Årsregnskap og årsberetning 2013

Transkript

1 Årsregnskap og årsberetning 2013

2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse DEL I Årsberetning Innholdsfortegnelse... 1 Kommentarer til årsregnskapet... 3 Avdelingsregnskap Befolkningsutvikling Internkontrollarbeidet Organisasjon og medarbeidere Miljøstatus Rana DEL II Årsregnskap Hovedoversikter Avdelingsregnskap Detaljert investeringsregnskap Noter Årsregnskap og årsberetning

4 Del I Årsberetning Å rsregnskap og årsberetning

5 Kommentarer til årsregnskapet Kommentarer til årsregnskapet Innledning Årsregnskapet som nå legges frem gir varsel om strammere økonomiske tider for Rana kommune. Regnskapet viser et mindre regnskapsmessig driftsoverskudd (mindreforbruk), i tråd med det som ble rapportert til kommunestyret høst Mindreforbruket på 5,9 mill. kr. indikerer god økonomisk styring og jevnt over god budsjettdisiplin. Rana kommune har levert velferdstjenester til innbyggerne i kommunen innenfor de rammer som er satt gjennom vedtatt budsjett for Likevel er det slik at for første gang siden 2008 leverer tjenesteproduksjonen et negativt resultat. Merforbruket i driften er 11,8 mill. kr. mot et gjennomsnittlig mindreforbruk de fire siste år på 11,9 mill. kr. Dette resultatbruddet skyldes i hovedsak strammere driftsrammer som ikke er realisert i sin helhet og understreker utfordringene i årene fremover med ytterligere reduksjoner. Netto driftsresultat (NDR) har en fallende tendens og er det laveste siden Selv om regnskapet samsvarer med regulert budsjett, er det grunn til å være oppmerksom på utviklingen relatert til tidligere års regnskap. Trenden er negativ med hensyn til driftsresultat og økonomiske indikatorer. Korrigeres netto driftsresultat for momskompensasjon på investeringer og netto premieavvik på pensjon, gikk Rana kommune i likhet med 40 prosent av landets kommuner med driftsunderskudd i Rana kommunes disposisjonsfond utgjør kun 1,5 prosent av driftsinntektene i 2013, langt lavere enn i sammenlignbare kommuner. Det forutsettes derfor at det fremover legges opp til en gradvis oppbygging av disposisjonsfondet. Årsregnskapet for 2013 må også sees i sammenheng med vedtatt budsjett for 2014 og økonomiplan for de påfølgende år. Det er vedtatt reduserte driftsrammer for samtlige avdelinger som gir utfordringer. Dette gjelder spesielt avdelinger med merforbruk, men også avdelinger som har levert mindreforbruk vil oppleve det som utfordrende å balansere forholdet mellom reduserte driftsrammer, budsjettdisiplin og tjenesteproduksjon. Årsregnskap og årsberetning

6 Kommentarer til årsregnskapet Om årsregnskapet og årsberetningen I årsberetningen gjennomgås kommunens årsregnskap. I tillegg beskrives internkontrolltiltak, organisasjon og medarbeidere samt miljø. Arbeidet med avslutning av årsregnskapet for 2013 har fulgt de faste aktiviteter og rutiner som er etablert for dette arbeidet. Den tettere kontakten mot kommunens revisjon, Indre Helgeland kommunerevisjon, er videreført. Informasjonsflyt mellom administrasjon og revisjon er som de siste årene ivaretatt gjennom blant annet jevnlige kontaktmøter. Det er også både ferdigstilt, iverksatt og under planlegging ulike tiltak som konkret følger opp revisjonens merknader. Det vises til egen omtale av internkontrolltiltak side 21. Innen fristen 17. februar ble årsregnskap og skjema med tjenesteproduksjonsdata for KOSTRA innsendt til SSB. Årsberetning og årsregnskap overleveres 31. mars kontrollutvalg og formannskap/ kommunestyre for videre behandling. Driftsregnskap Driftsregnskapet for 2013 viser et mindreforbruk på 5,9 mill. kr. Regnskapsresultatet er sammensatt av et mindreforbruk fra finans på 17,7 mill. kr. og et merforbruk fra kommunens tjenesteproduksjon på 11,8 mill. kr. Teknisk avdeling, skoleavdelingen og helse- og sosialavdelingen har størst merforbruk. Resultatet i finans har mange komponenter, men de største er premieavvik med 8,0 mill. kr., anordning lønn 4,3 mill. kr. og momskompensasjon drift 3,1 mill. kr. En indikator på handlingsrommet for en kommune er netto driftsresultat. Anbefalt nivå på NDR over tid er 3 prosent. NDR er summen av brutto driftsresultat, eksterne finanstransaksjoner og motpost til avskrivninger. NDR ble i ,1 prosent noe som er 7,6 mill. kr. bedre enn regulert budsjett. Imidlertid er NDR korrigert for investeringsmoms på 15,3 mill. kr. og netto premieavvik 28,0 mill. kr. negativt (- 0,2 prosent). Tilsvarende var NDR og korrigert NDR i 2012 henholdsvis 2,6 prosent og - 0,3 prosent. Å rsregnskap og årsberetning 2013 Resultatet for 2013 gir grunnlag for å styrke de kommunale reservene gjennom avsetning til disposisjonsfond. Per har Rana kommune et disposisjonsfond på 27,5 mill. kr., tilsvarende 1,5 prosent av driftsinntektene. Da er disposisjonsfond næringsformål, som er eiendomskattefinansiert, på 40,7 mill. kr. ikke inkludert. Disposisjonsfondet har øket med 5,0 mill. kr. i 2013, men er på et lavere nivå enn for to år siden. Fondsutviklingen er ikke positiv sett i lys av at fondet ble tilført 18,3 mill. kr. fra mindreforbruket i Tatt i betraktning at gjennomsnittlig for KOSTRAgruppe 13 utgjør disposisjonsfond 5,8 prosent av driftsinntektene, er kommunens reserver svært små. Et tilsvarende disposisjonsfond ville for Rana kommunes vedkommende utgjøre 108,0 mill. kr. Til orientering var disposisjonsfondet i Rana kommune i 2007, før Terra, på 4,5 prosent tilsvarende 80,0 mill. kr. i dagens verdi. Kommentarer til hovedoversikten Selv med økt fokus på bruttobudsjettering de siste årene, registreres fortsatt store avvik. Dette har i noen grad sammenheng med at endringer som skjer i løpet av året ikke i tilstrekkelig grad fanges opp og budsjettreguleres i avdelingene. Det har også sammenheng med at prinsippet om rammestyring retter avdelingenes fokus mot nettoforbruket. Kommunestyret vedtar budsjettet på nettonivå og det er denne rammen det styres etter og som avdelingene da blir målt i forhold til. Kommunens driftsinntekter var 1 858,0 mill. kr. mot regulert budsjett på 1 785,9 mill. kr. Driftsinntektene ble dermed 72,2 mill. kr. høyere enn budsjettert. Kommunens driftsutgifter var 1 810,2 mill. kr. mot regulert budsjett på 1 738,9 mill. kr. Driftsutgiftene ble dermed 71,3 mill. kr. høyere enn budsjettert. Brutto driftsresultat ble 47,8 mill. kr. mot regulert budsjett på 46,9 mill. kr. Brutto driftsresultat ble dermed 0,8 mill. kr. høyere enn budsjettert. 4

7 Kommentarer til årsregnskapet Kommunens finansinntekter ble 41,1 mill. kr. mot regulert budsjett på 41,2 mill. kr. Finansinntektene ble dermed 0,1 mill. kr. høyere enn budsjettert. Kommunens finansutgifter var 103,5 mill. kr. mot regulert budsjett på 106,2 mill. kr., dvs. 2,7 mill. kr. lavere enn budsjettert. Netto driftsresultat ble 39,9 mill. kr. mot regulert budsjett 32,3 mill. kr., en differanse på 7,6 mill. kr. Etter bruk av avsetninger og avsetninger med samlet differanse på 1,6 mill. kr. fikk kommunen i 2013 et regnskapsmessig mindreforbruk på 5,9 mill. kr. Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) Kommunens frie inntekter består i hovedsak av skatteinntekter og rammetilskudd. De samlede frie inntektene var i ,1 mill. kr., 0,5 mill. kr. over budsjett på 1 215,6 mill. kr. Dette er en økning på 37,6 mill. kr. fra Skatteinntektene ble 544,6 mill. kr. (inklusiv naturressursskatt), 2,0 mill. kr. under budsjett på 546,6 mill. kr. Dette er en økning på 12,0 mill. kr. fra Kommunen fikk 671,5 mill. kr. i rammetilskudd i 2013, 2,5 mill. kr. mer enn budsjett på 669,0 mill. kr. Dette er en økning på 25,6 mill. kr. fra Det vises til figur 1. Figur 1. Fordeling inntekter og utgifter Inntekter Brukerbetalinger; 68,2 mill kr (3,7 %) Andre driftsinntekter; 328,9 mill kr (17,7 %) Sum skatter; 669,4 mill kr (36,0 %) Rammetilskudd; 671,5 mill kr (36,1 %) Salgs- og leieinntekter; 119,6 mill kr (6,4 %) Kjøp av tjen.som erstatter prod.; 149,5 mill kr (8,5 %) Overføringer; 175,1 mill kr (10,0 %) Kjøp av varer og tjenester i prod.; 264,4 mill kr (15,1 %) Sosiale utgifter; 185,5 mill kr (10,6 %) Utgifter Lønnsutgifter; 982,0 mill kr (55,9 % Eiendomsskatt Inntekter fra eiendomsskatt endte i 2013 på 112,8 mill. kr., som i regulert budsjett, K sak 75/13. I regulert budsjett ble det vedtatt å øke anslagene på eiendomsskatt med 12,8 mill. kr., knyttet til endringer i takst på verk og bruk etter vedtak i sakkyndig ankenemnd. Endringene skyldes klage- og ankesaksbehandling for 2011 til 2013, se note. I 2012 var kommunens inntekter fra eiendomsskatt 93,9 mill. kr. Lån og tilskudd Startlån Rana kommune vedtok i budsjett 2013 låneopptak på 50 mill. kr. til startlån. Låneopptaket ble imidlertid avkortet av Husbanken til 46,4 mill. kr. på grunn av endrede forutsetninger fra Husbanken. Samlet utlån i 2013 ble 50,8 mill. kr. inkludert bruk av tidligere års ubrukte lånemidler. I ordningen er det tom 2013 utlånt 261,0 mill. kr. Det ble i 2013 betalt 51,1 mill. kr. i avdrag på lånene i Husbanken. Av dette utgjorde 7,8 mill. kr. ordinære avdrag, mens 43,3 mill. kr. var ekstraordinært avdrag i henhold til K sak 96/13. Årsregnskap og årsberetning

8 Kommentarer til årsregnskapet Kommunen mottok samlet 33,6 mill. kr. i avdrag fra kunder i Forskjellen mellom det kommunen mottar i avdrag og det kommunen betaler til Husbanken avsettes til fond. Fondet kan bare brukes til nedbetaling av gjeld til Husbanken. Ved utgangen av 2013 var fondet på 11,5 mill. kr., og i 2014 vil det bli fremmet sak angående nytt ekstraordinært avdrag. I driftsbudsjettet føres renteinntektene fra kundene og renteutgifter til Husbanken. Kommunen betalte i ,5 mill. kr. i renteutgifter på kommunens lån i Husbanken. Kommunen mottok på den andre siden 10,9 mill. kr. i renter fra kundene og på beholdning i bank. I 2013 mottok Rana kommune 3,2 mill. kr. i etablerings- og tilpassingstilskudd fra Husbanken og det ble gitt 2,8 mill. kr. i tilskudd. Restbeløpet vil bli gitt i tilskudd i Tilskuddet kan benyttes til tiltak som bidrar til at personer kan bli boende i egen bolig, selv ved nedsatt funksjonsevne. Rana kommunes tapsfond utgjør ved utgangen av ,5 mill. kr., uforandret fra Landbrukslån Landbruksfondet er et selvfinansierende fond. Rente og avdragsinntekter blir lånt ut eller gitt som tilskudd. I 2013 ble det lånt ut 1,0 mill. kr. og kommunen mottok 1,4 mill. kr. i avdrag. Det er samlet utlånt 5,8 mill. kr. fra landbruksfondet. Det ble i tillegg gitt kr i tilskudd. Investeringsregnskap Det ble i 2013 investert i anleggsmidler for til sammen 134,2 mill. kr., mot 72,0 mill. kr. i Det ble lånt ut 50,8 mill. kr. gjennom startlånordningen samt 20,0 mill. kr. til Stakobygget AS som foreløpig likviditetstilførsel for finansiering av overskridelse på Campus Helgeland, jf. K sak 99/13. Avsetninger til ubundne investeringsfond utgjorde 31,7 mill. kr. og til bundne investeringsfond 26,8 mill. kr. Utgifter til kjøp av aksjer og andeler utgjorde 0,6 mill. kr., mens avdragsutgifter utgjorde totalt 51,1 mill. kr., herav 43,3 mill. kr. knyttet til ekstraordinært avdrag startlån. Å rsregnskap og årsberetning 2013 Totalt finansieringsbehov utgjorde dermed 287,5 mill. kr. mot 489,7 mill. kr. i Endringen fra 2012 til 2013 skyldes i hovedsak utlån til Stakobygget AS i 2012 med 246,4 mill. kr. Finansieringsbehovet i 2013 ble dekket ved bruk av 130,6 mill. kr. i lånemidler, en lånefinansieringsgrad på 45,4 prosent mot 77,0 prosent i Tallet må imidlertid korrigeres for tilleggsutlån til Stakobygget AS, som foreløpig er finansiert med fondsmidler. Korrigert for dette blir lånefinansieringsgraden 52,4 prosent, som likevel er en betydelig forbedring av kommunens egenfinansiering. Forbedringen forklares ved økt tilførsel av egenkapital til investeringene gjennom bruk av fondsmidler. De største investeringene i 2013 var innenfor vann og avløp, samlet om lag 32,0 mill. kr. Ellers utgjorde investeringer i skolebygg om lag 26,0 mill. kr. og Vikaleira 13,3 mill. kr. Det vises ellers til kommentarer til enkeltprosjekter nedenfor og til detaljert investeringsregnskap i egen tabell. Mobekken omsorgsbolig Totalt budsjett er 53,0 mill. kr. Byggearbeidene ble igangsatt sommer 2013 og det påløp 22,6 mill. kr. i utgifter på prosjektet i Byggearbeidene skal ferdigstilles 29. september Arbeidet holder framdriftsplan og økonomisk ramme. Utskarpen skole Totalt budsjett er 34,0 mill. kr. Byggearbeidene ble igangsatt juni 2011 og skolen ble tatt i bruk høst Total prosjektutgift pr er om lag 36,5 mill. kr. før utvendig arbeid ferdigstilles sommer Av total utgift er det påløpt 23,4 mill. kr. i Det er påløpt ekstrautgifter på om lag 0,5 mill. kr. for 6

9 Kommentarer til årsregnskapet midlertidige leide lokaler, leide lagercontainere/brakker, flyttekostnader, midlertidige oppkoblinger på data og brannvarsling o.l. Videre er det påløpt uforutsette kostnader for utbedring av fuktskader i eksisterende gulvog veggkonstruksjoner, større omfang av asbestsanering, økt omfang av ventilasjons- og elektroarbeider. Engvollen boliger Totalt budsjett er 50,3 mill. kr. Av dette er 11,3 mill. kr. kostnader til kjøp av eksisterende bygninger og tomt i Ombyggings- og utbyggingsarbeidene startet sommer 2013 og er beregnet ferdig om lag Arbeidet holder framdriftsplan og økonomisk ramme. Hovedplaner vann og avløp Hovedplan vannforsyning Budsjettert totalkostnad 16,0 mill. kr., og pr er 0,51 mill. kr. påløpt. Det redegjøres for delprosjektene under. Finansiering over hovedplan benyttes også ved mindre vannprosjekter som ikke skal tas over drift samt prosjektering. Påløpte utgifter for alle vannprosjekt i 2013 er 19,1 mill. kr. (sum alle anlegg). Ubrukte midler fra tidligere års bevilgninger dekker opp merforbruk. Utbedring avløp Budsjettert totalkostnad 8,0 mill. kr., og pr er 0,14 mill. kr. påløpt. Det redegjøres for delprosjektene under. Finansiering over hovedplan benyttes også ved mindre avløpsprosjekter som ikke skal tas over drift samt prosjektering. Påløpte utgifter for alle avløpsprosjekter i 2013 er 13,2 mill. kr. (sum alle anlegg). Ubrukte midler fra tidligere års bevilgninger dekker opp merforbruk. Pågående investeringsprosjekter innenfor hovedplanene - vann og avløp (VA) Mo vannverk etappe 2 ledning Budsjettert totalkostnad 35,0 mill. kr., og pr er 28,0 mill. kr. påløpt. Det gjenstår merknads- og garantiarbeider. Endelig ferdigstillelse er planlagt i Mo vannverk etappe 3 - reduksjonsbasseng Budsjettert totalkostnad 14,1 mill. kr, og pr er 11,2 mill. kr. påløpt. Det gjenstår merknads- og garantiarbeider. Endelig ferdigstillelse er planlagt i Mo vannverk etappe 4 - renseanlegg Budsjettert totalkostnad 33,2 mill. kr., og pr er 28,4 mill. kr. påløpt. Det gjenstår merknads- og garantiarbeider. Endelig ferdigstillelse er planlagt i Mjølan avløpsrenseanlegg Budsjettert totalkostnad 50,0 mill. kr., og pr er 47,7 mill. kr. påløpt. Det gjenstår gjenoppbygging etter skader tilbakeslag, samt merknads- og garantiarbeider. Endelig ferdigstillelse er planlagt i Moskjæran avløpsrenseanlegg Prosjektet er utsatt i påvente av sluttføring av Mjølan avløpsrenseanlegg. Totalkostnad er ikke beregnet. Årsregnskap og årsberetning

10 Kommentarer til årsregnskapet Pågående Rehabiliteringsprosjekter - vann og avløp VA Søderlundmyra (vann 50 prosent/avløp 50 prosent) Budsjettert totalkostnad 3,0 mill. kr, og pr er 3,4 mill. kr. påløpt. Overskridelsen er knyttet til utvidelse av anlegget. Det gjenstår garantiarbeider og tv-inspeksjon (dekkes over hovedplan vann/utbedring avløp), samlet om lag kr Endelig ferdigstillelse er planlagt i september Rehabilitering ledningsnett Båsmo (vann 100 prosent) Budsjettert totalkostnad 2,5 mill. kr., og pr er 3,9 mill. kr. påløpt. Overskridelsen er knyttet til ekstraarbeider utledet av geoteknisk rapport etter kontraktinngåelse samt vanskelige grunnforhold. Eventuelle merknadsarbeider i garantitiden dekkes over hovedplan vann. Endelig ferdigstillelse er planlagt i Rehabilitering ledningsnett Furumogata Jotnaveien (vann 46 prosent/avløp 54 prosent) Budsjettert totalkostnad 6,0 mill. kr., og pr er 7,1 mill. kr. påløpt. Overskridelsen er knyttet til flere forhold, som blant annet endring av plan etter kontraktinngåelse med flere nye kummer og rør, endrede grøftedybder og vanskelige grunnforhold. Anlegget ble overtatt etter sluttarrondering i september Det gjenstår garantiarbeider og tv-inspeksjon (dekkes over hovedplan vann/utbedring avløp), samlet om lag kr. Endelig ferdigstillelse er planlagt i september VA Fageråsen etappe 1 (vann 46 prosent/avløp 54 prosent) Budsjettert totalkostnad 6,0 mill. kr., og pr er 6,0 mill. kr. påløpt. Det gjenstår merknads- og garantiarbeider, samlet om lag kr. Endelig ferdigstillelse er planlagt i Trafikksikkerhetstiltak Selfors barne- og ungdomsskole (vann 100 prosent) Budsjettert totalkostnad 3,6 mill. kr., og pr er 2,8 mill. kr. påløpt etter tilskudd av 1,2 mill. kr. i trafikksikkerhetsmidler fra Fylkeskommunen. Det er vedtatt at prosjektets egenandel skal dekkes gjennom hovedplan vann siden det er lagt ny vannledning i nytt fortau. Prosjektet er ferdigstilt og garantitiden strekker seg til Å rsregnskap og årsberetning 2013 Ny vannledning E12 Gruben (vann 100 prosent) Budsjettert totalkostnad 2,2 mill. kr., og pr er 2,0 mill. kr. påløpt. Det gjenstår sluttoppgjør og merknadsarbeider, samlet om lag 0,3 mill. kr. Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i november Rehabilitering VA Møllerveien-Vårbeiteveiene (vann 50 prosent/avløp 50 prosent) Budsjettert totalkostnad 5,8 mill. kr., og pr er 3,4 mill. kr. påløpt. Det gjenstår sluttoppgjør og merknadsarbeider med tv-inspeksjon, samlet om lag 2,4 mill. kr. Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i november Rehabilitering VA Sagbakken-Nordlandsveien (vann 50 prosent/avløp 50 prosent) Budsjettert totalkostnad 1,6 mill. kr., og pr er 1,3 mill. kr. påløpt. Det gjenstår merknadsarbeider og tv-inspeksjon i 2015, samlet om lag kr. Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i oktober

11 Kommentarer til årsregnskapet Rehabilitering VA Revelmyra (vann 50 prosent/avløp 50 prosent) Budsjettert totalkostnad 5,7 mill. kr., og pr er 7,7 mill. kr. påløpt. Det gjenstår merknadsarbeider og tv-inspeksjon i 2015, samlet om lag kr. Overskridelsen er knyttet til flere forhold. Blant annet utvidelse av anlegg, vanskelige grunnforhold og mengdejustering av anbudsposter i forhold til prosjektert. Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i oktober Rehabilitering VA Hegreveien (vann 50 prosent/avløp 50 prosent) Budsjettert totalkostnad 17,0 mill. kr., og pr er 0,3 mill. kr. påløpt. Prosjektet ble konkurranseutsatt i 2013, men konkurransen ble avlyst da det kun kom ett anbud. Det gjennomføres ny konkurranseutsetting første kvartal Planlagt gjennomføring i 2014 og Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Rehabilitering VA Dalsvingen (vann 50 prosent/avløp 50 prosent) Budsjettert totalkostnad 11,8 mill. kr., og pr er 5,4 mill. kr. påløpt. Prosjektet ble konkurranseutsatt i 2013, men konkurransen ble avlyst da detetter klagesak kun forelå ett anbud. Prosjektet ble utvidet med Bjerkholtet og Tappenhaugen og konkurranseutsatt på nytt i Planlagt ferdigstilling i Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Omlegging vannledning E6 Hauknes (vann 100 prosent) Budsjettert totalkostnad 3,2 mill. kr., og pr er 2,8 mill. kr. påløpt. Prosjektet ble gjennomført i Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider desember i Rehabilitering VA Fingerdalsveien (vann 50 prosent/avløp 50 prosent) Budsjettert totalkostnad 7,4 mill. kr., og pr er 5,4 mill. kr. påløpt. Det gjenstår merknadsarbeider og tv-inspeksjon i Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i oktober Vannledning Langneset - Åga (fordelt på 60 prosent vann og 40 prosent avløp) Budsjettert totalkostnad 53,8 mill. kr., og pr er 7,0 mill. kr. påløpt. Prosjektet er delt inn i flere etapper. Etappe 1 omfatter også rehabilitering av gate i Langneset og ble konkurranseutsatt høst Etter flere klagerunder ble saken avgjort i KOFA vår Anlegget gjennomføres i 2013 og Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider etappe 1 i For etappene fra Langneset til vannklokke i Åga, og rehabilitering VA Nygata-Bjerkalléen er prosjektering i hovedsak ferdig. På grunn av kapasitet i entreprenørmarkedet og behovet for å prioritere mer akutte prosjekter, utsettes anleggsstart av ny vannledning til Åga til 2017 med en anleggstid på tre år. Utskifting AP20 Kariåsen (avløp 100 prosent) Budsjettert totalkostnad er 3,0 mill. kr., og pr er 0,4 mill. kr. påløpt. Anlegget ble påbegynt før nyttår og planlegges ferdigstilt i Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i AP14 Rehabilitering Saga (avløp 100 prosent) Budsjettert totalkostnad 15,0 mill. kr., og pr er 0,7 mill. kr. påløpt. Anlegget planlegges utført og ferdigstilt i Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Årsregnskap og årsberetning

12 Kommentarer til årsregnskapet Ombygging Båsmosil til avløpspumpestasjon (avløp 100 prosent) Budsjettert totalkostnad er 3,0 mill. kr., og pr er 0,3 mill. kr. påløpt. Anlegget planlegges utført og ferdigstilt i Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Sørsjona og Utskarpen vannverk Kommunen overtok i 2013 Sørsjona og Utskarpen vannverk for 2,4 mill. kr. Vannledning Steinbekkhaugen Budsjettert totalkostnad 17,0 mill. kr. Anlegget planlegges utført i 2014 og Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Trafikksikkhetstiltak Engliveien (tilskudd 80 prosent/egenandel 20 prosent) Budsjettert totalkostnad 5,0 mill. kr. Prosjektet er inndelt i 2 etapper. Totalt budsjett for etappe 1 er 3,3 mill. kr., herav tilskudd på 2,0 mill. kr. og 1,3 mill. kr. overført fra drift. Totalt budsjett for etappe 2 er 2,5 mill. kr., herav tilskudd på 2,0 mill. kr. og 0,5 mill. kr. overført fra drift. Etappe 1 ble gjennomført i 2013, og pr er det påløpt 3,1 mill. kr. Det gjenstår sluttarbeider, merknads- og garantiarbeider på om lag 1,2 mill. kr. Overskridelsen er i all hovedsak knyttet til at avslutning av stablemur ikke var medtatt i anbudsgrunnlaget i tillegg til flere mindre endringer i gjennomføringsfasen. Etappe 2 planlegges gjennomført i VVA Vikaleira (tomtefond) Budsjettert totalkostnad 14,0 mill. kr., og pr er 13,3 mill. kr. påløpt brutto. Det gjenstår brutto merknads- og garantiarbeider på om lag 1,0 mill. kr. inkl. mva. Overskridelsen er knyttet til for lavt beskrevne mengder i anbudsgrunnlaget og vansker med grunnforhold. Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Å rsregnskap og årsberetning 2013 Omlegging av OT Olsen gate Budsjettert totalkostnad 30,0 mill. kr., og pr er 1,1 mill. kr. påløpt brutto. Prosjektering startet høst Anlegget planlegges gjennomført i 2014 og Det fremmes sak om finansiering av anlegget etter anbudskonkurranse til Formannskapsmøte 13. mai Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Ombygging kryss Vikaåsen - Koksverksgata Budsjettert totalkostnad 13,0 mill. kr., og pr er 0,9 mill. kr. påløpt brutto. Prosjektering startet høst Anlegget planlegges gjennomført i 2014 og Det fremmes sak om finansiering av anlegget etter anbudskonkurranse til formannskapsmøte 13. mai Endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i

13 Kommentarer til årsregnskapet Balansen Balansen gir en oversikt over kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. I 2013 økte kommunens eiendeler med 231,6 mill. kr. Anleggsmidlene heri utlån økte med 286,3 mill. kr., mens omløpsmidlene ble redusert med 54,7 mill. kr. Egenkapitalen ble redusert med 3,1 mill. kr., mens kortsiktig gjeld økte med 48,8 mill. kr. Langsiktig gjeld økte med 185,9 mill. kr. Økningen i pensjonsforpliktelser utgjorde 234,2 mill. kr., mens øvrige lån ble redusert med 48,3 mill. kr. Det vises til tabell 1 under. Tabell 1. Oversikt balanse Tall i 1000 kroner Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap EIENDELER Anleggsmidler Omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Langsiktig gjeld Herav: - Pensjonsforpliktelser Lån Kortsiktig gjeld SUM EK OG GJELD Rana kommune har siden 2008 hatt mindreforbruk. Disse midlene har ikke gått til å bygge opp kommunens buffer, fond, i den grad som har vært forutsatt. Tvert om fremgår det at kommunens fondsmidler reduseres i Se figur 2 under. Figur 2. Utvikling fond Mill. kroner ,2 89,9 Disp.fond Disp.fond næring Ubundne investeringsfond Bundne fond 12,7 0,0 9,0 171,1 99,5 190,5 133,0 25,8 236,0 190,2 22,5 10,0 20,0 249,3 175, ,6 40,7 239,4 152,7 Årsregnskap og årsberetning

14 Kommentarer til årsregnskapet Nøkkeltall Under gjennomgås økonomiske nøkkeltall for Rana kommune, se tabell 2. Tabell 2. Utvalgte nøkkeltall Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,6 % 5,2 % 2,1 % 2,9 % 2,2 % 2,6 % Netto driftsresultat i prosent brutto driftsinntekter 4,3 % 4,5 % 2,7 % 3,3 % 2,6 % 2,1 % Arbeidskapital i tusen kr Likviditetsgrad 1 1,2 1,4 1,5 1,7 1,7 1,4 Likviditetsgrad 2 1,0 1,0 1,2 1,4 1,5 1,2 Gjeldsgrad 1,0 1,1 1,2 1,7 2,2 2,2 Egenkapitalprosent 23,9 % 24,4 % 24,3 % 17,7 % 15,0 % 14,4 % Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 47,5 % 54,8 % 58,4 % 61,1 % 56,7 % 54,6 % Netto lånegjeld i kr pr innbygger Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter - 3,4 % 2,4 % 2,5 % 2,7 % 3,3 % Renter og avdragsutg. i prosent av brutto driftsinnt. - 4,8 % 5,1 % 5,6 % 5,9 % 5,5 % Brutto driftsresultat (BDR) Brutto driftsresultat viser resultat av ordinær virksomhet inkludert avskrivninger. Resultatet uttrykker kommunens evne til å betjene sin gjeld, finansiere investeringer og avsette midler til fond. Brutto driftsresultat i andel av brutto driftsinntekter er på 2,6 prosent i 2013 mot 2,2 prosent i Korrigert for økt investeringsmoms og ekstraordinære eiendomsskatteinntekter på samlet 20,0 mill. kr., faller BDR med 1,1 prosentpoeng til 1,5 prosent. Netto driftsresultat (NDR) Å rsregnskap og årsberetning 2013 Kommunene har i de senere år hatt fokus på å etablere større grad av handlefrihet. Den viktigste indikatoren på handlingsrommet i kommunal økonomi er netto driftsresultat. Tommelfingerregelen tilsier at en kommune bør ha om lag 3,0 prosent for å ha tilfredsstillende handlefrihet. 3,0 prosent av driftsinntekter tilsvarer for Rana kommune 55,7 mill. kr. Kommunens handlingsfrihet er redusert fra 2012, da netto driftsresultat i 2013 utgjorde 2,1 prosent mot 2,6 prosent i Korrigeres netto driftsresultat for refusjon investeringsmoms på 15,3 mill. kr. og netto premieavvik på 28,0 mill. kr. blir NDR negativt (minus 0,2 prosent), se figur 3. Korrigeres det i tillegg for engangsinntekten på eiendomsskatt, blir NDR minus 0,9 prosent. Det vises til figur 3 under. 12

15 Kommentarer til årsregnskapet Figur 3. Netto driftsresultat 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % 4,3 % 4,5 % 2,7 % 3,3 % 2,6 % 2,1 % 2,6 % 2,6 % 2,3 % 2,0 % 2,1 % 0,2 % 1,3 % -0,3 % -0,2 % ,6 % -0,9 % -1,7 % Netto driftsresultat NDR korrigert for inv.moms NDR korrigert for netto premieavvik Arbeidskapital Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Den uttrykker evnen til å betjene kortsiktig gjeld. Kommunens arbeidskapital ble redusert med 103,0 mill. kr. i Reduksjonen skyldes i hovedsak at kommunen ikke tok opp lån i For nærmere detaljer vises det til hovedoversikt endring i arbeidskapital og note 5. Likviditet Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld benevnes likviditetsgrader. Den sier noe om evnen til å dekke betalingsforpliktelsene etter hvert som disse forfaller. Likviditetsgrad 1 (langsiktig likviditet) forteller om forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 1 er redusert fra 1,7 i 2012 til 1,4 i Det gjøres oppmerksom på at omløpsmidlene er korrigert for balanseført premieavvik som ikke er likvide midler. Likviditetsgrad 2 (kortsiktig likviditet) forteller om forholdet mellom de mest likvide midlene og kortsiktig gjeld. De mest likvide omløpsmidlene er bankinnskudd, kontanter og lignende. Likviditetsgrad 2 er redusert fra 1,5 i 2012 til 1,2 i Soliditet Soliditet angir evnen til å tåle tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om dette. Fra 2011 ble forskrift for føring av pensjoner endret. Som følge av endringen, skal akkumulert uamortisert estimatavvik på pensjonsmidler og forpliktelser føres mot kapitalkonto. Dette, sammen med de øvrige føringene på pensjon, medførte en svekkelse av egenkapitalen: Egenkapitalen i 2013 utgjorde netto 303,2 mill. kr. og påvirker i negativ retning egenkapitalprosent og gjeldsgrad. Egenkapitalprosent sier noe om hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital. Ved utgangen av 2013 var 14,4 prosent av eiendelene finansiert med egenkapital, mot 15,0 prosent i Årsregnskap og årsberetning

16 Kommentarer til årsregnskapet Gjeldsgraden viser forholdet mellom gjelden og egenkapitalen. En gjeldsgrad på 1 vil si at kommunen har like stor gjeld som egenkapital. Jo mindre dette forholdstallet er, jo mer solid er kommunen. Gjeldsgraden korrigert for pensjonsforpliktelser var i 2013 uendret fra 2012 på 2,2. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Investeringsnivået og opptak av lån må innrettes slik at lånegjelden ikke er større enn at utgifter til renter og avdrag kan dekkes gjennom løpende inntekter. Det er derfor viktig å ha kontroll på utviklingen av gjeldsnivået. En økning i lånegjelden indikerer at kommunen må bruke en større andel av inntektene til å dekke renter og avdrag. Det historisk lave rentenivået de siste årene har bidratt til at kommunen har unngått at renter og avdrag har spist en større andel av inntektene. På lengre sikt med et normalt rentenivå vil økt lånegjeld få betydning for rammene til tjenesteproduksjon. Indikatoren viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld utgjorde 54,6 prosent av brutto driftsinntekter i Reduksjonen fra 2012 har i all hovedsak sammenheng med økningen i brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld pr innbygger Netto lånegjeld var i 2013 kr pr. innbygger mot kr i I 2008 var netto lånegjeld kr pr. innbygger. I 2013 var netto lånegjeld pr. innbygger kr lavere enn gjennomsnittet i KOSTRAgruppe 13. Netto finans- og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Netto finans- og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, viser hvor stor andel av brutto driftsinntekter som er bundet opp i tilbakebetaling av lån. Netto finans- og avdrag sin andel av driftsinntekter, var i ,3 prosent mot 2,7 prosent i Å rsregnskap og årsberetning 2013 Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen, derfor er det greit å også følge utvikling av renter og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter. Renter og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter Rente- og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter er redusert fra 5,9 prosent i 2012 til 5,5 prosent i Dette begrunnes i to forhold, vekst i brutto driftsinntekter samt at det ikke er foretatt låneopptak på finansiering av investeringer. 14

17 Avdelingsregnskap Avdelingsregnskap Avdelingsregnskapet for 2013 viser netto driftsutgifter på 1 355,1 mill. kr, en økning på 57,6 mill. kr. eller 4,4 prosent fra I figur 4 under illustreres avdelingenes relative størrelser. Figur 4. Andel driftsregnskap 2013 Kirkelig fellesråd; 17,6 mill kr (1,3 %) Kultur; 36,1 mill kr (2,7 %) Teknisk; 185,5 mill kr (13,7 %) Omsorg; 301,3 mill kr (22,2 %) NAV kommune; 45,9 mill kr (3,4 %) Helse og sosial; 235,5 mill kr (17,4 %) Støttetjeneste; 91,7 mill kr (6,8 %) Skole; 268,4 mill kr (19,8 %) Barnehage; 165,2 mill kr (12,2 %) PPT; 8,0 mill kr (0,6 %) Produksjonsavdelingene har et samlet merforbruk i 2013 på 11,8 mill. kr. Dette er en forverring på 22,9 mill. kr fra 2012, da produksjonsavdelingene hadde et samlet mindreforbruk på 11,1 mill. kr. Dette resultatbruddet skyldes i hovedsak strammere driftsrammer som ikke er realisert i sin helhet av avdelingene i 2013 og understreker utfordringene i årene fremover med ytterligere reduksjoner. De største prosentuelle økningene i netto driftsutgifter er i teknisk avdeling samt NAV kommune, henholdsvis 11,3 samt 7,6 prosent. Andelsmessig utgjør dette 18,8 mill. kr. for teknisk avdeling og 3,3 mill. kr. for NAV kommune. Teknisk avdeling har den mest negative utviklingen og har gått fra et mindreforbruk i 2012 på 4,2 mill. kr. til et merforbruk på hele 9,3 mill. kr. i Ellers har skoleavdelingen et merforbruk på 4,5 mill. kr., som har vært varslet i flere rapporteringer i Helse- og sosialavdelingen har tatt ned et varslet merforbruk på 6-8 mill. kr. til 3,4 mill. kr. I tillegg har barnehageavdelingen et merforbruk på 0,7 mill. kr. Ellers har sentrale støttetjenester, kulturavdelingen, NAV kommune, og omsorgsavdelingen m.fl. et samlet mindreforbruk på 6,2 mill. kr. Det vises til tabell 3 under. Årsregnskap og årsberetning

18 Avdelingsregnskap Tabell 3. Avdelingsregnskap *) Avdeling *) Negative tall viser merforbruk i forhold til regulert budsjett Sentrale støttetjenester Regnskap 2013 Regulert budsjett 2013 Forbruk i % Avvik i kroner Regnskap 2012 Regulert budsjett for 2013 utgjorde 94,4 mill. kr., mens regnskap for 2013 viser 91,7 mill. kr., et mindreforbruk på 2,7 mill. kr. i Endring R-12 - R-13 i % Sentrale Støttetjenester ,1 % ,5 % Skoleavdelingen ,7 % ,4 % PPT ,0 % ,3 % Barnehageavdelingen ,4 % ,6 % Helse og sosialavdelingen ,5 % ,1 % NAV kommune ,3 % ,6 % Omsorgsavdelingen ,9 % ,6 % Kulturavdelingen ,2 % ,3 % Teknisk avdeling ,3 % ,3 % Kirkelig fellesråd ,3 % ,9 % Netto drift ,9 % ,4 % Av avdelingens budsjett går om lag 50 prosent til drift av avdelingene. Resten av budsjettet disponeres til tilskuddsordninger, ulike interkommunale samarbeid, kontingenter samt politisk styring. Avdelingen har i 2013 i tillegg til ordinær drift kjørt følgende sektorovergripende utviklingsprosjekter: Å rsregnskap og årsberetning 2013 Internkontrollprosjektet, se egen omtale av tiltak under dette prosjektet side 21. Utvikling av støttetjenesten Nytt dokumentasjonssystem Ephorte Ny internettportal Utsiden Kompetansekartlegging Ny pensjonsordning Det er gjennomført ett tilsyn innen avdelingen i 2013, en sikkerhetsrevisjon fra Norsk Helsenett i forhold til kommunens etterlevelse av bestemmelsene i Norm for informasjonssikkerhet i helse- omsorgs- og sosialsektoren. Sikkerhetsrevisjonen viste at det er god styring på informasjonsbehandlingen og sikkerhet i forbindelse med denne. Skoleavdelingen Regulert budsjett for 2013 utgjorde 263,8 mill. kr., mens regnskap for 2013 viser 268,4 mill. kr., et merforbruk på 4,5 mill. kr. i Merforbruket er noe lavere enn rapportert for 3. kvartal Avdelingen gikk inn i 2013 med for høyt driftsnivå, og tiltakene med størst driftsreduserende effekt kunne først iverksettes fra høst Dette har ikke vært tilstrekkelig til å levere et årsregnskap i balanse. Inntektssiden har bidratt positivt med 4,3 mill. kr., i hovedsak økte overføringer fra stat relatert til Rana voksenopplæring og satsing på ungdomstrinnet. Merforbruket knyttes til lønn og kjøp av varer og tjenester. Disse faktorene bidrar negativt med henholdsvis 4,1 og 5,2 mill. kr. For variabel lønn er det et mindreforbruk på 5,7 mill. kr. mens det for fastlønn er et merforbruk på 9,9 mill. kr., samlet merforbruk lønn 4,2 mill. kr. 16

19 Avdelingsregnskap Avdelingen hadde i 2013 et samlet innsparingskrav på 1,8 mill. kr. Avdelingen jobber med tilpasning av antall årsverk til vedtatte rammer for 2014 gjennom ressursfordelingsmodell og dialog med skolene i forkant av etablering av nytt skoleår. Barnehageavdelingen Regulert budsjett for 2013 utgjorde 164,5 mill. kr., mens regnskap for 2013 viser 165,2 mill. kr., et merforbruk på 0,7 mill. kr. i Ved utgangen av 2013 hadde kommunale barnehager 704 barn og de private barnehagene 711 barn. Barnehageavdelingen er delt inn i tre områder; Barnehagesjef, Kommunale barnehager og Private barnehager. Området for Barnehagesjefen resulterte i ett mindreforbruk på 7,5 mill. kr. Av dette ble 5,5 mill. kr. brukt til dekning av tilskudd for styrket tilbud i private barnehager. Videre ble 1,8 mill. kr. brukt til dekning av tilskudd søskenmoderasjon i private barnehager. Resten av mindreforbruket på 0,2 mill. kr. er knyttet til besparelser i barnehageadministrasjon. Kommunale barnehager fikk ett mindreforbruk på 1,6 mill. kr. Dette fordelte seg på 0,8 mill. kr. knyttet til besparelser i ordinær drift i de kommunale barnehager. Resten på 0,8 mill. kr. er lavere etterspørsel til styrket tilbud i de kommunale barnehager. Private barnehager resulterte i ett merforbruk på 9,8 mill. kr. Av dette ble 5,5 mill. kr. til utbetaling av tilskudd styrket tilbud og søskenmoderasjon 1,8 mill. kr. finansiert via mindreforbruk på barnehagesjefens driftsansvar. Ved utgangen av 2013 var det 704 barn i kommunale barnehager og 711 barn i private barnehager. Helse- og sosialavdelingen Regulert budsjett i 2013 utgjorde 232,1 mill. kr., mens regnskap for 2013 viste 235,5 mill. kr., et merforbruk på 3,4 mill. kr. i Det ble i juli 2013 iverksatt tiltak for å dempe merforbruket som da lå på 6-8 mill. kr. med mål om balanse ved årets slutt. Tiltakene som ble iverksatt var å begrense vikarbruk, vurdere vakanser, redusere reisevirksomhet, redusere deltakelse på eksterne kurs samt innføre innkjøpsstopp. Det ble også gitt økt fokus mot inntektssiden i driften. Merforbruket i 2013 er knyttet til miljøterapeutisk avdeling (MTA) herunder helse- og omsorgstjenester til utviklingshemmede som venter på heldøgns omsorgsbolig, barnevern - betaling av fosterhjem/beredskapshjem herunder økning av antall fosterhjem fra 40 til 56, innleie av legevikarer og tjenester til enkeltbrukere innen rus og psykisk helse. Avdelingen hadde i 2013 et samlet innsparingskrav på 4,7 mill. kr. NAV kommune Regulert budsjett for 2013 utgjorde 47,2 mill. kr., mens regnskap for 2013 viser 45,9 mill. kr., et mindreforbruk på 1,3 mill. kr. i 2013 som i hovedsak skyldes besparelser i den ordinære sosialhjelpen. Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet er økt i 2013, fra 12 ved inngangen av året til 22 pr. desember. Dette skyldes at ressursinnsatsen i programmet er økt slik at brukere gjennom programmet kvalifiseres til arbeid på sikt. Årsregnskap og årsberetning

20 Avdelingsregnskap Antall sosialhjelpsbrukere er på samme nivå som i 2012, men det har vært en økning i antall unge mellom 18 til 24 år med behov for økonomisk sosialhjelp, til tross for at dette er et prioritert fokusområde i avdelingen. Det er også flere ungdommer med behov for tett oppfølging og behov for koordinerende tiltak med helse- og sosialavdelingen. Det er søkt tilskudd fra fylkesmannen til tiltak i Det er behov for tettere samarbeid med helse- og sosialavdelingen innen flyktningeområdet for å fremme overgang til arbeid og aktivitet for denne gruppen. Utgifter til bosettinger av flyktninger har økt i forhold til tidligere år. Dette som følge av at det bosettes flere flyktninger som er avhengig av økonomisk sosialhjelp ved bosetting samt at større familier har behov for supplerende økonomisk stønad. Husbanken strammet inn virkemiddelapparatet ultimo 2013 noe som medførte økt utbetaling av økonomisk sosialhjelp, blant annet til barnefamilier. Sosialhjelpsutgiftene viser en stigende tendens på slutten av 2013, noe som bør følges nøye i Omsorgsavdelingen Regulert budsjett i 2013 utgjorde 301,4 mill. kr., mens regnskap for 2013 viste 301,2 mill. kr., et mindreforbruk på 0,2 mill. kr., eller et regnskap i balanse i Dette har vært mulig fordi en samlet avdeling tok grep/gjennomførte tiltak utover året, spesielt på tampen av året, både i forhold til det generelle rammenedtrekket og i forhold til driftsnivået, som var for høyt. Dette har ikke vært mulig uten «omkostninger» for brukere, pårørende og ansatte. Både kvaliteten og omfanget av tjenesten er blitt redusert og ansatte har fått en strammere arbeidshverdag, da det blant annet ble strammet inn på permisjoner, innleie mv. Innen tjenesteutvikling i 2013 kan nevnes: multidosepakkede legemidler som ble tatt i bruk i hjemmetjenester (tidligere år kun i sykehjem), prosjekt uønsket deltid ved Gruben sykehjem ble innrullet i vanlig drift, prosjekt demenslag i hjemmetjenester avd. Vest ble gjennomført med godt resultat, avdelingen fikk prosjektmidler til å øke med 9 dagplasser for personer med demenssykdom. Å rsregnskap og årsberetning 2013 Det ble i 2013 utført to omfattende statlige tilsyn: Arbeidstilsynet med fokus på gode arbeidsbetingelser og helsefremmende arbeidsmiljø, og Helsetilsynet med fokus på medikamenthåndtering. Innen begge disse er avdelingen fornøyd med konklusjonene. I forbindelse med Samhandlingsreformen er det betalt for 3 liggedøgn til sykehuset i 2013, men reformen ligger stort press på avdelingen. Rekruttering, også til faste 100 prosent stillinger, er utfordrende. Kulturavdelingen Regulert budsjett i 2013 utgjorde 37,9 mill. kr., mens regnskap for 2013 viste 36,1 mill. kr., et mindreforbruk på 1,8 mill. kr. i Mindreforbruket kan knyttes til alle avdelingene. Dette gjenspeiler både at alle utøver konservativ budsjettstyring, men i enda større grad kan det knyttes til at avdelingen har hatt høyt sykefravær som ikke er erstattet med vikarer. Dette har på noen områder gitt svekket produksjon og ført til redusert vedlikehold. Som eksempel på en stor årlig aktivitet, ble vinteraktivitetsuka (VAKU) i 2013 avlyst på grunn av sykdom. Biblioteket hadde lave utgifter på grunn av opphold i provisoriske lokaler store deler av 2013 og hadde nedsatt aktivitet og mindre medieinnkjøp. Kulturavdelingen har også gitt noe mindre tilskudd enn budsjettert. 18