Innhold. Side Årshjul

Transkript

1 Red aug 2011

2 Innhold Side Årshjul forrest Innholdsfortegnelse 2 Forord 3 Kvalitetstiltak 0.trinn 4 - JEG KAN-kartleggern 5 Kvalitetstiltak 1.trinn 6 - kartlegging av leseferdighet 1.trinn 7 Kvalitetstiltak 2.trinn 8 - Kartlegging leseferdighet 2.trinn 9 - Kartlegging regneferdighet 2.trinn 10 Kvalitetstiltak 3.trinn 11-3.trinn leseferdighet 12-3.trinn regneferdighet 13 Kvalitetstiltak 4.trinn 14 - S40 15 Kvalitetstiltak 5.trinn 16 - Prøvetest nasjonal prøve engelsk 17 - Nasjonal prøve engelsk 18 - Nasjonal prøve lesing 19 - Nasjonal prøve regning 20 Kvalitetstiltak 6.trinn 21 Kvalitetstiltak 7.trinn 22 - Kartlegging av leseferdighet 23 Gjelder alle trinn 24 - Barns fysiske form 25 - Alle teller 26, 27,28,29 - Carlstens lese-og skriveprøve 30 - M-prøvene 31 - STAS gruppeprøve 32 - IL-basis 33 Tilbakemeldingsskjema lærer - rektor 34 Fritaksskjema kartlegginger/nasjonale prøver 35 Tillegg: Plan for kartlegginger og prøver fra skoleadm 36 med dato for møter/samlinger

3 Forord Kunnskapsløftet 06 legger opp til kvalitetsmålinger i grunnskolen. Fram til nå dreier det seg om Nasjonale prøver Obligatoriske kartlegginger Nasjonale undersøkelser Frivillige kartlegginger Lokale kartlegginger/tester kommunalt nivå og skolenivå Formålet med alle kvalitesmålinger er ØKT LÆRINGSUTBYTTE for enkelteleven. Valg av kvalitetsmålinger i tillegg til de obligatoriske, har variert fra skole til skole og fra trinn til trinn. Vi ønsker en helhetlig plan for kartlegginger og prøver for Stange skole. Det sparer lærerne for tid og sikrer hver elev samme type kartlegging og oppfølging uavhengig av lærer. Formålet er: Sikre at alle elevene gjennomfører kartleggingstiltak etter samme tidsplan Gi alle elever muligheter til å kartlegges ut fra sine behov Sikre at resultatene blir fulgt opp med forpliktende tiltak Avdekke behov så tidlig som mulig Sikre at de foresatte får samme type informasjon Skape forutsigbarhet for lærerne Være hjelp ved evt. videre hjelpebehov i PPT Gi administrasjonen oversikt over situasjonen på egen skole OBSERVASJON Administrasjonen skal minimum 1 gang i året gjennomføre observasjonsøkt på hvert trinn. Hver kontaktlærer få egen tilbakemelding fra observasjonen. Det kan også avtales spesifikke observasjonspunkter etter ønske fra kontaktlærerne. I hovedvekt vil det bli lagt vekt på klasseledelse og skolens STANDARDER. Stange skole aug 11 Svanhild Brennhaugen ( rektor) 3

4 TID Tiltak Utført dato Sign Jan Innskriving Aug Jeg kan - kartleggern Vår Observasjon 4

5 Navn test/kartlegging: JEG KAN - kartleggern Hva måler testen/prøven/kartleggingen : Hvor langt barnet er kommet i sosiale ferdigheter, praktiske og faglige ferdigeter Forarbeid: Kartleggern presenteres på foreldremøte for 5- åringene i barnehagen Ansvar Tid Barnehagen Høsten Gjennomføring: Foreldrene gjennomgår og fyller ut JEG KAN kartleggern og leverer første skoledag. skole aug Rapportering/etterarbeid: Kontaktlærere gjennomgår materiellet 5

6 TID Tiltak Frist Utført dato sept Fysaktest 1.nov Skrivedans okt Ringeriksmaterialet ( Connexus) 1.nov KTI ( kontrollert tegneiakttagelse)+ Alle teller 1 april KTI + Alle teller Kartleggingsprøve i Tallforståelse 1.juni og regneferdighet mai Ringeriksmateriell (Connexus) 1.juni Skrivedans Uke Kartlegging i leseferdighet 1.juni 15,16,17 Connexus juni Overleveringsmøte gjelder alle elever Tilbakemeldingsskjema til rektor og kopi i ROSA PERM for alle tiltak Uthevet skrift: resultatet skal inn til rektor ( samleskjemaer og tilbakemeldingsskjema fra lærer 6

7 Navn test/kartlegging: Kartlegging av leseferdighet 1. trinn Hva måler testen/prøven/kartleggingen : Kartleggingsprøvene er en del av det sammenhengende prøve- og vurderingssystemet. Informasjonen fra kartleggingsprøvene kan gi skolen og læreren oversikt over hvilke elever som har svake ferdigheter og trenger ekstra oppfølging. Kartleggingsprøvene er lagt til trinn for å kartlegge elever som ikke har tilegnet seg nødvendige ferdigheter i begynneropplæringen. Dersom prøveresultatene avdekker manglende forståelse hos enkelte elever, kan det være grunnlag for at disse elevene får ekstra oppfølging. Hensikten med en slik kartlegging er å samle informasjon om elevens leseferdighet underveis mot kompetansemålene for 1. trinn i LK06. Ansvar Tid Forarbeid: Sørge for at materiellet er på plass Lese lærerveiledning Delta på for-ettermøte Forberede elevene på typen kartleggingsprøve Gjennomføring: Kartleggingen gjennomføres i klassa- papirutgave Rapportering/etterarbeid: Resultatet oppsummeres Legges i Conexus Samleskjema gis rektor Informere de foresatte Bruke veiledningsmateriellet Klasselærer Klasselærer Klasselærer Kartleggingsprøvene er obligatorisk for alle elever. Dette følger av forskrift til opplæringsloven 2-4. Kartleggingsprøvene skal gi grunnlag for å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Elevene har ikke bare en plikt, men også en rett til å gjennomføre prøvene. For elevar som får spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringslova, og når det dessutan er klart at prøvene ikkje vil ha mykje å seie for opplæringa til eleven, kan skolen gjere vedtak om å frita eleven frå å delta i prøvene. Det same gjeld grunnskoleelevar som får særskild språkopplæring etter opplæringslova 2-8, og elevar som går i vidaregåande opplæring, og som følgjer individuell opplæringsplan i norsk. Eleven sjølv eller foreldra eller dei føresette kan likevel bestemme at eleven skal ta prøvene. Elever som er syke på prøvedagen, eller har annet fravær, skal ha mulighet til å ta prøven i ettertid. enkelte elev. 7

8 Tid Tiltak Frist Connexus Aug/sept Fysaktest 1.nov Alle teller 2 1.nov Carlsten for 1.tr samt leseprøva 1.nov nov IL-basis febr Carlsten 15.mars Uke ( mars) Uke 15-17( april) juni Kartlegging i tallforsåelse og regneferdighet Connexus Kartlegging i leseferdighet Connexus Overleveringsmøte 1. juni 1.juni Utført dato sign Tilbakemeldingsskjema til rektor og kopi i ROSA PERM for alle tiltak 8

9 Navn test/kartlegging: Kartlegging av leseferdighet - 2. trinn Hva måler testen/prøven/kartleggingen : Kartleggingsprøvene er en del av det sammenhengende prøve- og vurderingssystemet. Informasjonen fra kartleggingsprøvene kan gi skolen og læreren oversikt over hvilke elever som har svake ferdigheter og trenger ekstra oppfølging. Kartleggingsprøvene er lagt til trinn for å kartlegge elever som ikke har tilegnet seg nødvendige ferdigheter i begynneropplæringen. Dersom prøveresultatene avdekker manglende forståelse hos enkelte elever, kan det være grunnlag for at disse elevene får ekstra oppfølging. Hensikten med en slik kartlegging er å samle informasjon om elevens leseferdighet underveis mot kompetansemålene for 2. trinn i LK06. Ansvar Tid Forarbeid: Sørge for at materiellet er på plass Lese lærerveiledning Delta på for/ettermøte Forberede elevene på typen kartleggingsprøve Gjennomføring: Kartleggingen gjennomføres i klassa- papirutgave Rapportering/etterarbeid: Resultatet oppsummeres Legges i C Samleskjema gis rektor Informere foresatte Bruke veiledningsmateriellet Rektor Klasselærer Klasselærer Klasselærer Kartleggingsprøvene er obligatorisk for alle elever. Dette følger av forskrift til opplæringsloven 2-4. Kartleggingsprøvene skal gi grunnlag for å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Elevene har ikke bare en plikt, men også en rett til å gjennomføre prøvene. For elevar som får spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringslova, og når det dessutan er klart at prøvene ikkje vil ha mykje å seie for opplæringa til eleven, kan skolen gjere vedtak om å frita eleven frå å delta i prøvene. Det same gjeld grunnskoleelevar som får særskild språkopplæring etter opplæringslova 2-8, og elevar som går i vidaregåande opplæring, og som følgjer individuell opplæringsplan i norsk. Eleven sjølv eller foreldra eller dei føresette kan likevel bestemme at eleven skal ta prøvene. Elever som er syke på prøvedagen, eller har annet fravær, skal ha mulighet til å ta prøven i ettertid. enkelte elev. 9

10 Navn test/kartlegging: Kartlegging av regneferdighet 2. trinn Hva måler testen/prøven/kartleggingen : Kartleggingsprøvene er en del av det sammenhengende prøve- og vurderingssystemet. Informasjonen fra kartleggingsprøvene kan gi skolen og læreren oversikt over hvilke elever som har svake ferdigheter og trenger ekstra oppfølging. Kartleggingsprøvene er lagt til trinn for å kartlegge elever som ikke har tilegnet seg nødvendige ferdigheter i begynneropplæringen. Dersom prøveresultatene avdekker manglende forståelse hos enkelte elever, kan det være grunnlag for at disse elevene får ekstra oppfølging. Ansvar Tid Forarbeid: Sørge for at materiellet er på plass Lese lærerveiledning Delta på for/ettermøte Forberede elevene på typen kartleggingsprøve Gjennomføring: Kartleggingen gjennomføres i klassa- papirutgave Rapportering/etterarbeid: Resultatet oppsummeres Legges i C Samleskjema gis rektor Informere foresatte Bruke veiledningsmateriellet Rektor Klasselærer Klasselærer Klasselærer Kartleggingsprøvene er obligatorisk for alle elever. Dette følger av forskrift til opplæringsloven 2-4. Kartleggingsprøvene skal gi grunnlag for å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Elevene har ikke bare en plikt, men også en rett til å gjennomføre prøvene. For elevar som får spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringslova, og når det dessutan er klart at prøvene ikkje vil ha mykje å seie for opplæringa til eleven, kan skolen gjere vedtak om å frita eleven frå å delta i prøvene. Det same gjeld grunnskoleelevar som får særskild språkopplæring etter opplæringslova 2-8, og elevar som går i vidaregåande opplæring, og som følgjer individuell opplæringsplan i norsk. Eleven sjølv eller foreldra eller dei føresette kan likevel bestemme at eleven skal ta prøvene. Elever som er syke på prøvedagen, eller har annet fravær, skal ha mulighet til å ta prøven i ettertid. 10

11 Dato Tiltak Frist Utført dato Sign SEPT Fysaktest Alle teller 3 STAS gruppetest(enkeltelever) 1.nov 1.nov 1.nov Okt Carlstens 1.nov Ulven og hunden Jan - Kartlegging i engelsk febr ( apr) Uke ( mars) Lesing og lytting Kartlegging i leseferdighet Connexus Kartlegging i regneferdighet Connexus 1.juni 1.juni juni Carlsten 15.juni Tilbakemeldingsskjema til rektor for alle tiltak og kopi i ROSA PERM for alle tiltak 11

12 Navn test/kartlegging: Kartlegging av leseferdighet - 3. trinn Hva måler testen/prøven/kartleggingen : Kartleggingsprøvene er en del av det sammenhengende prøve- og vurderingssystemet. Informasjonen fra kartleggingsprøvene kan gi skolen og læreren oversikt over hvilke elever som har svake ferdigheter og trenger ekstra oppfølging. Det finnes ikke egne kompetansemål etter 3. trinn. Prøven tar derfor sikte på å kartlegge om elevene er i rute mot kompetansemålene etter 4. trinn. Sammen med veiledningsmateriell vil kartleggingsprøvene i lesing for 1., 2. og 3. trinn være nyttige verktøy i begynneropplæringen i lesing. Ansvar Tid Forberedelse Sørge for at materiellet er på plass Lese lærerveiledning Delta på før/ettermøte Forberede elevene på typen kartleggingsprøve Gjennomføring: Kartleggingen gjennomføres i klassa- papirutgave Rapportering/etterarbeid: Resultatet oppsummeres i Conexus Samleskjema gis rektor Informere foresatte Bruke veiledningsmateriellet Rektor Klasselærer Klasselærer Klasselærer Kartleggingsprøvene er obligatorisk for alle elever. Dette følger av forskrift til opplæringsloven 2-4. Kartleggingsprøvene skal gi grunnlag for å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Elevene har ikke bare en plikt, men også en rett til å gjennomføre prøvene. For elevar som får spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringslova, og når det dessutan er klart at prøvene ikkje vil ha mykje å seie for opplæringa til eleven, kan skolen gjere vedtak om å frita eleven frå å delta i prøvene. Det same gjeld grunnskoleelevar som får særskild språkopplæring etter opplæringslova 2-8, og elevar som går i vidaregåande opplæring, og som følgjer individuell opplæringsplan i norsk. Eleven sjølv eller foreldra eller dei føresette kan likevel bestemme at eleven skal ta prøvene. Elever som er syke på prøvedagen, eller har annet fravær, skal ha mulighet til å ta prøven i ettertid. enkelte elev. 12

13 Navn test/kartlegging: Kartlegging av regneferdighet 3. trinn Hva måler testen/prøven/kartleggingen : Kartleggingsprøvene er en del av det sammenhengende prøve- og vurderingssystemet. Informasjonen fra kartleggingsprøvene kan gi skolen og læreren oversikt over hvilke elever som har svake ferdigheter og trenger ekstra oppfølging. Kartleggingsprøvene er lagt til trinn for å kartlegge elever som ikke har tilegnet seg nødvendige ferdigheter i begynneropplæringen. Dersom prøveresultatene avdekker manglende forståelse hos enkelte elever, kan det være grunnlag for at disse elevene får ekstra oppfølging. Det er utviklet en kartleggingsprøve i tallforståelse- og regneferdighet for 3. trinn som ble tilgjengelig for skolene våren Det er frivillig å gjennomføre denne prøven. Det finnes ikke egne kompetansemål etter 3. trinn, men kartleggingsprøven kan gi informasjon om hvordan eleven ligger an i forhold til hva som kan forventes av elever på dette trinnet. Ansvar Tid Forarbeid: Sørge for at materiellet er på plass Lese lærerveiledning Delta på før/ettermøte Forberede elevene på typen kartleggingsprøve Gjennomføring: Kartleggingen gjennomføres i klassa - papirutgave Rapportering/etterarbeid: Resultatet oppsummeres i Conexus Samleskjema gis rektor Informere foresatte Bruke veiledningsmateriellet Rektor Klasselærer Klasselærer Klasselærer Kartleggingsprøvene er obligatorisk for alle elever. Dette følger av forskrift til opplæringsloven 2-4. Kartleggingsprøvene skal gi grunnlag for å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Elevene har ikke bare en plikt, men også en rett til å gjennomføre prøvene. For elevar som får spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringslova, og når det dessutan er klart at prøvene ikkje vil ha mykje å seie for opplæringa til eleven, kan skolen gjere vedtak om å frita eleven frå å delta i prøvene. Det same gjeld grunnskoleelevar som får særskild språkopplæring etter opplæringslova 2-8, og elevar som går i vidaregåande opplæring, og som følgjer individuell opplæringsplan i norsk. Eleven sjølv eller foreldra eller dei føresette kan likevel bestemme at eleven skal ta prøvene. Elever som er syke på prøvedagen, eller har annet fravær, skal ha mulighet til å ta prøven i ettertid. 13

14 Tid Tiltak Frist Utført dato Sign sept Fysak STAS-test ( gruppeprøven - enkeltelever) 15.okt Alle teller 4 okt Ordkjedetest Connexus 1.nov nov Carlstens test -Sniff finner 1.nov ny vei Juni Ordkjedetest 1.juni Mai S-40 Connexus M4 Carlstens test -Sniff finner ny vei 1.juni Tilbakemeldingsskjema til rektor for alle tiltak og kopi i ROSA PERM for alle tiltak 14

15 Navn test/kartlegging: S - 40 Hva måler testen/prøven/kartleggingen : avkoding innholdsforståelse Forarbeid: sette seg godt inn i lærerveiledningen legge til rette nødvendig utstyr Ansvar Tid mai Gjennomføring: faglærer gjennomfører prøven mai 15

16 Rapportering/etterarbeid: rettes ved hjelp av Rettingsnøkkel Conexus tolkning eller vurdering av resultatene bør skje i samarbeid med spesialpedagog eller PPT fyll ut første side i elevheftet Tilbakemeldingsskjema lærer rektor fylles ut sammenfattet oversikt over klassens resultater forslag om videre arbeid med hele klassen, grupper eller enkeltelever mai Tid Tiltak Frist Utført dato Sign aug Prøvetest i engelsk og lesing sept Fysaktest Pilotering- engelsk Uke 38 Nasjonal prøve i engelsk Pas:uke sept Nasjonal prøve i norsk Pas: 30.sept Uke 42 Nasjonal prøve i regning Pas: 43 okt Ordkjedetest - Connexus 1.nov Mars Elevundersøkelsen Mai Fysaktest M5 1.juni Juni Ordkjedetest 15.juni Carlsten - Draken 15.juni Tilbakemeldingsskjema til rektor og kopi i ROSA PERM for alle tiltak 16

17 Navn test/kartlegging: Prøvetest av Nasjonal prøve engelsk 5.kl. (Vår 5.kl og høst/vår 6.kl.) Hva måler testen/prøven/kartleggingen : Prøvene skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter i engelsk er i samsvar med kompetansemål i læreplanen for engelsk. 1.Å finne informasjon 2.Forstå hovedinnholdet i tekster. Ansvar Tid Forarbeid: Plan for gjennomføring aktuell dag Datarom og utstyr. Sette seg inn i innlogging og testen Rektor Gjennomføring: Prøvene gjennomføres elektronisk Datarom og funksjonalitet må klargjøres Rapportering/etterarbeid: Utskrift av resultatene, samt oppfølgingsskjema leveres rektor i løpet av oktober og mars. IKT ansv. september og februar 17

18 Navn test/kartlegging: Nasjonal prøve engelsk 5.klasse Hva måler testen/prøven/kartleggingen : Prøvene skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter i engelsk er i samsvar med kompetansemål i læreplanen for engelsk. 1.Å finne informasjon 2.Forstå hovedinnholdet i tekster. Ansvar Tid Forarbeid: Lese retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver. Punkter i forhold til plikt/rett, fritak, hjelpemidler/tilrettelegging. Elever/lærere må registreres i PAS Plan for gjennomføring aktuell dag Elevene prøver seg på prøvetesten i engelsk, tilsvarende oppbygging som nasjonal prøve. Delta på for/ettermøter Skolekont Rektor Gjennomføring: Prøvene gjennomføres elektronisk Datarom og funksjonalitet må klargjøres Rapportering/etterarbeid: De elektroniske nasjonale prøvene vil bli automatisk rettet i PAS. Utskrift av resultatene, samt oppfølgingsskjema leveres rektor i oppsummeringsmøte i løpet av oktober. IKT ansv. 18

19 Navn test/kartlegging: Nasjonal prøve lesing 5.klasse Hva måler testen/prøven/kartleggingen : 1.Finne informasjon 2.Forstå og tolke 3.Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Forarbeid: Lese retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver. Punkter i forhold til plikt/rett, fritak, hjelpemidler/tilrettelegging. Elever/lærere må registreres i PAS Plan for gjennomføring aktuell dag Ansvar Tid Rektor Gjennomføring: Elevene får utdelt hver sine prøver. Tid til rådighet er 90 min. Rapportering/etterarbeid: Papirbaserte resultater registreres i PAS Utskrift av resultatene, samt oppfølgingsskjema leveres rektor innen fristen for PAS registrering. Oppsummeringsmøte med rektor. Og rektor 19

20 Navn test/kartlegging: Nasjonal prøve regning 5.klasse Hva måler testen/prøven/kartleggingen : Skal dekke hovedområdene: 1.tall 2.måling 3.statistikk Elevens kompetanse ift anvendelse/strategier, forståelse, problemløse og vurdere. Ansvar Tid Forarbeid: Lese retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver. Punkter i forhold til plikt/rett, fritak, hjelpemidler/tilrettelegging. Elever/lærere må registreres i PAS Eksempeloppgaver gjennomføres i forkant. Plan for gjennomføring aktuell dag Gjennomføring: Prøvene gjennomføres elektronisk Datarom og funksjonalitet må klargjøres Rektor IKT ansv. Rapportering/etterarbeid: De elektroniske nasjonale prøvene vil bli automatisk rettet i PAS. Utskrift av resultatene, samt oppfølgingsskjema leveres rektor i oppsummeringsmøte i løpet av oktober. I løpet av oktober. 20

21 Tid Tiltak Frist Utført dato Sign aug Prøvetest engelsk 5.trinn Sept Fysaktest 1.nov STAS-test gruppeprøven - utvalgte elever Alle teller 6 1.nov Okt Ordkjedetest 1.nov Carlsten verdens største fersken 1.nov Mars Elevundersøkelsen Mai M6 1.juni Prøvetest nasjonale prøver Jun Ordkjedetest 15.juni Carlsten verdens største fersken 15.juni Tilbakemeldingsskjema til rektor for alle tiltak og kopi i ROSA PERM for alle tiltak 21

22 Tid Tiltak Frist Utført dato Sign. SEPT Fysaktest 1.nov Alle teller 7 Kartlegging i engelsk? STAS gruppeprøveenkeltelever sept CARLSTEN den forheksede 1.nov blyanten. Kartlegging av leseferdighet - 1.nov Connexus Febr Ordkjedetest 15.mars CARLSTEN den forheksede 15.mars blyanten ( før v.ferien) Mars Elevundersøkelsen Mai Kartlegging engelsk 2 M7 1.juni Tilbakemeldingsskjema til rektor og kopi i ROSA PERM for alle tiltak 22

23 Navn test/kartlegging: Kartlegging av leseferdighet - 7. trinn Hva måler testen/prøven/kartleggingen : Kartleggingsprøvene er en del av det sammenhengende prøve- og vurderingssystemet. Informasjonen fra kartleggingsprøvene kan gi skolen og læreren oversikt over hvilke elever som har svak ferdigheter og trenger ekstra oppfølging. Prøven tar sikte på å kartlegge om elevene er i rute mot kompetansemålene etter 7. Forberedelse Sørge for at materiellet er på plass Lese lærerveiledning Delta på før/ettermøte Forberede elevene på typen kartleggingsprøve Gjennomføring: Kartleggingen gjennomføres i klassa- papirutgave Rapportering/etterarbeid: Resultatet oppsummeres Legges i Conexus Samleskjema gis rektor Tiltaks/oppsummeringssamtale med skoleadm Informere foresatte Bruke veiledningsmateriellet Ansvar Rektor Klasselære Klasselærer Klasselære Kartleggingsprøvene er obligatorisk for alle elever. Dette følger av forskrift til opplæringsloven 2-4. Kartleggingsprøvene skal gi grunnlag for å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Elevene har ikke bare en plikt, men også en rett til å gjennomføre prøvene. For elevar som får spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringslova, og når det dessutan er klart at prøvene ikkje vil ha mykje å seie for opplæringa til eleven, kan skolen gjere vedtak om å frita eleven frå å delta i prøvene. Det same gjeld grunnskoleelevar som får særskild språkopplæring etter opplæringslova 2-8, og elevar som går i vidaregåande opplæring, og som følgjer individuell opplæringsplan i norsk. Eleven sjølv eller foreldra eller dei føresette kan likevel bestemme at eleven skal ta prøvene. Elever som er syke på prøvedagen, eller har annet fravær, skal ha mulighet til å ta prøven i ettertid. enkelte elev. 23

24 24

25 Test/kartlegging: Barns fysiske form Hva måler testen/prøven/kartleggingen : Muskelstyrke, koordinasjon, balanse, utholdenhet, teknikker, hurtighet Forarbeid: Organisere gjennomføring Klargjøre utstyr, (STOPPEKLOKKE) Ansvar Tid Gymlærer Gjennomføring: En eller to gymøkter. Gjennomføres iht vedlegg, ( øvelsesbeskrivelse). Gymlærer September og mai Rapportering/etterarbeid: Resultatene føres i malen for fysisk test. Kopi av resultatet leveres inspektør Resultatet er naturlig å vise til i samtaletimer, ( følge utvikling). Gymlærer Frist og

26 FYSISK TEST ( tas vår og høst) Dato: Navn Hopp to bein Sirkelløp Kast Støt Hurtigløp Hink Pendelløp Lengde u/tilløp Klatre 26

27 Ny testmetode kartlegger barns fysiske form. Sosial- og helsedepartementet har gitt NTNU i Trondheim i samarbeid med Høgskolen i Telemark i oppdrag å utarbeide en testmetode som kan kartlegge barns fysiske form. Denne er basert på en helhetsvurdering etter at barnet har lekt seg gjennom ni øvelser. Slik tester du barnets form Testen er utarbeidet ved NTNU i Trondheim i samarbeid med Høgskolen i Telemark. I utgangspunktet er den utarbeidet for 4-12-åringer, men alle over fire år kan ta testen. Professor Hermundur Sigmundsson mener testmetoden bør inn i alle norske skoler. Testen er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet, fordi man ønsket egne målinger for å teste barn, sier Sigmundsson. Cirka 700 barn i Trondheim, Tromsø, Agder og Sogndal, i alderen 4-12 år, har gjennomgått testen. Kun i aldersgruppen ni år har de testet så mange barn at de har beregnet et gjennomsnittsnivå for aldersgruppen. Testen er enkel å gjennomføre. Den inneholder løp, hopp, kast og klatring og gjennomføres best i en gymsal med blant annet ribbevegger. Manglende gjennomsnittsnormer til tross; du kan fortsatt gjøre deg god nytte av testen. Hvis du tester barnet ditt i dag, og noterer resultatene, kan du ta en ny test om 1/2-1 år for å se om det er forbedringer. Gjennomsnittsverdier For å lage gjennomsnittsnormer bør vi teste flere barn i hver aldersgruppe. Ved å ha gjennomsnittsverdier kan vi også lage verdier for hva som er dårlig fysisk form, og hva som er god fysisk form, sier Sigmundsson. Da vi valgte øvelsene, tok vi utgangspunkt i hvordan barn leker, hvordan de naturlig beveger seg, og hva som er naturlige øvelser for dem. Deretter plukket vi ut ni øvelser som alle er lette å gjennomføre og samtidig gir klare bilder på hvilken fysisk form barnet har, sier Sigmundsson. NB: Før du tester barna, bør de trene på gjennomføringen, gjerne flere ganger, slik at de blir vant til øvelsene. - Elevene kan jobbe to sammen, der en er aktiv og en teller/tar tiden 27

28 - Gjennomføres høst og vår - Registreres i utviklingskurve for eleven - Disse ni forskjellige øvelsene tester utholdenhet, styrke, koordinasjonen og bevegeligheten til barnet ditt: HOPP PÅ TO BEN: Start med bena samlet og hopp en distanse på syv meter på to ben. Ta tiden. Du tester muskelstyrke, koordinasjon og balanse. SIRKELLØP: Løp så fort du kan i en sirkel på 50 meter i diameter i seks minutter. Mål hvor langt barnet har løpt. Du tester løpsteknikk, utholdenhet og utholdende muskelstyrke. KAST: Kast en tennisball så langt du klarer. Mål lengden. Du tester kastteknikk, koordinasjon, muskelstyrke og balanse. STØT: Støt en medisinball som veier 1 kilo så langt du klarer, Mål lengden. Du tester muskelstyrke, koordinasjon og balanse. HURTIGLØP: Løp så fort du kan i 20 meter. Ta tiden. Du tester hurtighet, koordinasjon, balanse og muskelkraft. HINK: Hink på det benet du hinker best på i syv meter. Ta tiden. Du tester muskelstyrke, koordinasjon og balanse. PENDELLØP: Løp fra A til B og tilbake til A ti ganger. Det skal være fem meter mellom punkt A og B. Ta tiden. Du tester hurtighet, retningsorientering, koordinasjon, balanse og muskelkraft. LENGDE UTEN TILLØP: Stå med bena samlet og hopp så langt du klarer. Mål lengden. Du tester muskelstyrke, koordinasjon og balanse. KLATRE: Klatre til topps i en ribbevegg (du skal kunne ta på øverste rad). Gå til side over to ribber og klatre ned. Du skal ikke hoppe ned. Ta tiden. Du tester klatreteknikk, balanse, koordinasjon og muskelstyrke. Slik er snittet for 9-åringer Lengde uten tilløp: 1,3 meter Hopp på to ben: 3,8 sekunder Hink på ett ben: 2,9 sekunder Kast av tennisball: 14,1 meter Støt av medisinball: 4,3 meter Klatring i ribbevegg: 6,5 sekunder Pendelløp: 23,2 sekunder Løp 20 meter: 4,4 sekunder Sirkelløp: 948,2 meter 28

29 Navn test/kartlegging: Alle teller Hva måler testen/prøven/kartleggingen : Diagnostisere misforståelser/misoppfatninger innen tallbehandling Informasjon om elevenes styrker og svakheter Hjelp til å finne ut hvordan elevene best kan hjelpes videre Forarbeid: Sette seg inn i generell og spesifikk informasjon og veiledning (s. 122 og 123 Håndboka) Gjennomføring: Følg informasjon og veiledning på Lærerversjonen til hver enkelt kartleggingstest Rapportering/etterarbeid: Tilbakemeldingsskjema lærer rektor fylles ut sammenfattet oversikt over klassens resultater forslag om videre arbeid med hele klassen, grupper eller enkeltelever NB Bruk håndboka aktivt. Den har masse nyttig stoff om ulike temaer og konkrete forslag til nyttige aktiviteter Ansvar Tid Se oversikt Se oversikt Se oversikt 29

30 Navn test/kartlegging: Carlstens lese- og skriveprøve Hva måler testen/prøven/kartleggingen : lesehastighet leseforståelse Forarbeid: sette seg godt inn i lærerveiledning Ansvar Tid Se oversikt Gjennomføring: det er viktig å forvisse seg om at alle elevene har forstått hva de skal gjøre under leseprøven følg veiledningen Rapportering/etterarbeid: fyll ut første side av elevheftet med lesehastighet ord/min, innholdsforståelse som % av alt riktig og viktigste feiltyper i orddiktat Tilbakemeldingsskjema lærer rektor fylles ut sammenfattet oversikt over klassens resultater forslag om videre arbeid med hele klassen, grupper eller enkeltelever Se oversikt Se oversikt 30

31 Navn test/kartlegging: M-prøvene Hva måler testen/prøven/kartleggingen : Prøvene skal først og fremst være et hjelpemiddel for å kunne fange opp elever som har vansker med matematikken, og gi hjelp ved planleggingen og tilpasningen av individuell undervisning for disse elevene. Prøvene kan også være et godt hjelpemiddel ved utarbeiding av individuelle læreplaner. Prøvene kan også generelt være til hjelp i forbindelse med planleggingen av undervisningen i matematikk, både når det gjelder enkeltelever og klassen som sådan. Ved hjelp av normene, kan vi sammenligne resultatene i egen klasse med et stort utvalg elever på samme klassetrinn. Prøvene kan dermed også mer generelt være et godt hjelpemiddel i forbindelse med evalueringen Forarbeid: Sett deg godt inn i Lærer-veiledningen Gjennomføring: Følg lærerveiledningen Rapportering/etterarbeid: Ansvar Tid Følg oversikten Følg oversikten Fyll ut poengskjema i Lærer-veiledningen Tilbakemeldingsskjema lærer rektor fylles ut sammenfattet oversikt over klassens resultater forslag om videre arbeid med hele klassen, grupper eller enkeltelever Denne kartleggingen må sees i sammenheng med Alle teller Følg oversikten 31

32 Navn test/kartlegging: STAS gruppeprøve Hva måler testen/prøven/kartleggingen : Kartlegger to sentrale delkomponenter i lese- og skriveferdighet, avkoding og staving Gruppeprøven brukes som screening i hel klasse Individuelle prøver brukes på enkeltelever som er i faresonen ut fra resultatene på gruppeprøven (disse tas i samarbeid med noen som har kurs/erfaring i bruk av STAS) Ansvar Tid Forarbeid: Sette seg godt inn i gjennomføring av testen Begynn med side 6 og 7 i lærerveiledningen (den fører deg videre dit du skal) Gjennomføring: Gruppeprøven tas på hele klassen Følg instruksene til hver delprøve (fra side 10 i lærerveiledningen) Rapportering/etterarbeid: Prøvene rettes. Regn ut standardavvik (SD).* Tilbakemeldingsskjema lærer rektor fylles ut sammenfattet oversikt over klassens resultater forslag om videre arbeid med hele klassen, grupper eller enkeltelever *Utregning av standardavvik (SD): Bruk normtabellen elevens score norm standardavvik Se oversikt Se oversikt Se oversikt 32

33 Navn test/kartlegging: IL Basis gruppeprøve Hva måler testen/prøven/kartleggingen : lytteforståelse, språklig bevissthet, ordforståelse, bokstavkunnskap, bokstavskriving og ordskriving Forarbeid: Sette seg godt inn i punkt i Framgangsmåte for gruppeprøven Gjennomføring: Elevheftet brukes som et vanlig arbeidshefte Arbeidet med heftet skal ikke bli en testsituasjon Elevene skal ikke føle tidspress, men oppmuntres til å yte sitt beste Rapportering/etterarbeid: Sette seg godt inn i punktene 3, i Framgangsmåte for gruppeprøven Resultatene for den enkelte elev føres inn på de siste sidene i elevheftet Tilbakemeldingsskjema lærer rektor fylles ut sammenfattet oversikt over klassens resultater forslag om videre arbeid med hele klassen, grupper eller enkeltelever Ansvar Tid September September September 33

34 Tilbakemeldingsskjema lærer - rektor Navn kartlegging /test/prøve : Trinn: Klassa. Resultat og oppfølging Enketltelever. Resultat og oppfølging 34

35 FRITAK FRA KARTLEGGINGSPRØVER/NASJONALE PRØVER Fritaksregler. Kartleggingsprøvene og nasjonale prøver er obligatorisk for alle elever Dette følger av forskrift til opplæringsloven 2-4. Kartleggingsprøvene skal gi grunnlag for å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Elevene har ikke bare en plikt, men også en rett til å gjennomføre prøvene. Selv om en elev oppfyller vilkårene for fritak i forskrift til opplæringsloven 2-4, kan eleven selv eller foreldre/foresatte likevel bestemme at eleven skal gjennomføre prøven. Denne avgjørelsen kan skolen og kommunen ikke klage på. I tilfeller der skolen vurderer at eleven ikke oppfyller vilkårene for fritak, men foresatte ønsker at eleven fritas, må skolen fatte enkeltvedtak om at eleven skal gjennomføre prøven. Dette enkeltvedtaket kan foresatte klage på. Eventuell klage sendes til skolen, og endelig klageinstans er Fylkesmannen. Elever som er syke på prøvedagen, eller har annet fravær, skal ha mulighet til å ta prøven i ettertid. På visse vilkår (se under) er det anledning til å gi fritak fra å delta på prøvene. Kartleggingsprøve/nasjonal prøve: Gjennomføringsdato: fritas for gjennomføring av prøva/kartleggingen. Elevens navn 35

36 Stange skole : Rektor Foresatte 36