årsregnskap og årsberetning 2012

Transkript

1 årsregnskap og årsberetning 2012

2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse DEL I Årsberetning Innholdsfortegnelse... 1 Kommentarer til årsregnskapet... 3 Avdelingsregnskap... 9 Befolkningsutvikling Likestilling, mangfold og HMS Miljøstatus Rana DEL II Årsberetning Hovedoversikter Avdelingsregnskap Detaljert investeringsregnskap Noter

4 Del I Årsberetning 2

5 Kommentarer til årsregnskapet Kommentarer til årsregnskapet Innledning Årsregnskapet som nå legges frem viser et godt resultat. Det viser et regnskapsmessig mindreforbruk på vel 18 mill. kr og indikerer en god økonomisk styring og god budsjettdisiplin. Rana kommune har levert velferdstjenester til innbyggerne i kommunen innenfor de rammer satt gjennom vedtatt budsjett for Både produksjonsavdelingene samlet og finansområdet bidro til mindreforbruket. Dette gir mulighet til å bygge opp kommunale reserver gjennom avsetning til disposisjonsfond eller til ekstraordinære bevilgninger for å løse prioriterte oppgaver. Det bør derimot ikke benyttes til å etablere eller opprettholde et generelt høyt driftsnivå. Rana kommune har et disposisjonsfond som utgjør kun 1,3 % av driftsinntektene, noe som er langt mindre enn sammenlignbare kommuner. Det bør på denne bakgrunn vurderes om kommunen skal tilnærme seg en strategi som tilsier en gradvis oppbygging av disposisjonsfondet til et akseptabelt nivå. Sett i ett litt lengre perspektiv kan det se ut til at netto driftsresultat har stabilisert seg på et akseptabelt nivå. Samtidig er det grunn til å stoppe opp ved utviklingen i driftsresultat. Både netto og brutto driftsresultat er svekket sammenlignet med Selv om regnskap sammenlignet med regulert budsjett er godt, er det grunn til å være oppmerksom på utviklingen relatert til regnskap for Vi kan langt på vei si at det bekrefter budskapet om fremtidige utfordringer og behov for å redusere driftsnivået som vi forsøkte å formidle gjennom budsjett- og økonomiplanprosessen i løpet av høsten Når vi ser på årsregnskapet for 2012, er det også viktig å se det i relasjon til vedtatt budsjett for 2013 og økonomiplan for de påfølgende år. Det er vedtatt reduserte driftsrammer for samtlige avdelinger som gir utfordringer. Dette gjelder i særdeleshet avdelinger med merforbruk, men også avdelinger som har levert mindreforbruk vil oppleve det som utfordrende å balansere forholdet mellom reduserte driftsrammer, budsjettdisiplin og tjenesteproduksjon. Om årsregnskapet og årsberetningen Årsberetningen består av en gjennomgang av kommunens årsregnskap samt en beskrivelse av likestilling, mangfold, HMS og miljø. Arbeidet med avslutning av årsregnskapet for 2012 har fulgt de faste aktiviteter og rutiner som er etablert for dette arbeidet. Informasjonsflyten og kontakten med revisjonen er som tidligere år ivaretatt gjennom egne møter. Innen fristen 15. februar ble årsregnskap og skjema med tjenesteproduksjonsdata for KOSTRA innsendt til SSB. Årsberetning og årsregnskap overleveres med dette kontrollutvalg og formannskap/ kommunestyre for videre behandling. Driftsregnskap Driftsregnskapet for 2012 viser et mindreforbruk på 18,3 mill. kr. Mindreforbruket er fordelt med 11,1 mill. kr fra kommunens drift og 7,2 mill. kr. fra finans. Spesielt NAV kommune og Teknisk avdeling bidrar til et godt økonomisk resultat i tjenesteproduksjonen. Resultatet i finans har mange komponenter, men en merinntekt på 15,2 mill. kr på skatt er årsaken til at finans kommer positivt ut. Av øvrige komponenter nevnes et positivt resultat på premieavvik på 6,9 mill. kr, mens avsetninger har en merutgift på 5,9 mill. kr. En indikator på handlingsrommet for en kommune er netto driftsresultat (NDR). Anbefalt nivå på NDR over tid er 3 %. NDR er summen av brutto driftsresultat, eksterne finanstransaksjoner og motpost til avskrivninger. 3

6 Kommentarer til årsregnskapet NDR ble i ,6 % noe som er 24,5 mill. kr bedre enn regulert budsjett. Korrigert for investeringsmomsen på 8,2 mill. kr ble NDR 2,2 %. Tilsvarende var NDR og korrigert NDR i 2011 henholdsvis 3,3 % og 2,6 %. Resultatet for 2012 gir grunnlag for å styrke de kommunale reserver gjennom avsetning til disposisjonsfond. Rana kommune har fra før et disposisjonsfond på 22,5 mill. kr. som tilsvarer 1,3 % av driftsinntektene. Snittet for Kostra gruppe 13 er disposisjonsfond på 5,8 % av driftsinntektene. For Rana kommunes vedkommende tilsvarer dette et disposisjonsfond på 100 mill. kr. Til orientering var disposisjonsfondet i Rana kommune i 2007, før Terra på 4,5 % tilsvarende 77 mill. kr i dagens verdi. Kommentarer til hovedoversikten En har hatt økt fokus på bruttobudsjettering de siste årene, noe som har ført til at avvik mellom regulert budsjett og regnskap stadig blir mindre, men det registreres fortsatt avvik på noen poster. Dette har i noen grad sammenheng med at endringer som skjer i løpet av året ikke i tilstrekkelig grad fanges opp og budsjettreguleres. Det har også sammenheng med prinsippet om rammestyring og dermed fokus som rettes mot nettoforbruket. Kommunens driftsinntekter var 1 722,9 mill. kr mot regulert budsjett på 1 668,1 mill. kr. Driftsinntektene ble dermed 54,8 mill. kr høyere enn budsjettert. Kommunens driftsutgifter var 1 685,8 mill. kr mot regulert budsjett på 1 649,9 mill. kr. Driftsutgiftene ble dermed 35,9 mill. kr høyere enn budsjettert. Brutto driftsresultat ble 37,1 mill. kr mot regulert budsjett på 18,3 mill. kr. Brutto driftsresultat ble dermed 18,8 mill. kr høyere enn budsjettert. Kommunens finansinntekter ble 55,8 mill. kr mot regulert budsjett på 53,0 mill. kr. Finansinntektene ble dermed 2,8,mill. kr høyere enn budsjettert. Kommunens finansutgifter var 103,4 mill. kr mot regulert budsjett på 99,5 mill. kr, dvs. 3,9 mill. kr høyere enn budsjettert. Netto driftsresultat ble 44,2 mill. kr mot regulert budsjett på 19,7 mill. kr, en differanse på 24,5 mill. kr. Etter bruk av avsetninger og avsetninger med samlet differanse på 6,2 mill. kr fikk kommunen i 2012 et regnskapsmessig mindreforbruk på 18,3 mill. kr. Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) Kommunens frie inntekter består i hovedsak av skatteinntekter og rammetilskudd. De samlede frie inntektene i 2012 var på 1 178,5 mill. kr, mot budsjettert 1 167,1 mill. kr. I 2011 var de frie inntektene 1 083,0 mill. kr. Skatteinntektene var 532,6 mill. kr (inklusiv naturressursskatt) som utgjør 105 % av regulert budsjett på 517,4 mill. kr. Det ble foretatt en regulering av skatteinntektene med 10 mill. kr i løpet av 2012 på bakgrunn av økt skatteinngang. I 2011 var skatteinntektene 475,5 mill. kr som utgjorde 96,4 % av budsjettet på 493,3 mill. kr. Skatteinngangen i 2012 var dermed 57,1 mill. kr høyere enn i 2011 og 15,2 mill. kr høyere enn budsjettert. Kommunen fikk 645,9 mill. kr i rammetilskudd i 2012, 3,8 mill. kr mindre enn budsjettert på 649,7 mill. kr. Rammetilskuddet i 2011 var 608,2 mill. kr. Eiendomsskatt Kommunens eiendomsskatt var i 2012 på 93,9 mill. kr, 0,1 mill. kr mindre enn budsjett på 94,0 mill. kr. Det ble foretatt ei regulering på 3,0 mill. kr i 2012 på bakgrunn av økt eiendomsskatteinngang i I 2011 var eiendomsskatten 93,9 mill. kr. Eiendomsskatten fordeles mellom 64,7 mill. kr på verker og bruk samt næring, og 29,2 mill. kr på boliger og fritidseiendommer. 4

7 Kommentarer til årsregnskapet Lån og tilskudd Startlån Kommunen opptok 90 mill. kr i lån i Husbanken til startlån og lånte ut 80,15 mill. kr. Det er totalt lånt ut 247,78 mill. kr ved utgangen Kommunen betalte 55,99 mill. kr i avdrag på lånene i Husbanken hvorav 50 mill. kr var ekstraordinært avdrag i henhold til vedtak i kommunestyret. 5,99 mill. kr var ordinære avdrag. Kommunen mottok 32,25 mill. kr i avdrag fra kundene på startlånene. Forskjellen mellom det kommunen mottok i avdrag fra kundene og det kommunen betalte til Husbanken avsettes til fond. Fondet kan bare brukes til nedbetaling av gjeld til Husbanken. Ved utgangen av 2012 var fondet på 34,94 mill. kr etter at det ble brukt 50 mill. kr til ekstraordinært avdrag. I 2013 vil det bli fremmet sak på nytt ekstraordinært avdrag på 30 mill. kr. I kommunens driftsbudsjett føres renteinntektene fra kundene og renteutgifter til Husbanken på startlån. Kommunen betalte 8,76 mill. kr i renteutgifter på kommunens lån i Husbanken. Kommunen mottok på den andre siden 8,58 mill. kr i renter fra kundene og på beholdning i bank. Kommunen mottok 3 mill. kr i tilskudd fra Husbanken og det ble gitt 2,73 mill. kr i tilskudd. Restbeløpet gis i tilskudd i Til sammen er det avsatt 1,69 mill. kr til fond og på tapsfondet er det i tillegg avsatt 2,56 mill. kr. Landbrukslån Landbruksfondet er et selvfinansierende fond. Rente og avdragsinntekter blir lånt ut eller gitt som tilskudd. I 2012 ble det lånt ut 0,75 mill. kr og en mottok 1,53 mill. kr i avdrag. Det er samlet utlånt 6,42 mill. kr fra landbruksfondet fordelt på 58 lån. Det ble i tillegg gitt kr i tilskudd. Investeringsregnskap Det ble i 2012 utgiftsført i investeringsregnskapet for til sammen 72 mill. kr, mot 127,3 mill. kr i Det ble lånt ut 80,1 mill. kr, gjennom ordningen med formidlingslån og 246,4 mill. kr til Stakobygget AS for finansiering av utbyggingen av Campus Helgeland. Avsetninger til ubundne investeringsfond utgjorde 19,7 mill. kr og til bundne investeringsfond 29,7 mill. kr. Utgifter til kjøp av aksjer og andeler utgjorde 0,6 mill. kr, mens avdragsutgifter utgjorde totalt 56 mill. kr. Av dette utgjorde 50 mill. kr ekstraordinært avdrag på formidlingslån i Husbanken. Totalt finansieringsbehov utgjorde dermed 489,7 mill. kr mot 224,1 mill. kr i Dette ble finansiert ved bruk av lånemidler med 377,3 mill. kr eller 77 % mot 78,4 % i Det betyr en liten forbedring av egenfinansieringsgraden, men som fortsatt er for lav. De største investeringene var i 2012 innenfor vann og avløp med til sammen 19,8 mill. kr og skolebygg med 26,8 mill. kr. Det vises ellers til kommentarer på enkeltprosjekter og til detaljert investeringsregnskap i egen tabell. Storforshei skole gymsal Totalt budsjett er på 11,2 mill. Det er påløpt kostnader på 9,2 mill. kr i 2012, til sammen 10,2 mill. kr. Byggearbeidene ble utført i

8 Kommentarer til årsregnskapet Utskarpen skole Totalt budsjett er på kr 34 mill. kr. Det er påløpt kostnader på 12,2 mill. kr i 2012, til sammen 13,1 mill. kr. Byggearbeidene ble startet i juni 2011 og skal være ferdig sommeren Mobekken omsorgsbolig Områdekartlegging vedrørende kvikkleirefunn er avklart. Anbud er utsendt og oppstart av byggearbeider blir i mars Helgeland kunnskapssenter (Campus Helgeland) Byggearbeidene ble startet ved årsskiftet 2011/2012 og bygget skal være klart til skolestart i august Prosjektavdelingen har prosjekt- og byggeledelse. Trafikksikkhetstiltak Engliveien (80 % tilskudd, 20 % egenandel) Påløpt pr er 0,2 mill. kr. Deler benyttet til prosjektering av fortaus utvidelse Engliveien i henhold til kommunens trafikksikkerhetsplan. Kostnadsoverslag for prosjektet er 5 mill. kr. Prosjektet planlegges gjennomført i 2 etapper. Det ble søkt om 2,15 mill. kr for etappe 1, men ble tildelt 2 mill. kr. Etappe 1 gjennomføres i 2013 forutsatt at anbudspris er innenfor budsjett. Etappe 2 gjennomføres i 2014 forutsatt at det blir tildelt tilskudd til prosjektet i Hovedplaner vann og avløp Hovedplan vannforsyning Budsjetteringskonto for delprosjektene under, å belastes også ved mindre vannprosjekter som ikke skal tas over drift. I 2012 ble det kjøpt inn en rodebil. Påløpt alle vann prosjekter i 2012 er 7,7 mill. kr (sum alle anlegg). Utbedring avløp Budsjetteringskonto for delprosjektene under, å belastes også ved mindre avløpsprosjekter som ikke skal tas over drift. I 2012 ble det kjøpt inn en lagsbil avløp. Sum påløpt alle avløpsprosjekter i 2012 er 10,7 mill. kr (sum alle anlegg). Mo vannverk etappe 2 ledning Budsjettert totalkostnad er 35 mill. kr. Totalt påløpte utgifter pr er 27,9 mill. kr. Det gjenstår merknads- og garantiarbeider. Planlagt ferdigstillelse i Mo vannverk etappe 3 - reduksjonsbasseng Budsjettert totalkostnad er 14,1 mill. kr. Totalt påløpte utgifter pr er 11,2 mill. kr. Det gjenstår merknads- og garantiarbeider. Planlagt ferdigstillelse i Mo vannverk etappe 4 - renseanlegg Budsjettert totalkostnad er 33,2 mill. kr. Totalt påløpte utgifter pr er 28,3 mill. kr. Det gjenstår merknads- og garantiarbeider. Planlagt ferdigstillelse i

9 Kommentarer til årsregnskapet Mjølan avløpsrenseanlegg Budsjettert totalkostnad er 50 mill. kr. Totalt påløpte utgifter pr er 47,5 mill. kr. Noen overtakelser for tekniske installasjoner samt sluttoppgjør gjenstår i tillegg til merknads- og garantiarbeider. Planlagt ferdigstillelse i Moskjæran avløpsrenseanlegg Prosjektet er utsatt i påvente av sluttføring av Mjølan avløpsrenseanlegg. VA Søderlundmyra (fordeles vann og avløp 50/50) Budsjettert totalkostnad er 3 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 3,4 mill. kr. Årsak til overskridelse er at anlegget ble utvidet. Gjenstår garantiarbeider og TV- inspeksjon som dekkes over hovedplan vann/utbedring avløp på til sammen ca. kr Rehabilitering ledningsnett Båsmo (vann 100 %) Budsjettert totalkostnad er 2,5 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 3,8 mill. kr. Årsak til overskridelse er ekstraarbeider i forhold til geoteknisk rapport etter kontraktinngåelse samt ukjente grunnforhold. Det gjenstår testing av vannledning, sluttarbeider og garantiarbeider på til sammen ca kr som dekkes over hovedplan vann. Rehabilitering ledningsnett Furumogata Jotnaveien (vann 46 %, avløp 54 %) Budsjettert totalkostnad er 6 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 6,4 mill. kr. Årsak til overskridelse er bl.a. endring av plan etter kontraktinngåelse med flere nye kummer og rør, endrede grøftedybder og ukjente grunnforhold. Gjenstår anleggsarbeider på til sammen ca. 0,8 mill. kr. Planlagt overtakelse etter sluttarrondering våren 2013 med ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i VA Fageråsen etappe 1(fordeles vann og avløp 46/54) Budsjettert totalkostnad er 6 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 6 mill. kr. Det gjenstår merknads- og garantiarbeider på til sammen ca. kr Planlagt ferdigstillelse i Trafikksikkerhetstiltak Selfors Barne- og ungdomsskole (100 % vann) Budsjettert totalkostnad er 3,6 mill. Påløpte utgifter pr er 2,8 mill. kr etter innkommet tilskudd fra fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler på 1,2 mill. kr. Det ble vedtatt at prosjektets egenandel skulle dekkes gjennom hovedplan vann siden det er lagt ny vannledning i nytt fortau. Prosjektet er ferdigstilt og garantitiden strekker seg til Ny vannledning E12 Gruben (100 % vann) Budsjettert totalkostnad er 2,2 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 1,8 mill kr. Det gjenstår anleggsarbeider på til sammen ca. 0,4 mill. kr. Planlagt overtakelse etter sluttarrondering våren 2013, med endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Rehab va Møllerveien-Vårbeiteveiene (50 % vann, 50 % avløp) Budsjettert totalkostnad er 5,8 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 2,4 mill. Det gjenstår anleggsarbeider på til sammen ca. 3,4 mill. kr. Planlagt overtakelse etter sluttarrondering våren 2013 med ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i

10 Kommentarer til årsregnskapet Rehab va Sagbakken-Nordlandsveien (50 % vann, 50 % avløp) Budsjettert totalkostnad er 1,6 mill. kr. Påløpte utgifter pr er ca. 1 mill. kr. Det gjenstår anleggsarbeider på til sammen ca. 0,6 mill. kr. Planlagt overtakelse etter sluttarrondering våren 2013 med ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Rehab va Revelmyra (50 % vann, 50 % avløp) Budsjettert totalkostnad er 5,7 mill. kr. Påløpte utgifter pr er 2,06 mill. Det gjenstår anleggsarbeider på til sammen ca. 4,8 mill. kr. Årsak til overskridelse er bl.a. utvidelse av anlegg, vanskelige grunnforhold og mengdejustering anbudsposter i forhold til det som ble prosjektert. Planlagt overtakelse etter sluttarrondering våren 2013 med ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i Balansen Balansen gir en oversikt over kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. I 2012 økte kommunens eiendeler med 560,5 mill. kr. Anleggsmidlene heri utlån økte med 453,1 mill. kr, mens omløpsmidlene økte med 107,4 mill. kr. Egenkapitalen ble redusert med 40,5 mill. kr, mens kortsiktig gjeld økte med 28,8 mill. kr. Langsiktig gjeld økte med 572,2 mill. kr, herav utgjorde økningen i pensjonsforpliktelser 230,9 mill. kr. Tabell 1. Oversikt balanse Tall i 1000 kroner Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap EIENDELER Anleggsmidler Omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Langsiktig gjeld Herav: - Pensjonsforpliktelser Lån Kortsiktig gjeld SUM EK OG GJELD

11 Kommentarer til årsregnskapet Nøkkeltall Tabell 1. Utvalgte nøkkeltall Regnsk ap Regnsk ap Regnsk ap Regnsk ap Regnsk ap Brutto driftsresultat andel av brutto driftsinntekt 1,6 % 5,2 % 2,1 % 2,9 % 2,2 % Netto driftsresultat av brutto driftsinntekt 4,3 % 4,5 % 2,7 % 3,3 % 2,6 % Arbeidskapital i tusen kr Likviditetsgrad 1 1,6 1,8 2,0 2,3 2,2 Likviditetsgrad 2 1,0 1,0 1,2 1,4 1,3 Egenkapitalprosent 23,9 % 24,4 % 24,3 % 17,7 % 15,1 % Gjeldsgrad 1,0 1,1 1,2 1,7 2,2 Netto lånegjeld i kr pr innbygger Netto renter og avdragsutgifter i % 4,8 5,1 5,6 5,9 Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser resultat av ordinær virksomhet inkludert avskrivninger. Resultatet uttrykker kommunens evne til å betjene sin gjeld, finansiere investeringer og avsette midler til fond. Brutto driftsresultat i andel av brutto driftsinntekter er på 2,2 % i 2012 mot 2,9 % i Dette er forverring på 20 %. Netto driftsresultat Kommunene har i de senere år hatt fokus på å etablere større grad av handlefrihet. Den viktigste indikatoren på handlingsrommet i kommunal økonomi er netto driftsresultat. Tommelfingerregelen tilsier at en kommune bør ha om lag 3,0 % for å ha tilfredsstillende handlefrihet. 3,0 % av driftsinntekter tilsvarer for Rana kommune 51,7 mill. kr. Kommunens handlingsfrihet er redusert fra 2011, da netto driftsresultat i 2012 utgjorde 2,6 % mot 3,3 % i Korrigeres driftsinntekter for refusjon investeringsmoms på 8,2 mill. kr gir dette et korrigert NDR på 36,0 mill. kr, 2,1 % i 2012 mot 2,6 % i Arbeidskapital Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Den uttrykker evnen til å betjene kortsiktig gjeld. Kommunens arbeidskapital økte med 24,6 mill. kr i For nærmere detaljer vises det til note 5. Likviditet Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld benevnes i form av likviditetsgrader. Den sier noe om evnen til å dekke betalingsforpliktelsene etter hvert som disse forfaller. Likviditetsgrad 1 forteller om forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 1 er redusert fra 2,3 i 2011 til 2,2 i Likviditetsgrad 2 forteller om forholdet mellom de mest likvide midlene og kortsiktig gjeld. De mest likvide omløpsmidlene er bankinnskudd, kontanter og lignende. Likviditetsgrad 2 er redusert fra 1,4 i 2011 til 1,3 i

12 Avdelingsregnskap Soliditet Soliditet angir evnen til å tåle tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om dette. Fra 2011 ble forskriften for føring av pensjoner endret. Som følge av endringen, skal akkumulert uamortisert estimatavvik på pensjonsmidler og forpliktelser føres mot kapitalkonto. Dette, sammen med de øvrige føringene på pensjon, medførte en svekkelse av egenkapitalen som netto utgjorde 303,2 mill. kr og dermed påvirker i negativ retning egenkapitalprosent og gjeldsgrad. Egenkapitalprosent sier noe om hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital. Ved utgangen av 2012 var 15,1 % av eiendelene finansiert med egenkapital, mot 17,7 % i Gjeldsgraden viser forholdet mellom gjelden og egenkapitalen. En gjeldsgrad på 1 vil si at kommunen har like stor gjeld som egenkapital. Jo mindre dette forholdstallet er, jo mer solid er kommunen. Gjeldsgraden korrigert for pensjonsforpliktelser i 2012 var 2,2, mot 1,7 i Netto lånegjeld pr innbygger Investeringsnivået og opptak av lån må innrettes slik at lånegjelden ikke er større enn at utgifter til renter og avdrag kan dekkes gjennom de løpende inntekter. Det er derfor viktig å ha kontroll på utviklingen av gjeldsnivået. Netto lånegjeld var i kr pr innbygger mot kr i I 2007 var netto lånegjeld kr pr innbygger. I 2012 var netto lånegjeld pr innbygger kr under gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13. En økning i lånegjelden indikerer at kommunen må bruke en større andel av inntektene til å dekke renter og avdrag. Det historisk lave rentenivået de siste årene, har bidratt til at kommunen har unngått at renter og avdrag har spist en større andel av inntektene. På lengre sikt med et normalt rentenivå vil økt lånegjeld få betydning for rammene til tjenesteproduksjon. Netto rente- og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter Netto rente- og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter, viser hvor stor andel av brutto driftsinntekter som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Netto renter og avdrag sin andel av driftsinntekter, var i ,9 % mot 5,6 % i Avdelingsregnskap Avdelingsregnskapet for 2012 viser netto driftsutgifter på 1 297,5 mill. kr, en økning på 104,9 mill. kr fra Helse- og sosialavdelingen har den største økningen i netto driftsutgifter, 46,5 mill. kr. I stor grad skyldes dette innfasing av samhandlingsreformen. Omsorgsavdelingen har en økning i netto driftsutgifter på 27,6 mill. kr som delvis kan knyttes til samhandlingsreformen, som håndtering av utskrivningsklare pasienter. Driften er utvidet ved at det er åpnet ei ny avdeling på Gruben sykehjem. Sentrale støttetjenester har et mindreforbruk på 3,3 mill. kr. Her inngår støttetjenester, rådmann og diverse tilskudd. Produksjonsavdelingene har et samlet mindreforbruk i 2012 på 6,9 mill. kr. Dette er en bedring på 9,8 mill. kr fra 2011, da produksjonsavdelingene hadde et samlet merforbruk på 2,9 mill. Det positive resultatet i 2012 skyldes i hovedsak at NAV kommune og teknisk avdelingen har et mindreforbruk. I tillegg er skoleavdelingens budsjettramme styrket i

13 Avdelingsregnskap Tabell 2. Avdelingsregnskap *) Negative tall viser merforbruk i forhold til regulert budsjett Sentrale støttetjenester Resultatet for 2012 ble et mindreforbruk på 3,3 mill. kr av en totalramme på 90,2 mill. kr. Økonomien i avdelingen oppleves som presset selv med et mindreforbruk. IKT ble i en engangsbevilling for 2012 tilført 4 mill. kr hvorav halvparten ble benyttet. Mindreforbruket for øvrig skyldes i hovedsak vakante stillinger. Skoleavdelingen Regnskap Reg. budsjett Forbruk Avvik Regnskap i % i kroner 2011 Sentrale støttetjenester ,3 % Skoleavdelingen ,0 % PPT ,5 % Barnehageavdelingen ,5 % Helse og sosialavdelingen ,2 % NAV kommune ,4 % Omsorgsavdelingen ,1 % Kulturavdelingen ,6 % Teknisk avdeling ,5 % Kirkelig fellesråd ,6 % T O T A L T ,2 % Resultatet for 2012 ble et merforbruk på 0,1 mill. kr av en totalramme på 259,5 mill. kr. Resultatet må dermed sies å være tilfredsstillende i forhold til tildelt ramme for Avdelingen har likevel utfordringer med å tilpasse driftsnivået i forhold til vedtatt ramme for Resultatet består av følgende hovedposter: Kjøp av varer og tjenester viser et negativt avvik på nærmere 7,0 mill. kr. Lønn- og sosiale utgifter er nærmere 1,5 mill. kr høyere enn budsjett. Refusjoner fra stat og kommuner viser imidlertid et positivt avvik på nærmere 8,0 mill. kr. Om lag halvparten av dette er statlig refusjon for virksomheten i Rana voksenopplæring. Resten fordeler seg jevnt utover med positivt avvik på refusjoner fra kommuner, fylkeskommuner og stat. PPT PPT har et merforbruk på 0,6 mill. kr. Forklaringen på største delen av merforbruket er prosjektet PPT og skole- sammen om systemarbeid der kommunen fikk 0,5 mill. kr i skjønnsmidler for I følge rapporten til fylkesmannen har PPT i 2012 økt bemanningen som følge av prosjektet og dette er forklaringen på resultatet (egenandelen). Barnehageavdelingen Resultatet for 2012 ble et merforbruk på 0,8 mill. kr av en totalramme på 157,2 mill. kr. Merforbruket relateres i sin helhet til økt vedlikehold på førskolelokaler. Dette førte til økt tilskudd til private barnehager på ca. 1,4 mill. kr i henhold til lovpålagt likebehandling av ikke-kommunale barnehager. Det ble ikke mulig å håndtere merforbruket budsjettmessig, da dette først ble kjent i slutten av året. I alle kommunale barnehager har en god og løpende budsjettstyring medvirket til et godt resultat. 11

14 Avdelingsregnskap Helse- og sosialavdelingen Årsregnskapet for 2012 viser et merforbruk på 4,9 mill. kr. Det er et forbruk på 102 % i forhold til budsjett for Det har vært et merforbruk innen legetjenester og ved interkommunal legevakt. Økte kostnader knyttes til legevikarer, midlertidig kommunal drift av en avviklet privat legehjemmel og høyere kostnader knyttet til bruk av helsepersonell ved interkommunal legevakt. Barnevernet har hatt et merforbruk knyttet til økte kostnader ved fosterhjemsplasseringer og betaling for eksterne tjenester som institusjonsplasser. Det har vært flere og økt omfang av bistand i enkeltsaker som knyttes til ressurskrevende tjenester. SFO ordning for overårige fremstår fremdeles som et budsjettmessig problem i størrelsesorden 2,1 mill. kr. Som en del av samhandlingsreformen har kommunen fått tillagt et medfinansieringsansvar for sykehustjenester som har gitt en merkostnad 0,5 mill. kr ut over regulert budsjett. Det er på tampen av året påløpt utgifter på 1,3 mill. kr knyttet til erstatningsordning for tidligere barnevernsbarn og spesialskoleelever. I opprinnelig budsjett skulle utgiften dekkes med bruk av disposisjonsfondsmidler, men bevilgningen ble strøket ved behandlingen av 3. kvartalsregnskap da en på det tidspunktet ikke så for seg utgifter i Korrigeres regnskapet for denne utgiften, fremstår et avvik for helse- og sosialavdelingen på 3,6 mill. kr. Driftsnivået ved utgangen av 2012 gir helse- og sosialavdelingen store budsjettmessige og tjenestemessige utfordringer i Disse kommer i tillegg til tilsvarende størrelse på rammetilpassing. Omsorgsavdelingen Ved inngangen av 2012 var avdelingen presset på driftssiden, og avdelingen gikk inn i 2012 med store budsjettmessige utfordringer. Regnskapet viser et negativt avvik på kr. Resultatet er bedre enn det som ble varslet underveis i Avdelingen har god budsjettdisiplin. Noe økt inntekt i form av tilskudd for ressurskrevende tjenester og økt vederlagsbetaling bidro også til resultatet. Antall brukere under 67 år med behov for ressurskrevende tjenester økte fra 12 i 2011 til 15 i Omsorgsavdelingens netto utgift til disse brukerne økte med 2,9 mill. kr fra 2011 til Samhandlingsreformen har medført nye oppgaver. Pasientene utskrives tidligere fra sykehus og mer aktiv behandling foregår i hjemmet (hjemmesykepleie og i sykehjem), noe som medfører økte kostnader. Det blir stadig vanskeligere å rekruttere personell, også til faste 100 % stillinger. Rekrutteringsproblemene medfører slitasje på personalet. Det bidrar igjen til økt sykefravær og økt bruk av overtid og vikarbyrå. Dette fordyrer driften. Det er en høy gjennomsnittsalder på personalet i avdelingen. Deler av bygningsmassen er gammel og i behov av renovering. Selfors sykehjem og Tjærahågen bofellesskap er i spesielt dårlig forfatning og bør erstattes med nybygg. Bosentrene (Talvik, Ytteren og Utskarpen) fremstår også som utdaterte i forhold til dagens standard. Det er et kontinuerlig behov for å skifte ut havarert/utslitt inventar og utstyr i sykehjem. Avdelingen har ikke budsjett for dette. NAV kommune NAV kommune har i 2012 et samlet mindreforbruk på 7,9 mill. kr. Det var 73 færre enheter som hadde behov for økonomisk sosialhjelp i 2012 sammenlignet med Det er en nedgang i alle aldersgrupper og flere brukere hadde redusert behov for økonomisk sosialhjelp. Det er en økende tilgang av brukere med behov for bistand knyttet til gjeldsrådgivning. Den positive utviklingen de siste to årene med redusert forbruk til økonomisk sosialhjelp skyldes flere forhold. En medvirkende årsak er at NAV kommune innenfor egen ramme over tid har kunnet styrke personell- 12

15 Avdelingsregnskap ressursene. Dette for å sikre tett oppfølging og øke kvaliteten i arbeidet både med forvaltning av Lov om sosiale tjenester i NAV. Midlertidige stillinger er i 2013 omgjort til faste stillinger innenfor eget budsjett. Det er holdt fokus mot oppfølging av ungdom, langtidsmottakere og annen virkemiddelbruk enn økonomisk sosialhjelp. Et gunstig arbeidsmarked, praksisplasser i ordinært arbeidsliv og ulike arbeidsmarkedstiltak har også virket i positiv retning. En stor utfordring i 2012 var å fremskaffe midlertidig husvære i en akutt situasjon. En greier heller ikke å fremskaffe boliger av permanent karakter for brukere som trenger særskilt bistand. Dette er utfordringer en tar med seg inn i Kulturavdelingen Avdelingen har et mindreforbruk på 2,45 mill. kr i forhold til regulert budsjett. Kulturavdelingen har god budsjettdisiplin, og leverer i år et betydelig bidrag til kommuneregnskapet. Kinoen har gått bedre enn forventet, drives godt og rasjonelt, og er hovedbidragsyter i forhold til det gode resultatet. Generelt i avdelingen har det også vært en del uønsket sykefravær av personell med spesialkompetanse som ikke uten videre kan erstattes av vikarer. Dette bidrar ytterligere til mindreforbruket, men er naturligvis på ingen måte ønskelig. Det har gjort at tjenestenivået på enkelte områder har vært lavere enn vedtatt, at planleggings- og utviklingsarbeid har blitt forsømt for å ivareta mest mulig av driften. Samtidig har sykemeldinger ført til merbelastning på øvrig personell. Biblioteket har hatt redusert drift og reduserte utgifter på grunn av midlertidighet under utbyggingen av Campus Helgeland. Teknisk avdeling Avdelingen har et mindreforbruk på 4,22 mill. kr i forhold til regulert budsjett. Det er store avdelingsvise avvik, som delvis skyldes at budsjettet ikke ble regulert internt mellom teknisk administrasjon og avdelingene i forhold til planlagte aktiviteter og oppgaver. Mindreforbruket forklares med stram økonomistyring gjennom hele året, og særlig siste halvår, da en på ingen måte følte seg trygg på at budsjettet ville holde. Mindreforbruket skyldes i hovedsak en særdeles snill forvinter, som bidrog til at driften av de kommunale vegene kostnadsmessig endte 1,5-2 mill. kr lavere enn forventet tidligere på høsten. I tillegg har Byplanavdelingen et mindreforbruk på 2,4 mill. kr som skyldes at flere faste stillinger har vært ubesatt. Dette har medført ventetid på en del tjenester, også for lovpålagt saksbehandling. En krevende og til tider stresset arbeidssituasjon kan være skyld i at sykefraværet i avdelingen har økt. Gebyrinntektene er økt. Gebyrbelagte tjenester er prioritert arbeidsmessig. Kommunestyret har bestemt at tjenesteproduksjon innenfor byggesak, kart/oppmåling og plan skal selvfinansieres i størst mulig grad. Det er iverksatt ansettelsesprosesser med sikte på å få besatt ledige stillinger i Avdelig Bydrift har et regnskapsmessig merforbruk i Det ble gitt og brukt en ekstrabevilgning på 7 mill. kr til asfaltering. Dette var et viktig bidrag for å redusere forfallet i investert vegkapital. Avdeling Byggdrift har i 2012 et merforbruk på 0,3 mill. kr, omtrent som i Avdeling Prosjekt har et mindreforbruk på 0,7 mill. kr som hovedsakelig relateres til ledige stillingshjemler det har vist seg vanskelig å få kvalifiserte søkere til. 13

16 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Tabell 3. Befolkningsutvikling År Folketall Fødsels Fødte Døde Innflytting Utflytting Netto Netto Netto INN overskudd flytting innenlandsk utenlandsk Tilvekst Folketall UT Tabell 4. Aldersfordelt befolkningsutvikling Endring Progn. Øk.Pl. Avvik prognose Alder Alder Alder Alder Alder Alder Alder Alder Folkemengde Endringer i befolkningssammensetningen i 2011 Det ble født fem flere barn i 2012 enn i året før. Antall døde økte med 24 personer. I 2012 ble det født 281 barn mens 262 personer døde, noe som ga et fødselsoverskudd på 19 personer. Antall døde er høyeste som er registrert i Rana kommune i perioden Dette er en av faktorene til at også fødselsoverskuddet er det laveste som er registrert i samme periode. 817 personer flyttet inn til kommunen og 737 personer flyttet ut, noe som ga en netto innflytting på 80 personer. Netto innenlandsk flytting var -76, som betyr at flere flyttet ut av kommunen enn inn. Netto utenlandsk flytting var på 156 personer. Det var i stor grad innvandringen til kommunen som bidrog til befolkningsøkningen på 99 personer i Barnegruppen 0-5 år økte med 20 personer, mens antall barn i grunnskolealder 6-15 år ble redusert med 101 personer. Antall personer i yrkesaktiv alder, år, økte med 146 personer. Antall personer over 67 år økte med 35 personer. 14

17 Likestilling, mangfold og HMS Likestilling, mangfold og HMS Pr var det faste ansatte i Rana kommune. Dette utgjorde totalt årsverk. I tillegg er det vikarer og midlertidige ansatte. De største avdelingene er omsorgsavdelingen og skoleavdelingen som til sammen sysselsetter mer enn halvparten av de ansatte. På lik linje med andre kommuner har Rana kommune en stor andel kvinnelige ansatte. Kvinner utgjør nå 76,9 % av alle faste ansatte i kommunen. Omsorgsavdelingen og barnehageavdelingen har størst andel kvinnelige ansatte med henholdsvis 91 % og 89 % kvinneandel. Prosentvis andel kvinner i disse to avdelingene har ikke forandret seg fra forrige år. Samtlige tabeller under, viser statistikk over faste ansatte. Personer som har permisjon fra sin faste stilling i Rana kommune, er også med i statistikken. Tabell 5. Fast ansatte pr AVDELING Sum ansatte % Kvinner i 2008 % Menn i 2008 Sum ansatte % Kvinner i 2009 % Menn i 2009 Rådmannen 1-100, , , ,0 2,0-100,0 Sentrale støttetjenester ,0 36, ,0 37,0 64,0 64,0 36,0 Skoleavdelingen ,0 28, ,0 28, ,0 27, ,0 28,0 515,0 72,0 28,0 Barnehageavdelingen ,0 8, ,0 9, ,0 9, ,0 11,0 171,0 89,0 11,0 Helse- og sosialavd ,0 20, ,0 20, ,0 21, ,0 21,0 372,0 80,0 20,0 Omsorgsavdelingen ,0 7, ,0 7, ,0 8, ,0 9,0 582,0 91,0 9,0 Kulturavdelingen 66 71,0 29, ,0 33, ,0 33, ,0 30,0 65,0 71,0 29,0 Teknisk avdeling ,0 58, ,0 57,0 217,0 41,0 59,0 Sum ansatte ,7 23, ,8 23, ,7 23, ,8 23, ,0 76,9 23,1 Sum ansatte % Kvinner i 2010 % Menn i 2010 Sum ansatte %Kvinner i 2011 %Menn i 2011 Sum ansatte % Kvinner i 2012 % Menn i 2012 Tabell 6. Årsverksfordeling Antall årsverk fast Antall ansatte fast Antall kvinner % andel k vinner 76,7 76,8 76,7 76,8 76,9 Antall menn % andel menn 23,3 23,2 23,3 23,2 23,1 Antall kvinner øverste ledernivå % k vinner på øverste ledernivå 27,0 33,0 33,0 33,0 30,0 Antall menn øverste ledernivå %menn på øverste ledernivå 73,0 67,0 67,0 67,0 70,0 15

18 Likestilling, mangfold og HMS Tabell 7. Fordeling deltid Antall årsverk i deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % k vinner av ansatte på deltid 88,9 90,0 90,0 90,0 91,0 Antall menn i deltidsstillinger % menn av ansatte på deltid 11,1 10,0 10,0 10,0 9,0 Det arbeides jevnt for reduksjon av uønsket deltid. Antall ansatte i deltidsstillinger har blitt gradvis redusert de siste årene, men i 2012 har antall ansatte i reduserte stillinger økt. Men mange av de deltidsansatte har etter ønske fått økt stillingsstørrelse. Imidlertid er dette fremdeles en utfordring som må arbeides videre med i et likestillingsperspektiv, da kvinner innehar 91 % av alle deltidsstillinger i kommunen. Tabell 8. Fordeling kjønn i lederstillinger Sum antall ansatte % Menn % Kvinner Sum antall ansatte % Menn % Kvinner Sum antall ansatte % Menn % Kvinner Sum antall ansatte % Menn % Kvinner Sum antall ansatte % Menn % Kvinner Øverste ledernivå 15 73,0 27, ,0 33,0 9 67,0 33,0 9 67,0 33, ,0 30,0 Driftssjefnivå 34 41,0 59, ,0 62, ,0 63, ,0 62, ,0 62,0 Avdelingsledernivå 91 41,0 59, ,0 60, ,0 60, ,0 65, ,0 69,0 Sum ,0 56, ,0 57, ,0 59, ,0 62, ,0 64,0 64 % av lederne i Rana kommune var i 2012 kvinner, en økning på 2 % fra På grunn av organisasjonsendringer, er totalt antall ledere redusert fra 140 i 2008 til 120 i Selv om antall ledere er redusert, er den prosentvise delen av kvinnelige ledere økt fra 56 % i 2008 til 64 % i Tjenestepensjon Kommunen har tre leverandører av tjenestepensjon og har avtale med Pareto om pensjonsmegling. DnB Liv, tidligere Vital, har den største medlemsmassen, mens undervisningspersonell er innmeldt i Statens pensjonskasse (SPK) og Kommunal landspensjonskasse (KLP) er sykepleiernes pensjonskasse. Overgang til alderspensjon, AFP og Uførepensjon Tabellen viser ansatte som er sluttet helt eller delvis i kommunen med AP, AFP og uførestønad. Kvinner er fortsatt overrepresentert når det gjelder uførepensjonistene, også når det gjelder delvis uførepensjonering. Rana kommune har som de fleste kommuner, en overvekt av kvinnelige arbeidstakere, da fortrinnsvis i tunge fysiske yrker som renhold, omsorg og barnehager. Det var til sammen 49 personer som sluttet helt i kommunen med AFP, alderspensjon og uførepensjon/arbeidsavklaringspenger i Dette er en nedgang med 13 personer fra forrige år. 16

19 Likestilling, mangfold og HMS Tabell 9. Ansatte som er sluttet helt eller delvis i kommunen med AP, AFP eller uførepensjon Sum Kvinner Menn Sum Kvinner Menn Sum Kvinner Menn Sum Kvinner Menn Hel AFP Delvis AFP Hel alderspensjon Delvis alderspensjon Hel Uførepensjon Delvis Uførepensjon Antall uføresaker har økt i forhold til Det er fortsatt mange av kommunens arbeidstakere som har innvilget det som i dagligtale kalles uførepensjoner, men som er på arbeidsavklaringspenger under yrkesrettet attføring En del med slike pensjoner venter i kø på utredninger og operasjoner. Det er kun 15 personer som har gått av på hel varig uførepensjon og 12 på delvis varig uførepensjon. Resterende uførepensjonister som er innvilget en hel pensjon, venter på avklaringer i sin situasjon eller er på tur tilbake i egen eller annen stilling i eller utenfor Rana kommune. De fleste søknadene til tjenestepensjonsordningen går til DNB Liv (74). Det er her kommunen har størst medlemsmasse. Det sendes også en del søknader til SPK (18), der alt undervisningspersonell er medlemmer. KLP som er sykepleiernes pensjonskasse har færrest henvendelser (5) fra Rana kommune i Totalt hadde 97 personer søkt forskjellige ytelser i 2012 HMS aktivitet - opplæring Kommunen jobber fortsatt godt og aktivt med omstilling/omplassering av arbeidstakere som har behov for omplassering av helsemessige årsaker og/eller organisasjonsmessige tilpasninger. Det har vært nær dialog med arbeidstaker, NAV, bedriftshelsetjenesten og tillitsvalgte. Dette arbeidet kanaliseres gjennom kommunens omstillingsutvalg, der aktuelle parter er med. Nye regler i folketrygdloven, samt bortfall av muligheten til å benytte aktiv sykemelding, vanskeliggjør smidig utprøving av arbeidstakere innenfor organisasjonen Rana kommune. Mye av det omstillingsutvalget tidligere bidro med, må nå gjøres av for eksempel Rana produkter. NAV har også i 2012 kjøpt tjenesten «raskere tilbake», en tjeneste som i stor grad er levert av Rana produkter. Erfaringene med dette er fortsatt positive. Omstillingsutvalget har jevnlige møter. Det har i 2012 vært avholdt omlag 10 møter. Utenom møtene foregår en del kommunikasjon på e-post. Det har også i 2012 vært en jevn strøm av nye saker. Samarbeidet i omstillingsutvalget fungerer bra, men det er en tendens til at lederne ute i organisasjonen ikke er udelt positive til å ta imot ansatte som har et omstillingsbehov. Omstillingsutvalget har til enhver tid omlag 40 aktive saker. De fleste som er tilmeldt omstillingsutvalget, er i en eller annen form for aktivitet i påvente av en jobb de kan ivareta med sine helseplager. Det er også i 2012 økt saksmengde på forespørsler om arbeidspraksis ved kommunale arbeidsplasser. 17

20 Likestilling, mangfold og HMS Annen aktivitet Arbeidsmiljøutvalget har i 2012 hatt 15 saker på sakslisten HMS - opplæring: 13 ansatte gjennomførte HMS opplæring i regi av Rana kommune personalavdelingen. Det har også vært kjøpt kurs fra BHT for verneombud ved enkeltavdelinger. Det er et lederansvar å sørge for at verneombudene får tilstrekkelig opplæring Stamina Helse (tidligere Friskhuset bedriftshelse) er Rana kommunes bedriftshelsetjeneste i Det samarbeides godt med avdelingene ute i organisasjonen. Det er i 2012 inngått ny avtale, noe som opprettholder kontinuiteten i HMS arbeidet Seniorpolitikk: Ingen endringer i seniorpolitikken i 2012 Skader/Ulykker Personalavdelingen har fått kopi av 53 skademeldinger, noen er sendt Gjensidige og NAV i forhold til yrkesskade. Andre er meldt på småskadeskjema i tilfelle seinskader. Av de 53 skadene som er innmeldt er 9 av disse på fritid. En av fritidsulykkene har ført til uførhet hos den ansatte. Omsorgsavdelingen har fortsatt en del stikkskader, men ingen avdelinger utmerker seg spesielt negativt på skadestatistikken. Sykefraværsutvikling Tabellen under viser utvikling av sykefravær i Rana kommune fra 2003 tom Sykefraværet øker fra 2011 til Tabell 10. Sykefravær 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4.kvartal Totalt ,9 10,2 8,7 11,7 9, ,1 8,9 6,2 8,0 8, ,4 8,7 6,9 8,6 8, ,7 9,1 7,0 10,4 9, ,4 9,4 7,8 10,6 9, ,1 10,4 7,2 9,7 9, ,0 8,6 8,6 10,3 9, ,4 9,3 6,9 9,4 8, ,3 8,2 6,4 8,8 8, ,1 8,2 7,6 9,3 9,0 Tabell 11. Avdelingsvis sykefravær Avdeling Sentrale støttetjenester 6,6 % 5,7 % 5,8 % Skoleavdelingen 8,5 % 7,7 % 7,9 % Barnehageavdelingen 7,4 % 7,4 % 6,5 % Helse- og sosialavdeling 10,7 % 9,1 % 8,9 % NAV kommune 7,7 % 5,8 % 5,2 % Omsorgsavdelingen 10,5 % 10,8 % 12,5 % Kulturavdelingen 9,8 % 7,2 % 10,4 % Teknisk avdeling 6,9 % 7,8 % 8,5 % Sum sykefravær 8,9 % 8,6 % 9,0 % 18

21 Likestilling, mangfold og HMS Sykefraværet på 9,0 % fordeler seg slik: Tabell 12. Fordeling sykefravær 2012 Kvinner Menn Totalt Korttidsfravær inntil 16 dager 2,3 1,6 2,2 Langtidsfravær over 16 dager 8,1 3,3 6,8 Totalt 10,4 4,9 9,0 Det er en liten nedgang i korttidsfraværet for begge kjønn, men en økning av langtidsfravær hos kvinner. Det er en generell nedgang i fravær hos menn. Tabell 13. Fravær på grunn av barn/barnepassers sykdom Menn 318 dager 20,4 % 353 dager 19,80 % 321 dager 20,10 % Kvinner 1242 dager 79,6 % 1427 dager 80,20 % 1278 dager 79,90 % Det er fortsatt store forskjeller mellom menn og kvinner. At kommunen har en overvekt av kvinnelige ansatte, gjør dette til en naturlig forklaring. Det er en reduksjon på 181 fraværsdager på grunn av sykt barn fra 2011 til Hvis fraværsdagene for sykt barn skulle vært med på den totale sykefraværsstatistikken, ville det utgjort 0,35 prosentpoeng i tillegg til annet fravær. Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv. Rana kommune er fortsatt en IA bedrift og følger til enhver tid opp nye momenter i forhold til avtalen for å oppnå målkravene. Lønn og godtgjørelser Tabell 14. Lønn og godtgjørelser lederstillinger Stilling pr pr pr pr Ordfører Varaordfører Rådmannen *) Rådmannens lønn fastsettes av arbeidsgiverutvalget Tabell 15. Gjennomsnittslønn fordelt på kjønn Ledernivå Kvinner Menn Kvinner Menn Øverste ledernivå (rådmannen) Driftssjefnivå Avdelingsledernivå Lønnsoppgjøret 2012 Hovedtyngden av de ansatte i kommunesektoren sorterer under forhandlingsbestemmelsene i hovedtariffavtalens (HTA) kap.4. I 2012 var det hovedoppgjør med både sentrale og lokale lønnstillegg, samt endringer i tekstdelen av HTA. Herunder er det foretatt en prinsipiell endring som er ny, lørdag/søndagstillegg 19

22 Likestilling, mangfold og HMS har økt med 42,85 % til 50 kr. Dette er en mye høyere økning enn øvrige ubekvemstillegg. Økningen kan bidra til å stimulere til økt helgearbeid som igjen kan bidra til reduksjon i uønsket deltid og antall små helgestillinger. Nytt av året er at helsefagarbeider har fått endret særaldersgrense på linje med hjelpepleierne, dette gjelder imidlertid ikke omsorgsarbeidere. I tillegg har det kommet en ny forhandlingsbestemmelse i HTA, 4.A.4, som muliggjør forhandlinger om økt lønn i tariffperioden for ansatte som har tatt etter-/videreutdanning. Ved sentralt oppgjør var alle i kap.4 sikret 2,7 %, minimum kr i sentralt lønnstillegg. De fleste har imidlertid fått langt mer enn dette fordi kompetanse-/minstelønnstigene i HTA har økt mer enn kr (2,7 %). I tillegg har tidligere gitte lokale tillegg fra 2010-oppgjøret kommet i tillegg til økning i kompetanse- /minstelønnsstigene. Dermed har også for en stor del tidligere relasjoner som følge av lokal lønnspolitikk etablert under lokale forhandlinger blitt videreført. Det gjelder ett unntak fra dette for ledere i alle kategorier. Disse har kun fått 2,7 % ( kr) på toppen av den lønna de hadde Som følge av at det var streik i kommunal sektor, ble de sentrale tillegg gitt f.o.m da streiken var avsluttet. Avsetning til lokale forhandlinger var bestemt av de sentrale parter, for Rana kommunes vedkommende ble potten kr. Virkningsdato for lokale tillegg var i kap.4. Bruken av lokale midler er en forhandlingssak mellom lokale parter og lokal arbeidsgiver. Det skulle tilstrebes enighet om lokale kriterier som ledd i lokal lønnspolitikk. Forut for selve forhandlingene var det enighet om følgende satsingsområder: Tillegg for ledere Kompetansetillegg Dette nedfelte seg i følgende kriterier: Gi økning i startlønn for å rekruttere arbeidstakergrupper det var størst problemer med å få tak i; sykepleiere i omsorgsavdelingen, helsepark og legevakta, pedagogiske ledere/førskolelærere i barnehagene, vernepleiere i MTA, helsesøster i helsesøstertjenesten Tillegg for høgskoleutdannede (utdanning skal lønne seg) Tillegg for høgskoleutdannede med lang ansiennitet (16 år) Økning i avansementtillegg (for ansatte som tar på seg utvidet ansvar/oppgaver utover normalen for stillingen) Utdanningstillegg for etter-/videre-/tilleggsutdanning Tillegg for lærere med språkutdanning i spansk, tysk og fransk Økning i barneskole/barnetrinnstillegg for lærere Økning funksjonstillegg/årslønnstillegg for lærere med funksjon som kontaktlærer, sosiallærer/rådgiver, IKT-ansvarlig Lederavlønning minimum på nivå med den kompetansegruppen de tilhører Utjevning av lønn for undervisningsinspektører (ekstra tillegg for de lavest lønnede) Tillegg for renholdere med 10 års ansiennitet eller mer Flere ansatte inn i avansementstilling Det ble forhandlet med 14 forskjellige fagforeninger i kap. 4 og det ble enighet med samtlige av disse. 20

23 Likestilling, mangfold og HMS Det var for 2012 ikke noe sentralt krav om kvinneprofil i det lokale lønnsoppgjøret, men de kriteriene som er fulgt, vil ha en positiv effekt også for kvinnelønn ettersom disse til dels viderefører, til dels forsterker tidligere omforente kriterier med kvinneprofil. Overordnede tall fra sentralt og lokalt oppgjør for perioden , viser at lønnsutviklingen for kvinner i Rana kommune var 8,5 %, menn på 6,9 %, snitt 8,1 %. Dette er bedre enn landsgjennomsnittet hvor de tilsvarende tall var 7,9 %, 6,8 % og 7,6 %. Lønnsoppgjøret totalt for kap.4 hadde en ramme på 4,07 %, herunder 1,2 % i lokale tillegg pr Lønnsoppgjøret ble høyere enn antatt for Rana kommune og det var ikke satt av nok lønnsreserver til å dekke utgiftene ved lønnsoppgjøret. Rana kommunes ansatte har likevel ikke høyere lønn enn landet for øvrig. Kommunen ligger omtrent på gjennomsnittslønn. Kommunens ansatte har 346 kr mindre utbetalt pr. mnd. enn landsgjennomsnittet. I snitt er månedslønna i Rana kommune kr, i landet som helhet kr, sammenlignbare kommuner i KG kr. I Nordland fylke har ansatte i Rana kommune en relativ lønnsandel på 98,3 % av snittet i Nordland. Bodø ligger på 99,5 %, Narvik 99,8 % og Vefsn 100,8 %. For ansatte tilhørende HTA kap.5 (akademikere og ingeniører) og HTA kap (driftssjefer underlagt rådmannens ledergruppe) samt HTA kap (rådmannens ledergruppe), gis det ingen sentrale lønnstillegg. All fastsetting og regulering av lønn skjer lokalt gjennom årlige lønnsforhandlinger. Lokale forhandlinger ble gjennomført med i alt 11 forskjellige fagforeninger i kap.5, 8 fagforeninger i og 7 fagforeninger i kap Det ble enighet med samtlige av disse. I kap.5 og forhandles det både om den økonomiske rammen og lønnstillegg til den enkelte ansatte/grupper av ansatte. Ved uenighet går saken til behandling i lokal nemd. I kap settes den økonomiske ramma av arbeidsgiverutvalget (AGU) som er de politisk valgte representantene i partssammensatt utvalg. Dette organet fastsetter også lønna til rådmann og ass. rådmann. For kap er det ingen ankerett. I fastsetting av den økonomiske ramma for forhandlingene i disse kapitler ble det tatt utgangspunkt i kommunens økonomiske situasjon, rammen for kap.4-oppgjøret, resultatet fra lokale forhandlinger 2011 og overheng over til HTA angir at det skal være balanse i lønnsutviklingen over tid mellom de ulike forhandlingskapitlene. Disse beregningene viser hva som måtte være minimumsvekst for disse kapitlene for at de skulle få nøyaktig samme lønnsvekst som kap.4: Kap.5: Minimumslønnsvekst 3,42 % fra Kap.3.4.2: Minimumslønnsvekst 3,81 % fra Kap.3.4.1: Minimumslønnsvekst 3,66 % fra Det endelige resultatet ble noe høyere for alle kapitler, dette fordi det utenom generell lønnsutvikling til alle, ble brukt midler til individuelle tillegg som følge av lengre ansiennitet, utvidet ansvar/arbeidsoppgaver og utjevning mellom stillinger. Behovet for å rekruttere og beholde har også vært et viktig moment, kommunen sliter med å rekruttere ingeniører, sivilingeniører og akademikere av flere kategorier innen teknisk avdeling. Totalprosenten for kap.5 ble en gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,8 % med en minimums lønnsvekst på 3 %, de fleste har fått mellom 4-4,5 %. Totalprosenten for kap ble en gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,84 %. De fleste ledere har fått mellom 4,5 5 % lønnsvekst. Lønnsveksten for ledere må også sees i sammenheng med ledere i kap.4 som var et prioritert område under kap.4-forhandlingene og som for en stor del er underlagt ledere i kap Totalprosenten for kap ble en gjennomsnittlig lønnsvekst på 5 %, med et generelt tillegg på 4 % til alle og resten til de laveste lønnede kvinnelige lederne og individuelle tillegg på enkeltstillinger. Lønna til rådmannen ble ikke regulert i AGU i 2012, dette som følge av at kommunen var i en prosess med rekruttering av ny rådmann. Rådmannens lønn er pt kr. 21

24 Likestilling, mangfold og HMS Rekruttering Kunngjøring av ledige stillinger Før ledige stillinger utlyses er det bestemt at utlysningsteksten skal sendes til OSU (omstillingsutvalget), slik at eventuelle personer med omstillingsbehov kan bli behandlet først. De fleste ledige stillinger kunngjøres internt på grunn av at deltidsansatte som ønsker å få økt sine stillinger har fortrinnsrett. Lederstillingene og lærerstillingene skal lyses ut eksternt. Unntak har vært gjort i forbindelse med omorganisering hvor antall lederstillinger skulle reduseres. Det har også vært foretatt ekstern utlysing av stillinger uten at stillingene har vært lyst ut internt først. I de fleste av disse utlysingene har det i utlysningsteksten vært poengtert at interne søkere med fortrinnsrett vil bli behandlet først. Det er et bevisst fokus på rekruttering av kvinner i stillinger hvor kvinner er underrepresentert. Det fremgår av utlysningstekst til de fleste lederstillinger at kvinner blir oppfordret til å søke. Det faktum at kommunen ønsker å tilstrebe mangfold blant sine ansatte har ikke vært reflektert i alle kunngjøringer av ledige stillinger, dette er en sak som det vil fokuseres på framover. Intervju Ved rekruttering skal det som hovedregel gjennomføres intervju. I kommunens ansettelsesreglement er det bestemt at det alltid skal være en av søkerens kjønn tilstede under ansettelsesintervju. Opplæring Det har vært arrangert opplæring av ledere og tillitsvalgte om ansettelser i kommunen, i hovedavtalen, Hovedtariffavtalen og oppfølging av sykemeldte. I forbindelse med de lokale forhandlingene ble det gjennomført veiledning til ledere om kommunens lønnssystem. I tillegg har det vært gjort veiledning på blant annet HMS. Program BKA (basiskompetanse i arbeidslivet) gir opplæring i grunnleggende lesing, skriving, regning og data for ansatte i private og offentlige virksomheter. Deltagerne har vært personell fra renhold, skoleassistenter og personell innen omsorg. Opplæringen består av 80 timer med kurs pr deltager og ble gitt i løpet av våren og høsten 2012 i fem ulike grupper. Lærlinger Pr var det registrert 29 lærlinger i Rana kommune og en elev som er i et praksisopplegg som ledd i lærekandidatordning etter avtale med videregående skole. 3 lærlinger sluttet i løpet av 2012 uten å ha fullført lærlingetida. Høsten 2012 ble det tatt inn 13 nye lærlinger og en elev på praksisopplegg. Lærlingene pr fordeler seg slik på ulike fag: Feierfaget: 2 lærlinger Driftsoperatør idrettsanlegg: 1 lærling IKT servicefaget: 2 lærlinger 22

25 Likestilling, mangfold og HMS Helsearbeiderfaget: 11 lærlinger Barne- og ungdomsarbeiderfaget: 13 lærlinger Alle lærlinger som har fullført lærlingetida og gått opp til fagprøven i 2012, har bestått praktisk fagprøve. Planlagte tiltak Rana kommune har dessverre begrenset statistikkgrunnlag både hva gjelder likestilling mellom kjønnene og mangfold. Kommunen har ikke registreringer i tilsettingssaker hva gjelder mangfold (etnisitet og nedsatt funksjonsevne). Det arbeides med dette, men arbeidet vanskeliggjøres av at slik registrering må være frivillig. Ny senioravtale trer i kraft fra Arbeidet med revisjon av permisjonsreglementet og med de etiske retningslinjer er igangsatt. Ansettelsesreglementet skal revideres i løpet av Det skal holdes opplæring i blant annet ansettelsesreglementet og det lages plan for implementering av de enkelte reglementer i kommuneorganisasjonen. Reduksjon av uønsket deltid Det arbeides kontinuerlig med reduksjon av uønsket deltid i organisasjonen, da særlig ved bruk av fortrinnsrett for deltidsansatte til å øke sin stillingsprosent når det oppstår ledighet i stillinger, fremfor nyrekruttering. Utlysningsprosedyrer for omsorg og MTA, der man prøver å fange opp både allerede deltidsansatte og foreta nyrekruttering etter særskilt avtale med fagforeningene løp ut , men er forlenget for en ny periode på 2 år. Sommertiltak i omsorgsavdelingen med mulighet for 100 % stilling for fagarbeidere og sykepleiere i sommerferieperioden ble videreført i 2012 og er også avtalt brukt i forbindelse med sommerferien for Den store økningen av lørdags-/søndagstillegget som kom i forbindelse med ny HTA, kan være et positivt bidrag til å få økt helgefrekvens for de som er ansatt og dermed minske behovet for deltid og små helgestillinger. Helgestillinger er nødvendig for å få turnusen til å gå opp om de faste ansatte ikke skal jobbe mer enn hver tredje helg. De små helgestillingene brukes i dag hovedsakelig som rekrutteringsstillinger for elever/studenter som er under utdanning. Dermed kan man også sikre nyrekruttering i flere yrker. Hvis en først er fast ansatt i en deltidsstilling har den ansatte fortrinn til å få økt sin stillingsprosent. Det jobbes også med å se på kombinert stillinger mellom flere avdelinger for å kunne tilby større/heltidsstilling. Spesielt innenfor legevakta er dette et viktig område der det er mye ubekvem arbeidstid og stort sett bare deltidsstillinger der man også sliter med rekrutteringen. Universell utforming For alle nybygg i Rana kommune skal standard for universell utforming følges. Kontinuerlig oppgradering av bestående bygg pågår. Kommunen gjennomfører også en kontinuerlig oppgradering av gatemiljø, lysløyper og friluftsområder. 23

26 Miljøstatus Rana Miljøstatus Rana Rana kommune presenterer kommunens miljøregnskap ved bruk av smileys. Denne metoden er blitt vanlig i miljøstatistikken for å illustrere en utvikling (f.eks. Väksjø, Oslo, Miljøstatus Norge mv). Det kortsiktige målet er oppnådd eller overgått Det kortsiktige målet er ikke oppnådd, men årets resultat er bedre enn eller likt det foregående års verdi Det kortsiktige målet er ikke oppnådd og årets resultat er dårligere enn det foregående Referanseverdiene er startåret for å følge indikatorens utvikling. Kortsiktige mål viser det som er budsjettert med for det aktuelle året. Det langsiktige målet er et vedtatt mål som kan ligge langt fram i tid. Vannkvalitet Ranfjorden Rana kommune har enda utfordringer i Ranfjorden, og det har ikke skjedd forbedring de senere årene, selv om det er gjort tiltak i industriparken jf. Tiltaksplan for Ranfjorden. Mengde PAH i blåskjell er i 2011 høye, (tall fra nasjonalt program CEMP). Siste tilgjengelige tall er for 2011). Referanseverdien er satt til verdien målt i Dette året var grunnlag for kostholdsrådet i fjorden Mengde PAH i Ranfjorden (ppb i blåskjell) * Referanseverdi 2005 Resultat 2009 Resultat 2010 Resultat 2011 Kortsiktig mål Langsiktig mål Reduksjon Fjerne kostholdsrådet *) ved Toraneskaia Mengde Pb i Ranfjorden (ppm i blåskjell) * *) ved Toraneskaia Vannområde Ranfjorden Oppstart av rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannområdet. Luftkvalitet Referanseverdi 2005 Resultat 2009 Resultat 2010 Resultat 2011 Kortsiktig mål Langsiktig mål 12,5 18,4 13,9 11,0 Reduksjon Tilstands-klasse I = 0,6 ppm Luftkvaliteten har bedret seg de siste årene, men i 2012 ble det flere overskridelser av grenseverdien enn som har vært tilfelle på flere år. Det er likevel oppnådd en reduksjon i forhold til grenseverdien, selv om det ser ut til å bli en utfordring å nå kun sju overskridelser, som er både et nasjonalt og kommunalt mål. 24

27 Miljøstatus Rana Overskridelser av grenseverdien PM10, antall ganger Referanseverdi * Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Kortsiktig mål Langsiktig mål Reduksjon 7 *) Forskriftens krav Gjenvinningsprosenten viser andelen av totalmengden som er kildesortert eller hvor god en er til å sortere avfall. I 2012 var resultatet 78 %, en nedgang fra På grunn av at det er kommet strengere krav til entreprenører som gjør at Helgeland avfallsforedling (HAF) får inn mer asbest, og ikke får dette med på gjenvinningsprosenten, gjør at gjenvinningsprosenten går ned. Mengde avfall til gjenvinning, i % Referanseverdi * Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Kortsiktig mål Langsiktig mål Økning 80 % *) Forskriftens krav Naturvern Naturvernområder Kommunen har 16 naturvernområder og fire vernede vassdrag. Klima og energi Statistisk sentralbyrå (SSB) mener den kommunale klimastatistikken er så «grov» at tallene ikke kan brukes av den enkelte kommune. Statistikken har basert seg på makrostatistikk og blir upresis når den brytes ned på kommunenivå, derfor besluttet SSB i 2012 å slutte med å publisere statistikken. Utslipp av klimagasser i 1000 tonn Referanseverdi 1991 *) Siste år med kommunale tall Resultat 2007 Resultat 2008 Resultat 2009 * Kortsiktig mål Langsiktig mål Reduksjon 69 De nyeste nasjonale tall fra 2011 var de norske innenlandske klimagassutslippene 53,4 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter. Dette er en reduksjon på 2,1 % sammenlignet med 2010 som skyldes nedgang i fyring og lavere utslipp fra industri, olje- og gassvirksomhet og energiproduksjon. Utslippene av CO 2 i Norge, økte med ca. 28 % i perioden utslippene av metan, lystgass og fluorgasser ble redusert. CO 2 utgjorde 84 % av de samlede klimagassutslippene i 2011, mot 69 % i Klimatiltakene i Rana kommune har i 2012 primært vært relatert til energiforbruk og energieffektivisering. I forbindelse med leasing av kommunale biler i 2012, er, miljøkriterier i form av lavt CO 2 utslipp, vektlagt og prioritert. 25

28 Miljøstatus Rana Sertifikater, priser og lignende Miljøfyrtårn I 2012 ble følgende bedrifter sertifisert som miljøfyrtårn: Inventum RTD AS (resertifisering) Rana Turistforening (resertifisering) Princess Mo i Rana (resertifisering) Rana kommunes miljøvernpris 2012 Miljøvernprisen ble tildelt Maja Sætermo, Anette Sønvisen og Vanja Bergli for sitt engasjement på Bredek og natur- og kulturlandskapet. Earth Hour Rana kommune deltok under Earth Hour og mørkla store deler av byen for å være med på markering av global energisparing. Folkemøte om lokal luftkvalitet Det ble avholdt folkemøte om lokal luftkvalitet med Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), folkehelsa mv. Strandryddedagen Rana kommune deltok på strandryddedagen hvor flere skoler ryddet strandlinja som en del av et miljøprosjekt. Mastergrad luftkvalitet Rana kommune bidro til gjennomføring av en mastergradstudie angående lokal luftkvalitet og moseanalyse. 26

29 Del II Årsregnskap 27

30 Hovedoversikter Hovedoversikter Hovedoversikt drift viser kommunens offisielle resultatrapport. Rapporten er satt opp etter gjeldende standard og er lik for alle kommuner mht innhold for de ulike linjene. Brutto driftsresultat er forskjellen mellom driftsinntekter og utgifter. I utgiftsbegrepet inngår avskrivninger som utgjør en utgift for kommunene. Etter fradrag av netto finansinntekter og finansutgifter kommer en fram til netto driftsresultat. Deretter følger økonomisk oversikt investering, som viser inntekter og utgifter for investeringsprosjektene i sum, utlån til boligformål, mottatt avdrag av disse kjøp og salg av aksjer etc. Den siste hovedoversikten er kommunens balanse, som viser bokført verdi av eiendeler, gjeld og egenkapital pr

31 Hovedoversikter Økonomisk oversikt drift Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 14, Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond 14, Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond 14, 15, Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

32 Hovedoversikter Økonomisk oversikt investering Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Avsatt til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert

33 Hovedoversikter Økonomisk oversikt balanse Note Regnskap 2012 Regnskap 2011 EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler 13, Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer 8, Konserninterne kortsiktige fordringer 0 0 Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond 14, 15, Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i inv.regnskap 0 0 Udekket i inv.regnskap 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik 0 0 SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler 0 0 Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene

34 Hovedoversikter Regnskapsskjema 1 A drift Regnskapsskjema 1A - drift Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger 14,15, Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Regnskapsskjema 1A henter sine tall fra hovedoversikt drift. Regnskapsskjema 1 B viser hvordan den er fordelt på drift. 32

35 Hovedoversikter Regnskapsskjema 1 B drift Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Støttetjeneste Rådmannsavdelingen Skoleavdelingen PPT Barnehageavdelingen Helse og sosialavdelingen NAV kommune Omsorgsavdelingen Kulturavdelingen Teknisk avdeling Vann og Avløp Feiing Kirkelig fellesråd Tilskudd Finans *) T O T A L T *) Regnskapsskjema 1 A drift henter opplysningene fra hovedoversikt drift uavhengig av hvilket område det er postert på Regnskapsskjema 1 B viser hvor midlene er brukt, slik det er presentert i avdelingsregnskapet. Forskjellen mellom disse to vises i tabellen nedenfor. De viser at på 93 Finans i 2012 ble ført 1 297,8 mill. kr, mens fordelt til drift fra skjema 1 A er 1 231,6 mill. kr. Differansen på 66,2 mill. kr er poster som renter, avsetninger mv som føres inn under det enkelte tjenesteområdet Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Finans Sum fordelt til drift (fra skjema 1B Differanse

36 Hovedoversikter Regnskapsskjema 2 A investering Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Regnskapsskjema 2 B utgår siden kommunen har et detaljert investeringsregnskap. 34

37 Hovedoversikter Anskaffelse og anvendelse av midler Anskaffelse av midler Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Endring i arbeidskapital Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv Interne utgifter mv Netto interne overføringer Endring i arbeidskapital Regnskap 2012 Regnskap 2011 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler Endring ihendehaverobl og sertifikater 0 0 Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik Endring aksjer og andeler 0 0 ENDRING OMLØPSMIDLER (A) KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) For detaljer vises det til note 5 35

38 Hovedoversikter Detaljert balanse Oversikt - balanse Note Regnskap 2012 Regnskap 2011 EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg BOLIGER,SKOLER,BARNEHAGER,IDRETTSHUS FORRETNINGSBYGG/LAGERBYGG KIRKER,BRANNSTASJONER FORRETNINGS/LAGERBYGG (R.K.F) BOLIGER,SKOLER,BARNEHAGER (R.K.F) TEKNISKE ANLEGG/RENSEANLEGG VEGER,LEDNINGSNETT (VA) PARKERINGSPLASSER,TRAFIKKLYS TOMTEGR,OPPARB,NÆRINGS OG BOLIG RANA INDUSTRIUTLEIEBYGG Utstyr, maskiner og transportmidler PERSON,VARE OG LASTEBILER MASKINER,VERKTØY OG INVENTAR ANLEGGSMASKINER EDB-UTSTYR OG KONTORMASKINER ANLEGGSMASKINER (R.K.F) PERSON,VARE OG LASTEBILER (R.K.F) Utlån SOSIALE LÅN VIA FELIX UTLÅN TIL STAKOBYGGET AS Konserninterne langsiktige fordringer FORMIDLINGSLÅN SAMLET UTLÅN LÅN TIL MUSEUMSGÅRDEN AS LÅN TIL UL HEIM LÅN TIL LHL RANA LÅN TIL SKONSENG BARNEHAGE UTLÅN LANDBRUKSFONDET ANSVARLIG LÅN HK Aksjer og andeler 13, MUSEUMSGÅRDEN A.S ÅARJELHSAEMIEN TEATERE AS RANA PRODUKTER A.S HELGELAND REISELIV AS NORDLAND TEATER A.S STAKOBYGGET A.S HELGELANDSBASEN A.S HELGELAND INVEST AS RANA UTVIKLINGSSELSK.A.S MARKUSSONSV. 3 L REVELMYRA 5 L-A

39 Hovedoversikter REVELHEIGT. 26A L SKOLEALLEEN 3 L UTSIKTEN 13 L-B REVELHEIGT. 20A L LANGNESET 10 L LANGNESET LANGNESET LANGNESET 26B LANGNESET 6B L LANGNESET 22B L MØLNHUSDALEN 34 L FAIRBANKSVEGEN 14 L FAIRBANKSVEGEN 14 L FAIRBANKSVEGEN 14 L FAIRBANKSVEGEN 14 L FAIRBANKSVEGEN 14 L FAIRBANKSVEGEN 14 L FAIRBANKSVEGEN 14 L TETINGSVN MALMGATA 24A L MALMGATA 24F L NORDNORSK STUDENT/ELEVHEIM STUDENTBYEN BERG, TRONDHEIM STUDENTBYEN SOGN, OSLO STUDENTSAMFUNNETS HUS REVELHEIGT. 34B PER HELLERVIKSGT. 12B FAIRBANKSVEGEN FAIRBANKSVEGEN FAIRBANKSVEGEN FAIRBANKSVEGEN FAIRBANKSVEGEN BIBLIOTEKSENTRALEN A.L STORF,HEI SAMFHUS A.L UTSKARPEN SAMFHUS A.L KOMMUNEKRAFT A.S KUNNSKAPSPARKEN I RANA AS HELGELANDSKRAFT AS ANDELER ELDRES BRL EGENKAPITALINNSKUDD KLP Pensjonsmidler BRUTTO PENSJONSMIDLER Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer REFUSJON FRA STATEN FORDRING HELGELANDSSYKEHUSET MOMSKOMP 25% drift

40 Hovedoversikter MOMSKOMP 25% INVESTERING FORDRING ALL MOMSKOMPENSASJON TILGODE MVA KORTSIKTIGE FORDRINGER KONSESJONSKRAF FORDRING GJENSIDIGE FORSIKRING NORDLAND FYLKE HEMNES KOMMUNE TRÆNA KOMMUNE RØDØY KOMMUNE NESNA KOMMUNE LURØY KOMMUNE KUNDER DIVERSE OPPDRAGSGIVERE SKOLESJEFEN KOUN KULTUR KOKU HUSLEIE KOHU KOMMUNALE AVGIFTER KOAV BARNEHAGER KOBA USIKRE KUNDEFORDRINGER FORDRING PRIVATPRAKTISERENDE LEGER GRUNNLAG MOMSKOMP 25% DRIFT GRUNNLAG MOMSKOMP 25% INVESTERING MOTKONTO GRUNNLAG MOMSKOMP ALLE MELLOMREGNING ÅRSSKIFTE FORSKUDD PÅ VEDTAK UTESTÅENDE REF.SYKEPENGER GJENNOMGANGSKONTO REGNSKAP KRAV MOT STAKOBYGGET AS FOR MYE UTBET LØNN GJENNOMG.KTO.KOMM.FAKT GJENNOMG.KTO. PARKERING GJENNOMGANGSKONTO SKATT GJENNOMG.KTO PROCASSO NETTOLØNN PR.BANK & POST FORSKUDDSLØNN REISEFORSKUDD NEGATIV LØNN INTERIMSKONTO BANK / SYKEPENGER UTFAKTURERT FELIX MOTPOST FELIX,UTFAKT UTESTÅENDE FORDRING PARKERING KUNDEFORDRINGER Konserninterne kortsiktige fordringer 0 0 Premieavvik PREMIEAVVIK PENSJONSMIDLER FORDRING Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner

41 Hovedoversikter Kasse, postgiro, bankinnskudd 12, KONTANTKASSE BAKERIBYGGET KONTANTKASSE VÅRES BUTIKK KONTANTKASSE TALVIK KONTANTKASSE RANA PSYK.KONTOR KONTANTKASSE MOHEIA BAD KONTANTKASSE SERVICETORGET KONTANTKASSE RÅDHUSKANTINE HELG.SPAREBANK HSB Gruben sykehjem HSB Kulturskolen LANDBRUKSFONDET LANDBRUKSFOND SNN FOLIOKONTO SNN OCR KOMMFAKT SNN NYTORGET SNN MOHEIA FRITIDSPARK SNN VILTFOND SNN PARKERINGSAUTOMATER SNN OPPGJØR KONSESJONSK SNN PROCASSO SNN PRIVAT PARKERING SNN OPPGJØR T.S SNN SOSIALE LÅN SNN PARKERING SNN TILFLUKTSROM SNN LEGEVAKTA SNN RENTESWAP SNN RENTEKONTO SNN NAV-KORT SNN UTLÅN INVOICIA HUSB SNN UTLÅN INVOICIA HUSB SNN INVOICIA HUSBANKLÅN SNN INBETALINGER LANDBR SNN TILSKUDD LANDBRUKSK SKATTETREKK SNN SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond DISPOSISJONSFOND FRIE MIDLER 12, Bundne driftsfond 12, PROSJEKT EDU TAPSFOND FORMIDLINGSLÅN TILSKUDDSMIDLER UTBEDR/ETABL.LÅN TILSKUDDSMIDLER PERSONAL

42 Hovedoversikter NÆRINGSFOND SKJØNNSMIDLER UBRUKTE MODELLKOMMUNEPROSJEKTET BUNDNE DRIFTSFOND SKOLER R.K.K P.P.T PRESTEBOLIGER GAVER BARNEHAGER FYLKESTILSKUDD YTTRABEKKEN BARNEHAGEREFORMEN PSYKIATRIMIDLER GAVE HELSEPARKEN VEDLIKEHOLDSFOND SOSIALBOLIGER GAVE GRUBEN SYKEHJEM, GAVE OMRÅDE VEST GAVE OMRÅDE ØST GAVE OMRÅDE SENTRUM FYSAK PROSJEKTMIDLER RUS GAVE HØGDA BOFELLESSKAP BPA VEST KRISESENTER FOR MENN STIMULERINGSTILSKUDD FOLKEHELSEARBEID PROSJEKT FAMILIESENTERET VEILEDNING GAVE BAKERIBYGGET SAMHANDLINGSREFORMEN DEMENSOMSORG NAV TILSKUDDSMIDLER BARNEVERNET TILSKUDDSMIDLER IDRETT- OG FRILUFTSLIVSFORMÅL KULTURSKOLEN PROSJEKT FRITIDSAVDELINGEN UBRUKTE PROSJ.MIDL.2010, PARTNERSKAPS GAVE KULTURSKOLEN MILJØREG. OG SKOGTAKSERING SELVKOSTFOND FEIING OLJEVERNFOND INTERKOMMUNALT ROVVILTSKADER KOMMUNALT VILTFOND MILJØPROSJEKT LANDBRUKSFONDET TIPPEMIDLER PARK-IDRETTSANLEGG OPPHJELP AV FISKE KURSMIDLER LANDBRUKSKONTORET SELVKOSTFOND VANN SELVKOSTFOND AVLØP SERVICETORGET

43 Hovedoversikter Ubundne investeringsfond 12, UBUNDET DEL AV KAPITALFONDET NYTT TEATERBYGG BOLIGFOND TOMTEFOND PARKERINGSFOND OMBYGGING NORDMOHØGDA GARANTIER/ETTERARBEID STORFORSHEI BOSENTER SKOLEPL.MILJØTILTAK ANSVARLIG LÅN 1 HK (66 MILL.) ANSVARLIG LÅN 2 HK (54 MILL.) AKSJEFOND OPPUSSING LENSM.OLSENS VEI KONSESJONSKRAFT ANSVARLIG LÅN III (120 mill ) BOLIGER PSYKIATRI Bundne investeringsfond 12, TILFLUKTSROMSFOND BOLIGFOND ÅRS STED KLOKKERHAGEN SPILLEMIDLER SKOLEBYGG ERSTATNING MOHEIA BAD STATSTILSKUDD TRAFIKKSIKKERHET LUFTHAVNA NATURMUSEUM AKSJEFOND OMLEGGING E G/S-VEG TIL SKONSENG SKOLE RESTMIDLER SELVFINANSIERTE PROSJEKTER TILSKUDDSMIDLER MOHOLMEN SNUPLASS FOR BUSS AVDRAGSFOND EKSTRAORDINÆRE AVDRAG FORM.LÅN Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring regnskapsprinsipp drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Regnskapsmessig mindreforbruk ÅRETS OVERSKUDD Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i inv.regnskap 0 0 Udekket i inv.regnskap 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto KAPITALKONTO KAPITALKONTO ANLEGG Kaptialkonto avdrag

44 Hovedoversikter Kapitalkonto utlån Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser ARBG.AVG AV NET.PENSJONSFORPLIKTELSER BRUTTO PENSJONSFORPLIKTELSER Ihendehaverobligasjonslån SERTIFIKATLÅN FOKUS OBLIGASJONSLÅN DNB Sertifikatlån 0 0 Andre lån HUSB. HVPU-BOLIGER (371) HUSB. VINKELEN HUSB.J.NYGAARDSVOLDSGT HUSB. OPPF.LÅN NYG.V.GT HUSB.LÅN KOMMUNALBANKEN LÅN LÅN KOMMUNALBANKEN KOMMUNALBANKEN KOMM.BANKEN LÅN KOMM.BANKEN Komm.banken VAR-lån Komm.banken lån KOMM.BANKEN sammenslått lån KOMMUNALBANKEN KOMMUNALBANKEN KOMMUNALBANKEN KOMMUNALBANKEN Konsernintern langsiktig gjeld FORMIDLINGSLÅN Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD TIL STATEN OG FYLKE KORTSIKTIG GJELD TIL HELGELANDSSYKEHU ANORDNET VARIABEL LØNN GRUNNLAG UTGÅENDE MVA KODE MOTKONTO GRUNNLAG KODE SKYLDIG UTGÅENDE MVA KODE TILGODE MVA KODE SKATTEINNSPEKTØREN SKYLDIG MVA LAV SATS GRUNNLAG LAV SATS MOTKONTO GRL LAV SATS UBETALTE RENTER DNB KONSESJONSAVGIFT REALISASJONSVEDERLAG DNB MARKETS/TERR

45 Hovedoversikter ARBG.AVG PÅLØPTE FERIEPENGER I FJOR ARBG.AVG PÅLØPTE FERIEPENGER TRYGD-T.H.(R.P.S) INTERIMSFØRING LEVERANDØRGJELD DEPOSITUM NØKKELKORT SERVICEAVD KORTSIKTIG GJELD DRIFTSTILSKUDD TURNU PÅLØPTE IKKE BET.RENTER LANGSIKTIG GJ MO ORIENTERINGSKLUBB ANONYM INNBETALING PÅLØPTE FERIEPENGER Trygd:id LMJ Trygd:id SO Trygd:id SHB Trygd:id RL Trygd:id OLØ LØNNSTREKKMOTTAKERE Konsernintern kortsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD PRIVATE BARNEHAGER SKYLDIG SKATTETREKK LEVERANDØRGJELD TREKK:BIDRAGSTREKK ARBEIDSGIVERAVGIFT ARBEIDSGIVERAVGIFT SVERIGE TREKK:ULYKKESFORSIKRING -1 0 Premieavvik 0 0 SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler UBRUKTE LÅNEMIDLER ETABLERINGSLÅN HUSBANKEN Ubrukte konserninterne lånemidler 0 0 Andre memoriakonti Memoria etableringstilskudd Motkonto for memoriakontiene MOTKONTO MEM.KONTI MOTKONTO MEM:TILSKUDD

46 Avdelingsregnskap Avdelingsregnskap Tabellen viser årsregnskapet for de ulike avdelinger. Regnskap Reg.budsjett Oppr.budsjett Regnskap Ansvar: 10 Støttetjeneste 110 Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Fordelte utgifter Renteutgifter Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Overføring til investeringsregnskapet Sum ansvar: 10 Støttetjeneste Ansvar: 19 Rådmannsavdelingen 120 Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Sum ansvar: 19 Rådmannsavdelingen Ansvar: 20 Skoleavdelingen 100 Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Andre overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Fordelte utgifter Renteutgifter Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Sum ansvar: 20 Skoleavdelingen Ansvar: 23 PPT 120 Overføringer med krav til motytelser Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Fordelte utgifter Bruk av bundne fond Sum ansvar: 23 PPT

47 Avdelingsregnskap Regnskap Reg.budsjett Oppr.budsjett Regnskap Ansvar: 27 Barnehageavdelingen 100 Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Fordelte utgifter Renteutgifter Bruk av bundne fond Sum ansvar: 27 Barnehageavdelingen Ansvar: 30 Helse og sosialavdelingen 110 Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Andre overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Fordelte utgifter Renteutgifter Utlån Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Overføring til investeringsregnskapet Sum ansvar: 30 Helse og sosialavdelingen Ansvar: 35 NAV kommune 120 Overføringer med krav til motytelser Andre overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Mottatte avdrag Renteutgifter Utlån Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Sum ansvar: 35 NAV kommune

48 Avdelingsregnskap Regnskap Reg.budsjett Oppr.budsjett Regnskap Ansvar: 37 Omsorgsavdelingen 100 Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Andre overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Fordelte utgifter Renteutgifter Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Sum ansvar: 37 Omsorgsavdelingen Ansvar: 50 Kulturavdelingen 100 Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Overføring til investeringsregnskapet Sum ansvar: 50 Kulturavdelingen Ansvar: 60 Teknisk avdeling 100 Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Andre overføringer Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Fordelte utgifter Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Overføring til investeringsregnskapet Sum ansvar: 60 Teknisk avdeling

49 Avdelingsregnskap Regnskap Reg.budsjett Oppr.budsjett Regnskap Ansvar: 64 Vann og Avløp 110 Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Renteutgifter Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Sum ansvar: 64 Vann og Avløp Ansvar: 65 Feiing 110 Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Renteutgifter Bruk av bundne fond Avsetning til bundne driftsfond Overføring til investeringsregnskapet Sum ansvar: 65 Feiing Ansvar: 71 Kirkelig fellesråd 110 Salgs- og leieinntekter Andre statlige overføringer Overføringer Sum ansvar: 71 Kirkelig fellesråd Ansvar: 80 Tilskudd 120 Overføringer med krav til motytelser Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Bruk av bundne fond Sum ansvar: 80 Tilskudd

50 Avdelingsregnskap Regnskap Reg.budsjett Oppr.budsjett Regnskap Ansvar: 93 Finans 110 Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Renteinntekter Mottatte avdrag Renteutgifter Avdrag Utlån Mot post avskrivinger Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til bundne driftsfond Overføring til investeringsregnskapet Regnskapsmessig mindreforbruk Sum ansvar: 93 Finans T O T A L T

51 Detaljert investeringsregnskap Detaljert investeringsregnskap (Tall i 1000 koner) Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap BYA05005 Båsmo barnehage BYA06003 ENGLIA BARNEHAGE BYA06009 OMSORGSBOLIGER RUS GR:ALDERSHEIM BYA07002 YTTEREN KORTTIDSAVD.NYTT RØSTET TAK BYA07011 LANGNES BARNEHAGE BYA07014 NYTT SYKEHJEM GRUBEN BYA07015 OMSORGSBOLIGER HAUKNES BYA08001 Grønfjelldal skole BYA09003 Tilbygg paviljong Hauknes barneskole BYA10001 Storforshei skole gymsal BYA10002 Storforshei barnehage - utbygging BYA10003 Personalrom Ytteren sykehjem BYA10004 Mobekken omsorgsboliger BYA10006 Utskarpen skole - renovering oppgradering BYA10007 Selfors barneskole - innvendig renovering/oppgradering BYA10008 Skonseng skole - ny ventilasjon BYA11001 Personalrom Nygaardsvollsgate BYA11002 Selfors sykehjem - oppgradering/helsepark BYA11003 Helgeland kunnskapssenter BYA11004 Kjøp/oppgradering av Engvollen BYA12001 Nytt sykehjem BYA12002 Båsmo barneskole - renovering/oppgradering BYA12003 Hauknes skole - renovering/oppgradering BYA12004 Renovering Gruben ungdomsskole BYA12006 MTA - Omsorgsboliger Kirkegt BYA12009 Boliger Kløverbakken BYA12010 Boliger Per Persaveien BYA12099 Hovedplan skolerenovering DAK04023 Hovedplan vannforsyning DAK04024 Utbedring avløp DAK07006 Utvikling Sagbakken DAK07014 Nytt idrettslager DAK08003 Kunstgressbane Gruben 11-er bane HOS11001 Boligbrakker Langneset HOS12001 Bil Liengbakken HOS12002 Kjøp av Brennåsvn IKT07001 Fiber til ytteren IKT08001 Bredbåndsplan IKT11002 Trådløs nettverk IKT12001 Oppgradering Trio KUL10001 Digitalisering med 3d kino KUL12001 Aksjekapital Sydsamisk Teater KUL12002 Kjøp av minibuss fritidsavdelingen KUL12003 Kjøp av personbil fritidsavdelingen MBY09002 Hovedvannledning Mjølan MBY09003 Rehab V/A Petter Gruben MBY09004 Mo vannverk etappe 2-ledning MBY09005 Mo vannverk etappe 3-reduksjonsbasseng

52 Detaljert investeringsregnskap (Tall i 1000 koner) Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap MBY09006 Mo vannverk etappe 4-renseanlegg MBY09007 Mjølan avløpsrenseanlegg MBY09008 Moskjæran avløpsrenseanlegg MBY10001 Rassikring Slettbakken MBY10003 Rehab. ledningsnett Søderlundmyra MBY10004 Rehab. ledningsnett Båsmo MBY10005 Rehab. ledningsnett Furumogata/Jotnaveien MBY10006 Lys turløype Klokkerhagen MBY10007 Ny bil avløp MBY11001 VA Fageråsen etappe MBY11005 Ny vannledning E12 Gruben MBY11006 Trafikksikkerhetstiltak Selfors barne- og ungdomsskole MBY11007 Områdesikring Ytrabekken MBY11008 Hauknesodden friluftsområde MBY12001 Ap14- Rehab Saga, Tverråneset MBY12002 Omlegging vannledning E12, Gruben MBY12003 Rehab va Møllerv - Vårbeitev, Gruben MBY12004 Utskifting AP20 Kariåsen, Gruben MBY12005 Rehab va Dalssvingen, Åga MBY12006 Vannledning Langneset - Åga MBY12007 Rehab va Sagbakken-Nordlandsv MBY12008 Rehab va Revelmyra MBY12009 Rehab va Fingerdalsv, Storforshei MBY12010 Omlegging vannledning E6, Hauknes MBY12011 Rehab va Hegrev, Båsmo MBY12012 Trafikksikkerhetstiltak Engliveien MBY12013 VVA Vikaleira MBY12014 Brennåsen boligfelt MBY12015 Havmannplassen/strandpromenaden MBY12016 Tilleggsbevilgning egenandel trafikksikkerhetstiltak MBY12017 Stormskader Moholmen MBY12018 Stormskader Havmannplassen MBY juli minneplass MBY12020 Lagsbil avløp MBY12021 Krokliftbil Park og idrett MBY12022 Ny rodebil vann OMS03001 Mjølan sykehjem RKF11001 Investeringstilskudd Rana kirkelige fellesråd TEK04004 Kjøp av tomtegrunn TEK09004 Øvingstomt brannv TEK11001 Kjøp av kommandobil TEK11002 Nytt landmålingsutstyr TEK11003 Gressklipper TEK11004 Oljelense TEK12001 Frigjøringsutstyr TEK12002 Bil feietjenesten TEK12003 Befalsbil

53 Detaljert investeringsregnskap (Tall i 1000 koner) Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap ØKO04540 Ansvarlige lån ØKO04902 Formidlingslån ØKO10002 Kjøp av aksjer og andeler ØKO12001 Finansiering investeringer NETTO UTGIFTER ØKO04540 Ansvarlige lån ØKO04902 Formidlingslån ØKO06001 Ordinær lånefinansiering fra tidligere år ØKO06002 Selvfinansierende lånefinansiering fra tidligere år ØKO07001 Ordinær lånefinansiering ØKO09001 Finansiering av investeringer ØKO10001 Finansiering investeringer ØKO11001 Finansiering investeringer ØKO12001 Finasiering investeringer FINANSIERING Budsjettet for VA- prosjektene med prosjektnummer som starter med MBY ligger på prosjektnummer DAK04023 og DAK

54 Noter Noter Note 1 Regnskapsprinsipper Note 2 Organiseringen av kommunens virksomhet Note 3 Vesentlige poster Note 4 Vesentlige transaksjoner Note 5 Arbeidskapital Note 6 Utlån Note 7 Pensjoner Note 8 Fordringer Note 9 Garantiansvar Note 10 Samarbeid med kommunale foretak, herunder fordringer og gjeld Note 11 Likvider Note 12 Bundne midler Note 13 Aksjer og andeler i varig eie Note 14 Bruk og avsetning av fond Note 15 Selvkostområder Note 16 Regnskap for næringsfondet Note 17 Anleggsmidler Note 18 Finansielle anleggsmidler - obligasjoner Note 19 Finansielle omløpsmidler Note 20 Langsiktig gjeld og avdrag Note 21 Endring av regnskapsprinsipp Note 22 Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk Note 23 Kapitalkonto

55 Noter Note 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet skal ikke forekomme. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Skatteinntekter bokføres når de mottas fra skatteoppkreveren. Skatteoppkrever foretar månedlige avslutninger av skatteregnskapet og ved behov foretas forskuddsfordelinger av skatteinntekter. Rammetilskudd bokføres når de mottas fra staten. Kommunen mottar refusjoner og tilskudd på grunnlag av krav de har ovenfor andre. Kommunen sender ut fakturaer på grunnlag av politiske vedtak eller med hjemmel i lov eller forskrift. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jf. kl. 50 nr. 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Den finansielle omløpsporteføljen verdivurderes etter to ulike prinsipper, jf. forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner 8 og GKRS notat om klassifisering av finansielle instrumenter som omløps- eller anleggsmidler av Ordinære omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi, dvs. etter laveste verdis prinsipp. 53

56 Noter Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Finansielle anleggsmidler består av aksjer og andeler. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Utestående fordringer er vurdert til pålydende verdi med fradrag for forventet tap. Konstaterte tap på fordringer utgiftsføres løpende. Det foretas en vurdering av kundefordring i sammenheng med avslutning av regnskapet. De kundefordringer som hadde forfall 1.1. og som er ubetalt ved regnskapsavslutning tapsføres mot fortsatt oppfølging. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Momsplikt og momskompensasjon Kommunen følger reglene merverdiavgiftsloven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen momskompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva. er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. Pensjonsforpliktelser, pensjonsmidler og pensjonsutgifter Påløpte pensjonsforpliktelser i årsregnskapet ved regnskapsårets slutt beregnes på grunnlag av påløpte forpliktelser ved foregående regnskapsårs slutt tillagt årets pensjonsopptjening og rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser ved regnskapsårets start, fratrukket årets pensjonsutbetalinger, og korrigert for estimatavvik og virkninger av planendringer. Pensjonsmidler ved regnskapsårets slutt beregnes på grunnlag av verdien av pensjonsmidlene ved foregående regnskapsårs slutt tillagt årets pensjonspremie og den avkastning på pensjonsmidlene som forventes gjennom regnskapsåret, fratrukket årets pensjonsutbetalinger, og korrigert for estimatavvik. Prinsippene for føring av estimatavvik samt amorteringstiden på premieavviket er endret fra Note 2 Organiseringen av kommunens virksomhet Av figuren nedenfor fremgår det hvordan kommunens virksomhet er organisert. Kommunen har organisert havnevesenet som et kommunalt foretak. Renovasjon er organisert i et interkommunalt selskap - Helgeland avfallsforedling (HAF). Kommunen deltar i interkommunale samarbeid 54

57 Noter innen revisjon, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), krisesenter, regionalt kontor for kompetanseheving (RKK), 110 sentral, legevakt og oljevern. Kommunen har organisert deler av sine tjenester gjennom eller i samarbeid med Rana kommunale boligstiftelse og Eldres borettslag. Note 3 Vesentlige poster Terrasaken Under kortsiktig gjeld i kommunens balanse er det avsatt 279,6 mill. kr til dekning av eventuelt tap tilknyttet Terra saken. Sammen med bostyret i Terra Securities anla de sju kommunene søksmål mot bankgruppen Citigroup etter at Terra Securities 29. november 2007 ble slått konkurs. Rettssaken er ikke startet. Erstatning til tidligere barnevernsbarn Samtlige kommuner i Nordland fylke har gitt tilslutning til en felles oppreisningsordning for barnevernsbarn og spesialskoleelever tilhørende hjemkommunene i Nordland fylke. Formålet med erstatningsordningen er å markere at enkeltkommunene i Nordland fylke vil påta seg et moralsk ansvar og gi en unnskyldning til de barna som har opplevd overgrep eller omsorgssvikt under opphold på spesialskoler, institusjon eller fosterhjem i perioden før Rana kommune har utbetalt 1,3 mill. kr i 2012 og det er avsatt 20 mill. kr i vedtatt økonomiplan til fremtidige erstatningskrav. Garantisaken Det framlegges i mars 2013 til kommunestyret en sak om gitte kommunale garantier for lån som er i strid med EØS-regelverket. Det foreslås at rådmannen gis myndighet til avvikling av to av garantiene. Det kan utløse erstatningskrav på tap fra selskapene som har mottatt garantiene. Note 4 Vesentlige transaksjoner Vesentlige transaksjoner retter seg mot viktige økonomiske hendelser i løpet av siste året, men hvor transaksjonen i seg selv ikke er en vesentlig post i regnskapet. I. Anordning variabel lønn Variabel lønn utbetalt i 2013 men som er påløpt i 2012 på 20,3 mill. kr er anordnet i regnskapet og ført på balansepost Lønnskostnader som er utbetalt i 2013 men påløpt i 2012 er blitt periodisert og avgrenset etter anordningsprinsippet pr II. Medfinansiering av spesialisthelsetjenester (samhandlingsreformen) Kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten i 2012 skal etter kommuneloven 48 nr. 2 utgiftsføres i kommuneregnskapet for Helsedirektoratet har utarbeidet et kostnadsestimat knyttet til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten i 2012, som legges til grunn for utgiftsføringen av medfinansiering for Utgiftsført beløp for 2012 er på 30,6 mill. kr som er 1,2 mill. kr over betalte á konto-beløp i Regnskapet for 2012 er avsluttet med en tilsvarende kortsiktig gjeld. Avvik mellom kostnadsestimatet og endelig årsavregning for 2012 regnskapsføres i 2013, når endelig avregning for 2012 foreligger senere i 2013, jf. KRS 5. 55

58 Noter III. Anslag refusjonsinntekter ressurskrevende tjenester Gjelder delvis refusjon av direkte lønnsutgifter til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltbrukere. Tilskuddordningen er basert på et prinsipp der kommunen skal inntektsføre et anslag for refusjonsinntekt samme år som utgiften påløper. Det betyr at kommunen må foreslå en beregning av anslått refusjonsinntekt som inntektsføres i driftsregnskapet med motpost i balanseregnskapet (fordring på staten). Utbetalingen skjer to-tre måneder etter fristen for å sende inn refusjonskravet (mai - juni 2013). Ut fra oppgaver innhentet fra Helse- og sosialavdelingen og omsorgsavdelingen, anslås refusjonsinntekten for 2012 til 35,6 mill. kr og gjelder 33 enkeltbrukere. For 2011 var refusjonsinntekten 29,6 mill. kr for 31 enkeltbrukere Note 5 Arbeidskapital Del I: Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskapet Anskaffelse av midler Konto Regnskap 2012 Regnskap 2011 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(600:670;700:780;800:895) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(600:670;700:770;800:895) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(900:929) Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Konto Regnskap 2012 Regnskap 2011 Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(010:285;300:480) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(010:285;300:480) Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(500:529) Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Bal: 2.91(Rt) (Rt-1) Endring i arbeidskapital Del II: Endring i arbeidskapital balanse Konto Regnskap 2012 Regnskap 2011 Omløpsmidler 2.1 Endring kortsiktige fordringer Endring aksjer og andeler Premieavvik Endring sertifikater Endring obligasjoner Endring betalingsmidler Endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld 2.3 Endring kassekredittlån Endring annen kortsiktig gjeld Premieavvik Endring arbeidskapital

59 Noter Note 6 Utlån Oversik t - balanse Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring Utlån SOSIALE LÅN VIA FELIX FORMIDLINGSLÅN SAMLET UTLÅN UTLÅN TIL STAKOBYGGET AS LÅN TIL MUSEUMSGÅRDEN AS LÅN TIL UL HEIM LÅN TIL LHL RANA LÅN TIL SKONSENG BARNEHAGE UTLÅN LANDBRUKSFONDET ANSVARLIG LÅN HK Høsten 2011 sa Visma opp avtalen med kommunen om forvaltning av startlån og landbrukslån. Kommunalbanken kjørte anbudsrunde våren Lindorff ble valgt som ny forvalter av startlån og landbrukslån. I avtalen ligger også forvaltning sosiallån. Avtalen for sosiallån inngås i I revisjonsbrev nr påpekte revisjonen at kontoene hadde stått uendret over flere år. Det ble foretatt en gjennomgang av disse lån i Mange av lånene var gamle og var gitt som rente og avdragsfrie lån. Det ble foretatt avskrivning av noen av lånene i Det er foretatt en gjennomgang av status UTLÅN TIL STAKOBYGGET AS: Rana Kommune tok opp nytt lån, og lånte dette videre til Stakobygget AS, vedtak 30/12 i Rana Formannskap LÅN TIL UL HEIM jf. pkt. 9 i revisorbrev nr. 9, 15/ Det ble enighet om nedskriving av dette utlån. Note 7 Pensjoner Kommunen har kollektiv pensjonsordning i Dnb Liv, Kommunal pensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Den sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle, barnepensjon samt AFP / tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66 % sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetalingene fra folketrygden. Pensjonsordningene regnskapsføres etter kommuneregnskapsforskriften. Rana kommune hadde valgt 15 års amorteringstid på premieavviket, men på grunn av endringer i forskrift ble amortiseringstiden redusert til 10 år. Den samme forskriftsendringen medførte at uamortisert estimatavvik ble ført bort mot kapitalkontoen i Brutto pensjonsforpliktelse fremgår av balansepost Premieavvik pensjonsmidler fremgår av balansepost , Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse fremgår av balansepost og brutto forpliktelser fremgår av balansepost Pensjonskostnader Årets netto pensjonskostnad er nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Netto pensjonskostnad tillagt administrasjonskostnad og sum amortisert premieavvik utgjør samlet pensjonskostnad. Hvert enkelt års premieavvik amortisert med motsatt fortegn. 57

60 Noter Spesifikasjon av pensjonskostnaden (tall i 1000 kroner) DNB Liv KLP SPK Sum 2012 DNB Liv KLP SPK Sum 2011 Årets netto pensjonskostnad Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad eks adm kostnader Amortisering premieavvik (sum) Avregning tidligere år Administrasjonskostnader Samlet pensjonskostnad (inkl adm kostnader) Premieavvik Hvis pensjonspremien overstiger netto pensjonskostnad, skal premieavviket inntektsføres og balanseføres mot kortsiktig fordring. Nettovirkning blir dermed at det utgiftsføres et lavere beløp enn den faktiske premien, pensjonskostnaden. Premieavviket amortiseres over 10 år fra 2011, mot tidligere 15 år. Beregnet premieavvik (tall i 1000 kroner) DNB Liv KLP SPK Sum 2012 DNB Liv KLP SPK Sum 2011 Innbetalt premie/tilskudd eks adm kostnader Årets netto pensjonskostnad Avregning tidligere år Årets premieavvik Sats for arbeidsgiveravgift 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % AGA av premieavviket Akkumulert og amortisert premieavvik (tall i 1000 kroner) DNB Liv KLP SPK Sum 2012 DNB Liv KLP SPK Sum 2011 Akkumulert premiavvik Årets premieavvik Amortisering premieavvik Akkumulert premieavvik Arbeidsgiveravgift av akk premieavvik Akk premieavvik (kto ) Estimerte størrelser, faktiske størrelser og estimatavvik Det foretas ny beregning av de pensjonsforpliktelser som ble balanseført i foregående regnskapsår. Ved ny beregning skal oppdaterte grunnlagsdata og årets forutsetninger legges til grunn. Avviket mellom avlagte tall for forpliktelser i foregående år og ny beregning kalles årets estimatavvik for pensjonsforpliktelser. Avviket mellom avlagte tall for pensjonsmidlene foregående år og faktiske pensjonsmidler kalles årets estimatavvik for pensjonsmidlene. I 2011 ble uamortisert estimatavvik ført bort mot kapitalkonto. Spesifikasjon av estimatavvik (tall i 1000 kroner) DNB Liv KLP SPK Sum 2012 DNB Liv KLP SPK Sum 2011 Forpliktelser Faktiske forpliktelse pr Estimert forpliktelser pr Estimatavvik forpliktelser pr Akkumulert avvik gjenstående fra tidligere år Amortisering av avvik i år vedr forpliktelser Uamortisert samlet estimatavvik forpl UB Pensjonsmidler Faktiske midler pr Estimert midler pr Estimatavvik pensjonsmidler pr Akkumulert avvik gjenstående fra tidligere år Amortisering av avvik i år vedr forpliktelser Uamortisert samlet estimatavvik forpl UB

61 Noter Balanseførte størrelser Netto forpliktelse (tall i 1000 kroner) DNB Liv KLP SPK Sum 2012 DNB Liv KLP SPK Sum 2011 Brutto påløpt pensjonsforpliktelse (kto ) Pensjonsmidler (kto ) Netto forpliktelse Sats for arbeidsgiveravgift 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % AGA av netto forpliktelse ( ) Spesifikasjon av pensjonsforpliktelse (tall i 1000 kroner) DNB Liv KLP SPK Sum 2012 DNB Liv KLP SPK Sum 2011 Påløpt pensjonsforpliktelse Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Utbetalte pensjoner Amortisert estimatavvik - forpliktelse Estimert påløpt pensjonsforpliktelse Uamortisert samlet estimatavvik forpl UB Brutto pensjonsforpliktelse ved full amortisering Spesifikasjon av pensjonsmidler (tall i 1000 kroner) DNB Liv KLP SPK Sum 2012 DNB Liv KLP SPK Sum 2011 Verdi av pensjonsmidler Forventet avkastning på pensjonsmidlene Premieinnbetaling ekskl. adm.kostnader Utbetalte pensjoner Amortisert estimatavvik - midler Estimert pensjonsmidler Uamortisert samlet estimatavvik forpl UB Brutto pensjonsmidler ved full amortisering Forutsetninger som ligger til grunn for pensjonen Økonomiske foutsetninger (i %) DNB Liv KLP SPK DNB Liv KLP SPK Årlig avkastning (i %) 5,50 % 5,50 % 4,85 % 5,50 % 5,50 % 4,85 % Diskonteringsrente 4,50 % 4,50 % 4,50 % 4,50 % 4,50 % 4,50 % Årlig lønnsvekst 3,16 % 3,16 % 3,16 % 2,96 % 2,96 % 2,96 % Årlig vekst i folketrygdens grunnbeløp (G) 3,16 % 3,16 % 3,16 % 2,96 % 2,96 % 2,96 % Årlig vekst i pensjonsreguleringen (i %) 3,16 % 3,16 % 3,16 % 2,96 % 2,96 % 2,96 % Forholdstallet fra KRD 1,50 % 1,50 % 1,50 % 1,50 % 1,50 % 1,50 % Uttak av AFP (i %) DNB Liv KLP SPK DNB Liv KLP SPK Sykepleiere 33,00 % 33,00 % Fellesordningen 35,00 % 35,00 % Fellesordningen *) 33,00 % 33,00 % Fellesordningen **) 45,00 % 45,00 % * 65 års aldersgrense ** 70 års aldersgrense Grunnlagstall DNB Liv KLP SPK DNB Liv KLP SPK Aktive Oppsatte n/a 108 n/a 39 Pensjonister Gjennomsnitts pensjonsgrunnlag aktive (i kr) Gjennomsnittsalder aktive (i år) Gjennomsnittlig avlagt tjenestetid (i år) n/a 10 n/a 11 *) na = ikke tilgjengelig Note 8 Fordringer Fordringer til andre kommuner, virksomheter, kommunens innbyggere mv. blir vurdert i sammenheng med avslutningen av regnskapet, jf. hovedoversikt balanse pkt Kommunens fordring var 108,9 mill. kr ved utgangen av Dette var en nedgang på 17,9 mill. kr fra foregående år. 59

62 Noter Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring Korsiktige fordringer En vurderer kundefordringene i tråd med notatet fra GKRS fra april 2006: Tidspunktet for regnskapsføring av utgifter, utbetaling og tap i kommuneregnskapet. De kundefordringer som hadde forfall 1.1 og som er ubetalt ved regnskapsavslutningen tapsføres mot fortsatt oppfølging. Fordringer er pr 31/12-12 er nedskrevet med 1,2 mill. kroner. Nedskrivningen er vurdert tilstrekkelig for å imøtekomme fremtidig tap. Dette er en økning på 0,1 mill. kr fra foregående år Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring USIKRE KUNDEFORDRINGER Note 9 Garantiansvar Garantier Oppr. Beløp Innvilget Godkjent Saldo Saldo Garantitid Utløpsår k.styre fylkesmannen Kløvertun Boligstiftelse, org nr år Dalsgrenda eldresenter, år Rana kommunale boligstiftelse, * Rana kommunale boligstiftelse, år Dalselv idrettslag/dalselv Barnehage, år Helgelandskraft AS år Eldres borettslag år Skonseng naturbarnehage, år Røverreiret barnehage, år Båsmobakken barnehage, år Båsmobakken barnehage, år Båsmobakken barnehage, år Kirkebakken barnehage år Tusenbein barnehage, år Tusenbein barnehage, år Vestvikheia barnehage, år Småtroll barnehage, år Småtroll barnehage, år Utskarpen menighetsbarnehage, år Kirketunet Barnehage, , år Rana Produkter, år Stakobygget AS, år Fadas, år HAF IKS, Sum *) Til lånet er nedbetalt Kommunen manglet godkjenning og garanti for opptatte lån fra Fylkesmannen for fire lån fra begynnelsen av 1990-tallet. Fylkesmannen har den bedt om at det fattes nye kommunestyrevedtak for: Kløvertun boligstiftelse, Dalsgrenda eldresenter, Rana kommunale boligstiftelse og Tusenbein barnehage. Det ble fattet nye vedtak i K.Sak 36/12 av og garantien ble godkjent av fylkesmannen Rådmannen ba KS-advokatene se på garantiene for Helgelandskraft, Rana Produkter, Stakobygget, FADAS og HAF opp mot EØS-regelverket. Kommunestyret behandlet i K sak 16/13 disse garantiene og vedtaket ble som innstillingen, med unntak for pkt. 5: 1. Det innføres generelle rutiner ved behandling av garantier: a. Før saker om garantier fremmes for kommunestyret skal det foretas en vurdering av om garantiene kan inneholde et ulovlig støtteelement i relasjon til EØS-regelverket b. Eksisterende garantier skal vurderes årlig opp mot EØS-regelverket i forbindelse med regnskapsavslutningen 2. Rana kommunes garanti for lån opptatt av Stakobygget AS i sak 50/91 har bortfalt 60

63 Noter 3. Rana kommune viderefører garanti for lån opptatt av Helgelandskraft AS i sak 50/91 4. Rana kommune viderefører garanti gitt Helgeland Avfallsforedling IKS i sak 21/97 5. Rådmannen gis fullmakt til å innlede forhandlinger med Rana Produkter og FADAS om avtale om avslutning av garanti med erstatning. Kommunestyret fatter endelig vedtak Kommunestyret ønsket en nærmere utredning av pkt. 5. Det betyr at det vil bli laget en ny sak til kommunestyret om garantiene til FADAS og Rana Produkter Note 10 Samarbeid med kommunale foretak, herunder fordringer og gjeld Nedenfor er en oversikt over de kommunale foretak og samarbeid som kommunen er involvert i. Kommunestyret vedtok i sak 93/09 Eierskapsmelding del I. Eierskapsmelding del II er ikke behandlet. Kommunen har ingen fordringer eller gjeld til havnevesenet. Fordringer på andre kommuner er ført på balansepostene Mo i Rana havn KF Formålet med virksomheten til Mo i Rana Havn er å utføre de oppgaver som kommunen er pålagt etter havneloven og tilhørende forskrifter, og herunder ivareta de forvaltningsmessige, administrative, servicemessige og forretningsmessige oppgaver som følger med driften av havnen. Mo i Rana Havn skal sørge for en rasjonell og effektiv havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Rana kommunes havnedistrikt og forvalte Rana havnekasses eiendommer, innretninger og andre aktiva med sikte på en best mulig ressursutnyttelse for havnens brukere og kommunen. De arealplanleggingsmessige oppgaver i havneområdet skjer i samråd med brukere som har interesser knyttet til det aktuelle området og i samråd med kommunens plankontor. For å opprettholde og videreutvikle havnenes trafikkgrunnlag, kan Mo i Rana Havn engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet der det er fordelaktig og hensiktsmessig for Rana kommunes havnevirksomhet. Helgeland Avfallsforedling IKS HAF skal være et selskap med høy kompetanse innen behandling av avfall og skal til enhver tid være pådriver og utvikler av gode løsninger. Deltakende kommuner er Hemnes, Rana, Nesna, Træna, Lurøy og Rødøy. Indre Helgeland kommunerevisjon Revisjonsenheten (IHK) ble dannet etter vedtak av fylkesmannen i Nordland. Enheten ivaretar revisjonsordningen for 6 kommuner i Nordland (Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna, Rana, Vefsn). Indre Helgeland Kommunerevisjon er sekretær og saksutreder for og iverksetter av vedtak for kontrollutvalget. Indre Helgeland regionråd Indre Helgeland Regionråd er felles organ for kommunene Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna og Rana. Regionrådet skal være et organ for medlemskommunene når det gjelder uttalelser og initiativ som kommunene mest hensiktsmessig kan gå sammen om til fremme av regionens interesser. Polarsirkelen friluftsråd Polarsirkelen friluftsråd er fellesorgan for Hattfjelldal, Hemnes, Lurøy, Nesna, Rana, Rødøy og Træna. 61

64 Noter PPT - Rana PPT-Rana er pedagogisk psykologisk tjeneste for kommunene Rana, Hemnes, Nesna, Rødøy og Nordland fylkeskommune. PP-Tjenesten er en råd og veiledningstjeneste for førskolebarn, grunnskoleelever og elever på videregående skole. Krisesenter Krisesenteret er et eget tiltak i kommunens helse- og sosialtjeneste. Tiltaket er organisert inn i Sosialavdelingen, der det er etablert som en egen seksjon i styringslinjen i avdelingen. Krisesenteret i Rana er et gratis døgnåpent tilbud til innbyggerne i Rana, Hemnes, Lurøy, Rødøy, Træna og Nesna kommune. RKK RKK står for "Regionalt kontor for kompetanseheving", og er et service organ for alle avdelingene i Rana, Nesna og Hemnes. 110 Sentralen Brann- og Redningstjenesten i Rana består av en døgnbasert beredskapsstyrke, en forebyggende avdeling med blant annet feietjeneste og en avdeling for kurs og service. I tillegg er 110 sentralen for hele Helgeland lokalisert på brannstasjonen i Rana Kommune. Legevakt Rana interkommunale legevakt er et samarbeid mellom Rana og Hemnes kommune, der Rana har 68 % og Hemnes 32 % av driftsutgiftene. Note 11 Likvider Kommunen har ved utgangen av 2012 om lag 750,4 mill. kr stående i hovedsak i bank. Det er 84,2 mill. kr mer enn foregående år. Kontantkassene utgjør kun ett mindre beløp. Kommunen har en trekkrettighet hos bank på 100 mill. kr ikke er benyttet, jf. hovedoversikt balanse pkt Note 12 Bundne midler Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring Kasse, postgiro, bankinnskudd Av de 750,4 mill. kr i kasse og bank er 42,7 mill. kr avsatt til skattetrekk Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring SNN SKATTETREKK Deler av midlene er bundet opp til bestemte formål og kan ikke fritt disponeres. Ved utgangen av 2012 var det avsatt 195,1 mill. kr på bundne fond. Nedgang i bundne investeringsfond skyldes hovedsakelig ekstraordinære avdrag på 50 mill. kr på startlån i Husbanken. Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring Bundne driftsfond Bundne investeringsfond Sum bundne fond Kommunen har en latent utgift på 279,6 mill. kr med bakgrunn i Terra saken, som må dekkes av kommunens midler. Beløpet er ført som kortsiktig gjeld i balansen. 62

65 Noter Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring UBETALTE RENTER DNB KONSESJONSAVGIFT REALISASJONSVEDERLAG DNB MARKETS/TERRA Sum Terra Dette betyr at 517,3 mill. kr av kommunens midler på 750,4 mill. kr er bundet opp til eksterne krav eller givere. Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring Kasse, postgiro, bankinnskudd Bundne midler Rest midler Restmidlene på 233,2 mill. kr er i stor grad bundet opp av kommunestyret egne vedtak. Ved utgangen av 2012 var det samlet 271,8 mill. kr som var bundet opp i ulike vedtak. Det at det er ett avvik mellom det som står på kommunens bankkonto og det som burde være disponibelt, kan skyldes blant annet at utgifter og inntekter skjer løpende på bankkontoene, mens avsetningen skjer periodisk. Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring Disposisjonsfond Ubundne investeringsfond Sum Note 13 Aksjer og andeler i varig eie Aksjer, andeler og langsiktige plasseringer Antall Eierandel Balansert verdi Likningsverdi Regnskap 2012 Regnskap 2011 Endring MUSEUMSGÅRDEN A.S 20 84,0 % ÅARJELHSAEMIEN TEATERE AS 15 15,0 % RANA PRODUKTER A.S ,5 % HELGELAND REISELIV AS ,2 % NORDLAND TEATER A.S 10 40,0 % STAKOBYGGET A.S ,0 % HELGELANDSBASEN A.S 4 >10% HELGELAND INVEST AS ,6 % RANA UTVIKLINGSSELSK.A.S ,0 % KOMMUNEKRAFT A.S 1 0,3 % KUNNSKAPSPARKEN I RANA AS 500 6,6 % HELGELANDSKRAFT AS ,8% EGENKAPITALINNSKUDD KLP Sum aksjer Sum andeler Sum innskudd Sum Aksjer, andeler og langsiktige plasseringer ÅARJELHSAEMIEN TEATERE AS er et nytt selskap, stiftet , og likningsverdi vil først eventuelt oppstå fra Det er oppgitt antall aksjer og likningsverdier hvor en har fått dette fra Skatteetaten. Enkelte av aksjeselskapene av virksomhetene er ikke skattepliktige og en vil derfor ikke få likningsverdi: Rana Produkter, Nordland Teater og Stakobygget. Endring andeler skyldes salg i Eldres borettslag Egenkapitalinnskudd KLP regnes som anleggsmidler i henhold til regnskapsforskriftens 8 og skal etter gjeldende regler føres til anskaffelseskost i balansen dvs. med det beløp som faktisk er innbetalt i løpet av de årene det har vært innbetalt egenkapitalinnskudd. Det innbetalte beløp kan avvike fra beregnet egenkapital etter KLP's vedtekter 63

66 Noter Nye kolonner eierandel og Balansert verdi er satt inn pga. Aksjel Balansert verdi er gitt der eierandel >10 %. Helgeland Reiseliv var først operativ fra Derfor finnes det ikke noe regnskap for 2011 Note 14 Bruk og avsetning av fond Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Alle fond Kostra art Regnskap 2012 Regnskap 2011 Avsetninger til fond SUM(530:550) Bruk av avsetninger driftsregnskapet SUM(930:958) Til avsetning senere år 980 Netto avsetninger Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond Kostra art/balanse Regnskap 2012 Regnskap 2011 IB Avsetninger til fond Bruk av avsetninger Bruk av avsetninger 940 UB UB viser saldoen på disposisjonsfondet. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til drifts- og investeringsformål. Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger UB viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål og kan ikke endres av kommunestyret. Bundet driftsfond Kostra art/balanse Regnskap 2012 Regnskap 2011 IB Avsetninger til bundne driftsfond Bruk av avsetninger UB *) Bruk av feil art på avsetning og bruk av fond i 2011 og 2012 førte til et avvik på henholdsvis kr og kr. 64

67 Noter Avsetning til bundne driftsfond i 2012 Sted Formål Regnsk ap 2012 Budsjett 2012 Avvik i k r 9350 FINANS KONSESJONSAVGIFT HUSBANKTILSKUDD LANDBRUKSFONDET PROSJEKT STØTTETJENESTEN KOMPETANSETILTAK FEIERAVDELINGEN FAMILIESENTERET PROSJEKT HELSE- OG SOSIAL RANA KULTURSKOLE PROSJEKT PARK OG IDRETT Øvrige avsetninger til bundne fond Sum avsetninger til bundne fond Bruk av bundne driftsfond i 2012 Sted Formål Regnsk ap 2012 Budsjett 2012 Avvik i k r 9350 FINANS VANNVERK HUSBANKTILSKUDD AVLØPSANLEGG,RENSEANLEGG KOMPETANSETILTAK LANDBRUKSFONDET NAV KONTORET HELSE-OG SOSIALSJEF OMSORGSSJEF PROSJEKT STØTTETJENESTEN STØNADSORDNINGER BRANNVERNKONTORET RANA KULTURSKOLE SPILLEMIDLER FRA FYLKET DIVERSE TILSKUDD Øvrig bruk av bundne fond Sum bruk av bundne fond Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Ubundet investeringsfond Kostra art/balanse Regnskap 2012 Regnskap 2011 IB Avsetninger til ubundne investeringsfond Bruk av avsetninger UB *) I 2011 var det brukt feil art på avsetning og bruk av ubundet investeringsfond, som førte til et avvik på kr i notene for regnskapsåret

68 Noter Avsetning til ubundet investeringsfond i 2012 Formål Regnskap 2012 Fri: BYA10002 Storforshei barnehage - utby Fri: BYA10007 Selfors barneskole - innvend Fri: DAK08003 Kunstgressbane Gruben 11-er Fri: DAK08006 Kunstgressbane Selfors 11-er Fri: IKT08001 Bredbåndsplan Fri: TEK04042 Tomtesalg Fri: ØKO04540 Ansvarlige lån Fri: ØKO12001 Finasiering investeringer Sum avsetninger til ubundne inv.fond Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger UB viser saldoen på bundet investeringsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte investeringsformål og kan ikke endres av kommunestyret. Bundet investeringsfond Kostra art/balanse Regnskap 2012 Regnskap 2011 IB Avsetninger til bundne investeringsfond Bruk av avsetninger 950 Bruk av avsetninger UB *) I 2011 ble det brukt feil art på avsetning og bruk av fond, som førte til et avvik på kr i notene for regnskapsåret Note 15 Selvkostområder I 2012 ble det brukt kr av selvkostfond vann, mens det ble brukt kr av selvkostfond avløp. På selvkostområdet feiing, ble det avsatt kr til selvkostfond og på området renovasjon som drives av HAF Helgeland avfallsforedling IKS, ble det avsatt kr til selvkostfond. 66

69 Noter Fondsutvikling SELVKOSTKALKYLE Vann Avløp Feiing Renovasjon SUM A. Driftsutgifter, kjerneprodukt B. Indirekte kostnader, interntjenester C. Kalkulatoriske rentekostnader D. Kalkulatoriske avskrivninger E. Andre inntekter og kostnader F. Gebyrgrunnlag (A + B + C + D + E) G. Gebyrinntekter H. Årets finansielle resultat G - F I. Avsetning til selvkostfond J. Bruk av selvkostfond K. Kontrollsum (subsidiering) H - I + J L. Saldo selvkostfond pr M. Kalkulert renteinntekt/-tap (fond) N. Saldo selvkostfond pr (inkl. renter) (L + M + I - J) Nøkkeltall: O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F x 100) 88,80 % 94,84 % 107,77 % 103,46 % 97,05 % P. Årets selvkostgrad i % etter justering med fond (G/(F + I - J)) x ,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % Avskrivninger av investeringer på vann og avløpsområdet utgiftsføres i selvkostberegningen året etter ferdigstillelse. Årsaken til oppbyggingen av selvkostfondene skyldes i stor grad at planlagte investeringer har blitt forskjøvet, som har ført til at driftsutgiftene og kapitalkostnadene har vært lavere enn forutsatt. De siste årene er større investeringer gjennomført. Dette har ført til at kapitalkostnadene har økt betydelig og vil øke ytterligere i årene som følger. Nye og mer komplekse anlegg har samtidig ført til økte driftskostnader. Kommunestyret vedtok i sak 11/379 at avsetninger for årene 2003 til 2005 skulle tilbakeføres abonnentene i perioden i form av redusert økning i avgiftene. Vedtaket omfatter ikke avsetninger gjort i årene etter, der kommunen bør forholde seg til retningslinjene og 3-5 års regelen. I vedtak til årsregnskap 2012, må en presisere at tidligere vedtak også omfatter avsetninger gjort påfølgende år. Både Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) og Miljøverndepartementet har vurdert Rana kommunes praktisering av tidligere avsetninger og gitt kommunen medhold i at saken er håndtert på en akseptabel måte. «Etter Klifs vurdering har Rana kommune i perioden beregnet årlige utgifter i tråd med antatte utgifter de kommende 3-5-årsperioder. Utsettelsen av investeringene har i stor grad vært begrunnet i uforutsette forhold utenfor kommunens kontroll. Oppbyggingen av et selvkostfond har følgelig ikke skjedd bevisst. Videre er de utsatte tiltak allerede gjennomført eller investeringene blir gjort i nær framtid. Det vil etter Klifs vurdering derfor være lite hensiktsmessig å betale tilbake for mye betalte gebyrer». Miljøverndepartementet viser til at veilederen for beregning av selvkost bør følges. «Veilederen er med andre ord ikke rettslig bindende, men veier tungt i vurderingen av hva som er lovlig. Dersom andre tungtveiende 67

70 Noter tolkningsmomenter taler for å fravike veilederens anvisninger i en konkret sak, vil dette kunne aksepteres så lenge dette ikke er i strid med lov eller forskrift». Kommunal og regionaldepartementet har lagt ut nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester ut på høring i februar I høringsnotatet pkt under praktisering av selvkostprinsippet, vurderes det slik at kommunen kan vurdere en lengre periode for utligning av overskudd og underskudd enn fem år, dersom det er faglig grunnlag for å strekke denne perioden. Kommunen må i slike tilfeller begrunne og dokumentere sitt valg, om den går utover 5-årsperioden. Selvkostområdet vann Selvkostfond Vann (tall i 1000 kr) Finansiell dekningsgrad 151,84 % 138,89 % 121,29 % 107,43 % 103,99 % 106,61 % 111,99 % 105,05 % 91,84 % 88,80 % Selvkostfond VANN - endring i året Selvkostfond pr /- avsetning til / bruk av fond /- Kalkulert renteinntekt/-tap (fond) Selvkostfond pr (inkl. renter) Tidligere avsetninger på selvk ostområdet vann Avsetninger inkl. rentetilførsel fond Sum bruk av tidligere avsetninger Rest avsetninger Avsetninger inkl. rentetilførsel fond Sum rest avsetninger Selvkostområdet avløp Selvkostfond avløp (tall i 1000 kr) Finansiell dekningsgrad 103,78 % 109,83 % 107,26 % 107,69 % 103,21 % 101,93 % 114,11 % 109,94 % 103,98 % 94,84 % Selvkostfond AVLØP - endring i året Selvkostfond pr /- avsetning til / bruk av fond /- Kalkulert renteinntekt/-tap (fond) Selvkostfond pr (inkl. renter) Tidligere avsetninger på selvk ostområdet avløp Avsetninger inkl. rentetilførsel fond Sum bruk av tidligere avsetninger Rest avsetninger Avsetninger inkl. rentetilførsel fond Sum rest avsetninger Selvkostområdet feiing Selvk ostfond Feiing Selvkostfond FEIING - endring i året Selvkostfond pr /- avsetning til / bruk av fond /- Kalkulert renteinntekt/-tap (fond) Selvkostfond pr (inkl. renter) Rana kommunes andel av selvkostregnskapet til HAF var 70 % i Tallene i noten gjelder bare Rana Kommune. 68

71 Noter Selvkostområdet renovasjon Selvk ostfond HAF Selvkostfond HAF - endring i året Selvkostfond pr /- avsetning til / bruk av fond /- Kalkulert renteinntekt/-tap (fond) Selvkostfond pr (inkl. renter) *) Kalkylerente 2012: 2,44 % (årsgjennomsnitt rente treårige statsobligasjoner + 1 %) *) Alle beregninger er eks mva. Note 16 Regnskap for næringsfondet Næringsfondet er klassifisert som et bundet driftsfond jf balansepost Regnskap for næringsfondet Regnskap 2012 Regnskap 2011 Beholdning pr Konsesjonsavgift Renter Avsatt eiendomsskatt Prosjekt MidtSkanska Tilskudd RU Flyplass Aksjer Monor Stønad landbruk Helgeland Reiseliv Grenseoverskridende skigymnas f.sak13/ Musikkfestivalen Verket f.sak 54/ Beholdning pr I 2011 og 2012 er det avsatt til sammen 20 mill. kr av frie inntekter (eiendomsskatt) til næringsfondet. Dette er gjort i henhold til budsjettvedtak, med bakgrunn i at en del av inntektsøkningen fra eiendomsskatt skulle reserveres til næringsformål. Næringsfondet er imidlertid klassifisert som bundet fond og disponering av midlene er underlagt begrensinger i vedtekter vedtatt av kommunestyret. Avsetning av frie inntekter til et bundet fond er strid med regnskapsreglene og forholdet må korrigeres i regnskapet for Note 17 Anleggsmidler GRUPPE 1 GRUPPE 2 GRUPPE 3 GRUPPE 4 GRUPPE 5 GRUPPE 6 Edb-utstyr Person-vare og Parkerings Boliger,skoler Forretningsbygg TOTALT Tomter Kontormaskiner Lastebiler plasser barneh,idrettsanl Lagerbygg Avskrivnings % 20 % 10 % 5 % 2,50 % 2 % Anskaffelseskost pr 1/ Årets tilgang Årets avgang Anskaffelseskost pr 31/ Av og Nedskrevet pr 31/ Balanseverdi 31/ Årets Avskrivninger Anskaffelsesverdien i anleggsmodulen er ikke avstemt mot selvkostområdene vann og avløp, slik at avvik på Kostrafunksjon kan forekomme. Note 18 Finansielle anleggsmidler - obligasjoner Det er ikke foretatt plasseringer i obligasjoner. Ordinært utbytte fra Helgelandskraft var i ,0 mill. kr og ble ført inntektsført i driftsregnskapet. 69

72 Noter Note 19 Finansielle omløpsmidler Det er ikke foretatt plasseringer i finansielle omløpsmidler i Kommunens likvide midler er plassert på bankkonto. Det blir derfor ikke snakk om vurdering av markedsverdi eller anskaffelseskostnad. Kommunen får renteinntekter på midlene som står på bankkonto, jf hovedoversikt balanse pkt Note 20 Langsiktig gjeld og avdrag Kommunens utgifter til gjeld knyttet til selvkostområdet finansieres gjennom de brukerbetalinger kommunen krever inn fra brukerne. Kommunens utgifter til gjeld knyttet til øvrig virksomhet finansieres gjennom kommunens øvrige inntekter (frie inntekter). Det er i regnskapsåret utgiftsført avdrag på lånegjeld med til sammen kr Minste lovlige avdrag etter kl. 50 nr. 7 utgjør kr. Ved utgangen av 2011 hadde kommunen bygget opp et bundet avdragsfond fra mottatte avdrag på formidlingslån (startlån) på 52,8 mill. kr. Disse midlene kan kun benyttes til nedbetaling av lån eller til videreutlån av startlån. Det ble derfor valgt å innbetale et ekstraordinært avdrag til Husbanken på 50 mill. kr ved å innfri to lån på henholdsvis 30 og 20 mill. kr. Kommunen tar opp lån på flytende vilkår med NIBOR- tilknytning. Andelen fastrente i låneporteføljen reguleres ved å inngå avtaler om bytte til fast rente, såkalte rentebytteavtaler (SWAP). I tillegg kan rentenivået sikres i budsjettåret for en del av låneporteføljen ved å inngå avtaler om fremtidig rente (FRA). Kommunen Betaler til eller mottar fra avtalepartner avhengig om fastrenten i avtaleperioden er høyere eller lavere enn referanserenten. Rentebytteavtalene er inngått mellom kommunen og bankene Nordea og Fokus fordelt med 300 mill. kr på hver. I tillegg er 300 mill. kr av låneporteføljen sikret på mellom 3 % og 3,22 % i 2013 ved FRA- avtaler med Sparebank 1 Nord-Norge. Avdrag Budsjett 2012 Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Betalt avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Kommunen betaler mer enn lovens krav til minste avdrag. Betalte avdrag omfatter 39,1 mill. kr utgiftsført i driftsregnskapet og 56 mill. kr utgiftsført i investeringsregnskapet. Av dette var 50 mill. kr et ekstraordinært avdrag på lån i Husbanken. Tek st Budsjett 2012 Regnsk ap 2012 Gjenværende løpetid Kommunens samlede lånegjeld Andel knyttet til selvkostområder Vann, avløp og renovasjon andel i kr Vann, avløp og renovasjon andel i % 17 % 19 % Øvrige selvkostområder i kr - - Øvrige selvkostområder i % 0 % 0 % Andel knyttet til øvrig kommunal virksomhet Samlet gjeld øvrig kommunal virksomhet i kr Samlet gjeld øvrig kommunal virksomhet i % 83 % 81 % 70

73 Noter Tek st Budsjett 2012 Regnsk ap 2012 Gjenværende løpetid Kommunens samlede lånegjeld Fordelt på følgende kreditorer: Husbanken fastrente 3,94 % rente Husbanken flytende rente 2,18 % rente Kommunalbanken fast rente % rente Kommunalbanken flytende rente 2,06 % rente Forretnings og sparebanker fast rente % rente Forretnings og sparebanker flytende rente % rente Obligasjonslån fast 6,55 % til Sertifikatlån flytende 2,02 % rente Andre fast rente % rente Andre flytende rente % rente Kommunale foretak KF Interkommunalt samarbeid Andre finansielle avtaler: Rentebytteavtaler: Betaler fast 3,59 % rente Mottar flytende 1,87 % rente Det er i regnskapsåret utgiftsført avdrag på lånegjeld med til sammen kr. Minste lovlige avdrag etter KL. 50 nr. 7 utgjør kr. Note 21 Endring av regnskapsprinsipp Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Beholdning pr Brukt i løpet året Avsatt Endring Beholdning pr Endring av regnskapsprinsipp fremgår av balansepost I 2008 ble det foretatt flere endringer og bakgrunnen var at KRD sendte ut og et brev om endring regnskapsførsel av likviditetsreserven som skulle sees i sammenheng med GKRS nr. 5 Endringer i regnskapsprinsipper. Kommunen overførte endringer i regnskapsprinsipper tidligere år samt mottatt toppfinansiering ressurskrevende brukere 2008 til ny konto Endring regnskapsprinsipper drift i Note 22 Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk Spesifikasjon over regnskapsmessig mindre forbruk fremgår av balansepost Mindreforbruket i 2011 var 3,8 mill. kr. Dette ble disponert i k sak 76/12. Kommunens regnskapsmessige mindreforbruk i 2012 var 18,3 mill. kr. Regnskap 2012 Regnskap 2011 Tidligere opparbeidet mindreforbruk Årets disponering av mindreforbruk Nytt mindreforbruk til disponering Totalt mindreforbruk til disponering

74 Noter Note 23 Kapitalkonto Kapitalkonto fremgår av balansepostene KAPITALKONTO Inngående balanse ,37 Debet Kredit Salg av fast eiendom og anlegg , ,00 Nedskrivninger fast eiendom 0,00 Oppskriving av fast eiendom 0,00 Avskriving av fast eiendom og anlegg ,00 øreavrundinger 1,03 Salg av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler ,00 Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Avskrivninger av utstyr, maskiner og transportmidler ,00 Kjøp av aksjer og andeler ,00 Salg av aksjer og andeler ,00 Oppskrivning av aksjer og andeler Nedskrivning av aksjer og andeler Utlån formidlings/startlån ,65 Avdrag på formidlings/startlån ,64 Utlån sosial lån ,00 Avdrag på sosial lån ,09 Utlån landbrukslån ,00 Avdrag på landbrukslån ,04 Utlån Stakobygget ,00 Avskrivning sosial utlån 0,00 Oppskriving utlån ,72 Avskrevet andre utlån ,00 Avdrag på eksterne lån ,00 Bruk av midler fra eksterne lån ,00 Urealisert kursgevinst utenlandslån 0,00 Urealisert kurstap utenlandslån 0,00 UB Pensjonsmidler (netto) ,00 UB Pensjonsforpliktelse (netto) ,00 Estimatavvik pensjonmidler 0,00 Utgående balanse ,00 SUM , ,77 72

75

76 på våre hjemmesider er vi til tjeneste

77 Notat med kommentarer til revisjonsberetning for 2012 Under kommenteres de forhold Indre Helgeland Kommunerevisjon tar opp i sin revisjonsberetning for Rana kommune 2012 av 16. april Notatet er satt opp kronologisk, og det vises i rådmannens svar gjennomgående til revisjonsbrevets utforming. Uttalelse om årsregnskapet Grunnlag for konklusjoner med forbehold og presisering Det som fremkommer under punktet er omtalt i selve regnskapssaken. Presiseringer Stakobygget AS I revisjonsberetningen for 2012 antyder revisor at kommunens utlån til Stakobygget AS kan være i strid med kommunelovens 50, pkt. 6, andre punktum, som avgrenser kommunale utlån i forhold til virksomheter som driver næringsvirksomhet. I vurderingen av utlånet i forhold til reglene i kommuneloven blir altså spørsmålet om næringsvirksomhet vesentlig. Begrepet næringsvirksomhet er ikke klart definert i lovgivningen. Revisor tar også opp spørsmålet om utlånet er problematisk i forhold til EØS-regelverket, jf. lov om offentlig støtte. I EØSregelverket brukes begrepet økonomisk virksomhet, som kan være sammenfallende med næringsvirksomhet i kommuneloven, men må vurderes konkret i forhold kommunens utlån. Lovlighet i forhold til kommunelovens bestemmelser I boken Kommuneloven med kommentarer diskuteres begrepet næringsvirksomhet spesielt i forbindelse med kommunelovens 51 om kommunal garantistillelser. Reglene i 51 innebærer et forbud mot kommunale garantier til virksomheter som driver næringsvirksomhet. I boken behandler Oddvar Overå begrepet næringsvirksomhet i kommentarene til 50 og 51. I kommentarene til 50 henvises det til kommentarene i forbindelse med 51. Diskusjonen rundt begrepet næringsvirksomhet her bør kunne anvendes analogt på spørsmålet om kommunens utlån til Stakobygget AS. I boken viser Overå til vurderinger og uttalelser om begrepet næringsvirksomhet i forbindelse med behandling av lovsaker i Stortinget (kommuneloven 2001), og konkrete eksempler på vurderinger i departementet. Generelt viser forfatteren til at det foreligger næringsvirksomhet når virksomheten utøves i et marked og formålet med virksomheten er å tilføre eieren en økonomisk gevinst. Spørsmålet ble viet spesiell oppmerksomhet når Stortinget behandlet spørsmålet om energiforsyning skulle betraktes som næringsvirksomhet, jf. Innst. O. nr. 95 ( ). Har uttalte flertallet at den formelle selskapsorganisering ikke burde ha innflytelse på spørsmålet, men overlot til departementet å avklare spørsmålet videre. Departementet ga uttrykk for at så lenge selskapet drev med produksjon og omsetning av kraft, så må det regnes som næringsvirksomhet (Rundskriv H-10/93). Gevinstelementet er dermed sentralt i vurdering om tiltak skal vurderes som næringsvirksomhet, og videre om det er formålet om økonomisk gevinst som er det sentrale, eller om det er tilstrekkelig at muligheten for økonomisk gevinst er til stede. I Ot.prp. nr 43 ( ) gir departementet uttrykk for at det bør legges mer vekt på om virksomheten har et gevinstformål enn et objektivt kriterium om et potensial for gevinst.

78 Videre konkretiserer departementet sitt syn ved å uttale at det ved godkjennelse av garantistillelser skal stilles som vilkår at det ikke utbetales utbytte til eieren under den tiden garantien løper. Når det gjelder et aksjeselskap vil dette kravet sannsynligvis kun være oppfylt når dette fremgår av selskapet vedtekter. Jf. også aksjelovens 2-2, andre avsnitt. Se også referat fra sak 03/4029 i KRD hvor næringsvirksomhet vurderes i forhold til et aksjeselskap som driver barnehagevirksomhet. Dette er tatt inn i rundskriv H-09/04. Vedtektene var utformet slik at driften framstod som med gevinstpotensial og at det kunne utdeles utbytte. Ved vurderingen av kommunens utlån til Stakobygget AS er det etter uttalelsene ovenfor sentralt å se på hva som fremgår av selskapets vedtekter hvorvidt selskapet kan vurderes som næringsvirksomhet. I gjeldende vedtekter for selskapet fremgår det at selskapets formål er drift og utleie til selvkost av administrasjonsbygg til Rana kommune., 2, og at det ikke skal utdeles utbytte, 6, bokstav a. Lovlighet i forhold til EØS- regelverket Rana kommune har i forbindelse med kommunerevisjonens presiseringer i revisjonsberetningen for 2010 fått utført en vurdering av kommunens garantier i forhold til EØS-regelverket. I forhold til Stakobygget AS er imidlertid saken angående kommunens garantistillelse ikke lenger aktuell med bakgrunn i at lånet ble innløst i juni Vurderingene som er gjort av KS-advokatene må imidlertid også kunne brukes analogt for å vurdere om utlånet fra kommunen til selskapet kan rammes av bestemmelsene om ulovlig støtte i EØS-regelverket. Når en leser utredningen fra KS-advokatene ser en at det foreligger en svakhet i forholdet til forutsetningene for vurderingen. Anbefalingene er basert på at selskapet leier ut til konkurranseutsatt virksomhet. Det faktiske forholdet er at Stakobygget AS kun har kontrakt med Rana kommune, som er leietaker av hele bygget. Dette vil også være forholdet etter at utbyggingen til Kunnskapssenter er gjennomført i løpet av Kommunen framleier de lokalene i bygget, som ikke disponeres til egen virksomhet til, hovedsakelig annen offentlig virksomhet. Foreløpig vil ca 5 % av arealet fortsatt bli fremleiet til konkurranseutsatt virksomhet. For å kunne vurdere om det ligger et element av ulovlig offentlig støtte i låneavtalen mellom kommunen og Stakobygget AS må en se på om denne påvirker leiebetingelsene i kontraktene mellom kommunen og de øvrige leietakerne. Forutsetningene for kostnadsberegningene fremgår av KST-sak nr. 25/11, samt de framleiekontrakter som i ettertid er inngått med aktuelle leietakere av lokaler i bygget etter utbyggingen. Her kan det nevnes at det i saken er lagt til grunn et avkastningskrav på 5 % i behandlingen av økonomien i prosjektet. Slik saken står, jf. redegjørelse av grunnlaget for KS-advokatene sin vurdering ovenfor, foreslås det å innhente ny vurdering av den konkrete utlånsavtalen mellom kommunen og Stakobygget AS. Vurderingen innhentes av Rana kommune og Indre Helgeland Kommunerevisjon i fellesskap og vil ligge til grunn for en så hurtig avgjørelse av dette punktet som mulig. Det vises for øvrig til Kontrollutvalgets møte 23. mai 2013.

79 Uttalelse om øvrige forhold Avvik budsjett regnskap Rana kommune har de siste årene hatt økt fokus på bruttobudsjettering, noe som har ført til at avvik mellom regulert budsjett og regnskap er blitt stadig mindre. En begynner etter hvert å nærme seg et tilfredsstillende samsvar mellom budsjett og regnskap. Det kan heller aldri være et mål i seg selv at budsjett og regnskap skal være helt i samsvar. En slik tilnærming som måtte medføre budsjettreguleringer på tampen av året for å skape samsvar, kan føre til at forhold blir tilslørt og budsjettdisiplinen kan bli svekket. Et avvik derimot får fokus og åpner for analyse, læring og korrigering. I vurderingen av hvorvidt kommunelovens bestemmelser om budsjettreguleringer er oppfylt, er det sentralt hvilket nivå kommunebudsjettet vedtas på. Kommunestyret vedtar budsjettet med nettorammer på produksjonsavdelingsnivå. Budsjettfokus er da rettet mot nettoforbruket. Det er ingen indikasjoner på at budsjettdisiplinen er blitt skadelidende på grunn av at kommunen driver rammestyring. Tvert imot kan det over år konstateres et veldig godt samsvar mellom regnskap og budsjett for tjenesteområdene. Eksempelvis er det for 2012 et samlet avvik på 0,8 prosent, 11,1 mill. kr., i positivt resultat av et samlet forbruk på mill. kr. for tjenesteproduksjonen. De to største kommunale tjenesteområdene skole og omsorg - hadde 100 prosent samsvar mellom budsjett og regnskap. Det kan ut fra mange års regnskap konkluderes med meget god budsjettdisiplin og god økonomisk kontroll i kommunen. Selvkosttjenester Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) og Miljøverndepartementet har vurdert Rana kommunes praktisering av tidligere avsetninger og gitt kommunen medhold i at saken er håndtert på en akseptabel måte. «Etter Klifs vurdering har Rana kommune i perioden beregnet årlige utgifter i tråd med antatte utgifter de kommende 3-5-årsperioder. Utsettelsen av investeringene har i stor grad vært begrunnet i uforutsette forhold utenfor kommunens kontroll. Oppbyggingen av et selvkostfond har følgelig ikke skjedd bevisst. Videre er de utsatte tiltak allerede gjennomført eller investeringene blir gjort i nær framtid. Det vil etter Klifs vurdering derfor være lite hensiktsmessig å betale tilbake for mye betalte gebyrer». Miljøverndepartementet viser til at veilederen for beregning av selvkost bør følges: «Veilederen er med andre ord ikke rettslig bindende, men veier tungt i vurderingen av hva som er lovlig. Dersom andre tungtveiende tolkningsmomenter taler for å fravike veilederens anvisninger i en konkret sak, vil dette kunne aksepteres så lenge dette ikke er i strid med lov eller forskrift». Nye retningslinjer fra 2013 Kommunal og regionaldepartementet sendte i februar 2013 på høring nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. I høringsnotatet pkt under

80 praktisering av selvkost-prinsippet, vurderes det slik at kommunen kan vurdere en lengre periode for utligning av overskudd og underskudd enn fem år, dersom det er faglig grunnlag for å strekke denne perioden. Kommunen må i slike tilfeller begrunne og dokumentere sitt valg, om den går utover 5-årsperioden. Helgeland Avfallsforedling IKS (HAF) Nedenfor redegjøres innledningsvis for fakta om Helgeland Avfallsforedling IKS (HAF) og om lov om interkommunal styring. Deretter gis en gjennomgang av behandling av HAFs selskapskontroll samt revisors betraktninger i Revisjonsberetningen 2012 for Rana kommune som omhandler HAF. Rådmannen oppfatter at revisjonen ønsker at rådmannen og kommunestyret skal ta en mer aktiv rolle i oppfølging av HAF. I vurderingen er det derfor tatt opp de punkter revisjonen ønsker oppfølging av og i konklusjonen hvilke muligheter kommunestyret og rådmannen har til å etterfølge revisors ønske. Fakta og lovmessige forhold HAF eies av seks kommuner. Etter den nye organiseringen innehar Rana kommune den største eier-/ansvarsandelen med 47,62 prosent. Hemnes kommune har en andel på 14,30 prosent mens kommunene Træna, Lurøy, Nesna og Rødøy alle har 9,52 prosent. HAF styrende organer er representantskap og styre. Den daglige driften er underlagt daglig leder. Representantskapet er det øverste styrende organet i HAF. Det har 21 medlemmer hvorav Rana kommune har 10. Kommunestyrene i eierkommunene velger representantene med personlige varamenn. Valgperioden er 4 år, i samsvar med den kommunale valgperioden. Konstituering av nytt representantskap skjer på første årsmøte etter kommunevalget. Helgeland Avfallsforedling virksomhet reguleres av lov nr. 06: Lov om interkommunale selskaper. Deltakende kommuner utøver sin myndighet i hht. lov om interkommunale selskap 7 i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet er selskapets øverste myndighet og behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter loven eller selskapsavtalen skal behandles i representantskapet. Styrets myndighet framkommer av lov om interkommunale selskap 13. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, selskapsavtalen, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet, og skal sørge for at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Videre skal styret føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten. I hht. lov om interkommunale selskap 14 skal selskapet ha en daglig leder som ansettes av styret med mindre det er fastsatt i selskapsavtalen at daglig leder ansettes av representantskapet. Daglig leder forestår den daglige ledelse av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt.

81 Saksgang Kommunestyret behandlet i sak 47/12, Selskapskontroll, Helgeland Avfallsforedling IKS. Selskapskontrollen ble gjennomført av kommunens revisjon og saken ble laget av Kontrollutvalgets sekretær. Kommunestyret fattet i punkt 2 følgende vedtak: Kommunestyret vedtar å oversende rapporten til selskapets styre med anmodning om at selskapets vurderer imøtekommelse av rapportens anbefalinger. Rådmannen har fulgt opp kommunestyrets vedtak ved å få et svar fra HAF på hvordan dette er håndtert. Daglig leder Geir Nerdal svarte den 25. oktober følgende på kommunestyrets anmodning: