ÅRSMELDING 2007 DRAMMEN KOMMUNE

Transkript

1 ÅRSMELDING 2007 DRAMMEN KOMMUNE - 1 -

2 INNHOLD side 3 Forord side 4 Organisasjonskart side 6 Kommuneplan for Drammen side 7 Drammen kommune i 2007 Bysamfunnet Brukere Medarbeidere Læring og fornyelse Økonomi side 33 Balansert målstyring (BMS) Status Resultater på kommunenivå side 36 Status for programområdene i 2007 Rapportering for alle programområder inndeles som følger: Koblinger til kommuneplanen Presentasjon av resultater i BMS Analyse / refleksjon over resultatene Kommentarer til planlagte og gjennomførte tiltak 2007 Økonomi side 36 Programområde 01 Barnehager side 40 Programområde 02 Oppvekst side 44 Programområde 03 Brannvern side 45 Programområde 04 Byutvikling side 52 Programområde 05 Helse side 58 Programområde 06 Kultur side 67 Programområde 07 Ledelse, organisasjon, styring side 72 Programområde 08 Kompetanse, markedsføring og næring side 75 Programområde 09 Pleie og omsorg side 81 Programområde 10 Politisk styring side 84 Programområde 11 Samferdsel og fellesarealer side 87 Programområde 12 Grunnskoleopplæring side 105 Programområde 13 Sosiale tjenester side 113 Programområde 14 Vann og avløp side 117 side 124 Kommunale foretak Nøkkeltall - 2 -

3 FORORD Drammen i vekst! Bystyret vedtok i 2003 at Drammen skulle legge til rette for er årlig befolkningsvekst på 1,5 prosent. I løpet av 2007 ble vi flere mennesker her i byen, en vekst på cirka 2,4 prosent. Ved utgangen av året var hele mennesker bosatt i Drammen. Dette er resultat av en målbevisst politikk over tid. Vi har lagt til rette for nye boligprosjekter, ikke minst i sentrum, og dette har brakt liv og aktivitet til byen. Drammen har blitt en attraktiv kommune for næringslivet. Av alle landets kommuner ligger Drammen på 13. plass i forhold til vekst i næringsetableringer. En av årsakene til den gledelige utviklingen er at vi har vært dyktigere enn før til å markedsføre byen. Gjennom omdømmeprosjektet har vi i samarbeid med næringslivet, Byen vår Drammen og Drammen Næringslivsforening fått ut budskapet om den forvandlingen Drammen har gjennomgått. Og i 2007 har vi kunnet fortelle om flere viktige milepæler i byutviklingen. Papirbredden Drammen kunnskapspark ble tatt i bruk for fullt, og i dag holder rundt studenter til i de flotte lokalene. Ingen har vel unngått å legge merke til byggearbeidene på begge sider av Drammenselva. Disse pågikk i det meste av 2007 og har gitt oss en ny elvepromenade på Strømsø-sida og den storslåtte gangbrua Ypsilon. Dette betyr at elvepark- og turveisystemet er fullført i sentrum. Drammenserne har allerede trykket Ypsilon til sitt bryst, og elvepromenadene har blitt folkets nye rekreasjonsområde. I sum representerer alle disse tiltakene et rekordhøyt investeringsnivå. Dette vil i sin tur medføre økte utgifter til renter og avdrag, utgifter som vil belaste kommende års driftsbudsjetter. Regnskapet for 2007 gjøres også opp med et lavere driftsoverskudd enn ønskelig. Til sammen understreker disse forholdene at det vil bli en utfordring for kommunen å opprettholde dagens driftsnivå. Nils Fr. Wisløff Rådmann - 3 -

4 ORGANISASJONSKART DRAMMEN KOMMUNE Administrativt organisasjonskart for Drammen kommune - 4 -

5 EIERPOSISJONER - 5 -

6 KOMMUNEPLAN FOR DRAMMEN Drammens kommuneplan for ble vedtatt 19. juni 2007 og tar utgangspunkt i visjon for utviklingen av byen fra mot tohundreårsjubiléet i 2011: Miljø- og kompetansebyen Drammen en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap Arbeidet med kommuneplanen for er basert på en bred medvirkningsprosess. Gjennom høringen i løpet av vinteren og våren 2007 kom det inn en rekke gode innspill fra organisasjoner, samarbeidspartnere og enkeltpersoner. Mange av innspillene er innarbeidet i planen. Visjonen følges opp gjennom en strategi med klare målsettinger i forhold til: å legge til rette for en årlig befolkningsøkning på 1,5 prosent utvikling av bysentrum og de sentrale deler av Drammen ved at Bragernes torg, byaksen og elvebreddene rustes opp, og ved at flertallet av nye boliger skal bygges sentralt i byen å utnytte kulturen som motor i byutvikling, og ta det kulturelle mangfold i bruk som en ressurs utvikling av konkurransedyktige utdannings- og kompetansemiljøer i Drammen at det skal være fokus på Drammens regionale rolle, og at det skal legges til rette for at Drammen kan utvikle seg i samspill med sin region at Drammen skal tilby moderne kommunale tjenester på nivå med sammenlignbare storbyer og nærliggende kommuner at Drammen skal konsentrere arealbruken, verne om sin "markagrense" og i størst mulig grad ta vare på byens grønne omgivelser Kommuneplanen er organisasjonens viktigste langsiktige styringsdokument. Det er derfor det i årsmeldingen legges vekt på hvordan resultatene det rapporteres på henger sammen med planens overordnede målsettinger. Alle programområdene har et innledende avsnitt, hvor denne koblingen er forsøkt synliggjort. Den nye kommuneplanen er utarbeidet med tanke på å ivareta følgende perspektiver: Bærekraftig utvikling Mangfold og inkludering Brukerrettede tjenester Drammen regionale rolle Nærings- og kompetanseutvikling Boligutvikling Samferdsel Kunst, kultur og fritid Stedsutvikling Arealbruk og arealutvikling - 6 -

7 DRAMMEN KOMMUNE I 2007 Bysamfunnet Befolkningsutvikling Drammen kommune har et overordnet mål om å legge til rette for en årlig folketallsvekst på 1,5 prosent. I perioden 1/ til 1/ har folketilveksten i byen vært 5 320, noe som tilsvarer nær 1,3 prosent i snitt. Veksten har vært tiltagende i perioden og har særlig skutt fart i 2006 og I 2007 er det registrert nye drammensere, og med dette har tilveksten siste år vært 2,4 prosent. Per 1/ er folketallet i Drammen Tabell for befolkningsutviklingen i Drammen Serie Det går fram av tabellen at folketallet har økt med 9,7 prosent fra 1/ til 1/ Dette er imidlertid litt ulikt fordelt. Størst er økningen blant gruppen 16 til 66 år (11,8 prosent). Dernest følger barn i grunnskolealder (10,8 prosent). Barn i førskolealder har økt med (9,6 prosent), mens gruppen 67 + faktisk er redusert med (0,4 prosent) i løpet av de siste åtte årene. (Gruppen 67 + viste markant nedgang fra 2000 til 2004, med 3,4 prosent, men har fra 2004 til 2008 imidlertid økt med 3,1 prosent igjen.) Tabell for utviklingen innen ulike aldersgrupper år år år år

8 Andelen av Drammens befolkning med minoritetsbakgrunn øker. Ved inngangen til 2007 var det registrert personer med innvandringsbakgrunn i byen, og dette utgjorde 18,3 prosent av det samlede folketallet. Andelen med vestlig bakgrunn holder seg stabilt, mens gruppen med bakgrunn fra ikke-vestlige land er i sterk vekst. Innvandrerbefolkningen fordelt på vestlige og ikke-vestlige innvandrere (kilde SSB) Vestlig Ikke vestlig Totalt Minoritetsbefolkningen i Drammen er en ung befolkning i den forstand at de utgjør en større prosentvis andel blant innbyggere fra 0 til 39 år enn ellers (om lag 24,5 prosent, mot om lag 11,5 prosent blant befolkningen fra 40 år og eldre). Av dette kan man slutte at andelen innbyggere med minoritetsbakgrunn vil øke i årene som kommer. Dette vil skje selv om ny innvandring skulle stoppe opp og selv om fødselshyppigheten hos minoritetsgruppene skulle synke til norsk nivå. Det er imidlertid grunn til å gå ut ifra at minoritetsgruppenes tilflytning til Drammen vil fortsette, og at innvandrerkvinnene i overskuelig framtid vil få flere barn enn sine norske medsøstre. SSB har beregnet at innvandrerne vil utgjøre om lag 25 prosent av byens innbyggertall i Næringsutvikling Grunnlagsmaterialet i dette avsnittet er fra en undersøkelse Telemarksforskning Bø har foretatt på oppdrag fra Buskerud fylkeskommune (Næringsanalyse Buskerud arbeidsrapport 19/2007). Denne bredt anlagte analysen er utarbeidet fra august til november i I næringsanalysen beskrives Drammen som nummer fire i Buskerud og som nummer 67 i landet, når man måler kommuners attraktivitet. Når det gjelder veksten i antall arbeidsplasser, har Drammen i perioden 2002 til 2006 en lavere årlig vekst enn gjennomsnittet for kommunene i Buskerud (0,7 prosent mot 1,1 prosent). For 2006 alene har imidlertid Drammen en større vekst enn gjennomsnittet (3,7 prosent mot 3,4 prosent). Tallene illustrerer den store økonomiske veksten i Norge og at veksten i Drammen er økende. Drammen er også en by som trekker til seg arbeidssøkere. Netto innpendling (de arbeidstakere som pendler til Drammen fratrukket de som pendler fra Drammen), var i personer (15,3 prosent). I alt personer pendler ut av Drammen for å gå på arbeid, mens pendler inn til byen fra andre kommuner. Drammen plasserer seg på 13. plass blant landets kommuner med hensyn til nye næringsetableringer. Tilveksten av nye foretak var i 2006 var på 10,6 prosent. Osloregionen hadde til sammenligning en vekst på 12,2 prosent og Akershus vest 10,4 prosent

9 Andelen lønnsomme foretak i Drammen var 76,6 prosent. Det er så vidt under snittet for drammensregionen og plasserer Drammen på 104. plass blant norske kommuner. Begrepet næringstetthet er et uttrykk for hvor mye privat næringsliv det er i et gitt område. Det kan måles i antall private arbeidsplasser i forhold til folketallet. Drammen har en høy næringstetthet (41,2 prosent) og havner på 24. plass blant alle kommunene i landet. (Snittet for drammensregionen er 30,8 prosent.) I 2006 ble Drammen kåret til Norges gaselleby, det vil si den byen som har flest gasellebedrifter per innbyggere. Rangeringen foretas av Dagens Næringsliv. En gasellebedrift må ha: levert godkjente regnskaper minst doblet omsetningen over fire år omsetning på over én million kroner første år positivt samlet driftsresultat unngått negativ vekst vært aksjeselskap I 2006 hadde Drammen 10 slike bedrifter per innbyggere. For de ti største byene var tallene slik: Drammen 10,0 Oslo 8,1 Kristiansand 7,0 Sandnes 6,9 Bærum 6,9 Stavanger 6,9 Trondheim 6,5 Tromsø 6,1 Bergen 5,7 Fredrikstad 5,0 I 2007 endte Drammen på andre plass, bare slått av Tønsberg. Drammen har altså etablert seg som en kommune med mange raskt voksende bedrifter. Sysselsetting Siste sysselsettingsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå er per 4. kvartal Her går det fram at i alt personer i Drammen er sysselsatt. Sysselsettingsbildet i Drammen er sterkt preget av sekundærnæringer og offentlig og privat tjenesteyting. Sysselsettingsstatistikk per 4. kvartal 2006 Næring Antall sysselsatte Jordbruk, skogbruk og fiske 189 Sekundærnæringer Tjenesteytende næringer Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt 122 I alt alle næringer

10 Arbeidsledighet Arbeidsledigheten i Drammen har vært jevnt synkende siden Per fjerde kvartal 2007 er 657 personer registrert som helt ledige. Dette utgjør 1,5 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg er 276 personer på tiltak (0,6 prosent) og andelen arbeidssøkende er derfor 2,1 prosent. Tallene for ikke-vestlige innvandrere viser også en betydelig nedgang i samme periode (fra 11 prosent per fjerde kvartal 2004 til 7,6 prosent per fjerde kvartal 2007). Det er imidlertid fortsatt betydelig større ledighet blant denne gruppen enn i befolkningen som helhet. Arbeidsledige og arbeidstakere på tiltak kvartal kvartal kvartal kvartal 2007 Antall % Antall % Antall % Antall % Totalt Ledige ,0 % ,8 % 878 2,1 % 657 1,5 % Tiltak 366 0,9 % 184 0,4 % 278 0,7 % 276 0,6 % Ledige + tiltak ,9 % ,2 % ,8 % 933 2,1 % Vestlige innv. Ledige 40 3,6 % 33 3,0 % 24 2,1 % 12 1,0 Tiltak 5 0,4 % 4 0,4 % 3 0,3 % 3 0,3 Ledige + tiltak 45 4,0 % 37 3,4 % 27 2,4 % 15 1,3 Ikke-vest. innv. Ledige 407 8,1 % 425 7,9 % 344 5,9 % 311 4,9 % Tiltak 148 2,9 % 78 1,4 % 132 2,3 % 175 2,7 % Ledige + tiltak ,0 % 503 9,3 % 476 8,2 % 486 7,6 % Byutvikling I løpet av 2007 har søkelyset i stor grad vært rettet mot byutviklingen på Strømsø. Papirbredden Drammen kunnskapspark Den nye kunnskapsparken ble åpnet av kunnskapsminister Øystein Djupedal 5. mars. Åpningen ble markert med en festforestilling. Med dette kunne hele bygget tas i bruk, av studenter, leietakere og publikum. En av de store attraksjonene er det nye, digitaliserte Drammensbiblioteket. Elvebredden fra Statens hus til Gyldeløve brygge 21. desember kunne ordfører åpne den nye strandpromenaden fra Statens hus til Gyldenløve brygge. Med dette er turvei- og elveparksystemet i sentrum fullført. Ypsilon Byggingen av Ypsilon har pågått i hele 2007, og ble åpnet 16. januar Den nye gangbrua binder bydelene Bragernes og Strømsø tettere sammen, og gjør kulturarenaene på det gamle Union-området langt mer tilgjengelig. Brua blir også et viktig ledd i turveisystemet langs elvebreddene

11 Nytt helårsbad Nytt helårsbad er også under bygging, med forventet åpning høsten Byggearbeidene er i rute og kranselag ble holdt 6. desember. Prosjektering av nytt Strømsø torg Bakgrunn for prosjektet ligger i økonomiplan for Bystyret har slått fast at: I forbindelse med ferdigstillelsen av Øvre Sund bru vil Strømsø torg og Tamburgata bli avlastet for biltrafikk. I den forbindelse skal Strømsø torg utvikles til et mer attraktivt byrom. Arbeidet med fornyelsen av Strømsø torg er prosjektorganisert, med aktører fra både Drammen kommune og eksterne organisasjoner. I løpet av 2007 er det utarbeidet planprogram, det har vært arrangert idéseminar og en gruppe konsulenter har vært engasjert for å foreslå konkrete løsninger. På bakgrunn av dette arbeidet er det utviklet et konsept, som en bærende idé for nye Strømsø torg. Det er også utarbeidet et forprosjekt, med kostnadsoverslag og planer for etappevis gjennomføring. Fornyelsen av Strømsø torg er et av flere byutviklingsprosjekter som er planlagt gjennomført for å oppnå målsettingene for byutviklingsarbeidet på Strømsø. Dette arbeidet er koordinert med: Stasjonsutvikling og bedring av tilgjengelighet til tog og buss Opparbeidelse av Dr. Hansteinsgate Gjennomføring av parkeringsstrategi/parkeringshus Gjennomføring av vegpakke Drammen, med ferdigstillelse av Øvre Sund bru Gjennomføring av gatebruksplan for Strømsø og hovedplan for sykkel I løpet av desember 2007 ble endelig forprosjekt med kostnadsoverslag og etappevis gjennomføring ferdig utarbeidet og kvalitetssikret for behandling i formannskapet og bystyret i januar Mangfold og inkludering Drammen er et mangfoldig samfunn, preget av ulike etniske grupper, mennesker med ulik tro og ulike livssyn, ulik seksuell legning og ulik grad av funksjonsevne. Bystyret vedtok i juni Kommuneplan for Drammen Her fremheves mangfold og inkludering som sentrale verdier i videreutviklingen av Drammen. Fokus er på den ressurs mangfoldet representerer for byen. Det er et viktig mål at bysamfunnet trekker veksler på ressursene i hele befolkningen. Vitalitet og kreativitet som springer ut av flerkulturelt samkvem kan erfares hver dag i Drammen gjennom handel, kunst, moter og matvaner. Toleranse for forskjellighet har blitt en kjerneverdi i kommunens arbeid. Etniske minoriteter I innsatsen overfor minoritetsbefolkningen ble språkopplæring, arbeid, likestilling, deltakelse og kompetanseheving blant kommuneansatte vektlagt i Det har vært særlig fokus på

12 styrket språkopplæring. Helsestasjoner, barnehager, skoler og introduksjonsenteret for utlendinger har gjort en stor innsats på dette området. Drammen kommune har kjøpt opplæringstiltak innenfor helsefag for voksne arbeidstakere fra OPUS (Opplærings- og utviklingssenter). OPUS Drammen er en del av Buskerud fylkeskommunes opplæringstilbud innenfor videregående opplæring. Det er satt i gang kompetanseheving om tverrkulturell forståelse for ansatte i Drammen kommune i oktober Drammen kommune hadde en samordnet og helhetlig søknadsprosess for tilskuddsmidler til tiltak forankret i to handlingsplaner i regi av regjeringen: Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og Handlingsplan mot fattigdom. Til tiltak innenfor Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, har Drammen kommune mottatt nær 4,6 millioner kroner. Tilsvarende har kommunen mottatt vel 2,1 millioner kroner til prosjekter relatert til Handlingsplan mot fattigdom. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har dessuten innvilget 2,1 millioner kroner til Gratis kjernetid i barnehager og cirka 0,5 millioner kroner til Ny sjanseprosjektet. Drammen kommune og Drammen politistasjon har satt i gang et pilotprosjekt rundt temaet æresrelatert vold. Prosjektet finansieres av Justisdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Sosial- og helsedirektoratet og Barne- og likestillingsdepartementet. Prosjektet er forutsatt å gå over tre år ( ). Prosjektets mandat er å innhente aktuell og utvikle ny kompetanse, utarbeide tiltakskjeder og til slutt utvikle og implementere rutiner for samarbeid mellom relevante etater og virksomheter. Kommunen mottok 2 millioner kroner til dette arbeidet i Ulik tro og ulike livssyn Drammensere har ulik tro og ulike livssyn. I en inkluderende by skal alle disse kunne leve side om side og fritt kunne praktisere sin religion. Et multireligiøst samfunn blir stilt overfor nye behov. Som et godt eksempel på det er etablering av livssynsnøytrale seremonirom og gravplasser/gravlunder er satt på dagsorden i kommuneplanen. Ulik seksuell legning Ulik seksuell legning er også en del av mangfoldet i Drammen. Åpenhet og kunnskap om homofili er viktig i et inkluderende samfunn. Drammen kommune har støttet informasjonstiltak i regi av Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring i Buskerud rettet mot skoleungdom og helsestasjonstjenesten. Ulik funksjonsevne Det har blitt satt økt fokus på å innarbeide universell utforming i nye byggeprosjekter. Drammen kommune har påbegynt arbeidet med en veileder for universell utforming i

13 Bærekraftig utvikling Strategiene for konsentrert vekst i de allerede bebygde områdene i byen er i all hovedsak videreført fra forrige kommuneplan, til ny kommuneplan vedtatt i Denne strategien bevarer landbruks- og naturområder, og vil over tid redusere transportbehovet. Satsningen på sentrumsutvikling er en del av denne fortettingsstrategien, og er videreført med vekt på Strømsø i Det har vært jobbet med prosjekter for fornying av Strømsø torg, og utvikling av Drammen stasjon som kollektivknutepunkt. Gjennom kommunale foretak, spesielt Lindum ressurs og gjenvinning KF og Drammen Eiendom KF, arbeides det systematisk med tiltak som gir energisparing og bidrar til reduserte klimagassutslipp. Det er arbeidet med vern etter plan- og bygningsloven av viktige naturområder. Reguleringsplan for Langmyrdammen ble vedtatt i 2007, og det ble arbeidet med flere reguleringsplaner for verneområder i Drammen nordmark, med sikte på endelig reguleringsvedtak i Innen vannmiljø har Drammen kommunes deltakelse i samarbeidet om Ren Drammensfjord vært videreført i 2007, ut fra et langsiktig mål om å rydde opp i forurenset sjøbunn, og fjerne forurensningskildene. Drammen kommune, har i samarbeid med flere andre aktører, startet opp et forprosjekt for by- og boligutstilling i Drammen og Oslo, med fokus på klimavennlig byutvikling. Det foreligger foreløpig ikke tall for hvordan energiforbruk og utslipp av klimagasser har utviklet seg i Drammen Det er grunn til å tro at disse har økt i Drammen også i 2007, i takt med generell makroøkonomisk utvikling i Norge. Kompetansebyen Den viktigste hendelsen i forhold til utviklingen av Drammen som en kompetanseby var åpningen av Papirbredden Drammen kunnskapspark i mars. Høyskolen i Buskerud har tatt i bruk hele kvadratmeter og om lag studenter følger sine studier her, innenfor en rekke ulike fag. Papirbredden er også et senter for forskning og næringsutvikling. Nærheten til kulturinstitusjonene knyttet til Union Scene skaper en unik arena for læring og opplevelser. Papirbredden er også en viktig arena for å utvikle en felles identitet for byens ulike befolkningsgrupper Ikke minst er det nye Drammensbiblioteket et godt eksempel på hvordan god tilgjengelighet og tilrettelegging kan øke publikums bruk av kultur. Utlånene ved biblioteket økte med nær 83 prosent i løpet av Drammen kommune stiftet sammen med Høgskolen i Buskerud og Papirbredden Eiendom innovasjonsselskapet Papirbredden Innovasjon AS. Selskapet har gjennom 2007 styrket kapitalgrunnlaget og det var ved utgangen av året fem ansatte. Drammen kommune har inngått en egen samarbeidsavtale med selskapet

14 Omdømmebygging Omdømmeprosjektet har vært videreført i Samarbeidet mellom Drammen Næringslivsforening, Byen Vår Drammen, næringslivet og Drammen kommune om profilering av Elvebyen Drammen har som mål å bidra til økt befolkningsvekst, næringsetablering og en generell bedring av byens omdømme. Det er nå i alt 50 partnere i prosjektet. I forbindelse med skisprinten ble det produsert en egen reklamefilm fra Drammen. Denne ble vist på TV2 og en undersøkelse viser at filmen ble sett av i alt 1,7 millioner mennesker. Samme undersøkelse viser at mener at filmen påvirket dem på en positiv måte. I februar utlyste omdømmeprosjektet en idékonkurranse om en ny bylogo til markedsføring av Drammen. Skoler, foreninger, kulturinstitusjoner og reklamebyråer ble invitert til å delta. Det kom inn en rekke gode forslag og vinnerforslaget ble presentert i forbindelse med elvefestivalen i august. Logoen er i dag i flittig bruk. I august ble det arrangert ny visningsdag på Bragernes torg, med mange stands og kulturinnslag fra torgscenen. I forkant av dette arrangementet hadde omdømmeprosjektet produsert en tre-minutters reklamefilm om Drammen. Filmen ( eksemplarer) ble distribuert direkte til bestemte målgrupper og til ledere i større bedrifter. Drammen kommunes bidrag i omdømmeprosjektet tas fra omdømmefondet som bystyret vedtok å opprette i oktober

15 Brukere Kvalitetssystemer For å sikre brukerne best mulig kommunale tjenester, har rådmannen i målekartet for 2007 stilt krav om at alle virksomheter skal ha kvalitetssystemer som sikrer lovbestemte krav. Dette kravet følges opp i kontraktssamtalene med den enkelte virksomhetsleder. Oppfølgingsprosessen er en integrert del av styringsverktøyet balansert målstyring, og sluttproduktet er endrings- og utviklingsarbeid i virksomhetene. BMS brukerfokus Av resultatene kan vi generelt lese at brukerne i Drammen gir uttrykk for tilfredshet med tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittet, eller over. Barnehage I løpet av 2007 nådde Drammen kommune målet om full barnehagedekning, etter regjeringens definisjon. Dette skjedde etter en historisk tilvekst på 464 nye plasser i løpet av året. Sosialhjelp Det har vært en markert nedgang i antall personer som mottar sosialhjelp i løpet av året. Nedgangen viser seg både ved redusert antall sosialhjelpsmottakere og færre nye saker. Dette gjelder alle aldersgrupper. Reduksjonen er 18 prosent for de mellom 45 og 66 år, 23 prosent for de mellom 25 og 44 år og 15 prosent for de mellom 18 og 24 år. Byggesak Revisjon av kvalitetsarbeidet i byggesaksavdelingen har avdekket behov for tiltak. Stort sykefravær ga redusert saksbehandlingskapasitet i 2007, og dette førte til at lovbestemte tidsfrister ble overskredet i en del saker. Fritt brukervalg Fritt brukervalg for hjemmehjelp er gjennomført med oppstart høsten Dette vil implementeres videre utover i Mangfoldsperspektivet Drammen kommune har etter søknader mottatt i alt vel 10 millioner kroner til 15 forskjellige prosjekter/tiltak i henhold til regjeringens Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og Handlingsplan mot fattigdom. Kommunen har søkt Mangfolds- og inkluderingsdepartementet og IMDi om å bli forsøkskommune og om at det etableres et partnerskap mellom staten og kommunen. Formålet med dette er en langsiktig, koordinert innsats med fokus på mangfold og inkludering, både i et samfunnsperspektiv og et brukerperspektiv. Denne dialogen videreføres i

16 Medarbeidere Arbeidsgiverpolitikk Ny strategisk arbeidsgiverpolitikk og handlingsplan for 2007 ble vedtatt i bystyret Lederskolen startet opp med de første 80 ledere i Lederskolen er en helhetlig og strategisk plan for utvikling og skolering av Drammen kommunes cirka 240 ledere. Lederskolen vil pågå i to år for den enkelte leder. Drammen kommune har innledet dialog med nærliggende videregående skoler, høyskoler og universitetet i Oslo. Formålet er å etablere gode relasjoner for å sikre fremtidig rekruttering av dyktige medarbeidere til kommunen. Kommunen er i ferd med å utvikle en egen drammensmodell for kompetanseutvikling for ansatte med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn. Det er igangsatt kurs i lesing, skriving og kommunikasjon. Det er etablert språkpraksisplasser for elever fra Introduksjonssenteret ved de fleste virksomheter og kommunale foretak. Det er etablert en 3-årig helsefagarbeiderutdanning for 19 kommende ansatte med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn. Utdanningsløpet avsluttes i 2010, og det er et mål at det skal bli en fremtidig og nasjonal fagopplæringsmodell for voksne innvandrere. Sentral opplæringsplan for 2007 er gjennomført med særskilt fokus på målrettet kompetanseheving av grupper av ansatte innen pleie og omsorg. Lærlingeantallet er økt fra 18 til 23. Det har deltatt 674 ansatte på ulike IKT-kurs og ansatte i ulike andre fagspesifikke kurs. Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er revitalisert og det er utarbeidet konkrete målsettinger for virksomhetenes arbeid med denne avtales tredje delmål i årig HMS-prosjekt med tittel Drammen kommune som helsefremmende og lærende organisasjon har startet opp. Personalutvikling Ansatte og årsverk Tabellen under viser utviklingen i antall ansatte og antall årsverk fra 2006 til Tallene er basert på fast regulativlønn og omfatter hele konsernet Drammen kommune. Antall årsverk og ansatte i Drammen kommune Årsverk Årsverk Antall ansatte Basisorganisasjon (samlet) Kommunale Foretak (samlet) Konsernet Drammen kommune Antall ansatte *Tabell over viser ikke ansatte som har permisjon uten lønn, har gått ut sykepengerettighetene og mottar midlertidige ytelser, midlertidige ansatte som har avtale om tilsigelse samt eventuell arbeidskraft innkjøpt fra ulike byråer. Ansatte som er ute i svangerskapspermisjon er inkludert i tallene

17 Kommentarer til årsverksutviklingen: Antall årsverk i kommunen (både basisorganisasjonen og kommunale foretak) har i perioden økt med 182. Antall ansatte i kommunen (både basisorganisasjonen og kommunale foretak) har i perioden økt med 213. Turnover (personalomsetning) Drammen kommunes totale personalomsetning fremgår av tabell under: Virksomhet / KF Turnover Drammen kommune basisorganisasjonen 10,0 prosent Kommunale foretak samlet 13,1 prosent Turnover konsern i Drammen kommune 10,4 prosent Kommentar til turnover: Drammen kommunes totale turnover var i 2007 på 10,4 prosent. Tall for total turnover i hele konsernet foreligger ikke for tidligere år. Basisorganisasjon har siden 2004 hatt en samlet turnover på i overkant av 9 prosent. Denne turnover har i 2007 økt til 10 prosent. Fravær Samlet fravær i konsernet Oversikt over samlet fravær for kvinner og menn i hele konsernet Sykefravær Annet fravær* Sykefravær Annet fravær* Sykefravær menn Annet fravær* menn kvinner kvinner Basisorganisasjonen 8,9 % 2,4 % 9,6 % 2,8 % 5,7 % 0,6 % Kommunale foretak 9,4 % 2,3 % 9,2 % 2,7 % 10,4 % 0,7 % Hele Drammen kommune 9,0 % 2,4 % 9,5 % 2,8 % 6,6 % 0,6 % *Fravær p.g.a barns sykdom m.m.. Sykefravær i basisorganisasjon. Historisk sykefravær i basisorganisasjon: År Sykefravær 10,4 % 8,4 % 7,9 % 8,4 % 8,9 % Endring i % + 2,9 % - 19,8 % - 5,1 % + 5,5 % + 5,7 % Historisk fordeling av sykefraværsdagene de tre siste år i basisorganisasjon: År Egenmeldt sykefravær Legemeldt sykefravær i inntil 8 uker Langtidssykefravær ut over 8 uker % 42 % 45 % % 41 % 48 % % 40 % 48 %

18 Kommentarer til sykefraværsutvikling m.m. i 2007: 2007 er første år med total fraværsrapportering for hele konsernet, jfr. vedtak om ny arbeidsgiverpolitikk og rapporteringsmessig større fokus på likestilling. Rådmannen har følgelig ikke direkte sammenlignbare tall for foregående år. Følgende tendens kan leses av hovedtall for 2007: Sykefraværsøkning på cirka 5 prosent i 2006 har fortsatt i Annet fravær er uendret. Fordeling av fravær på kvinner og menn er relativt sett også uforandret i Økt sykefravær i 2007 skyldes først og fremst høyt sykefravær i 4. kvartal (10,2 prosent i konsernet, 10 prosent i basisorganisasjon). Kvinner har jevnt over og i sum et vesentlig høyere sykefravær enn menn. I tillegg er det kvinnene som i hovedsak er borte med syke barn m.m.. Unntak er høyt sykefravær blant menn i enkelte av de kommunale foretakene. Sykefraværet har i 2007 vist en spesiell økning i programområdene 06 Kultur og 12 Grunnskoleundervisning. Sykefravær i store deler av programområde 12 Pleie og omsorg og enkelte kommunale foretak kan se ut til å ha stabilisert seg på et relativt høyt nivå (cirka prosent). Langtidssykefravær utover 8 uker er fortsatt like høyt som i Medarbeiderundersøkelsen 2007 Medarbeiderundersøkelsen for 2007 var en standardisert spørreundersøkelse, som var utarbeidet av KS. Det er ikke lagt til egne spørsmål for Drammen kommune. Undersøkelsen er i år gjennomført for hele konsernet Drammen kommune. Årets undersøkelse inneholder andre spørsmål enn tidligere undersøkelse, så resultatene er ikke fullt ut sammenlignbare med resultater fra tidligere år. Nytt av året er at det stilles spørsmål i forhold til nærmeste leder og kommunens administrative ledelse Det har vært svært god oppslutning om medarbeiderundersøkelsen. I alt ble ansatte invitert til å svare og det ble mottatt svar fra 2 876, altså 83 prosent. Til sammenligning svarte 56,5 prosent av de spurte da undersøkelsen ble gjennomført for første gang i Drammen kommunes resultat er sammenlignet med snittresultat for 96 andre kommuner Drammen kommune Snitt 96 kommuner Organisering av arbeidet 4,4 4,3 Innhold i jobben 4,6 4,6 Fysiske arbeidsforhold 4,2 4,1 Samarbeid med kollegene 5,0 4,9 Nærmeste leder 4,6 4,5 Overordnet ledelse 4,0 3,6 Faglig og personlig utvikling 4,3 4,1 Systemer for lønns- og 3,7 3,8 arbeidstidsordninger Stolthet over egen arbeidsplass 4,7 4,7 Helhetsvurdering trivsel 4,8 4,7 Resultat totalt: 4,4 4,3-18 -

19 Kommentar: Drammen kommunes resultat ligger over snittet for landet på 8 av 11 dimensjoner. De områder som blir besvart mest positivt er: sosiale relasjoner med kollegene, samarbeid med kollegene på arbeidsplassen, ansvar og myndighet til å kunne arbeide selvstendig og stolthet over egen arbeidsplass. De områdene som blir besvart mest negativt er: tilfredshet med lønnsvilkårene og måten individuell lønn blir fastsatt på. Spørsmålet ville du anbefalt andre å søke jobb på sin arbeidsplass får en score på 4,9. Dette viser at Drammen kommune har mange gode ambassadører blant sine ansatte. Medarbeiderundersøkelsen 2007 gir den enkelte leder et godt grunnlag for videre arbeid med sine resultater i Likestilling Kvinner og menn. Tabell under viser fordeling av kvinnelige og mannlige ledere i Drammen kommune i 2007 (direktører, virksomhetsledere og daglige ledere i KF er): Ledelsesnivå Antall totalt Kvinner Menn Kvinner i prosent Menn i prosent Rådmann ,6 71,4 Virksomheter og KF er ,5 43,5 Følgende tabell viser samlet fordeling av kvinnelige og mannlige ansatte i Drammen kommune 2007: Organisasjonsform Antall Kvinner Menn Kvinner Menn i prosent totalt i prosent Basisorganisasjonen. inkl. D-IKT ,6 17,4 Kommunale foretak ,9 21,1 Konsernet Drammen kommune ,1 17,9 Kommentar til foregående 2 tabeller: Drammen kommune har en rimelig fordeling av kvinnelige og mannlige ledere på virksomhetsnivå, men i løpet av 2007 har ledelsen på rådmannsnivå blitt mer skjevfordelt. Andel kvinnelige ansatte i Drammen kommune er høy og tilnærmet på samme nivå som i 2006 (82,2 prosent i 2006, 82,1 prosent i 2007). Til sammenligning var gjennomsnittlig kvinneandel i norske kommuner i 2006 på 79,2 prosent, i følge KS

20 Kjønnsmessig fordeling på stillinger, lønn, deltid m.m Status i forhold til likestilling innen et representativt utvalg av stillinger i Drammen kommunes basisorganisasjon: Kvinner Menn Totalt Stillingsgrupper Antall personer Antall årsverk Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsregulativlønn * Gjennomsnittsstilling i prosent Antall personer Antall årsverk Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsregulativlønn * Gjennomsnittsstilling i prosent Rådmannens ledergruppe 2 2,0 51, ,0 48, ,0 7 0,2 Virksomhetsledere 25 24,9 51, , ,0 51, ,0 38 1,1 Mellomledere ,3 45, , ,9 45, , ,1 Saksbehandlere ,0 48, , ,0 48, , ,4 Rådgivere 47 44,6 44, , ,6 49, ,4 73 2,1 Leger, psykologer m.fl ,3 44, , ,2 53, ,8 47 1,3 Ingeniører 15 13,1 44, , ,8 50, ,5 52 1,5 Assistenter ,1 42, , ,2 36, , ,1 Fagarbeidere ,0 48, , ,4 44, , ,1 Sykepleiere ,3 41, ,5 9 8,15 39, , ,9 Hjelpepleiere ,7 45, , ,6 41, , ,2 Andre høyskoleutdann ,5 40, , ,3 42, , ,1 Undervisningspersonale ,0 44, , ,2 46, , ,6 Und.pers. u. godkj. utd ,0 33, , ,9 30, ,0 71 2,0 Totalt alle ansatte ,5 43, , ,8 44, , Tallene i tabellen er basert på antall årsverk på regulativlønn per * Tall for gjennomsnittslønn skal multipliseres med 100. Noen betraktninger med referanse til tabellen over: Kvinnelige og mannlige ansatte er i snitt omtrent like gamle (cirka 44 år). Kvinner tjener 88 prosent av menns lønn (menn tjener ved 100 prosent stilling, mens kvinner tjener ved 100 prosent stilling). Kvinner har i snitt 74,2 prosent stillingsstørrelse, mens menn i gjennomsnitt har en stilling på 82,9 prosent. Liten stillingsstørrelse gir i tillegg lavest lønn. Antall personer Andel i prosent

21 Ansatte med innvandrerbakgrunn: Følgende oversikt viser utvikling av ansatte innvandrere i Drammen kommune som konsern: År Innvandrere i % Ikke-vestlige innvandrere i % Vestlige innvandrere i % ,2 6,3 2, ,9 7,8 3,1 Særskilt redegjørelse for iverksatte og / eller planlagte likestillingstiltak: Som del av arbeidsgiverpolitisk handlingsplan, er det i 2007 startet opp et strategisk arbeid med tanke på redusere antatt uønsket deltid blant særskilte grupper av ansatte. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) bistår kommunen med kartlegging av uønsket deltid, hovedsakelig innen programområde 09 Pleie og omsorg. På bakgrunn av dette kartleggingsarbeidet vil kommunens likestillingsarbeid bli rullert per 1. tertial Det er i 2007 utarbeidet en revidert strategi for lokal lønnspolitikk i Drammen kommune. Denne strategien danner grunnlag for lokale lønnsforhandlinger i Særskilte likestillingstiltak vil bli brakt inn i kommende års lokale lønnsforhandlinger. Mangfold og inkludering er tatt inn som et eget perspektiv i rullert kommuneplan for perioden Ut ifra dette er et arbeid igangsatt for å rekruttere langt flere arbeidstakere med innvandringsbakgrunn, av begge kjønn. Virksomhetenes lokale IA-avtaler inneholder i 2008 en målformulering om økt antall ikke-vestlige innvandrere i virksomheten. Likestillingsutfordringer som vil bli arbeidet med i Fortsatt arbeid med nyansettelse og inkludering av ikke-vestlige innvandrere av begge kjønn Et lavere antall deltidsstillinger, spesielt innen programområde 09 Pleie og omsorg. Økt prosentvis andel av kvinner i tilnærmet heltidsstilling Økt gjennomsnittlig stillingsstørrelse for kvinnelige assistenter og fagarbeidere Særskilt arbeid for å øke antall menn i barnehagene Forsterket fokus på kvinners sykefravær i pågående 2- årig HMS-prosjekt, Drammen kommune som helsefremmende og lærende organisasjon

22 Læring og fornyelse Konkurranseeksponering Bystyret vedtok å anbudsutsette driften av et bo- og servicesenter, driften av trygghetsalarmer, vinterdrift idrettsanlegg, park- og vegdrift, driften av Kjøsterud barnehage, samt ytterligere 40 prosent av renholdsvolumet. Det ble også vedtatt fritt brukervalg for tildelte hjemmetjenester. I tråd med bystyrets vedtak ble det høsten 2006 gjennomført en intern evaluering av vedtatte, konkurranseutsatte tiltak, med unntak av tiltak innen pleie og omsorg (evalueres våren 2008). Evalueringen viste en samlet årlig besparelse for aktuelle tjenester på om lag 9 millioner kroner sammenlignet med tidligere avtaler, men også at kommunen har et forbedringspotensiale hva gjelder kvalitetsmåling. Bystyret behandlet saken i sitt møte En evaluering av kommunens konkurranseutsettingsarbeid skal i tråd med bystyrets vedtak gjennomføres 1. halvår Det er forutsatt at dette skal skje med ekstern bistand. Høsten 2007 ble det gjennomført en anbudskonkurranse om valg av leverandør til å forestå evalueringen. Econ Pöyry fikk oppdraget og påbegynner evalueringsarbeidet i januar Evalueringen vil vurdere de tjenester som også ble vurdert i internevalueringen. I tillegg vil konkurranseutsatte tiltak innen pleie og omsorg bli vurdert særskilt. Det vil også være en overordnet vurdering av konkurranseutsettingsarbeidet i kommunen. 24 timers kommunen Samfunnet stiller stadig større krav til tilgjengelighet når det gjelder offentlig informasjon og tjenester. Målsettingen er at møtet med det offentlige skal bli enklere. Det innebærer blant annet utvikling av døgnåpen tilgang til kommunens tjenester, gjennom etablering av flest mulig elektroniske tjenester. Overgang til elektroniske tjenester innebærer omfattende endringer av arbeidsprosesser og rutiner i den enkelte virksomhet i kommunen. Likeledes innebærer det nye arbeidsformer for saksbehandlere, når brukerne skal gis økt innsyn i saksbehandlingsprosessene. Virksomhetslederne i kommunen vil være drivere i dette endringsarbeidet innenfor eget fagområde. For å bistå virksomhetslederne i tilretteleggingsarbeidet, ble det i 2007 etablert et prosjekt: Tjenester på nett. Prosjektets mandat er å etablere nye muligheter for innbyggere og næringsliv for innsyn, dialog, interaktive tjenester og selvbetjening via kommunens nettsider. Tjenestene ble også tilgjengeliggjort via Min side. Beredskap Drammen kommune legger stor vekt på å utvikle en organisasjon som kan ivareta de krav som stilles til beredskap. Samtidig skal forholdene legges til rette for at samfunnssikkerhet har et stort fokus i all kommunal planlegging. Krisehåndteringsøvelse i samarbeid med fylkesmannen i 2004 viste at Drammen har etablert gode rammer for takling av kriser. Dette betyr ikke at kommunen ikke har forbedringspunkter. Det er svært viktig at alle virksomheter

23 til en hver tid har fokus på oppdatering av beredskapsplaner og planlegging for at noe uventet kan oppstå innenfor egen virksomhet. Fylkesmannens beredskapsavdeling gjennomførte i 2005 tilsyn med fokus på samfunnssikkerhet i kommunens planprosesser. Tilsynsrapporten forelå høsten Fylkesmannens hovedkonklusjon er at Drammen kommune er godt forberedt. Enkelthetene i rapporten blir fulgt opp i de respektive virksomheter. Sommeren 2007 opplevde Drammen, i likhet med andre steder på Østlandet, mye nedbør med påfølgende stor vannstand i Drammenselva. I denne situasjonen ble beredskapen testet, med hensyn til informasjon, samhandling med aktuelle krisehåndteringsinstanser og interne planer. Evalueringen viste at dette ble håndtert meget bra. Høsten 2007 gjennomførte fylkesmannen en ny krisehåndteringsøvelse, med fokus på pandemi og flom i Drammenselven. Rapporten for øvelsen vil foreligge tidlig i I løpet av året er det utarbeidet nye styringsparametre i kommunens målekart. Her fremkommer det at alle virksomhetene skal ha utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyser for å utvikle en trygg by. Innkjøp I 2007 ble det totalt kjøpt varer og tjenester for millioner kroner. Prioriterte oppgaver i 2007 har vært å sikre kvalitet i anskaffelsene med særlig fokus på overholdelse av regelverk om offentlige anskaffelser og forenkling av anskaffelsesprosessen for kommunens innkjøpere og oppdragsgivere. I dette arbeidet er det særlig to oppgaver som har krevd ressurser: 1. Utarbeidelse av Håndbok for anskaffelser i Drammen kommune. 2. Utvikling av elektroniske innkjøpsløsninger Arbeidet sees foruten å være kvalitetssikringsarbeid også i sammenheng med generell styrking av kommunens omdømme og operasjonalisering av etikkplakaten. Tabell for antall aktive leverandører og innkjøp av varer og tjenester i Drammen kommune Innkjøpte varer og tjenester i millioner kroner Endring i innkjøp av varer og tjenester i % fra året før 22,8 % 9,6 % Antall aktive leverandører Endring i antall aktive leverandører i % fra året før 14,1 % 11,4 % Tabellen viser en oppsummering av innkjøp for konsernet Drammen kommune. Det er utarbeidet en ny mal i forhold til tidligere årsmeldinger. Tabellen viser innkjøp av varer og tjenster i millioner kroner samlet for bykassa og KF ene, både for drifts- og investeringsregnskapet

24 Økonomi Driftsregnskapet 2007 Regnskapsåret 2007 har vært et middels godt år for norske kommuner, med klart svakere resultater enn i Drammen bykasses regnskap for 2007 viser et netto driftsresultat i underkant av 9 millioner kroner. Dette er 7 millioner bedre enn vedtatt budsjett, og tilsvarer cirka 0,3 prosent av bykassens brutto driftsinntekter. Det er likevel svakere enn den uttrykte målsettingen om årlig driftsresultat i størrelse 3 prosent av driftsinntektene. For alle norske kommuner er netto driftsresultat i følge foreløpige KOSTRA-tall for 2007 på 2,3 prosent. Regnskapet for 2007 viser samtidig et resultat som er svært nær budsjettet. Imidlertid har budsjettet både for 2007 og 2008 et lavt netto driftsresultat, noe som indikerer stram økonomi til tross for god økonomistyring. Utviklingen i netto driftsresultat for Drammen bykasse og kommunesektoren fremgår av figuren under. Figur: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter Utvikling i bykassens inntekter og utgifter i : Tall i millioner kroner Regnskap 2007 Budsjett 2007 Regnskap 2006 Regnskap 2005 Regnskap 2004 Sum driftsinntekter 2 576, , , , ,1 - sum driftsutgifter 2 693, , , , ,0 Brutto driftsresultat -116,9-91,5-43,6-65,7-134,9 + netto finanstransaksjoner 32,9 29,2 44,1 39,0 187,1 + motpost avskrivninger 92,7 64,0 79,4 40,9 36,1 Netto driftsresultat 8, ,0 14,1 88,3-24 -

25 Tabellen nedenfor viser enkelte hovedstørrelser i bykassens driftsregnskap for 2007, sammenholdt med justert budsjett. I det etterfølgende gis en kortfattet omtale av de enkelte hovedstørrelsene. For en mer omfattende omtale og analyse vises til rådmannens årsberetning som vil inngå i egen sak om godkjennelse av Drammen bykasses regnskap for Hovedstørrelser i Drammen bykasses regnskap 2007 Budsj Mill. kroner Regn Avvik Programområdene , ,3 18,1 Skatt og rammetilskudd , ,6-13,8 Andre sentrale inntekter -204,2-199,3 4,9 Finansregnskapet 21,7 24,5 2,8 Fra kommunens bedrifter -48,9-48,7 0,2 Pensjon/lønnsreserve -43,7-48,9-5,2 Netto driftsresultat -8,6-1,7 6,9 Programområdene Programområdene hadde et netto mindreforbruk på 18,1 millioner kroner i 2007, før avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet. De fleste programområdene kom ut med positivt driftsresultat, med noen få unntak. Blant annet viser programområde 02 Oppvekst et merforbruk på 4,9 millioner kroner og programområde 09 Pleie og omsorg et merforbruk på 9,9 millioner kroner. Det største mindreforbruket fremkommer innenfor programområdene 12 Grunnskoleopplæring og 13 Sosiale tjenester med henholdsvis 13,4 og 9,7 millioner kroner. Økonomisk resultat per programområde fremgår av tabellen nedenfor. Resultatene for hvert programområde er nærmere kommentert i egne kapitler lenger ut i årsmeldingen. Programoråde 1-14 resultat

26 Sentrale inntekter Skatt og rammetilskudd samt andre sentrale inntekter ble på millioner kr i 2007, og utgjør i overkant av 70 prosent av bykassens totale driftsinntekter. Samlede sentrale inntekter ble imidlertid cirka 9 millioner kroner lavere enn budsjettert. I forhold til 2006 er det likevel en vekst på 6,1 prosent i de sentrale inntektene. Skatt og rammetilskudd ble 13,8 millioner kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes lavere skattevekst enn forutsatt. Basert på regjeringens anslag ble skattveksten både i Drammen og på landsbasis oppjustert til 2,3 prosent ved behandlingen av 2. tertialrapport Faktisk økt skatteinngang ble imidlertid på 0,7 prosent i Drammen og 1,7 prosent på landsbasis. Det antas at noe av skattesvikten kan tilskrives periodiseringsmessige forhold i forbindelse med innføringen av nytt skatteregnskapssystem. Andre statlige tilskudd og refusjoner som føres sentralt ble 4,9 millioner kroner høyere enn budsjettert. Dette kan først og fremst tilskrives momsrefusjon fra investeringsregnskapet, som på grunn av det meget høye investeringsnivået ble på hele 82,4 millioner kroner, hvilket er 12,4 millioner kroner bedre enn budsjettert. I motsatt retning trekker integreringstilskuddet for flyktninger og asylsøkere, som ble 9,8 millioner kroner lavere enn budsjettert. Dette må ses i forhold til noe lavere mottak enn budsjettert av nye flyktninger, samtidig som antallet av tilflyttende flyktninger fra andre kommuner ble lavere enn forutsatt. Finansielle poster Bykassens renteutgifter ble noe lavere enn budsjettert i 2007, men har økt betydelig i forhold til Dette skyldes delvis økt lånegjeld som følge av høyt investeringsnivå, men er også påvirket av et stigende rentenivå i Renteinntektene, som i stor grad kommer fra utlån til Energiselskapet Buskerud AS og andre samt bankinnskudd, ble noe høyere enn budsjettert. Som følge av høyere rentenivå øker også renteinntektene betydelig i forhold til Kommunens lånefond endte opp med et kontantunderskudd på 12,1 millioner kroner i Kontantunderskuddet utgiftsføres i bykassen. Årsaken til underskuddet er at lånefondets utlån er avregnet med en budsjettstyrt rente på 4,0 prosent, mens den gjennomsnittlige innlånsrenten i 2007 ble nærmere 5,0 prosent. Overføring fra kommunens bedrifter Netto overføringer fra kommunens bedrifter ble på 48,9 millioner kroner, tilnærmet i samsvar med budsjett. Overføringene består av utbytte fra Energiselskapet Buskerud AS og Lindum Ressurs og Gjenvinning AS med til sammen 20 millioner kroner, i tillegg til eieruttak fra de kommunale foretakene Drammen Eiendom KF og Drammen Drift KF på til sammen 33,3 millioner kroner. Samtidig ble det overført 4,4 millioner kroner til Drammen Konkurranse KF til dekning av regnskapsmessige underskudd for årene 2005 og Pensjon/lønnsreserve Innenfor dette området fremkommer et netto merforbruk på 5,2 millioner kroner. Avviket kan i hovedsak forklares av følgende forhold: Utgiftene til AFP år ble cirka 2,0 millioner kroner høyere enn forutsatt

27 Den sentrale lønnsreserven er overtrukket med 2,3 millioner kroner, da de endelige virkningene av fjorårets lønnsoppgjør viste seg å bli høyere enn anslått i 2. tertialrapport. Årsoppgjørsdisposisjoner Bykassens driftsregnskap for 2007 er etter årsoppgjørsdisposisjoner gjort opp i balanse. Det er foretatt en netto avsetning til ubundet disposisjonsfond på 34,7 millioner kroner. Dette er nesten 18 millioner kroner lavere enn budsjettert, men innebærer likevel en ubundet fondsreserve på nesten 90 millioner kroner ved utgangen av Ubrukte øremerkede bevilgninger innenfor programområdene er avsatt til bundne fond med 29 millioner kroner, mens det er inntektsført 30,3 millioner kroner fra tidligere bundne avsetninger. I tillegg er VA-fondene nedbygget med 8,8 millioner kroner i Drammen bykasse årsoppgjørsdisposisjoner 2007 Drammen bykasse fondsreserver per Millioner kroner Endring Disposisjonsfond (ubundne) 2,1 11,7 55,0 89,7 + 34,7 Bundne driftsfond 46,0 71,7 82,7 72,5-10,2 Ubundne investeringsfond 62,9 31,0 44,9 53,6 + 8,7 Bundne investeringsfond 6, ,6 12,6 + 3,0 Sum fondsavsetninger 117,3 123,9 192,2 228,4 + 36,2 Investeringsregnskapet 2007 Kommunens investeringer er fordelt på to regnskap Drammen bykasses investeringsregnskap som omfatter teknisk infrastruktur, IKT-investeringer og andre større utstyrsanskaffelser, og Drammen Eiendom KF's investeringsregnskap som omfatter alle bygningsmessige investeringer. Til sammen er det i 2007 foretatt investeringer i anleggsmidler med 594 millioner kroner, fordelt med 319 millioner kroner i bykassen og 274 millioner kroner i Drammen Eiendom KF. Tabellen nedenfor viser investeringer per programområde fordelt på de to regnskapene