Årsmelding for Drammen kommune 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding for Drammen kommune 2009"

Transkript

1 Årsmelding for Drammen kommune

2 ÅRSMELDING DRAMMEN KOMMUNE

3 INNHOLD FORORD side 3 Forord side 4 Organisasjonskart side 6 Kommuneplan for Drammen side 7 Drammen kommune i - Bysamfunnet (side 9) - Brukere (side 15) - Medarbeidere (side 16) - Læring og fornyelse (side 23) - (side 25) side 36 Balansert målstyring (BMS) - Resultater på kommunenivå side 39 Status for programområdene i 2008 Rapportering for alle programområder inndeles som følger: Koblinger til kommuneplanen Presentasjon av resultater i BMS Analyse / refleksjon over resultatene Kommentarer til planlagte og gjennomførte tiltak side 39 Programområde 01 Barnehager side 41 Programområde 02 Oppvekst side 48 Programområde 03 Samfunnssikkerhet side 49 Programområde 04 Byutvikling side 55 Programområde 05 Helse side 60 Programområde 06 Kultur side 68 Programområde 07 Ledelse, organisasjon, styring side 74 Programområde 08 Miljø, kompetanse og næring side 76 Programområde 09 Pleie og omsorg side 82 Programområde 10 Politisk styring side 86 Programområde 11 Samferdsel og fellesarealer side 89 Programområde 12 Skole side 106 Programområde 13 Sosiale tjenester side 116 Programområde 14 Vann og avløp God styring, med fokus på miljø. var et nytt godt år for Drammen. Bystyret har vedtatt at det skal legges til rette for en folketallstilvekst på 1,5 prosent per år. I ble dette målet overoppfylt, for fjerde år på rad, og veksten i fjor var 1,9 prosent. Denne veksten, både i byen og hele regionen, viser at Drammen er en attraktiv regionshovedstad i en vellykket region. Byen lykkes med mye, og kan neste år feire sitt 200 års jubileum i trygg forvissning om at omverden ser på Drammen med nye øyne. Byutviklingen fortsetter, med oppgradering av Strømsø torg som det største og viktigste prosjektet. Men dette er bare begynnelsen. I bydelen Strømsø skal det utvikles et menneskevennlig bysamfunn, med minimale klimautslipp og gode løsninger for kollektivtransport. Miljøsatsning vil stå høyt på dagsorden i årene framover. Drammen kommune leverer fortsatt gode tjenester til sine innbyggere. Satsning på skolen, på oppfølging av unge sosialklienter og på utviklingsarbeid i omsorgstjenestene gir resultater som det blir lagt merke til. Men den økonomiske situasjonen kaller på årvåkenhet. Riktignok er det god kontroll med økonomien i virksomhetene, noe et netto driftsoverskudd på 12,3 millioner kroner vitner om. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til kommunens inntekter, ikke minst til skatteinngangen. Dette er en utvikling som gjelder for alle norske kommuner. Drammen kommune har gjort store investeringer de seinere årene. Dette har ført til et betydelig løft for byen, men det har også kostet. Dersom skatteinngangen fortsetter å være svakere enn tidligere antatt kan det være behov for ytterligere tilpasningstiltak i budsjettet. Handlingsrom er en forutsetning for fortsatt positiv utvikling i byen, og skal vi sikre dette handlingsrommet må vi være føre var, husholdere med kronene og sette tæring etter næring. Osmund Kaldheim Rådmann side 121 Kommunale foretak side 122 Drammen Eiendom KF side 125 Drammen Drift KF side 127 Drammen Barnehager KF side 129 Drammen Parkering KF side 131 Drammen Kjøkken KF side 133 Drammensbadet KF 4 5

4 ORGANISASJONSKART DRAMMEN KOMMUNE EIERPOSISJONER Administrativt organisasjonskart for Drammen kommune

5 KOMMUNEPLAN FOR DRAMMEN Drammens kommuneplan for ble vedtatt 19. juni 2007 og tar utgangspunkt i visjon for utviklingen av byen fra mot tohundreårsjubiléet i 2011: Miljø- og kompetansebyen Drammen en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap Arbeidet med kommuneplanen for er basert på en bred medvirkningsprosess. Gjennom høringen i løpet av vinteren og våren 2007 kom det inn en rekke gode innspill fra organisasjoner, samarbeidspartnere og enkeltpersoner. Mange av innspillene er innarbeidet i planen. Visjonen følges opp gjennom en strategi med klare målsettinger i forhold til: å legge til rette for en årlig befolkningsøkning på 1,5 prosent utvikling av bysentrum og de sentrale deler av Drammen ved at Bragernes torg, byaksen og elvebreddene rustes opp, og ved at flertallet av nye boliger skal bygges sentralt i byen å utnytte kulturen som motor i byutvikling, og ta det kulturelle mangfold i bruk som en ressurs utvikling av konkurransedyktige utdannings- og kompetansemiljøer i Drammen at det skal være fokus på Drammens regionale rolle, og at det skal legges til rette for at Drammen kan utvikle seg i samspill med sin region at Drammen skal tilby moderne kommunale tjenester på nivå med sammenlignbare storbyer og nærliggende kommuner at Drammen skal konsentrere arealbruken, verne om sin "markagrense" og i størst mulig grad ta vare på byens grønne omgivelser Kommuneplanen er organisasjonens viktigste langsiktige styringsdokument. Det er derfor det i årsmeldingen legges vekt på hvordan resultatene det rapporteres på, henger sammen med planens overordnede målsettinger. Alle programområdene har et innledende avsnitt, hvor denne koblingen er forsøkt synliggjort. Den nye kommuneplanen er utarbeidet med tanke på å ivareta følgende perspektiver: Bærekraftig utvikling Mangfold og inkludering Brukerrettede tjenester Drammen regionale rolle Nærings- og kompetanseutvikling Boligutvikling Samferdsel Kunst, kultur og fritid Stedsutvikling Arealbruk og arealutvikling DRAMMEN KOMMUNE I Bysamfunnet Befolkningsutvikling Bystyret har vedtatt at det skal legges til rette for en årlig folketallsvekst på 1,5 prosent. I perioden 1/ til 1/ har folketilveksten i byen vært personer, noe som tilsvarer i overkant av 1,4 prosent i snitt. Veksten har vært tiltagende og har særlig skutt fart fra De siste tre årene har veksten vært cirka 2,1 prosent i snitt per år. I ble det registrert nye drammensere, (1,9 prosent vekst) og per 1/ var folketallet i Drammen Tabell for befolkningsutviklingen i Drammen 2000 Kilde SSB Det går fram av tabellen under at folketallet har økt med vel 14 prosent fra til Barn i førskolealder utgjør nå 7,6 prosent av befolkningen (7,5 prosent i 2000), barn i grunnskolealder 11,7 prosent (11,6 prosent i 2000), personer mellom 16 og 66 år 67,3 prosent (65,8 prosent i 2000) og personer fra 67 år og oppover 13,4 prosent (15,0 prosent i 2000). Ser man på de fire siste år, hvor folketilveksten har tiltatt, er det tilvekst i alle aldersgrupper, 10,7 prosent for gruppen 16 til 66 år, 10,4 prosent for gruppen 0-5 år, 6,6 prosent for gruppen 6-15 år og 3,9 prosent for gruppen Tabell for utviklingen innen ulike aldersgrupper Kilde SSB år år år år SUM

6 Andelen av Drammens befolkning med minoritetsbakgrunn øker. Ved inngangen til var det registrert personer med innvandringsbakgrunn i byen, og dette utgjorde 20,3 prosent av det samlede folketallet. Fra 2000 til 2006 økte innvandrerbefolkningen med personer, mens antallet etnisk norske sank med 328 personer. Fra 2006 til ser vi en annen tendens, ved at Drammen har fått nye innbyggere med innvandrerbakgrunn, mens antallet etnisk norske har økt med i samme periode. Innvandrerbefolkningen i Drammen (kilde SSB, tall per 1. jan. - ) Folketall totalt Etnisk norske Innvandrere totalt Andel i prosent ,5 % 13,2 % 14,1 % 15,2 % 15,9 % 16,8 % 17,5 % 18,3 % 19,3 % 20,3 % Minoritetsbefolkningen i Drammen har dessuten lavere gjennomsnittsalder enn befolkningen som helhet. Det i seg selv vil føre til at andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn øker i årene som kommer. Dette vil skje selv om ny innvandring skulle stoppe opp og selv om fødselshyppigheten hos minoritetsgruppene skulle synke til norsk nivå. SSB har beregnet at innvandrerne vil utgjøre om lag 25 prosent av byens innbyggertall i På bakgrunn av utviklingen de siste tre årene kan dette komme til å vise seg å være et forsiktig anslag. Næringsutvikling Grunnlagsmaterialet i dette avsnittet er fra en undersøkelse Telemarksforskning Bø har foretatt på oppdrag fra Buskerud fylkeskommune (Næringsanalyse Buskerud TF-notat nr. 45/). Denne bredt anlagte analysen er utarbeidet fra august til november i. I næringsanalysen beskrives Drammen som nummer 3 i Buskerud og som nummer 252 i landet, når man måler kommuners attraktivitet. (Rapporten tar også for seg Nærings-NM, og her kåres Drammensregionen totalt sett til den 9. beste regionen i landet i henhold til næringslivsindeksen i Drammen havner på 20. plass i konkurranse med alle landets kommuner.) Næringsanalysen fastslår videre at Drammen er nummer 1 i Buskerud og nummer 25 i landet, målt etter attraktivitet for unge voksne. Når det gjelder veksten i antall arbeidsplasser, har Drammen i perioden 2003 til 2008 en årlig vekst i overkant av gjennomsnittet for kommunene i Buskerud (2,6 mot 2,3 prosent). For 2008 alene har Drammen en vekst på 3,2 prosent, mens snittet for Buskerud er på 2,3 prosent. Tallene illustrerer at vekstraten er redusert i fylket som helhet, mens Drammen så langt har registrert mindre av den forventede nedgang i arbeidsmarkedet i den perioden analysen omfatter. Drammen er også en by som trekker til seg arbeidssøkere. Netto innpendling (de arbeidstakere som pendler til Drammen fratrukket de som pendler fra Drammen), var i 2008 på 14,1 prosent, noe som plasserer Drammen på 21. plass sammenlignet med alle landets kommuner. Drammen plasserer seg på 13. plass blant landets kommuner med hensyn til nye næringsetableringer. Tilveksten av nye foretak i 2008 var på 9,0 prosent. Osloregionen hadde til sammenligning en vekst på 9,1 prosent og Akershus vest 7,8 prosent. Andelen lønnsomme foretak i Drammen var 68 prosent, tilsvarende Drammensregionen, og dette plasserer Drammen på 75. plass blant norske kommuner. Begrepet næringstetthet er et uttrykk for hvor mye privat næringsliv det er i et gitt område. Det kan måles i antall private arbeidsplasser i forhold til folketallet. Drammen har en høy næringstetthet (42,2 prosent) og havner på 26. plass blant alle kommunene i landet. (Snittet for Drammensregionen er 31,9 prosent.) Sysselsetting Siste sysselsettingsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå er per 4. kvartal Her går det fram at i alt personer i Drammen er sysselsatt. I løpet av 2008 økte antallet sysselsatte drammensere med 562 personer. Det tilsvarer en vekst på 1,8 prosent. Sysselsettingsbildet i Drammen er sterkt preget av sekundærnæringer og offentlig og privat tjenesteyting. Sysselsettingsstatistikk per 4. kvartal 2008 Kilde SSB Næring Antall sysselsatte Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Tjenesteytende næringer Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt I alt alle næringer Arbeidsledighet Arbeidsledigheten i Drammen har vært jevnt synkende fra 2005, men flatet ut i løpet av I løpet av er det på nytt en økning i registrert arbeidsledighet. Per er registrert som helt ledige. Dette utgjør 3,2 prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsledighet i Drammen 2006 Kilde SSB 4. kvartal kvartal kvartal kvartal Antall Antall Antall Antall Antall % Antall % Totalt Ledige 880 2,9 % 629 2,1 % 793 2,5 % ,2 % Byutvikling Nytt Strømsø torg Bystyret godkjente i januar 2008 forprosjekt for utvikling av Strømsø torg. Øvre Sund bru er under bygging og vil bli ferdigstilt i Planene for Strømsø torg er omarbeidet som følge av denne utsettelsen, og oppgraderingen av torget vil skje i to faser, der siste fase kommer etter at Øvre Sund bru er åpnet

7 Arbeidene på plassen utenfor stasjonsbygningen er godt i gang. Det nye torget på Strømsø vil bli et moderne torg for fleksibel bruk og en arena for byliv. Torget får et eget podium med sitteplasser og blir dermed et møtested og en arena for konserter og ulike arrangementer. Universell utforming, med tilgjengelighet for alle, har vært svært viktig under utformingen av det nye Strømsø torg. Kanter og terskler er derfor bevisst valgt bort for å bedre fremkommeligheten for folk med redusert funksjonsevne. By- og boligutstillingen Oslo Drammen - FutureBuilt Etter gjennomført forprosjekt besluttet bystyret i desember 2008 at Drammen deltar i hovedprosjektet by- og boligutstilling med formål å fremme klimavennlige byggemetoder. FutureBuilt er et samarbeid mellom Oslo kommune, Drammen kommune, Husbanken, Enova, Grønn Byggallianse og Norske arkitekters landsforbund. I november skiftet utstillingen navn til FutureBuilt. Prosjektet har et tiårs perspektiv, og det tas sikte på å utvikle forbildeprosjekter, både i Oslo og Drammen. Det første forbildeprosjektet i Drammen er nye Marienlyst skole, den første skolen i Norge som bygges etter såkalt passivhusstandard, noe som innebærer at energiforbruket reduseres med 50 prosent i forhold til bygg som er bygget etter dagens byggeforskrifter. Fjell barnehage bygges også etter samme standard. En by å leve i Høsten utlyste Drammen kommune, i samarbeid med Buskerud fylkeskommune, Husbanken, Rom Eiendom AS, Atlantic Crossing AS og Privat-Invest AS, en idekonkurranse; En by å leve i. Idekonkurransen er en del av FutureBuilt og omfatter store deler av Strømsø sentrum. Hensikten med konkurransen er å få innspill til framtidig utvikling av bydelen. Målet er å utvikle et menneskevennlig bysamfunn, med lite transportbehov og minimale utslipp av klimagasser. Både byggemetoder og drift av bygninger skal bidra til å redusere belastningen på miljøet. Innkomne forslag juryeres i april. Oppgradering av gågata Etter tildeling av midler fra regjeringens krisepakke har kommunen igangsatt arbeidene med å oppgradere gågata i Nedre Storgate. Gågata står foran en total rehabilitering. Arbeidet i har omfattet Nedre Storgate fra Bragernes Torg til Schwenckegata. Andre etappe omfatter strekningen Schwenckegata - Erik Børresens allé og vil foregå i perioden januar - mai Gågata får helt nytt snøsmelteanlegg, granittdekke, benker, sykkelstativ og ny beplantning. I forbindelse med byggearbeidene benytter man anledningen til å bytte ut deler av hovedledningene for vann og avløpsvann. Universell utforming har vært sterkt vektlagt. Mangfold og inkludering Når det gjelder innsats rettet mot innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, ble fokuset i rettet mot språkopplæring, arbeid, likestilling, deltakelse og kompetanseheving blant kommunens ansatte videreført. Helsestasjoner, barnehager, skoler og Introduksjonssenteret for utlendinger har videreført arbeidet med språksatsning. Nytt for er at prosjektet Språk 4 er innført som en regelmessig ordning. Ved helsestasjonene har 667 barn i fireårsalderen blitt testet i norskkunnskaper. Det har blitt videreført og satt i gang flere prosjekter med mål å motarbeide drop-out problematikken. Prosjektene er omtalt under programområde 13 Sosiale tjenester. Bevisst rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til stillinger i Drammen kommune gav gode resultater i. Antall ansatte med innvandrerbakgrunn økte fra 11,7 prosent i 2008 til 13,1 prosent i. Drammensmodellen for mangfold og inkludering ble satt i gang i april. Dette innebærer verkstedprosesser i kommunale virksomheter med mål å utarbeide handlingsplan for mangfold og inkludering i virksomhetene. Handlingsplanen skal ivareta både arbeidsgiver- og tjenesteyterperspektivet. Tema for arbeidet er kulturelt mangfold basert på alder, kjønn, etnisitet, funksjonsevne og seksuell legning. I ble verkstedene gjennomført i følgende virksomheter: Service og administrasjon, Helsestasjoner, Senter for oppvekst, Omsorgstiltakene og Senter for rusforebygging. Bystyret vedtok etablering av arbeidsutvalg for dialogforum for mangfold og inkludering i september. Hensikten med dette utvalget er å sikre effektivitet i dialogforumets løpende arbeid. I forbindelse med tiltak forankret i statens Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og Handlingsplan mot fattigdom ble det søkt om cirka 25,4 millioner kroner og mottatt 17 millioner kroner. Kommunen fikk bevilget 2 millioner kroner for å fortsette arbeidet med pilotprosjektet mot æresrelatert vold. I tillegg har kommunen fått 4,2 millioner kroner til prosjektet Bo- og støttetilbud for tvangsutsatte over 18 år. Drammen kommune har lansert nettsiden Ny i byen på fem språk: norsk, engelsk, tyrkisk, urdu og arabisk. Målet med dette var å støtte inkludering i lokalsamfunnet, med fokus på blant annet skole, barnehage, helse, godkjenning av utdanning, arbeid osv. Bystyret vedtok en langsiktig satsning på stedsutvikling og folkehelse i bydelen Fjell frem mot Bystyret har bevilget to millioner kroner til prosjektet både for og I tillegg til sin rolle som arbeidsgiver og tjenesteyter, er Drammen kommune en viktig samfunnsaktør i inkluderingsarbeidet. I forbindelse med dette, videreførte Drammen kommune samarbeidet med frivillige organisasjoner. Drammen minoritetsråd og Drammen og omegn tros- og livssynsråd har fått låne lokaler på Union Scene. Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk (MIR) har fått økonomisk støtte på kroner for arbeid med å bedre samarbeidet mellom innvandrerforeldre og skolen. Drammen kommune har sammen med Drammen og omegn tro- og livssynsforum, Buskerud innvandrerråd og andre aktører arrangert Gjestebud. Dette er en viktig møteplass for å skape gode relasjoner, nettverk og tillit i drammenssamfunnet. Bærekraftig utvikling Drammens langsiktige satsning på bærekraftig byutvikling er særlig forankret i bystyrets tilslutning til det statlige handlingsprogrammet Framtidens byer i. Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene enda bedre å bo i. I Drammen er det i særlig arbeidet med følgende strategiske satsningsområder: Partnerskap i Buskerudbyen, for mer klimavennlig arealbruks- og transportmønster i byaksen Kongsberg-Lier. I ble det inngått en femårig avtale mellom de nasjonale transportetatene, fylkesmannen, fylkeskommunen og de fem kommunene i Buskerudbyen. Avtalen omfatter blant annet utarbeidelsen av en felles areal- og transportplan, samt fremforhandling av fireårig samarbeidsavtale med Samferdselsdepartementet om midler til å heve andelen kollektivtransport, og lokale/regionale tiltak for redusert andel biltransport. Partnerskap i FutureBuilt, et tiårig program for å utvikle klimanøytrale byområder og bygninger. Målet er å realisere en rekke forbildeprosjekter, som blant annet skal bidra til økt kvalitet i bymiljøet, med bydelen Strømsø som arena. Partnere er Oslo kommune, Norske arkitekters landsforbund, Husbanken, Enova og Grønn byggallianse. Utfasing av fossilt brensel til oppvarming av kommunale bygg, og mer effektiv bruk av 12 13

8 fornybare energibærere til oppvarming. Feie for egen dør i kommunal virksomhet, med mål om miljøfyrtårnsertifisering av all kommunal virksomhet innen utgangen av 2010, blant annet gjennom sterkere fokus på miljøkrav ved kommunale innkjøp, kildesortering av avfall og mobilitetsplanlegging i all kommunal virksomhet. Deltagelse i den nasjonale satsingen Økoløftet, som bidrar til økt produksjon og forbruk av økologiske matvarer. Ni kommuner i Drammensregionen har utarbeidet en felles hovedplan for vannforsyning og avløp, som særlig vektlegger bærekraftig vannressursforvaltning, herunder behovet for å utvikle en mer robust infrastruktur, som blant annet er egnet til å forebygge skade på materielle verdier ved flom og ekstremnedbør. Drammen kommune deltar i fylkesmannens samarbeidsprosjekt Ren Drammensfjord, med formål å rydde opp i forurenset sjøbunn og fjerne forurensningskildene på land innen I har hovedinnsatsen vært rettet mot å forankre og utvikle samarbeidsarenaene, både internt i egen organisasjon og eksternt i samarbeid med øvrige samfunnsaktører. Omdømmebygging Omdømmeprosjektet har vært videreført i. Samarbeidet mellom Drammen Næringslivsforening, Byen Vår Drammen, næringslivet og Drammen kommune om profilering av Elvebyen Drammen har som mål å bidra til økt befolkningsvekst, næringsetablering og en generell bedring av byens omdømme. Det er nå i alt 82 partnere i prosjektet, som er forutsatt å leve ut I tidligere års kampanjer har prosjektet presentert byen ut fra et drammenssynspunkt, gjennom egne prosjekter. I omdømmekampanjen i april var hensikten å gi et usminket blikk utenfra og inn. Fire kjente personer ble invitert til å gi spissede, frittalende, reflekterte og kreative ytringer om Drammen; Ingebrigt Steen Jensen, Petter Stordalen, Johann Olav Koss og Shabana Rehman. Kampanjen var både lokal og riksdekkende med avisannonser og TV-reklame. I april lanserte Omdømmeprosjektet også nye tjenester på aktivitetskalender, interaktivt drammenskart, utvidet restaurantguide, overnattingsoversikt og stilling ledig. Tjenestene blir markedsført under mottoet Én adresse er nok. Drammen Elvefestival ble arrangert helgen august, og i den forbindelse rykket Omdømmeprosjektet inn en helsides annonse i VG. Onsdag 2. september ble den offisielle åpningen av Flytogets endestasjon i Drammen markert med helsides annonser i både VG og Drammens Tidende. I omdømmeprosjektets levetid har folketallstilveksten økt fra om lag én prosent i 2005 til 2,1 prosent i snitt for de siste fire årene. Brukere Brukertilfredshet Det er gjennomført en rekke brukerundersøkelser i alle de ti programområdene som er brukerrettede. Det er brukt standardiserte undersøkelser for de tjenestene der slike finnes. For de øvrige tjenesteområdene er det brukt egenproduserte undersøkelser. Tabellen under viser hvor mange brukere som er invitert til å svare i de standardiserte undersøkelsene fra KS (www.bedrekommune.no) og fra Utdanningsdirektoratet (www.skoleporten.no) Sum inviterte Sum respondenter Bedre kommune Utdanningsdirektoratet Egenproduserte undersøkelser Det er i tillegg gjennomført brukerundersøkelser i de kommunale foretakene. Resultatene blir kommentert under de ulike programområdene og fra foretakene. Resultatet for kommunen som helhet er kommentert i kapittelet om balansert målstyring. Brukermedvirkning Som oppfølging av samordnet helse- og sosialplan startet de to koordinerende enhetene opp Den ene enheten er tilknyttet Senter for oppvekst og er for brukere under 18 år. Den andre enheten er for brukere over 18 år og er tilknyttet Kontor for tjenestetildeling. Enhetene er etablert for å kvalitetssikre samordningen og brukermedvirkningen for brukere som har et sammensatt behov for tjenester over tid, og ved dette har rett til en individuell plan (IP). Det er tatt i bruk et elektronisk, brukerstyrt verktøy for behandling av IP (SamPro). De koordinerende enhetene har hatt fokus på informasjon til virksomhetene om opprettelsen av enheten og på opplæring i SamPro. I tillegg har de løpende behandlet søknader om IP, og antallet planer som tas i bruk er økende. Sosialhjelp Antallet unge sosialhjelpsmottakere under 25 år har holdt seg stabilt i. Av 428 unge sosialhjelpsmottakere i 2007 er per kun 49 av disse fortsatt mottakere av sosialhjelp. Det er en utfordring at stadig nye melder seg som søkere, og om lag tre fjerdedeler av mottakerne i er nye søkere. Utviklingen er bedre enn den en kan se i andre kommuner. Snittet for åtte av ASSS kommunene viser en økning i antallet klienter (mellom 18 og 24 år) på 24 prosent og en tilsvarende økning på 41 prosent i sosialhjelpsutgiftene til samme aldersgruppe, målt i forhold til samme tidspunkt i Drammen har hatt en vekst på henholdsvis 1,1 prosent og 1,4 prosent i samme tidsrom. Skole Som oppfølging av Handlingsplan for Norges beste skole ble det etablert en prosjektbase i august. Basen er opprettet for samme periode som handlingsplanen. I basen er det ansatt fire prosjektmedarbeidere og en leder. Det lages løpende strategiplaner for gjennomføring av tiltakene i handlingsplanen. Prosjektbasen veileder skoler og tilrettelegger for felles kompetanseheving og system

9 Medarbeidere 1. Arbeidsgiverpolitikk Hovedfokus i har vært å utvikle Drammen kommune til å bli en helhetlig arbeidsgiverorganisasjon med godt omdømme og tydelige ledere som samhandler med arbeidstakerne for å fremme et godt arbeidsmiljø, arbeidsglede, energi og kreativitet. År har også vært året for å starte opp implementeringsarbeid for følgende fire hovedområder som integrerte deler av daglig arbeidsgiverpolitikk i virksomheter og kommunale foretak (KF): 1. Ledelse 2. Drammen - en helsefremmende kommune 3. Arbeid med mangfold og inkludering 4. Reduksjon av uønsket deltid Av hovedtiltak i nevnes følgende: Ledelse Avsluttet toårig lederutviklingsprogram (LUP) for samtlige lederteam. Høst - gjennomført 40 teamsamlinger med ulike lederteam, en videreføring av lederutviklingsprogrammet med fokus på de faktiske utfordringer i det enkelte lederteam og utøvelse av ledelse i praksis. September, som et ledd i et utviklingsprogram for nye ledere, gjennomført introduksjonssamling for cirka 40 nye ledere i Bystyresalen. Helsefremmende arbeid Juni august - avsluttet prosjekt Drammen en helsefremmende og lærende kommune, prosjektrapport overlevert med følgende hovedfunn i pilotvirksomhetene: medarbeidere blir sett, hørt og verdsatt man kjenner egen rolle og verdi i virksomheten tydelig struktur og rutiner September generelt og overordnet arbeid med helsefremmende arbeid vedtatt inntatt i Kvalitetskommuneprogrammet. Høsten HMS-gruppene fikk personlig overført informasjon om resultatene fra prosjekt Drammen en helsefremmende kommune. På samme tid har de samme grupper, virksomheter eller kommunale foretak fått tilbud om bistand til å sette i gang egne prosesser med fokus på helsefremmende tenkning i perioden Mangfold og inkludering Implementeringsplan for arbeid med mangfold og inkludering er lagt for økonomiplanperioden Lokale handlingsplaner for fremtidig arbeid med mangfold og inkludering er utviklet eller påbegynt i følgende seks virksomheter: Helsestasjonene, Service og administrasjon, Senter for Oppvekst, Senter for rusforebygging, Omsorgstiltakene og Drammen Barnehager KF. Rekruttering m.m. Aktiv og omdømmebyggende deltakelse på ulike rekrutteringsarenaer og nettverksbygging mot studiemiljøer og høyskoler. Opprettelse av sider på Facebook som ledd i omdømmebygging av pleie og omsorg, fremstår som en ny rekrutteringskanal. Fortsatt arbeid med rekrutteringspatruljen fra, fortsatt overordnet fokus på fremtidige stillinger som helsefagarbeidere. Fokus på flere menn til kvinnedominerte yrker og særskilt fokus på å øke antallet menn i barnehagene. Kvalitetskommuneprogrammet Drammen kommune har sluttet seg til Kvalitetskommuneprogrammet for offentlig sektor med målsettinger om reduksjon av uønsket deltid og lavere sykefravær. Milepælsplan for arbeidet er utarbeidet. Avholdt samlinger og informasjonsmøter med alle ledere og tillitsvalgte i pleie og omsorg, Kunnskap og bakgrunn for prosjektet uønsket deltid er formidlet og klargjort. Utarbeidet nye arbeidsgiverpolitiske retningslinjer for å motarbeide fremtidig nyrekruttering av uønsket deltid. Retningslinjer er tydeliggjort og videreformidlet ut til alle ledere og tillitsvalgte. System for etterprøving av måloppnåelse er etablert. Alle fast ansatte i pleie og omsorg som innehar stillinger uten særskilt krav til kompetanse er kartlagt. 58 av disse ønsker utdanning til helsefagarbeider. Første kull vil starte opp utdanning medio august Det er opprettet arbeidsgruppe for arbeidstidsordninger samt referansegruppe basert på ansatte i turnus som skal bistå arbeidsgruppen i prosjektets videre framdrift. Implementering av nye arbeidstidordninger fra Vikarpool er under prosjektering. Eventuell arbeidsgiverpolitisk måloppnåelse i forhold til ønsket om å bli en mer attraktiv arbeidsgiver, bør også kunne leses av følgende og underliggende punkter: 2.2 Turnover 2.3 Fravær 2.4 Medarbeiderundersøkelsen 3 Likestilling 2. Personalutvikling 2.1 Ansatte og årsverk Tall under viser Drammen kommunes personalutvikling i antall og årsverk fra 2007 til Tallene er basert på fast regulativlønn og omfatter hele Drammen kommune som konsern. Antall årsverk og ansatte i Drammen kommune*: Organisasjonsform: Årsverk Årsverk Antall ansatte Antall ansatte Basisorganisasjon (samlet) (inkludert D-IKT) Kommunale foretak (sum) Sum konsern *Tabell over viser ikke ansatte som har permisjon uten lønn, har gått ut sykepengerettighetene og mottar midlertidige ytelser, midlertidige ansatte som har avtale om tilsigelse samt eventuell arbeidskraft innkjøpt fra ulike byråer. Ansatte som er ute i svangerskapspermisjon er inkludert i tallene

10 Kommentarer til årsverksutvikling : Antall årsverk har i samlet konsern økt med 29. Antall ansatte har i samlet konsern økt med 54 personer. Årsverksøkning er i hovedsak kommet i 02 Oppvekst (cirka 11 årsverk), 09 Pleie og omsorg (cirka 24 årsverk) og i 12 Grunnskole (cirka 9 årsverk). Størst årsverksreduksjon er i hovedsak kommet i 05 Helse (cirka 7 årsverk) og i de samlede kommunale foretak (cirka 10 årsverk). 2.2 Turnover (personalomsetning) Drammen kommunes totale personalomsetning fremgår av tabell under: Drammen kommune (konsern) Turnover 2007 Turnover 2008 Turnover - Basisorganisasjonen 10,0 % 8,4 % 8,7 Kommunale foretak 13,1 % 13,8 % 12,9 Turnover konsern 10,4 % 9,3 % 9,4 Kommentar til turnover : Drammen kommunes samlede turnover (konsern) er kun svakt økende i. 2.3 Fravær Samlet fravær Drammen kommune som konsern Utvikling i samlet fravær (konsern) fremgår av tabell 1: Tabell 1 År Sykefravær Annet fravær* ,0 % 2,4 % ,1 % 2,5 % 8,8 % 2,8 % *Fravær p.g.a barns sykdom, ulike permisjoner m.m.. Kommentar: Etter et år med svært positiv utvikling og redusert sykefravær i 2008, er sykefraværet i igjen økende. Sykefravær i konsernet har i økt med 8,8 prosent og utgjør i dag 8,8 prosent. På samme tid er også annet fravær økende til 2,8 prosent. Sykefraværet er redusert i flere programområder og mange virksomheter i, men er samlet sett økende i de store programområdene 01 Barnehage (7,2 prosent økning), 09 Pleie og omsorg (12,5 prosent økning) og 12 Grunnskole (7,5 prosent økning). Menns sykefravær øker mest (cirka 14 prosent), spesielt stor er økningen i de kommunale foretakene hvor menns sykefravær har økt med cirka 21 prosent. Kvinners sykefravær i konsern har økt med cirka 8 prosent. Fortsatt store forskjeller i kvinner og menns sykefravær (cirka 2,9 prosentpoeng). Fortsatt stor forskjell i kvinners og menns uttak av ulike former for permisjon (cirka 3 prosentpoeng) Sykefravær i basisorganisasjon. Historisk og prosentvis sykefravær i basisorganisasjonen fremgår av tabell 3: Tabell 3 År Sykefravær 10,4 % 8,4 % 7,9 % 8,4 % 8,9 % 7,9 % 8,7 % Endring i % + 2,9 % - 19,8 % - 5,1 % + 5,5 % + 5,7 % - 10,1 % % Historisk og prosentvis fordeling av sykefraværsdagene de tre siste år i basisorganisasjonen fremgår av tabell 4: Tabell 4 År Egenmeldt sykefravær Legemeldt sykefravær i inntil 8 uker Langtidssykefravær ut over 8 uker % 41 % 48 % % 40 % 48 % % 41 % 46 % 13 % 40,5 % 46,5 % Oversikt over samlet fravær i konsernet Drammen kommune i 2008, brutt ned på kvinner (K) og menn (M), fremgår av tabell 2: Tabell 2 Annet fravær* Sykefravær Sykefravær K Annet fravær* K Sykefravær M Annet fravær* M Basisorg. 8,7 2,9 9,4 3,4 5,9 0,9 K. foretak 9,3 2,0 9,1 2,4 10,0 1,0 Konsern 8,8 2,8 9,4 3,2 6,5 0,2 *Fravær p.g.a barns sykdom, ulike permisjoner m.m Kommentarer til sykefraværsutvikling i basisorganisasjon i : Sykefraværet i basisorganisasjon har i økt med cirka 10,9 prosent og utgjør nå 8,7 prosent. Fordelingen av sykefraværet på egenmeldt og legemeldt sykefravær er tilnærmet uendret, lengre sykemeldinger dominerer fortsatt bildet. Flere virksomheter i 09 Pleie og omsorg er igjen og over tid kommet på et for høyt sykefraværsnivå

11 2.4 Medarbeiderundersøkelsen Resultatene av årets medarbeiderundersøkelse kan sammenlignes på dimensjonsnivå med resultatene fra Det har også i år vært god oppslutning om undersøkelsen. Utvikling av svarprosent i perioden fremgår av tabell 5. Tabell ,5 77,9 81,4 83,0 83,7 82,5 Totale resultater fra medarbeiderundersøkelsen fremgår av tabell 6: Tabell 6 Drammen Snitt i for 2007 Drammen 2008 Drammen 106 kommuner Organisering av arbeidet 4,4 4,5 4,5 4,4 Innhold i jobben 4,6 4,9 5,0 4,9 Fysiske arbeidsforhold 4,2 4,1 4,2 4,1 Samarbeid og trivsel med kollegene 5,0 5,1 5,0 5,0 Mobbing, diskriminering og varsling 4,8 4,8 4,7 Nærmeste leder 4,6 4,6 4,6 4,5 Medarbeidersamtale 4,6 4,7 4,7 Overordnet ledelse 4,0 4,2 4,4 3,8 Faglig og personlig utvikling 4,3 4,3 4,5 4,2 Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 3,7 3,7 3,9 3,8 Stolthet over egen arbeidsplass 4,7 4,7 4,7 4,7 Helhetsvurdering 4,8 4,6 4,6 4,5 Snitt totalt 4,4 4,5 4,5 4,4 Tilleggsspørsmål nærmeste leder 4,7 4,6 Tilleggsspørsmål virksomhetsleder/daglig leder KF 4,5 4,5 3. Likestilling 3.1 Kvinner og menn. Tabellen under viser fordeling av kvinnelige og mannlige ledere i Drammen kommune i 2008 sammenlignet med 2007 (direktører og virksomhetsledere): Tabell 7 Ledelsesnivå Antall totalt Kvinner Menn Kvinner i % Menn i % Rådmann ,6 71,4 Rådmann ,6 71,4 Rådmann ,5 50,0 Virksomheter inkl. KF ,5 43,5 Virksomheter inkl. KF ,7 38,3 Virksomheter inkl. KF ,6 40,4 Følgende tabell viser samlet fordeling av kvinnelige og mannlige ansatte i Drammen kommune : Tabell 8 Organisasjonsform Antall totalt Kvinner Menn Kvinner i % Menn i % Basisorg. inkl. D-IKT ,6 17,4 Basisorg. inkl. D-IKT ,5 17,5 Basisorg. inkl. D-IKT ,8 17,2 Komm. foretak ,9 21,1 Komm. foretak ,3 21,7 Komm. foretak ,4 21,6 Konsern ,1 17,9 Konsern ,8 18,2 Konsern ,1 17,9 Kommentar til foregående to tabeller: Det har utviklet seg en noe mer kjønnsmessig balansert virksomhetsledergruppe i. Andelen menn er igjen avtagende i konsernet og forsterker ytterligere behovet for særskilte rekrutteringstiltak rettet mot menn til mange av våre mest kvinnedominerte virksomheter. Kommentar til medarbeiderundersøkelsen : Resultatene for Drammen kommune ligger fortsatt litt over eller likt med snittet for landet. Den indikatoren hvor forskjellen er størst er indikatoren overordnet ledelse, hvor resultatet ligger 0,6 poeng over snittet for landet. Denne indikatoren har økt med nye 0,2 poeng fra ,3 prosent har hatt medarbeidersamtale i, en positiv utvikling fra 89,9 prosent i 2008 og 71 prosent i De områdene som blir besvart mest positivt er: trivsel og samarbeid med kolleger, mulighet til å arbeide selvstendig, kjent med mål for egen arbeidsplass og integrerende holdninger. De områdene som blir besvart mest negativt er: Lønnsforhold, inneklima og nok tid til å gjøre jobben

12 3.2 Kjønnsmessig fordeling av stillinger, lønn, deltid med mer Status* - dokumentasjon av likestillingstilstand innen et representativt utvalg av stillinger i basisorganisasjonen: Stillingsgrupper Antall personer Antall årsverk Kvinner Menn Totalt Gjennomsnittsalder Gjennomsnittlig regulativlønn i kr Gjennomsnittsstilling, i prosent Antall personer Antall årsverk Gjennomsnittsalder Gjennomsnittlig regulativlønn i kr Gjennomsnittsstilling i prosent Rådmannens ledergruppe ,2 Virksomhetsledere ,1 Mellomledere ,1 Leger, psykologer m.fl ,5 Ingeniører ,6 Sykepleiere ,4 Andre høyskoleutdannede ,6 Undervisningspersonale ,3 Und.pers. u.godkj.utd ,0 Hjelpepleiere ,2 Fagarbeidere ,1 Antall personer % av antall ansatte 3.3 Ansatte med innvandrerbakgrunn: Følgende oversikt viser utvikling av ansatte innvandrere i Drammen kommune som konsern: År Innvandrere i % Ikke-vestlige innvandrere i % Vestlige innvandrere i % ,2 6,3 2, ,9 7,8 3, ,7 8,7 3,0 13,1 10,1 3,0 3.4 Særskilt redegjørelse for iverksatte og/eller planlagte likestillingstiltak: Den svært positive utviklingen med økt inntak av arbeidstakere med annen etnisk bakgrunn enn norsk har fortsatt i. Denne delen av et utvidet arbeid med å få til et større mangfolds- og inkluderingsperspektiv i alle kommunens virksomheter vil fortsette etter oppsatt plan i Se ellers pkt. 1 Mangfold og inkludering. Prioritert arbeid med å få ned uønsket deltid og økt kompetanse til de kvinnedominerte assistentgrupper er påbegynt, men har foreløpig ikke gitt nevneverdige og synlige statistiske resultater i programområdet 09 Pleie og omsorg i. Se ellers pkt. 1 Kvalitetskommuneprogrammet. Her fremkommer også planlegging, forsterking og prioritering av dette arbeid i 2010 (programområdene 01 Barnehage, 09 Pleie og omsorg og 12 Grunnskole). Rekrutteringstiltakene i forhold til menn viser foreløpig manglende resultater i, på tross av særskilt omdømmearbeid først og fremst i regi av oppstartet gruppe Menn i barnehager. Særskilte og forsterkede rekrutteringstiltak rettet mot menn, vil i 2010 bli ytterligere forsterket og omfatte de mest kvinnedominerte virksomheter i programområdene 12 Grunnskole og 01 Barnehage. Rådgivere ,5 Saksbehandlere ,2 Assistenter ,3 Totalt alle ansatte , , *Tallene i tabellen er basert på antall årsverk på regulativlønn per Betraktninger over tabellen over: Gjennomsnittsalderen for kvinner og menn er svakt økende i, kvinner er yngst med 44,2 år, menn er eldst med 44,8 år. Kvinners regulativlønn har prosentvis blitt redusert sammenlignet med menns regulativlønn i. Kvinners regulativlønn var i i gjennomsnitt 88,3 prosent av menns regulativlønn (89,4 prosent i 2008). Gjennomsnittskvinnens regulativlønn var kroner, gjennomsnittsmannen hadde til sammenligning en regulativlønn på kroner (ved omregning til hele stillinger). Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for kvinner var også i på 76 prosent. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for menn var også i på 84 prosent. Gruppen assistenter utgjør fortsatt en særskilt utfordring gjennom kombinasjon av høy andel av det totale antall ansatte i organisasjonen (18,5 prosent), høy kvinneandel i gruppen (86,5 prosent), lave stillingsstørrelser og lavest lønn. Det vises her ellers til pkt Læring og fornyelse Omstilling og organisasjonsutviking Drammen kommunes formelle organisering av sine tjenester, virksomheter og kommunale foretak m.m. er uendret siden Sosialsenteret har imidlertid vært under omstilling og inngår per februar 2010 i det nye kontorfellesskapet NAV Drammen, et av landets største NAV-kontorer. Interkommunalt samarbeid Det er gjennom arbeidet med interkommunale samarbeidsprosjekter knyttet til: Lønn og regnskap Skatt Advokattjenester Byggesak Lærende organisasjon Organisasjonen har gjennom hele hatt gjennomgående fokus på å bygge kultur for læring, fornyelse, innovasjon og kompetanseutvikling. Det vises i denne forbindelse spesielt til prosjektet 22 23

13 e-drammen. Det vises her også til de store og pågående arbeidsgiverpolitiske prosjekter, se Arbeidsgiverpolitikk, pkt. 1. Det vises også til eget punkt under, miljøsertifisering. Drammen kommune fremstår i som en langt mer tydelig e-kommune enn i 2008, men det gjenstår fortsatt en del før IKT fremstår som et fullgodt strategisk utviklingsverktøy, både i forhold til publikum, medarbeiderne og interne arbeidsprosesser. Det er i spesielt fokusert på å gi ansatte, virksomheter og kommunale foretak mulighet til utvikling av digital kompetanse. Følgende eksempler trekkes frem: Webredaktør i alle virksomheter. Jevnlige kurs i skriving og publisering på web. Arbeid i digitale nettverk. Nettverksorganiserte webfora, eksempelvis for ulike fag innen skole (lesing, matematikk osv.). Ny kompetanseportal, FriKomPort, et elektronisk system for publisering, administrering og påmelding til kurs og andre arrangementer, del av et referanseprosjekt innen fri programvare i Norge. e-drammens første hovedmålsetting om å etablere publikumsrettede tjenester over internett er i innfridd. I sum har dette også gitt Drammen kommune svært høy score på Direktoratet for forvaltning og IKTs kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder. Følgende delmål er her nådd: Nye nettsider for virksomheter og kommunale foretak Virksomheter og tjenester som i større grad tilrettelegger for kommunikasjon med sine brukere/innbyggere. Her er det imidlertid fortsatt behov for videreutvikling av struktur og brukervennlighet i nettsidene. Det bør bli enklere å finne fram på nettsidene, det bør bli bedre helhet i selve nettstedet, de ulike informasjonsbiter bør lenkes bedre sammen. Mange nye elektroniske søknadsskjemaer er utviklet. Ny policy for annonser og kunngjøringer på nett. Driftsregnskapet sk resultat Drammen bykasses regnskap for viser et netto driftsunderskudd på 29,2 millioner kroner. Dette er 23,5 millioner kroner bedre enn justert budsjett, og tilsvarer 1,0 prosent av bykassens brutto driftsinntekter. Det positive driftsresultatet fremkommer til tross for svikt i skatteinntektene og større utgifter enn forutsatt innenfor kommunens pensjonsordninger. Bykassens virksomheter har gjennomgående hatt god økonomistyring i. Når det tas hensyn til at 31,8 millioner kroner avsettes til bundne fond er likevel driftsresultatet 13,1 millioner kroner svakere enn det burde vært for å finansiere budsjetterte overføringer til investeringsregnskapet, som derfor er avkortet tilsvarende. Ifølge foreløpige KOSTRA-tall for er netto driftsresultat for alle norske kommuner på 2,8 prosent av brutto driftsinntekter. Utviklingen i netto driftsresultat for Drammen bykasse og kommunesektoren fremgår av figuren under. Figur: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 1992 e-drammens andre hovedmålsetting om særskilt IKT-bistand til virksomhetene og kommunale foretak er også innfridd gjennom: Gjennomførte webkurs for virksomhetenes webansvarlige (kurs i skriving for web og publisering på web). De fleste virksomheter kan følgelig i ivareta sin informasjonsplikt på nett, og webprofesjonaliteten er under god utvikling. Tilpassede webkurs avvikles etter oppsatt plan. Rollen som webredaktør har blitt ivaretatt gjennom tilbud om kurs for webredaktører og deltakelse i ulike webfora, for eksempel webforum for programområdet 12 Grunnskole og prosjektet Norges beste skole. Kvalitetssikring og oppfølging av informasjonskvalitet. I hovedsak er all tjenesteinformasjon gjennomgått i forbindelse med overgang til nye nettsider i. En webbasert brukerundersøkelse er for første gang gjennomført høsten med svært varierende resultater og store forskjeller programområdene i mellom. Det vises her ellers til resultater for BMS. Miljøsertifisering Miljøsertifisering av alle virksomheter og foretak er lagt inn som ny styringsindikator i det balanserte målekartet for. Miljøfyrtårnsertifisering ble valgt som strategisk virkemiddel og arbeidet med miljøsertifisering er knyttet opp mot kvalitetsarbeidet. Det er etablert et internt prosjekt for å legge til rette for gjennomføring av miljøfyrtårnsertifisering i alle virksomheter og foretak. Prosjektet har fokus på å informere, motivere, koordinere, hjelpe, legge til rette for kompetanseutvikling innen området og bidra til å identifisere områder hvor det er hensiktsmessig å iverksette sentrale tiltak. I prosjektperioden er fire internkonsulenter pådrivere og koordinatorer for miljøkontaktene ute i virksomhetene. Det vises ellers til resultater for BMS. 24 Utvikling i bykassens inntekter og utgifter i 2006-: Tall i millioner kroner Regnskap Budsjett 25 Regnskap 2008 Regnskap 2007 Regnskap 2006 Sum driftsinntekter 3 067, , , , ,9 - sum driftsutgifter 3 235, , , , ,5 Brutto driftsresultat -167,7-171,8 164,5-116,9-43,6 + netto finanstransaksjoner 71,3 67,6 23,8 32,9 44,1 + motpost avskrivninger 125,6 109,8 109,6 92,7 79,4 Netto driftsresultat 29,2 5,6-31,1 8,6 80,0

14 Tabellen nedenfor viser enkelte hovedstørrelser i bykassens driftsregnskap for, sammenholdt med justert budsjett. I det etterfølgende gis en kortfattet omtale av de enkelte hovedstørrelsene. For en mer omfattende omtale og analyse vises til rådmannens årsberetning som vil inngå i egen sak om Drammen bykasses regnskap for. Hovedstørrelser i Drammen bykasses regnskap Millioner kroner (Inntekter med negativt. fortegn) Regnskap Budsjett Avvik Programområdene , ,4 41,4 Skatt og rammetilskudd , ,9-11,5 Andre sentrale inntekter - 174,5-173,3 1,2 Finansielle poster 46,2 49,5 3,4 Fra kommunens bedrifter - 111,0-110,8-0,2 Pensjon/lønnsreserve - 65,3-76,5-11,2 Netto driftsresultat - 29,2-5,6 23,5 Programområdene Programområdene hadde et netto mindreforbruk på 41,4 millioner kroner i, før avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet. Dette bekrefter at økonomistyringen i virksomhetene har vært god i. De største negative avvikene finner vi innenfor programområdene 09 Pleie og omsorg, 10 Politisk styring og 11 Samferdsel og fellesarealer. De største positive avvikene finner vi innenfor programområdene 07 Ledelse, organisasjon og styring, 12 Grunnskole og 13 Sosiale tjenester. Mindreforbruket på disse områdene har delvis sammenheng med tidsforskyvning av prosjekter finansiert med statlige tilskudd. Som det fremgår av tabellen nedenfor er totalt 29,2 millioner kroner av programområdenes resultat avsatt til bundne fond (ubrukte øremerkede bevilgninger), slik at resultatet etter avsetninger er på 12,3 millioner kroner. De avsatte midlene vil bli brukt i samsvar med forutsetningene i 2010 eller senere. Programområde 1-14 Driftsresultat i før og etter avsetninger Programområde Regnskap Justert Budsjett Avvik før avsetning Avsetning bundet fond Avvik etter avsetning 01 Barnehage 51,5 53,5 2,0 0,0 2,0 02 Oppvekst 157,4 158,8 1,4 2,5-1,1 03 Brannvern 38,5 38,2-0,3 0,0-0,3 04 Byutvikling 15,2 16,5 1,3 1,0 0,3 05 Helse 100,0 106,2 6,3 1,7 4,5 06 Kultur 166,2 165,0-1,1 0,9-2,0 07 Ledelse, organisasjon og styring 166,5 177,4 10,9 2,3 8,6 08 Miljø, kompetanse og næring 7,7 8,2 0,5 0,3 0,2 09 Pleie og omsorg 752,7 747,8-4,9 4,8-9,7 10 Politisk styring 19,9 16,7-3,3 0,0-3,3 11 Samferdsel og fellesarealer 56,0 53,4-2,7 0,0-2,7 12 Grunnskoleopplæring 537,9 547,4 9,4 4,5 4,9 13 Sosiale tjenester 178,9 196,5 17,6 11,1 6,5 14 Vann og avløp -59,5-55,3 4,3 0,0 4,3 SUM programområdene , ,4 41,4 29,2 12,3 Sentrale inntekter Skatt og rammetilskudd samt andre sentrale inntekter utgjorde millioner kroner i, og utgjør 69 prosent av bykassens brutto driftsinntekter. Samlede sentrale inntekter ble 10,3 millioner kroner lavere enn budsjettert, men viser likevel en vekst i forhold til 2008 på 7 prosent. Skatteveksten i Drammen kommune ble på 6,8 prosent i, mot 5,9 prosent på landsbasis. Skatteinntektene ble likevel 29,9 millioner kroner lavere enn justert budsjett, som var basert på en vekst på 9,1 prosent. Budsjettsvikten skyldes i hovedsak forhold knyttet til ligning Skattedirektoratet justerte på grunnlag av ligningsoppgjøret fordelingstallet for Drammen kommune med 0,5 prosentpoeng, og dette resulterte i et trekk på cirka 20 millioner kroner i november. Skatt per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet er etter dette 97,9 prosent, det samme som i 2008 når selskapsskatten holdes utenfor (denne bortfalt som kommunal skatt fra og med ). Skattesvikten motsvares delvis av inntektsutjevningen i rammetilskuddet, som ble 18,5 millioner kroner høyere enn budsjettert. Netto mindreinntekt i de frie inntektene ble dermed på 11,4 millioner kroner. Momsrefusjon fra bykassens og Drammen Eiendom KF s investeringsregnskap er inntektsført med 68,1 millioner kroner (0,8 millioner bedre enn budsjettert), mot 74,9 millioner kroner i Det er i tillegg mottatt fra Drammen Kirkelige Fellesråd 5,4 millioner kroner. Dette er 1,4 millioner kroner mer enn budsjettert. Budsjetterte kompensasjonstilskudd fra Husbanken er gjennom året nedjustert som følge av lavere rentenivå. Regnskapet viser inntekter på 30,2 millioner kroner, som er 0,4 millioner kroner mer enn budsjettert. Integreringstilskuddet og vertskommunetilskudd for asylmottak er inntektsført med 56,9 millioner kroner, som er 1,3 millioner kroner mindre enn budsjettert. Det nevnes for øvrig at tilskuddet til psykisk helsevern fra og med er innlemmet i rammetilskuddet, mens tilskuddet til ressurskrevende tjenester fra og med 2008 føres i programområdene. For er det i samsvar med budsjettet inntektsført til sammen 39,1 millioner kroner, mens det i 2008 ble inntektsført 41,9 millioner kroner. Gjennom regjeringens krisepakke ble Drammen kommune for tildelt et ekstraordinært vedlikeholdstilskudd på 40,9 millioner kroner. Av dette er 14,0 millioner kroner inntektsført i driftsregnskapet, til finansiering av styrket vedlikehold på kommunale veier og utskifting av oljekjeler i regi av Drammen Eiendom KF. Resterende beløp er inntektsført i bykassens investeringsregnskap til finansiering av oppgradering av gågater i Bragernes sentrum og opparbeidelse av grøntanlegg ved Arbojordet på Gulskogen. I samsvar med forutsetningene er alle arbeider igangsatt i, men oppgraderingen av gågata og utskifting av oljekjeler vil først bli avsluttet våren Finansielle poster Renteutviklingen i markedet viste de første månedene av en betydelig nedgang i rentenivået siden budsjettet ble utarbeidet. I 1. tertialrapport var det derfor behov for å tilpasse finansbudsjettet i forhold til det lavere rentenivået. Lånefondets budsjetterte innlånsrente ble derfor nedjustert fra 6,0 til 2,5 prosent, basert på anslag for utviklingen i de kortsiktige rentene i. Denne endringen ga en rentegevinst på 46,

15 millioner kroner. Samtidig ble internrenten på Lånefondets utlån redusert fra 5,8 til 3,5 prosent 1, med virkning fra 1. januar. Nedjusteringen ga et inntektstap på 68,3 millioner kroner for Lånefondet. Nettoeffekten for Lånefondet ble en forverring av resultatet på 20,6 millioner kroner. Budsjettmessig gikk Lånefondet fra et budsjettert kontantoverskudd på 8,45 millioner kroner til et kontantunderskudd på 10,5 millioner kroner. For bykassen medførte lavere internrente reduserte renteutgifter til Lånefondet på 15,3 millioner kroner. Samtidig ga den lavere markedsrenten reduserte renteinntekter på bykassens utlån, reduserte renteinntekter på innskudd og formidlingslån på til sammen 13,0 millioner kroner. Regnskapet for viser en netto mindreutgift for bykassens finansposter på 3,4 millioner kroner. Renteutgiftene er 6 millioner kroner lavere enn i justert budsjett, samtidig som renteinntektene ble 0,9 millioner kroner lavere enn budsjettert. Utgiftsbesparelsen kan forklares med senere opptak enn forutsatt av nye lån i, og bidrar til positivt resultat til tross for at svekket likviditet har nødvendiggjort økt bruk av kommunens trekkrettigheter i bankavtalen. Lånefondet endte opp med et kontantunderskudd på 12,1 millioner kroner i, som er 1,7 millioner kroner svakere enn budsjettert. Kontantunderskuddet er utgiftsført i bykassens driftsregnskap. Årsaken til budsjettavviket er først og fremst større innlån enn utlån i Lånefondet. Bykassens avdragsutgifter på 30,5 millioner kroner utgjør den forholdsmessige andelen av Lånefondets samlede avdragsutgifter i. Avdragsutgiftene ligger innenfor minsteavdragsforskriftens krav til minimumsavdrag i. Overføring fra kommunens bedrifter Netto overføringer fra kommunens bedrifter ble på 111 millioner kroner, tilnærmet i samsvar med budsjett. Beløpet er betydelig høyere enn i 2008, noe som skyldes ekstraordinært stort utbytte fra Energiselskapet Buskerud AS (EB) på 85 millioner kroner. Det høye utbyttebeløpet må ses i sammenheng med at Drammen kommune har utvidet sitt ansvarlige lån til EB med 75 millioner kroner fra 1.7., slik at dette nå utgjør 465 millioner kroner. I tillegg er det inntektsført utbytte på 1 million kroner fra Lindum Ressurs og Gjenvinning AS. Det var i utgangspunktet budsjettert med 6 millioner kroner i utbytte fra Lindum AS, men i samsvar med forutsetningene i økonomiplan er det inngått avtale mellom Lindum AS og Drammen Eiendom KF om at førstnevnte fra og med regnskapsåret betaler en årlig festeavgift på 5 millioner kroner. Eieruttaket fra Drammen Eiendom KF er derfor økt tilsvarende, og utgjør etter dette 30,9 millioner kroner i. Dette beløpet inkluderer 0,6 millioner kroner fra forutsatt eieruttak i 2008, som ved en feil ikke kom med i forrige års regnskap. Det er dessuten utgiftsført 5,9 millioner kroner i netto overføringer til kommunale selskaper. Av dette gjelder 5,0 millioner kroner Drammen Eiendom KF s andel av det ekstraordinære vedlikeholdstilskuddet ( krisepakken ), mens det i samsvar med bystyrets vedtak i 2. tertialrapport er overført nesten 1,2 millioner kroner til Union Scene Drift AS til dekning av akkumulert underskudd. I forbindelse med avviklingen av Drammen Konkurranse KF er gjenstående egenkapital på 0,3 millioner kroner tilbakeført bykassen. 1.Redusert internrente i Lånefondet ga rom for en nedjustering av Drammen Eiendom KFs interne husleier i Pensjon - lønnsreserve Det ble i 2. tertialrapport varslet en mulig mindreinntekt i premieavviket på 5 til 10 millioner kroner. Regnskapstallene viser et netto merforbruk på 11,2 millioner kroner innenfor dette området. Avviket kan i hovedsak forklares av følgende forhold: Utgiftene til AFP år ble 4,7 millioner kroner høyere enn forutsatt. Premieavvik på kommunens pensjonsordninger 2 er inntektsført med 100,1 millioner kroner, hvilket er 6,4 millioner kroner lavere enn budsjettert. Premieavviket må ses i sammenheng med innbetaling av høye reguleringspremier til DKP og KLP. Akkumulert premieavvik 3 per utgangen av er etter dette på 401 millioner kroner, og representerer en betydelig likviditetsmessig belastning for Drammen kommune. Årsoppgjørsdisposisjoner Bykassens driftsregnskap for er etter årsoppgjørsdisposisjoner gjort opp i balanse. Som nevnt innledningsvis er imidlertid bykassens netto driftsresultat for lavt i forhold til nødvendige avsetninger og budsjettert overføring til investeringsregnskapet. I samsvar med regnskapsforskriftens strykingsregler har det derfor vært nødvendig å avkorte budsjettert overføring til investeringsregnskapet med 13,1 millioner kroner. Det er inntektsført bruk av ubundet disposisjonsfond på 18,8 millioner kroner. Dette inkluderer bruk av omdømmefondet med 2,4 millioner kroner, utgifter til byjubileet med 0,4 millioner kroner og billighetserstatninger for tidligere barnevernsbarn med 10,6 millioner kroner. Dette innebærer at disposisjonsfondet i løpet av året er redusert fra 99,1 millioner kroner til 80,3 millioner kroner, og ligger således en del under målsettingen om en fri fondsreserve på cirka 100 millioner kroner. Ubrukte øremerkede bevilgninger innenfor programområdene er avsatt til bundne fond med 29,3 millioner kroner, mens det er inntektsført 27,3 millioner kroner fra tidligere bundne avsetninger. I tillegg er det foretatt netto avsetning til VA-fondene med 1,2 millioner kroner, mens det var budsjettert med bruk på 6,4 millioner kroner. Dette innebærer en resultatmessig forverring på 7,6 millioner kroner, men dette må ses i sammenheng merinntekten på 4,3 millioner kroner i programområde 14 Vann og avløp. Drammen bykasse årsoppgjørsdisposisjoner Millioner kroner Regnskap Budsjett Avvik Årsoppgjørsdisposisjoner 29,2 5,6-23,6 + avsetning til disposisjonsfond avsetning til bundne fond (overført til 2010) 29,3 0,0-29,3 + overføring til investeringsregnskapet 44,9 58,0 13,1 - bruk av ubundet driftsfond - 5,8-5,7 0,1 - bruk av omdømmefond - 2,4-2,4 0,0 - bruk av avsetning til billighetserstatning - 10,6-10,6 0,0 - bruk av bundne fond (overført fra 2008) - 27,3-27,3 0,0 + avsetning/bruk VA-fond 1,2-6,4-7,6 - bruk av likviditetsreserve - 25,4-30,8-5,3 Bykassens årsresultat (+ = underskudd, - = overskudd) 0,0 0,0 0,0 2 Premieavviket framkommer som innbetalt pensjonspremie minus netto pensjonskostnad 3 Hvert års premieavvik amortiseres med like store beløp over en periode på 15 år 4 Av dette er 25,4 millioner kroner ført i driftsregnskapet, mens 5,4 millioner kroner er ført direkte i balansen

16 Investeringsregnskapet Kommunens investeringer er fordelt på to regnskap Drammen bykasses investeringsregnskap, som omfatter teknisk infrastruktur, IKT-investeringer og andre større utstyrsanskaffelser, og Drammen Eiendom KFs investeringsregnskap, som omfatter alle bygningsmessige investeringer. Til sammen er det i foretatt investeringer i anleggsmidler med 621 millioner kroner, fordelt med 332 millioner kroner i bykassen og 289 millioner kroner i Drammen Eiendom KF. Tabellen nedenfor viser investeringer per programområde fordelt på de to regnskapene. Tabell: Brutto investeringsutgifter fordelt per programområde: Millioner kroner Drammen bykasse Regnskap Budsjett Drammen Eiendom KF Regnskap Budsjett * Regnskap Totalt Budsjett 01 Barnehage 0,0 0,0 16,3 55,9 16,3 55,9 02 Oppvekst 1,2 1,3-0,1 0,0 1,1 1,3 03 Brannvern 0,0 0,4 0,0 0,0 0,0 0,4 04 Byutvikling 201,9 248,9 0,0 0,0 201,9 248,9 05 Helse 0,5 0,8 0,0 0,0 0,5 0,8 06 Kultur 31,7 32,5 28,5 31,6 60,2 64,1 07 Ledelse, organisasjon og styring 42,8 44,0 1,3 1,9 44,1 45,9 09 Pleie og omsorg 9,9 12,7 8,0 48,4 17,9 61,1 10 Politisk styring 0,2 1,6 0,0 0,0 0,2 1,6 11 Samferdsel og fellesarealer 9,3 11,9 0,0 0,0 9,3 11,9 12 Grunnskoleopplæring 20,7 37,4 193,7 318,6 214,4 356,0 13 Sosiale tjenester 1,5 2,8 20,3 28,5 21,8 31,3 14 Vann og avløp 12,6 63,7 0,0 0,0 12,6 63,7 Drammen Eiendom div. 20,9 34,8 20,9 34,8 SUM 332,4 457,9 288,9 517,8 621,3 975,7 Drammen Eiendom KF har hatt en opplåning på 164 millioner kroner. Drammen Eiendom har i tillegg solgt eiendom for 5,0 millioner kroner, som benyttes til finansiering av investeringene. I tillegg hadde Drammen Eiendom KF byggelån på 193 millioner kroner i forbindelse med ikke avsluttede investeringsprosjekter ved utgangen av. Tabellen nedenfor viser utviklingen i kommunens samlede lånegjeld som er tatt opp gjennom Lånefondet (ekskl. formidlingslån fra Husbanken). Som det fremgår er lånegjelden ved utgangen av på 3,3 milliarder kroner. I løpet av er lånegjelden økt med 545 millioner kroner. Gjeldsutvikling i Drammen kommunes lånefond Millioner kroner Langsiktig lånegjeld per , , , ,2 Av kommunens låneportefølje per utgangen av er 57,6 prosent knyttet til kortsiktige rentevilkår, mens 42,4 prosent er sikret enten gjennom faste renter eller renteswapavtaler. Ubrukte bevilgninger i bykassen er på 125,5 millioner kroner, mens beløpet for Drammen Eiendom KF er 229,0 millioner kroner. Bystyret har vedtatt at ubrukte bevilgninger med inntil 400 millioner kroner kan overføres til For nærmere omtale av investeringsprosjektene vises til omtale under det enkelte programområde. I tillegg til anleggsinvesteringer er det i bykassens investeringsregnskap ført utlån på 119 millioner kroner. Av dette gjelder 75 millioner kroner utvidelse av det ansvarlige lånet til Energiselskapet Buskerud AS, mens det er lånt ut 39,3 millioner kroner i startlån. I tillegg er det i investeringsregnskapet ført 4,0 millioner kroner i aksjekapital i Drammen Scener AS. Finansiering av investeringene Investeringsbudsjettene for er i hovedsak forutsatt finansiert gjennom eksterne låneopptak. Bykassens investeringsregnskap er gjort opp med bruk av lån med 253 millioner kroner. I tillegg er investeringene finansiert med 62,7 millioner kroner fra ubundet investeringsfond (13,6 millioner kroner mer enn budsjettert) og 44,9 millioner kroner i overføring fra driftsregnskapet. Samlet er det en underfinansiering i bykassens investeringsregnskap på 31,8 millioner kroner. Dette skyldes delvis merforbruk på enkeltprosjekter og delvis for liten overføring av lånemidler fra Lånefondet til bykassen. Disse forholdene vil bli rettet opp i Fondsreserver 30 31

17 Drammen bykasse hovedoversikt driftsregnskap Tabellen nedenfor viser status for bykassens fondsreserver per utgangen av. Som tidligere nevnt er ubundet disposisjonsfond redusert med 18,8 millioner kroner. Ubundet investeringsfond er i sin helhet disponert i, mens bundne drifts- og investeringsfond er økt. Samlet er bykassens fondsreserver bygd ned med 37,7 millioner kroner i. Drammen bykasse fondsreserver per Millioner kroner Endring Disposisjonsfond (ubundne) 55,0 89,7 99,1 80,3-18,8 Bundne driftsfond 82,7 72,5 55,4 58,5 + 3,1 Ubundne investeringsfond 44,9 53,6 60,4 0,0-60,4 Bundne investeringsfond 9,6 12,6 9,9 48,3 + 38,4 Sum fondsavsetninger 192,2 228,4 224,8 196,5-37,

18 Drammen bykasse artsfordelt driftsregnskap Drammen bykasses balanseregnskap per

19 Balansert målstyring Det ble foretatt flere endringer av målekartet for. Justeringene ble gjort for å få tydeligere styringsindikatorer knyttet til to av innsatsområdene i kommuneplanen: Bærekraftig utvikling og Mangfold og inkludering. Resultatoppfølgingen av Handlingsplan for skole og Samordnet helse- og sosialplan gjøres ved at det er utviklet unike målekart. Målekartet for skole ble første gang tatt i bruk i I ble også unikt målekart for virksomhetene tilknyttet tjenesteområdet helse- og sosial tatt i bruk. Dette betyr at disse virksomhetene rapporterer på en rekke styringsindikatorer i tillegg til indikatorene i det gjennomgående målekartet. Disse resultatene blir synliggjort og kommentert i programområdene 02, 05, 09, 13 og skole i programområde 12. Presentasjon av resultater i BMS Drammen kommune Bysam funnet U 1.1 Virksomhetsplan som synliggjør hvordan virksomheten legger til rette for miljøsertifisering innen 2010 Tall ikke klare fra programområdene. Fire mangler Brukerne B 1.1 Brukertilfredshet med tjenestetilbudet 4,3 4,6 4,5 4,5 4 B 2.1 Opplevd god service - 4,3 4,5 4 B 3.1 Opplevd likeverd - - 5,3 5,3 4,5 Medarb eiderne M1.1 Medarbeidertilfredshet 4,5 4,5 4,6 4,5 4 M1.2 Høy tilstedeværelse 9 % 8,1 % 8,7 % 7,9 % 8,1 % M1.3 Opplevd likeverd 4,8 4,5 4 M1.4 Lederadferd i henhold til lederplakaten 4,6 Ja Ja 4,6 4,5 4 Ø1.1 Avvik i forhold til budsjett -0,3 % 0,2 % 0,6 % 0 % +/- 2 % Læring og fornyelse L 1.1 Opplevelse av læring, utvikling og fornyelse. L 1.2 Alle ROS-analyser er revidert. L 2.1 Nettbasert informasjon er kvalitetssikret hver tertial (per virksomhet) L 2.2 Opplevd god nettinformasjon (per virksomhet) Kommentarer til resultatene 4,6 4,5 4 Ett programområde har krysset nei de øvrige har krysset ja 15 virksomheter og 5 kommunale foretak tilfredsstiller ikke kravet ja ja Ja Ja 4,3 4,5 4 Bysamfunnet I økonomiplanen for ble det vedtatt å bruke styringsindikatoren U1.1 som indikator på om virksomhetene er i gang med å tilrettelegge for miljøsertifisering. Som ett av innsatsområdene i forhold til Bærekraftig utvikling skal alle virksomheter være miljøsertifisert innen utgangen av Resultatet for viser at de aller fleste virksomheter er godt i gang med dette arbeidet. Brukere Det er gjennomført en rekke brukerundersøkelser i alle de ti programområdene som er brukerrettede. Det er brukt standardiserte undersøkelser for de tjenestene der slike finnes. For de øvrige tjenesteområdene er det brukt egenproduserte tjenester. Svarprosenten er satt i forhold til antallet som ble invitert. Noen virksomheter inviterer et utvalg av sine brukere, andre virksomheter inviterer alle brukere. Den gjennomsnittlige svarprosenten er 44 prosent, men den varierer fra 8 prosent (for lav til at den er brukt) til 76 prosent på Senter for rusforebygging. Samlet sett holder den generelle brukertilfredsheten seg på samme nivå som i Indikatoren B.3.1 Opplevd likeverd er ny for. Målemetoden er brukerundersøkelser hvor brukere blir spurt om i hvor stor grad de opplever at ansatte i tjenesten negativt har forskjellsbehandlet dem med utgangspunkt i etnisitet, religion, nedsatt funksjonsevne eller seksuell legning. Resultatet er på ønsket nivå. Medarbeidere Det ble også i gjennomført medarbeiderundersøkelse i alle virksomheter. Svarprosenten holder seg på et stabilt høyt nivå, 83 prosent i. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen holder seg også stabilt på ønsket nivå. Indikatoren M 2.1 er ny i og måles blant ansatte på samme måte som for brukere. Resultatet er på ønsket nivå. Sykefraværet har økt, og resultatet er under akseptabelt nivå. Det vises til kapitlet om medarbeidere, pkt. 2.3 arbeidsgiverpolitikk. For programområdene samlet viser regnskap et mindreforbruk etter avsetninger på 12,3 millioner kroner, hvilket er 0,6 prosent bedre enn budsjettert. Dette bekrefter at det gjennomgående har vært god budsjettstyring i virksomhetene, selv om enkelte områder kommer ut med merforbruk 36 37

20 også i. Det vises til nærmere kommentarer under de enkelte programområder, samt eget kapittel om kommunens økonomiske status. Læring og fornyelse Indikatoren L1.1 opplevelse av læring, utvikling og fornyelse et målt ved spørsmål i medarbeiderundersøkelsen. Indikatoren er ny i, og resultatet er over nedre grense for ønsket nivå. Indikatorene L.2.1 og L2.2 er nye for og skal måle resultater i forhold til etablering av nye internettsider og ny ansvarsfordeling som medfører at virksomhetene i mye større grad er ansvarlig for innhold og oppdatering av egne sider. L.2.1 viser i hvor stor grad virksomhetene rapporterer på at de har kvalitetssikret nettsidene på minimum to fast avtalte tidspunkt i året. Tre av programområdene har sjekket ut to ganger i løpet av året, sju har sjekket ut én gang og tre har ikke sjekket dette ut noen ganger i løpet av året. L2.2 er målt via spørreundersøkelse på nettet hvor 600 tilfeldige lesere har respondert. Resultatet er på akseptabelt nivå. STATUS FOR PROGRAMOMRÅDENE Programområde 01 Barnehager Koblinger til kommuneplanen Kommuneplanen sier følgende om det kommunale tjenestetilbudet: Kommunen skal så tydelig som mulig kommunisere kvalitet og kvantitet i tjenestetilbudet Drammen skal ha full barnehagedekning (jfr. Regjeringens definisjon) og kommunen vil legge til rette for at det etableres nye barnehager i tråd med befolkningsutviklingen Barnehager bygges parallelt med boligbygging og hensyntas ved regulering av boligområder Barnehagedekningen i Drammen kommune er per på 85 prosent (KOSTRA-tall). Til sammenlikning har nabokommunene Nedre Eiker 84,1 prosent, Svelvik 87,4 prosent og Lier 92,7 prosent. I et utvalg av storbyer ser vi: Oslo med 83,4 prosent, Fredrikstad med 85,9 prosent, Bergen med 87,7 prosent og Kristiansand med 89 prosent. BMS-resultater for barnehager rapporteres i kapitlet om Kommunale foretak (s 127). Planlagte og gjennomførte tiltak i. Hovedmålet i var: Lovfestet rett til barnehageplass for alle barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Dette ble innfridd i juni. Moderasjonsordninger Søskenmoderasjon i barnehagene ble tilpasset statens minstekrav. Minstekravet er moderasjon på 30 prosent for 2. barn og 50 prosent for 3. barn eller flere. Minstesatsen foreldrebetaling Minstesatsen for foreldrebetaling (inntekt<2,5g) ble økt fra 350 til 590 kroner. Barnehageplan Det er per rapportert inn barn i barnehagene i Drammen. Den var tilsvarende tall Økningen innebærer at det i var 125 flere barn med barnehageplass enn i var det 715 barn på søkerlisten, cirka 760 barn slutter i barnehagen Følgende barnehager åpnet i : Private barnehager: Nøstodden barnehage, med 74 plasser (juni) Bekkevollen barnehage, med cirka 100 plasser (september) Senterbarnehagen på Fjell (cirka 70 plasser) og Bragernes Strand barnehage (cirka 35 plasser) var planlagt ferdig, men er blitt forsinket og åpner henholdsvis i mars 2010 og sommeren Gåserud åpen barnehage ble nedlagt i august. Finansiering av private barnehager Kostnadsdekningsprinsippet ble benyttet som utmåling av kommunalt tilskudd til de private barnehagene i, men minimumskravet ble senket fra 90 til 88 prosent av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Årsmelding for Drammen kommune 2008

Årsmelding for Drammen kommune 2008 Årsmelding for Drammen kommune 2008 ÅRSMELDING 2008 DRAMMEN KOMMUNE INNHOLD side 5 Forord side 6 Organisasjonskart side 8 Kommuneplan for Drammen 2007 2018 side 9 Drammen kommune i 2008 - Bysamfunnet

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2013 Innhold 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og hc behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål Drift og kundeservice

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer Overordnet målkart 2011 med kommentarer Kommunestyret 30.09.2010 MÅLKART 2011 Kommentarer til målene i overordnet målkart for 2011: SAMFUNN 1 a) Det tilrettelegges for boligtomter i kommunen Tilrettelegging

Detaljer

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring. Dato: 27. mars 2009 Byrådssak 166/09 Byrådet Finansforvaltningen i 2008 GOMI SARK-14-200812499-43 Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Regnskapet

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Drammen bykasse 2011. Økonomirapport pr. 31. mai 2011

Drammen bykasse 2011. Økonomirapport pr. 31. mai 2011 Drammen bykasse 2011 Økonomirapport pr. 31. mai 2011 Rådmannen i Drammen 1. juli 2011 1. Sammendrag/hovedpunkter Bykassens økonomiske status pr. utgangen av mai bekrefter i hovedsak det bildet som lå til

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017, vedtatt i bystyremøte 18.desember 2013.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017, vedtatt i bystyremøte 18.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.03.2014 Dykkar dato 15.01.2014 Vår referanse 2014/909 331.1 Dykkar referanse 13/2925 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

1. tertialrapport 2012

1. tertialrapport 2012 1. tertialrapport 2012 Formannskapet 12. juni 2012 Rådmann Osmund Kaldheim Streik våren 2012 Lovlig arbeidskonflikt startet 24. mai Pr. 4. juni er 1.185 ansatte i streik Tjenestetilbudet er vesentlig redusert

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2012 Rådmannen i Drammen 8. oktober 2012 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Drammen Eiendom KF. Kommunens eiendomsenhet. 31 ansatte Ca. 300.000 m2 1100 boliger Kr. 356 mill. i omsetning 2009 Kr. 290 mill. i investeringer 2009

Drammen Eiendom KF. Kommunens eiendomsenhet. 31 ansatte Ca. 300.000 m2 1100 boliger Kr. 356 mill. i omsetning 2009 Kr. 290 mill. i investeringer 2009 Kommunens eiendomsenhet - Eier - Forvalter - Byggherre 31 ansatte Ca. 300.000 m2 1100 boliger Kr. 356 mill. i omsetning 2009 Kr. 290 mill. i investeringer 2009 Strategiutvikling i 2009 Noen hovedpunkter

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

DRAMMEN KJØKKEN KF. Økonomiplan 2013-2016

DRAMMEN KJØKKEN KF. Økonomiplan 2013-2016 Sak 26 /12 DRAMMEN KJØKKEN KF Økonomiplan 2013-2016 Styrebehandlet dato: 24. september 2012 ØKONOMI TEKST BUDSJETT 2013-2016 2013 2014 2015 2016 DRIFTSINNTEKTER 49.971.750 51.470.900 53.015.000 54.605.000

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT/REVIDERT ÅRSBUDSJETT 2010. 1. Drammen kommunes rapport pr. 1. tertial 2010 tas til etterretning.

DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT/REVIDERT ÅRSBUDSJETT 2010. 1. Drammen kommunes rapport pr. 1. tertial 2010 tas til etterretning. DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 57/10 Saksbeh. Roar Paulsen Arkivsaksnr. 09/11413-36 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 15.06.2010 Utvalg Bystyret DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT/REVIDERT

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

DRAMMEN BYKASSE Økonomirapport pr. 28.02.2010

DRAMMEN BYKASSE Økonomirapport pr. 28.02.2010 DRAMMEN BYKASSE Økonomirapport pr. 28.02.2010 Rådmannen i Drammen 9. april 2010 1. Sammendrag/hovedpunkter Drammen bykasses økonomirapport pr. februar 2010 viser at kommunens budsjettsituasjon preges av

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Økonomiplan 2010 2013. Orientering i formannskapet 15. september 2009

Økonomiplan 2010 2013. Orientering i formannskapet 15. september 2009 Økonomiplan 2010 2013 Orientering i formannskapet 15. september 2009 2005 2009: Stor inntektsøkning men også store bindinger Realinntektsvekst (mrd 2009-kr): Inntekter i alt 32 - Øremerkede midler 17 =

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Drammen bykasse Økonomirapport pr. 31. mai 2015

Drammen bykasse Økonomirapport pr. 31. mai 2015 Drammen bykasse Økonomirapport pr. 31. mai 2015 Rådmannen 29.06.2015 1. Sammendrag/hovedpunkter I det etterfølgende gis en kortfattet vurdering av økonomisk status pr. utgangen av mai d.å. Selv om budsjettet

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014.

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.04.2015 28624/2015 2015/2322 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/42 Bystyret 07.05.2015 Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Forslag

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 30.05.2012 kl. 09.15 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2.ETG. RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

Saknr. 63/09 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 9/12-2009

Saknr. 63/09 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 9/12-2009 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 63/09 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 9/12-2009 SAK 63/09: ØKONOMIPLAN 2010-2013 Forslag til

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Drammen bykasse Økonomirapport pr

Drammen bykasse Økonomirapport pr Drammen bykasse Økonomirapport pr. 28.02.2014 1. Sammendrag/hovedpunkter I det etterfølgende gis en kortfattet vurdering av økonomisk status pr. utgangen av februar d.å. Det registreres utfordringer innenfor

Detaljer

Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014

Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014 SAK 03/14: TILDELINGSBREV 2014 Innstilling til: Styret i Drammen

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

DRAMMEN PARKERING KF Org.nr. 990482624

DRAMMEN PARKERING KF Org.nr. 990482624 DRAMMEN KOMMUNE DRAMMEN PARKERING KF Org.nr. 990482624 Rapport 1. tertial 2013 Styrebehandlet i DPKF 15.05.2013 Drammen Parkering KF Engene 1, 3008 Drammen Besøksadresse: Wergelands gate 13 Tlf. 03008

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 188 543 185 219 3 324 261 351 72,1 % 3 645

Detaljer