Alta kommune Plan- og utviklingssektoren Plan- og bygningsavdeling

Transkript

1 Alta kommune Plan- og utviklingssektoren Plan- og bygningsavdeling REGULERINGSPLAN FOR RINGVEIEN- OG NEDRE ELVEBAKKEN BOLIGOMRÅDE Vedtatt av Alta kommunestyre den Deres ref Arkiv Vår ref. Dato REOL PLNID / /REOL ALTA, Reguleringsbestemmelser Retningslinjer Hjemmel for bestemmelsene gis ihht. plan- & bygningslovens 26. Bestemmelsene er sammen med plankartet, et juridisk bindende dokument. I forhold til plankartet utfyller og utdyper bestemmelsene den fastsatte arealbruken. 1 PLANENS FORMÅL Retningslinjene er veiledende og kan ikke brukes som hjemmelsgrunnlag for vedtak etter reguleringsplanen. Retningslinjene er et supplement til bestemmelsene, og er ment å gi ytterligere holdepunkt og føringer i forhold til den praktiske gjennomføringen av planen. Relevante litteraturhenvisninger: Formålet med reguleringsplanen er å: Bevare deler av den særpregede gjenreisningsbebyggelsen innenfor planområdet, herunder; klarlegge rammebetingelser for eksisterende og planlagt bebyggelse. Legge til rette for etablering av et begrenset antall nye boenheter gjennom fradeling av nye boligtomter. Etablere hensiktsmessige adkomstveier til nye og eksisterende boliger. Etablere gode og trafikksikre lekeplasser i området. Bedre trafikksikkerheten gjennom sanering av flere eksisterende direkteavkjørsler langs E-6, samt etablere sammenhengende gang- og sykkelveiforbindelse på strekningen mellom Alta bru og Øyra. 2 KART OG BESTEMMELSER Veilederne gjenreist og særpreget (Husbanken, Troms- og Finnmark Fylkeskommune) og Byggeskikksveileder for Alta kommune (Alta kommune) gir nyttig informasjon forbindelse med oppføring av nye boliger og ved ombygging/renovering av gamle gjenreisningsboliger. Veilederne fås ved henvendelse til Alta kommune. Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for området som er avgrenset på plankart i målestokk 1:1000, datert Til bestemmelsene følger det en vedlagt tabell datert , hvor det for den enkelte tomt er gitt bestemmelser om tillatt: tomteutnyttingsgrad (% BYA) mønehøyde max/min (bolig) Postadresse: Besøksadresse: Plan- og utviklingssektoren Org.nr Postboks 1403 Sandfallveien 1 Telefon: Bankgiro:

2 3 REGULERINGSFORMÅL Planområdet er ihht. plan- og bygningslovens 25, regulert til følgende arealbruksformål: 1) Byggeområder a) boliger- småhusbebyggelse b) boliger- småhusbebyggelse med historisk og antikvarisk verdi 2) Offentlige trafikkområder a) kjøreveg b) gang- og sykkelvei/fortau c) annen veggrunn. d) parkeringslass 3) Friområder a) gangstier b) lekeområder 4) Fareområder a) flomfareområde elv/sjø (100-års flom) b) høyderestriksjonsområde rundt Alta lufthavn c) flystøysoner rundt Alta luftthavn 5) Spesialområder a) boliger / småhusbebyggelse med høy historisk og antikvarisk verdi b) kommunaltekniske anlegg c) trafostasjoner 6) Fellesområder a) felles avkjørsler 4 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 4.1 Rekkefølgekrav a) Før det gis tillatelse til oppføring av nye boliger/boenheter eller bruksendring fra fjøs til boligformål skal ny atkomstvei (offentlig vei eller fellesavkjørsel) til den enkelte tomt være ferdig opparbeidet. Unntaket er tomt 75 som tillates bebygd før fellesavkjørsel FA12 er opparbeidet. Denne tomta skal da ha midlertidig adkomst over tomt 76 m/avkjørsel til Smibakken like vest for eksisterende garasjebygning. b) Inntil FA 12 opparbeides skal eksisterende bolig på tomt 73 benytte eksisterende atkomstvei over tomt 74 m/avkjørsel til Smibakken. c) Følgende bygninger, bygningsdeler eller anlegg forutsettes revet/fjernet før ny bolig tillates oppført eller før bruksendring fra fjøs til boligformål blir gitt: *Tomt 34- Verkstedsbygning/uthus *Tomt 55- Garasje (fastbygd i eksisterende fjøs). *Tomt 74-Fjøsbygning *Tomt 75- Eksisterende grunnmur *Tomt 76 -Fjøsbygning og garasje d) Følgende tiltak skal gjennomføres og opparbeides samtidig: *Offentlig lekeplass (LEK 2), herunder sanering av verkstedbygning. *Offentlig veiforbindelse sør for Ishavsveien a): Følgende veier/avkjørsler i planen er nye: Offentlig vei (Vei 1), Fellesavkjørsel FA1, FA3, FA4, FA7, FA 10, FA 11 og FA12. b): Tomt nr. 75 /76 og 73/74 har samme eier. Eksisterende avkjørsel fra tomt nr. 73 mot sør (Ev. 6) er vedtatt stengt i reguleringsplanen for Elvebakken sentrum, vedtatt den Avkjørselen vil i løpet av kort tid bli stengt i forbindelse med den nylig igangsatte ombyggingen av Ev.6. c): Omriss av bygninger/bygningsdeler/anlegg som forutsettes revet er vist m/blå stiplet linje på plankartet. d): Eksisterende avkjørsler (mot Ev.6) som skal fjernes er vist m/symbol og tekst på plankartet.

3 *Felles avkjørsel FA 10 *Stenging av alle de 4 eksisterende avkjørsler mot E6, herunder; Eksisterende avkjørsel til tomt 52 og 53 Eksisterende avkjørsel til tomt 54 og 55 Eksisterende avkjørsel til tomt 60. Eksisterende avkjørsel til tomt 67. e) Før utbyggingstiltak knyttet til Ringveiens sørlige del tillates gangsatt (herunder etablering av ny fortausløsning, flytting av kjørebane samt flytting/justering av vegkryss mot Øyra) skal det utarbeides en situasjonsplan m/tilhørende profiler som viser detaljert utforming av kantsonen mot elva (herunder bl.a. skråningsvinkel/ bruk av evt. forstøtningsmur, materialbruk, beplantning etc.). Situasjonsplan m/tilhørende materiale skal forelegges NVE til uttalelse tiltaket gjennomføres. f) For tomt 35 (gnr. 31 bnr. 238) stilles det krav til utarbeidelse av reguleringsplan før søknads-/ eller meldepliktige tiltak (jfr. PBL 81, 85, 86 a og 93) tillates gjennomført. e): Kantsonen langs elva brukes i dag som oppankringsplass for båter i sommerhalvåret. Det er viktig at man ved omleggingen av veien forsøker å tilrettelegge for at denne aktiviteten kan videreføres. 5 FELLES BESTEMMELSER 5.1 Kulturminner Skulle det under arbeid i marken komme frem gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses umiddelbart og melding sendes kulturminnemyndighetene omgående, jfr. Lov om kulturminner av 1978, 8. 6 FELLES BESTEMMELSER FOR BYGGEOMRÅDER (jfr. bestemmelsenes 3.1 punkt a og b) OG SPESIALOMRÅDE FOR SMÅHUS- BEBYGGELSE (jfr. bestemmelsenes 3 punkt 5 a.) 6.1 Godkjenning av antikvarisk myndighet: Søknads- og meldepliktige tiltak innenfor tomter som er regulert til spesialområde bevaring eller som har eiendomsgrense mot slike tomter skal forelegges regional antikvarisk myndighet til uttalelse. 6.2 Tomteinndeling Nye boligtomter tillates etablert med eiendomsgrenser som angitt på plankart. 6.3 Tomteutnyttingsgrad Utnyttingsgraden for den enkelte tomt skal ikke overstige den prosentsats bebygd areal ( % BYA) som er angitt i vedlagte tabell (vedlegg 1). 6.4 Krav til utomhus- og parkeringsareal Utomhusareal Det skal settes av minst 50 m 2 egnet uteoppholdsareal pr. boenhet. Parkeringsareal: 6): Bestemmelsene gitt under 6 er felles for alle regulerte boligtomter innenfor planområdet. 6.1): Antikvarisk myndighet for Finnmark er Finnmark Fylkeskommune v/areal og kulturvernavdelinga i Vadsø 6.2); Det åpnes i planen for etablering av 18 nye tomter gjennom fradeling fra eksisterende eiendommer (se oversikt nedenfor): Ubebygde: Tomt 4,8,21,31, 44, 59 og 75 (7 st) Bebygd m/bolig: Tomt 53 og 85 (2 st) Bebygd m/fjøs:tomt 34,42,55,56 og 74 (5 st) Bebygd m/bårstue: Tomt 72 (1 st) Bebygd m/garasje: Tomt 47 og 76 (2 st) Bebygd m/naust: Tomt 27 (1 st) I tillegg er følgende ubebygde tomter (2 stk) tidligere godkjent fradelt: Tomt nr.61 og ): Definisjon (% BYA): Bygningenes bebygde areal X 100 = % BYA tomtearealet Prosent bebygd areal omfatter alle bygninger på tomta. 6.4); Parkeringsareal, trafikkareal og areal

4 Parkeringsbehovet skal dekkes på egen grunn. På den enkelte tomt skal det (inklusive garasje og gjesteparkering) per boligenhet og bebygd areal være: Ren enebolig: 3 plasser Boenhet over 60m 2 BRA (bruksareal): 2 plasser Boenhet under 60m 2 BRA: 1 plass Hybel: 0,5 plass 6.5 Støydempingstiltak Innendørs støy: Ny bebyggelse skal utformes ihht. krav gitt gjennom Teknisk forskrift (TEK) til plan- og bygningsloven av 1997, slik at støynivået innendørs ikke overskrider grenseverdiene ihht. Norsk Standard NS 8175-lydforhold i bygninger. Utendørs støy: Ved søknad om byggetillatelse skal det vedlegges situasjonsplan som viser eksisterende og planlagt bebyggelse samt støyskjermingstiltak for utomhusareal. 6.6 Tillatt bebyggelse på tomta Med mindre annet fremgår særskilt av denne plans bestemmelser tillates det på den enkelte tomt oppført en frittliggende bolig samt en garasje eller carport. Som alternativ til ordinær garasje tillates det innenfor tomt nr. 6, 12, 26, 28, 42, 44, 47, 58,65, 68 og 89 oppført et mindre kombinasjonsbygg (boliggarasje), som skal inneholde garasje i første etasje og leilighet (boenhet) i 2 etasje. For tomter hvor det allerede er oppført garasje eller uthus (merket m/understreking ovenfor), må denne bygning fjernes før evt. ny boliggarasje tillates oppført Plassering/møneretning - ny bebyggelse a) Alle nye bygninger og tilbygg: skal plasseres innenfor byggegrenser som angitt på plankartet. b) Boliger: Skal oppføres med møneretning som angitt på plankartet. For tomter hvor det er angitt påbudt byggelinje skal ny boligs fasade oppføres langs denne. c) Garasjer: Kan oppføres frittstående eller fastbygd/ integrert i bolig evt. annen bebyggelse på tomta. Møneretningen skal enten være lik boligens eller være orientert vinkelrett på denne. d) Boliggarasjer: Skal oppføres som frittstående bygninger med møneretning lik eller vinkelrett orientert på boligen. e) Gjenoppføring av skadet bebyggelse: Ved gjenoppføring av bebyggelse som følge av brann eller vesentlig skade på bygning, skal nye byggverk ha samme plassering og møneretning, forutsatt at dette samsvarer med byggegrenser fastsatt gjennom denne plan. 6.8 Bebyggelsens form og volum a) Boliger : Skal oppføres med saltak med takvinkel mellom 28 og 40 grader. Takvinkel og gesimshøyde skal tilpasses nabobebyggelsen. brattere enn 1:3 skal ikke medregnes, jfr. PBL ledd bokstav b. Kravene til antall biloppstillingsplasser er identisk med kravet som stilt i kommunedelplanen for Alta by, vedtatt den BRA (bruksareal) beregnes etter reglene i Norsk Standard (NS 3940). Hvis boligen har en eller flere boenheter i tillegg til en hovedenhet (eksempelvis bolig med sokkelleilighet) skal hovedenheten fortsatt ha 3 plasser. 6.5 ): Vegtrafikkstøy fra Ev6: Boligrekken langs Ev.6 er mest utsatt for vegtrafikkstøy innenfor planområdet. I rapport utarbeidet av firmaet Kilde Akustikk, datert er utvendig støynivå langs fasadene som vender direkte mot Ev.6 beregnet til ca. 55 dba. Støydempingstiltak: Krav til eventuelle støydempingstiltak utløses ved søknad om byggetillatelse eller ved byggemelding. Innendørs støyreduserende tiltak kan bl.a. rettes mot vinduer, ventiler, tak og fasadeisolasjon. Det er prosjekterende sitt ansvar å påse at dette blir utført. Kravene er i utgangspunktet så strenge at nybygg i alle flystøysonene krever særskilt isolering. For eksisterende bebyggelse skal innendørs/utendørs støynivå ikke overskride grensene gitt gjennom grenseverdiforskriften T ):Planen åpner innenfor til sammen 11 eiendommer for oppføring av boliggarasjer. Dette bygget vil bli å betrakte som bolig nr. 2 på tomta. Dersom eier av disse tomtene kun ønsker å oppføre ordinær garasje (uten boenhet) kan dette gjøres, men det tillates ikke oppført både ordinær garasje og bolig/garasje på samme tomt. 6.7 a): For tomter der det vurderes som viktig å detaljstyre plasseringen av ny bolig i f.h.t. eks. eksisterende bebyggelse og vei er det angitt påbudt byggelinje. Dette gjelder følgende tomter: Tomt:21,31,61,63,72,,74, 75 og 76. b): Påbudt møneretning, for nye boliger er angitt på plankartet. Møneretningen regnes i bygningens lengderetning 6.8 a): Mønehøyde måles oppå ferdig tekning fra overkant av bygningens høyeste møne til planert terrengs gjennomsnittlige nivå rundt bygningen.

5 Tillatt mønehøyde (max/min) for den enkelte tomt er angitt i vedlagte tabell (vedlegg 1). For bebygde tomter er eksisterende boligs mønehøyde å anse som den maksimalt tillatte. Nye boliger, tilbygg og påbygg, skal i dimensjon, volum og utforming tilpasses eksisterende omkringgliggende bygningsmiljø. b): b) Boliggarasjer: Boliggarasjen skal inneholde en boenhet samt oppstillingsplass for minimum 1 bil. Bygningens: o bredde (målt utvendig yttervegg) og samlede grunnflate skal ikke overstige hhv. 6,5 meter og 70 m2. o gesimshøyde skal være mellom 4-4,6 meter. o mønehøyde skal ikke overstige 7,5 meter. o takvinkel skal være mellom grader. o Grunnmurens gjennomsnittlige høyde over terreng skal ikke overstige 0,5 meter. c) Garasjer: Garasje for 1 bil skal ha en maksimal grunnflate og mønehøyde på hhv. 25 m2 og 4 meter. Garasje for 2 biler skal ha en maksimal grunnflate og mønehøyde på hhv. 40 m2 og 4,7 meter. Gesimshøyde skal ikke overstige 2.6 meter. Takvinkel skal være mellom grader og tilpasses omkringliggende bebyggelse. Grunnmurens gjennomsnittlige høyde over terreng skal ikke overstige 0,4 meter. Nye garasjer skal tilpasses helheten i strøket med hensyn til lokalisering på tomta, størrelse, form, material- og fargebruk. 6.9 Materialbruk: a) Taktekking 1. Nybygg Alle nye frittliggende bygninger skal oppføres med skifer som taktekkingsmateriale. På nye boliger kan bruk av mindre glasspartier i takflaten tillates dersom det etter bygningsmyndighetenes skjønn anses å være godt tilpassede løsninger. 2. Eksisterende bebyggelse I forbindelse med oppføring av tilbygg og påbygg (jf. PBL 93 a), fasadeendring samt vesentlig reparasjon av forannevnte tiltak (jf. PBL 93b), skal bygningens eksisterende taktekkingsmateriale benyttes. Dersom eksisterende bygning har forskjellig taktekke på ulike bygningsdeler skal det dominerende tekkingsmateriale benyttes Fargebruk a) Boliger og garasjer/uthus: Skal fargesettes i tradisjonelle jordfarger ( primærfarger), herunder; gul, Figur 1: Skisse som viser forslag til mulig utforming av en boliggarasje (Tegning: Siv. Ark. Kirsti Knudsen). c): Det bør være en målsetning å redusere størrelsen/volumet på nye garasjebygninger innenfor planområdet til et minimum. Garasjebygninger har ofte en tendens til bli for store og således dominere boligområder. Innenfor trange/små tomter bør det av denne grunn vurderes hvorvidt det er mulig å oppføre felles garasjebygning med nabo. Doble garasjer bør vurderes løst med en carport, da dette visuelt bidrar til å redusere størrelsen på bygget. 6.9 a-1). Innenfor planområdet er firkantskifer den klart dominerende skifertypen og anbefales derfor benyttet fremfor lappheller (rundskifer). a-2): Eksempel: For tilbygg på eksisterende bolig med skifer stilles det krav til at også tilbygget skal ha skifer. For tilbygg på eksisterende bolig uten skifer skal i utgangspunktet bygningens eksisterende takmaterial benyttes. Dersom bygningens takkonstruksjon er dimensjonert for tung taktekking anbefales imidlertid skifer benyttet (NB! Dette er ikke noe krav). I forbindelse med skifte/omlegging av taktekkingsmaterial på bygninger som i dag har rødfarget eller reflekterende overflate anbefales det benyttet nytt tekkemateriale m/ grå ( skiferfarget ) overflate a): Den opprinnelige gjenreisnings-

6 oker, rød, blå, grønn, brun og hvit. b) Fjøsbygninger: Skal males i tradisjonelle farger dvs. rødbrun eller oker. Vinduer, vindusomramming, vindskier og vannbord skal være hvite. bebyggelsen i området er fargesatt med heldekkende (ikke transparent) maling i tradisjonelle lyse jordfarger. Boliger m/tilhørende garasjer anbefales gitt samme fargesetting. 7 BYGGEOMRÅDER 7.1 Boliger-småhusbebyggelse a) Prosjektering av bygningsutforming: Ansvarlig prosjekterende skal ha kvalifikasjoner i klasse PRO/KPR b) Eksisterende bebyggelse: Tilbygg og påbygg skal underordne seg hovedbyggets volum og utforming. Opprinnelig eller dominerende hovedvolum skal være lett lesbart etter ombygging. Det bør fremgå klart dersom nye bygningsdeler tilføres bygningen. Eksisterende materialbruk skal videreføres. Utvendige trapper mellom etasjene tillates ikke. Balkonger og terrasser skal begrenses mest mulig. Takopplett/arker tillates ikke på den siden av taket som vender mot offentlig vei. Løse vindussprosser eller smårutede vindusflater tillates ikke brukt. Ny bolig på tomt 83 tillates etablert gjennom a) Bruksendring av eksisterende verkstedbygg eller b) Riving av eksisterende verkstedbygg med påfølgende oppføring av ny bolig. Ny bolig skal ha møneretning parallelt med Smibakken. 7.1 a): Arkitekturprosjektering av byggverk, tiltaksklasse 2 og 3 (jfr. Godkjenningskatalogen Melding HO-2/ b) Heving av mønehøyde: Bør vurderes tillatt i de tilfeller hvor man har boliger oppført i en etasje u/loft (lave bygninger), lokalisert i områder hvor omkringliggende boligmasse er oppført med 2 etasjer eller med 1 etasje m/loft. c) Ny bebyggelse: Ny bebyggelse skal gis en arkitektonisk utforming som har referanser til eksisterende og omkringliggende bebyggelse mht. bygningsform / volum / skala / fasader / detaljering / gesimser samt farge- og materialbruk. Bebyggelsen skal gis en plassering som er tilpasset og harmonerer med eksisterende bebyggelsesstruktur i området. 7.2 Boliger- småhusbebyggelse med historisk og antikvarisk verdi a) Prosjektering av bygningsutforming: Ansvarlig prosjekterende skal ha kvalifikasjoner i klasse PRO/KPR b) Eksisterende bebyggelse 7.2): Alle tomtene innenfor området er bebygd med boliger med unntak av tomt 42, a 55 og 56 som er bebygd med fjøsbygninger. a) : Arkitekturprosjektering av byggverk, tiltaksklasse 2 (jfr. Godkjenningskatalogen Melding HO-2/99) 1) Bygninger som ikke tillates revet: Eksisterende gjenreisningbygninger merket med kraftig omriss på plankartet skal bevares og tillates ikke revet. Tillatelse til riving kan imidlertid unntaksvis gis dersom bygningen vurderes å være i så dårlig forfatning at istandsetting ikke vurderes som

7 mulig. I forbindelse med søknad om rivingstillatelse skal det foreligge en teknisk tilstandsrapport som belyser mulighetene for istandsetting. Rivingstillatelse betinger godkjenning fra regional kulturminnemyndighet. 2) Tilbygg/påbygg/fasadeendring/materialbruk etc.: Bygningens samlede tilbygg (nye og evt. eksisterende) skal ikke overstige 40 % av bygningens opprinnelige grunnflate. Tilbygg og påbygg skal underordne seg hovedbyggets volum og utforming. Opprinnelig eller dominerende hovedvolum skal være lett lesbart etter ombygging. Utforming av nye tiltak skal spille sammen med eksisterende anlegg med hensyn til volum, takform samt fasadens vertikale/horinsontale form og rytme. Det bør fremgå klart dersom nye bygningsdeler tilføres bygningen. Eksisterende farge- og materialbruk skal videreføres. Utvendige trapper mellom etasjene tillates ikke. Balkonger og terrasser skal begrenses mest mulig. Takopplett/arker tillates ikke på den siden av taket som vender mot offentlig vei. Løse vindussprosser eller smårutede vindusflater tillates ikke brukt. c) Ny bebyggelse: skal gis en arkitektonisk utforming som dokumenterer referanser til eksisterende og omkringliggende bebyggelse mht. bygningsform / volum / skala / fasader / detaljering / gesimser samt farge- og materialbruk. d) Endring av fjøsbygninger til bolig: Fjøsbygninger innenfor tomt nr. 42, 55, og 56 tillates endret til boligformål gjennom enten bruksendring (m/ombygging) eller gjennom riving m/ påfølgende nyoppføring av bolig. 1) Krav v/riving m/påfølgende nyoppføring av bolig: Ansvarlig prosjekterende skal ha kvalifikasjoner innenfor tiltaksklasse PRO/KPR Ny bolig skal ha samme plassering som eksisterende fjøs forutsatt at dette samsvarer med byggegrenser fastsatt gjennom denne plan. Ny bolig skal ha samme størrelse, form og fargebruk som eksisterende fjøs. Søknad om rivingstillatelse (jfr. PBL 93 d) for eksisterende fjøsbygninger skal behandles parallelt med søknad om byggetillatelse for ny bolig (jfr. PBL 93 a). Eksisterende fjøsbygninger tillates kun revet i tilfeller hvor hensikten med rivingen er å oppføre ny bolig på fjøstomta. Vedtak om rivingstillatelse skal derfor ikke gis før byggetillatelse foreligger. 2) Krav v/ombygging (bruksendring) til bolig Ansvarlig prosjekterende skal ha kvalifikasjoner innenfor tiltaksklasse PRO/KPR Bygningen skal kun inneholde en boenhet. Eksisterende material- og fargebruk skal videreføres. Nye vindusarealer bør orienteres til de deler av bygget b 2): Det vises for øvrig til retningslinjer gitt for gjenreisningsbebyggelsen innenfor området regulert til spesialområde bevaring- jfr. bestemmelsenes 11.1 b. punkt 4. 1): Arkitekturprosjektering av byggverk, tiltaksklasse 3 (jfr. Godkjenningskatalogen Melding HO-2/99 Hensikten med kravet om at byggetillatelse for ny bolig må foreligge før rivingstillatelse gis, er at søker må kunne dokumentere at han/hun har konkrete planer om å oppføre ny bolig. 2): Arkitekturprosjektering av byggverk, tiltaksklasse 3 (jfr. Godkjenningskatalogen Melding HO-2/99 Ved ombygging fra fjøs til bolig vil det være behov for å endre fasadene for å tilfredsstille krav til innvendige lysforhold. Utvendige

8 som gjennom sin opprinnelige funksjon har hatt åpninger, slik som låvedører, lufteluker m.m. Eksisterende fjøs tillates ikke utvidet. Mindre tilbygg i tilknytning til inngangsparti kan imidlertid unntaksvis tillates. balkonger eller andre utvidelser som bidrar til å endre fjøsets opprinnelige form/volum bør unngås. Eventuelle garasje-/uthusfunksjoner bør primært søkes integrert i eksisterende bygningskropp. 8 OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER 8.1 Kjøreveier a) Skal opparbeides med fast dekke og belysning. 8.2 Gang- og sykkelveier-/fortau a) Skal opparbeides med fast dekke og belysning. 8.3 Annen veggrunn a) Annen veggrunn skal kunne benyttes til rabatter, snødepot, grøfter/sideareal i tilknytning til veganlegg. b) Arealene skal tilsåes og/eller beplantes. 8.4 Parkeringsplass (P1) a) Skal opparbeides med fast dekke og belysning. b) I forbindelse med opparbeidelse av p-plassen skal det etableres en vegetasjonssone langs parkeringsplassens sørlige del for å hindre innsyn mot boligtomt nr : Parkeringsplassen er ikke tenkt opparbeidet med en gang, men er tenkt opparbeidet dersom fremtidig utvikling innenfor sentrumsområdet viser at det er behov for dette. P-plassen er tenkt brukt av ansatte og evt. nye beboere innenfor eiendommer som i reguleringsplanen for Elvebakken sentrum er regulert til kombinert formål bolig/forretning/kontor- og som ikke klarer å få etablert tilstrekkelig egenparkering innenfor egen eiendom (eks. Info-huset, Coop, m.fl.) 9 FRIOMRÅDER 9.1 Generelt: a) Eksisterende vegetasjon skal i størst mulig grad bevares. b) Gangstier skal gis en enkel opparbeidelse (grusing) og holdes hinderfri. Til 9.1): Friområder er areal som skal eies av Alta kommune og være tilgjengelige for allmennheten. Gangstier bør merkes/skiltes merkes slik at det tydelig fremgår at disse er offentlige. 9.2 Lekeområder Lek 1 og 2 a) Lekearealene skal opparbeides parkmessig med: vegetasjon og lekeutstyr definerte soner for lek/opphold belysning b) Lekeplassene skal sikres med gjerde mot kjøreveg. 10 FAREOMRÅDER 10.1 Flomfareområder Ny bebyggelse (nybygg og tilbygg) innenfor området tillates ikke oppført med kjeller Høyderestriksjoner Høyderestriksjonslinjene er på plankart angitt med 1 meters-koteintervall, og følger et skråplan med stigning 1:7. Det tillates ikke etablert hindre; bygninger, vegetasjon eller andre innretninger som skjærer dette planet Flystøyrestriksjoner Flystøysone I-IV er angitt på plankartet. Flystøysone 1 Til 10.1: Norges Vassdrag- og energidirektorat (NVE) har nylig utarbeidet et utkast til nytt flomsonekart som angir hvilket areal som vil bli stående under vann i forbindelse med 100-årsflom i Altaelva kombinert med flo sjø. Til 10.2):For Alta Lufthavn er det utarbeidet en egen restriksjonsplan som viser hvilke maksimale byggehøyder som kan tillates for bebyggelse innenfor ulike avstander fra rullebanens senterlinje. Formålet med restriksjonsplanen er å ivareta krav til hinderfri inn- og utflyging for flyplassen samt sikring av signalkvaliteten til

9 ligger lengst unna rullebanen. flyplassens navigasjonshjelpemidler. Eksisterende boliger: Under forutsetning av at det ikke etableres flere boenheter, tillates gjenoppbygging, ombygging og utvidelse av eksisterende boliger, innenfor rammer gitt gjennom denne plans kart og bestemmelser. Nye boenheter: Tillates ikke etablert innenfor flystøysone III. Tillates i begrenset grad innenfor sone I og II, gjennom oppføring av nybygg eller bruksendring som definert gjennom planens kart og bestemmelser. 11 SPESIALOMRÅDER 11.1 Boliger / småhusbebyggelse med høy historisk og antikvarisk verdi a) Saksbehandlings-/ dokumentasjonskrav Til 10.3); Planområdet ligger i sin helhet innenfor flystøysone I, II og III. Avgrensingen av de ulike sonene er vist på plankartet. Støysoneavgrensingen er utført av Luftfartsverket ihht. definisjoner gitt gjennom Miljøverndepartementets retningslinjer T1277 om arealbruk i flystøysoner. Ihht. retningslinjene er boliger definert som bygninger med støyfølsomt bruksformål. 1) Prosjektering av bygningsutforming: Ansvarlig prosjekterende skal ha kvalifikasjoner i klasse PRO/KPR Ansvarlig prosjekterende skal kunne dokumentere erfaring fra prosjektering av verneverdig bebyggelse. 2) Tegningsgrunnlag/Visualisering: I tilknytning til alle søknads- og meldepliktige tiltak skal utarbeides dokumentasjon (i form av perspektivtegninger eller fotomontasje) som på en god og oversiktelig måte visualiserer nye bygninger og bygningsdeler innpasset i eksisterende bygningsmiljø. Situasjon før og etter skal dokumenteres. Byggetegninger skal utarbeides i målestokk 1:50. Til 1: Arkitekturprosjektering av byggverk, tiltaksklasse 3 (jfr. Godkjenningskatalogen Melding HO-2/99) Til 2: For tilbygg tilbygg/påbygg/nybygg innenfor området regulert til spesialområde-bevaring, stilles det strengere krav til å visualisere virkningen av tiltaket i forhold til eksisterende bebyggelse og miljø enn innenfor de øvrige byggeområdene. Da detaljeringen av fasadeutformingen anses å være viktig stilles det krav til at byggetegninger skal utarbeides i målestokk 1:50. b) Eksisterende bebyggelse : 1) Bygninger som ikke tillates revet: Eksisterende gjenreisningbygninger merket med kraftig omriss på plankartet skal bevares og tillates ikke revet. Tillatelse til riving kan imidlertid unntaksvis gis dersom bygningen vurderes å være i så dårlig forfatning at istandsetting ikke vurderes som mulig. I forbindelse med søknad om rivingstillatelse skal det foreligge en teknisk tilstandsrapport som belyser mulighetene for istandsetting. Rivingstillatelse betinger godkjenning fra regional kulturminnemyndighet. 2) Bygninger som ikke tillates utvidet: Følgende bygninger tillates ikke utvidet: Bårstuer innenfor tomt nr. 48, 51,54, 72 og 77. Fjøsbygning på tomt 34. 3) Tilbygg/påbygg/fasadeendring/materialbruk etc.: Bygningens samlede tilbygg (nye og evt. eksisterende) skal ikke overstige 30 % av bygningens opprinnelige grunnflate. Tilbygg og påbygg skal underordne seg Til 1):Gjenreisningsbygninger som etter bygningsmyndighetenes skjønn vurderes å være godt bevart tillates ikke revet, og er på plankartet angitt m/tykkere strek enn den øvrige bebyggelsen. Innenfor områdene regulert til spesialområde bevaring gjelder dette tilnærmet all bygningsmasse med unntak av følgende enkeltbygninger; Garasjebygning innenfor tomt 34 Garasjebygning innenfor tomt 68 Garasjebygning innenfor tomt 76 Garasjebygning innenfor tomt 77 Til 2): Bårstuene var som oftest de første bygningene som ble oppført etter krigen og ble vanligvis benyttet som provisorisk bolig før fjøs og permanent bolig ble bygd.

10 hovedbyggets volum og utforming. Opprinnelig eller dominerende hovedvolum skal være lett lesbart etter ombygging. Utforming av nye tiltak skal spille sammen med eksisterende anlegg med hensyn til volum, takform samt fasadens vertikale/horisontale form og rytme. Det bør fremgå klart dersom nye bygningsdeler tilføres bygningen. Eksisterende farge- og materialbruk skal videreføres. Utvendige trapper mellom etasjene tillates ikke. Balkonger og terrasser skal begrenses mest mulig. Rekkverk tilknyttet disse skal gis en enkel utførelse og skal på terasser begrenses til et minimum. Takopplett/arker tillates ikke på den siden av taket som vender mot offentlig vei. Ved utskifting av vinduer skal det benyttes vinduer av tre med vertikal fast midtpost, bestående av 2 eller 3 hele fag. Løse vindussprosser eller smårutede vindusflater tillates ikke brukt. For øvrig vises det til retningslinjer i høyre kolonne (m/tilhørende illustrasjoner a-g ) Illustrasjonene a-f er hentet fra Veileder for antikvariske byggeområder-aust Agder og Gjenreisningsveilederen- Husbanken/Finnmark Fylkeskommune. Illustrasjon a): Skisse som viser godt tilpasset takvindu og takopplett. Illustrasjon a og b (venstre kolonne): Takflaten er byggets 5. fasade og er som oftest eksponert mot omgivelsene. Det bør derfor vises varsomhet ved endring av takflaten. Som en hovedregel bør takoppbygg, arker og nedskjæringer ikke brukes. Hvis det er nødvendig med vinduer i takflaten anbefales å velge takvindu eller mindre opplett med pulttak. Takopplettet bør dekke bare en liten del av takflate og dets bredde bør ikke være mer en ca. 1/3 av takflaten. Ved oppløft må høydene ikke bli for stor, da oppbyggets takvinkel ellers blir for liten. Valg av oppbyggets takform må tilpasses hovedbyggets tak og stilpreg. Endring av takvinkel ved å løfte den ene eller begge takflatene bør ikke tillates. Det er gesimshøyden som avgjør om et bygg virker høyt eller ikke, ikke så mye mønehøyden. Inngrep i form av takterrasse bør ikke tillates da dette sterkt preger fasade og gesims. Omfang og plassering av takvinduer må vies oppmerksomhet. Takvinduene må ikke bli for store eller for mange slik at de dominerer takflaten Takvinduer må ligge inne på takflaten, dvs. trekkes unna gesimsen. Illustrasjon b): Skisse som viser dårlige/mindre gode løsninger for takopplett, takveranda og takvindu.

11 Illustrasjon c (venstre kolonne): Tilbygg som knoppskyting : Tilbygg bør gis en form som harmonisk slutter seg til det eksisterende bygget. Tilbygg på langfasade: Tilbyggets tak bør ikke treffe midt på hovedbyggets takutstikk. Dette gir en komplisert løsning, særlig for bygg med store takutstikk. Enten bør tilbyggets møne gå inn under hovedbyggets gesims eller så bør hovedbygg og tilbygg ha felles gesimshøyde. For å tydeliggjøre bygningens gavl og hovedform bør tilbygg trekkes inn fra hjørnet. Dersom det er behov for et tilbygg i også 2. etasje bør tilbygg og hovedbygg ha felles mønehøyde. Bredden på tilbygget må stå i forhold til bredden og lengden på hovedhuset. Takvinkel og takform på tilbygg og hovedbygg bør være den samme. Illustrasjon c): Retningslinjer for tilbygg som knoppskyting og tilbygg på langfasade Illustrasjon d (venstre kolonne): Tilbygg i gavl: Ved utbygging i gavl bør tilbygget trekkes inn fra hovedfasaden slik at denne beholder sin karakter. Veranda som en del av tilbygg: Det bør ikke tillates etablert veranda i 2. etg. I tilknytning til tilbygg slik eksemplene nedenfor viser. Illustrasjon d): Retningslinjer for tilbygg i gavl og veranda som en del av tilbygg.

12 Illustrasjon e (venstre kolonne): Bevar byggets hovedform: Ved tilbygg/ påbygg er det viktig å ta hensyn til eksisterende bygnings hovedform. Tilbygg bør legges til den minst eksponerte fasaden og ikke legges til byggets hovedfasade. Byggets hovedform bør ikke endres ved utvidelse i bredden. Forlengelse i møneretningen kan vurderes avhengig av bygningstypen. Vær varsom med løfting av tak: I tillegg til at dette er en teknisk dyr løsning, endrer også byggets og fasadens proporsjoner Illustrasjon e). Generelle retningslinjer/prinsipper for tilbygg. Gode (anbefalte) løsninger til venstre, dårlige løsninger (ikke anbefalte) løsninger til høyre. Illustrasjon f: (venstre kolonne) Piper: Bør oppføres i teglstein evt. pusset betongstein. Bruk av hekldekkende metallpipebeslag er mer fremtredende i takflaten sammenlignet med pipe i teglstein eller pusset utførelse, og anbefales av denne grunn ikke. Takrenner, nedløp og beslag: Takrenner, nedløp og beslag bør være av metall og i samme farge som taket eller veggen. Sorte beslag bør ikke brukes sammen med skifertak. Fargebruk: Vinduskarmer og ramtre bør i utgangspunktet være hvitt. Dersom veggens farge er lys (hvit, grønn, beigetoner samt lys gul) bør vindus- og døromrammingen ha en kontrastfarge. Der veggen ikke er lys bør også vindus- og døromrammingen være hvit. Vindskier bør generelt være hvite eller med et bord i veggens hovedfarge. Der det er kontrastfarge rundt vinduer kan vindskiene også ha samme farge eller kontrastfarge. Hjørnebord kan males hvite eller i kontrastfarge. Ytterdører kan ha kontrastfarge. Rekkverk på balkonger og terrasser anbefales gitt ytterveggens hovedfarge. Handlist bør males i kontrastfarge eller hvit. Illustrasjon f): Figur som angir detaljer som er viktige for å bevare husets særpreg i forbindelse med vedlikehold og utskifting av fasadeelementer.

13 Illustrasjon g- (ventre kolonne): Ved reparasjoner (eks. skifting av panel og vinduer) bør man beholde samme materialer. Endring av paneltype, taktekking, piper og vinduer i forhold til det opprinnelige vil som regel bety for store inngrep i husets stil. Illustrasjon g). Skisse som viser opprinnelig materialbruk (øverst) og uheldige konsekvenser/effekter ved bruk av ikke opprinnelig materialbruk (nederst). Illustrasjon h: Retningslinjer for utforming av uteoppholdsplass, terasser og balkonger/verandaer. c) Ny bebyggelse Ny bebyggelse skal gis en arkitektonisk utforming som har referanser til eksisterende og omkringliggende bebyggelse mht. bygningsform / volum / skala / fasader / detaljering / gesimser samt farge- og materialbruk. Bebyggelsen skal gis en plassering som er tilpasset og harmonerer med eksisterende verneverdige bebyggelsesstruktur i området. d) Utomhusanlegg og kulturlandskap Eksisterende utomhusanlegg og kulturlandskap som stier, gårdstun m.m. skal i størst mulig grad søkes bevart. Nye utomhusanlegg skal i utforming og materialbruk tilpasses terrenget og harmonere med stedets karakter. Illustrasjon h- (venstre kolonne): Uteoppholdsplass: En vanlig problemstilling innenfor antikvariske spesialområder er ønsket om bedre uteplass. Mange ønsker lett tilgjengelighet fra for eksempel stue til uteplass, bedre utsikt og solforhold eller luftebalkonger fra soverom i 2. etg. Balkonger, terrasser og verandaer kan lett bli fremmedelementer som får en dominerende plassering på fasadene. Terrasser: Ved lokalisering og utforming av uteplasser er det viktig å ta hensyn til tradisjon innenfor stedlig byggeskikk. Tradisjonelt ble uteplasser lokalisert på bakkeplan som en del av et hageanlegg med evt. forstøtningsmur i naturstein. For nye oppholdsplasser bør det tilstrebes løsninger som blir en integrert del av hageanlegget/uteområdet. Materialbruk må være tradisjonelle forstøtningsmurer i naturstein. Belegg bør være natursteinsheller/skifer og lignende Rekkverk bør utformes som tradisjonelt stakitt evt. som tradisjonelt smijernsrekkverk. Evt. ny utgang fra huset bør legges til gavl eller bakside avhengig av bygningstype. Balkonger/verandaer : Med unntak av sveitserstilen fra slutten forrige århundre, er det liten tradisjon for balkonger og verandaer innen tradisjonell byggeskikk. Det bør vises stor varsomhet i slike saker da enkeltsaker lett kan gi presedens. Dersom det i enkelte sammenhenger er aktuelt å godkjenne balkonger og verandaer, så må det stilles store krav til detaljering og utførelse i tråd med det tradisjonelle. c): Det er viktig at nye bygninger ikke fremstår som rene kopier ( kloninger ) av gjenreisningsbebyggelsen. Harmoni mellom gammelt og nytt kan oppnås gjennom at man ved oppføring av nye bygninger og tilbygg klarer å omsette gjenreisningsbebyggelsens struktur, volum og materialbruk til dagens moderne formspråk Kommunaltekniske anlegg (S1) a) Innenfor området tillates oppført bygning tilknyttet kommunaltekniske anlegg.

14 b) Bygning skal oppføres med saltak m/takvinkel mellom grader), utvendig kledning i tre og taktekking av skifer. Fargebruk skal tilpasses omkringliggende bebyggelse Trafo/nettstasjoner (S2 og S3) a) Innenfor områdene tillates oppført nettstasjon (trafo). b) Bygning skal oppføres med saltak m/takvinkel mellom grader, utvendig kledning i tre og taktekking av skifer. Fargebruk skal tilpasses omkringliggende bebyggelse I nettstasjonene benyttes silikontrafoer, noe som gjør at stasjonene i utgangspunktet kan plasseres inntil 1 meter fra annen bygning, uten at det stilles branntekniske krav. 12 FELLESOMRÅDER 12.1 Felles avkjørsler: Fellesavkjørslene FA1-FA13 skal være felles for følgende tomter: FA1: Tomt 2 og 4 FA2: Tomt 16 og 17 FA3: Tomt 26, 27 og 28 FA4: Tomt 31 og 32 FA6: Tomt 37 og eiendommen gnr.31bnr.41 FA7: Tomt 41, 42, 43 og 44 FA9: Tomt 50 og 51 FA10: Tomt 52,53,54,55, 56 og 59. FA11: Tomt 69 og 72 FA12: Tomt 73, 74, 75 og : Fellesavkjørsel FA 6 skal også betjene eiendommen 31/41 som ligger utenfor planområdet.

15 Plan- og utviklingssektoren Tomt nr. Vedlegg til bestemmelser Reguleringsplan for Ringveien og Nedre-Elvebakken boligområde Tabellen angir: o Tillatt mønehøyde for alle nye boliger (max/min) innenfor planområdet o Tillatt tomteutnyttingsgrad for alle tomter innenfor planområdet Minimum og maksimum tilllatte mønehøyde for nye boliger Tillatt utnyttingsgrad (%BYA) Merknader/kommentarer meter 25 NB! Mønehøyde må tilpasses høyderestriksjoner meter meter 20 NB! Mønehøyde må tilpasses høyderestriksjoner meter 20 Møne- og gesimshøyde bør tilpasses tomt 20 og meter 30 Møne- og gesimshøyde bør tilpasses tomt 30 og Postadresse: Besøksadresse: Plan- og utviklingssektoren Org.nr Postboks 1403 Sandfallveien 1 Telefon: Bankgiro:

16 meter meter meter 30 Møne- og gesimshøyde bør tilpasses tomt 55 og meter 20 Møne- og gesimshøyde bør tilpasses tomt 60 og meter 25 Eksisterende bolig`s mønehøyde tillates hevet v/evt. søknad om hovedombygging meter 20 Møne- og gesimshøyde bør tilpasses tomt meter 15 Møne- og gesimshøyde bør tilpasses tomt 69 og meter meter 25 Møne- og gesimshøyde bør tilpasses tomt 73 og meter meter* (gjelder ny bolig) 25 *Eksisterende verkstedsbygning tillates revet