PEDAGOGISK DOKUMENTASJON / REFLEKSJON / LYTTENDE PEDAGOGIKK

Transkript

1

2 PEDAGOGISK DOKUMENTASJON / REFLEKSJON / LYTTENDE PEDAGOGIKK Har vendt blikket mer mot egen praksis, våre holdninger, verdier, væremåte, det fysiske læringsmiljø, tilrettelegging, samspill osv i stedet for å søke etter barnas manglende ferdigheter. Blitt bedre til å løfte frem barnehagens pedagogiske arbeid, barnas prosesser og læring. Dokumenterer prosessen aktiviteten samspillet læringen - det som blir sagt og gjort ved å henge opp bilder med litt tekst og skrive ned notater og praksisfortellinger. Tar utgangspunkt i det når vi reflekterer. Blitt mye bedre på å komme i dybden og undre over det som har skjedd, og ikke bare gjenfortelle det som har blitt gjort. Blitt bedre til å se muligheter for endringer som forbedrer praksis ikke være fastlåste. Eks på refleksjonsspørsmål etter prosjektarbeid: Hva har jeg gjort og tenkt i dag og hvorfor? Hvordan mottok/forsto barna dette? Hva fanget barnas interesse, hva var det som fasinerte dem? Hva er det som fasinerer meg i det som fasinerer barna? Hva kan vi jobbe videre med? Hva kan gjøres annerledes? Tanker for neste gang? Mer oppmerksomme og lydhøre på barnas innspill, initiativ, uttrykk og kroppsspråk. Et oppriktig ønske om å forstå barnas hensikter, ideer og meninger, og gir respons på det i handling. Eks et barn skyver på alle møbler, finne ut hva er det som fasinerer barnet med den aktiviteten? Er det lyden, friksjonen, mestringen eller noe annet? Så blir dette utforsket sammen med barna. De voksne tar de fleste bildene, men barn tar også egne bilder. De ser på bilder som blir hengt opp i barnehøyde eller festet til gulvet, og det skjer en gjenkalling og refleksjon av felles opplevelser. Barna viser stolt frem bilder og forteller hva de har gjort til foreldrene ved henting.

3 PROSJEKTARBEID / UTFORSKNING / LÆRENDE MØTER Deler mer i smågrupper. Faste prosjektdager og grupper sikrer de gode samtalene og samspillene med tilstedeværende og undrende voksne. Stiller mer åpne spørsmål. Gir barna tid til å tenke, undre og finne løsninger selv. Ikke komme med fasiten, men spørre. Hva trur du? Følge opp barnas spørsmål ved å lese i bøker og på nettet utforske sammen. Bruker mer tid på temaene, fordyper oss, bearbeider inntrykk, gjenkaller, utvider og uforsker det på flere ulike måter. Eks edderkoppen kan man lete etter, fange, ta med inn, studere, kjenne på, ta bilde av, tegne, modellere, synge om, lese om, søke info om osv. Når vi oppdager at et materiale fenger barna, så utforsker vi det over tid for å finne nye kreative måter å bruke det på. En småbarnsavdeling har hatt arena for utforskning med valg av materiell ut i fra barnas interesser, som de har lekt med og utforsket over tid. F.eks har de hatt arenaen full av pappesker som barna kunne krype inn i, skli på, hoppe ned fra, lage hus av, bygge med osv. Etter hvert tilførte de små baller inn der. Hva skjedde med leken da? De voksne observerer og reflekterer underveis, og utvider og tilrettelegger for videre lek og nye oppdagelser ut i fra barnas interesser og mestringsglede. Har blitt mer bevisst at barnehagen har utallige demokratiske møteplasser, både gjennom lek og sosialt samvær og i våre daglige hverdagssituasjoner. Er født nysgjerrige, undrende og utforskende, vi er blitt mer opptatt av å legge rammene til rette for at de får være det. Blant annet så fremmer vi kreativiteten i leken og i skapende aktiviteter, og gir de mer tid til å utforske, dele erfaringer og prøve ulike innfallsvinkler. Stiller spørsmål både til voksne og andre barn. Kommer med forslag og ideer, og lytter til andres forslag og ideer. Barna er flinkere til å bekrefte det andre barn er gode på. Når vi treffer på tema, tar barna med seg erfaringene fra prosjektarbeidet til leken og andre aktiviteter også. De prater om det de har opplevd og peker på bilder av aktiviteter som har gjort inntrykk. Vi utforsker hva dyret platypus er. Samlingstund med undrende og nysgjerrige barn.

4 MENNESKE OG BARNESYN / LÆRINGSSYN / VOKSENROLLEN Har et helhetlig syn på omsorg, lek, danning og læring, og at barna får grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og innsikt gjennom lek og sosialt samspill. Barn lærer hele tiden, derfor jobber personalet bevisst for å fremme trivsel, lek, utvikling og læring i alle hverdagssituasjoner, lek og aktiviteter. Har tro på at hvert enkelt barn ønsker å være aktive, medvirkende og deltagende i fellesskapet og at barn lærer av hverandre, så vi har blitt bedre til å la barna komme til orde for eksempel i samlingsstunder, konflikter og prosjekter. Har tro på at skaperglede, undring og utforskertrang er viktig for barns lek og læring, og har tilrettelagt for varierte aktiviteter og materiell med tanke på at barna skal kunne bruke sine sanser, kropp og 100 språk. Ser mer etter hvert enkelt barns sterke sider, muligheter og potensial. Har tro på at ulikheter og mangfold er en ressurs for fellesskapet, og har jobbet aktivt med et holdningsskapende arbeid rundt mestring av mangfold både med personalet, barna og foreldrene Ser betydningen av bruk av humor og glede i undrings og læringsprosesser. Voksenrollen: Vi har et mål om at de voksne skal være: Tilstedeværende, lyttende, undrende, anerkjennende, oppmerksomme, lekne, positive, rause og omsorgsfulle. Samt at de skal: Se, verdsette og respektere barna, lete etter barnas behov og intensjoner, utforske verden sammen med barna, bruke personlig språk og være tydelige, reflekterte og bevisste. Dette har vært en rød tråd for vårt pedagogiske arbeid i mange år, og har blitt løftet frem, uansett satsningsområde. Vårt mål er at barna skal være: Selvstendige, aktive, deltagende, medvirkende, lyttende, åpne, nysgjerrige, undrende og utforskende. Samt at de blir sett og verdsatt som den de er, og får optimale utviklingsmuligheter.

5 FYSISK LÆRINGSMILJØ UTE/INNE EVT. ALDERSINNDELTE BARNEGRUPPER Jobber for å gi barna et innbydende og spennende miljø med varierte og tilgjengelige materialer som fasinerer og forundrer og som de kan drive med over tid og fordype seg i. Søker hele tiden etter å skape rom i rommet som gir mulighet for å leke, skape, undre, utforske, oppdage og lære. Alle avdelinger har nå lave bord og stoler for at barna skal kunne mestre selv, ta initiativ og være selvstendige. Legger til rette for og gir barna tid til å prøve selv og gir utfordringer de kan mestre med litt øvelse. Eks helle i melk selv, kle på seg selv, gå opp på stellebordet selv, finne frem leker selv og gjøre det de har lyst til - innenfor visse rammer. Vi har lagt til rette for at byggverk, leker o.l kan ligge fremme over lengre tid, dvs det må ikke ryddes vekk, og kan fortsettes med f.eks etter måltid eller dagen etter. Vi må jobbe mer med utemiljø. Har et stort potensial og kan det meste når de gis mulighet til det. De viser tydelig at de er stolte når de klarer selv. De tør å feile og prøve igjen. Det er mer ro på avdelingen og færre konflikter når rommene og materialene er varierte, spennende og innbydende. KONTAKTSKAPENDE KOMMUNIKASJON / SAMSPILL OG KOMMUNIKASJON Er blitt tryggere på personlige grenser. Setter ord på egne behov og følelser når vi tar opp vanskelige temaer. Blitt tryggere i konfliktsituasjoner med barna. Gjetter og søker etter hva som ligger bak handlingen. Unngår å være forutinntatt og dømmende. Hjelper barna til å stå i konflikten, kjenne etter følelser og behov og uttrykke dem. Oppmuntre barna til å lytte til hverandre, samarbeide og finne løsninger alle er fortrolige med. Det å være lyttende, ærlig, empatisk, anerkjennende og oppriktig interessert i å forstå, har blitt en væremåte og ikke en metode. En avdeling har ukas KSK, dvs en egenopplevd praksisfortelling som synliggjør holdninger og voksenrolle, og som personalet reflekterer rundt. Setter mer ord på følelser og behov. Gjetter på andres barns intensjoner, følelser og behov. Eks: Blir du sint fordi du savner mamman din? Tok du bilen fordi du vil være med i leken? Her har de voksne vært gode rollemodeller for barna. Barna viser stolthet og glede når de mestrer en konfliktløsning.

6 BARNS MEDVIRKNING Har valgt å ta utgangspunkt i definisjonen på medvirkning i følge Martens og Sandgren: Et individ eller gruppe samarbeider med andre for å foreta valg i saker som angår deres situasjon innenfor gitte rammer. Har vært opptatt av at det viktigste er at barna får uttrykke sin mening, bli gode på å lytte til andres meninger og så ta en beslutning på grunnlag av all informasjon. Ivaretar barnets glede i det som skjer akkurat her og nå ved å ta barnets perspektiv og vise interesse og engasjement i barnet helt og fullt. Når vi klarer å ha felles fokus som barna, så er deres medvirkningsmuligheter større. Går i oss selv og reflekterer rundt: Hvordan er jeg sammen med barna? Er jeg anerkjennende, lyttende, undrende og gir jeg den nærheten og mulighet for medvirkning som vi har satt som mål? Klarer jeg å fange opp barnas opplevelse av sin egen hverdag? Oppdager stadig at ved å lytte aktivt til det barna sier, så kommer de med kloke løsninger og ideer, og ofte kan de se mulighetene bedre enn de voksne. Prøver å unngå for mange pedagogiske spørsmål for å sjekke ut kunnskapen deres, men heller være opptatt av barnets reelle opplevelse rundt det de forteller. Har tatt en gjennomgang av reglene våre, og unngår for mange regler som har som hensikt å skape ro og orden, for det skaper sjelden medvirkning og anerkjennelse av barnet. Veileder barna på hva de kan gjøre i stedet for hva de ikke kan gjøre. Er tydelige, nære og anerkjennende voksne som legger til rette for at barn lærer å ta riktige valg. Har mer fleksible planer som gir rom for barnas innspill og forslag. Finner ut hva som fanger barnas oppmerksomhet og interesse og griper tak i det. Observerer barna og se hva slags aktiviteter som ser ut til å gi mening, og planlegger med dette i minne (eks ingen vits i å lese Ole brumm i hver samlingsstund hvis ingen følger med) Dagens barn vokser opp i et demokratisk samfunn. Det krever at de må lære seg til å ta ansvar og initiativ i større grad enn tidligere oppvoksende barn. Det er viktig at barn lærer å ta vare på seg selv, men det er også nødvendig at barn lærer hvordan de kan medvirke til et godt fellesskap. Vi har stor tro på at ved å gi barn medvirkning fra de er helt små, så forebygger vi mobbing. De lærer å tenke selv, ta ansvar for sine valg. De får muligheten til å uttrykke sine meninger samtidig som de lærer å lytte og ta hensyn til andres meninger. Barn lærer av erfaringer, og erfarer de empatiske voksne som bryr seg om andre, blir de gjerne empatiske selv. Opplever de medvirkning og inkludering i praksis, så lærer de mer av det enn flotte ord fra en voksen. Blir stolte når vi gjennomfører forslag fra dem. Blir etter hvert flinkere til å tenke selv, og foreslå ting de vil selv, og ikke det som kameraten sa.

7 ERFARINGER FRA PILOTPROSJEKTET Hvordan har prosjektet vært organisert internt i barnehagen? Vi har hatt en prosjektgruppe med en deltager fra hver avdeling og styrer. Prosjektgruppa har hatt møter annenhver måned. De har lagt føringer for fremdrift, prioriteringer og faglige satsninger. Vi har bevisst ikke brukt ped.leder i prosjektgruppen, da de er med og påvirker prosjektet på lederteamsmøtene, og så blir de to som kan involvere resten av personalet på avdelingen i prosjektet. Hvilke satsningsområder har dere hatt? Vi hadde sosial kompetanse, BRM, KSK, IKT (visualisering) og lyttende pedagogikk (Åberg og Taguchi) i bagasjen. Vi ble nysgjerrige på Reggio Emilia filosofien etter et personalmøte med Marie, det appellerte til vårt barnesyn og læringssyn. Vi startet friskt opp med pedagogisk dokumentasjon og prosjektarbeid i Så i 2011 ble vi med i prosjektet Lære sammen i et utforskende miljø hvor vi hadde hovedfokus på pedagogisk dokumentasjon og læringsmiljø. I 2012 fortsatte vi med mye av det samme, men med hovedfokus på undring, utforskning og refleksjonskompetanse. Suksesskriterier? Hele personalet hørte på Marie! Hele personalet var på Søråsteigen. Alle leste Lyttende pedagogikk og Pedagogisk dokumentasjon inspirasjon til bevegelige praksiser. Alle avdelingene fikk coaching av Ulrika fra Søråsteigen. Vi hadde en tydelig visjon og verdisyn i bunnen. Våre faglige valg og satsningsområder hang sammen og bygde på hverandre. Vi hadde jobbet mye med voksenrollen med fokus på tilstedeværende og lyttende voksne som tar barn på alvor. Jobbet mye med erfaringsdeling mellom egne avdelinger og andre barnehager. Sendt alle jevnlig på relevante kurs, gjerne en fra hver avdeling, og hatt et godt system på hvordan man deler sin nye kunnskap med resten av personalet ved å bruke avdelingsmøter og personalmøter. Styrer + 4 ped.ledere tok videreutdanning med tema lek og danning (PUB- pedagogisk utviklingsarbeid). Faglig fokus, positivt fokus og barna i fokus! Utfordringer? Å klare å legge fra seg formidlingspedagogen og kontrollbehovet. Finne tid til refleksjon og pedagogisk dokumentasjon, og ha systemer på å innhente og notere ned magiske øyeblikk som er med på å fremme den viktige barnehagehverdagen. Finne en balanse mellom pedagogens, enkeltbarnets og fellesskapets behov. Finne en balanse mellom struktur, rammer, planer, organisering og rom for medvirkning og demokratiske prosesser. Må jobbe mer med å implementere fagområdene i våre prosjekter. Det å være kreativ og skapende ligger ikke alle voksne nært, men må øves på. Hva vil dere jobbe videre med? Lek og språk som satsningsområde, to grunnleggende ferdigheter som henger nært sammen og som er svært viktig for blant annet barnas selvbilde, trivsel, utvikling, sosiale kompetanse, skapende prosesser og demokratiske læringsprosesser.