Årsmelding for Drammen kommune 2008

Transkript

1 Årsmelding for Drammen kommune 2008

2

3 ÅRSMELDING 2008 DRAMMEN KOMMUNE

4 INNHOLD side 5 Forord side 6 Organisasjonskart side 8 Kommuneplan for Drammen side 9 Drammen kommune i Bysamfunnet - Brukere - Medarbeidere - Læring og fornyelse - Økonomi side 37 Balansert målstyring (BMS) - Status - Resultater på kommunenivå side 40 Status for programområdene i 2008 Rapportering for alle programområder inndeles som følger: Koblinger til kommuneplanen Presentasjon av resultater i BMS Analyse / refleksjon over resultatene Kommentarer til planlagte og gjennomførte tiltak 2008 Økonomi side 40 Programområde 01 Barnehager side 44 Programområde 02 Oppvekst side 49 Programområde 03 Brannvern side 50 Programområde 04 Byutvikling side 56 Programområde 05 Helse side 60 Programområde 06 Kultur side 70 Programområde 07 Ledelse, organisasjon, styring side 75 Programområde 08 Kompetanse, markedsføring og næring side 77 Programområde 09 Pleie og omsorg side 82 Programområde 10 Politisk styring side 85 Programområde 11 Samferdsel og fellesarealer side 88 Programområde 12 Skole side 102 Programområde 13 Sosiale tjenester side 109 Programområde 14 Vann og avløp side 113 Kommunale foretak side 120 Nøkkeltall

5 FORORD Vekst og vitalitet Bystyret har vedtatt at Drammen skal legge til rette for en årlig befolkningsvekst på 1,5 prosent. I løpet av 2008 ble vi flere mennesker her i byen, en vekst på cirka 2,1 prosent. Ved utgangen av året var hele mennesker bosatt i Drammen. Det betyr at målbevisst politikk over lang tid gir ønskede resultater. Vi har blant annet lagt til rette for nye boligprosjekter, ikke minst i sentrum. Dette, sammen med systematisk opprusting av sentrumsområdene, har brakt liv og aktivitet til byen. Og nå står vi på terskelen til å forvandle Strømsø sentrum. En av årsakene til den gledelige utviklingen er arbeidet med omdømmeprosjektet. Kommunen samarbeider med næringslivet, Byen vår Drammen og Drammen Næringslivsforening om å markedsføre byens kvaliteter, bo- og aktivitetstilbud. Og forandringen blir lagt merke til, også utenfor landets grenser. I oktober ble Drammen tildelt førstepris for Beste byutvikling i Europa. Overrekkelsen fant sted i Dublin, og prisen ble delt ut av den irske miljøvernministeren. Drammen markerer seg også i næringssammenheng. I en rapport fra Telemarksforskning, Nærings- NM, kåres Drammensregionen totalt sett til den mest vellykkede regionen i landet og Drammen havner på tredjeplass i konkurranse med alle landets kommuner. Den viktigste enkelthendelsen i 2008 har vært ferdigstillelsen av det nye Drammensbadet på Marienlyst. Til en pris av 325 millioner kroner har drammenserne fått landets mest moderne badeanlegg. Rundt gjester besøkte badet i løpet av de fire månedene det var i drift i De senere årene har Drammen kommune foretatt tunge investeringer, og mer står for tur. Første spadestikk er tatt for byggingen av den nye ungdomsskolen på Marienlyst. Slike investeringer belaster driftsbudsjettet med rente- og avdragsutgifter. Riktignok har rentenivået sunket markant de siste månedene, men ingen kjenner den endelige virkningen av finanskrisen. Det er for eksempel knyttet stor usikkerhet til hvordan skatteinngangen blir i tiden framover. Regnskapet for 2008 gjøres også opp med et betydelig underskudd, selv om resultatet er bedre enn forventet ved budsjettbehandlingen. I sum påkaller disse forhold stor grad av forsiktighet i det fremtidige budsjettarbeidet. Bystyrets vedtak om å prioritere skole i denne valgperioden medfører behov for stor grad av nøkternhet innenfor andre driftsområder. 5

6 ORGANISASJONSKART DRAMMEN KOMMUNE Administrativt organisasjonskart for Drammen kommune 6

7 EIERPOSISJONER 7

8 KOMMUNEPLAN FOR DRAMMEN Drammens kommuneplan for ble vedtatt 19. juni 2007 og tar utgangspunkt i visjon for utviklingen av byen fra mot tohundreårsjubiléet i 2011: Miljø- og kompetansebyen Drammen en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap Arbeidet med kommuneplanen for er basert på en bred medvirkningsprosess. Gjennom høringen i løpet av vinteren og våren 2007 kom det inn en rekke gode innspill fra organisasjoner, samarbeidspartnere og enkeltpersoner. Mange av innspillene er innarbeidet i planen. Visjonen følges opp gjennom en strategi med klare målsettinger i forhold til: å legge til rette for en årlig befolkningsøkning på 1,5 prosent utvikling av bysentrum og de sentrale deler av Drammen ved at Bragernes torg, byaksen og elvebreddene rustes opp, og ved at flertallet av nye boliger skal bygges sentralt i byen å utnytte kulturen som motor i byutvikling, og ta det kulturelle mangfold i bruk som en ressurs utvikling av konkurransedyktige utdannings- og kompetansemiljøer i Drammen at det skal være fokus på Drammens regionale rolle, og at det skal legges til rette for at Drammen kan utvikle seg i samspill med sin region at Drammen skal tilby moderne kommunale tjenester på nivå med sammenlignbare storbyer og nærliggende kommuner at Drammen skal konsentrere arealbruken, verne om sin "markagrense" og i størst mulig grad ta vare på byens grønne omgivelser Kommuneplanen er organisasjonens viktigste langsiktige styringsdokument. Det er derfor det i årsmeldingen legges vekt på hvordan resultatene det rapporteres på, henger sammen med planens overordnede målsettinger. Alle programområdene har et innledende avsnitt, hvor denne koblingen er forsøkt synliggjort. Kommuneplanen er utarbeidet med tanke på å ivareta følgende perspektiver: Bærekraftig utvikling Mangfold og inkludering Brukerrettede tjenester Drammen regionale rolle Nærings- og kompetanseutvikling Boligutvikling Samferdsel Kunst, kultur og fritid Stedsutvikling Arealbruk og arealutvikling 8

9 DRAMMEN KOMMUNE I 2008 Bysamfunnet Befolkningsutvikling Bystyret har vedtatt at det skal legges til rette for en årlig folketallsvekst på 1,5 prosent. I perioden 1/ til 1/ har folketilveksten i byen vært 6 580, noe som tilsvarer i overkant av 1,3 prosent i snitt. Veksten har vært tiltagende og har særlig skutt fart fra De siste tre årene har veksten vært 2,1 prosent i snitt per år. I 2008 ble det registrert nye drammensere, og per 1/ er folketallet i Drammen Tabell for befolkningsutviklingen i Drammen Kilde SSB Det går fram av tabellen at folketallet har økt med 12 prosent fra 1/ til 1/ Størst er økningen for barn i førskolealder (15,1 prosent). Dernest følger gruppen 16 til 66 år (12,8 prosent). Barn i grunnskolealder har økt med 12,8 prosent, mens gruppen 67 + er redusert med 0,2 prosent i samme niårs periode. Ser man på de tre siste år, hvor folketilveksten har tiltatt, er det tilvekst i alle aldersgrupper, 9,2 prosent for gruppen 0-5 år, 7,1 prosent for gruppen 16 til 66 år, 5,1 prosent for gruppen 6-15 år og 2,2 prosent for gruppen Tabell for utviklingen innen ulike aldersgrupper Kilde SSB år år år år

10 Andelen av Drammens befolkning med minoritetsbakgrunn øker. Ved inngangen til 2008 var det registrert personer med innvandringsbakgrunn i byen, og dette utgjorde 19,3 prosent av det samlede folketallet. Fra 2000 til 2006 økte innvandrerbefolkningen med personer, mens antallet etnisk norske sank med 328 personer. Fra 2006 til 2008 ser vi en annen tendens, ved at Drammen har fått nye innbyggere med innvandrerbakgrunn, mens antallet etnisk norske har økt med 897 i samme periode. Innvandrerbefolkningen i Drammen (kilde SSB, tall per 1. jan. -08 ) Folketall totalt Innvandrere totalt Andel i prosent ,5 % 13,2 % 14,1 % 15,2 % 15,9 % 16,8 % 17,5 % 18,3 % 19,3 % Minoritetsbefolkningen i Drammen har dessuten lavere gjennomsnittsalder enn befolkningen som helhet. Det i seg selv vil føre til at andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn øker i årene som kommer. Dette vil skje selv om ny innvandring skulle stoppe opp og selv om fødselshyppigheten hos minoritetsgruppene skulle synke til norsk nivå. SSB har beregnet at innvandrerne vil utgjøre om lag 25 prosent av byens innbyggertall i På bakgrunn av utviklingen de siste tre årene kan dette komme til å vise seg å være et forsiktig anslag. Næringsutvikling Grunnlagsmaterialet i dette avsnittet er fra en undersøkelse Telemarksforskning Bø har foretatt på oppdrag fra Buskerud fylkeskommune (Næringsanalyse Buskerud TF-notat nr. 26/2008). Denne bredt anlagte analysen er utarbeidet fra august til november i I næringsanalysen beskrives Drammen som nummer 2 i Buskerud og som nummer 22 i landet, når man måler kommuners attraktivitet. (I en annen rapport fra Telemarksforskning, Nærings-NM, kåres Drammensregionen totalt sett til den mest vellykkede regionen i landet og Drammen havner på tredjeplass i konkurranse med alle landets kommuner.) Næringsanalysen fastslår videre at Drammen er nummer 1 i Buskerud og nummer 5 i landet, målt etter attraktivitet for unge voksne. For barnefamilier rangeres Drammen på 12. plass i Buskerud og på 189. plass i landet. Når det gjelder veksten i antall arbeidsplasser, har Drammen i perioden 2000 til 2007 en årlig vekst tilsvarende gjennomsnittet for kommunene i Buskerud (1,7 prosent). For 2007 alene har Drammen en vekst på 3,2 prosent, mens snittet for Buskerud er på 4,0 prosent. Tallene illustrerer den store økonomiske veksten i 2007, og tall for 2008 vil ventelig korrigere dette noe. Drammen er også en by som trekker til seg arbeidssøkere. Netto innpendling (de arbeidstakere som pendler til Drammen fratrukket de som pendler fra Drammen), var per personer (12,6 prosent). I alt personer pendler ut av Drammen for å gå på arbeid, mens pendler inn til byen fra andre kommuner. 1 0

11 Antall drammensere som yrkespendler til andre kommuner de 10 viktigste (SSB) Kommune Antall Kommune Antall Oslo Røyken 452 Lier Øvre Eiker 413 Bærum Kongsberg 367 Asker Sande 171 Nedre Eiker 979 Svelvik 126 Antall personer som pendler inn til Drammen, etter bostedskommune de 10 viktigste (SSB) Kommune Antall Kommune Antall Nedre Eiker Svelvik 910 Lier Røyken 836 Øvre Eiker Modum 609 Sande Asker 556 Oslo Kongsberg 440 I alt drammensere pendler til de andre kommunene i Drammensregionen, mens personer pendler til Drammen fra andre kommuner i Drammensregionen. Dette understreker Drammens posisjon som regionhovedstad, også på arbeidsmarkedet. Drammen plasserer seg på 12. plass blant landets kommuner med hensyn til nye næringsetableringer. Tilveksten av nye foretak i 2007 var på 9,4 prosent. Osloregionen hadde til sammenligning en vekst på 10,6 prosent og Akershus vest 9,2 prosent. Andelen lønnsomme foretak i Drammen var 76,1 prosent. Det er så vidt over snittet for Drammensregionen (75,5 prosent) og plasserer Drammen på 90. plass blant norske kommuner. 65,9 prosent av foretakene i Drammen hadde realvekst i Tilsvarende tall for Drammensregionen var 66,1 prosent og for landet som helhet 65,5 prosent. Begrepet næringstetthet er et uttrykk for hvor mye privat næringsliv det er i et gitt område. Det kan måles i antall private arbeidsplasser i forhold til folketallet. Drammen har en høy næringstetthet (41,3 prosent) og havner på 30. plass blant alle kommunene i landet. (Snittet for drammensregionen er 31,5 prosent.) 1 1

12 Sysselsetting Siste sysselsettingsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå er per 4. kvartal Her går det fram at i alt personer i Drammen er sysselsatt. I løpet av 2007 økte antallet sysselsatte drammensere med personer. Det tilsvarer en vekst på 5,7 prosent. Sysselsettingsbildet i Drammen er sterkt preget av sekundærnæringer og offentlig og privat tjenesteyting. Nær 64 prosent av sysselsettingsveksten i 2007 var i tjenesteytende næringer. Sysselsettingsstatistikk per 4. kvartal 2006 Kilde SSB Næring Antall sysselsatte Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Tjenesteytende næringer Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt I alt alle næringer Arbeidsledighet Arbeidsledigheten i Drammen har vært jevnt synkende fra 2005, men har flatet ut i løpet av Per fjerde kvartal 2008 er 688 personer registrert som helt ledige. Dette utgjør 1,5 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg er 244 personer på tiltak (0,5 prosent), og andelen arbeidssøkende er derfor 2,1 prosent. Tallene for personer med innvandringsbakgrunn viser også en betydelig nedgang i samme periode (fra 9,3 prosent per fjerde kvartal 2005 til 7,6 prosent per fjerde kvartal 2007). Det er fortsatt betydelig større ledighet blant denne gruppen enn i befolkningen som helhet, men for personer med innvandringsbakgrunn har ledigheten sunket også i 2008 (fra 7,6 til 6,8 prosent). Arbeidsledige og arbeidstakere på tiltak Kilde SSB 4. kvartal kvartal kvartal kvartal 2008 Antall Antall Antall Antall Antall % Antall % Totalt Ledige ,8 % 878 2,1 % 657 1,5 % 688 1,5 % Tiltak 184 0,4 % 278 0,7 % 276 0,6 % 244 0,5 % Ledige + tiltak ,2 % ,8 % 933 2,1 % 932 2,1 % Innvandrere gruppe 1 * Ledige 33 3,0 % 24 2,1 % 12 1,0 25 1,2 % Tiltak 4 0,4 % 3 0,3 % 3 0,3 10 0,5 % Ledige + tiltak 37 3,4 % 27 2,4 % 15 1,3 35 1,7 % 1 2

13 Innvandrere gruppe 2 ** Ledige 425 7,9 % 344 5,9 % 311 4,9 % 271 4,5 % Tiltak 78 1,4 % 132 2,3 % 175 2,7 % 133 2,2 % Ledige + tiltak 503 9,3 % 476 8,2 % 486 7,6 % 404 6,8 % * Personer med innvadringsbakgrunn fra EU/EFTA-området, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Personer med innvandringsbakgrunn fra Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/ EFTA-området samt Oseania utenom Australia og New Zealand. Byutvikling Pris for vellykket byutvikling 23. oktober 2008 kunne ordfører Tore Opdal Hansen på vegne av Drammen kommune motta førstepris for Beste byutvikling i Europa. Overrekkelsen fant sted i Dublin, og prisen ble delt ut av den irske miljøvernministeren. Prisen tildeles av organisasjonen The European Council of Spatial Planners (ECTP). Organisasjonen er opptatt av bærekraftig utvikling av urbane områder, og er et viktig kontaktforum for byplanleggere. I løpet av 2008 mottok Drammen også prisen for Norges beste uterom for Bruparken på Bangeløkka. Gangbrua Ypsilon fikk hederlig omtale i forbindelse med Statens byggeskikkspris og ble også premiert med 3. plass i konkurranse om den europeiske stålprisen. Nytt helårsbad Det nye helårsbadet på Marienlyst, Drammensbadet, åpnet etter planen 1. september Med dette har Drammen fått landets mest moderne badeanlegg. Det nye badet har hatt bedre besøk enn forutsatt, med betalende gjester i perioden 1. september 31. desember (988 per dag). Nytt Strømsø torg Bystyret godkjente i januar 2008 forprosjekt for utvikling av Strømsø torg. Øvre Sund bru vil bli ett år forsinket og åpner i Rådmannen har omarbeidet planene og tilpasset prosjektet til to etapper, der etappe 2 skjer etter at Øvre Sund bru er åpnet. Framtidens byer Drammen har sluttet seg til prosjektet Buskerudbyen, et samarbeid om areal- og transportutvikling. Prosjektet er en viktig del av handlingsprogrammet for Framtidens byer. Samarbeidet i prosjektet Buskerudbyen omfatter Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg kommuner. Miljø- og klimaplan for Drammen Bystyrets vedtak om utarbeiding av miljø- og klimaplan for Drammen (Drammen som Norges miljøhovedstad) ble fulgt opp gjennom Framtidens byer. Bystyret behandlet handlingsprogram for 2009 i desember By- og boligutstilling Etter gjennomført forprosjekt besluttet bystyret i desember 2008 at Drammen deltar i hovedprosjektet by- og boligutstilling med formål å fremme klimavennlige byggemetoder. Reduksjon av privatbiltrafikk i sentrum Politiske vedtak om innføring av boligsoneparkering i sentrumsnære områder og økte parkeringsavgifter har til hensikt å redusere unødig biltrafikk, og gir grunnlag for å søke Samferdselsdepartementet om tildeling av belønningsmidler for kollektivtrafikk. 1 3

14 Mangfold og inkludering I 2008 har det vært økt fokus på kulturelt mangfold og inkludering. Viktige satsninger på overordnet nivå, som dannet grunnlag for utvikling av konkrete tiltak i 2008, var: Drammen kommunes arbeidsgiverpolitiske handlingsplan, i forhold til rekruttering og kompetanseheving om tverrkulturell forståelse Samordnet helse- og sosialplan, hvor mangfold og inkludering har vært ett av de tre hovedperspektivene i planprosessen By- og boligutstiling på Strømsø, hvor et av temaene er å bevare Strømsøs karakter, som byens mest flerkulturelle sentrumsområde Når det gjelder innsats rettet mot innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i 2008, ble språkopplæring, arbeid, likestilling, deltakelse og kompetanseheving blant våre ansatte vektlagt. I arbeidet med språksatsning gjorde helsestasjoner, barnehager, skoler og Introduksjonssenteret for utlendinger en omfattende innsats i For å sikre alle barn like læringsmuligheter har det vært sterkt fokus på tidlig innsats gjennom språkkartlegging og språkstimuleringstiltak. Helsestasjoner har gjennomført kartlegging av språkutvikling hos alle fireåringer i byen ved bruk av SPRÅK 4 test. Barna som hadde behov for det, fikk som før ulike oppfølgingstiltak etter kartleggingen. Det ble også tilbudt gratis kjernetid i barnehage. I tillegg fikk mødrene til disse barna tilbud om norskopplæring og fysisk aktivitet. Drammen kommune har innført kartleggingsmateriell i skoler: Språkkompetanse i grunnleggende norsk for elever fra språklige minoriteter. Alle elever som hadde behov for det, fikk etter kartlegging tilbud om særskilt norskopplæring. Alle lærere har skoleåret 07/08 fått tilbud om kompetanseheving i språkundervisning og kartlegging av minoritetsspråklige elevers språkkunnskaper. Elever som tilhører de største språkgruppene i Drammen, fikk også tilbud om morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Drammen kommune samarbeidet med fylkeskommunen, karrieresenteret, NAV og andre kommuner i regionen om drop-out problematikken. Det ble satt i gang to nye tiltak: P med mål om å redusere antall unge sosialhjelpsmottakere og prosjektet Ja, jeg vil. Arbeidsrettet innsats ble gjennomført i samarbeid mellom Drammen kommune, Sosialsenteret, NAV og Åssiden videregående skole (OPUS). Bevisst rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til stillinger i Drammen kommune gav gode resultater i Antall ansatte med innvandrerbakgrunn økte fra 10,9 prosent i 2007 til 11,7 prosent i Det er utarbeidet forslag til program for kompetanseheving i flerkulturell forståelse for ansatte i Drammen kommune. Programmet iverksettes i april Bystyret vedtok etablering av dialogforum for mangfold og inkludering, etter inspirasjon fra Leicester. Dette forumet forventes å bli et viktig bidrag til kommunens rolle som samfunnsaktør i inkluderingsarbeidet i Drammen. Drammen kommune har videreført en samordnet og helhetlig søknadsprosess for tilskuddsmidler til tiltak forankret i to av regjeringens handlingsplaner: Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og Handlingsplan mot fattigdom. Når det gjelder Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, ble det søkt om 9,9 millioner kroner og mottatt 6,3 millioner kroner. For Handlingsplan mot fattigdom ble det søkt 11,6 millioner kroner og mottatt 8,1 millioner kroner. Kommunen fikk bevilget 2,2 millioner kroner for å fortsette arbeidet med pilotprosjekt mot æresrelatert vold. En samordnet søknadsprosses om statlige tilskuddsmidler 1 4

15 har gitt mulighet til å sette i gang mange konkrete tiltak som styrker kommunens arbeid med inkludering og bekjempelse av fattigdom. Drammen kommune støttet aktivt tre departementers produksjon av en film på DVD: Oppvekst i Norge. Målet med filmen er å støtte inkluderingsprosessen for nyankomne innvandrere ved å gi dem informasjon om det norske samfunnet. Filmen forventes levert 1. kvartal Kommunen deltok i markering av Mangfoldsåret 2008, med et ekstra fokus på Henrik Wergeland, feiring av Drammens bursdag 19. juni som en internasjonal barnebursdag og markering av FN-dagen med språklig mangfold som et felles tema. I tillegg ble det opprettet en nettside for mangfoldsåret på kommunens nettside. Etablering av livssynsnøytrale seremonirom og gravplasser/gravlunder ble satt på dagsorden i økonomiplanen Det ble avsatt 0,4 millioner kroner for å gjøre krematoriets nye kapell livssynsnøytralt. For å tilrettelegge gravplasser for folk med ulike ritualer ved å utvide kapasiteten ved Skoger gravlund, ble det avsatt 9,5 millioner kroner. Bærekraftig utvikling Drammens langsiktige satsning på bærekraftig byutvikling er ytterligere styrket i En sentral nysatsning i miljøarbeidet er Drammen kommunes tilslutning til det statlige programmet for Framtidens byer. Framtidens byer er et 6-årig samarbeidsprogram mellom utvalgte bykommuner og staten for å utvikle byregioner med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Klimagassutslippene fra arealbruk og transport, stasjonær energibruk og forbruk og avfall skal reduseres, og samtidig skal det utvikles strategier for tilpasning til klimaendringer. Det er utformet et handlingsprogram, hvor de mest sentrale punktene er: Lokalt og regionalt bærekraftig areal- og transportutvikling, gjennom samarbeidsprosjektet Buskerudbyen. Herunder inngår videreføring av kommuneplanens tett og mangfoldig - strategi. Redusert og riktigere energibruk i bygg, som blant annet operasjonaliseres gjennom bærekraftig energibruk i kommunale bygg, og by- og boligutstillingen Oslo Drammen Feie for egen dør i kommunal virksomhet, med mål om miljøsertifisering av all kommunal virksomhet innen utgangen av 2010, og sterkere fokus på miljøkrav ved kommunale innkjøp. Satsningsområdet er komplekst og langsiktig, og i 2008 har hovedinnsatsen vært rettet mot å sette disse sakene på dagsorden i bysamfunnet og internt i kommunen. Innen vannmiljø er Drammen kommunes deltagelse i samarbeidet om Ren Drammensfjord 2015 videreført i 2008, med langsiktig mål om å rydde opp i forurenset sjøbunn, og fjerne forurensningskildene innen I tillegg samarbeider ni kommuner i Drammensregionen om en felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen, som særlig vektlegger bærekraftig vannressursforvaltning, samt klimaendringer og samfunnssikkerhet. Drammen kommune har, sammen med de øvrige kommunene i Drammensregionen sluttet seg til prosjektet Økoløftet. Prosjektet skal bidra til økt produksjon og forbruk av økologiske matvarer, med mål om at fire prosent av totalt matforbruk i kommunenes egne virksomheter er økologisk, og at 10 prosent av totalt dyrket areal i regionen har økologisk produksjon. 1 5

16 Som et ledd i arbeidet med å ivareta biologisk mangfold, er det vedtatt to reguleringsplaner med naturvern som hovedformål: Drammen Nordmark, og Bragernesåsen og Hamborgstrømskogen. Omdømmebygging Omdømmeprosjektet har vært videreført i Samarbeidet mellom Drammen Næringslivsforening, Byen Vår Drammen, næringslivet og Drammen kommune om profilering av Elvebyen Drammen har som mål å bidra til økt befolkningsvekst, næringsetablering og en generell bedring av byens omdømme. Det er nå i alt 79 partnere i prosjektet. Kampanjene i 2008 hadde fokus på tre store hendelser i byen vår: Håndball-EM for menn med direktesendt TV-show fra Drammens Teater; Åpningen av gangbrua Ypsilon 16. januar med live-bilder på TV da ordføreren klippet snoren; World Cup Skisprint og folkefest 5. mars. I mai lanserte omdømmeprosjektet en ny nasjonal kampanje, Syv Fotografer Én By, som vakte stor oppsikt. Syv drammensfotografer ble invitert til å tolke byen på sin måte, og publikum stemte frem årets drammensbilde. Fokus ble igjen rettet mot Drammen - lokalt og riksdekkende - da Elvefestivalen ble arrangert august. Populære artister som Hellbillies og DumDum Boys sto på scenen foran et rekordstort publikum. I omdømmeprosjektets levetid har folketallstilveksten økt fra om lag én prosent i 2005 til 2,1 prosent i snitt for de siste tre årene. Drammen ble kåret til årets gaselleby i 2006 og endte på 2. Plass i den tilsvarende kåringen i I næringsanalysen for Buskerud i 2008 beskrives Drammen som nummer 2 i Buskerud og som nummer 22 i landet, når man måler kommuners attraktivitet. Drammen kommunes bidrag i omdømmeprosjektet tas fra omdømmefondet som bystyret vedtok å opprette i oktober

17 Brukere Samordnet helse- og sosialplan Ved inngangen til 2008 bestemte bystyrekomitéen for helse, sosial og omsorg at Drammen kommune skulle utarbeide en samlet plan for de kommunale tjenestene innenfor helse- og sosialområdet. Dette er kanskje det utviklingsarbeid i kommunen i 2008 som kommer til å ha størst betydning for brukerne. Gjennom fremleggelsen av samordnet helse- og sosialplan for Drammen kommune til politisk behandling ble det fullført et bredt planarbeid. Planen samordner boligsosial handlingsplan, ruspolitisk plan, omsorgsplan, plan for helhetlige habiliterings- og rehabiliteringstjenester og handlingsplan for psykisk helse. Hver for seg er disse planene helt selvstendige, og har sin forankring i ulike statlige føringer. Når bystyrekomitéen allikevel valgte en samordnet planprosess, ble dette begrunnet med at de fem selvstendige planene har overlappende problematikk, og at de på samme vis omhandler de samme menneskene. Alle planene har både et samfunnsperspektiv og et brukerperspektiv. En samordnet behandling har gjort det enklere å se den helhet alle planene inngår i. Et viktig mål med en samordnet plan er også at den enkelte bruker skal sees som én person, uavhengig av hvilke kommunale tjenester han eller hun er bruker av. Dette vil sikre et mer helhetlig tjenestetilbud til den enkelte. Det er også nødvendig å påpeke at samhandling med statlige instanser, som Buf-etat, NAV, Husbanken og helseforetakene, har vært en helt nødvendig forutsetning for å utvikle en helhetlig politikk for helse- og omsorgsområdet. Dette har også talt for en samordnet politisk saksbehandling. Kvalitetssystemer For å sikre brukerne best mulig kommunale tjenester, har rådmannen i målekartet også for 2008 stilt krav om at alle virksomheter skal ha kvalitetssystemer som sikrer lovbestemte krav. Dette kravet følges opp i kontraktssamtalene med den enkelte virksomhetsleder. Ved utgangen av 2008 er det bare én av kommunens virksomheter som oppgir ikke å tilfredsstille dette kravet, og én oppgir at dette er under utvikling. Barnehage Drammen kommune har også gjennom 2008 hatt full barnehagedekning. Fleksibilitet sikres gjennom at barn får midlertidig plass ved Dampsentralen barnehage i påvente av permanent plass ved annen barnehage. Sosialhjelp Det har vært en markert nedgang i antall personer som mottar sosialhjelp i løpet av Det har vært jobbet spesielt i et eget prosjekt i forhold til unge sosialhjelpsmottakere fra 18 til 24 år. Av 428 unge sosialhjelpsmottakere i 2007 er per kun 100 fortsatt mottakere av sosialhjelp. Prosjektet har således vært svært effektivt. Det er imidlertid en utfordring at stadig nye unge melder seg på Sosialsenteret. Byggesak Brukerundersøkelsen viser at byggesaksavdelingen fortsatt har behov for forbedring. Det er igangsatt et utviklingsprosjekt hvor alle ledd i byggesaksbehandlingen skal gjennomgås. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med brukerrepresentanter. 1 7

18 Biblioteket Biblioteket har nå vært i drift cirka to år, og Drammensbiblioteket har blitt et fyrtårn i Drammen og er meget sentralt i utviklingen av Papirbredden - Drammen kunnskapspark. Biblioteket kan vise til en sterk økning både i besøkstall og utlån av fagbøker til andre enn studenter. Som følge av ekstra satsning på blant annet spilldager/-netter har besøket i aldersgruppen år økt kraftig. Union Scene - Drammen Internasjonale Kultursenter Union Scene har i 2008 hatt et fullt driftsår med nye saler, øvingsrom og utstyr. Union Scene har hatt en markant økning i antall arrangementer og besøk. I statsbudsjettet ble senteret tildelt 1 million kroner til utvikling av aktivitet med spesiell vekt på mangfoldsdimensjonen. Handlingsplan for Norges beste skole Gjennom tiltak innenfor hjem-skole samarbeid og tettere oppfølging (jfr. eget målekart i BMS for skole) er brukerfokuset tillagt større vekt. 1 8

19 Medarbeidere 1. Arbeidsgiverpolitikk Hovedfokus i 2008 har vært å utvikle Drammen kommune til å bli en mer attraktiv arbeidsgiver enn i 2007 og spesielt fokusere på spørsmål knyttet til ledelse, helse, miljø og sikkerhet, systematisk arbeid med mangfold og inkludering, rekruttering, ulike kompetansespørsmål og lokal lønnspolitikk. Av hovedtiltak i 2008 nevnes følgende: Gjennomføring av andre år i Lederutviklingsprogrammet (LUP). Alle ledere og mellomledere er/har vært inne i programmet i Siste gruppe startet opp i september Gjennomgang av lokal lønnspolitikk for lederteamene i alle virksomheter og kommunale foretak. Opplæring og bruk av Hovedavtalen gjennomført med leder og tillitsvalgte i alle virksomheter og kommunale foretak Forsterket fokus på IA-avtalen, i hovedsak redusert sykefravær og rekruttering av ikkevestlige innvandrere til de fleste virksomheter. Systematisk arbeid med å finne helsefremmende faktorer og systemer for myndiggjøring av ansatte i fire piloter, ref. HMS-prosjektet Drammen kommune en helsefremmende og lærende organisasjon. Utvikling av modell for fremtidig arbeid med mangfold og inkludering i Drammen kommune, implementeringsplan lagt for økonomiplanperioden Særskilt kompetanseutvikling for assistenter med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn fra programområdene 01 Barnehage og 09 Pleie og omsorg. Samarbeidsprosjekt med Introduksjonssenteret for voksne: Basiskompetanse i kommunikasjon, lesing, skriving og grunnleggende IKT. Deltakelse på ulike rekrutteringsarenaer og nettverksbygging mot studiemiljøer og høyskoler. Særskilt fokus på rekruttering til programområdene 12 Grunnskoleundervisning og 09 Pleie og omsorg. Fortsatt samarbeid med KS i Prosjekt helsefagarbeider med målsetting om å rekruttere flere unge helsefagarbeidere til Drammen kommune på sikt. Flere menn til kvinnedominerte yrker, særskilt fokus på å øke antallet menn i barnehagene. Vedtak om å slutte seg til Kvalitetskommuneprogrammet for offentlig sektor med målsettinger om reduksjon av uønsket deltid og lavere sykefravær. Eventuell måloppnåelse i forhold til målet om å bli en mer attraktiv arbeidsgiver, bør også kunne leses av følgende og underliggende punkter: 2.2 Turnover 2.3 Fravær 2.4 Medarbeiderundersøkelsen Likestilling 2. Personalutvikling 2.1 Ansatte og årsverk Tall under viser Drammen kommunes personalutvikling i antall og årsverk fra 2007 til Tallene er basert på fast regulativlønn og omfatter hele Drammen kommune som konsern*. 1 9

20 Antall årsverk og ansatte i Drammen kommune*: Organisasjonsform: Årsverk Årsverk Antall ansatte Antall ansatte Basisorganisasjon (samlet) KF (samlet) Utvikling konsern *Tabell over viser ikke ansatte som har permisjon uten lønn, har gått ut sykepengerettighetene og mottar midlertidige ytelser, midlertidige ansatte som har avtale om tilsigelse samt eventuell arbeidskraft innkjøpt fra ulike byråer. Ansatte som er ute i svangerskapspermisjon, er inkludert i tallene. Kommentarer til aktuell årsverksutvikling: Antall årsverk i kommuneorganisasjonen har i perioden økt med 162. Størst har økningen vært i Drammen Barnehager KF (68 årsverk), 12 Grunskoleundervisning (44 årsverk) og 09 Pleie og omsorg (13 årsverk). Antall ansatte i kommuneorganisasjonen har i perioden økt med 202. Størst økning har vært i Barnehage KF (82 personer), 12 Grunnskoleundervisning (51 personer) og 09 Pleie og omsorg (24 personer). 2.2 Turnover (personalomsetning) Drammen kommunes totale personalomsetning fremgår av tabell under: Drammen kommune (konsern) Turnover 2007 Turnover 2008 Basisorganisasjonen 10,0 % 8,4 % Kommunale foretak 13,1 % 13,8 % Turnover konsern 10,4 % 9,3 % Kommentar til turnover 2008: Drammen kommunes totale turnover har sunket fra 10,4 prosent i 2007 til 9,3 prosent i Dette tilsvarer en nedgang på 1,1 prosentpoeng i 2008 (cirka 10,6 prosent). Turnover i basisorganisasjon er i hovedsak synkende, mens turnover i kommunale foretak er økende. I basisorganisasjonen er turnover økende i programområde 12 Grunnskoleundervisning og synkende i 09 Pleie og omsorg. 2.3 Fravær Samlet fravær Drammen kommune som konsern Utvikling i samlet fravær (konsern) fremgår av tabell 1: Tabell 1 År Sykefravær Annet fravær* ,0 % 2,4 % ,1 % 2,5 % *Fravær p.g.a barns sykdom, ulike permisjoner m.m.. Av tabell ser vi at sykefraværet i Drammen kommune som konsern er redusert til cirka 8,1 prosent 2 0

21 i Dette tilsvarer en sykefraværsreduksjon på cirka 0,9 prosentpoeng (om lag 9,4 prosent reduksjon). Det er spesielt sykefraværsutviklingen i 3. og 4. kvartal 2008 som er årsak til det gledelige sykefraværsresultat for år Annet fravær på grunn av syke barn og ulike permisjoner med mer, har over år vært stabilt og viser igjen liten endring fra 2007 til Oversikt over samlet fravær i konsernet Drammen kommune i 2008, brutt ned på kvinner (K) og menn (M), fremgår av tabell 2: Tabell Annet fravær* Sykefravær Sykefravær K Annet fravær* K Sykefravær M Annet fravær* M Basisorg. 7,9 % 2,7 % 8,5 % 3,1 % 5,0 % 0,6 % K. foretak 9,3 % 1,4 % 9,6 % 2,0 % 8,2 % 0,8 % Konsern 8,1 % 2,5 % 8,7 % 2,9 % 5,7 % 0,7 % *Fravær p.g.a barns sykdom, ulike permisjoner m.m Sykefravær i basisorganisasjon. Historisk og prosentvis sykefravær i basisorganisasjonen fremgår av tabell 3: Tabell 3 År Sykefravær 10,4 % 8,4 % 7,9 % 8,4 % 8,9 % 7,9 % Endring i % + 2,9 % - 19,8 % - 5,1 % + 5,5 % + 5,7 % - 10,1 % Historisk og prosentvis fordeling av sykefraværsdagene de tre siste år i basisorganisasjonen fremgår av tabell 4: Tabell 4 År Egenmeldt sykefravær Legemeldt sykefravær i inntil 8 uker Langtidssykefravær ut over 8 uker % 41 % 48 % % 40 % 48 % % 41 % 46 % Kommentarer til sykefraværsutvikling med mer i 2008: I basisorganisasjonen er sykefraværet redusert med cirka 10,1 prosent. For de kommunale foretakene (samlet) er sykefraværsreduksjonen cirka 1,3 prosent. Redusert sykefravær i 2008 skyldes først og fremst lavere sykefravær i 3. og. kvartal, en samlet sykefraværsreduksjon på cirka 13 prosent i 3. kvartal og hele 17,5 prosent i 4. kvartal. Som i 2007, har kvinner jevnt over og i sum et vesentlig høyere sykefravær enn menn. Forskjellen utgjør i 2008 om lag 3 prosentpoeng. I tillegg er det fortsatt kvinnene som i hovedsak benytter seg av de ulike permisjonsrettigheter i forbindelse med syke barn, velferdspermisjoner med mer (cirka 2,2 prosentpoeng høyere permisjonsuttak enn menn i 2008). Menns sykefravær er samlet sett redusert med rundt 13,5 prosent i Menns sykefravær er redusert både i basisorganisasjonen og i kommunale foretak (samlet). Kvinners sykefravær er samlet sett redusert med cirka 8,5 prosent i Kvinners syke- 2 1

22 fravær er redusert i basis. Kvinners sykefravær har økt med om lag 4 prosent i de samlede kommunale foretak. Vår kommunale IA-målsetting om økt andel egenmeldt sykefravær innfris i større grad i 2008 enn de foregående år. Andelen langtidssykefravær (sykefravær utover 8 uker) er noe synkende, men fortsatt høy og utgjør i 2008 cirka 46 prosent av alle sykmeldingsdager i Drammen kommune. Som relativ sammenligning kan nevnes at det totale sykefravær i snitt for norske kommuner har økt med cirka 0,3 prosentpoeng i perioden 4. kvartal kvartal 2008 (fra 9,3 prosentpoeng til 9,6 prosentpoeng). 2.4 Medarbeiderundersøkelsen 2008 Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført hel-elektronisk for hele konsernet Drammen kommune. For første gang deltok også virksomhetsledere. I årets undersøkelse var det fire nye dimensjoner: Mobbing, diskriminering og varsling, Medarbeidersamtale, Nærmeste leder og Virksomhetsleder. De to siste dimensjonene er kun for Drammen kommune, hvor det stilles spørsmål om lederadferd. Resultatene av årets medarbeiderundersøkelse kan sammenlignes på dimensjonsnivå med resultatene fra Det er imidlertid foretatt endringer i ordlyden i mange av spørsmålene og lagt til noen nye. Det er derfor ikke mulig å sammenligne direkte utviklingen fra 2007 til 2008 for hvert enkelt spørsmål. Det har også i år vært god oppslutning om undersøkelsen personer ble invitert til å delta, og besvarte undersøkelsen. Det gir en svarprosent på 83,7, mens 83 prosent svarte på undersøkelsen i Utvikling av svarprosent i perioden fremgår av tabell 5. Tabell ,5 77,9 81,4 83,0 83,7 Totale resultater fra medarbeiderundersøkelsen 2008 fremgår av tabell 6: Tabell 6 Drammen 2008 Drammen 2007 Snitt 99 kommuner Organisering av arbeidet 4,5 4,4 4,4 Innhold i jobben 4,9 4,6 4,8 Fysiske arbeidsforhold 4,1 4,2 4,0 Samarbeid og trivsel med kollegene 5,1 5,0 5,0 Mobbing, diskriminering og varsling 4,8 4,7 Nærmeste leder 4,6 4,6 4,4 Medarbeidersamtale 4,6 4,6 Overordnet ledelse 4,2 4,0 3,8 Faglig og personlig utvikling 4,4 4,3 4,2 Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 3,7 3,7 3,7 2 2

23 Tabell 6 forts. Drammen 2008 Drammen 2007 Snitt 99 kommuner Stolthet over egen arbeidsplass 4,7 4,7 4,6 Helhetsvurdering 4,6 4,8 4,4 Snitt totalt 4,5 4,4 4,4 Tilleggsspørsmål - nærmeste leder 4,7 Tilleggsspørsmål - virksomhetsleder/ daglig leder KF 4,5 Snitt totalt 4,6 Kommentar til medarbeiderundersøkelsen 2008: Resultatene for Drammen kommune ligger litt over eller likt med snittet for landet. Den indikatoren hvor forskjellen er størst, er indikatoren overordnet ledelse, hvor resultatet ligger 0,4 poeng over snittet for landet. Denne indikatoren har økt med 0,2 poeng fra i fjor. 89,9 prosent har hatt medarbeidersamtale i Dette er en positiv endring i forhold til i 2007, hvor 71 prosent svarte at de hadde hatt slik samtale. De områdene som blir besvart mest positivt, er: trivsel og samarbeid med kolleger, egen aktivitet i forhold til å nå målene for arbeidsplassen, integrerende holdninger, mestring i jobbsituasjon og mulighet til å jobbe selvstendig. De områdene som blir besvart mest negativt, er: tid til å gjøre jobben, inneklima og standarden på arbeidslokalene, samt lønnsforhold. 3. Likestilling 3.1 Kvinner og menn. Tabellen under viser fordeling av kvinnelige og mannlige ledere i Drammen kommune i 2008 sammenlignet med 2007 (direktører og virksomhetsledere): Tabell 7 Ledelsesnivå Antall totalt Kvinner Menn Kvinner i % Menn i % Rådmann ,6 71,4 Rådmann ,6 71,4 Virksomheter inkl. KF ,5 43,5 Virksomheter inkl. KF ,7 38,3 Følgende tabell viser samlet fordeling av kvinnelige og mannlige ansatte i Drammen kommune 2008: Tabell 8 Organisasjonsform Antall totalt Kvinner Menn Kvinner i % Menn i % Basisorg. inkl. D-IKT ,6 17,4 Basisorg. inkl. D-IKT ,5 17,5 Komm. foretak ,9 21,1 Komm. foretak ,3 21,7 Konsern ,1 17,9 Konsern ,8 18,2 2 3

24 Kommentar til foregående to tabeller: Rådmanns ledergruppe er uendret i 2008 (2 kvinner og 5 menn). En noe mer kjønnsmessig skjevfordelt virksomhetsledergruppe har oppstått i 2008 (29 kvinner og 18 menn) Andelen menn i konsernet er svakt økende. Andel kvinnelige ansatte er imidlertid fortsatt høy (81,8 prosent). Til sammenligning var gjennomsnittlig kvinneandel i norske kommuner 77 prosent per (kilde: KS, januar 2009). 3.2 Kjønnsmessig fordeling av stillinger, lønn, deltid med mer 2008 Status* - dokumentasjon av likestillingstilstand innen et representativt utvalg av stillinger i basisorganisasjonen: Stillingsgrupper Antall personer Antall årsverk Kvinner Menn Totalt Gjennomsnittsalder Gjennomsnittlig regulativlønn i kr Gjennomsnittsstilling, i prosent Antall personer Antall årsverk Gjennomsnittsalder Gjennomsnittlig regulativlønn i kr Gjennomsnittsstilling i prosent Rådmannens ledergruppe , , ,2 Virksomhetsledere , , ,1 Mellomledere , , ,4 Leger, psykologer m.fl , , ,6 Ingeniører , , ,6 Sykepleiere , ,0 10 9,5 39, , ,0 Andre høyskoleutdannede , , , ,0 Undervisningspersonale , , , , ,5 Und.pers. u.godkj.utd , , , ,2 Hjelpepleiere , , , , ,3 Fagarbeidere , , , , ,8 Rådgivere , ,0 Saksbehandlere , , ,1 Assistenter , , , , ,7 Totalt alle ansatte , , *Tallene i tabellen er basert på antall årsverk på regulativlønn per Betraktninger over tabellen over: Gjennomsnittsalderen for kvinner og menn er svakt økende. Kvinner er yngst med 44,1 år, menn er eldst med sine 44,3 år. Kvinners lønn har prosentvis nærmet seg menns lønn noe i Kvinner tjente i 2008 i gjennomsnitt 89,4 prosent av menns lønn (88 prosent i 2007). Gjennomsnittskvinnen tjente kroner, gjennomsnittsmannen tjente til sammenligning kroner (ved omregning til hele stillinger). Antall personer % av antall ansatte 2 4

25 Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for kvinner var 76 prosent i 2008, mot 74,2 prosent i Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for menn var 84 prosent i 2008, mot 82,9 prosent i Gruppen assistenter utgjør en fortsatt og særskilt utfordring gjennom kombinasjonen av høy andel av antall ansatte, lave stillingsstørrelser og lavest lønn. Det vises her ellers til pkt Ansatte med innvandrerbakgrunn: Følgende oversikt viser utvikling av ansatte innvandrere i Drammen kommune som konsern: År Innvandrere i % Ikke-vestlige innvandrere i % Vestlige innvandrere i % ,2 6,3 2, ,9 7,8 3, ,7 8,7 3,0 3.4 Særskilt redegjørelse for iverksatte og / eller planlagte likestillingstiltak: På bakgrunn av Arbeidsforskningsinstituttets (AFIs) rapport i 2007, og gjennom vedtak i partssammensatt samarbeidsutvalg av , har politisk ledelse, administrativ ledelse og organisasjonene avtalt et forpliktende samarbeid om Kvalitetskommune-programmet fra og med I dette er programmet er følgende fire kvalitets- og likestillingstiltak innbakt : Tre delprosjekter med fokus på uønsket deltid (pleie og omsorg, skole, SFO og barnehage), ett delprosjekt med fokus på helsefremmende arbeid / redusert sykefravær. Arbeidet med programområde 09 Pleie og omsorg vil bli særskilt prioritert i første fase. En foreløpig avtale for 2009 er signert av de tre partene og prosjektene vil sannsynligvis strekke seg over en periode på 3-4 år. Arbeid med økt mangfold og særskilt inkludering av ikke-vestlige innvandrere i flere virksomheter og avdelinger fortsetter i Det arbeides særskilt med Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring Et foreløpig hovedfokus i 2009 er å øke antall menn i barnehagene. 2 5

26 Læring og fornyelse Konkurranseutvikling Med utgangspunkt i senere års bystyrevedtak om konkurranseutsetting av tjenester i Drammen kommune, ble det i første halvår 2008 gjennomført en evaluering. Evalueringen ble gjennomført av konsulentfirmaet Econ Pöyry. Econ Pöyry hadde som oppdrag å evaluere konkurranseutsetting av driften av et bo- og servicesenter, driften av trygghetsalarmer, vinterdrift idrettsanlegg, park/veidrift (driftspatruljer og mindre asfaltarbeider) og ytterligere 40 prosent av renholdsvolumet i regi av Drammen Eiendom KF. I tillegg evaluerte Econ Pöyry kommunens totale konkurranseutsettingsstrategi. Econ Pöyry overleverte sin rapport i juni I rapporten slås det fast at hovedinntrykket er at strategiprosessen har foregått i ryddige former, med klar rollefordeling mellom administrasjonen og det politiske miljø. Econ Pöyry viser også til at kommunen på forhånd hadde gjennomført nødvendige organisatoriske tilpasninger gjennom etablering av en bestiller utfører modell. Kommunens egne leverandører var skilt ut i kommunale foretak, mens bestillerfunksjonen ble lagt i linjen og i Drammen Eiendom KF. Når det gjelder konkurranseutsetting av de konkrete tjenestene, mener Econ Pöyry at anbudskonkurranser er gjennomført i tråd med regelverket om offentlige anbud. For de tekniske tjenestene (inkludert drift av trygghetsalarmer) har konkurranseutsetting ført til betydelige økonomiske innsparinger. Rapporten viser til at konkurranseutsetting av institusjoner som Fjell bo- og servicesenter er krevende. Econ Pöyry mener at anbudsprisen på 22,1 millioner kroner var satt for lavt, og dette sannsynliggjøres av at man bare fikk én tilbyder, Drammen Konkurranse KF. Bildet forsterkes ved at driftskostnadene ved Fjell bo- og servicesenter betydelig oversteg kontraktsprisen. Econ Pöyry vurderer det slik at kvaliteten er forbedret for flere av tjenestene etter konkurranseutsetting, men at det også kan påvises mangler i forhold til oppfølging av enkelte tjenester, blant annet renhold. 24 timers kommunen E-Drammen 2009 Drammen kommune ønsker å være en åpen og tilgjengelig kommune. E-Drammen 2009 er et prosjekt som følger viktige nasjonale føringer. En av hovedmålsettingene er å gjøre innbyggernes møte med det offentlige enklere ved å utnytte teknologiens muligheter. Prosjektet fikk egen prosjektleder fra januar Prosjektet er delt inn i ulike delprosjekter. Nytt internett Nytt intranett Tjenester på nett Digitale arkiv E-service E-handel Nytt internett I 2008 er det særlig delprosjektet som har til oppgave å utvikle nye internettsider som har hatt fokus. Lansering av nye nettsider er planlagt å skje i løpet av våren

27 Beredskap Drammen kommune legger stor vekt på å utvikle en organisasjon som kan ivareta de krav som stilles til beredskap. Samtidig skal forholdene legges til rette for at samfunnssikkerhet har et stort fokus i all kommunal planlegging. Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med kommunens beredskapsarbeid i oktober 2008, med fokus på beredskap i samfunnsplanleggingen. Tilsynsrapporten beskriver at kommunen gjør et godt og grundig arbeid med beredskap. Etablering av politiråd Bystyret fattet 17. juni 2008 vedtak om etablering av politiråd i Drammen. Politirådet består fra kommunens side av ordfører, varaordfører, gruppeleder for opposisjonen, rådmann, utdanningsdirektør og helse- og sosialdirektør. Fra politiets side deltar politimesteren, politistasjonssjefen og lederen for forvaltningsavdelingen. Politirådet er et forum for gjensidig orientering, der medlemmene skal utveksle informasjon og bidra til å etablere en felles problemforståelse mellom politiet og kommunen. Rådet skal bidra til at kommunen og politiet får kunnskap som er av strategisk betydning i forhold til de prioriteringer og beslutninger som må foretas innenfor den enkelte sektor. Politirådet skal først og fremst ha fokus på strategiske problemstillinger og forebyggende arbeid, og det er en målsetting at samarbeidet skal gi synergieffekter. Politirådet møtes i utgangspunktet to ganger årlig, og ellers ved behov. Ledelsen av politirådet vil alternere annet hvert år mellom ordføreren og politimesteren. Ordføreren har ledet politirådet under oppstarten i 2008, og vil også være leder av rådet i Innkjøp I 2008 ble det totalt kjøpt varer og tjenester for millioner kroner, mot millioner kroner i Variasjonene i innkjøpsvolumene reflekteres i stor grad av årlige endringer i investeringene. Prioriterte oppgaver i 2008 har vært implementering av igangsatte tiltak, for eksempel innkjøpsrutiner og forarbeid til innføring av elektronisk handelsløsning. Det ble gjennomført brukerundersøkelse for service og administrasjon høsten Innkjøp hadde her en klar forbedring sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i Innkjøp av varer og tjenester Tall i millioner kroner Drift Investering SUM Drift Investering SUM Bykassa Drammen Eiendom Drammen Drift Drammen Konkurranse KF Barnehager KF Drammen Kjøkken KF Drammen Parkering KF Drammensbadet KF Sum Tabellen viser innkjøp av varer og tjenester i millioner kroner samlet for bykassa og KF ene, både for drifts- og investeringsregnskapet. 2 7

28 Annen nøkkelinformasjon i Drammen kommune Antall aktive leverandører Endring i antall aktive leverandører i % fra året før + 14,1 + 11,4-4,2 Antall rammeavtaler per Resultat fra brukerundersøkelse 3,92-4,66 Antall klagesaker til KOFA* Tabellen viser nøkkelinformasjon om innkjøp for konsernet Drammen kommune. * Klagenemnda for offentlige anskaffelser Med hjemmel i lov om offentlige anskaffelser, ble ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter (lov mot sosial dumping) vedtatt 8. februar Forskriften pålegger offentlige oppdragsgivere å ta med arbeidsklausuler i offentlige kontrakter om kjøp av tjenester og bygge- og anleggsarbeider. Lov om sosial dumping og metodikk for å sikre at kommunens leverandører opptrer i henhold til kommunenes verdier, uttrykt ved etikkplakaten, er innarbeidet i rutineverket for anskaffelser ved Drammen kommune innkjøpshåndboken. Innkjøpsavdelingen har i 2008 igangsatt utarbeidelse av rammeavtaler der bestilling skal foregå elektronisk over web. I avtalene er det innebygget nye mekanismer som forsterker fokuset på optimal logistikk med utgangspunkt i miljø og totaløkonomi. Arbeidet med e-handel for øvrig går etter planen. 2 8