42/13 Vefsn kommune Grane kommune 98 mill. kr 11 mill. kr For hele E6 Helgeland kan fordeling av garantistillelse bli som følger: Garantist Korgen-Bolna Nord-Trøndelag gr.- Korgen (foreløpig) SUM Nordland fylkeskommune Rana kommune Vefsn kommune Grane Kommune SUM Vurderinger/forslag til vedtak Bompengeselskapet vil få lavere rente på sine lån med garantistillelse (selvskyldnerkausjon) fra Nordland fylkeskommune og kommunene Rana, Vefsn og Grane. Selskapets totale nedbetalingsbeløp vil bli mindre. Dette er positivt for brukerne. Lavere rentekostnad vil også redusere risikoen for at garantistene må tre inn i garantiansvaret. I beregningene er det lagt inn en lånerente på 6,5 %. Det er også forutsatt at dersom inntjeningen til selskapet skulle bli dårligere enn forutsatt kan selskapet øke realtakstene med inntil 20 % og øke innkrevingstiden med inntil 5 år. 1. Rana kommunestyre viser til behandling av sak 13/ Rana kommune er innstilt på å stille garantier for låneopptak knyttet til utbyggingen av E6 Helgeland i samsvar med saksutredningen. 3. Rana kommune er enig i den finansieringsplan som er skissert i saksfremlegget og stiller i denne omgang en garanti, - selvskyldnerkausjon på 186 mill. kr for lån til bompengeselskapet i forbindelse med utbyggingen av E6 Korgen Bolna. Garantitiden fastsettes fra 2013 til og med Rana kommune forutsetter at Nordland fylkeskommune og kommunene Vefsn og Grane stiller en garanti på til sammen 404 mill. kr. 4. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetaling av lånene. 5. Hvis selskapet ikke oppfyller sine økonomiske forpliktelser forutsetter Rana kommune at utlegg kan dekkes gjennom en økning av realtakstene med 20 % og forlengelse av innkrevingstiden med inntil 5 år. I dette tilfelle må garantitiden utvides med 5 år. 6. Ansvaret for låneopptak og bompengeinnkreving til dette prosjektet tillegges ett nytt fylkeskommunalt bompengeselskap 7. Kommunestyret forutsetter at garantistillelsen godkjennes av Fylkesmannen i Nordland. Side 29 av 51

111 Sak 42/13 NOTAT/FELLES SAKSUTREDNING UTARBEIDET AV STATENS VEGVESEN SLUTTER HER. Vurdering: Vegpakke Helgeland har vært behandlet i kommunestyret en rekke ganger tidligere. Saken som nå fremmes er en oppfølging av kommunestyrets vedtak i K.sak 13/10. K.sak 13/10 følger derfor denne saken som trykt vedlegg. Statens vegvesen sin redegjørelse som er trykket innledningsvis i saksutredningen anses å gi en oppdatert status. Det som forelå og var status for prosjektet fra Statens vegvesen da kommunestyret behandlet K.sak 13/10, fremgår av trykt vedlegg 3. NOTAT fra Statens vegvesen februar 2010: E 6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter. SAMMENDRAG I notat / felles saksutredning utarbeidet av Statens vegvesen redegjøres det for en del endrede forutsetninger, bl.a. forholdet til Hemnes kommune. Punktvis nedenfor gjøres det kort rede for status for prosjektet relatert til hva som forelå da K.sak 13/2010 ble behandlet i kommunestyret. Totalkostnaden for prosjektet er økt fra kr.3920 mill.kr. til 5060 mill.kr. Rana kommunestyre har vedtatt detaljreguleringsplaner for alle vegparsellene som skal utbedres / nybygges. (De siste vedtatt i juni 2012). Beløpet som forutsettes finansiert gjennom bompenger er uendret, 1120 mill.kr. Andelen av prosjektet som er bompengefinansiert er således redusert i forhold til K.sak 13/10. Plasseringen, antallet og betalingssatsene for bommene er uendret i forhold til da K.sak 13/10 ble behandlet. I etterkant av kommunestyrets behandling av K.sak 13/2010 ble det fokus på at det i saksutredningen til kommunestyresaken ikke var redegjort spesielt omkring forholdet mellom det beløp som kreves inn totalt sett av bompenger og det som går til finansiering av vegutbyggingen. Statens vegvesen redegjorde i notater i april og mai 2010 nærmere om dette. Her fremkom det at innkrevingskostnadene for drift av bompengesystemet og kapitalkostnadene knyttet til låneopptaket var kalkulert til å utgjøre ca.1,1 mrd. kr. Brutto bompengebidrag fra trafikkantene utgjør dermed ca.2,2 mrd, hvorav ca.50 % går til dekning av drifts- og kapitalkostnader, og ca.50 % til utbyggingbidrag. Vegvesenets notater fra 2010 følger saken som utrykte vedlegg. I brev til ordfører dat redegjorde rådmannen for behandlingen av veipakkesaken, bl.a. i relasjon til punktet overfor. Uttrykt vedlegg. Kommunestyrets vedtak i K.sak 13/2010 har nylig vært tema for ny behandling etter kommunelovens bestemmelse om Innbyggerinitiativ. Kommunestyret gjorde følgende vedtak i K.sak 35/13: Rana kommunestyre henviser til vedtak i K-sak 13/10 og finner ikke grunn til å behandle spørsmålet om «Utbyggingsrammer og finansiering for vegpakke Helgeland» på nytt. Det er i innbyggerinitiativet ikke framkommet nye saksopplysninger som ikke var kjent da saken ble behandlet forrige gang. Kommunestyret opprettholder derfor sitt tidligere vedtak i sak 13/10. Rådmannens innstilling til vedtak: Rådmannens forslag til vedtak er identisk med det som anbefales i mottatt Notat fra Statens vegvesen, og som i sin helhet er tatt inn i denne saksutredning. Side 30 av 51

112 Sak 42/13 Trykte vedlegg: 1. Saksprotokoll K.sak 13/10. E 6 på Helgeland. Vegpakke Helgeland - utbyggingsrammer og finansiering. 2. Saksfremstilleing K.sak 13/10. E 6 på Helgeland. Vegpakke Helgeland - utbyggingsrammer og finansiering. 3. NOTAT fra Statens vegvesen februar 2010: E 6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter. SAMMENDRAG. Utrykte vedlegg: Notater fra Statens vegvesen fra april og mai 2010 om bompengeinnkreving, kostnader og regelverk i den sammenheng. Redegjørelse fra rådmannen dat om saksbehandlingen for veipakke Helgeland. Øvrige dokumenter i ESA-sak 10/659 og ESA 08/128. Mo i Rana Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Side 31 av 51

113 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 13/10 Arkivkode: 113 N01 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/659-6 Tittel: SAKSPROTOKOLL: E6 PÅ HELGELAND VEGPAKKE HELGELAND - UTBYGGINGSRAMMER OG FINANSIERING Behandling: Forslag fra repr. Kai Henriksen (H): Rana kommune utsetter behandlingen av forslaget E6 på Helgeland Vegpakke Helgeland utbyggingsrammer og finansiering til flyplassalternativet v/elsfjorden er utredet av Avinor. Forslaget falt med 16 mot 20 (AP, SV, SP). Forslag fra repr. Kai Henriksen (H): 1. Ved utbygging av E6 gjennom Helgeland legges det stor vekt på tiltak som øker trafikksikkerheten og reduserer kjøretiden En utbygging til vegklasse S3 (90 Sone) øker forbikjøringsmulighetene, forbedrer flyten i trafikken og blir sikrere for trafikantene. Det forutsettes at det i den videre planleggingen blir tilrettelagt for dette. 2. På strekningen Mosjøen Mo i Rana kreves det en utbygging til S3 standard for å sikre et regionalt løft for hele Helgeland som region, med koblinger til regionsentraene Mosjøen, Mo i Rana og tilknytning til Fv 78 til Sandnessjøen. I et fremtidsperspektiv vil utvikling av ny flyplass, annen infrastruktur og utvikling av BAS funksjoner med pendling innad i regionen gi et bidrag til positiv befolkningsutvikling. Det vil samtidig styrke og utvikle næringsaktivitet som er knyttet til reiseliv, industri og handelsvirlsomhet. I den forbindelse stilles det krav til en ny og fremtidsrettet utbygging av spesielt strekningen Mo Mosjøen. Forslaget falt med 16 mot 20 (AP, SV, SP). 3. Dersom man skal kunne forsvare en medfinansiering i form av bompenger forutsetter man at kravet om S3 standard opprettholdes som i punkt Foreslåtte bompengeplasseringer flyttes til kommunegrensene. 5. Samtidig arbeides det med at statens bidrag til vegutbyggingen er i tråd med forventningene til en raskere gjennomføring, og oppstart for hele strekningen forventes kommer i gang ved innkrevingstidspunktet. Forslaget falt med 8 (H, KrF, ML, V) mot 28 stemmer. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 173 Telefon: Mo i Rana Mo i RanaTelefaks:

114 Vedtak: Rana kommune viser til utredning utarbeidet av Statens vegvesen mottatt : 1. Kommunen slutter seg til forslag til utbyggingsomfang og finansiering for utbedring av E 6 på Helgeland slik det framkommer i notat fra Statens vegvesen E 6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG. 2. Bompengebidraget forutsettes innkrevd i bommer med plassering og takster for lette kjøretøy som vist i Statens vegvesens notat av Kjøretøy med totalvekt over 3500 kr betaler tre ganger takst for lette kjøretøy. Innkreving skjer begge veger i automatiske bomstasjoner. Betaling kan skje forskuddsvis med AutoPass-avtale, alternativt kan det betales i etterkant via nettbank, servicestasjoner eller tilsendt giro. Ved forhåndsbetaling av minimum 2000/4000 kr for lette/tunge kjøretøy ytes en rabatt på 20 prosent. Innkrevingsperioden er 18 år, " 3. Rana kommune er klar til å stille garanti for bompengeselskapets lån. Det forutsettes at garantibeløpet deles likt mellom kommunene og Nordland fylkeskommune og at kommunenes andeles fordeles etter folketall. Det forutsettes at garantien legges fram som egen sak. 4. Det forutsettes regelmessige rulleringer av innholdet i pakken for å ta hensyn til endringer i rammer, kostnadsendringer eller behov for omprioriteringer. Alle de fire kommunene skal delta i prosesser rundt slike rulleringer. 5. Rana kommune ber Statens vegvesen Region nord fremme prosjektet overfor Vegdirektoratet og samferdselsdepartementet med sikte på å få det forankret som vedtak i Stortinget. Kommunestyret vil peke på forhold som Rana kommune legger stor vekt på, og som ligger til grunn for tilslutning til pakkeforslaget med opplegg for bompengefinansiering: Utredningarbeide for vegutbedring / ny veg på strekningene Åenget Tverrånes og Mo Finneidfjord samt for høgre standard (S 3-geometri) på ny veg Mosjøen Osen med sikte på at disse kan tas inn i vegpakken på et senere tidspunkt iverksettes i første del av vegpakkeperioden. Herunder kan også vurderes justeringer i opplegget for bompengefinansiering. Regulerings- og detaljplanlegging for vegpakkeprosjektene utføres i tett dialog og samråd med kommunen som planmyndighet. Det vektlegges å tilrettelegge for en fremtidsrettet standard der eksisterende veg utbedres eller ny veg bygges. I reguleringsplaner for nyanlegg og større utbedringsprosjekt vil kommunen derfor tilstrebe å ivareta krav til geometrisk utforming gitt for vegklasse S 3 i vegnormalene. Rådmannen i Rana, Rett utskrift: Nina Andersen Sekretær Postadresse: Besøksadresse: Postboks 173 Telefon: Mo i Rana Mo i RanaTelefaks:

115 RANA KOMMUNE Arkivnr.: 10/659-2 Saksbehandler: Sverre Å. Selfors Arkiv: 113 N01 SAK: E6 PÅ HELGELAND VEGPAKKE HELGELAND - UTBYGGINGSRAMMER OG FINANSIERING Evt. vedleggsliste finnes på slutten av saksframlegget. Rådmannens forslag til vedtak: Rana kommune viser til utredning utarbeidet av Statens vegvesen mottatt : 1. Kommunen slutter seg til forslag til utbyggingsomfang og finansiering for utbedring av E 6 på Helgeland slik det framkommer i notat fra Statens vegvesen E 6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG. 2. Bompengebidraget forutsettes innkrevd i bommer med plassering og takster for lette kjøretøy som vist i Statens vegvesens notat av Kjøretøy med totalvekt over 3500 kr betaler tre ganger takst for lette kjøretøy. Innkreving skjer begge veger i automatiske bomstasjoner. Betaling kan skje forskuddsvis med AutoPass-avtale, alternativt kan det betales i etterkant via nettbank, servicestasjoner eller tilsendt giro. Ved forhåndsbetaling av minimum 2000/4000 kr for lette/tunge kjøretøy ytes en rabatt på 20 prosent. Innkrevingsperioden er 18 år, " 3. Rana kommune er klar til å stille garanti for bompengeselskapets lån. Det forutsettes at garantibeløpet deles likt mellom kommunene og Nordland fylkeskommune og at kommunenes andeles fordeles etter folketall. Det forutsettes at garantien legges fram som egen sak. 4. Det forutsettes regelmessige rulleringer av innholdet i pakken for å ta hensyn til endringer i rammer, kostnadsendringer eller behov for omprioriteringer. Alle de fire kommunene skal delta i prosesser rundt slike rulleringer. 5. Rana kommune ber Statens vegvesen Region nord fremme prosjektet overfor Vegdirektoratet og samferdselsdepartementet med sikte på å få det forankret som vedtak i Stortinget. Kommunestyret vil peke på forhold som Rana kommune legger stor vekt på, og som ligger til grunn for tilslutning til pakkeforslaget med opplegg for bompengefinansiering: Utredningarbeide for vegutbedring / ny veg på strekningene Åenget Tverrånes og Mo Finneidfjord samt for høgre standard (S 3-geometri) på ny veg Mosjøen Osen med sikte på at disse kan tas inn i vegpakken på et senere tidspunkt iverksettes i første del av vegpakkeperioden. Herunder kan også vurderes justeringer i opplegget for bompengefinansiering. Regulerings- og detaljplanlegging for vegpakkeprosjektene utføres i tett dialog og samråd med kommunen som planmyndighet. Det vektlegges å tilrettelegge for en fremtidsrettet standard der eksisterende veg utbedres eller ny veg bygges. I reguleringsplaner for nyanlegg og større utbedringsprosjekt vil kommunen derfor tilstrebe å ivareta krav til geometrisk utforming gitt for vegklasse S 3 i vegnormalene.

116 Rådmannen i Rana, Saksutredning: BAKGRUNN E 6 kommunene på Helgeland, Rana, Hemnes, Vefsn og Grane behandlet før Jul 2009 saker hvor kommunene uttalte seg om forslag fra Statens vegvesen om utbedring av E 6 på Helgeland gjennom etablering av en vegpakke som delvis finansieres ved innkreving av bompenger. Behandlingen tok utgangspunkt i en utredning fra Statens vegvesen dat med tittelen E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter. Dette var en oppfølging og videreutvikling av notat dat Mål for standard på E 6 Helgeland etter utviklingskontrakt. Rana kommunestyre fattet følgende: Vedtak: Rana kommune viser til utredning dat E 6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter utarbeidet av Statens vegvesen. Kommunen legger følgende kriterier til grunn for realisering av utbyggingen: 1. Det skal tilstrebes en utforming av ny eller utbedret E6 på Helgeland som øker trafikksikkerheten og reduserer kjøretiden. Herunder tilstrebes geometriske krav til vegklasse S3 spesielt mellom Mo og Mosjøen for å binde regionssentrene sammen og legge til rette for effektiv transport til en framtidig storflyplass. Korgfjelltunnelen unntas fra en slik målsetting. 2. Gjeldende overordnet planverk etter Plan- og bygningsloven skal legges til grunn for utbedringsprosjektet. Herunder tas sikte på å legge inn framtidig løsning for strekningen fra Fallheia forbi Røssvollsletta til Reinforshei, og gjennom det spare inn midlertidige tiltak og tilknytting til ny bru. Omlegging av E6 mellom Åenget og Tverrånes kan vurderes. 3. Foreslått bomplassering på Krokstrand flyttes til nord for Elvmøthei 4. Økte kostnadene for vegpakken som følge av økt standardkrav bør finansieres etter samme fordelingsnøkkel som anleggene for øvrig. Kommunen vil slutte seg til å åpne for lengre innkrevingstid enn 15 år for en slik oppgradering av E 6 på Helgeland. Rana kommune ber om at Statens vegvesen reviderer vegutredningen med sikte på å ivareta ovennevnte punkter. Herunder kan også forslaget til bompengeløsning vurderes. På slik bakgrunn gir Rana kommune sin tilslutning til at utbyggingen av E6 på Helgeland kan gjennomføres med delvis bompengefinansiering. Vedtakene i de fire kommunene var så vidt forskjellige at det ble nødvendig med oppfølgende utredninger, møter og gjennomganger mellom Statens vegvesen og involverte kommuner. Vegvesenet har i slik sammenheng levert følgende undervegsutredninger. Supplerende utredning av alternative utbyggingsmuligheter for E 6 på Helgeland, notat fra Statens vegvesen dat E 6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter. Supplerende utredning dat

117 Disse sammen med utredningene fra 2009 følger denne saken som utrykte vedlegg oversendte Statens vegvesen en oppsummering av revidert forslag til vegpakke slik det fremstår etter bearbeiding og møtevirksomhet etter kommunestyrevedtakene i desember Oppsummeringen har tittel : E 6 Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG og følger denne saken som trykt vedlegg. Vegsjefens notat SAMMENSTILLING, dat : HOVEDTREKK I REVIDERT VEGPAKKEFORSLAG. JFR. TRYKT VEDLEGG. Notatet følger saken som trykt vedlegg og er oversiktlig og ryddig disponert. Notatet gjør først rede for rammer og omfang av hele pakkeforslaget, og tar deretter for seg og kommenterer forslaget inndelt i strekninger. Mo-Bolna, Mo-Korgen, Mosjøen-Osen, og strekningen Nord-Trøndelag grense Mosjøen. Her refereres kun noen hovedpunkt. SAMMENSTILLING HELE HELGELAND: Omfang av utbyggingen: Utbyggingen omfatter tiltak for til sammen 3,92 milliarder kroner og er nærmere spesifisert i beskrivelsen av hver delstrekning. Det planlegges gjennomført utbedring eller utbygging av ny veg på ca 200 km av en total strekning på 260 km mellom Bolna og grensen til Nord- Trøndelag. Finansiering: Utbyggingen av E6 Helgeland forutsettes finansiert som følger (mill kr): Sum statlige midler 2800 Bompengebidrag (bomplasseringer er vist på kartet) - Bom Krokstrand, takst 40,- (lette kjøretøy) 145 mill.kr. - Bom Reinforshei, takst 20,- (lette kjøretøy) 300 mill. kr. - Bom Skamdal, takst 15,- (lette kjøretøy) 175 mill. kr. - Bom Bru Fusta, takst 20,- (lette kjøretøy) 155 mill. kr. - Bom grense Vefsn/ Grane, takst 25,- (lette kjøretøy) 205 mill. kr. - Bom Svenningvatn, takst 25,- (lette kjøretøy) 140 mill. kr. Sum bompengebidrag 1120 SUM FINANSIERING 3920 Bompengeandel 29% Som forutsetning for beregning av bompengebidrag er lagt til grunn 18 års innkrevingstid fra Med kun statlig finansiert utbygging vil investeringsrammen utgjøre: 1960 mill.kr. Med vegpakke og bompengeinnkreving kan statens bidrag øke med: 840 mill.kr. Beregnede bompengeinntekter: 1120 mill.kr. TOTAL UTBYGGINGSRAMME MED VEGPAKKE: 3920 mill.kr. Bompengeandelen for hele pakken er ca 20 % sør for Korgfjellet og 44 % nord for Korgfjellet. Sør for Korgfjellet innebærer bompengepakken en økning av investeringene på 950 mill kr i forhold til

118 en kunstatlig finansiert utbygging. Bompengeandelen sett i forhold til økningen er ca 53 %. Nord for Korgfjellet innebærer pakken en økning på 1010 mill kr i forhold til en utbygging med kun statlige midler. Bompengeandelen sett i forhold til økningen er ca 60 %. Fartsgrenser og kjøretid I dag har 24 % av E6 på Helgeland fartsgrense lavere enn 80 km/t. Med en bompengefinansiert utbygging vil denne andelen reduseres til 10 %. Innspart kjøretid er estimert til minutter for lette kjøretøy og minutt for tunge kjøretøy. Innsparingen kommer først og fremst av at vegstandarden heves betydelig og vil tillate høyere reell kjørehastighet samt at flere strekninger får fartsgrense 80 km/t. Senere endringer i pakken. Det foreslås gjennomført utredning av prosjektet Åenget-Tverrånes og strekningene Mo - Finneidfjord og Mosjøen-Osen med sikte på at disse kan tas inn i pakken på et senere tidspunkt. Utredningen vil også omfatte muligheter for økt bompengefinansiering. Utbyggingspakken fremmes ellers med en fast ramme og det legges inn mekanismer som regulerer innholdet i pakken dersom kostnadene endres. I praksis kan dette gjøres ved å ha en prioriteringsliste over prosjekt som kan tas ut eller inn av pakken dersom forutsetningene endres. Dette vil også gi mulighet for å foreta omprioriteringer underveis i utbyggingen Strekningsvise beskrivelser. I vegsjefens notat SAMMENDRAG som følger saken som trykt vedlegger det redegjort strekningsvis for hvilke tiltak og utbygginger som forslaget til vegpakke nå omfatter. Totalstrekningen er delt i fire delstrekninger. Mo Bolna, Mo Korgen, Mosjøen Osen og Mosjøen Nord-Trøndelag grense. VURDERING: E6 på Helgeland har dårlig standard med smal og svingete veg i tillegg til flaskehalser, ujevn veg og dårlig bæreevne. Dette skaper problemer for trafikkantene som får lite effektiv transport og næringslivet påføres store kostnader og påfører samfunnet miljøulemper og trafikkulykker. Rådmannen finner innledningsvis grunn til å understreke at bompengefinansiering må anses som en etablert og ordinær statlig finansieringskilde for veiutbygginger i landet generelt. En finansiering som har vært og vil bli benyttet på E6 i landsdelen for øvrig og dermed ikke må betraktes som en særskilt problemstilling kun for Helgeland. Videre at vi her står overfor en investering med stor betydning for fremtidig utvikling ikke bare i regionen, men også for landsdelen. Angjeldende strekning av E 6 er innfallsporten og hovedpulsåren for Nord-Norge. Landsdelen preges av små kommuner hvor avstandene reduserer mulighetene for utvikling og vekst i et stadig sterkere regionalisert og internasjonalt samfunn. Her fremstår aksen Mo i Rana og Mosjøen som et klassisk eksempel. I fylkesplanen for Nordland oppsummeres problemstillingen slik: Samfunnsutviklingen tilsier at det er riktig å utvikle sterke bo-, arbeids- og serviceregioner (BAS). I en sterk BAS-region har befolkningen tilgang til både et stort og allsidig arbeidsmarked og et bredt service- og kulturtilbud innen rimlig pendleravstand. Sammen med et variert tilbud av attraktive bosteder, er dette viktig for hvor folk velger å bosette seg. For næringslivet er økt tilgang på arbeidskraft og lettere tilgang til flere leverandører og kunder en styrke i en slik region.

119 Aksen Mo i Rana Hemnes - Mosjøen er viktig og og krever gode samferdselsløsninger. Dette illustreres allerede i dag gjennom at 20 % av arbeidsstyrken i Hemnes kommune daglig pendler til Mo i Rana. Det nå fremlagte reviderte forslag til vegpakke representerer en mulighet til i betydelig grad å få bedret forholdene på E 6 gjennom Helgeland i løpet av de neste årene. Greier ikke kommunene på Helgeland å bli enig med vegvesenet om en slik pakkeløsning nå, er det fare for at den dårlige vegstandarden på Helgeland vil vedvare i flere tiår framover. Vegstandard, ambisjonsnivå mht geometrisk utforming: I vedtak i desember 2009 understreket Rana kommunestyret ønske om at det ble lagt til grunn en fremtidsrettet geometrisk standard når vegstrekninger utbedres. Særlig mellom Mo og Mosjøen ble det vektlagt krav om å tilstrebe at den geometriske standard på ny eller utbedret veg må tilfredstille kravene til S 3 veg (90 km/t) i vegnormalene. Statens vegvesen har etter dialog og drøftinger med de fire kommunene konkludert med å fremlegge en revidert plan for tiltak for vegutbedring med standard som er i samsvar med dagens nasjonale krav. Dette angitt som S2 Standard (80 km/t). Det er imidlertid åpnet for at S 3 geometri (som vil kunne åpne for 90 km. fartsgrense) vil bli lagt til grunn der dette kan skje uten at kostnadene øker mye. Rana kommune har i sitt samarbeide med Statens vegvesen i forbindelse med arealplanlegging god erfaring med at planer for vegutbedring mange steder kan utformes slik at de tilfredstiller Vegklasse S 3, uten at dette behøver å innebære betydelige kostnadsøkninger. Kommunestyret er arealplanmyndighet. Med klare retningslinjer derfra om at en slik fremtidsrettet vegutforming skal tilstrebes i nye reguleringsplaner viser erfaring fra samarbeide og dialog de senere år med Statens vegvesen at en slik geometrisk standard i stor grad kan oppnås. På en slik bakgrunn anbefales kommunestyret å slutte seg til det pakkeforslag som vegsjefen har fremlagt selv om pakkeforslaget prinsippielt legger S 2 standard og 80 km. fartsgrense til grunn for utbedringsprosjektene. Bomstasjonser og takster: Bomstasjonene er grovt sett lokalisert på samme steder som foreslått i høst, men takstforslagene er betydelig justert. Takstene er nå endret slik at avgiftssatsen varierer og er mer tilpasset tiltaksomfang slik at skjevhetene mellom bompengebidrag og utbedringsomfang strekningsvis er mindre skjevfordelt enn hvis betalingssatsene skulle være lik på alle bomstasjonene. Endring av vegpakken. Vegsjefen hadde i sitt forslag i høst ikke forholdt seg til Rana kommunes gjeldende overordnede planverk. Dette er i stor grad rettet opp i denne reviderte pakken. Sammenhengende g/s-veg langs E 6 inn mot bysentrum skal bygges i tråd med nasjonale mål, og også andre avvik mellom kommuneplan og vegpakke er det anvist en løsning på. Ny E 6 forbi Røssvoll skal bygges tidlig i vegpakkeperioden, og for strekningen mellom Åenget og Tverrånes skal det gjennomføres en utredning med sikte på å ta denne strekningen inn i pakken på et senere tidspunkt. Dette er en fornuftig anbefaling ettersom en også må se på nytt på plasseringen av bomstasjonløsningen dersom denne veglenken skal tas inn i vegpakken. Rana kommunestyre sin sterke understrekning av krav om en ambisiøs og fremtidsrettet opprusting av E 6 mellom Mo og Mosjøen tas det i pakkeforslaget hensyn til ved at det skal settes i gang utredningsarbeid for en utbedring mellom Mo og Finneidfjord som kan tas inn i pakken ved en senere revisjon. En slik formulering er også brukt for strekningen Osen Mosjøen hvor det er antatt

120 at den geometriske vegstandarden kan heves fra S 2 til S 3 uten at dette vil ha store økonomiske konsekvenser for anleggskostnadene. Planleggingsarbeidet mellom Mo og Finneidfjord blir krevende og omfattende, og det virker derfor riktig å sette av tid og resurser til en grundig gjennomgang og planlegging på denne strekningen. En kostnadskrevende utbedring her vil få betydning for hvordan bompengeinnkrevings skal skje, og også slik sett er det en god løsning å unngå for stort hastverk i streben etter å finne de gode løsningene. Når dette er sagt så må det også understrekes at punktet i vegpakken om at et slikt utredningsarbeide skal igangsettes med sikte på senere revisjon av vegpakken, og at det i den anbefalte pakkeløsning også øremerkes midler til slike utredninger, er en viktig premiss og forutsetning for at Rana kommune bør støtte det reviderte vegpakkeforslaget. Kommunal garanti Det vil ved innføring av bompenger opprettes et bompengeselskap som vil forta låneopptak. Dette skal finasieres av inntektene fra bompengene. Garanti for bompengeselskapets lån forutsettes fordelt likt mellom kommunene og Nordland fylkeskommune. Oppsummering/konklusjon E 6 kommunene på Helgeland er nå kommet til en situasjon som tilsier at utbygging av vegnettet med kun statlig finansiering er lite forutsigbar mht. framdrift og de årlige investringsbevilgningene. Vi må nok bare erkjenne at etter hvert som vegprosjekter delfinansiert med bompenger øker i landet, vil rene statlige vegprosjekter bli færre og tape prioritet. Innføring av bompenger med utviklingskontrakt vil gi forutsigbarhet for veginnvesteringene på Helgeland fram til For Rana kommune som den størtse kommune på Helgeland må det vektlegge sterkt å bidra til en utbedring av E 6 i et regionalt perspektiv. Næringslivet har gitt klare anbefalinger om at en planmessig og forpliktende opprusting av E 6 nå må programfestes. Det arbeides aktivt for en regionalt lokalisert større flyplass. Et forpliktende opplegg for utbedring av E 6 gjennom Helgeland vil være en forutsetning for at et slikt prosjekt skal få regional oppslutning. Vegpakkeforslaget er ikke så forpliktende som Rana kunne ønske seg mht krav om en fremtidsrettet geometrisk utforming. Erfaringen tilsier imidlertid at når det gjelder geometrisk utforming etter S 3 standard framfor S 2 isolert sett, så er dette godt mulig å få til i praksis når arealplaner utarbeides. Det vil oftest være andre krav som vil være mest kostnadsdrivende for å kunne åpne for 90 km. fartsgrense. Et av de viktigste nye punktene som er kommet til siden kommunestyret behandlet vegpakkesaken i desember 2009, er punktet om at det skal settes i gang utredningsarbeide for utbedring av E 6 på strekningen Mo Finneidfjord, og at E 6 innfarten fra nord (Åeng Tverrånes også skal utredes med sikte på senere innfasing i vegpakken. Begge disse strekningene vil være relevant i forhold til planer for en regionalt velfungerende løsning for en ny og større flyplass på Helgeland, og spesielt dersom Hauan blir lokalisering for en slik flyplass.

121 Det anbefales at Rana kommune gir sin prinsippielle tilslutning til den reviderte vegpakke med delvis bompengefinansiering slik denne er oppsummert og redegjort for i oversendelse fra Statens vegvesen E 6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG. Mo i Rana Sverre Å. Selfors Plansjef Trykt vedlegg: Utredning utarbeidet av Statens vegvesen mottatt : E 6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG. Utrykte vedlegg: Notat datert : Mål for standard på E6 etter utviklingskontrakt Notat datert : E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter Kommunestyresak 87 / Vegpakke Helgeland Fase 2. Vurdering av bruk av bompenger på Helgeland. Notat fra Statens vegvesen dat Supplerende utredning av alternative utbyggingsmuligheter for E 6 på Helgeland, Supplerende utredning dat E 6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter.

122 E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG 1 Sammenstilling hele E6 Helgeland Omfang av utbyggingen: Utbyggingen omfatter tiltak for til sammen 3,92 milliarder kroner og er nærmere spesifisert i beskrivelsen av hver delstrekning. Det planlegges gjennomført utbedring eller utbygging av ny veg på ca 200 km av en total strekning på 260 km mellom Bolna og grensen til Nord- Trøndelag. Finansiering: Utbyggingen av E6 Helgeland forutsettes finansiert som følger (mill kr): Statlige midler - NTP NTP Programområder Vedlikeholdsmidler Sum statlige midler 2800 Bompengebidrag (bomplasseringer er vist på kartet) - Bom Krokstrand, takst 40,- (lette kjøretøy) Bom Reinforshei, takst 20,- (lette kjøretøy) Bom Skamdal, takst 15,- (lette kjøretøy) Bom Bru Fusta, takst 20,- (lette kjøretøy) Bom grense Vefsn/ Grane, takst 25,- (lette kjøretøy) Bom Svenningvatn, takst 25,- (lette kjøretøy) 140 Sum bompengebidrag 1120 SUM FINANSIERING 3920 Bompengeandel 29%

123 E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG Som forutsetninger for beregning av bompengebidrag er lagt til grunn 18 års innkrevingstid fra Sammenlikning med kun statlig finansiert utbygging: Strekning Kun statlig finansiering Økning som følge av bompenger Brenna-Brattås-Lien Nord-Trøndelag gr.- Mosjøen Mosjøen-Osen Korgen-Mo Mo-Bolna Pakke med delvis bompengefinansiering Bompengebidrag Sum E6 Helgeland Bompengeandelen for hele pakken er ca 20 % sør for Korgfjellet og 44 % nord for Korgfjellet. Sør for Korgfjellet innebærer bompengepakken en økning av investeringene på 950 mill kr i forhold til en kun statlig finansiert utbygging. Bompengeandelen sett i forhold til økningen er ca 53 %. Nord for Korgfjellet innebærer pakken en økning på 1010 mill kr i forhold til en utbygging med kun statlige midler. Bompengeandelen sett i forhold til økningen er ca 60 %. Fartsgrenser og kjøretid Fartsgrensene på E6 Helgeland med og uten pakke vil være som følger: Fartsgrense lengde i km 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t Før 2,4 19,0 41,2 197,4 Etter 2,4 9,6 13,4 234,6 I dag har 24 % av E6 på Helgeland fartsgrense lavere enn 80 km/t. Med en bompengefinansiert utbygging vil denne andelen reduseres til 10 %. Innspart kjøretid er estimert til minutter for lette kjøretøy og minutt for tunge kjøretøy. Innsparingen kommer først og fremst av at vegstandarden heves betydelig og vil tillate høyere reell kjørehastighet samt at flere strekninger får fartsgrense 80 km/t. Senere endringer i pakken. Det foreslås gjennomført utredning av prosjektet Åenget-Tverrånes og strekningene Mo- Finneidfjord og Mosjøen-Osen med sikte på at disse kan tas inn i pakken på et senere tidspunkt. Utredningen vil også omfatte muligheter for økt bompengefinansiering. Utbyggingspakken fremmes ellers med en fast ramme og det legges inn mekanismer som regulerer innholdet i pakken dersom kostnadene endres. I praksis kan dette gjøres ved å ha en prioriteringsliste over prosjekt som kan tas ut eller inn av pakken dersom forutsetningene endres. Dette vil også gi mulighet for å foreta omprioriteringer underveis i utbyggingen.

124 E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG Strekningen Mo-Bolna 3 Bom Reinforshei Bom Krokstrand Tiltak på strekningen Strekningen utgjør 72 km (fra kryss Selfors). Det legges i hovedsak opp til utbedring av eksisterende veg til vegbredde 8,5 m og fartsgrense 80 km/t i samsvar med Mål for standard E6 Helgeland men på en del strekninger vil det også bli bygd ny veg. Strekning Kostnad Kort beskrivelse Mo-Bolna SUM 1180 Bolna-Krokstrand N 30 Mindre tiltak, sideterreng, dekke og vertikalkurvatur. Krokstrand bru 30 Ny bru Krokstrand-Raufjellfors 150 Ny veg ihht godkjent reguleringsplan Raufjellfors-Storvoll 70 Ny veg - problembakke Hjartåsbakken Storvoll-Messingslett 120 Utbedring av veg basert på eksisterende trase i henhold til omforent standard Messingslett bru 40 Ny bru Messingslett-Sølvsmia N 140 Utbedring av veg basert på eksisterende trase i henhold til omforent standard Eiterå-Neverness 120 Utbedring av veg basert på eksisterende trase i henhold til omforent standard Nevernes-Storforshei 270 Utbedring av veg basert på eksisterende trase i henhold til omforent standard Reinforsheia-Røssvoll 160 Ny bru og omlegging av veg forbi Røssvollsletta Reinforsheia-Mo N 20 Rehabilitering av dekke, kurvatur og sideterreng Gang- og sykkelveger i samsvar med kommunens arealplaner 20 Planlegging Åenget-Tverrånes 10 I kostnadstallene over inngår også oppgradering av bussholdeplasser og hvileplasser for tungtrafikk.

125 E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG 4 Fartsgrenser, innspart kjøretid Fartsgrenser før og etter utbyggingen vil være som følger (Fra kryss Selfors-Bolna): Fartsgrense lengde i km 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t Før 0,5 6,7 2,3 62,9 Etter 0,5 2 2,3 67,6 Innspart kjøretid er estimert til 4-5 minutter for lette kjøretøy og 7-8 minutt for tunge kjøretøy. Innsparingen kommer først og fremst av at vegstandarden heves betydelig og vil tillate høyere reell kjørehastighet. Bomplasseringer, inntekter fra bompengeinnkreving Plassering av bommer er vist på kartet. Bompengeinntektene vil være som følger: Takst (kr) Bomplassering Lette kjøretøy Tunge kjøretøy Finansieringsbidrag (mill kr) Reinforshei 20,- 60,- 300 Krokstrand 40,- 120,- 145 Strekningen Åenget-Tverrånes Det settes av midler til planlegging av ny E6 Åenget-Tverrånes med sikte på å ta denne strekningen inn i utbyggingspakken på et senere tidspunkt. Kostnadene er foreløpig estimert til ca 170 mill kr. Planleggingen skal avklare kostnadene for prosjektet mer nøyaktig samt utrede muligheten for delvis bompengefinansiering. I dette vil inngå vurdering av bomplassering, for eksempel flytting av bommen ved Reinforshei, økning av takst og eventuelt også egne bomstasjoner for dette prosjektet.

126 E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG 5 Strekningen Mo-Korgen Bom Skamdal Tiltak på strekningen Strekningen utgjør 37 km. Hovedprosjektet vil være ny veg på strekningen Urlandåa- Skamdalen. I tillegg vil det være flere mindre trafikksikkerhetstiltak og gang- og sykkelveger. Strekning Kostnad Kort beskrivelse Mo-Korgen SUM 240 Mo N-Mo S 20 Kollektivknutepunkt + tiltak Haukenesodden + gang- og sykkelveger Langneset, Haukenes, Stien Skamdal-Urlandå 140 Ny veg. Finneidfjord S-Korgen 50 Kollektivknutepunkt + sammenhengende gang- og sykkelveg Valla Finneidfjord Nord Korgen 20 Utbedring av kryss Planlegging Mo-Finneidfjord 10 I kostnadstallene over inngår også oppgradering av bussholdeplasser og hvileplasser for tungtrafikk.

127 E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG 6 Fartsgrenser, innspart kjøretid Fartsgrenser før og etter utbyggingen vil være som følger (Fra Mo sentrum Sør til Korgfjelltunnelen). Fartsgrense lengde i km 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t Før 1,3 3,2 9,0 23,4 Etter 1,3 1,8 7,5 26,3 Innspart kjøretid er estimert til ca 1 minutt for lette kjøretøy og noe mer for tunge kjøretøy. Innsparingen kommer først og fremst som følge av ny veg på strekningen Urlandå- Skamdalen. Bomplasseringer, inntekter fra bompengeinnkreving Plassering av bom er vist på kartet. Bompengeinntektene vil være som følger: Takst (kr) Bomplassering Lette kjøretøy Tunge kjøretøy Finansieringsbidrag (mill kr) Skamdal 15,- 45,- 175 Strekningen Mo-Korgen Det settes av midler til utredning og planlegging av strekningen Haukenes-Finneidfjord. Hensikten med utredningen er å finne mulige løsninger for å redusere kjøretiden på strekningen. I utredningen vurderes både utbedring av dagens veg med sikte på å kunne ha fartsgrense 80 km/t på hele strekningen og utbedring/ omlegging av dagens veg til en standard som kan tillate fartsgrense 90 km/t. Utredningen skal avklare kostnadene for de ulike alternativene og vurdere mulig finansiering med sikte på å ta en slik utbedring inn i utbyggingspakken på et senere tidspunkt. Som utgangspunkt for mulig finansiering forutsettes at bompengebidraget økes ved at taksten på bommen i Skamdalen økes. Eventuelt vurderes også flytting av bom til Sjånes.

128 E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG 7 Strekningen Mosjøen-Osen Bom Bru Fusta Tiltak på strekningen Strekningen utgjør 32 km. Det legges dels opp til utbedring av eksisterende veg til vegbredde 8,5 m og fartsgrense 80 km/t i samsvar med Mål for standard E6 Helgeland og dels at det bygges ny veg. Strekning Kostnad Kort beskrivelse Mosjøen-Osen SUM 840 Osen-Angermo 120 Utbedring av veg basert på eksisterende trase i henhold til omforent standard Angermo-Mjåvatn, Strauman bru 220 Utbedring av veg basert på eksisterende trase i henhold til omforent standard + ny bru Mjåvatn-Åkvik 190 Ny veg. Åkvik-Skotsmyr-Kulstad 310 Ny veg inkl. gang- og sykkelveg Grågåsvegen- Skotsmyra-Gløsen I kostnadstallene over inngår også oppgradering av bussholdeplasser og hvileplasser for tungtrafikk.

129 E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG 8 Fartsgrenser, innspart kjøretid Fartsgrenser før og etter utbyggingen vil være som følger (Fra Kulstad): Fartsgrense lengde i km 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t Før 0 0 9,1 22,9 Etter ,0 Innspart kjøretid er estimert til 4-5 minutter for lette kjøretøy og 7-8 minutt for tunge kjøretøy. Innsparingen kommer først og fremst av at vegstandarden heves betydelig og vil tillate høyere reell kjørehastighet samt at hele strekningen får fartsgrense 80 km/t Bomplasseringer, inntekter fra bompengeinnkreving Plassering av bom er vist på kartet. Bompengeinntektene vil være som følger: Takst (kr) Bomplassering Lette kjøretøy Tunge kjøretøy Finansieringsbidrag (mill kr) Bru ved Fusta 20,- 60,- 155 Vegstandard på strekningen. I sammenheng med planlegging og utredning av vegstandard på strekningen Mo- Finneidfjord utredes også heving av vegstandarden på strekningen Mosjøen-Osen til fartsgrense 90 km/t. Utredningen skal avklare kostnadene og vurdere mulig finansiering med sikte på å ta en slik standardheving inn i utbyggingspakken på et senere tidspunkt. Som utgangspunkt for mulig finansiering av tilleggskostnadene forutsettes at bompengebidraget kan økes ved at taksten på bommen i Fusta økes.

130 E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG 9 Strekningen Nord-Trøndelag grense Mosjøen Bom kommunegrense Bom Svenningvatnet

131 E6 på Helgeland Alternative utbyggingsmuligheter SAMMENDRAG 10 Tiltak på strekningen Strekningen utgjør 93 km. På strekningen Brenna-Brattås-Lien bygges ny veg. For øvrig legges det opp til utbedring av eksisterende veg til vegbredde 8,5 m og fartsgrense 80 km/t i samsvar med Mål for standard E6 Helgeland. Strekning Kostnad Kort beskrivelse Mosjøen-N-Tr grense SUM 570 Mosjøen-Ytra 90 Mindre tiltak på sideterreng og kurvatur. Forsterkning og dekkelegging. Yttra-Lien 20 Mindre tiltak på sideterreng, dekke og vertikalkurvatur. Brenna-Kappfjelli 420 Kurveutbedring, kryssutbedring, rekkverkstiltak Kappfjelli-Flyum 20 Kulvert Bjørnåga Majahaugen-N-Tr grense 20 Mindre tiltak på sideterreng, dekke og vertikalkurvatur. Brenna-Brattås-Lien SUM 1090 Lien-Brattås 900 Ny veg Brattås-Kappskarmo 130 Ny veg Kappskarmo-Brenna 60 Ny veg I kostnadstallene over inngår også oppgradering av bussholdeplasser og hvileplasser for tungtrafikk. Fartsgrenser, innspart kjøretid Fartsgrenser før og etter utbyggingen vil være som følger: Fartsgrense lengde i km 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t Før 0 5,5 17,2 70,5 Etter 0 0,2 0 93,0 Innspart kjøretid er estimert til minutter for lette kjøretøy og minutt for tunge kjøretøy. Innsparingen kommer først og fremst av at vegstandarden heves betydelig og vil tillate høyere reell kjørehastighet samt at hele strekningen får fartsgrense 80 km/t Bomplasseringer, inntekter fra bompengeinnkreving Plassering av bom er vist på kartet. Bompengeinntektene vil være som følger: Takst (kr) Bomplassering Lette kjøretøy Tunge kjøretøy Finansieringsbidrag (mill kr) Grense Vefsn/ Grane 25,- 75,- 205 Svenningvatn 25,- 75,- 140

132 RANA KOMMUNE Sak 43/13 SØRSJONA OG UTSKARPEN VANNVERK AL SØKNAD OM KOMMUNAL OVERTAKELSE Saksbehandler: Arild Hauknes Arkiv: M12 Arkivsaksnr.: 11/1848 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /13 Formannskapet Rådmannens innstilling: Rana kommune overtar Sørsjona og Utskarpen vannverk ihht. avtaleutkast datert Overtakelsen blir gjort gjeldene fra Rådmannen i Rana, Side 32 av 51

133 Sak 43/13 Saksutredning: Bakgrunn: Styret i Sørsjona og Utskarpen vannverk søkte i brev av om kommunal overtakelse av vannverket. Søknaden er begrunnet med at det er for vanskelig og krevende for private aktører å drive et slik vannverk uten spesialkompetanse. Sørsjona og Utskarpen vannverk: Vannverket forsyner 212 abonnenter, deriblandt skole, barnehage og eldresenter. Vannverket består av ca.10 km hovedledninger med diameter 50 mm, 7 grunnvannsbrønner, 2 avkalkingsanlegg, 1 høydebasseng. Vannverket er tilkoblet et overvåkingssystem som gir alarmer over SMS til vakthavende. Vannledninger med mindre diameter enn 50 mm vil bli private ledninger. Sørsjona og Utskarpen vannverk ble godkjent av Mattilsynet den Vannverket mangler IK, ROS-analyse og beredskapsplan. Dette må utarbeides ellers vil vannverkseier få avvik fra Mattilsynet ved neste revisjon. Kommunen har kompetanse og erfaring i slik sammenheng, og vann- og avløpsavdelingen er inneforstått med at kommunen etter en overtakelse må rette dette avviket. Saksbehandling av søknaden: Behandlingen av denne søknaden er blitt gjort etter Norsk Vanns rapport 187/2011: Kommunal overtakelse av vannverk organisert som andelslag eller samvirkeforetak. Rapporten ble også tilsendt Sørsjona og Utskarpen vannverk for å sikre at vi hadde samme bakgrunnskunnskap om fremgangsmåten. Vi ble derfor enige om at overtakelsesprosessen skulle foregå i 5 trinn: 1. Initiativfase med dialog mellom vannverket og kommunen. Beslutte om det er grunnlag for å starte utredning om overtakelse og ev. vilkår for dette. 2. Utredningsfase, der kommunen og vannverket i samarbeid utreder alle relevante forhold som kan belyse konsekvensene for partene mht. overtakelse. Anbefaling om videre arbeid. 3. Planleggingsfase hvor kommunen og vannverket framskaffer nødvendig dokumentasjon, utarbeider forslag til avtale m m og anbefaler en avtale / ikke avtale. 4. Vedtak i kommunestyret og vannverket. 5. Gjennomføringsfase hvor overtakelsen iverksettes iht. avtalen. Eventuell oppløsning av vannverket iht. vedtektenes regler for dette. Det er gjennomført 4 dialogmøter under ovenstående prosess hvor vi har mottatt tilgjengelig dokumentasjon og utvekslet synspunkter og nødvendige betingelser for en slik overtakelse. Avtaletekst og sakens realiteter er drøftet og gjennomgått med kommuneadvokaten. Grensesnitt kommunalt anlegg / private stikkledninger: Overtakelsen medfører en markert endring for abonnentene med hensyn til ledningsansvar. I dag har vannverket ansvar for alle ledninger frem til husveggen. Hvis kommunen overtar vannverket vil grensesnittet mellom privat og offentlig bli at kommunen overtar alle ledninger med diameter 50 mm. Ledninger med mindre Side 33 av 51

134 Sak 43/13 dimensjon vil ha status som private stikkledninger, til enkeltabbonent eller som fellesledning til flere abbonenter. Slike ledninger eies og vedlikeholdes av abbonenten selv. Vannverket har varslet alle abbonentene om denne endringen. En annen endring er at alle næringsbygg og offentlig bygg tilknyttet vannverket må installere vannmåler og betale gebyr etter målt forbruk slik regelverket er for kommunens øvrige offentlige vannverk. Økonomiske forhold: Vannverket ble oppgradert og godkjent av Mattilsynet i Den tekniske tilstanden er derfor god. På grunn av denne oppgraderingen har vannverket et lån på 1,6 mill. kr. som i forbindelse med overdragelsen overtas av Rana kommune. Restgjelden skyldes i hovedsak oppgraderingen som måtte til for å få vannverket godkjent etter den nye drikkevannsforskriften fra Restgjelden er en følge av pålegg fra staten som krever at alle vannverk som forsyner mer enn 50 personer er godkjenningspliktig med krav om to uavhengige hygieniske barrierer. Dette på lik linje med alle kommunale vannverk som måtte oppgraderes for å få godkjenningsbevis fra det statlige Mattilsynet. Kommunens offentlige vannverk er et stort spleiselag. Investeringer til kommunens offentlige vannverk er finansiert gjennom låneopptak, og årsavgiften er fastsatt slik at disse lånene betjenes av abonnentene. Det er denne årsavgiftsats abonnentene til Sjona og Utskarpen vil betale etter kommunens overtakelse, og sett fra et slikt ståsted er det naturlig at kommunen tar over resterende lånegjeld når vannverket blir kommunalt. Alle kommunens offentlige vannverk er oppgradert etter nytt og skjerpet regelverk. Slike investeringer finansieres som fellesutgifter som dekkes gjennom årsavgiften som er lik for alle våre kommunale vannverk: Storforshei, Røssvoll, Åga/Hauknes og Dalselv vannverk. Alle disse betaler samme årlige vanngebyr som Mo vannverk. Helheten drives etter selvkostprinsippet. Låneovertakelsen isolert sett medfører det en økning av det kommunale vanngebyret på 0,5% eller 7,60 kroner pr. abonnent pr. år med 40 års avskrivingstid på vannverket. Verdien av vannverket er anslått til 6.mill kroner. Da er alle anlegg eldre enn 1997 satt i 0 verdi (nedskrevet). Drift: Driftsbehovet for vannverket er erfaringsmessig 20% stilling. Faste driftsutgifter utenom lønn: (strøm, kjemikalier, forsikring) var i 2011: kr ,- Det er tilknyttet 244 avgiftspliktige objekt til vannverket, derav 21 næringsbygg. Kommunal drift av dette vannverket vil ikke skille seg vesentlig fra kommunens drift av vannvekene på Storforshei og i Dalselv. Driftskostnadene forventes å ville ligge på samme nivå som driften av disse, og kommunal overtakelse av vannverket vil ikke isolert sett påvirke årsgebyret for kommunens offentlige vannverk nevneverdig. Rana kommune har fortsatt et svært lavt vanngebyr. Dette vil komme til å øke en del i Side 34 av 51

135 Sak 43/13 årene fremover, men dette skyldes store investeringer i Mo vannverk der det store antall abonnenter befinner seg. Konklusjon: Med henvisning til ovenstående saksutredning foreslår vi at kommunen overtar Sørsjona og Utskarpen vannverk til kommunal drift i hht. avtale datert Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Mo i Rana 24 mai 2013 Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Ståle Lysfjord Bydriftsjef Side 35 av 51

136 RANA KOMMUNE Sak 44/ SENTRALEN - HELGELAND ORIENTERINGSSAK OM STRUKTURENDRING 110-SENTRALER I NORGE OG NYTT NØDNETT. Saksbehandler: Knut Inge Sveinsen Arkiv: M75 &01 Arkivsaksnr.: 10/1323 Saksnr.: Utvalg Møtedato 44/13 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet tar saken til orientering Rådmannen i Rana, 27. mai Side 36 av 51

137 Sak 44/13 Saksutredning: Nytt nødnett for nødetatene og DSB s varslede styrking av 110-sentralene i Norge. Sammendrag Nytt nødnett vedtatt i Stortinget den Helgeland ligger nå for tur. Prosjektorganisasjon må på plass og skarp drift er satt til april Kostnadene for oppgradering og bruk av det nye nettet belastes den enkelte nødetat. DSB har parallelt med nødnettsutbyggingen varslet styrking av 110-sentralene i hele landet. I forslag til fremtidig skisse er 110-Helgeland foreslått lagt ned. Siste utvikling i denne saken er at Justis- og beredskapsdepartementet har satt DSBs varslede DSB styrker 110-sentralene på vent, inntil de samfunnsøkonomiske konsekvensene er kartlagt. Nødnettsutbyggingen følger fortsatt opprinnelig plan. DSB har gjort det klart at sentraler og kommuner som ønsker, på eget initiativ å se på samarbeidsløsninger, om å gjøre dette. 110-Helgeland og administrasjonen i Rana Kommune finner det rett å se nærmere på samarbeidsløsninger. Den 6. juni skal 110-Helgeland og administrasjonen i Rana Kommune ha møte med Tekniske Sjefer og Brannsjefer i de 16 Kommunene som 110-Helgeland betjener. Bakgrunn Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kunngjorde i pressemelding datert DSB styrker 110-sentralene. Her skisserer DSB en klar holdningsendring om at antall nødalarmeringssentraler for brann, såkalte 110-sentraler skal reduseres i antall fra dagens 22 til 11 med klar melding om at sentrale østlandsområder også må redusere fra dagens 5. Side 37 av 51

138 Sak 44/13 Den ber Justis- og beredskapsdepartementet DSB om å ta en pause i saken. Justisog beredskapsdepartementet ønsker bedre informasjon om de samfunnsøkonomiske spørsmål knyttet til tilleggsoppgavene dagens 110-sentraler yter til befolkningen i Kommunene. Begrunnelse I dag er det mange 110 sentraler som er til dels små og 1 mannsbetjent. Ønske fra DSB er å styrke opp færre sentraler som gjøres mer robust, med større fagmiljø som gir hver operatør anledning til å behandle flere hendelser enn i dag. Sett i sammenheng med innføring av nytt nødnett som gir 110-sentralene ny teknologi mener DSB at kvaliteten på tjenesten 110- sentralene leverer blir bedre. Fremtidig forslag til størrelse og robusthet Avdelingsdirektør i DSB Anne Rygh Pedersen var i Mo i Rana ifm. årsmøte for 110- Helgeland den 6 mars. Hun holdte et foredrag om DSBs varslede styrking av 110-sentralene i Norge. Her var DSB klare på at fremtidens 110-Sentral regioner skulle ha et befolkningstilfang på minimum mennesker. På disse 110-sentralene skal det være 3(2) operatører på vakt. Fremtidige 110-sentraler skal plasseres der det i dag er robuste fagmiljøer. Side 38 av 51

139 Sak 44/13 DSBs forslag til lokalisering i Nord Norge I dag er det 5 stk 110-sentraler i Nord Norge. Disse er plassert i Mo i Rana, Bodø, Narvik, Tromsø og Hammerfest. Disse dekker i praksis samme geografiske område som Politiets respektive Politidistrikter i Nord Norge. I DSBs skisse til fremtidig lokalisering, er Bodø og Tromsø valgt. 110-Helgelands distrikt skal således legges til Bodø. Økonomiske refleksjoner Med opprettholdelse av dagen struktur vil kostnadene til drift og investering øke med innføring av nødnett. For 2012 var kostnadene til drift og avskrivning for 110 Helgeland 70 kr pr. innbygger i hver av de 16 Kommune på Helgeland. Når nødnettet innfases 2014/2015 øker disse kostnadene til 130 kr pr. innbygger i hver av de 16 Kommunene på Helgeland. Dette som en konsekvens av varslede krav til oppbemanning (to-mannsbetjent), samt økte kostnader til drift av 110 sentralen i nødnett. Kostnader forbundet med nødvendige innvesteringer ved 110 Helgeland er også tatt med kr pr. innbygger 130 kr pr. innbygger 110-Helgeland må stille med prosjektleder samt stedfortreder som skal koordinere innføringen av nødnett for brann på Helgeland. Dette er et krav som DSB stiller til alle 110- sentralene i Norge. Dette for å sikre innføringen av nødnettet tilstrekkelig lokal forankring, der 110-sentralen har en koordineringsansvaret for leveransen fra Staten. En annen mulig løsning vil være at det gjennomføres ønskelig sammenslåing iht. DSBs skisse. Kommunene på Helgeland enes selv om at 110-sentralen på Helgeland legges til Bodø. Dette resulterer i en robust sentral som tilfredsstiller kravense som stilles fra DSB. Kostnadene til drift av en slik fremtidig sentralen vil trolig bli billigere enn dagens kostnad med egen sentral for Helgeland. Hva vil dette bety for Helgeland / Rana Kommune Tap av 110-sentralen på Helgeland vil være et tap for Helgeland og spesielt Rana Kommune. Mannskapene som opererer sentralen utgjør 20 % av den totale beredskapen i Rana Kommune, og 20 % av dagens overordnede vakt i Rana og Nesna Kommune. Operatørene er viktige bidragsytere til kurs og service på instruktør siden. 110-Helgeland driver i dag mange ikke lovpålagte tjenester i større og mindre grad for Kommunene på Helgeland. Dette er tjenester som: Mottak av brannalarm fra offentlige og private bygg. Mottak av brannalarm fra særskilte brannobjekt ( 13 bygg). Mottak av trygghetsalarm for Kommunene Rana og Hemnes. Side 39 av 51

140 Sak 44/13 Mottak på brøyte, vann og vei meldinger etter kl 1600 til kl 0700 for Bydrift i Rana Kommune. Mottak og videreformidling av henvendelser om restverdiredning. Mottak av innbruddsalarm fra offentlig bygg i Herøy Kommune. Utleie av redningsvester i samarbeid med sjøvett kampanjen. Sentralbord tjeneste for Brann- og redningstjenesten i Rana. Tilstedeværelse på brannstasjonen 24/7. Dette er tjenester som må ordnes på andre måter, hvis forslaget til DSB blir vedtatt. Oppsummering Fremdriften i nødnettutbyggingen går som selvstendig prosjekt, helt uavhengig av DSBs varslede styrking av 110-sentralene i Norge. Når nå prosessen for sammenslåing av 110-sentraler har tatt en pause, medfører dette utfordringer for 110-Helgeland. Det forventes av nødnetts prosjektet, at 110-sentralene starter forberedelser for mottak av nødnett, tross usikkerhet rundt DSBs varslede sammenslåing og styrking av 110-sentralene i Norge. DSB og leverandørene i nødnett har varslet besøk ved 110-Helgeland tidlig sommer Her skal de se på fasiliteter innen IKT, strøm, eksisterende tekniske løsninger etc. Resurskrevende oppfølging og fysiske forberedelser må påbegynnes høsten Forberedelser for mottak av nødnett kommer til å beløpe seg på 3-4 mil. Dette er kostnader som alle 16 Kommunene på Helgeland skal dele på. Staten ved DSB har tydelig gitt beskjed om at dette er kostnader som Kommunene må ta i sin helhet, uavhengig av hva fremtidig struktur blir. Dette vil være investeringer og resursbruk som for 110-helgeland kan vise seg nærmest bortkastet dersom en sammenslåing og flytting til 110-Bodø blir iverksatt innen få år. Om nytt nødnett for nødetatene. Bakgrunn Landsomfattende nødnettutbygging ble vedtatt i Stortinget den Dette vedtaket sikret utbygging av nødnett for nødetatene i hele landet. Begrunnelse Dagens kommunikasjonsutstyr for nødetatene er foreldet. Det benyttes analog VHF teknologi med mobiltelefoni som backup. Utstyret som benyttes i dag gir små til ingen mulighet for samhandling mellom Nødetatene og andre i en redningssituasjon. Fremtidens teknologi baserer seg på digital teknologi, den såkalte Tetra teknologien. Denne løsningen gir alle nødetatene samme plattform for samhandling. Alle brukerne av nødnettet har samme dekning, og brukerne kan hjelpe hverandre i områder der dekningen er begrenset. Konsekvens for Rana Kommune Kostnadene for bruken av nettet belastes den enkelte nødetat. Dvs at bruken for Brannvesenene betales av Kommunene. Side 40 av 51

141 Sak 44/13 Under er det satt opp stipulert kostnad i nødnett for Brann- og redningstjenesten i Rana, etter dagens priskalkulator utgitt av Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) Kommune Stipulert årlig kostnad Kostnad pr. innbygger Rana Kr Kr 15.- pr innbygger Dagens kostnad i analogt nett beløper seg på ca 60. Detter betyr en kostnadsøkning ved innføring av nødnett på røffelig 300 i årlige merkostnader for Rana Kommune. Konklusjon Nødnettet gir innbyggerne i Rana Kommune økt sikkerhet for at nødetatene i fremtiden samhandler på en bedre måte, en hva dagen utstyr gir mulighet til. Økt dekningsgrad forventes også i nytt nødnett. Kostnadene øker med innføring av nødnett! Vedlegg: Pressemelding fra DSB dat om 110-sentralene. Pressemelding fra DSB dat om sammenslåing 110-sentralene. Invitasjon fra DSB til avholdt dialogmøte om etablering av nytt nødnett. Rana Kommune 27 mai Sverre Å. Selfors Teknisk Sjef Frode Thomassen Brannsjef Side 41 av 51

142

143

144

145

146

147

148 Møtereferat 1 av 3 Dokument dato / /l Vår referanse Referent Deres dato Deres referanse Ragnhild Lunde, tlf Til (stede) Arkivkode Innføring av Nødnett i brannvesen og 110-sentraler fase 5 - referat fra dialogmøter, 23., 24. og 25. april 2013, Bodø, Tromsø og Alta Dialogmøte for oppstart av Nødnettprosjektet i fase 5 ble gjennomført i Bodø, Tromsø og Alta, og markerte den formelle etableringen av regionale innføringsprosjekt for brannvesenene og 110-sentralene i fase 5. Representanter fra Nødnettprosjektet i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) presenterte prosjektets bredde, mens tidligere regional prosjektleder Dag-Erik Lauritzen, nå ansatt i Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK), og brannsjef Jan Gaute Bjerke formidlet erfaringer fra innføring og bruk av Nødnett i brannvesenet. Alle presentasjonene er vedlagt referatet. I tillegg er det lagt ved en tabell som viser de nærmeste aktivitetene for de regionale prosjektene ved 110-sentralene i fase 5. Etter orienteringen fra prosjektdeltakere i DSB ble det åpnet for spørsmål og kommentarer fra salen. Alle spørsmålene er ikke gjengitt i referatet, men DSB har notert ned alle spørsmål og vil bruke dette som utgangspunkt i arbeidet med å lage informasjonsmateriell til prosjektdeltakere i regionale og lokale innføringsprosjekt for brann. Informasjon om Nødnett kan også finnes på og Av temaene som ble tatt opp av de frammøtte var blant annet prosjektorganisering ved 110- sentralene og lokale prosjekter i tilknyttede brannvesen. Regional prosjektleder og regionalt prosjekt etableres på 110-sentralen. Tilknyttede brannvesen etablerer lokale prosjekter med en lokal prosjektleder. DSB har laget en prosjektlederhåndbok for regionale prosjektledere. Her blir de ulike rollene i regionale og lokale prosjekter nærmere beskrevet. Håndboka vil bli sendt ut til 110-sentralene etter dialogmøte. Regional prosjektleder bør ha mulighet til å jobbe 100 % med prosjekt og må ha mulighet til å treffe beslutninger i prosjektet. Rollen som tekniker i regionalt prosjekt er også forholdsvis stor. Noen av de andre rollene kan ivaretas av en og samme person. Leverandøren leverer en grovplan med de viktigste milepælene og leveransene i prosjektet. Denne vil bli detaljert per kontrollrom i samarbeid med leverandøren, DNK, DSB og regionalt prosjekt når dette er etablert. Den viktigste enkeltaktiviteten som avgjør når brann sin løsning kan tas i bruk er ferdigstillingen av radionettet. Per i dag er det ingen ting som tyder på at ferdigstilling i fase 5 blir forsinket selv om aktiviteter i fase 1 er forsinket. Postadresse Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hovedkontor Postboks Tønsberg Kontoradresse Rambergveien Tønsberg E-post Telefon Internett dsb.no Telefaks Org.nr Hovedkontoradresse Rambergveien Tønsberg

149 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Møtereferat 2 av 3 Enhet for Forebygging Dokument dato Vår referanse / /l Dekningsrekkevidde ble også drøftet. Representanter fra etatene har vært involvert i dekningsplanleggingen på et tidlig tidspunkt. Når det nærmer seg skarpdrift vil brann involveres på nytt i vurderingen av det ferdige nettet. Det er viktig å understreke at det er DNK som har det endelige ansvaret for å vurdere og akseptere om nettet er levert i henhold til kontrakt. Nødnett installeres i alle veitunneller over 500m og med fler enn 5000 biler i døgnet og som har hatt radioutstyr fra før. I tillegg etablerer SVV Nødnett utstyr i nye eller rehabiliterte tunneller over 500m. Et "eget" tetranett vil støtte kommunikasjon for fly og helikopter opp til 8000 fot. Det ble stilt spørsmål ved datakapasitet og reservestrømberedskap i Nødnett. Nødnett er først og fremst et talesamband og har begrenset mulighet for datakapasitet. Det finnes et tillegg til TETRA-standaraden som vil gi noe høyere datarater. DNK jobber for tiden med et prosjekt for å teste ut dette. Alle basestasjoner i Nødnett har 8 timers reservestrøm. 15 % av basestasjonene er etablert med 48 timers reservestrøm. Ansatte i brannvesenet tok opp temaer relatert til radioterminaler. For hver fase vil det bli gjennomført minikonkurranser for leverandører av radioterminaler. Det pågår for tiden et arbeid med å teste personsøkere. Personsøkere vil bli tilbudt sammen med en standardradio og kan ikke anskaffes separat. Personsøkerne har en innkjøpspris, men ingen abonnementspris. Nødnettprosjektet i DSB, ved Peter Due, kan bistå i vurderinger av behov for antall radioterminaler, brukerkategorier og kostnadsanslag. Alle kjøretøymonterte radioer har GPS-funksjon slik at 110-sentralen til enhver tid kan spore hvor bilene befinner seg. Alle kjøretøymonterte terminaler har også innebygd gateway/repeater funksjonalitet. Blir en radioterminal ødelagt må dette meldes inn til DNK og deretter må brannvesenet/kommunen selv bekoste anskaffelse av en ny radioterminal. Er det behov for reparasjoner vil dette bli koordinert gjennom Branns driftsorganisasjon (BDO). Her ble det påpekt at det er store avstander i nord og at det er viktig å få bistand raskt dersom utstyr må repareres. Heltidsmannskaper kan ha radioterminaler som tilhører hver funksjon i bilene slik at mannskaper som kommer på vakt bruker terminalen som ligger på setet man skal ha i bilen. Deltidsmannskaper må ha en radioterminal hver. Utrykningsleder og overbefal må ha to terminaler for å kunne kommunisere med egne mannskaper, 110-sentralen og helse og politi. Man kan ikke bytte terminaler mannskaper i mellom uten at dette legges inn i oppdragshåndteringsverktøyet. Det kan være aktuelt for brannsjefen i et område å låne ut terminaler til aktuelle samarbeidsaktører. I Halden har f.eks brannsjefen gitt to terminaler til et nærliggende brannvesen i Sverige og vice versa. På denne måten kan de lettere samarbeide. Det ble også stilt spørsmål om det nye oppdragshåndteringsverktøyet (Vision) som leveres til 110-sentralene. Vision foreslår nærmeste riktige ressurs for en hendelse ved at operatøren plotter inn informasjon om bl.a hendelsestype og adresse. Ved hendelser der liv og helse eller store materielle verdier er truet, skal alltid nærmeste ressurs utalarmeres. Utover dette står brannvesenene fritt til å definere hvorvidt nærmeste ressurs også skal håndtere mindre hendelser. Oppdragshåndteringsverktøyet åpner for mer effektiv bruk av ressurser i brannvesenet. 110-sentralen vil styre tilgangen til de ulike talegruppene som brannvesenene

150 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Møtereferat 3 av 3 Enhet for Forebygging Dokument dato Vår referanse / /l arbeider i. Felles talegruppe for mannskaper i politi, brann og helse styres av politiet. Rutinene for bruk av talegrupper reguleres i egne sambandsreglement. Etter at alle nødetatene i et politidistrikt har tatt i bruk Nødnett, vil DSB gi 110-sentralen i politidistriktet i oppdrag å initiere en samvirkeøvelse med politi og helse. Med Nødnett er det ikke mulig å utalarmere mannskaper foruten gjennom 110-sentralen. Trippelvarsling foregår som før, ved at første mottaker av nødanrop/alarm varsler de andre nødetatene. Vision fungerer med andre systemer som Locus. Det er en målsetting og se på muligheter for en enklere rapportering til DSB med det nye utstyret som leveres til brannvesen og 110-sentraler. Det er etablert et prosjekt i direktoratet som skal utrede dette nærmere. Med hilsen Tom Haakenstad prosjektleder Ragnhild Lunde informasjonsrådgiver

151 RANA KOMMUNE Sak 45/13 HVERDAGSREHABILITERING Saksbehandler: Randi Ødegaard Arkiv: F21 Arkivsaksnr.: 13/682 Saksnr.: Utvalg Møtedato 45/13 Formannskapet /13 Helse- og omsorgsutvalget Behandling/vedtak i Helse og omsorgsutvalget den sak 18/13 Vedtak: 1. Hverdagsrehabilitering utprøves som metode i et samarbeidsprosjekt i Omsorgsavdelingen og Helse- og sosialavdelingen. 2. Prosjektet er 2 årig med en bemanningsramme på 2,6 årsverk, oppstart tidlig Prosjektet innarbeides i økonomiplan/budsjett for Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt, 10 0 Rådmannens innstilling: 1. Hverdagsrehabilitering utprøves som metode i et samarbeidsprosjekt i Omsorgsavdelingen og Helse- og sosialavdelingen. 2. Prosjektet er 2 årig med en bemanningsramme på 2,6 årsverk, oppstart tidlig Prosjektet innarbeides i økonomiplan/budsjett for Rådmannen i Rana, 21.mai 2013 Robert Pettersen Side 42 av 51

152 Sak 45/13 Saksutredning: Bakgrunn: I våre to naboland, Sverige og Danmark, har hverdagsrehabilitering som metode vært brukt i flere år. Sverige har utprøvd metoden siden 1999 ( Månsson 2007), mens i Danmark er samtlige 98 kommuner i gang med å etablere en eller annen form for hverdagsrehabilitering. Både i Danmark og Sverige inkluderer dette en omlegging av hjemmetjenestene og en bevisstgjøring av et forebyggende og rehabiliterende tankesett. (viser til «Rapport om Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering», vedlegg 1.) I St.melding nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge, valgte regjeringen ut helse- og omsorgstjenesten som satsingsområde for innovasjon og fornyelse og nedsatte Hagen-utvalget som la fram sin innstilling i NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Regjeringen gav utvalget i oppgave å utrede nye innovative løsninger for å møte framtidens omsorgsutfordringer. Utredningen skapte stort engasjement og fikk bred oppslutning. Utvalget legger i sin innstilling særskilt vekt på; ny teknologi, arkitektur og nye boformer, brukerinnflytelse og egenmestring samt forskning og utvikling. Av andre sentrale dokumenter der hverdagsrehabilitering inngår nevnes; St.melding nr.25 ( ): Mestring, muligheter og mening og Omsorgsplan Hverdagsrehabilitering og aktiv omsorgs gis stor oppmerksomhet i St.melding nr. 29 ( ) «Morgendagens omsorg» der Kåre Hagen siteres: Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag. Flere norske kommuner er kommet i gang med hverdagsrehabilitering i praksis, eller jobber med prosjekt for å få metoden innarbeidet i kommunen. Rambøl har på oppdrag fra Helsedirektoratet i perioden august-oktober 2012 gjennomført: Undersøkelse om rehabilitering i kommunene - erfaringer med tilbud gitt i pasientens hjem/vante Side 43 av 51

153 Sak 45/13 miljø. Erfaringer fra denne undersøkelsen tilsier at ved å arbeide målrettet for å gjøre brukerne mest mulig selvhjulpen kan behovet for varig og omfattende hjelp i mange tilfeller reduseres og behovet for institusjonsplasser utsettes. Rehabilitering i brukers eget hjem/vante miljø omtales gjerne som en vinn-vinn-ordning. Den gir økt livskvalitet og gjør at bruker kan bo lengre i eget hjem, samtidig som den er ressursbesparende for kommunene. Helseministeren har satt fokus på hverdagsrehabilitering og 6 av 7 politiske partier har nå hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring på sine forslag til partiprogram for Rana kommune fikk kompetansemidler fra Indre Helgeland regionråd (IHR) knyttet til samhandlingsreformen og kompetanseheving innen feltet rehabilitering. Midler som blant annet ble brukt til å arrangere en rehabiliteringskonferanse 3. og 4.desember 2012, hvor en av dagene var forbeholdt hverdagsrehabilitering. Bodø kommune presenterte der sitt prosjekt: Lengst mulig i eget liv, hvor Nils Erik Ness baserte sitt innlegg på vedlagte rapport om Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Hva legges i begrepet «Hverdagsrehabilitering? Hverdagsrehabilitering innebærer at personen selv må være aktiv i sin egen rehabiliteringsprosess og selv beskrive hva som er/vil være viktig for dem å mestre. Hverdagsrehabilitering er intensiv og tidsbegrenset rehabilitering, hvor opptrening i hverdagslivets gjøremål skjer hjemme hos den enkelte. Et tverrfaglig team foretar systematisk kartlegging og i samarbeid med bruker settes mål ut fra hva bruker selv definerer som viktig å mestre i egen hverdag. Arbeidsformen krever tett tverrfaglig samarbeid mellom sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og annet faglært/ufaglært personell. Hverdagsmestring er tankesettet og hverdagsrehabilitering er arbeidsmetoden. Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring krever fokusskifte: Fra sen innsats til tidlig intervensjon Fra behandling til tidlig oppsporing Fra pleie til forebygging Fra informasjon til motivasjon og brukerstyring Fra passivisering til aktivisering Fra hjemmehjelp til hjemmetrening I stedet for å sette inn hjelp eller behandling etter som funksjonsevnen reduseres, settes det inn ressurser og intensiv innsats tidlig. Målet er økt selvhjulpenhet og redusert eller ingen behov for bistand fra hjemmetjenesten. Hverdagsrehabilitering fremmer egenmestring og vil samtidig kunne gi kommunen økonomisk gevinst på sikt. Det er også et mål å redusere/utsette behov for institusjonsplass. Kommunens store utfordringer i framtiden, som det står beskrevet i Kommuneplan for Rana ( ), er at det blir flere eldre og færre mennesker til å hjelpe de som trenger det. Rana har en høyere andel eldre enn Kostra gruppe 13. Side 44 av 51

154 Sak 45/13 Den tyngste og eldste brukergruppen av kommunale tjenester, aldersgruppen over 90 år forventes å øke noe i planperioden. Aldersgruppen år øker kraftig fremover og fram mot utgangen av 2020 forventes økningen for denne aldersgruppen å være på 29,2 %. (vedlegg 2) Hverdagsrehabilitering kan være en metoden å møte disse utfordringene på, men det vil kreve en omstrukturering av dagens måte å jobbe og tenke på. Rana Kommune må være innovativ og tenke nytt i forhold til rehabilitering og hjemmetjenester med bakgrunn i den demografiske utviklingen, og utfordringene denne gir. Hverdagsrehabilitering er ett av flere tiltak for å bidra til bedre helse og aktiv alderdom. Politikere og administrasjon må, ifølge de danske anbefalingene (Kjellberg m.fl. 2011), ha eierskap til slike endringer og være aktive pådrivere for at man skal lykkes. Hvorfor prosjekt? For å få metoden gjort kjent, heri sikre nødvendig kompetanseoppbygging for det personell som skal involveres og benytte metoden, er det nødvendig å få prøvd dette ut før en eventuell videre innføring i kommunen. Prosjektet krever et nær tverrfaglig samarbeide mellom omsorgsavdelingen og rehabiliteringstjenesten i kommunen hvor omsorgskontoret vil måtte ha en sentral rolle. Metoden ønskes utprøvd innenfor et avgrenset område i omsorgsavdelingen ved de to hjemmetjenesteavdelingene på område Sentrum og i Sentrumsgården omsorgsbolig. Dette for å kunne få beskrevet effekten og evaluert metoden før videre implementering ut i øvrige avdelinger. Selv om metoden tenkes utprøvd i et begrenset område må opplæring og kompetanseheving i organisasjonen skje parallelt. Det er viktig at det på øverste politiske og administrative nivå i kommunen i felleskap tar stilling til om hverdagsrehabilitering skal utprøves som alternativt satsningsområde. De fleste svenske og danske kommuner har, som her i Norge, startet utprøving av hverdagsrehabilitering som prosjekt, som deretter har blitt etablert som fast ordning. Innføring av hverdagsrehabilitering vil innebære at innbyggerne blir møtt på en annen måte enn tidligere, og dette vil kreve innovasjon og endring i tjenestene og tankesettet. Hverdagsrehabilitering som er målstyrt, tidsavgrenset og tverrfaglig skal sikre at brukeren oppnår økt funksjon og deltagelse, bor hjemme med verdighet og mestrer de daglige oppgavene selv. Videre kan hverdagsrehabilitering forebygge fall i funksjon, der tidlig intervensjon er et suksesskriterium. Metoden krever at det må etableres en vilje til endring av kultur i helse- og omsorgstjenesten. Framdriftsplan Prosjektet ønskes oppstartet tidlig i 2014 med en varighet på to år. Høsten 2013 og avsluttes våren 2016, hvor høsten 2013 må brukes til å forberede oppstart heri lyse ut stilling for prosjektleder. Økonomi Side 45 av 51

155 Sak 45/13 Ut fra den totale ressurs situasjonen i Omsorgsavdelingen og i og Helse og sosialavdelingen, vurderes det som svært utfordrende å skulle etablere et innsatsteam uten tilførsel av ressurser. Andre kommuner melder om negative konsekvenser for eksisterende tilbud, dersom det ikke bevilges ressurser til dette arbeidet. Det kan blant annet resultere i økte ventelister for innbyggere som har behov for allerede eksisterende tjenester. Prosjektet i Fredericia kommune i Danmark ble meget godt evaluert av involverte brukere og personalet. I alt 45,5% av brukerne ble selvhjulpne, 39,5% klarte seg med mindre hjelp, kun 15,3% hadde ingen målbar effekt. Økonomisk medførte prosjektet en innsparing på 13,9%.(Kjellberg, Ibsen, Kjellberg 2011) Prosjektet beskrives som en faglig og økonomisk suksess.(prosjektrapport fra Voss) I følge Riksrevisjonen (2012) er det ca. 2,9 ergoterapeuter per innbygger i norske kommuner, men det er store variasjoner. I Rana kommune er det 5 ergoterapeuter som skal ivareta behovet for kommunens innbyggere. Det tilsvarer 2 årsverk ergoterapeut per innbygger. Til sammenligning har Fredericia kommune i Danmark 6 ergoterapeuter per innbygger. For å sikre nødvendig framdrift og kvalitet i prosjektet anses det nødvendig å tilsette en prosjektleder for en periode. Erfaringer fra Sverige, Danmark og fra en del norske kommuner poengterer nødvendigheten av tverrfaglig samarbeide for å lykkes. Et hverdagsrehabiliteringsteam/innsatsteam bør etableres og bestå av: fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og annet faglært/ufaglært personell. Skal en lykkes med å endre arbeidsmetoder og tankesett kreves bred involvering og systematisk opplæring av personell. Ressurs behov ved oppretting av Tverrfaglig team/ Innsatsteam: 50 % stilling prosjektleder i kombinasjon med 50 % stilling for ergo/fysio/sykepl. 50 % stilling fysioterapeut 50 % stilling ergoterapeut 50 % stilling sykepleier 60 % stilling fagarbeider/hjemmetrener Til sammen 2,6 årsverk. Lønnskostnader tilsvarende kr.1,3 mill. Det vil bli søkt skjønnmidler fra Fylkesmannen for 2014 til oppstart av prosjektet. Behovet for økte ressurser anses nødvendig å ta inn i forarbeidet når økonomiplan/budsjett 2014 skal utarbeides og behandles. Dette slik at prosjektet kan etableres og medvirke til nødvendig innovativ endringen av omsorgs- og rehabiliteringstjenesten. Vedlegg: Side 46 av 51

156 Sak 45/13 Rapport: Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering, vedlegg 1 Økning andel eldre/ferre yrkesaktive, vedlegg 2 Side 47 av 51

157 Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Ved prosjektgruppe Hverdagsrehabilitering i Norge Nils Erik Ness, prosjektleder, Norsk Ergoterapeutforbund Toril Laberg, Norsk Ergoterapeutforbund Malene Haneborg (Eline Rygh fom 06.sept), Norsk Fysiotera peutforbund Randi Granbo, Norsk Fysioterapeutforbund Lise Færevaag, Norsk Sykepleierforbund Hege Butli, Norsk Sykepleierforbund

158 "Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag" Kåre Hagen (Arendalkonferansen 2011) 1

159 Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Styringsgruppas anbefalinger... 4 Arbeidsmetode... 5 Nødvendige endringer i helse- og omsorgstjenesten... 7 Begrepsavklaringer... 9 Helsefremming, forebygging og rehabilitering... 9 Hverdagsrehabilitering i Sverige Hemrehabilitering Vardagsrehabilitering Specifik rehabilitering Hverdagsrehabilitering i Danmark Hva kjennetegner hverdagsrehabilitering? Hverdagsmestring et grunnleggende forebyggende og rehabiliterende tankesett Hverdagsmestring Hvorfor hverdagsmestring? Eldre vil delta og være aktive Bryte stereotypier og aldersdiskriminering Forstå samspillet mellom personens funksjon og omgivelsene Aktivitet bevarer helse Hindre hjelpefeller og standardpakker Rett tiltak - på rett sted - til rett tid Økt egenmestring Tidlig intervensjon Reservekapasitet og automatisering av vaner Politisk og administrativ forankring Hverdagsrehabilitering som arbeidsform Målgruppe Prosjekt eller fast ordning? Felles ledelse og tverrfaglig samarbeid Samarbeid med kommunelege/fastlege Sammensetting av arbeidsteam Kartlegging og dokumentasjon Tidsramme Oppgaveorientert tilnærming Opplæring av ansatte i helse- og omsorgstjenestene Fagressurser og økonomi Suksesskriterier Hverdagsrehabilitering må være støttet av kommunens ledelse og ha klare målsettinger Kommunene har planlagt hverdagsrehabilitering med tilstrekkelig og riktig kompetanse Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig forpliktende Hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i innbyggers ønsker og individuelle mål Avslutning Referanser Vedlegg

160 Innledning Norske kommuner står overfor store utfordringer innen helsetjenesten i årene som kommer: Fremme helse, aktivitet og deltagelse hos en større andel eldre Forebygge livsstilssykdommer Gjennomføre Samhandlingsreformen Gjennomføre holdningsendring i befolkningen og helsetjenesten fra behandlingog kompenserende kultur til mestringskultur. På bakgrunn av dette har Norsk Ergoterapeutforbund initiert prosjektet Hverdagsrehabilitering i Norge. Prosjektet er støttet økonomisk av Helse- og omsorgsdepartementet. I tildelingsbrevet vil departementet støtte et grunnlag som kan forberede forsøk, utvikling og utbredelse av gode modeller for hjemmerehabilitering i de kommunale omsorgstjenestene. Det er etablert en styringsgruppe med: Kari Hesselberg, fagsjef KS (Vara: Une Tangen, rådgiver KS) Solveig Kopperstad Bratseth, nestleder Norsk Sykepleierforbund Eilin Ekeland, leder Norsk Fysioterapeutforbund Nils Erik Ness, nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Arve Sigmundstad, generalsekretær Norsk Ergoterapeutforbund Styringsgruppa har presisert sine anbefalinger på side 5 i rapporten. Denne rapporten er utarbeidet av ei prosjektgruppe som består av: Lise Færevaag, Norsk Sykepleierforbund Hege Butli, Norsk Sykepleierforbund Malene Haneborg, (Eline Rygh fom 06.sept), Norsk Fysioterapeutforbund Randi Grandbo, Norsk Fysioterapeutforbund Toril Laberg, Norsk Ergoterapeutforbund Nils Erik Ness, prosjektleder (Norsk Ergoterapeutforbund) Rapporten er ment som et grunnlag til kommunenes forberedelse og utdyper: Hverdagsmestring - et forebyggende og rehabiliterende tankesettet som styrer hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering som arbeidsform Forhåpentligvis er dette et nyttig initiativ til kunnskapsbasert hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering i Norge 3

161 Styringsgruppas anbefalinger Styringsgruppa anbefaler videre fokus på hverdagsmestring som tankesett og hverdagsrehabilitering som arbeidsform slik begrepene er beskrevet i denne rapporten. Dette vil gi kvalitativt bedre tjenester for innbyggerne og bidra til mål om en aktiv alderdom og oppfylle verdighetsgarantien. Skal man lykkes, må det være politisk eierskap og vilje til endring av kultur i helse- og omsorgstjenesten med større vektlegging av hverdagsmestring. Det er en utfordring med ulike faglige kulturer hos rehabiliteringspersonale og pleiepersonale. Derfor er det viktig å utvikle arbeidskulturer med felles verdigrunnlag, gjensidig forståelse og respekt. Innføring av hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering vil kreve at kommunene har en god grunnbemanning av ergoterapeuter og fysioterapeuter samt sykepleiere med rehabiliteringskompetanse. Kompetansen bør styrkes på en slik måte at andre tjenester ikke svekkes. Det vil derfor være behov for statlig økonomisk støtte til igangsetting av modeller som understøtter hverdagsmestring. Det er behov for å samle internasjonal forskning om gjennomføring, effekt og gevinster ved hverdagsrehabilitering og lignende modeller med hverdagsmestring. Det er særlig behov for sammenlignbar forskning av norske erfaringer i ulike norske kommuner. Et slikt arbeid bør støttes og koordineres sentralt. Det vil fortsatt være viktig å opprettholde og videreutvikle fysiske og elektroniske nettverk for erfaringsutveksling innen dette feltet. Hverdagsrehabiliteringssiden på Facebook anbefales derfor videreført. I tillegg bør det utvikles og tilbys både tverrfaglig og profesjonsspesifikk opplæring i både tankesettet hverdagsmestring og arbeidsformen hverdagsrehabilitering. Suksesskriterier for etablering av hverdagsrehabilitering kan summeres i fire punkter (se presiseringer side 34-35): Hverdagsrehabilitering må være støttet av kommunens ledelse og ha klare målsettinger Kommunene har planlagt hverdagsrehabilitering med tilstrekkelig og riktig kompetanse Hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i innbyggers ønsker og individuelle mål Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig forpliktende 4

162 Arbeidsmetode Rapporten er basert på litteratursøk, dialogkonferanse og diskusjoner i styrings- og prosjektgruppa Litteratursøk Det er ikke funnet vitenskapelige publikasjoner om hverdagsrehabilitering fra Norge, Sverige eller Danmark. I løpet av søket fant vi vitenskapelige publikasjoner om Reablement som synes å ligne hverdagsrehabilitering. Etter som dette prosjektet avgrenset inkludering av publikasjoner til Skandinavisk litteratur er litteratur om reablement utelatt. For videre utviklingsarbeid vil det være behov for grundigere litteraturgjennomgang av hverdagsrehabilitering, reablement og lignende modeller utover det som er publisert fra Skandinavia. I løpet av perioden 1.jan. til 20.juni er det gjort søk etter rapporter, artikler og studier relatert til hverdagsrehabilitering. Søket er gjort gjennom Google Scholar. Søkeordene var hverdagsrehabilitering og vardagsrehabilitering, delvis også hemrehabilitering etter som de svenske publikasjonene også benytter dette begrepet. Søket har gitt tilgang til erfaringsbasert kunnskap og dokumentasjon på bla utprøving av hverdagsrehabilitering i svenske og danske kommuner. Vi har funnet noen få forskningsstudier (bl.a. Gustafsson m.fl. 2010, Kjellberg 2010, Kjellberg, m.fl. 2011, Kjellberg og Ipsen 2012). Dette synliggjør behovet for mer forskning på området. I denne sammenhengen vurderte prosjektgruppa de danske og svenske erfaringene som nyttige eksempler for tilsvarende utviklingsarbeid i Norge. Referansene i denne rapporten er hyperlinket og kan enkelt hentes opp (dersom rapporten leses i elektronisk utgave på nettet). En fullstendig litteraturliste med linker til fulltekstartikler finnes også på Ergoterapeutforbundet sine nettsider Dialogkonferanse 21. juni ble det gjennomført en dialogkonferanse for kommuner som planlegger/er i gang med hverdagsrehabilitering. Konferansen ble initiert av Hverdagsrehabiliteringsteamet i Bodø og programmet ble utarbeidet av Norsk Ergoterapeutforbund. Invitasjon til dialogkonferansen gikk til 20 kommuner som hadde mottatt samhandlingsmidler fra Helse- og omsorgsdepartementet for etablering av hverdags-/hjemmerehabilitering eller som hadde informert Ergoterapeutforbundet om at de var i gang med planlegging eller oppstart. Dialogkonferansen vektla erfaringsutveksling med utgangpunkt i spørsmål som var sendt ut på forhånd. Tilstede på konferansen var kommunene Arendal, Bodø, Gjøvik, Harstad, Nome, Trondheim og Verdal. Konferansen var lagt opp som en kafédialog hvor diskusjoner og oppsummeringer fra gruppene ble oppsummert og referert til i denne rapporten. Prosjektgruppa deltok på konferansen. Diskusjoner i prosjektgruppa Prosjektgruppa har hatt fem møter (01.03, 13.04, 29.05, 06.09). I tillegg har representanter fra prosjektgruppa deltatt ved Ergoterapeutenes Vårmøte med tema Hverdagsrehabilitering (innlegg med statsråd Navarsete og forskere fra Dansk Sundhedsinstitutet), Dialogkonferansen i Bodø og Arnedalskonferansen 2012 (med 5

163 hverdagsrehabilitering som et av hovedtemaene). Prosjektgruppa har særlig jobbet med å samle kunnskap om hverdagsrehabilitering, samt diskutert og vurdert relevansen av svenske og danske erfaringer for norske forhold. 6

164 Nødvendige endringer i helse- og omsorgstjenesten Norge står overfor store demografiske utfordringer med økende antall eldre (Statistisk sentralbyrå 2004), der de fleste blir friske, aktive, ressurssterke innbyggere som deltar i samfunnslivet. Samtidig vil det økende antall eldre også føre til flere eldre med funksjonssvikt, mange blir skrøpelige, risikerer diabetes, kreft, lidelser i hjerte-kar og muskel-skjelett samt psykisk uhelse og demens. (Folkehelseinstituttet 2010) Helsefremming, forebygging og rehabilitering har vært en lovpålagt oppgave for kommunene siden kommunehelseloven ble innført i Betydningen av aktiv omsorg tydeliggjøres i St.meld. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening allerede i 2007, og i Omsorgsplan Aktiv aldring, rehabilitering og helsefremming er nå særlig aktualisert i Norge med Samhandlingsreformen og nye lover f.o.m Samhandlingsreformen utfordrer helse- og omsorgstjenestene til å sette inn rett tjeneste til rett tid og på rett sted, noe som vil kreve at kommunene blir enda bedre på tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats i nærmiljøet. Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering innen helsetjenesten (2012) viser at det ikke har vært mulig å registrere en styrking av rehabiliteringsfeltet siden Økende andel eldre i befolkningen er imidlertid ikke bare et norsk fenomen, men noe vi deler med store deler av verden i og utenfor Europa. Tiltak for å bevare helse og aktivitet for en aldrende befolkning vil bli stadig mer aktuelt de neste årene. Verdens helseorganisasjon (WHO 2012) vektlegger Active aging med egne program, nettsider og publikasjoner. EU har også valgt 2012 som året for Active aging med særlig innsats på tre områder; lengst mulig i arbeidslivet, deltagelse i samfunnet og selvstendig liv (EU 2012). Hverdagsrehabilitering kan være et av flere tiltak for å bidra til bedre helse og aktiv alderdom. Dette har vært utprøvd i Sverige siden 1999 (Månsson 2007). I Danmark er samtlige 98 kommuner i gang med å etablere en eller annen form for hverdagsrehabilitering. Både i Danmark og Sverige inkluderer dette en omlegging av hjemmetjenestene og en bevisstgjøring av et forebyggende og rehabiliterende tankesett. I Norge ble begrepet hverdagsrehabilitering for alvor kjent i løpet av 2011/12. Begrepet er bla annet nevnt i NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg og er benyttet i det politiske ordskiftet. Arendalskonferansen valgte hverdagsrehabilitering som tema både i 2011 og Interessen for temaet har vært enorm, og Norsk Ergoterapeutforbund har mottatt henvendelser fra rundt 50 enkeltkommuner og 6 samarbeidende kommuner (ca kommuner) for råd, veiledning og mer informasjon (perioden ). Flere kommuner har på kort tid kommet i gang med planlegging, utprøving eller etablering av sine modeller for hverdagsrehabilitering. Den store interessen og raske utviklingen synliggjør et behov for nasjonal koordinering og støtte til utviklingen av hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering i Norge, tilsvarende den satsningen som nå initieres av Socialstyrelsen i Danmark (ref.). Det er behov for forskning og dokumentasjon av endring og effekt på: brukernes tilfredshet, livskvalitet og funksjon 7

165 medarbeideres og pårørendes tilfredshet økonomiske forhold ved etablering av hverdagsrehabilitering. Det er også behov for å dokumentere erfaring og utprøving av ulike modeller, verktøy og arbeidsformer tilpasset behovet i norske kommuner. 8

166 Begrepsavklaringer Selv om flere kommuner har satt i gang prosjekter med hverdagsrehabilitering er hverdagsrehabilitering som begrep ikke benyttet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2011), heller ikke i Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (2011). Hverdagsrehabilitering kan sees som en arbeidsform i samsvar med lovens intensjoner og definisjon av rehabilitering. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester har følgende formålsparagraf ( 1): Kommunen har ansvar for å: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig. Helsefremming, forebygging og rehabilitering Det skilles ofte mellom helsefremmende arbeid som er rettet mot hele befolkningen og forebyggende arbeid som er rettet mot befolkningsgrupper eller personer med antatt helserisiko. I proposisjon 91 ( ) benyttes Helsedirektoratets forståelse; helsefremming er: det offensive, proaktive arbeidet, som innebærer å skape et godt grunnlag for befolkningens helse, mens sykdomsforebygging kan forstås som en mer defensiv tilnærming, som innebærer å opprettholde befolkningens helse ved å forhindre at sykdom oppstår. (Helsedirektoratets rapport: Folkehelsearbeid veien til god helse for alle 2010). I det praktiske folkehelsearbeidet vil innsatsen langs de to aksene utfylle og overlappe hverandre. De fleste helsefremmende tiltak vil ha en sykdomsforebyggende effekt og det meste av det som gjøres innen sykdomsforebygging styrker og fremmer helsen. Proposisjonen skiller mellom: Primærforebyggende arbeid (som) innebærer å styrke helsen og hindre at sykdom, skade eller lyte oppstår. Sekundærforebyggende arbeid (som) har som mål å avdekke sykdom eller sykdomsrisiko før det kommer symptomer på sykdom, samt å redusere følgene av sykdom som er blitt diagnostisert. Sekundærforebyggende arbeid er ikke alltid lett å skille fra behandlingsvirksomhet. Det som kalles tidlig intervensjon vil være sekundærforebyggende tiltak. 9

167 Tertiærforebyggende arbeid (som) tar sikte på å hindre at konsekvensene av sykdom og funksjonshemninger medfører ytterligere plager for dem det gjelder. Grensene opp mot rehabilitering og pleietiltak, samt lærings- og mestringstilbud er i praksis ofte uklare. Rehabilitering kan være vanskelig å skille fra tertiærforebyggende virksomhet, men har egen definisjon i Forskrift om habilitering og rehabilitering 2: Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet Helsedirektoratet har følgende illustrasjon i sitt drøftingsnotat (sept 2011) om Samhandlingsreformen og ny folkehelselov: Behovet for kompetanse i kurs og utdanningstilbud: Illustrasjonen viser de to hovedperspektivene i samhandlingsreformen; folkehelseperspektivet og tjenesteperspektivet, dessuten at innsatsen skal vris i retning forebygging og helsefremming. I lys av dette kan vi se hverdagsrehabilitering som en del av kommunens initiativ til utvikle nye forebyggende tjenester, men også som et bidrag for å oppnå mer forebygging i de etablerte tjenestene. Stikkord kan være tidlig innsats, forebyggende og rehabiliterende tjenester som kommer inn under Helse- og omsorgsloven. 10

168 Hverdagsrehabilitering i Sverige Hverdagsrehabilitering ble etablert i Østersund kommune i 1999, og senere beskrevet i læreboka Hemrehabilitering, vad, hur och för vem? (Månsson 2007). Den svenske litteraturen skiller mellom hemrehabilitering, specifik rehabilitering og vardagsrehabilitering, selv om dette skillet ikke er brukes konsekvent i svenske publikasjoner. Hemrehabilitering Hemrehabiltering benyttes som et overordnet begrep som omfatter ulike arbeidsformer og tiltak. Månsson (2007) mener hemrehabilitering er innsats i innbyggernes hjem og nærmiljø. Hemrehabilitering handler like gjerne om å utvikle og gjenvinne funksjon- og aktiviteter etter en sykehusinnleggelse som å vedlikeholde eller hindre reduksjon av funksjon ifølge Månsson. Gustafsson m.fl. (2010) mener begrepet hemrehabilitering innebär en tidig och samordnad rehabilitering och består av träning av vårdtagares motoriska funktion och ADL i hemmiljön. Denna form av rehabilitering startas så tidigt som möjligt efter utskrivningen från slutenvården och utformas genom samverkan mellan olika yrkesgrupper (s 16) Hemrehabliteirng, inkluderer ulike tjenester særlig specifik rehabilitering og vardagsrehabilitering (Månsson 2007, Gustafsson m.fl. 2010): Vardagsrehabilitering Vardagsrehabilitering innebærer at ergo- og fysioterapeuter veileder pleie- og hjemmepersonalet til ikke å ta over de funksjoner den enkelte har, men støtter innbyggernes ressurser og deltakelse i hverdagssituasjoner. Denne type tverrfaglig samarbeid er ofte forankret i hjemmetjenesten, men med felles tankesett om å fremme mestring i hverdagen. Specifik rehabilitering Specifik rehabilitering er tidsavgrensede og målrettede tiltak som utføres av ergoterapeuter og fysioterapeuter. Den inkluderer mer utdypet kunnskap om sykdom, skade, behandling og trening enn vardagsrehabilitering (Månsson 2007, Förbundet Sveriges Arbetsterapeuter (FSA) og Legitimerade Sjukgymnasters Riksförbund (LSR) 2011), og har ofte sin forankring i kommunens rehabiliteringstjeneste. I et felles Manifest Ättestupa eller folkhälsomål (2011) fra Förbundet Sveriges Arbetsterapeuter og Legitimerade Sjukgymnasters Riksförbund presiseres betydningen av specifik rehabilitering Det advares mot å erstatte spesifikk rehabilitering gitt av ergo- og fysioterapeuter med generelle tiltak i hverdagsrehabilitering. Det svenske Manifestet (FSA og LSR 2011) sier følgende: Möjligheten att få specifik rehabilitering är många gånger en bristvara inom äldrevård och äldreomsorg och eftersom specifik rehabilitering inte kan likställas med vardagsrehabilitering så får det stora negativa konsekvenser för de mest sjuka äldre. Flere svenske rapporter tydeliggjør at hverdagsrehabilitering inkluderer utvikling av et helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende tankesett, og krever bevisstgjøring 11

169 og opplæring av hjemme- og pleiepersonell (Grahn 2009, Johansson og Sundqvist 2009, Hallin m.fl. 2011). Hverdagsrehabilitering i Danmark Fredericia kommune hentet sin forståelse fra Østersund (Månsson 2007, Kjellberg m.fl. m.fl) og beskriver hverdagsrehabilitering som en innsats som: ytes i borgerens eget hjem eller nærmiljø. har til formål at borgeren skal utvikle, gjenvinne, beholde eller forebygge reduksjon i sitt funksjonsnivå. tar utgangpunkt i hjemmetjenesten har hjemmetjenestens personale som basis, ergo- og fysioterapeuter er motor og sykepleiere/hjemmepleieledere er samarbeidspartnere Det er de siste to punktene som skiller hverdagsrehabilitering fra tradisjonell rehabilitering i kommunene. En av grunnene til at hverdagsrehabilitering er kjent som Fredericia-modellen er at kommunen gjorde avtale med Dansk Sundhedsinstitut om å dokumentere etablering av hverdagsrehabilitering fra begynnelsen. Dette har gitt verdifull dokumentasjon av erfaring for andre kommuner som har etablert tilsvarende modeller (Kjellberg m.fl. 2010, 2011, 2012). Dansk Sundhedsinstitutt (Kjellberg m.fl. 2011, s. 6) sier at hverdagsrehabilitering skiller seg fra tradisjonell hjemmepleje på en rekke punkter: Formål: Hvor arbejdet i den almindelige hjemmepleje tager udgangspunkt i de mål, der er formuleret af kommunen med afsæt i borgerens rettigheder (eksempelvis hjælp til personlig pleje), tager arbejdet med hverdagsrehabilitering udgangspunkt i de mål, der er formuleret af borgeren med afsæt i COPM 1 (eksempelvis at kunne gå i byen og handle). Fokus: Hvor medarbejderne i den almindelige hjemmepleje er optaget af at løse opgaver for borgerne, er medarbejderne i hverdagsrehabilitering optaget af at hjælpe borgerne til at klare opgaverne selv. Tid: Hvor tidsforbruget i den almindelige hjemmepleje er konstant og evt. stigende over tid, er tidsforbruget i hverdagsrehabiliteringen kendetegnet ved, at der bruges meget tid i starten, hvorefter tidsforbruget falder, indtil borgeren ideelt set afsluttes fra hjælpen. Justering: Hvor arbejdet i den almindelige hjemmepleje er præget af gentagen løsning af samme opgave, er arbejdet med hverdagsrehabilitering kendetegnet ved et løbende krav om justering af mål og delmål, idet borgerens færdigheder udvikles, og hjemmeplejens indsats skal tilpasses herefter. Studier av Fredericia-modellen dokumenterer forskjellen mellom rollen som hjemmehjelper og hjemmetrener (Kjellberg m.fl. 2011). Studien viser eksempler på hjelpefeller hvor den tradisjonelle hjemmetjenesten bidrar til at de eldre passiviseres i. Opplæring til hjemmetrenere under veiledning av ergoterapeuter og fysioterapeuter bidrar til å understøtte mestring og selvstendighet. 1 COPM: Canadian Occupational Performance Measure; Kartlegging av hvilke aktiviteter den enkelte 12

170 En eller annen form for hverdagsrehabilitering er nå etablert i alle danske kommuner. Vi merker oss at Socialstyrelsen i Danmark har tatt initiativ til systematisk litteraturgjennomgang og utprøving av modeller for hverdagsrehabilitering. Socialstyrelsen i Danmark ønsker å kvalitetssikre innholdet i "hverdagsrehabilitering" da de ser at det finnes mange versjoner og målgrupper. Socialstyrelsen har i sin Prosjektbeskrivelse til kvalificering og afprøvning af en rehabiliteringsmodel på ældreområdet (2012) en illustrasjon som viser at eldre som er i risiko for å miste funksjonsevne skal tilbyes forebyggende aktiviteter, mens eldre med fallende eller dårlig funksjon skal tilbyes rehabilitering. Med utgangpunkt i denne modellen kan en beskrive hverdagsrehabilitering i grenselandet mellom rehabilitering og forebygging, avhengig av hvilken målgruppe en jobber med. Modellen kan være til hjelp i å synliggjøre målgruppene kommunene eller helse- og omsorgsdepartementet ønsker satsning på. 13

171 Hva kjennetegner hverdagsrehabilitering? Hverdagsrehabiliteringsmodellene i Danmark og Sverige varierer fra kommune til kommune. Dette skjer også i Norge; ulike kommuner etablerer hverdagsrehabilitering i ulike former og med litt ulike målgrupper. Dette kan derfor forvirre ulike aktører i hjemmetjenesten, og gjøre det vanskelig å vurdere effekt eller sammenligne resultat i ulike kommuner. Prosjektgruppa har ikke funnet en entydig definisjon av hverdagsrehabilitering, men beskriver hverdagsrehabilitering med følgende kjennetegn: Hverdagsrehabilitering ligger innen formålet for helse- og omsorgsloven. Hverdagsrehabilitering er i samsvar med den norske definisjonen av rehabilitering (Forskrift om rehabilitering og habilitering 2011); Hverdagsrehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler hvor flere aktører samarbeider. Dette er også nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet Sentralt er brukerstyrte tiltak med utgangspunkt i hva den enkelte synes er viktig å gjøre i hverdagslivet; Hverdagsrehabilitering starter med spørsmålet Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå? Med utgangspunkt i den enkelte innbyggers mål og tverrfaglig kartlegging av forutsetninger, utarbeides mål og tiltaksplaner. Hverdagsrehabilitering forutsetter opplæring av ansatte i hjemmetjenestene (hjemmehjelpere/pleiepersonell). I de danske og svenske publikasjonen beskrives sentrale roller for ergoterapeuter og fysioterapeuter med ansvar for utredning, opplæring, veiledning og utarbeiding av tiltaksplaner ( motorer ). Prosjektgruppa mener at sykepleiere med rehabiliteringskompetanse har en sentral rolle i tett samarbeid med terapeutene. Basert på danske, svenske og norske erfaringer kan hverdagsrehabilitering i tillegg kjennetegnes med at: den skjer på borgerens arena, i hjemmet og nærmiljøet vanlige hverdagsaktiviteter brukes i opptrening den er et tilbud for eldre, selv om det ikke er klart definert nedre aldersgrense den har et forebyggende perspektiv, etter som den vedlikeholder mestring av hverdagsaktiviteter tidlig tverrfaglig kartlegging intensiv innsats på tidlig tidspunkt før den enkelte har mistet betydelig funksjon I samsvar med erfaringene i Sverige mener prosjektgruppa at generell hverdagsrehabilitering ikke kan erstattes av spesifikk rehabilitering av ergoterapeuter og fysioterapeuter. Kommunene vil derfor ha behov for ulike arbeidsformer, eks både ambulerende rehabiliteringsteam (innsatsteam) med ergoterapeuter, fysioterapeuter og sykepleiere med rehabiliteringskompetanse, samt hverdagsrehabilitering der hjemmetrenere med opplæring deltar under veiledning. For å tydeliggjøre nødvendigheten av holdningsendring foreslår prosjektgruppa å skille mellom 14

172 Hverdagsmestring som et grunnleggende rehabiliterende tankesett som styrer ulike arbeidsformer og tjenester inkludert hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering som arbeidsform De neste kapitlene utdyper Hverdagsmestring som tankesett og arbeidsformen hverdagsrehabilitering 15

173 Hverdagsmestring et grunnleggende forebyggende og rehabiliterende tankesett Hverdagsmestring Det grunnleggende tankesettet som styrer hverdagsrehabilitering velger vi å kalle hverdagsmestring. Hverdagsmestring er et forebyggende og rehabiliterende tankesett som vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Brukerstyring og vektlegging av den enkeltes ressurser og deltakelse står sentralt. Dette tankesettet er ikke forskjellig fra tradisjonell rehabilitering og det er derfor ikke unikt for hverdagsrehabilitering. Utfordringen er å anvende dette tankesettet i en rekke kommunale og private tjenester. Illustrasjonen viser hverdagsmestring som et felles forebyggende og rehabiliterende tankesett for ulike kommunale og private tjenester. Dette inkluderer f.eks et felles tankesett uansett faggruppe og arbeidssted; rehabiliteringstjenesten, hjemmepleie, innsatsteam, praktisk bistand, sykehjem o.a (jamfør Helse- og omsorgsloven 3-2). Hverdagsrehabilitering kan organiseres innen ulike "søyler" både innen 16

174 hjemmetjenester, rehabiliteringstjenester eller som et samarbeid mellom ulike tjenesteområder. Uansett krever hverdagsrehabilitering et forebyggende og rehabiliterende tankesett; hverdagsmestring. Et eksempel som illustrerer endring i retning hverdagsmestring som tankesett. Eksempel I: Datter til Emma Karlsen på 88 år tar kontakt med kommunen fordi hun har bekymring for om mor ikke får i seg tilstrekkelig med mat. Hun tror også at vekta har gått ned. Hun ymter frempå om ikke mor kan få matombringing. Tradisjonell tilnærming: Matombring x 3 pr uke Ny tilnærming: Emmas mål er å klare seg selv. Tverrfaglig kartlegging viser at Emmas hovedproblem er at hun ikke lenger klarer å stå ved kjøkkenbenken og lage mat. Hun har problemer med å smøre maten sin og har problemer med å flytte på kasseroller og fat med tyngde i. Det avdekkes også svimmelhet. Mulige tiltak: 1) Kontakt med fastlegen for å utrede årsak til svimmelheten 2) Oppfølging av inntak av mat og drikke samt medisiner (sykepleier) 3). Spesifikk trening av styrke i beina og balansetrening og vurdering av hvorfor Emma ikke lenger kommer seg ut av huset vurdere behovet for gåhjelpemiddel (fysioterapeut), 4) Trene på kjøkkenaktiviteter, vurdere behov for hjelpemidler i f.h.t. matlaging og arbeidsstol på kjøkkenet (ergoterapeut) Det tverrfaglige teamet vurderer også å sikre bad- og toalettsituasjon for Emma. Danskene (Kjellberg m.fl. 2011) beskriver det som et paradigmeskifte å gå fra tenkningen leve lengst mulig i eget hjem til leve lengst mulig i eget liv. Et paradigmeskifte kan forklares som en grunnleggende endring i å se verden på. En holdningsendring kan gi nye spørsmål og dermed nye svar; En får ulike svar dersom en spør en person Hva trenger du hjelp til? enn Hva kan trenes og tilrettelegges for at du skal mestre det du ønsker? I likhet med Danmark hadde vi også i Norge på tallet en omfattende omlegging av eldreomsorgen med vekt på at eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Parallelt med dette foregikk en utbygging av pleie- og omsorgstjenestene. Det å kunne bo hjemme så lenge som mulig representerer ikke noe nytt. Paradigmeskiftet som vil skje med innføring av et forebyggende og rehabiliterende tankesett (hverdagsmestring) innen pleie- og omsorgstjenestene, er vektleggingen av støtte til mestring av ønskelige 17

175 aktiviteter i hverdagen fremfor å sette inn kompenserende tiltak. På denne måten vil eldre kunne bevare og vedlikeholde funksjon og helse og dermed utsette pleiebehov. Innføring av et slikt forebyggende og rehabiliterende tankesett i pleie- og omsorgstjenestene forutsetter en forankring i politisk, administrativ og faglig ledelse. Det vil også forutsette informasjon og opplæring av befolkningen generelt. En slik endring i tankesett kan føre til behov for organisasjonsmessige endringer, samt opplæring i det å jobbe i tverrfaglig team. Hvorfor hverdagsmestring? I det følgende inkluderes noen sentrale argumenter for hverdagsmestring som et rehabiliterende tankesett Eldre vil delta og være aktive Eldre kan og ønsker å være aktive og bo hjemme lengst mulig. De fleste ønsker å kunne utføre de betydningsfulle, hverdagslige tingene og være sosiale i og utenfor hjemmet. Eldre har ressurser, og bidrar i samfunnet selv om helsa svikter. (Witsø, Ytterhus & Vik 2012). Det er grunn til å omskrive den negative begrepet eldrebølgen med det positive begrepet eldrebølgekraft. Bryte stereotypier og aldersdiskriminering Ved åpning av den første verdenskongressen for Healthy Aging (Kuala Lumpur 2012) påpekte dr John Beard (Leder for WHOS avdeling for Ageing and Life Course ) betydning av holdningsendring i synet på eldre. Eldre er ressurser for samfunnet, men utsettes for aldersdiskriminering og stereotypiske forestillinger. Åhlfeldt (2007, 2009) refererer til fastgrodde og dominerende forestillinger om alderdom, der eldre antas å være svake, isolerte, initiativløse, uproduktive, syke og avhengig av hjelp; Alderdommen i seg selv ansees som årsak til disse plagene. Dette tankesettet, bevisst eller ubevisst, kan forlede oss til tro at funksjonsfall ikke kan forebygges eller gjenopprettes. Det er f.eks ikke alderen, men funksjon som avgjør hvilke tjenester den enkelte har behov for enten det er snakk om trening eller pleie. Forstå samspillet mellom personens funksjon og omgivelsene Over flere tiår har vi i Norge benyttet en relasjonell forståelse av funksjonshemming, som et misforhold mellom en persons funksjon og omgivelsens krav, ofte kalt gapmodellen (Lie 1989, St.meld ). Også WHOs International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF) støtter opp om en relasjonell forståelse. Slik forståelse av funksjonshemming flytter fokuset fra en persons funksjonsnedsettelse til samspillet mellom personen og nærmiljøet. Dette innebærer at en må kjenne til hvor og med hvem den enkelte skal fungere og hvilke krav aktiviteter på de ulike arenaene stiller. Nøkkelen til løsning ligger i kombinasjon av tiltak i forhold til personens funksjon og mestring, og tilrettelegging av aktiviteter og omgivelsene. 18

176 Vik (2012) viser til studier som fremhever at sykdomsfokus på aldring ikke er tilstrekkelig for å forstå hvorfor eldre ikke deltar i aktiviteter; omgivelsene har en stor betydning for funksjon (Aygis, Gooberman-Hill & Ebrahim 2003, Knipscheer 2000). Aktivitet bevarer helse I Viks (2012) oppsummerende artikkel viser hun til en rekke internasjonale studier som dokumenterer hvorfor aktivitet og deltakelse er viktig for eldre. Ved aktiv deltakelse styrkes livskvalitet, livslengde, fysisk og psykisk funksjon. Eldre som deltar i fritidsaktiviteter er mindre deprimerte og får senere utvikling av demens. Hindre hjelpefeller og standardpakker Kjellberg m fl (2011) har observert hvor ulikt tradisjonelle hjemmehjelpere jobber sammenlignet med hjemmetrenere. Tjenesten kan i seg selv bli passiviserende og dermed en hjelpefelle som etter hvert krever mer kompenserende tjenester i motsetning til å bevare den enkeltes funksjon. Åhlfeldt (2007, 2009) referer til övervård og hvordan rehabiliterende og aktiverende arbeidsform motvirkes i praksis. Når fru Olsen ikke klarer å lage mat fordi hun ikke kommer seg i butikken, er det en hjelpfelle å få tilbud om matombringing når hun kan lage maten selv. Både holdninger og press fra pårørende, personalet og organiseringen av tjenestene kan ubevisst dytte de eldre over på passiv omsorg framfor bevaring av eksisterende aktivitet (Vik og Eide 2012a,b, Vik 2011). Vik (2012) beskriver det som et dilemma for personalet som observerer problemet, men føler seg presset pga tid, forventninger fra pårørende og standardiserte pakker av kommunale tjenester som tilbys den enkelte. Rett tiltak - på rett sted - til rett tid Dersom en gir forebyggende og rehabiliterende tiltak der innbyggere lever og bor vil en kunne skreddersy sømløse og tverrfaglige løsninger som kombinerer trening og tilrettelegging av aktivitet og omgivelser. Treninga vil kunne foregå på sted og tidspunkt da aktiviteten naturlig skjer. Økt egenmestring Flere rapporter dokumenter økt selvhjulpenhet med hverdagsrehabilitering. De mest kjente dokumentasjoner er fra Østersund (Månsson 2007), Fredericia (Kjellberg m.fl. 2011), tre kommuner i Kronoberg Län (Gustafsson m.fl. 2010) og Odense (Kjellberg og Ipsen 2012). Studier fra Fredericia dokumenterer at 45% blir selvhjulpne og 40% trenger mindre hjelp etter hverdagsrehabilitering. Flere andre prosjekter støtter opp om økt selvhjulpenhet, eks et pilotprosjekt fra Arendal (Gundersen 2012). Disse 19

177 studiene har målt funksjonsendring kort tid etter rehabiliteringstilbudet, det er behov for mer forskning om varighet av funksjon en tid etter den intensive innsatsperioden. Tidlig intervensjon Gjennomgang av statistikker og årsrapporter i Trondheim kommune har vist at innbyggere blir vurdert av kommunens ergoterapeuter eller fysioterapeuter sent i sitt pasientforløp. Manglende tverrfaglig kartlegging kan føre til at passiviserende hjemmetjenester settes inn for tidlig og uten at det foreligger vurdering av innbyggerens egen mestringspotensiale. Dette har synliggjort betydningen av både tidlig intervensjon og tidlig rehabilitering (se vedlegg 1). To prosjekter i Trondheim har hatt fokus på å identifisere eldre mennesker på et tidlig tidspunkt som begynner å tape funksjon ev behov for et tverrfaglig rehabiliteringstilbud. I prosjektet Tidlig intervensjon er målet å forhindre at de kommer inn i en pleie og omsorgstjeneste med den tradisjonelle hjelpende holdning. I prosjektet Tidlig rehabilitering er målet å oppdage rehabiliteringsbehov hos hjemmeboende eldre på et tidligere tidspunkt. I begge prosjektene er det satt fokus på tverrfaglig kartlegging av brukers funksjon sammen med hans/hennes ønsker og behov. Tiltakene har hatt fokus på ressurser og hverdagsmestring. 20

178 Modellen over er en modifisert utgave av en modell utgitt av British Geriatric Society (Gallacher 2005 ) og illustrerer tiltakskjeden i Trondheim kommune for eldre med bevegelsesvansker/falltendens/hoftebrudd. Modellen illustrerer betydningen av tidlig tverrfaglig innsats, og dermed bruk av ressurser på et tidligere stadium enn tradisjonen tilsier. I modellen er det eksemplifisert med motorisk funksjonsfall, men prinsippet kan overføres til andre typer funksjonsfall, eks kognitiv og sosial funksjonsfall. Reservekapasitet og automatisering av vaner Aktivitet og deltakelse er viktig for at eldre skal opprettholde funksjon (Vik 2012), samtidig er manglende reservekapasitet og sårbarhet ikke sjelden hos mange eldre. Eldre tilpasser seg, og justerer sine daglige aktiviteter i forhold til deres maximale kapasitet. Små hendelser som vi lett takler når vi har reserver, kan fort føre til funksjonstap når reservene mangler. Ofte kommer ikke dette til syne før du har nådd en terskelverdi for hva som trengs av kapasitet for å utføre en bestemt funksjon eller aktivitet i hverdagen, for eksempel påkledning og matlaging. Det er derfor av stor betydning å øke reservekapasiteten til eldre for dermed å minske risikoen for sårbarhet. Økt reservekapasitet gjør at du blir mindre sårbar for hendelser som for eksempel en kort sykdomsperiode. Dette illustreres i modellen under. Figur om reservekapasitet eksemplifisert med styrke Rutiner og vaner organiserer hverdagen og utløses av kjente ting og situasjoner i omgivelsene. Re-læring av aktivitetsoppgaver krever ressurser og mange gjentagelser for at en skal automatisk mestre utføring. Ved automatisering av aktiviteter kan en lettere fokusere på målet, eks hva en skal hente på kjøkkenet i stedet for å konsentrere seg om å reise seg fra stol eller holde gangbalansen. Det er nødvendig å bruke tid på å automatisere aktivitetsoppgaver etter et funksjonstap slik at disse blir del av hverdagen. (Kielhofner 2008, Schmidt og Wrisberg 2008, Ness 2011). 21

179 Politisk og administrativ forankring Innføring av hverdagsrehabilitering vil innebære at innbyggere blir møtt på en annen måte enn tidligere, dette vil kreve innovasjon og endring i tjenestene. Politikere og administrasjon må ifølge de danske anbefalingene (Kjellberg m.fl. 2011) ha eierskap til slike endringer og være aktive pådrivere. Det skal ikke være den enkelte helsearbeider som alene må møte innbyggere som forventer helt andre tjenester; de faglige ildsjelene må ikke bli stående alene uten støtte i møte med brukere og deres pårørende. Det er samtidig viktig at det på øverste politiske og administrative nivå i kommunene avgjøres om endringene ønskes utprøvd gjennom en prosjektperiode eller om det er en omlegging av kommunens etablerte tjenester. Enten det skal utprøves som et prosjekt eller som en omlegging av tjenestene må målgruppen(e) defineres. Dersom det gjennomføres som et prosjekt, må det foreligge en prosjektplan med mål, delmål og framdriftsplan. Vi kan merke oss at da statsråd Navarsete gikk ut i media med støtte for kvardagsrehabilitering, ble dette godt mottatt i media og i Stortingets spørretime i den 8.februar. Dette til tross for overskrifter som knallhardt oppgjør med den norske velferdsstaten (Aftenposten 6.febr). Diskusjonen i Arendal bystyre i sak Struktur for mestring (sak 123/12 ) er også et godt eksempel på god tverrpolitisk oppslutning om hverdagsrehabilitering, inkludert støtte fra involverte fagforeninger. 22

180 Hverdagsrehabilitering som arbeidsform Vi beskriver her ulike praktiske aspekter i planlegging og gjennomføring av hverdagsrehabilitering basert på erfaringene fra Danmark, Sverige og norske kommuner. Det vises til referanser for utdypende kunnskap. Målgruppe Hverdagsrehabilitering/vardagsrehabilitering startet innen eldreomsorgen både i Sverige, Danmark og Norge. De ulike kommunene har likevel uklar nedre aldersgrense, og opererer med forskjellige målgrupper og inklusjonskriterier. Prosjektbeskrivelsen fra den danske sosialstyrelsen (2012) skiller mellom: Eldre med god funksjon Eldre med risiko for å miste funksjon Eldre med fallende funksjon Skrøpelige eldre med dårlig funksjon Et viktig poeng er å tilby tidlig intervensjon, særlig i den gruppa eldre som er i risiko for å miste funksjon. Felles for målgruppene er utfordringer med å mestre daglige aktiviteter i hverdagslivet av ulike årsaker; aldersforandringer, skrøpelighet, sykdom, skade, funksjonsnedsettelser eller manglende støtte og tilrettelegging i omgivelsene. Mestringsproblemene kan vise seg i hverdagsaktiviteter i fritid, PADL og IADL: Fritidsaktiviteter kan innebære å gå på besøk, går på kafe, stelle i hagen, kino, bibliotek og delta i organiserte fritidsaktiviteter. PADL (eng. Personal el. Physical Activities of Daily Living) er personnære aktiviteter i dagliglivet som personlig hygiene, av- og påkledning, spising, forflytning og toalettbesøk. IADL (fork. for instrumentell ADL) er mer komplekse aktiviteter som matlaging, husarbeid, bruk av telefon og offentlig transportmidler, samt aktiviteter knyttet til innkjøp og ivaretakelse av egen økonomi. Selv om hverdagsrehabilitering først ble etablert innen eldreomsorgen, vil noen av utfordringene være de samme for barn, unge og voksne som erfarer funksjonshemminger eller som er i risiko for å miste funksjon. Hverdagsrehabilitering kan derfor være aktuelt for andre målgrupper enn eldre. De fleste prosjektrapportene fra de ulike kommunene definerer inklusjonskriterier og eventuelt eksklusjonskriterier for hverdagsrehabilitering. Som hjelp i daglige valg og fordeling av ressurser har noen kommuner utviklet prioriteringsordninger, eks Östersund. Eksempler på inn- og ekskluderingskriterier er beskrevet i prosjektene fra, for eksempel Växsjö (Carlsson og Gustafsson 2003), Östersund (Månsson 2007 s 63-81), Tingeruyd (Kainz 2008), Örebro (Corlin 2008), Kronoberg (Gustafsson m.fl. 2010, s 115), Fredericia (Kjellberg m.fl. 2011), Århus (Tonnesen 2011), Voss (Hauglum 2012), Oppsummert kan vi si at inklusjonskriterier er Innbyggere i alle aldre (men oftest eldre) som risikerer eller har funksjonsnedsettelser i hverdagsaktiviteter 23

181 Innbyggere som er motiverte og forstår instruksjon Innbyggere som har rehabiliteringspotensiale Innbyggere som bor hjemme Utskrivningsklare innbyggere fra sykehus eller døgnrehabilitering Eksklusjonskriterier er personer uten rehabiliteringspotensiale, eks langtkomne degenerative sykdommer, terminalt syke eller demens. NOU 2011:11 peker på faren for redusert allmenntilstand pga tre forhold som gjensidig påvirker hverandre i en ond sirkel : Risiko for fall Sosial isolasjon Kognitiv svikt Dette er forhold en særlig må være oppmerksom for å inkludere innbyggere på et tidlig tidspunkt. Uansett målgruppe vil en bred kartlegging av funksjon og vurdering av rehabiliteringspotensiale på et tidlig tidspunkt være viktig. Prosjekt eller fast ordning? En av utfordringene for kommunene i etablering av hverdagsrehabilitering kan være innovative løsninger for organisering av tjenesten. Det tette tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet vil kreve endringer eller justeringer av tjenestenes organisering. Vi kan merke oss at mange norske kommuner har færre innbyggere og strekker seg over større geografiske områder enn i Danmark. Dette vil påvirke hvordan hverdagsrehabilitering og lignende modeller etableres i Norge. De ulike kommunene både i Sverige, Danmark og Norge prøver nå ut forskjellige modeller, både tidsavgrensede prosjekter og faste ordninger. De fleste svenske og danske kommuner har startet utprøving av hverdagsrehabilitering som et prosjekt, som deretter har blitt etablert som en fast ordning. Tre ulike måter å etablere hverdagsrehabilitering /hverdagsmestring på i kommunene, kan observeres: Tidsavgrenset prosjekt med hverdagsrehabilitering for hele kommunen eller enkelte distrikt i kommunen. Tverrfaglig team med opplæring av hjemmetrenere, Målgruppen er eldre innbyggere (Eks Bodø, Voss, Stavanger) Etablering av fast ordning med hverdagsrehabilitering for eldre innbyggere som et supplement til den øvrige rehabilitering- og hjemmetjenesten i kommunene (Eks Fredericia, Østersund, Nome) Etablering av Hverdagsmestring som gjennomgående ideologi i kommunen (ev distrikt/bydel) som styrer tjenester for flere enn eldre (eks innbyggere med psykisk uhelse eller funksjonsnedsettelser). Dette er en mer omfattende modell som inkluderer pleie- og omsorgstjenesten, hjemmetjenesten, bestillerkontor, helsetjenestene, ambulante rehabiliteringsteam med mer. (Eks Odense, Arendal, Trondheim) 24

182 Felles ledelse og tverrfaglig samarbeid Erfaringene fra Danmark og Sverige (Månsson m.fl. 2006, Månsson 2007, Kjellberg 2011) presiserer behov for en klar linje fra politisk/administrativ ledelse til faglig ledelse. Lederen for hverdagsrehabiliteringsteamene må igjen følge opp arbeidsteamene og etterspørre hvordan det går med den enkelte bruker; støtte og motivere i arbeidet. Etablering av hverdagsrehabilitering krever derfor en sterk og tydelig ledelse på tvers av etablerte tjenestesøyler og faggrupper (Kjellberg m.fl. 2012). Hverdagsrehabilitering forplikter samarbeid på en ny og likeveldig måte der yrkesgruppene må forstå og respektere hverandres rolle og arbeidsoppgaver. Kommunikasjon skjer daglig i felles rom og erstattes ikke med beskjeder eller gule lapper. I motsetning til flerfaglighet som vi har mye tradisjon på, vil tverrfaglighet stille krav om dialog og interaktiv involvering faggruppene imellom. Et eksempel kan være at ulike fagpersoner (teamet) kan foreslå ulike løsninger på ett og samme problem på bakgrunn av sine ulike faglige kompetanser. Når det råder ulike oppfatninger på en arbeidsarena om hva tverrfaglig samarbeid er, kan dette lett føre til konflikter (Lauvås & Lauvås, 2004) Felles begrepsforståelse og begrepsbruk er viktig i tverrfaglig samarbeid. WHOs (2001) International classification of function, disabilty and health (ICF) anbefales her som et nyttig redskap. ICF inkluderer ulike helseaspekter som kroppsfunksjon, kroppsstruktur, aktivitet og deltagelse, samt faktorer i omgivelsene. ICF er godt innarbeidet i norsk rehabiliteringstjeneste, men kanskje ikke innen pleie- og omsorg. Flere tverrfaglige lærebøker kan her anbefales (eks Lauvås & Lauvås 2004, Bredland, Linge 2011, Solvang og Slettebø 2012). Samarbeid med kommunelege/fastlege Dialogkonferansen rapporterte om ulike erfaringer i samarbeid med fastlegene. Der dette samarbeidet fungerer godt, er fastlegene en viktig henvisende instans til hverdagsrehabilitering; Fastlegene har en unik mulighet til å identifisere innbyggere med begynnende funksjonsfall og endringer i helsetilstand på tidlig tidspunkt. Sammensetting av arbeidsteam Samtlige danske og svenske prosjektrapporter og studier inkluderer ergoterapeuter og fysioterapeuter i hverdagsrehabilitering. Disse beskrives som nøkkelpersonell eller motorer, som leder den initierende kartlegging, rehabiliteringsplan og veiledning av hjemmetrenere (vårdpersonal, hjemmehjelpere, pleiemedhjelpere) (Månsson 2007, Gustafsson m.fl. 2011, Kjellberg 2011). Sykepleiernes rolle har vært litt uklar i rapportbeskrivelsene, men ser ut til å tydeliggjøres etter hvert eks i rapport fra Rebild kommune (2011) og en artikkel av Ormstrup (2012). Norske prosjekter har også inkludert aktivitør, hjelpepleier og vernepleier (eks Voss, Bodø). I Fredericia og andre kommuner ble arbeidsteams for hver person satt sammen med 1 ergoterapeut/fysioterapeut (ev sykepleier) og 2 hjemmetrenere. Dermed sikrer dette kontinuitet ved at innbyggerne møtte få personal. Det er innbyggerens type 25

183 problematikk som avgjør om ergoterapeut, fysioterapeut eller sykepleier er motor i opplegget. For eksempel er det naturlig at fysioterapeut er tettere på oppfølgingen når det er et bevegelsesproblem. Ergoterapeuten når det er et ADL-problem eller kognitivt problem og sykepleier når det eks er problem med eks kosthold og sårstell. Yrkesgruppe Roller og arbeidsoppgaver: Felles for sykepleiere, Vurderer rehabiliteringspotensiale og utarbeider mål og plan sammen med brukeren og samarbeidspartnere fysioterapeuter og Kartlegginger brukerens fysiske, psykiske og sosiale ressurser ergoterapeuter Leder og koordinerer rehabiliteringsforløp Veiledning og instruksjon av andre faggrupper Oppfølgning, effektmåling og justering av mål og tiltak Dokumentasjon, beskrivelse og evaluering av brukerforløp Ergoterapeut Kartlegger brukers aktivitetsønsker (COPM) og ADLfunksjon Utfører aktivitetsanalyser Tilrettelegge og igangsetter trening av hverdagsaktiviteter, (fritid og ADL) i tråd med oppsatte mål Vurderer behovet for tilrettelegginger (hjelpemidler, boligendringer og velferdsteknologi), instruksjon og oppfølging i bruken av disse Bidrar til innsikt og mestring av egen situasjon hos borger og pårørende Fysioterapeut Kartlegger brukerens bevegelsesfunksjon og hvordan det påvirker hverdagsaktiviteter Vurderer behovet for bevegelseshjelpemidler, og instruksjon i bruken Igangsetter individuelt tilpasset trening for å bedre brukers forutsetninger og nå de oppsatte målene. Bidrar til innsikt og mestring av egen situasjon hos borger og pårørende Sykepleier i Assisterer til mestring av eget liv rehabilitering Ivaretar grunnleggende behov Bidrar til trygghet, tillitt og velvære. Håndterer komplekse medisinsk tilfeller Bidrar til innsikt og mestring av egen situasjon hos borger og pårørende Opprettholde best mulig helse og velvære Hjemmetrener (eks Jobber under veiledning av ergoterapeut, fysioterapeut og/eller sykepleier med rehabiliteringskompetanse helsefagarbeider, Arbeider rehabiliterende med fokus på hjelp til selvhjelp omsorgsarbeider, Motiverer brukere til at ta del i trening hjemmehjelper) Medvirker til dokumentasjon av trening og funksjonsendring 26

184 Anvender ergonomiske prinsipper, anvende hjelpemidler og relevant velferdsteknologier i treningen Kartlegging og dokumentasjon Kartlegging kan gjøres på ulike måter avhengig om hensikten med dokumentasjonen er: Kartlegge borgers ønsker, opplevelser og funksjon med tanke på å utarbeide mål og tiltaksplaner og evaluering av måloppnåelse Dokumentasjon med tanke på evaluering av tjenesten. Dette kan være pårørende og medarbeideres erfaring, vurdering av kommunens kompetansebehov, økonomiske forhold og dokumentasjon av arbeidsmetodene. Både danske og svenske rapporter dokumenterer bredt i forhold til borgeren og pårørende, medarbeidere og kommunens økonomi (eks Kjellberg m.fl. 2011, Gustafsson m.fl. 2010). Med hensyn til kartlegging av bruker er disse redskapene referert: Kartlegging av innbyggerens ønsker og erfaringer: COPM (Candian Occupational Performance measure) ble benyttet i samtlige danske rapporter (se eks Kjellberg m.fl. 2011, Sloth-Egholm 2011, Gommesen og Ipsen 2007). Redskapet er tilpasset til norsk og beskrevet av Kjeken og Sand- Svartrud (2012). 15D og EQ-5D rapporteres brukt av Åhlfeldt (2009) Kartlegging av innbyggerens funksjon; ADL-taxonomien utviklet av Sonn og Törnquist ble benyttet av flere svenske kommuner (Gustafsson m.fl. 2010, Kainz 2008, Corlin 2008, Carlsson og Gustafsson 2002) Kats ADL-trapp ble benyttet i noen kommuner (Gunnarsson m.fl. 2011, Mickelsson og Prellwitz 2010) GMF (General Motor Function Assessment Scale) ble benyttet for motorisk funksjon (Gunnarsson m.fl. 2011, Gustafsson m.fl. 2010, Kainz 2008, Carlsson og Gustafsson 2002) FBG (Functionell balanstest för geriatriska patenter)er benyttet i noen rapporter (Kainz 2008, Carlsson og Gustafsson 2002) Timed-Up and Go (Voss kommune) Bortsett fra COPM er det vanskelig å gi generelle råd om hvilke redskaper som bør benyttes etter som det er få redskap som passer ulike brukergrupper. De nordiske rapportene har vektlagt kartlegging av aktivitet og deltakelse. Det etterlyses relevante kartleggingsredskap som går på kognitive og motoriske forutsetninger for mestring av aktivitet (eks Short Physical Performance Battery, Guralnic m.fl, 1995), og på omgivelsenes krav (eks Housing Enabler Iwarssson mfl). Prosjektgruppa merker seg at det særlig mangler redskap for å fange opp problem på tidlig tidspunkt og som kan predikere behov for oppfølging, for eksempel redskap som tidlig fanger opp fare for fall, ensomhet og problem med kognitiv funksjon. 27

185 Tidsramme De svenske og danske prosjektene opererer med svært ulik tidslengde på hverdagsrehabilitering. Dette vil også påvirkes av målgruppen(e) kommunen velger å gi tilbud til. De fleste har 2-3 mndr som øvre grense for oppfølging av teamet, noen har ingen klar tidsavgrensning. Odense har innført 8 uker, Arendal vil prøve ut 3 uker, med mulighet for 3+3. Studien fra Kronoberg (Gustafsson m.fl. 2010, s 61, s 98) viste ulik tidslengde og antall hjemmebesøk mellom to kommuner, uten at resultatet ble merkbart forskjellig. Bækmark (2012) fra Odense kommune poengterer at helsepersonell er flink til å etablere og holde på kontakt med borgerne, men ikke så bevisst på avslutning. (Forelesning lagt ut på En tydeliggjøring av når et opplegg skal avsluttes signalisere til borgeren når han skal nå de oppsatte målene og leve livet på egen hånd. Intensive treningsperioder med mange gjentagelser gir mer effektiv trening. Samtidig mener prosjektgruppa at tiltakene må individualiseres og at det dermed ikke bør sies noe generelt om tidsramme. Avhengig av hvilke funksjoner som skal trenes opp/aktiviteter som skal fremmes, vil en måtte bruke ulik tidslengde. Dersom en ønsker å påvirke en kroppslig funksjon som bidrar til at en lettere gjøre ønskede aktiviteter, så tar dette sin tid. Her finnes det også forskning innen oppgaveorientert trening som kan søkes. Oppgaveorientert tilnærming Prosjektrapportene beskriver dårlig det metodiske arbeid som skjer i selve gjennomføringen av treningen. Det er nærliggende å se oppgaveorientert tilnærming 2 i sammenheng med hverdagsrehabilitering, Oppgaveorientert tilnærming er godt kjent i faglitteraturen for ergoterapeuter og fysioterapeuter og har blitt undervist over lengre tid ved høgskolene. Oppgaveorientert tilnærming er forskningsbaserte tiltak som vektlegger at trening knyttes til målretta og meningsfylte aktiviteter i naturlige omgivelser. Den utfordrer personen i trygge rammer og støtter dermed opp om egen problemløsningsevne ved at fagpersonen guider personen uten passiviserende instruksjon. Oppgaveorientert tilnærming er godt egnet i ADL-trening basert på personen egne behov og ressurser (Tuntland 2012, Ness 2011, VanSwearingen m.fl. 2011) 2 Oppgaveorientert tilnærming er også kjent som task-oriented approach/training 28

186 Opplæring av ansatte i helse- og omsorgstjenestene Innføring av nytt tankesett og en ny arbeidsformer som hverdagsrehabilitering krever opplæring av ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Prosjektgruppa merker seg særlig de rapportene som støtter opp om behovet for systematisk opplæring og spesielt veiledning, refleksjoner og praktisk opplæring i praksissituasjoner. De danske og svenske rapportene vektlegger grundig opplæring av arbeidsteamene, både i tankesett (hverdagsmestring) og arbeidsformen (hverdagsrehabilitering). Gjennomgående er det ergoterapeuter og fysioterapeuter som står for opplæring og veiledning av yrkesgrupper innen pleie og hjemmehjelpstjeneste. I Norge kan dette dreie seg om helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, hjelpepleiere, men også sykepleiere uten rehabiliteringskompetanse. Det er også viktig med opplæring av ansatte ved bestiller/tildelerkontor som gjerne henviser til hverdagsrehabilitering Rapporten Viden og anbefalinger (Kjellberg m.fl. 2011) sier at kompetanseutvikling er nødvendig, men formen kan være forskjellig. De anbefaler kompetanseutvikling for samtlige personal. Pleiepersonalet og hjemmehjelpere trenger opplæring om forebyggende og rehabiliterende tenkning og arbeidsform. Ergo- og fysioterapeutene skal arbeide gjennom andre faggrupper, og må ha kompetanse i veiledning. Flere svenske rapporter gir eksempler på opplæring til mestringskultur som grunnlag for hverdagsrehabilitering. Svenske rapporter referer særlig til i studiematerialet utviklet av Arman (2005, 2007), Åhlfeldt m.fl.(2007) og Palm (2010). Flere kommuner har anvendt disse oppleggene (Lundgren og Odebo 2010, Corlin 2008, Johansson og Sundqvist 2009, Karlsson 2009). I Sverige er det gjort evalueringer av hvordan opplæring og innføring av hverdagsrehabilitering oppfattes av pleiepersonalet. Disse rapportene fremhever behovet for opplæring, veiledning, undervisning og faglig ledelse (Johanssson 2002, Månssons m.fl. 2006, Corlin 2008, Redberg 2008, Holmström og Petterson 2008, Strid 2008, Olsson og Olsson 2009, Richardson-Owen 2009, Mickelsson og Prellwitz, 2010, Lundgren og Odebo 2010, Gustafsson m.fl. 2010, Palm 2010, Håkans 2011, Hallin 2011, Gunnarsson m.fl. 2011,). Katrineholm kommune (Palm 2010) gjennomførte opplæring med Gemensamt förhållningssätt som inkluderte helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende perspektiv. Totalt deltok 56 pleiere og 211 hjemmehjelpere i opplegget,. Evalueringa viser at det har tatt tid å innføre hverdagsrehabilitering, men at opplæringen har bidratt til positiv utvikling. Eskilstuna (Kusserow og Sirviö 2008) gjennomførte praktisk veiledning i rehabiliterende arbetssätt med brukerarbeid og eksempler. Evalueringen (av 86 pleiere) viser at de viktigste møtene for læring skjedde ved hjemmebesøk der en direkte kunne diskutere opplegg og løsninger. Kronoberg (Gustafsson m.fl. 2010) og andre prosjekt rapporterer om fordelene for pleiepersonalet ved å utvikle kompetanse i hverdagsrehabilitering. Mange ansatte er også positive til å veksle mellom arbeidsoppgaver i tradisjonell pleie og i 29

187 hverdagsrehabilitering, andre igjen opplever seg ikke kvalifiserte til å jobbe med rehabilitering eller synes kombinasjon mellom ulike typer arbeid er utfordrende. En kan merke seg kommentarer som påpeker utfordringen med ulike faglige kulturer hos rehabiliteringspersonale og pleiepersonale (Gustafsson m.fl. 2010). Det er viktig å utvikle arbeidskulturer med gjensidig forståelse og respekt. Dette stiller blant annet noen utfordringer i forhold til samarbeidsformer og opplæring. 30

188 Fagressurser og økonomi De viktigste argumentene for innføring av hverdagsrehabilitering er å gi bedre kvalitative tjenester og utvikle et mer forebyggende og rehabiliterende perspektiv på tjenestene. Samarbeidspartnerne i prosjektgruppa registrerer en stor interesse i norske kommuner for hverdagsrehabilitering. Kanskje skyldes det også svenske og danske rapporter om økonomiske gevinster for kommunene? Det er grunn til å advare om forventet økonomisk gevinst i Norge på kort sikt. Spesielt fordi grunnbemanningen av ergoterapeuter og fysioterapeuter er mye lavere i norske kommuner enn i våre naboland, Danmark og Sverige. I tillegg kommer behovet for opplæring til endret tankesett og teamoppbygging, noe som vil ta tid og kreve ressurser. Det kan nevnes at Fredericia før oppstart av prosjekt Hverdagsrehabilitering lånte midler til prosjektledelse og nødvendig terapeutkompetanse (!) Svenske kommuner fikk sentrale stimuleringsmidler til bla ansattelse av ergo- og fysioterapeuter; Dette ansees som sentralt for utprøving av nye modeller i Kronoberg (Gustafsson m.fl. 2010). Flere norske kommuner har fått prosjektmidler fra egen kommune, gjennom Helse- og omsorgsdepartementets samhandlingsmidler, Husbanken eller fylkesmannens tilskudd til omstilling og utvikling. Kommunene rapporterer at økonomisk støtte i en startfase er helt nødvendig. Da Östersund kommune (ca innbyggere) etablerte hverdagsrehabilitering i 1999 opprettet kommunen 22 nye ergo- og fysioterapeutstillinger, i tillegg til de allerede etablerte stillingene. Det ble dermed ansatt 50% ergoterapeut og 50% fysioterapeut pr 300 personer på 65år+ i kommunen. I det svenske manifestet Ättestupa eller folkhälsomål (FSA og LSR 2011) anbefales tilsvarende forholdstall som i Östersund. Fredericia kommune med ca innbyggere har ca 30 ergoterapeuter og 30 fysioterapeuter dvs 6 ergoterapeuter/fysioterapeuter pr innbygger. Til sammenligning med Östersund og Fredericia har Trondheim (2010), med innbyggere, 40 årsverk fysioterapeuter og 29 årsverk ergoterapeuter (for både barn og voksne). I tillegg har kommunen 15 ansatte fordelt på tverrfaglige innsats- eller hjemmerehabiliteringsteam (ergoterapeuter, fysioterapeuter, sykepleiere og aktivitører). De fleste kommuner i Norge har langt dårligere dekning av terapeuter. I følge Riksrevisjonen (2012) er det ca 2,9 ergoterapeuter pr innbyggere i norske kommuner, men det er stor variasjon. 140 kommuner i Norge mangler ergoterapitjenester (Norsk Ergoterapeutforbund 2011). Riksrevisjonen (2012 s 13) sier: I perioden har det vært en økning i ventetider innen fysikalsk medisin og rehabilitering. Det er betydelige ventetider både til rehabiliteringstiltak i spesialisthelsetjenesten og til rehabiliteringsplass i kommunene, samt når det gjelder fysioterapi og ergoterapi i kommunene. Konsekvensene av lange ventetider er at noen pasienter opplever funksjonsforverring, faller ut av arbeidslivet eller opplever sosial isolering. Funksjonsforverring vil uten de rette rehabiliteringstiltakene kunne resultere i redusert funksjons- og mestringsnivå for pasienten. Etter Riksrevisjonens vurdering kan manglende rett og lange ventetider 31

189 ha store konsekvenser for den enkeltes helse. Når vi nå vet at hverdagsrehabilitering dreier som om hverdagens ADL-aktiviteter er det illevarslende når Riksrevisjonen sier Kommunene har for få ergoterapeuter til at disse kan prioritere å jobbe med pasienter som trenger trening av finmotorikk og trening av daglige aktiviteter i hjemmet (ADL). En omorganisering av av de få ergo- og fysioterapeutene en kommune disponerer til hverdagsrehabilitering er derfor ikke å anbefale, da det vil gå på bekostning av andre tjenester som fremmer selvstendighet og mestring. En studie fra Telemarkforskning (Hjelmbrekke m.fl. 2011) konkluderte med at det er økonomisk lønnsomt for kommunene å ansette faggrupper med høyere utdanning som fysioterapeuter, spesialsykepleiere og ergoterapeuter. Disse faggruppene kan i større grad vurdere innbyggernes behov og stille relevante krav til mestring. Altså rett (fag)person på rett sted til rett tid. På sikt vil tidlig intervensjon, forebygging og rehabilitering gi gevinster for kommunene. 32

190 Suksesskriterier Suksesskriterier for hverdagsrehabilitering er utarbeidet av prosjektgruppa med utgangspunkt i gjennomgangen av de danske, svenske og norske erfaringene. Hverdagsrehabilitering må være støttet av kommunens ledelse og ha klare målsettinger Begrunnelse: Kommunene ledelse må forstå og informere innbyggerne om hverdagsmestring som forebyggende og rehabiliterende tankesett. Det er nødvendig med tilstrekkelige og riktig sammensatte ressurser. Derfor må det skapes et eierforhold til både tankesettet og arbeidsformen hos kommunens ledelse. Sjekkpunkter: Hverdagsrehabilitering støttes av politisk og administrativ ledelse Hverdagsrehabilitering er basert på erkjente lokale behov Hverdagsrehabilitering er en del av kommunens helsetjeneste med klart definert målgruppe Budsjett og ressurser er tilstrekkelig og riktig sammensatt Det er satt av tid til planlegging og informasjonsarbeid Kommunene har planlagt hverdagsrehabilitering med tilstrekkelig og riktig kompetanse Begrunnelse: Hverdagsrehabilitering krever kompetanse fra ergoterapi, fysioterapi og sykepleie. Tverrfaglighet er en forutsetning for å lykkes. Samtlige yrkesgrupper må ha et tett samarbeid. I tillegg må alle som jobber med den enkelte innbygger ha en felles faglig plattform der hverdagsmestring er fokus. En slik opplæring kan skje på ulike måter; hospitering, undervisning, studiesirkler, kollegabasert veiledning og kursing. Prosjektgruppa vektlegger betydningen av praktisk utprøving og opplæring der en i virkelige situasjoner får demonstrert og prøvd ut opplegg med den enkelte innbygger Sjekkpunkter: Tilstrekkelig og riktig sammensatt rehabiliteringskompetanse Tydelig faglig ledelse Endringsvilje Plan for kompetanseoppbygging inkludert etiske og faglige refleksjoner En kultur for kunnskapsbasert praksis Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig forpliktende Begrunnelse: Hverdagsrehabilitering krever innsats fra ulike yrkesgrupper for å nå målene om aktiv hverdagsliv. Alle personer rundt den enkelte innbygger må ha felles tankesett, samme forståelse av arbeidsform og jobbe mot de samme målene. Sjekkpunkter: Etablering av tverrfaglige team for oppfølging av den enkelte innbygger Klargjøring av yrkesgrupper som skal delta med hvilke ansvars- og arbeidsoppgaver Etablere felles, fysiske møteplasser for teamet til formelle og daglige uformelle møter, oppfølging og veiledning 33

191 Etablere samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere, herunder fastleger og evt. brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner Hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i innbyggers ønsker og individuelle mål Begrunnelse: Hverdagsrehabilitering starter med spørsmålet om hva som er viktig å mestre av aktiviteter for den enkelte. Dette inkluderer en holdningsendring fra å spørre hva en kan hjelpe med. Mål og tiltaksplan for oppfølging og tilrettelegging tar utgangspunkt i den enkeltes ønsker, forutsetninger og behov. Dette regnes som et viktig suksesskriterium. Sjekkpunkter: Beskrevet tilnærming med brukerstyrte metoder som vektlegger innbyggerens egne ønsker og prioriteringer om funksjon, aktivitet og deltakelse Tverrfaglig kartlegging Individuell tiltaksplan som tverrfaglig styringsredskap Behovsstyrte tiltak (ikke tiltaksstyrte behov) 34

192 Avslutning Enhver innføring av hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering må ta utgangpunkt i utvikling av kvalitativt bedre tjenester for innbyggerne framfor økonomiske innsparinger. Prosjektgruppa merker seg at rehabilitering i norske kommuner trenger et løft og nytenkning. Norge trenger en satsning innen rehabilitering og utvikling av gjennomgående forebyggende og rehabiliterende tankesett (hverdagsmestring). Her kan vi lære mye av danske og svenske erfaringer, og allerede igangsatte prosjekter i Norge. Styringsgruppa representert med KS, Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund ønsker å fortsette samarbeidet i prosjekt Hverdagsrehabilitering i Norge. 35

193 Referanser Andersen BL, Kirk L (2009): Flyt fokus fra kompensation til træning. Evaluering av prosjekt "Træning til selvhjælp" Campus Holstebro, VIA University College Andersson T (2006): Friare liv med hemrehab. Fysioterapi nr 8 Arman R (2005): Aktivitet och självständighet. Ett studiematerial om vardagsrehabilitering. FoU i Väst Arman R (2007): Ett komplement til studematerialet "Aktivitet och självständighet" FoU i Väst Carlsson S, Gustafsson U (2002). Hemrehab Centrum-Söder Växjo Projektrapport. Växjö: Omsorgsförvaltningen, Växjö kommun. Corlin K (2008): Rehabilitering i hemmet. Prosjekt inom Vård- och omsorg Öster DesignIt (2011): Oppsummering av workshop. Samhandling og innovasjon i helse- og omsorgstjenesten - Hvordan realisere våre ideer til å innovasjoner? rkm_ Rapport fra workshop om hverdagsrehabilitering hos Designit kopi.pdf Ergoterapeutforeningen (2011): Hverdagsrehabilitering skaber værdi - Både for borgeren og samfunnet Brosjyre Ergoterapeutforeningen (2011): Ergoterapeuten nr 9, 2011, Temanummer om hverdagsrehabilitering Ergoterapeutforeningen (2012): nettsider med linker om Hverdagsrehabilitering EU (2012): European Year for Active Aging and Solidarity between Generations 2012 Nettsider Faaborg-Midtfyn kommune (2010): Prosjekt Aktiv Pleje Folkehelseinstituttet (2010) Mange flere friske eldre (besøksdato ) Förbundet Sveriges Arbetsterapeuter og Legitimerade Sjukgymnasters Riksförbund (2011): Ättestupa eller folkhälsomål - Ett manifest för alle äldre medborgares rätt til specifik rehabilitering Gommesen HM, Ipsen R (2007): Prosjektbeskrivelse Rehabilitering i Kertminde kommune Grahn K (2009): Vardagsrehabilitering - Ett rehabliteranse och aktiverande förholdningssätt, Âldrevårdsteamet Umeå Socialtjänst. Powerpointpresentasjon Gundersen J (2012): Pilotprosjekt Hjemmebasert rehabilitering, April Mars 2012, Arendal kommune, Powerpointpresentasjon HBR power point rehabilitering.pdf Gunnarsson E m.fl. (2011): Slutrapport - Hemrehabilitering i samverkan mellan kommunerna och primärvården i västra länsdelen Karlskoga kommun Guralnik JM, Ferrucci L, Simonsick EM, Salive ME, Wallace RB. Lower extremity function in persons over the age of 70 years as a predictor of subsequent disability. N Engl J Med 1995;332: Gustafsson U, Gunnarsson B, Sjöstrand ÅB, Grahn B (2010): Hemrehabilitering för äldre i olika stora kommuner upplevd kvalitet, funktionsförändring, organisationsförutsättningar, resursförbrukning och statliga stimulansmedels betydelser för utvecklingen Landstinget Kronoberg Sosialstyrelsen FOU-rapport 2010:11 Hallin S, Ulander L, Westman S, Wisting F (2011): MAN VÄVER BARA IN DET NATURLIGT :Implementering av vardagsrehabilitering inom äldrevården i Umeå kommun. Umeå Universitet 36

194 Hauglum S (2012): "Vossamodellen" - kvadagsrehabilitering på Voss Ergoterapeuten nr 1, 2012 Helsedirektoratet (nettsider): Individuell plan Helsedirektoratet (2012): Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag, Rehabilitering i hjemmet Hjelmbrekke S mfl (2011): Kostnader og kvalitet i pleie og omsorgsektoren FoU-rapport fra Telemarksforskning etter oppdrag fra KS Holmström K, Petterson C (2008): Upplevelser av vardagsrehabilitering i arbetet på särskilt boendet för äldre. Medicinska Fakulteten. Lund Universitet Håkans M (2011): Upplevelsen av ett rehabiliterande förholdningssätt - en förandringsprocess Högre yrkeshögskoleexamen i Åbo Jensen H (2010): Bevar Mestringsevnen. Silkeborg kommune Johansson M (2002). Utvärdering av hemrehabiliterings-projektet i Växjö en intervjustudie med patienter, anhöriga och hemvårdspersonal. Växjö: FoU- Kronoberg. Johansson S, Sundqvist M (2009) Ett rehabiliterende och aktiverende förholdningssätt gentemot brukaren i ordinärt boende och vård- och omsorgsboende Kainz H (2009): Slutrapport Hemrehabilitering. Tingsryd kommun Karlsson E M (2009): Rehabiliterande och aktiverande förhållningssätt. Utvärdering av en utbildning på Gotland. Nestor FoU-center 2009 Kjeken I, Sand-Svartrud AL (2012): The Canadian Occupational Performance measure brukt i rehabilitering Ergoterapeuten nr 1, 2012 Kjellberg, J (2010). Økonomisk evaluering af Længst Muligt i eget Liv i Fredericia Kommune. København, Dansk Sundhedsinstitut. Kjellberg, J og Ibsen, R (2012): Træning som hjælp. Økonimievaluering. Dansk Sundhedsinstitut og Itracks.Evaluering fra Odense kommune Kjellberg PK (2011): Fra pleje og omsorg til rehabilitering. Erfaringer fra Fredericia Kommune Rapport fra Dansk Sundhedsinstitut Kjellberg PK, Ibsen R, Kjellberg J (2011): Fra pleje og omsorg til rehabilitering. Viden og anbefalinger. Notat/Prosjekt September, Dansk Sundhedsinstitut. Anbefalinger fra Kommunernes Landsforening (KL), Fag og Arbejde (FOA), Danske Fysioterapeuter, Ergoterapeutforeningen, Dansk Sundhedsinstitut, Fredericia Kommune Kjellberg PK, Kjellberg J, Ibsen R, Chistensen TL (2012): Hverdagsrehabilitering i praksis Ergoterapeuten nr 1, 2012 Kuoppa I, Viorinen T (2006) Distriktsarbetsterapeuters erfaringer av att handleda hemtjänstpersonal för att främja äldres aktiviteter Eksamsnarbeide. Luleå Tekniska Univerasitet, Boden Kusserow S, Sirviö AV (2008): Kompetensutveckling för hemvårdspersonal i rehabiliterande arbetssätt. Redovisning av ett prosjektarbete i Eskilstuna kommun. FoU i Sörmland Laberg T, Ness NE (2012): Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner, Ergoterapeuten nr Lauvås K., Lauvås P. Tverrfaglig samarbeid perspektiv og strategi. Oslo: Universitetsforlaget,

195 Lindberg M, Persson T (2007): Arbetsterapeuters uppfatning om hemrehabilitering - en enkätstudie Avdelingen för arbetsterapi och gerontologi. Mediconska Faculteten, Lunds Universitet Lindqvist S, Bellander T, Holmström EB, Robertson AM (2010): Modell för hemrehabilitering i Strängnes kommun FoU i Sörmland Prosjektredovisning 2010:1 Lundemark T (2003): Politikerens råd til dem som drabbas av nedskäringar Arbetsterapeten nr Lundgren M, Odebo L (2010): Om studiecirklar och lärande kring rehabiliterande förholdningssätt. En utvärdering inom Alingsås äldreomsorg Lybye Nordenberg D (2002): Rapport Prosjekt HjemRehabilitering. Investert tid gir resultater Bærum Kommune Lyngby-Taarbæk kommune (2010): Træning for varig hjælp Prosjektbeskrivelse og prosjektrapport Mickelsson A (2010): Aktivitetsutförande i hemmet 4-8 veckor efter avslutad kortidsvård - utifrån gäster och hempersonalens perspektiv. FoU Norrbotten Månsson M, Nordholm A, Andersson L, Mikaelsson A, Ekman U (2006): Vardagsrehabiliteringens roll inom kommunens hemtjänst. Raport från FoU_Jämt Månsson M (2007): Hemrehabilitering: vad, hur och för vem? Fortbildningen AB/Tidningens Äldreomsorg Navne LE og Wiuff MB (2011): Opgavefordeling mellom borgere, pårørende og fagpersoner i rehabilitering. Dansk Sundhedsinstitut okt 2011 Ness, NE (2011): Hjelpemidler og tilrettelegging for deltakelse Et kunnskapsgrunnlag. Tapir Akademisk Forlag, Undervisningsvideoer fra NAV Ness, NE (2012): Hverdagsrehabilitering Kommunal rapport tirsdag 22 mars 2012 NOU 2011: 11, Innovasjon i omsorg Olsson C, Olsson M (2007): Prosjekt Vardagsrehabilitering i särskilt boende. Karlshams Kommun Ormstrup S (2012): Hverdagsrehabilitering Alene et terapeut-prosjekt? Type2Dialog Otterstad HK (2011): Danmark satser på rehabilitering Sykepleien 99 (08): Otterstad HK (2011): Hva kan vi lære av svensk samhandling? Sykepleien 99 (14): Palm T (2010): Gemensamt förhållningssätt -ur et hälsofrämjande, förebyggande och rehabiliterande perspektiv - En utvärdering Kartrineholms kommun. Vårdoch omsorgsförvaltning Rebild kommune (2011) Bedre kvalitet i ældreplejen Redberg, P (2008): Arbetsterapeuters och sjukgymnasters syn på prosjekt HemRehabs inledningsskjede. Utvärderingsrapport. Äldre Vest Sjuhärad, Högskolen i Borås Richardson-Owen E (2009): Prosjekt hemrehabilitering. Orust kommun Rudersdal Kommune (2011): Aktiv hverdag Midtvejs rapport. Ældreadministrasjonen Danmark Senter for Omsorgsforskning Vest (2012) Nettsider. Prosjekt Trening og tilrettelegging før pleie Sloth-Egholm A (2011): Giver borgernes bestemmelse af mål for rehabiliteringen højere effekt i hjemmeplejen? Masteroppgave 38

196 Socialstyrelsen (2011) Person med mild till måttlig grad av stroke. Tidlig understödd utskrivning från sjukhus til hemmet med multidisciplinärt rehabliteringsteam med strokekompeanse inklusive läkere som gjer rehabilitering i hemmet Fra Strokeriktlinjerna, Sverige, Litteraturgjennomgang Socialstyrelsen (2012): Prosjektbeskrivelse til kvalifisering og afprøving af en rehabiliteringsmodel på ældreområdet Danmark Solvang og Slettebø (2012). Rehabilitering. Individuelle prosesser, fagutvikling og samordning av tjenester. Gyldendal Statistisk sentralbyrå (2004) Framskriving av folkemengden Strid B (2008) Utveckling av rehabilitering. Redovisning av ett utvecklingsarbete i Östra Göinge Kommun Svendsen KE (2010): Dansk suksess i hjemmetjenesten: Mer trening - mindre pleie Fagbladet 2010 nr 10 Svendsen KE (2010): Dansk suksess i hjemmestjenesten i Verdighet i Eldreomsorgen Temahefte nr 18, Fagforbundet s 8-11 Tonnesen M (2011): Grib hverdagen Midtvejsevaluering. Århus kommune Tuntland H (2011): En innføring i ADL. Teori og intervensjon. Høyskoleforlaget VanSwearingen JM, Perera S, Brach JS, Wert D, Studenski SA (2011): Impact of Exercise to Improve Gait Efficiency on Activity and Participation in Older Adults With Mobility Limitation: A Randomized Controlled Trial. Phys.Ther December;91(12): Vik K (2008): Older adults participation in occupation in the context of homebased rehabilitation. Doktorgradsavhandling Karolinska Institutet, Stockholm Vik K; Bredland E L; Linge, OA. (2011): Det handler om verdighet og deltakelse, Ideologi og praksis i rehabiliteringsarbeid Gyldendal Norsk Forlag Vik K (2011): Aktiv omsorg og mulighet for deltakelse når eldre får hjemmetjenester - muligheter og begrensninger i organisering av tjenesten, s i Morten Stene og Einar Marnburg (red) Forskning i Trøndelag Tapir Akademiske Forlag Vik K, Eide AH (2012): Older adults that receive home-based services, on the verge of passivity: The perspective of service providers. Journal of Older people Nursing Jan 25 Vik K, Eide AH (2012): The exhausting dilemmas faced be home-care service providers when enhancing participation among older adults receiving home care Scandinavian Journal of Caring Scineces Jan 4 Vik K (2012): Aktivitet og deltakelse for eldre. Ergoterapeuten nr 1, 2012 WHO (2012); What is active aging? Nettsider Witzø AE, Eide AH, Vik K (2011): Professional carers' perspectives on participation for older adults living in place Disability and Rehabilitation 33 (7) s Åhlfeldt E m.fl. (2007): Vardagsrehabilitering inom äldreomsorgen. Projektredovisning, resultatutvärdering och lärarhandledning. Nestor FoU-centers Skriftserie nr 02/07 Åhlfeldt E og Engelheart S (2009): Social innehåll. Om förandrigsarbete för enhetschefer i äldreomsorgen. Nestor FoU-centers Skriftserie nr 01/09 Åhlfeldt E (2009): Aktivitet, delaktighet och egna önskemål. Nestor FOU med äldre i focus, Socialstyrelsen 39

197 Vedlegg 40

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

årsregnskap og årsberetning 2012

årsregnskap og årsberetning 2012 årsregnskap og årsberetning 2012 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse DEL I Årsberetning Innholdsfortegnelse... 1 Kommentarer til årsregnskapet... 3 Avdelingsregnskap... 9 Befolkningsutvikling... 13

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Årsregnskap og årsberetning 2013

Årsregnskap og årsberetning 2013 Årsregnskap og årsberetning 2013 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse DEL I Årsberetning Innholdsfortegnelse... 1 Kommentarer til årsregnskapet... 3 Avdelingsregnskap... 15 Befolkningsutvikling...

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014.

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014. MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formanskapssalen Dato: 11.06.2014 Tid: 10:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Hemne kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato 13.05.2015 Saksnr 012/15 Sverre B. Midthjell

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

årsregnskap og årsberetning 2011

årsregnskap og årsberetning 2011 årsregnskap og årsberetning 2011 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse DEL I Årsberetning Innholdsfortegnelse... 1 Kommentarer til årsregnskapet... 3 Avdelingsregnskap... 9 Befolkningsutvikling... 13

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 19.10.2010 Tid: 18.00 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Eventuelt lovlig forfall meldes snarest til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget MØTEINNKALLING Møtetid: 04.06.2014 kl. 14:30 Møtested: Rådhuset, møterom Oscarsborg Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014.

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.04.2015 28624/2015 2015/2322 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/42 Bystyret 07.05.2015 Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Forslag

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

årsregnskap og årsberetning 2014

årsregnskap og årsberetning 2014 årsregnskap og årsberetning 2014 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Del I Årsberetning Innholdsfortegnelse... 1 Kommentarer til årsregnskapet... 3 Avdelingsregnskap... 16 Befolkningsutvikling...

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Arkivsaksnr.: 14/878-1 Arkivnr.: Saksbehandler: økonomikonsulent, Mona Sørlie Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per 1. tertial 2014 vedtas i tråd

Detaljer

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Skaun kommune 20.04.2012 011/12 Saksbehandler: Sverre B. Midthjell Arkivkode: 216 Arkivsaknr.:

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 7/12 Regnskap og årsrapport 2011 Jon Olav Berget PS 8/12

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005 Måsøy kommune Årsregnskap 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1: Økonomisjefens analyse.. 2 Del 2: Noter Note 1: Endring i arbeidskapitalen... 5 Note 2: Kommunens pensjonsforpliktelser.. 5 Note 3: Kommunens garantiansvar..

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006 Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP ÅRSBERETNING 2006 2 INNHOLDSFORTEGNELSE I KOMMUNEREGNSKAPET... 3 II ØKONOMISKE OVERSIKTER... 4 Regnskapsskjema

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten).

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten). Saksframlegg ÅRSOPPGJØRET FOR 2009 Arkivsaksnr.: 10/20386 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å disponere 135 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 04.05.2011 Tid: 18.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Kommuneloven. Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering

Kommuneloven. Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering Årsberetning Kommuneloven Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering 48 Årsregnskapet og årsberetningen Pkt.5 I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige

Detaljer

MØTEINNKALLING. NB! Sak 10/15 Gang og sykkelveg Svene Lampeland godkjenning av avtale, ettersendes. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. NB! Sak 10/15 Gang og sykkelveg Svene Lampeland godkjenning av avtale, ettersendes. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 30.04.2015 kl. 13:00 Gyldig forfall med opplysning om forfallsgrunn meldes snarest på tlf 31 02 20 00.

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Lars Egeland, Gry Aas, Øyvind Olav Oppegård, Trond Mathisen, Tove Rise Kværne

Lars Egeland, Gry Aas, Øyvind Olav Oppegård, Trond Mathisen, Tove Rise Kværne MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Tønsberg Dato: 03.05.2016 kl. 16:00 Sted: Formannskapssalen Arkivsak: 15/00014 Tilstede: Lars Egeland, Gry Aas, Øyvind Olav Oppegård, Trond Mathisen, Tove Rise Kværne Møtende

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Møte nr. 8/2011 MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Personal- og økonomiutvalget holder møte mandag 05.09.2011 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Ordfører Varaordfører Medlem Medlem

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte. den 27.04.2015 kl. 09:00-16:00. i møterom Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte. den 27.04.2015 kl. 09:00-16:00. i møterom Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte den 27.04.2015 kl. 09:00-16:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Dypedalåsen eldresenter Dato: 12.10.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 08.10.2014 063/14 Kommunestyret 26.11.2014 063/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 08.10.2014 063/14 Kommunestyret 26.11.2014 063/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-153, FE-200 14/259 14/6383 Lise Bråten 26.09.2014 Budsjettregulering/regnskapsrapport 3-2014 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 11.06.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

REFERATSAKER FORMANNSKAPET

REFERATSAKER FORMANNSKAPET SØRREISA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunehuset, møterom 2 Møtedato: 25.08.2011 Kl: 09.00 Sørreisa, 18.08.2011 Gyldig forfall meldes til ordfører Knut. H. Olsen tlf 99 20 46

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

2. TERTIALRAPPORT 2013

2. TERTIALRAPPORT 2013 2. TERTIALRAPPORT 2013 Arkivsaksnr.: 13/3450 Arkiv: 210 Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/13 Formannskapet 15.10.2013 / Kommunestyret 31.10.2013 Forslag til vedtak: 1. 2. Tertialrapport 2013 tas til orientering

Detaljer

Økonomiarbeidet 1. Årsregnskap 2013, 1. tertial 2014, omstillingsprosjektet - leveranser. Linda Løvaas. Økonomisjef/leder støttetjenesten

Økonomiarbeidet 1. Årsregnskap 2013, 1. tertial 2014, omstillingsprosjektet - leveranser. Linda Løvaas. Økonomisjef/leder støttetjenesten Økonomiarbeidet 1 Årsregnskap 2013, 1. tertial 2014, omstillingsprosjektet - leveranser Linda Løvaas Økonomisjef/leder støttetjenesten Økonomiplansamling 1 2014 Rana kommune står overfor store utfordringer,

Detaljer

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Helse- og omsorgsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Helse- og omsorgsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30 Vågsøy kommune Møteprotokoll Helse- og omsorgsutvalg Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30 Til behandling: Saksliste nr. 011/14-012/14 Medlemmer: SP - Nils Isak

Detaljer

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Vår dato Vår referanse /K2-K23, K3-&01 Deres dato Deres referanse Vår saksbehandler: Per Olav Pettersen, tlf 98 26 30 05 IUA Vestfolds medlemskommuner INNKALLING

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer