årsregnskap og årsberetning 2011

Transkript

1 årsregnskap og årsberetning 2011

2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse DEL I Årsberetning Innholdsfortegnelse... 1 Kommentarer til årsregnskapet... 3 Avdelingsregnskap... 9 Befolkningsutvikling Likestilling, mangfold og HMS Miljøstatus Rana DEL II Årsregnskap Hovedoversikter Avdelingsregnskap Detaljert investeringsregnskap Noter Vedlegg Utfyllende kommentar til note

4 Del I Årsberetning 2

5 Kommentarer til årsregnskapet Kommentarer til årsregnskapet Årsregnskapet består av en gjennomgang av kommunens regnskap samt en beskrivelse av likestilling, mangfold, HMS og miljø. Som oppfølging av Indre Helgeland Kommunerevisjons revisjonsberetning 2010 ble det fra slutten av 2011 etablert en tettere kontakt mellom Rana kommune og revisjonen, herunder felles rutiner for å bedre informasjonsflyten mellom aktørene. Konkret fikk kommunerevisjonen egen kontaktperson i Rana kommune og det avholdes faste kontaktmøter. Kontaktmøtene er ytterligere intensivert i forbindelse med avslutning av årsregnskap Det er også både ferdigstilt, iverksatt og under planlegging ulike tiltak som konkret følger opp revisjonens merknader. I 2012 er det sterkt behov for å styrke internkontrollarbeidet i Rana kommune. Sentralt i dette står utarbeidelse av et delegasjonsreglement som tydelig definerer roller og ansvar, økonomireglement med gode rutinebeskrivelser samt gode rutiner for oppfølging og opplæring av ledere, herunder også etisk regelverk. Det vises i denne sammenheng til eget brev til revisjonen samt egen sak som fremmes for Kommunestyret i juni. Driftsregnskap Driftsregnskapet for 2011 viser et mindreforbruk på 3,8 mill kr etter at regnskapet er belastet med budsjettert avsetning til disposisjonsfond på 16,1 mill kr. Revisjonsberetningen fra 2010 er fulgt opp ved at variabel lønn påløpt i 2011, men utbetalt i 2012, er anordnet og utgiftsført med 18,2 mill kr i driftsregnskapet for Mindreforbruket forklares blant annet med at premieavviket ble 8,5 mill kr høyere enn forventet. I tillegg fikk kommunen 4,0 mill kr mer i renteinntekter enn budsjett. Samlet hadde kommunens tjenesteproduksjon et merforbruk på 2,9 mill kr, mens sentrale støttetjenester samt rådmann hadde et mindreforbruk i 2011 på 12,0 mill kr i forhold til budsjett. En indikator på handlingsrommet for en kommune er netto driftsresultat (NDR). Anbefalt nivå på NDR over tid er 3 %. NDR er summen av brutto driftsresultat, eksterne finanstransaksjoner og motpost til avskrivninger. NDR ble i ,3 mill kr bedre enn regulert budsjett. Korrigert for investeringsmomsen på 11,5 mill kr ble NDR 2,6 %. Tilsvarende var korrigert NDR 2,0 % i Kommentarer til hovedoversikten En har hatt økt fokus på bruttobudsjettering de siste årene, noe som har før til at avvik mellom regulert budsjett og regnskap har blitt mindre, men det registreres fortsatt avvik på noen poster. Dette har i noen grad sammenheng med at endringer som skjer i løpet av året ikke i tilstrekkelig grad fanges opp og budsjettreguleres. Dette arbeidet ønskes styrket. Kommunens driftsinntekter var 1 609,7 mill kr mot regulert budsjett 1 551,9 mill kr. Driftsinntektene ble dermed 57,8 mill kr høyere enn budsjettert. Kommunens driftsutgifter var 1 562,9 mill kr mot regulert budsjett 1 500,2 mill kr. Driftsutgiftene ble dermed 62,7 mill kr høyere enn budsjettert. Brutto driftsresultat ble 46,7 mill kr mot regulert budsjett 51,7 mill kr. Brutto driftsresultat ble dermed 5,0 mill kr lavere enn budsjettert. Kommunens finansinntekter ble 50,2 mill kr mot regulert budsjett på 49,3 mill kr. Finansinntektene ble dermed 4,0 mill kr høyere enn budsjettert. Kommunens finansutgifter var 93,5 mill kr mot regulert budsjett på 93,1 mill kr. Netto driftsresultat ble 53,7 mill kr mot regulert budsjett på 47,3 mill kr. Etter bruk av avsetninger og avsetninger fikk kommunen i 2011 et regnskapsmessig mindreforbruk på 3,8 mill kr. 3

6 Kommentarer til årsregnskapet Skatt og rammetilskudd Kommunens skatteinntekter inkl. naturressursskatt var i ,5 mill kr, 17,8 mill kr lavere enn budsjetterte 493,3 mill kr. Svikten i skatteinngangen ble kompensert gjennom inntektsutjevningen som ble 19,8 mill kr høyere enn budsjett. Kommunen fikk samlet 1 083,0 mill kr i skatteinntekter og rammetilskudd, 2,1 mill kr høyere enn budsjettert. Lån og tilskudd Kommunen låner ut startlån som opptas hos Husbanken og en tildeler tilskudd mottatt fra Husbanken. I kommunens driftsbudsjett føres renteinntektene fra kundene og renteutgifter til Husbanken. Kommunen betalte 8,6 mill kr på kommunens lån i Husbanken. Kommunen mottok på den andre siden 4,9 mill kr i renter fra kundene. I tillegg kom renter på midler i bank, slik at totale renter ble 6,3 mill kr. Det vises også til omtale under investeringsregnskapet, side 6. Kommunen mottok 2,0 mill kr i tilskudd fra Husbanken til tilrettelegging og utbedring av bolig og det ble fordelt ut 1,9 mill kr over dette tilskuddet til innbyggerne i Rana. Restbeløpet på 0,1 mill kr kan gis i tilskudd i Kommunen har kostnader til forvaltningen av lån og tilskudd. På bakgrunn av revisjonsberetning 2010 er det fjernet poster fra kortsiktig gjeld og fordringer. Det har blant annet gitt en ekstraordinær avsetning til tapsfond på 1,1 mill kr. Eiendomsskatt Eiendomskatteprosjektet ble avsluttet i Prosjektet startet i februar 2010 og det er i denne perioden foretatt ny alminnelig taksering. Ny alminnelig taksering skal foretas hvert 10 år. Rana kommune har brukt 3,4 mill kr av en bevilgning på 3,0 mill kr i Det ble laget en orienteringssak til kommunestyret i desember om prosjektet. Det ble valgt nye medlemmer til sakkyndig nemnd og sakkyndig ankenemnd i forbindelse med kommunevalget. Kommunen mottok totalt 93,9 mill kr i eiendomsskatt, herav 29,7 mill kr fra boliger og fritidsboliger, 0,8 mill kr mer enn budsjettert eiendomsskatt på 93,1 mill kr. 10,0 mill kr av skatteinngangen er avsatt til næringsfondet. Investeringsregnskap Det ble i 2011 investert i anleggsmidler for til sammen 124,7 mill kr mot 123,5 mill kr i Det ble lånt ut 74,8 mill kr gjennom ordningen med formidlingslån. Avsetninger til ubundne investeringsfond utgjorde 49,9 mill kr og til bundne fond 48,6 mill kr. Utgifter til kjøp av aksjer og andeler utgjorde 0,9 mill kr mens avdragsutgifter utgjorde totalt 4,9 mill kr. Totalt finansieringsbehov utgjorde dermed 224,1 mill kr mot 185,7 mill kr i Dette ble finansiert ved bruk av lånemidler med 175,6 mill kr, mottatte avdrag 25,7 mill kr, overføring fra drift 14,5 mill kr og bruk av fond 8,3 mill kr. Dette gav en lånefinansieringsgrad på 78,4 % mot 77,3 % i Dette medfører at en i utgangspunktet lav egenfinansieringsgrad ble ytterligere redusert i I 2011 var Rana kommunes største investeringer innenfor vann og avløp, til sammen 51,8 mill kr, skolebygg 35,0 mill kr, helse og sosial - kjøp av Engvollen - 11,4 mill kr og barnehage - Storforshei - 9,4 mill kr. Det vises ellers til detaljert investeringsregnskap i egen tabell. 4

7 Kommentarer til årsregnskapet Selfors barneskole Totalt budsjett utgjør 26,6 mill kr. Påløpte utgifter pr var 23,4 mill kr. Etter anbudsprosess våren 2011 ble arbeidene utført sommeren og høsten Ferdigstillelse ble noe forsinket pga. uforutsette arbeider med brannskiller. Noe arbeid gjenstår og skal utføres i løpet av sommerferien Skonseng skole Totalt budsjett utgjør 11,5 mill kr. Påløpte utgifter pr var 9,9 mill kr. Arbeidene ble utført sommeren og høsten Noe arbeider gjenstår og forventes sluttført i løpet av første halvår Storforshei skole gymsal Totalt budsjett utgjør 9,0 mill kr. Påløpte utgifter pr var i underkant av 1,0 mill kr. Dette gjelder prosjektering. Anbud og utførelse av arbeider forventes sluttført i løpet av første halvår Utskarpen skole Totalt budsjett utgjør 32,0 mill kr. Påløpte utgifter pr var 0,9 mill kr. Prosjektering av rehabiliteringen ble påbegynt i 2011, og forventes sluttført vinter Utførelse vil bli gjennomført fra juni 2012 til sommer Storforshei barnehage Totalt budsjett utgjør 12,0 mill kr. Påløpte utgifter pr var i underkant av 11,0 mill kr. Barnehagen ble tatt i bruk , men det gjenstår en del utvendige arbeider som sluttføres vår Hovedplan vann og avløp Hovedplan vannforsyning Budsjettert utgift i 2011 var 32,2 mill kr. Budsjetteringskonto for delprosjektene fremgår under. I 2011 påløp det for alle vann prosjekter om lag 27,9 mill kr (sum alle anlegg). Utbedring avløp Budsjettet for 2011 utgjorde 40,8 mill kr. Påløpt budsjetteringskonto for delprosjektene under alle avløpsprosjekter 2011 ble 23,6 mill kr (sum alle anlegg). Pågående investeringsprosjekter innenfor hovedplanene - vann og avløp Mo vannverk etappe 2 ledning Budsjettert totalkostnad er 35,0 mill kr. Totalt påløpte utgifter pr var 27,9 mill kr. Det gjenstår avsluttende terrengarbeider, merknads- og garantiarbeider samt behov for reserver/buffer i forbindelse med grunnerverv. Planlagt endelig ferdigstillelse i Mo vannverk etappe 3 - reduksjonsbasseng Budsjettert totalkostnad er 14,1 mill kr. Totalt påløpte utgifter pr var 13,2 mill kr. Sluttoppgjør entrepriser er utført, men det gjenstår sluttoppgjør samarbeidspartner som sannsynligvis vil komme til fradrag samt merknads- og garantiarbeider. Planlagt endelig ferdigstillelse i

8 Kommentarer til årsregnskapet Mo vannverk etappe 4 - renseanlegg Budsjettert totalkostnad er 33,2 mill kr. Totalt påløpte utgifter pr var 27,9 mill kr. Sluttoppgjør entrepriser er utført, men det gjenstår merknads- og garantiarbeider. Planlagt endelig ferdigstillelse i Mjølan avløpsrenseanlegg Budsjettert totalkostnad er 50,0 mill kr. Totalt påløpte utgifter pr var 43,4 mill kr. Noen overtakelser for tekniske installasjoner samt sluttoppgjør gjenstår i tillegg til merknads- og garantiarbeider. Planlagt endelig ferdigstillelse i Moskjæran avløpsrenseanlegg Prosjektet er utsatt i påvente av sluttføring av Mjølan avløpsrenseanlegg. Pågående rehabiliteringsprosjekter - vann og avløp VA Søderlundmyra (fordeles vann og avløp 50/50) Budsjettert totalkostnad er 3,0 mill kr. Påløpte utgifter pr var 3,4 mill kr. Årsak til overskridelse er at anlegget ble utvidet. Det gjenstår garantiarbeider og tv-inspeksjon. Planlagt endelig ferdigstillelse i september Rehabilitering ledningsnett Båsmo (vann 100 %) Budsjettert totalkostnad er 2,5 mill kr. Påløpte utgifter pr var 3,8 mill kr. Årsak til overskridelse er ekstraarbeider i forhold til geoteknisk rapport etter kontraktinngåelse samt ukjente grunnforhold. Det gjenstår testing av vannledning, sluttarbeider og garantiarbeider. Planlagt endelig ferdigstillelse i Rehabilitering ledningsnett Furumogata Jotnaveien (fordeles vann 2/3 og avløp 1/3) Budsjettert totalkostnad 6,0 mill kr. Påløpte utgifter pr var 2,4 mill kr. Utsatt oppstart på grunn av påkrevde grunnundersøkelser. Planlagt ferdigstillelse av anleggsarbeider høsten VA Fageråsen etappe 1 (fordeles vann og avløp 46/54) Budsjettert totalkostnad er 6,0 mill kr. Påløpte utgifter pr var 5,7 mill kr. Sluttoppgjør entreprise gjenstår, samt merknads- og garantiarbeider. Planlagt endelig ferdigstillelse i Ny vannledning E12 Gruben (100 % vann) Budsjettert totalkostnad er 3,0 mill kr. Påløpte utgifter pr var kr. Prosjektering blir satt bort til konsulent etter anbudsrunde, og anlegget planlegges gjennomført i løpet av sommeren Trafikksikkerhetstiltak Selfors barne- og ungdomsskole (100 % vann) Budsjettert totalkostnad er 3,6 mill kr. Påløpte utgifter pr var 1,8 mill kr etter innkommet tilskudd fra fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler på 1,2 mill kr. Det ble vedtatt at prosjektets egenandel skulle dekkes gjennom hovedplan vann siden det er lagt ny vannledning i nytt fortau. Det gjenstår sluttoppgjør, testing av vannledning og terrengarbeider. Planlagt endelig ferdigstillelse i Startlån Rana kommune opptok i ,0 mill kr i lån i Husbanken til startlån. Ved utgangen av 2011 hadde en lånt ut 74,8 mill kr i startlån til kommunens innbyggere. Samlet skyld til kommunen var 199,9 mill kr ved utgangen av 2011 når en ser bort fra lån som har gått til inkasso. 6

9 Kommentarer til årsregnskapet Kommunen betalte 4,9 mill kr på lånene i Husbanken, og mottok 19,7 mill kr i avdrag fra kundene. Forskjellen mellom det kommunen mottok i avdrag fra kundene og det kommunen betalte til Husbanken avsettes til fond. Fondet kan bare brukes til nye lån eller nedbetaling av gjeld til Husbanken. Ved utgangen av 2011 var fondet på 58,7 mill kr. I 2012 vil det bli fremlagt sak til politisk behandling om benyttelse av fond. Balansen Balansen gir oversikt over kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. I 2011 økte kommunens eiendeler med 294,4 mill kr. Anleggsmidlene økte med 115,3 mill kr mens omløpsmidlene økte med 179,1 mill kr. Egenkapitalen ble redusert med 231,8 mill kr, mens kortsiktig gjeld økte med 17,5 mill kr. Langsiktig gjeld økte med 508,7 mill kr. Tabell 1. Oversikt balanse Tall i hele tusen Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap EIENDELER Anleggsmidler Omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Langsiktig gjeld Herav: - Pensjonsforpliktelser Lån Kortsiktig gjeld SUM EK OG GJELD Nøkkeltall Tabell 2. Utvalgte nøkkeltall Regnsk ap Regnsk ap Regnsk ap Regnsk ap Brutto driftsresultat andel av brutto driftsinntekt 1,6 % 5,2 % 2,1 % 2,9 % Netto driftsresultat av brutto driftsinntekt 4,3 % 4,5 % 2,7 % 3,3 % Arbeidskapital i tusen kr Likviditetsgrad 1 1,6 1,8 2,0 2,3 Likviditetsgrad 2 1,0 1,0 1,2 1,4 Egenkapitalprosent 23,9 % 24,4 % 24,3 % 17,7 % Gjeldsgrad 1,0 1,1 1,2 1,7 Netto lånegjeld i kr pr innbygger Netto renter og avdragsutgifter i % 4,8 5,1 5,6 Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser resultat avordinær virksomhet inkludert avskrivninger. Resultatet uttrykker kommunens evne til å betjene sin gjeld, finansiere investeringer og avsette midler til fond. Brutto driftsresultat i andel av brutto driftsinntekter er på 2,9 % i 2011 mot 2,1 % i

10 Kommentarer til årsregnskapet Netto driftsresultat Kommunene har i de senere år hatt fokus på å etablere større grad av handlefrihet. Den viktigste indikatoren på handlingsrommet i kommunal økonomi er netto driftsresultat. Tommelfingerregelen tilsier at en kommune bør ha om lag 3 % for å ha tilfredsstillende handlefrihet. 3 % av driftsinntekter tilsvarer for Rana kommune 48,0 mill kr. Kommunens handlingsfrihet er økt fra 2010, da netto driftsresultat i 2011 utgjorde 3,3 % mot 2,7 % i Korrigeres driftsinntekter for refusjon investeringsmoms 11,5 mill kr gir dette et netto driftsresultat på 42,2 mill kr, eller 2,6 % i Dette er 0,4 % (5,8 mill kr) lavere enn anbefalt. Arbeidskapital Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Den uttrykker evnen til å betjene kortsiktig gjeld. Kommunens arbeidskapital økte med 161,6 mill kr i For nærmere detaljer vises det til note 5. Likviditet Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld benevnes likviditetsgrad. Den sier noe om evnen til å dekke betalingsforpliktelsene etter hvert som disse forfaller. Likviditetsgrad 1 forteller om forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 1 har økt fra 2,0 i 2010 til 2,3 i Likviditetsgrad 2 forteller om forholdet mellom de mest likvide midlene og kortsiktig gjeld. De mest likvide omløpsmidlene er bankinnskudd, kontanter og lignende. Likviditetsgrad 2 er økt fra 1,2 i 2010 til 1,4 i Soliditet Soliditet angir evnen til å tåle tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om dette. Fra 2011 ble forskriften for føring av pensjoner endret. Som følge skal akkumulert uamortisert estimatavvik på pensjonsmidler og forpliktelser føres mot kapitalkonto. Dette, sammen med de øvrige føringene på pensjon, medførte en svekkelse av egenkapitalen som netto utgjorde 303,2 mill kr og dermed påvirker i negativ retning egenkapitalprosent og gjeldsgrad. Egenkapitalprosent sier noe om hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital. Ved utgangen av 2011 var 17,7 % av eiendelene finansiert med egenkapital. Gjeldsgraden viser forholdet mellom gjelden og egenkapitalen. En gjeldsgrad på 1 vil si at kommunen har like stor gjeld som egenkapital. Jo mindre dette forholdstallet er, jo mer solid er kommunen. Gjeldsgraden korrigert for pensjonsforpliktelser i 2011 var 1,71. Netto lånegjeld pr innbygger Investeringsnivået og opptak av lån må innrettes slik at lånegjelden ikke er større enn at utgifter til renter og avdrag kan dekkes gjennom de løpende inntekter. Det er derfor viktig å ha kontroll på utviklingen av gjeldsnivået. Netto lånegjeld var i kr pr innbygger mot kr i I 2007 var netto lånegjeld kr pr innbygger. Økningen i lånegjeld pr innbygger har på fire år ( ) utgjort kr pr innbygger, tilsvarende en økning på 85 %. I 2011 var netto lånegjeld pr innbygger 282 kr over gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13. En økning i lånegjelden indikerer at kommunen må bruke en større andel av inntektene til å dekke renter og avdrag. Det historisk lave rentenivået de siste årene, har bidratt til at kommunen har unngått at renter og 8

11 Avdelingsregnskap avdrag har spist en større andel av inntektene. På lengre sikt med et normalt rentenivå vil økt lånegjeld få betydning for rammene til tjenesteproduksjon. Netto rente- og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter Netto rente- og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter, viser hvor stor andel av brutto driftsinntekter som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Netto renter og avdrag sin andel av driftsinntekter, var i ,6 % mot 5,1 % i Avdelingsregnskap Avdelingsregnskapet for 2011 viser netto driftsutgifter på 1 192,6 mill kr, en økning på 151,8 mill kr fra Barnehageavdelingen hadde den største økningen i netto driftsutgifter, 135,6 mill kr, grunnet utfasing av øremerkede midler. Netto driftsutgifter ble samlet 9,1 mill kr mindre enn regulert budsjett på 1 201,7 mill kr. Produksjonsavdelingene kom samlet ut med et merforbruk på 2,9 mill kr. Skole-, omsorg- og helse- og sosialavdelingene hadde merforbruk i forhold til budsjett. De øvrige produksjonsavdelingene hadde mindreforbruk eller var i balanse i forhold til budsjett. Tabell 3. Avdelingsregnskap Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Støttetjeneste Rådmannsavdelingen Skoleavdelingen PPT Barnehageavdelingen Helse og sosialavdelingen NAV kommune Omsorgsavdelingen Kulturavdelingen Teknisk avdeling Kirkelig fellesråd Tilskudd T O T A L T Sentrale støttetjenester Regnskapet for 2011 viser et mindreforbruk på 6,7 mill kr som hovedsakelig har sammenheng med at deler av tilleggsbevilgningen på 6,9 mill kr til IKT-oppgraderinger ikke ble disponert i Økonomiavdelingen hadde et mindreforbruk på 1,5 mill kr som i hovedsak skyldtes vakante stillinger som nå er besatt. Personalavdelingen hadde et merforbruk på 0,8 mill kr som i hovedsak skyldtes økte personalforsikringer, økt kunngjøring av ledige stillinger og høyere utgifter til servicepensjon og programvare. Det har vært jobbet aktivt i støttetjenesten for å tilpasse driften til vedtatte effektiviserings- og omstillingskrav. Det er registrert store forventninger til leveranse av tjenester fra avdelingen både internt og eksternt, og det er et forventningsgap mellom hva avdelingen kan levere og forventningene ute. I dette er manglende kapasitet til å kjøre opplæringstiltak, utviklings- og utredningsarbeid samt IKT spesielt utfordrende. Det er 9

12 Avdelingsregnskap blant annet omdisponert midler fra lovpålagte oppgaver til å kjøre internkontrollprosjektet i 2012, jf budsjett Rådmannen Rådmannen hadde et mindreforbruk i 2011 på 5,3 mill kr, som i hovedsak skyldtes at avsatte midler i forbindelse med kostnader knyttet til Terra ikke ble brukt. Skoleavdelingen Skoleavdelingens driftsramme for 2011 var redusert med 2,3 mill kr på grunn av elevtallsnedgang og ytterligere 0,9 mill kr i effektiviserings- og omstillingskrav. Resultatet for 2011 ble et merforbruk på 5,5 mill kr av en totalramme på 243,6 mill kr. Resultatet viser at avdelingen fortsatt har et for høyt driftsnivå i forhold til tildelt ramme. Resultatet viser likevel at avdelingen har hatt god styring til tross for omstillingskravet som lå i tildelt ramme, da merforbruket var på samme nivå som i Merforbruket knyttes i hovedsak til kjøp av varer og tjenester og kjøp av tjenester fra andre, som viser et negativt avvik på til sammen 11,3 mill kr. I positiv retning drar tilsvarende refusjoner fra andre kommuner med 1,7 mill kr og staten med 3,0 mill kr. Brukerbetalinger for SFO bidrar også positivet med en merinntekt på 1,0 mill kr. Barnehageavdelingen Resultatet for 2011 ble et mindreforbruk på 1,2 mill kr av en totalramme på 150,6 mill kr. Avdelingen gikk i 2011 over fra øremerkede statstilskudd til finansiering av drift gjennom ordinært rammetilskudd til kommunene. Denne endringen har bydd på utfordringer i den løpende oppfølgingen av budsjett til ordinær drift for kommunale barnehager og tilskuddsordningen til private barnehager. God og løpende budsjettstyring i de kommunale barnehagene har i stor grad medvirket til at en oppnår dette gode resultatet. Helse- og sosialavdelingen Innen barnevernet er det et høyt utgiftsnivå på tiltakssiden, forhold som kan knyttes til mange omsorgsovertakelser i Kommunens utgifter på dette området ble noe dempet utover i 2011, hvor avvikshåndtering ble iverksatt. Rana kommune utløste i ,9 mill kr fra Fylkesmannen knyttet til statlig styrking av det kommunale barnevernet. Innen psykisk helsearbeid er det tre enkeltklienttiltak som har presset budsjettet utover budsjettrammen. Innen miljøterapeutisk avdeling har SFO-ordning for overårige i ungdomsskolen gitt kostnader langt utover budsjettramme. Innen avdeling for legetjeneste og samfunnsmedisin er det et merforbruk på den interkommunale legevakta som blant annet skyldes økte lønnskostnader knyttet til legevaktslegene hjemlet i sentral tariffavtale. Dette da legevaktsområdet har passert innbyggere. Selv om noen tjenesteområder i 2011 hadde økt driftsnivå, har det vært tilstrebet å videreføre driftsnivået fra 2010 på de fleste tjenesteområdene i helse- og sosialavdelingen. Det har i hele 2011 vært rammestyrt økonomi hvor ulike virkemidler knyttet til utgiftsreduksjoner har vært utøvd, herunder blant annet å holde stillinger vakant. Omsorgsavdelingen Ved inngangen av 2011 var avdelingen mer presset på driftssiden enn på mange år, og avdelingen gikk inn i 2011 med store budsjettmessige utfordringer. Regnskapet viser et negativt avvik på 3,8 mill kr, men resultatet er bedre enn det som var varslet tidligere på året, og det er utvist god budsjettdisiplin. 10

13 Avdelingsregnskap Lønnssiden er presset fordi brukerne har økt/endret behov for tjenester både innen sykehjemstjeneste og hjemmesykepleietjeneste. Samtidig er det kommet nye ressurskrevende enkeltbrukere i hjemmeomsorg (heri bosentra), tilsvarende en økning på ca timer fra Deler av lønnsutgiftene finansieres av det statlige tilskuddet til ressurskrevende enkelttjenester, men samtidig medfører aldersbegrensningen at dette tilskuddet ikke utløses for personer over 67 år. Den vanskelige rekrutteringssituasjonen med generelt lav tilgang på faglærte vikarer ble forsterket sommeren Dette bidro også til at overtidsbruken og overtidsbudsjettet har økt kraftig i Kommunens nye seniorpolitiske plan gir en fordobling av kostnadene i forhold til den gamle planen. Driftstilpasninger, uønsket deltid, rekruttering, samhandlingsreform og sykefraværsjobbing er noen av de store områdene som har hatt fokus i Sykefraværet var stabilt fra 2010, 10,8 % i 2011 mot 10,5 % i 2010 og 12,3 % i Øvrig drift Også her er budsjettene presset. Det skyldes bl.a. at det har vært nødvendig å skifte ut en del sykehjemssenger (fra 1982) samt skifte ut/oppgradere noe teknisk utstyr i sykehjemmene. Det er store udekte behov innen dette området i avdelingen. NAV kommune Samlet forbruk i 2011 var 3,1 mill kr lavere enn tildelt budsjett. Mindreforbruket har sammenheng med lavere utgifter til kvalifiseringsordningen og sosialhjelp. Utgiftene til drift av NAV-kontoret ble imidlertid høyere enn tildelt budsjett, men det er styrt innenfor egen ramme. Sammenlignet med 2010 hadde kommunen omlag like mange brukere med behov for økonomisk sosialhjelp. Imidlertid er det færre brukere med behov for bistand over 9 måneder eller mer samtidig som flere har fått inntektssikring i form av arbeidsinntekt, individstønad eller andre trygdeytelser. Videre er det en positiv utvikling ved at færre unge behøver økonomisk sosialhjelp sammenlignet med Det vil fortsatt være prioritert å få flere over i arbeid og aktivitet samt sikre riktige tiltak og ytelser i forhold til langtidsmottakere med behov for økonomisk sosialhjelp. Innenfor budsjettrammen viderefører NAV internt prosjekt i forhold til fortsatt fokus på forebygging ved at vanskeligstilt ungdom styrkes i forhold til arbeid og aktivitet, og reduserer behovet for økonomisk sosialhjelp. Kulturavdelingen Samlet leverte kulturavdelingen et positivt avvik på 0,6 mill kr. Avdelingen har hatt som mål å levere et godt tilbud til innbyggerne, og har samtidig hatt fokus på at kommunen fortsatt er i en anstrengt økonomisk situasjon. Det har vært holdt tilbake på utgifter der det har vært mulig, fortrinnsvis uten at det skulle gå ut over den daglige tjenesteproduksjonen. Målet har vært å gå i balanse i forhold til vedtatt budsjett. Kinoen og samfunnshuset har hatt mindreforbruk, som skyldes vakanser og sykefravær. Dette går i lengden ut over gjenværende ansatte, og er ikke en ønsket situasjon. Kinoens bunnlinje er ellers naturlig nok avhengig av besøket, som har påregnelige variasjoner årlig på +/- 20 %. Kulturskolen har hatt sykefravær i stillinger, uten at vikarer er leid inn. I tillegg har det vært vakanse i to små stillingsressurser, på grunn av manglende fagkompetanse lokalt. I praksis betyr det at mindreforbruket her 11

14 Avdelingsregnskap har gitt lavere tjenestenivå enn planlagt. En tidsavgrenset merinntekt har vært generert av instrumentalundervisning på Polarsirkelen videregående skole. Fritidsavdelingen har hatt et merforbruk som skyldes at relativt store innkjøp påregnet levert i 2010 ikke kom før i 2011, med derav følgende fakturering (og tilsvarende mindreforbruk i 2010). I tillegg hadde avdelingen egenassuranse på et uhell under vinteraktivitetsuka. Biblioteket har hatt større kostnader til bokbussen og Havmanndagen enn budsjettert, og har merforbruk. Kultursjefens kontor har hatt mindreforbruk. Teknisk avdeling Regnskapstallene for 2011 for teknisk avdeling viser et forbruk på totalt kr 157,7 mill kr av et budsjett på kr 159,5. Dette innebærer et mindreforbruk i forhold til budsjett på 1,8 mill kr som utgjør 1,2 %. Det er store avdelingsvise avvik. Dette skyldes delvis at budsjettet for 2011 ikke ble regulert internt mellom teknisk administrasjon og avdelingene i forhold til planlagt aktivitet og oppgaver. Sykefraværet i avdelingen var totalt for ,8 % mot 7,1 % i Av dette er langtidsfraværet 5,9 %. Avdelingen vil fortsatt arbeide for redusert fravær. Det ble ikke registrert noen ulykker eller arbeidsuhell som førte til sykefravær. Byplan Avdelingen hadde et mindreforbruk på 0,9 mill kr. Byplan fullførte i 2011 eiendomsskattprosjektet, i betydelig grad ved bruk av egne ansatte. Dette førte til reduserte lønnskostnader for eiendoms- og oppmålingskontoret i 2011, og at mange lovpålagte driftsoppgaver innenfor kart- og geodata, eiendom og oppmåling ble lagt på vent. Ubesatte stillinger på Plankontor og Landbrukskontor reduserte kostnadene, men medførte også der lengre saksbehandlingstid og kø av ubehandlede saker. Miljøvernavdelingen hadde et merforbruk på ca 1,0 mill kr, hovedsakelig som følge av at Luftovervåkningsprogrammet nå delfinansieres av kommunen uten at det i 2011 var tatt høyde for det i budsjettet. Bydrift Avdelingen hadde i 2011 et merforbruk på 5,0 mill kr eller 8 %. Enkeltområdene med størst merforbruk var Moheia Fritidspark, 1,5 mill kr, kommunale veier, 2,2 mill kr, og gatelys 1,0 mill kr. Merforbruket ved Moheia Fritidspark har sammenheng med høye energikostnader mens merforbruket på kommunale veier har sammenheng med høye brøytekostnader vinteren 2010/2011. Områdene har hatt merforbruk gjennom flere år. For å få balanse må budsjettrammen økes eller aktivitetsnivået reduseres. For kommunale veger er situasjonen svært bekymringsfull. Investert vegkapital forvitrer slik situasjonen er nå, nesten uten budsjettmidler til sommervedlikehold i form av asfaltering. Byggdrift Avdelingen hadde i 2011 et merforbruk på 0,3 mill kr, eller 0,5 %. Prosjekt Avdelingen hadde et mindreforbruk på 0,5 mill kr som hovedsakelig relateres til ledige stillingshjemler det har vist seg vanskelig å få kvalifiserte søkere til. 12

15 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Tabell 4. Befolkningsutvikling År Folketall Fødsels Fødte Døde Innflytting Utflytting Netto Netto Netto INN overskudd flytting innenlandsk utenlandsk Tilvekst Folketall UT Tabell 5. Aldersfordelt befolkningsutvikling Endring Progn. Øk.Pl. Avvik prognose Alder Alder Alder Alder Alder Alder Alder Alder Folkemengde Endringer i befolkningssammensetningen i 2011 Antall fødte i 2011 var på samme nivå som i 2010, mens antall døde økte med 29 personer. I 2011 ble det født 276 barn og 238 personer døde, noe som ga et fødselsoverskudd på 38 personer. Fødselsoverskuddet var på samme nivå som i årene personer flyttet inn til kommunen og 665 personer flyttet ut, noe som ga en netto innflytting på 115 personer. Netto innenlandsk flytting var -10, som betyr at flere flyttet ut av kommunen enn inn. Netto utenlandsk flytting var på 125 personer. Innvandringen til kommunen bidrog sterkt til befolkningsøkningen på 153 personer i Barnegruppen 0-5 år økte med 21 personer, mens antall barn i grunnskolealder 6-15 år ble redusert med 88 personer. Antall personer i yrkesaktiv alder, år, økte med 114 personer. Antall personer over 67 år økte med 106 personer. 13

16 Likestilling, mangfold og HMS Likestilling, mangfold og HMS Antall ansatte Pr var det faste ansatte i Rana kommune. Dette utgjorde totalt årsverk. I tillegg er det vikarer og midlertidige ansatte, slik at det pr totalt var ca ansatte i ulike tilsettingsforhold. De største avdelingene er omsorgsavdelingen og skoleavdelingen som til sammen sysselsetter mer enn halvparten av de ansatte. På lik linje med andre kommuner har Rana kommune en stor andel kvinnelige ansatte. Kvinner utgjør nå 76,8 % av alle fast ansatte i kommunen. Omsorgsavdelingen og barnehageavdelingen har definitivt størst andel kvinnelige ansatte med henholdsvis 91 og 89 % kvinneandel. Tabell 6. Fast ansatte pr AVDELING Sum ansatte % Kvinner i 2008 % Menn i 2008 Sum ansatte % Kvinner i 2009 % Menn i 2009 Sum ansatte % Kvinner i 2010 % Menn i 2010 Sum ansatte % Kvinner i 2011 % Menn i 2011 Rådmannen 1-100, , , ,0 Sentrale støttetjenester ,0 36, ,0 37,0 Barnehageavdelingen ,0 8, ,0 9, ,0 9, ,0 11,0 Skoleavdelingen ,0 28, ,0 28, ,0 27, ,0 28,0 Helse- og sosialavd ,0 20, ,0 20, ,0 21, ,0 21,0 Omsorgsavdelingen ,0 7, ,0 7, ,0 8, ,0 9,0 Kulturavdelingen 66 71,0 29, ,0 33, ,0 33, ,0 30,0 Teknisk avdeling ,0 58, ,0 57,0 Sum ansatte ,7 23, ,8 23, ,7 23, ,8 23,2 Tabell 7. Årsverksfordeling Antall årsverk fast Antall ansatte fast Antall kvinner % andel k vinner 76,7 76,8 76,7 76,8 Antall menn % andel menn 23,3 23,2 23,3 23,2 Antall kvinner øverste ledernivå % k vinner på øverste ledernivå 27,0 33,0 33,0 33,0 Antall menn øverste ledernivå %menn på øverste ledernivå 73,0 67,0 67,0 67,0 14

17 Likestilling, mangfold og HMS Tabell 8. Fordeling deltid Antall årsverk i deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % k vinner av ansatte på deltid 88,9 90,0 90,0 90,0 Antall menn i deltidsstillinger % menn av ansatte på deltid 11,1 10,0 10,0 10,0 Det arbeides jevnt for reduksjon av uønsket deltid. Antall ansatte i deltidsstillinger er gradvis redusert og flere deltidsansatte har fått økt stillingsstørrelse. Imidlertid er dette fremdeles en utfordring å arbeide videre med i et likestillingsperspektiv da kvinner innehar 90 % av alle deltidsstillinger i kommunen. Tabell 9. Fordeling kjønn i lederstillinger Sum antall ansatte % Menn % Kvinner Sum antall ansatte % Menn % Kvinner Sum antall ansatte % Menn % Kvinner Sum antall ansatte % Menn % Kvinner Øverste ledernivå 15 73,0 27, ,0 33,0 9 67,0 33,0 9 67,0 33,0 Driftssjefnivå 34 41,0 59, ,0 62, ,0 63, ,0 62,0 Avdelingsledernivå 91 41,0 59, ,0 60, ,0 60, ,0 65,0 Sum ,0 56, ,0 57, ,0 59, ,0 62,0 62 % av lederne i Rana kommune var i 2011 kvinner, en økning på 3 % fra På grunn av organisasjonsendringer er totalt antall ledere redusert fra 140 i 2008 til 118 i Til tross for redusert antall ledere totalt så er den prosentvise delen av kvinnelige ledere økt fra 56 % i 2008 til 62 % i Tjenestepensjon Kommunen har tre leverandører av tjenestepensjon og har avtale med Pareto om pensjonsmegling. DnB, tidligere Vital, har den største medlemsmassen, mens undervisningspersonell er innmeldt i Statens pensjonskasse (SPK) og Kommunal landspensjonskasse (KLP) er sykepleiernes pensjonskasse. Overgang til alderspensjon, AFP og uførepensjon Kvinner er overrepresentert når det gjelder hel eller delvis uførepensjon. Det var til sammen 62 personer som sluttet med hel AFP, alderspensjon og uførepensjon i 2011, en nedgang på syv personer fra forrige år. Tabell 10. Ansatte som er sluttet helt eller delvis i kommunen med AP, AFP eller uførepensjon Sum Kvinner Menn Sum Kvinner Menn Sum Kvinner Menn Hel AFP Delvis AFP Hel alderspensjon Delvis alderspensjon Hel Uførepensjon Delvis Uførepensjon

18 Likestilling, mangfold og HMS Fra 2010 til 2011 var det en mindre reduksjon i antall uføresaker. Kun 16 personer gikk av på hel varig uførepensjon og syv på delvis varig uførepensjon. De resterende uførepensjonistene som er innvilget hel pensjon venter på avklaringer i sin situasjon. Sykefravær Rana kommune er en IA-bedrift. Kommunestyret har vedtatt en reduksjon i sykefraværet på ett prosentpoeng. Sykefraværet er redusert fra 8,9 % til 8,6 % fra 2010 til Sykefraværet i 2011 fordeler seg slik: Tabell 11. Fordeling sykefravær 2011 Kvinner Menn Totalt Korttidsfravær inntil 16 dager 2,6 1,7 2,2 Langtidsfravær over 16 dager 7,1 3,5 6,4 Totalt 9,7 5,2 8,6 Det er en liten økning i korttidsfraværet, men en gledelig nedgang i langtidsfravær. Dette er i tråd med intensjonen i IA-avtalen. Tabell 12. Sykefraværsprosenter i perioden 1999 til kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4.kvartal Totalt , , , , ,9 10,2 8,7 11,7 9, ,1 8,9 6,2 8,0 8, ,4 8,7 6,9 8,6 8, ,7 9,1 7,0 10,4 9, ,4 9,4 7,8 10,6 9, ,1 10,4 7,2 9,7 9, ,0 8,6 8,6 10,3 9, ,4 9,3 6,9 9,4 8, ,3 8,2 6,4 8,8 8,6 Tabell 13. Avdelingsvis sykefravær Avdeling Sentrale Støttetjenester 6,6 % 5,7 % Skoleavdelingen 8,5 % 7,7 % Barnehageavdelingen 7,4 % 7,4 % Helse- og sosialavdelingen 10,7 % 9,1 % NAV kommune 7,7 % 5,8 % Omsorgsavdelingen 10,5 % 10,8 % Kulturavdelingen 9,8 % 7,2 % Teknisk avdeling 6,9 % 7,8 % Sum Rana kommune 8,9 % 8,6 % Tabell 14. Fravær på grunn av barn/barnepassers sykdom Menn 303 dager 19,0 % 318 dager 20,4 % 353 dager 19,80 % Kvinner 1276 dager 81,0 % 1242 dager 79,6 % 1427 dager 80,20 % 16

19 Likestilling, mangfold og HMS Forskjellen mellom menn og kvinner er stor når det gjelder dette fraværet, men det er viktig å påpeke at det er overvekt av kvinnelige ansatte i Rana kommune. Iverksatte og planlagte tiltak Seniorpolitikk I ny nasjonal modell for opptjening og uttak av alderspensjon er det innført regler om alleårsopptjening, levealdersjustering og fleksibelt uttak av pensjon i alderen 62 til 75 år. Det vil også være mulig å ta ut gradert pensjon, og å kombinere arbeid og pensjon fritt uten avkorting av pensjonen. Fleksibelt uttak av alderspensjon og nye regler for regulering av pensjoner er iverksatt fra Levealdersjusteringen får virkning for pensjoner som tas ut fra Det er en utfordring å motivere seniorer til å stå lengst mulig i arbeid også etter oppnådd pensjonsalder og til oppnådd aldergrense for stillingen, ref. Fafo-rapport 2007:28; Noen år til? Erfaringer med seniorpolitikk i seks kommuner. Rana kommunes seniorpolitikk er i tråd med Nordland fylkeskommunes seniorpolitikk og nåværende ordning gjelder for perioden Målsettingen for kommunens seniorpolitikk er å hindre tidligpensjonering gjennom at arbeidstakerne opplever et godt arbeidsfellesskap, verdsetting og et godt tilrettelagt arbeidsmiljø. På den måten skal kommunen kunne sikre bruk av kompetansen og videreutvikle denne til det beste for den ansatte og kommunens virksomhet. Kommunen har generelle tiltak fra fylte 55 år og et konkret tiltak fra 62 år til og med 66 år. I målgruppen over 62 år, var det pr ca 55 % av de ansatte som benyttet seg av ordningen. Merkostnader knyttet til seniorpolitiske tiltak dekkes innenfor tildelt ramme i de enkelte produksjonsavdelinger. Tabell 15. Aldersammensetning i bemanningen pr 2010 (fast og midlertidig ansatte samt vikarer) år år år år o/60 år Ant.ansatte Sentrale støttetjenester Skoleavdelingen Barnehageavdelingen Helse-og sosialavdelingen Omsorgsavdelingen Kulturavdelingen Teknisk avdeling Totalt Reduksjon i uønsket deltid Dette er et arbeid som drives kontinuerlig i Rana kommune. Som generelt tiltak lyses stillinger ut internt for å fange opp alle som ønsker utvidelse av sine stillinger. Ved eksternt utlyste fagstillinger i omsorgsavdelingen og miljøterapeutisk avdeling (MTA) er det også presisert at allerede ansatte i deltidsstillinger har fortrinnsrett til ny ansettelse/utvidelse av stilling. Her foreligger det egne avtaler om utlysningsprosedyrer etter avtale med fagforeningene der behovet for nyrekruttering og deltidsansattes rett til utvidelse av sin stilling kombineres. Avtalen med fagforeningene er videreført som tiltak ut Arbeidet med prosjektet uønsket deltid som ble avsluttet i 2010, har hatt en smitteeffekt i hele organisasjonen til tross for at prosjektet omfattet kun fire pilotavdelinger; tre i omsorgsavdelingen og en miljøterapeutisk avdeling. Det har vært en kraftig reduksjon over tid i antall deltidsstillinger i hele kommunen pga økt fokus og bevisstgjøring. I en av boligene i MTA pågår det forsøksordning med medleverturnus i helgene, dette som en videreføring av deltidsprosjektet. Dette har ført til større stillinger for de ansatte, særlig de som hadde svært små stillinger fra før av. I forbindelse med oppstart av ny sykehjemsavdeling ved Gruben i 2011, er det laget 17

20 Likestilling, mangfold og HMS en prøveordning der utgangspunktet er 100 % stillinger, med unntak av helgestillinger og nattsykepleierstillinger. Begrensninger i antall helger som kan inngå i turnusordning skaper i seg selv et deltidsproblem med små helgestillinger. Etter arbeidsmiljøloven er det tillatt å jobbe annen hver søndag, men noen fagforeninger har krav om arbeid bare hver tredje helg som en forutsetning for å godkjenne turnusordninger. De små deltidsstillingene i helgene som da blir udekket i en vanlig turnusordning, forsøker en å dekke opp med studenter og skoleelever og kalle disse for rekrutteringsstillinger, noe som i et langsiktig perspektiv kan bidra til å øke tilgangen på kompetent arbeidskraft i kommunen. Sommertiltak i omsorgsavdelingen I forbindelse med planlegging av ferieavvikling i omsorgsavdelingen har det de siste to år vært gjennomført et særskilt sommertiltak for å få faste ansatte til å jobbe i større stillinger, framfor at kommunen tok inn eksterne vikarer for eksempel fra vikarbyrå. 22 ansatte benyttet sjansen til å øke sin stillingsstørrelse i sommerferieperioden i Ordningen var bedre kjent og markedsført i 2011 og resultatet ble da at 38 fagarbeidere/sykepleiere tok i mot tilbud som økte deres stilling til 100 % og at 60 ansatte tok i mot tilbud om delvis økning av stillingsprosent. Ordningen vil bli videreført for 2012 og vil gjelde for perioden Lønn og godtgjørelser Tabell 16. Lønn og godtgjørelser lederstillinger Stilling pr pr pr Ordfører Varaordfører Rådmannen *) Rådmannens lønn fastsettes av arbeidsgiverutvalget Tabell 17. Gjennomsnittslønn fordelt på kjønn pr Ledernivå Kvinner Menn Øverste ledernivå (rådmannen) Driftssjefnivå Avdelingsledernivå Lønnsoppgjøret 2011 Hovedtyngden av de ansatte i kommunesektoren sorterer under Hovedtariffavtalens (HTA) kap. 4. I kap. 4 er det kun gitt sentrale lønnsjusteringer i år (mellomoppgjør). Alle ansatte i kap. 4 fikk 1,72 % lønnstillegg (minimum kr) fra I tillegg er kompetanse-/ansiennitetsstigenes lønnssatser justert og det ble fordelt midler fra lokalt lønnsoppgjør i 2010 pr I Rana kommune ble disse midlene brukt til utdanningstillegg i tråd med sentrale retningslinjer samt til ansiennitetstillegg til ansatte i kvinnedominerte yrker innen helse- og sosial, omsorg, bibliotek og barnehage med 3-4 års høgskoleutdanning. Årslønnsveksten totalt for kap.4 er for kommunene beregnet til 4,26 % fra 2010 til 2011 her er overheng fra 2010 til 2011, lønnsglidning, minstelønnsjustering og generelle tillegg medregnet. Lokalt har kommunen også avtalt at ansatte i fagarbeiderstigen som tar etter-/videreutdanning ut inneværende tariffperiode ( ), får lønnstillegg for dette utenom lokale forhandlinger. Også dette er tiltak med kvinneprofil. For ansatte tilhørende HTA kapittel 5 (akademikere og ingeniører) og HTA kapittel (driftssjefer underlagt rådmannens toppledergruppe) samt HTA kapittel (rådmannens ledergruppe) gis det ingen sentrale lønnstillegg. All fastsetting og regulering av lønn skjer lokalt. Lokale forhandlinger ble gjennomført med i alt 18

21 Likestilling, mangfold og HMS 14 organisasjoner (inkl. uorganiserte) i kap. 5 og i alt 7 organisasjoner (inkl. uorganiserte) i kap I fastsetting av de økonomiske rammene for dette lønnsoppgjøret ble det tatt utgangspunkt i kommunens økonomiske situasjon samt resultatet fra 2010 som angir overheng over til Det er så sammenlignet med kap.4-rammen, ettersom HTA angir som prinsipp at det skal være en balanse mellom de ulike forhandlingskapitler over tid. Dette er ikke krav om matematisk likhet til en hver tid, men en balanse over tid. For kap. 5 og er både størrelsen på den økonomiske ramma og fordeling av midlene gjenstand for forhandlinger mellom kommunen og den enkelte forhandlingsmotpart, dvs. den enkelte fagforening. Ved uenighet går saken til behandling i lokal nemnd som fastsetter endelig resultat. Det var ingen uenighetsprotokoller ved lokale forhandlinger i For kap settes den økonomiske rammen av Arbeidsgiverutvalget (AGU) dvs. de politiske valgte arbeidsgiverrepresentantene i partsammensatt utvalg (PSU). Disse vedtar også lønn til rådmannen. Det er rådmannen som gjennomfører lønnsforhandlinger overfor sine ledere, representert gjennom sine fagforeninger. I 2011 omfattet disse 6 fagforeninger. Ved forhandlinger i kap er det ingen ankemulighet, ved uenighet vedtas arbeidsgivers siste tilbud. Beregning av overheng pr forhandlingskapittel og sammenligning med kap.4-rammen, gav svar på hva som måtte være minimumsvekst for at det skulle bli en matematisk likhet mellom forhandlingskapitlene i 2011 slik: Kap.5: Minimumslønnsvekst på 4,14 % pr Kap : Minimumslønnsvekst på 2,94 % pr Kap : Minimumslønnsvekst på 2,19 % pr For kap er det slik at lønnsveksten gitt i 2010 gjelder for 16 måneder, pga. omlegging av virkningsdato fra 1.1 til 1.5. Dermed ble lønnsveksten i fjor relativt høy for denne gruppa, med dertil stort overheng over til Resultattallene for det lokale lønnsoppgjøret for 2011 ble for kap en gjennomsnittlig lønnsøkning på 4,59 %. De fleste har fått 4 % generelt tillegg, de laveste lønnede lederne har fått 5 % lønnsøkning og i tillegg er det gitt individuelle tillegg pga. behov for lønnsutjevning av stillinger (som er tatt over tid) samt hensyntatt stillinger som har økt ansvar. Størst tillegg for de lavest lønnede lederne er dermed en videreføring av den kvinneprofilen som ble etablert ved lokale forhandlinger i Resultattallene for 2011 for kap.5 ble en gjennomsnittlig lønnsvekst på 5,37 %. De fleste har fått generelt tillegg mellom 4 4,5 %. Utover dette er det gitt individuelle tillegg. For utsatte arbeidstakergrupper har også hensynet til å rekruttere og beholde også vært et moment. Resultatet for kap ble en gjennomsnittlig lønnsøkning på 4,8 %, i tråd med rammen fastsatt av AGU. Alle fikk et generelt tillegg på 4 %, de resterende midler ble gitt i form av individuelle tillegg/justering av lønn på enkeltstillinger, bl.a. som ledd i utjevning. Rådmannens lønn ble hevet med 5,37 % etter vedtak i AGU og ligger nå på kr. Rekruttering Kunngjøring av ledige stillinger De fleste ledige stillinger kunngjøres internt fordi deltidsansatte som ønsker å få økt sine stillinger har fortrinnsrett. Lederstillingene lyses ut eksternt. Unntak har vært gjort i forbindelse med omorganisering hvor antall lederstillinger skulle reduseres. Det er et bevisst fokus på rekruttering av kvinner i stillinger hvor kvinner er underrepresentert. Det fremgår av utlysingstekst til de fleste lederstillinger at kvinner blir oppfordret til å søke. Det faktum at kommunen ønsker å tilstrebe mangfold blant sine ansatte har ikke vært reflektert i alle kunngjøringer av ledige stillinger. 19

22 Likestilling, mangfold og HMS Intervju Ved rekruttering skal det som hovedregel gjennomføres intervju. Det skal alltid være en av søkerens kjønn tilstede under intervju. Opplæring Flere av kommunens ledere har vært på kurs i forbindelse med ny lov om tilgjengelighet for funksjonshemmede. Det har vært arrangert opplæring av ledere og tillitsvalgte om ansettelser i kommunen, i hovedavtalen og oppfølging av sykemeldte. Planlagte tiltak Rana kommune har dessverre begrenset statistikkgrunnlag både hva gjelder likestilling mellom kjønnene og mangfold. Kommunen har ikke registreringer i tilsettingssaker hva gjelder mangfold (etnisitet og nedsatt funksjonsevne). S elv om det arbeides med dette, vanskeliggjøres arbeidet av at slik registrering må være frivillig. Ansettelsesreglementet og permisjonsreglementet skal revideres. Universell utforming For alle nye bygg i Rana kommune skal standard for universell utforming følges. Kontinuerlig oppgradering av bestående bygg pågår. Kommunen gjennomfører også en kontinuerlig oppgradering av gatemiljø, lysløyper og friluftsområder Omstillingsutvalg Kommunen arbeider kontinuerlig med omstillinger/omplasseringer av arbeidstakere som av helsemessige eller andre årsaker må endre arbeidsoppgaver eller arbeidssted. Dette arbeidet gjøres i dialog mellom arbeidstaker, NAV, bedriftshelsetjenesten og tillitsvalgte. Arbeidet kanaliseres gjennom omstillingsutvalg (OSU) som består av personalrådgivere fra personalavdelingen og tillitsvalgte. Tjenesten Raskere tilbake, levert av Rana produkter er et positivt tiltak som synes å gi varige resultater. I 2011 har Rana produkter Kompetanse vært aktivt brukt, ved behov for avklaring i attføringsprosesser. Rana kommune har svært gode erfaringer med det arbeidet som gjøres her. OSU har planlagte møter to ganger pr måned. Det har i 2011 vært avholdt ca 16 møter. Ca ansatte står til enhver tid tilmeldt OSU. Internt i organisasjonen er det velvilje til å ta imot arbeidstakere via OSU og de fleste saker løses her. I de andre tilfeller avsluttes saker enten på grunn av at arbeidstakeren har fått annet arbeid eksternt eller ved innvilgelse av uførepensjon. De fleste som er tilmeldt OSU er i en eller annen form for aktivitet i påvente av en jobb de kan ivareta med sine helseplager. Skader og ulykker Gjensidige er Rana kommunes forsikringsleverandør. Personalavdelingen har fått innmeldt 53 skademeldinger, hvorav noen har gått videre til Gjensidige og Nav i forhold til yrkesskade. Andre er meldt på småskadeskjema i tilfelle seinskader. Av de 53 skadene som er innmeldt inntraff 9 i fritiden. Det er ikke meldt alvorlige ulykker. 20