AKTIVITETER VI BRUKER I BARNEHAGEN BESKRIVELSER OG MÅLSETTINGER

Transkript

1 AKTIVITETER VI BRUKER I BARNEHAGEN BESKRIVELSER OG MÅLSETTINGER OVERORDNET MÅL: Skape tilstrekkelig rom for både voksenledede og barnestyrte aktiviteter for å utøve og nyte estetiske inntrykks- og uttrykksformer. Sørge for at barn daglig har tilgang til bøker, bilder, instrumenter, utkledningsutstyr og rikelig, variert materiale og verktøy for skapende virksomhet (Rammeplanen sie 38). 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE FRILEIK OG SELVVALGTE AKTIVITETER side 3 TILRETTELAGT AKTIVITET side 5 SAMLINGSSTUND OG SANGSTUND side 5 FØRSKOLEGRUPPE side 7 SPRÅKSPRELL / SPRÅKGRUPPE side 7 LESE / SE I BØKER side 8 RYTMESTUND side 9 HINDERLØYPE UTE / INNE side 10 GAMMETUR, TUR I HAUAN, TUR TIL TRIMHYTTA OG TUR TIL SJØ / FJÆRE side 11 LETE ETTER FORSKJELLIGE FORMER UTE OG INNE side 12 KIMS LEIK side 12 KLIPP OG LIM side 13 PUSLESPILL side 13 MALING side 14 DUKKELEIK side 14 SPILLE SPILL side 15 JULEVERKSTED side 16 TROLLDEIG side 16 DATA-GRUPPE side 17 BURSDAGSFEIRING side 17 KJØKKENTJENESTE side 18 KINO OG TEATER side 19 BEDRIFTSBESØK side 20 2

3 FRILEIK OG SELVVALGTE AKTIVITETER Målsettinger og beskrivelser: Barndommen er en livsfase med egenverdi i likhet med andre faser i menneskets livsløp. Ett av barndommens særpreg er samspill i lek, der initiativ, fantasi og engasjement vil kunne finne sted. (Rammeplanen side 12) Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. (Rammeplanen side 25-26) Det er vanskelig å gi presise definisjoner av småbarns lek. Mangfoldet er kanskje mest karakteristisk. Barna utforsker rommet og lekene. De klatrer opp på bord og stoler, slipper ned saker og ting for deretter å hente dem, klatre opp og slippe dem ned igjen. Videre leker de liksomleker, tumleleker, rituelle leker og regelleker. Framtredende trekk ved småbarnsleken er kroppslig utfoldelse, imitasjon, gjentagelser og turtaking. Barna kan også ha en tendens til å opptre i flokk. Leken er ofte preget av glede og humor, og noen ganger har de små stor glede av å lure de voksne. Lek og læring henger svært tett sammen. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. (Rammeplanen side 26) For å oppnå et trygt og støttende miljø i barnehagen, er det viktig at de voksne er engasjerte og tilstedeværende også i forhold til barns lek og lekende samvær. Dette innebærer ikke at de skal være allestedsnærværende og alltid gripe inn. Barn trenger også å gjøre erfaringer på egen hånd og utvikle sin egen lek. Små barn er kompetente individer som kan greie mye selv. Det er viktig å være klar over at jo mer de voksne griper inn, jo færre muligheter får barna til å høste verdifulle erfaringer i samspill med hverandre. Når voksne ikke er til stede, vil barna i større grad hjelpe og støtte hverandre. Dette betyr ikke at de voksne skal trekke seg helt tilbake, men det betyr mer at den voksnes rolle blir viktigere som tilrettelegger og observatør. Hvordan legger vi til rette for god og variert leik? Hvordan gir vi barn muligheter for å finne svar på egne spørsmål? Hvilke leker kjøper vi inn og hvorfor akkurat disse lekene? Hvor mange primæropplevelser og erfaringer gir vi barnet? Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Barnehagen skal legge fysisk og organisatorisk til rette for variert lek. (Rammeplanen side 26) 3

4 Noen leker som inngår i barns frilek innendørs her ved Nesset barnehage: - togbane - biler, bensinstasjon, bilmatte - lego, duplo, maxi-lego - tegning, oppgaveløsning - dukkeleik, kaffe-selskap og lignende, bruk av utkledningsklær - nabbi, perler - jovo - puslespill - spill - lese bøker, bli lest for - gyngehest - leke med dyr, bondegård - klipp og liming - Maling - Tummelumsken - Lekehus - Dukkerhus med små-dukker - Høre musikk eller eventyr på cd - Rolleleik - Herjeleik Noen leker som inngår i barns frilek utendørs her ved Nesset barnehage: - sandlek med bøtte, spade, sil, former etc. - finne insekter, putte i forstørrelsesbokser - ball-lek - sykling - lage veier i sandkassa, leke med biler - bruk av trillebår - vippedyr (huske) - rusjebane, stor og liten - klatretårn - tunnel - gå-bokser - hoppetau - sangleker - klatring (tre, berg ) - sag, hammer snekring - aking, ski - lage snøballer, snømann - plukke blåbær - leke i dukkestua - leke i båten 4

5 TILRETTELAGT AKTIVITET En tilrettelagt aktivitet er en aktivitet som er bestemt og planlagt på forhånd. Det kan være mange forskjellige ting som inngår i en slik aktivitet egenlig det meste av de her senere beskrevne aktiviteter. Målsettinger: Det kan være ulike målsettinger ut fra den valgte aktiviteten. SAMLINGSSTUND OG SANGSTUND En samlingsstund er en formell situasjon, der den voksne har planlagt og leder et opplegg. Den voksne må dele av sin kunnskap, utvise engasjement og oppfinnsomhet for å vekke interesse hos barna. (Rammeplanen side 27) God atmosfære og glede er viktige momenter. Viktige momenter er også : tema-arbeid (jobbing ut fra fagområder i rammeplana), turtakingssanger, bevegelsessanger, navnesanger, tilrettelegging for barn med spesielle behov (sjenerte barn, barn med mye uro, har bursdag, etc) Den som planlegger en samlingsstund bør tenke gjennom hvordan barna bør sitte, hvor en selv bør sitte i forhold til barna, hvilket rom som bør brukes, hva en vil formidle hvordan og hvorfor, hvor lang samlingen skal være, hvilke hjelpemidler en ønsker å bruke (hånddukker, flanellograf, bøker, sanger ) Eksempel på en samlingsstund på Knotten: - Oppstartsang (eks: god morgen, alle sammen ) - Opprop (der barna svarer med eks: et dyr, frukt, farge, bokstaven sin ) - Månedssang + snakker om dag, måned, årstid vi er i. - Tema: (eks: vann, snø,is eksperimenter) - Eller høytlesing fra bok/ eventyr. - Sanger (som regel barnas valg) - Avslutningssang/ vaskesang(før vi spiser). Eksempel på en samlingsstund på Maurtua: - vi starter med velkomstsang. - Deretter synger vi kjente sanger og introduserer nye sanger. Noen av sangene velges ut fra tema og noen etter barnas og de voksnes ønsker. Bevegelsessanger er alltid populært. - Vi kan noen ganger ha en sekvens der vi snakker om tema for eksempel fugler. - Vi kan andre ganger ha eventyr eller fortelling med bruk av flanellograf eller hånddukker. - Sangstunden avsluttes som regel med bevegelsessanger og / eller vaskesang 5

6 Målsettinger: - å underholde, engasjere - å styke gruppefølelsen - å utvikle språket, kommunikasjon. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for å utvikling av et rikt språk (Rammeplanen side 34). - Bli kjent med bøker, sanger, bilder og media - Å lytte En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill (Rammeplanen side 25). - å styrke jeg-følelsen: barns medvirkning og medbestemmelse - å trene konsentrasjon - å formidle kunnskap - å være kulturbærer (bruk av eventyr, norske tradisjoner, ta i bruk eldre sangleker, de eldste barna lærer de yngste noe ) Barn gjenskaper selv og fornyer kulturen, i samspill med hverandre, med voksne og det kulturmøtet de får med andre mennesker og situasjoner (Rammeplanen side 30) - å vekke interesse, Å erfare at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenking, samtaler og fortellinger (Rammeplanen side 39). - å støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær (Rammeplanen side 21). - å utvikle sympati, medfølelse, ta hensyn: Barn må støttes til å leve seg inn i andres situasjon og til å ta hensyn til andre (Rammeplanen side 13). Barn blir utfordret gjennom samhandling til å kunne mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov (Rammeplanen side 28). 6

7 FØRSKOLEKLUBB Klubben forgår 1 dager i uken for hvert enkelt barn. På grunn av at vi velger å ha små grupper bruker vi to dager pr uke til dette. Innholdet er hentet fra div bøkerlærebøker-faktabøker osv. Utenom dette kommer: Overnatting i barnehagen i mai/juni Hjemmebesøk til hverandre i løpet av våren (noen ganger høst/vår) Turer sammen med andre førskolebarn. Vi arrangerer fellestur til trimhytta her på Nesset. Besøk til skolen der de skal begynne, turer til biblioteket, politiet, tannlegen. Målsetting: - Forberedelse til skolestart: - lære å vente på tur, - øve konsentrasjon - samarbeide - øve på bokstaver, beskrivelser - øve på farger - øve på navn på former, antall - øve på rim og regler - Sosial læring - Selvstendighetstrening - danne seg et geografisk bilde ( de ser hvem som bor nært og fjernt) av hvor de andre førskolebarna bor SPRÅKSPRELL- / SPRÅKGRUPPE Vi bruker ideer hentet fra permen Språksprell eller annet som omhandler språk. Vi ser an gruppen og enkeltbarna i gruppa hva har de behov for å få stimulering på? Vi deler oss i liten gruppe max 5 barn, helst jobbe med mindre gruppe. Vi gjennomfører en samling pr uke i gruppa. Eksempler på hva vi kan gjøre: - den mystiske boksen (lytte lek) - herr tunge - den forheksede skogen - rim, rytme, klappe takt, spille spill - ord- lyd. Eks finne ord som begynner på S - kle på leken eks: hvilke klær bruker vi når det regner 7

8 Målsetting: Formålet med disse lekene er å skjerpe barnas oppmerksomhet for lyder generelt, samt å stimulere barnas språklige, og spesielt fonologiske bevissthet. Lekene er med på å trene barnas evne til å holde på oppmerksomhet over tid. Rammeplan side 34 og 35 sier noe om at barna skal videreutvikle sin begrepsforståelse og bruke et variert ordforråd. - Barna skal bli kjent med bøker, sanger, bilder, media med mer - De skal bruke sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær. - Barnehagen skal skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og lek med lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang. - Barnet skal føle mestring, og leken er som kjent, den sikreste veien og gå for å gi barna mestringsopplevelser. Vi mener også at det er viktig å være sammen i liten gruppe. Det blir enklere og se/ høre hvert enkelt barn og å gjøre observasjoner når man danner slike mindre grupper. LESE/ SE I BØKER Se og lese i bok sammen med ett eller flere barn. Barn ber om å bli lest for av en voksen, eller en voksen oppfordrer barna til å komme og se i bøker. Man kan bare se i bøker og snakke rundt bilder, man kan lese hele boka med egen dialekt eller på skriftspråket. Man kan lage egen fortelling/gjenfortelle boka uten å lese. Bøker brukes både i tilrettelagte og i frie aktiviteter. Målsettinger: - språkutvikling - ordforråd - kosestund sammen voksen og barn, nærhet - felles opplevelse 8

9 RYTMESTUND. Småbarnsavdelinga har rytmestund.. Samlingsstund med eller uten rytmeinstrumenter, sanger og enkle regler. Bevegelse og dans etter musikk og rytme. Klappe, gynge, disse, kroppsleiker. I det daglige stellet, ved bleieskift og dobesøk. På storbarnsavdelinga har vi som oftest rytmestund i forbindelse med språkgruppe, men også i ei vanlig samlingsstund. Ei rytmestund på storbarns kan være slik: - Klappe på alle tall (telle til en og telle til to..) - Lydjakt lytte etter ulike lydkilder inne og ute (rasling av blader, bildur ) - Den mystiske boksen legge kjente gjenstander i en boks evt. under et tøystykke, lage lyd som barna gjetter. - Lage rytmeinstrument av f.eks tomme kinderegg m forskjellig innhold, plastbokser/ hermetikkbokser m innhold, trepinner, lokk, plastpose, vindspill, eske med hull og strenger(tråd/strikk). - Klappe rytme/stavelser i navn og kjente ord. - Lytte til rytme i sanger, rim og regler. - Bruk av vanlige rytmeinstrumenter Målsettinger: - Trene opp lytteevnen, skille lyder fra hverandre. - Kroppsbeherskelse til rytme og musikk. - Gjennom rytmen i regler og korte sanger skaper vi oppmerksomhet, gjenkjennelse og forventninger som igjen gir mulighet til videre samspill. - Få utfolde seg kreativt og lage instrumenter etter fantasi og veiledning. - Lage egen musikk, rytmer. - Lytte til lyder og rytme i språket (rammeplana s. 34). - Skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og lek med lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang (rammeplana s.35) - Å skape egne, personlige uttrykk. - Gi barna opplevelser av lokale, nasjonale og internasjonale kulturuttrykk (rammeplana s.38). - Styrke barnas oppfatning av tallbegrep, mengdebegrep gjennom bruk av rytme. 9

10 HINDERLØYPE UTE/ INNE. Hinderløype har vi inne eller ute en gang pr 14 dag. Det varierer hvilken dag det er i løpet av uka slik at alle barna(også de med delt plass) får mulighet til å bli med av og til. Hinderløypa blir organisert litt forskjellig på de enkelte avdelingene. Småbarnsavdelinga har som regel løypa inne i garderoben. Der plasserer de ut de ulike apparatene de skal bruke. De voksne følger barna gjennom hele løypa. Ei hinderløype på Maurtua kan være slik: - Tunnel krabbe gjennom. - Borgen krabbe gjennom borgen, sette den på skrå. Klatre over den. - Kasser klatre opp i kasse, klatre ut av kasse, klatre over. - Benk balansere på smal benk. - Hoppe - hoppe over liten hindring på gulvet. - Stupe kråke, rulle på matte. - Gå på tå og strekke seg etter noe. På storbarnsavdelinga blir barna delt inn i grupper på 4-5 barn. Gruppa blir fulgt gjennom løypa av en voksen. Barn med behov for ekstra støtte er med på de deler av løypa de kan mestre, sammen med en voksen. Ei hinderløype på Knotten kan være slik: - Hoppe på et bein(hinke). - Balansere på tau nede på bakken eller planke. - Kaste og ta imot stor og liten ball. - Rulle på matte inne eller ute i gressbakken. - Krabbe - gjennom tunnel inne og ute, krabbe under og over benk inne. - Løpe i ulendt terreng. - Klatre opp og ned klatrestanga ute, opp på benk inne. - Stupe kråke på matte inne, på gressbakken ute. - Hoppe ned fra benk. - Gå opp og ned trapp ute. - Tummelumskene snurre rundt, holde balansen. Målsettinger: - Utvikle kroppsbeherskelse. Grovmotorisk (rammeplana s. 35). - Få en positiv selvoppfattelse gjennom kroppslig mestring (rammeplana s.35). - Utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige(rammeplana side 35). - Tilegner seg matematiske begreper som telling, plassering (rammeplana s. 42). - Styrke det sosiale samholdet og positiv samhandling i barnegruppa. - Styrke følelsen av tilhørighet i gruppa. - God kroppsbeherskelse og fysiske utfordringer er viktig grunnlag for språklig kompetanse. 10

11 GAMMETUR, TUR I HAUAN, TUR TIL TRIMHYTTA og TUR TIL SJØ/FJÆRE. Dette kan være både planlagte og impulsive. Turer er ulike i forhold til årstid. Målsetting og innhold kan være ulik i forhold til dette. ( hvor lenge man er ute, hva man må tenke på å ha med seg: for eksempel fiskestang, håv, leker) Turens mål kan være ulik i forhold til tema som vi jobber med til enhver tid. Innhold: Bruk av kropp i forskjellig terreng, frileik, hinderløype, matlaging ( pinnebrød, lapper, supper, grilling ) Saging, snekring, bærplukking, samlingsstund, vinteraktiviteter ( akebrett, ski, skøyter, lek i snø). Bading, fange fisk og krabber, samle skjell, lete i tang og tare etter ulike små kryp. Natursti, fiske. Hyppigheten av turene varierer på avdelingene og også i forhold til årstidene. Fint vær er ofte en utløsende faktor for impulsive turer. Knotten har som mål å være i gamma minst to ganger i måneden, men nå har det blitt to ganger uka. Målsetting: - Utvikling av fin og grovmotorikk, variert fysisk aktivitet har stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter. - Gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. - Positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. - Utvikle glede ved å bruke naturen, til utforskning og kroppslige utfordringer, og får en forståelse for hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen. - Undring og respekt over naturens mangfoldighet - Fellesskapsfølelse gjennom felles mål. - Utvikle sin begrepsforståelse gjennom observering og samtaler om ting i naturen. - Lære seg å iaktta, undre seg, eksperimentere, og beskrive, ofte i forhold til aktuelle tema. - Nytte nærmiljøets muligheter for at barna kan iaktta og lære om dyr, fisker, fugler, insekter og planter. - Sosial utvikling gjennom lek og aktiviteter i ulike miljø. - Bli kjent i nærmiljøet. 11

12 LETE ETTER FORSKJELLIGE FORMER UTE OG INNE: Vi går noen ganger på tur og leter etter ulike former. Vi tar ofte med fotoapparat og dokumenter det vi finner. Noen ganger har vi som mål å for eksempel finne rundinger, firkanter, trekanter og lignende. Dette er som regel i sammenheng med tema, og barna har erfaring med disse formene gjennom for eksempel samlingsstund eller lek. Målsetting: - Utvikle barnas matematiske forståelse. - Oppleve glede ved å leke med forskjellige former. - Tilegner seg gode og brukelige begreper, erfarer, utforsker og leker med forskjellige former. - Erfarer ulike typer og størrelser, former gjennom å sortere og sammenligne. - Erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sin evne til lokalisering. - Sansestimulering KIMS LEIK Foregår i lita gruppe. Gjemmer div. ting under ett teppe, så skal barna se hva som er borte. Varier også med at vi gjemmer barn under. Målsetting: - Øvelse i konsentrasjon - Øvelse i hukommelse - turtaking. - Begrepslæring - Lære mengdebegrep - Øvelse i å se plassering - Lære farger - (Kan være mange forskjellige mål alt etter i hvilken sammenheng leken benyttes.) 12

13 KLIPP OG LIM Vi sitter som oftest flere sammen rundt bordet på kjøkkenet, noen ganger er det planlagt, enkelte ganger er det barna selv som tar initiativet. Materialet som blir brukt kan være varierende alt fra gamle blad, til ark med egne tegninger. Noen ganger er bestemte oppgaver knyttet til leken, som eksempel lage et felles bilde eller leting etter bestemte bilder/ former. Andre ganger klipper og limer de etter ønske. Målsetting: - Trene finmotorikk. - Lærer å bruke saks. - Konsentrasjonstrening. - Sitte sammen i gruppe om felles oppgave - Utvikle elementær kunnskap om virkemidler (klipping) for å kunne uttrykke seg estetisk. - Erfare, utforske og leke med form og mønster. PUSLESPILL En lystbetont, selvvalgt aktivitet. Puslespill finnes fra de enkleste innpasningspuslespill med en brikke til vanskeligere puslespill med løse brikker i en ramme. Her er store varasjoner i bilder og noen har til og med lyd. Viktig i denne situasjonen er positiv feedback fra de voksne, at de blir sett i sin mestring men også at de blir veiledet til noenlunde riktige valg. Målsettinger: - finmotorisk trening - valg, rett valg - selvbevissthet i forhold til egen mestring - øye-håndkooordinasjon - persepsjon: hvordan vi tolker det vi ser - kognitiv funksjon: hva vi forstår bestemmer hvordan vi skjønner og vurderer situasjonen og dermed hvordan vi styrer hånden - Få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring (Rammeplanen side 35). - Følge opp barns lekeinitiativ og tilby lek og spill der barna er fysisk aktive og opplever glede gjennom mestring og fellesskap (Rammeplanen side 36). 13

14 MALING Maling kan være både en tilrettelagt voksenstyrt aktivitet, og en selvbestemt aktivitet. Barnet tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede (Rammeplanen side 38). Målsettinger: - Barnehagen må gi barn mulighet til å opleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk (Rammeplanen side 36). - Få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring (Rammeplanen side 35). - Følge opp barns lekeinitiativ og tilby lek og spill der barna er fysisk aktive og opplever glede gjennom mestring og fellesskap (Rammeplanen side 36). - Finmotorikk - Gjøre valg - øye-håndkooordinasjon - skaperglede - lære farger - lære teknikker - taktil trening for eksempel ved bruk av fingermaling - lystbetont DUKKELEIK Dukkeleiken foregår i frileik og samlingsstund. Med dukkeleik mener vi baby dukker og hånddukker. Stangdukker og flanellograf går også under dukkeleik. Vi personalet bruker dukkeleik i flere sammenhenger, bla ved tema som brannvern, tannhelse og eventyr. Når vi bruker dukker ser vi at barna har lettere for å involvere seg i leiken. Vi som er voksne kan også bruke dukker for å få samhandling med/ mellom barna. Dukkeleik kan også benyttes for å forsterke tema. Målsetting: - det er artig! - Sosial trening - Lære rolleleik, late-som-om-leik - Språkutvikling, begrepslæring - Bruk av fantasi og kreativitet - Inkludering - Knytte vennskap - Øve på / lære turtaking - Lære å løse konflikter - Kulturformidling - De små lærer av de eldre 14

15 SPILLE SPILL Dette er noe som er tilgjengelig hele dagen, barnehagen har mange forskjellige spill. Vi bruker også spill i tilrettelagte aktiviteter, som for eksempel i språkgruppen. Målsetting: - Turtaking - Språkstimulering - Mestring - Samspill - spenning og moro. Noen av spillene vi har på Nesset barnehage: - Rimords-lotto - Fange ballongene - Kaptein Sabeltann Lotto - Blåfjell-Lotto - Billedlotto - Moro mix - Domino - Ole Brumm Lotto - Yatzy - Kråkespillet - Bil-Lotto - Vottespill (selvlaget) - Se hva jeg kan / kunnskapsspill - Turbino - Form og farge Lotto - Memory Dyr - Memory (annet) - Lokon - Turn & Learn 15

16 JULEVERKSTED Vi starter opp med juleverksted i adventstida. Vi synger og spiller julesanger, lager julegaver-pynt, kalendertrekk og koser oss i førjulstida. Vi tar vare på tradisjoner, nestekjærlighet og koser oss i mørketida. Prøver å korte ned tiden til den store kvelden. Vi lager julegaver og julepynt, og baker julekaker. Målsetting: - øvelse i finmotorikk - utvikle kreativitet og estetisk sans - lære forskjellige teknikker - mestringsfølelse - gleden ved å gi noe til noen andre TROLLDEIG Vi lager trolldeig i god tid før vi skal bruke den. Ta gjerne barna med på laging av deigen også! Trolldeig kan brukes når som helst, men gjerne under forskjellige tema som vi har i barnehagen eksempelvis til jul-, påsketider eller ved tema om troll?? Målsettinger: Rammeplan side 38: - Ta i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede - La barna få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelser, eksperimentering og skapende virksomhet - La barna oppleve at kunst kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse. - La barna utvikle sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet. Andre mål: - Bli kjent med formingsmateriellet trolldeig - Føle mestring og glede ved å utfolde seg kreativt. - Føle samhørighet i en gruppe, dele opplevelser sammen med en gruppe. - Bruke sine kreative evner, forme figurer. - Føle, sanse, lukte, se, smake og erfare. 16

17 DATA- GRUPPE. En gang pr uke med en gruppe på 2-3 barn. Her kan vi bruke Josefine spillet, Multi (link på Sistranda skole) og andre nettsteder. Målsettinger: Rammeplan side 42 og 43: - å få oppleve glede over og utforske og leke med tall og former - la barna møte symboler som bokstaver og siffer i daglige sammenhenger, og støtte barnas initiativ når det gjelder å telle, sortere, lese, lekeskrive eller til å diktere tekst. - Resonnere og undre seg sammen med barna om ulikheter, størrelser og antall Andre mål: - bli kjent og trygg på data. - lære seg enkle ferdigheter, eks slå på og av, lære seg å bruke musa, trykke på tastaturet. Se kommunens IKT-plan, som henger ved datamaskina på personalrommet. - Øve på samarbeid i liten gruppe BURSDAGSFEIRING Vi har bursdagskalender hengende oppe på hver avdeling, slik at barna kan følge med på hvem som har bursdag i samme måned som dem selv, og kan se hvem vi skal feire neste gang. Vi lager krone til barnet, barnet får være med på å pynte kronen sin. Vi lager oftest fruktpinnsvin til feiringen. Denne består av melon som pinnsvinets kropp og fruktbiter tredd på trepinner/tannpirkere som pigger. Barna er som regel med på å skjære opp og sette sammen pinnsvinet. Vi henger ut flagget, som tegn på at det er bursdagsfeiring den dagen. Vi synger bursdagssang (de største velger selv hvilken bursdagssang de ønsker at vi skal synge), skyter opp raketter (klapp med hendene) og henter rakettene ned igjen (kaster bursdagsbarnet opp i luften). Vi fokuserer ekstra på barnet i samlingsstunden! Dette er bursdagsbarnets dag! Vi tar bilde av barnet! Målsetting: - Fokusere på hvert enkelt barn, styrke jeg-følelsen - Kose oss sammen med bursdagsbarnet - Glede seg sammen med noen, se at en annen er i fokus 17

18 KJØKKENTJENESTE. Ei lita barnegruppe er med og dekker bord sammen med en voksen. Eller en gruppe barn er med på å tilberede lunsj eller annen mat sammen med en voksen. Det viktige her er samarbeidet mellom den voksne som leder an og barna som aktive deltagere. Viktig med kommunikasjon og undring om ting underveis i prosessen. Her er det også uante muligheter til å gi ros! Man kan for eksempel lage: Grønnsaksuppe Bake (rundstykker, potetkak, lefse, kake, julekjeks ) Lage fiskemat Koke og rense krabbe Annen varm mat Målsettinger: Rammeplan side 42 og 43: - la barna få erfaring med ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne under matlaging og pådekking. - Stimulere barna til å fundere rundt avstander, vekt, volum og tid. - Resonere og undre seg sammen med barna om ulikheter, størrelser og antall. Andre mål: - La barna få erfaring med tradisjonell kystmat tidlig i livet - Lære om sunt kosthold - Lære litt om at vi har ulik mat fra ulike kulturer - Hygiene - Artig å spise noe man har laget selv!! - 18

19 KINO OG TEATER Beskrivelse Kino: Kino er noe vi får invitasjon til å delta på en til to ganger pr år. Frøya kino i samarbeid med kulturetaten gir tilbudet, og Frøya kino avgjør hvilken film vi får se. Vi leier buss eller kjører i privatbiler til kinosalen. Hvilken aldersgruppe(r) som får tilbudet avgjøres når vi se hvilken film som vises. Beskrivelse Teater: Herunder mener vi både teaterforestillinger vi får invitasjon til å delta på, og egne dramatiserte forestillinger både små og noe større. Eksempler kan være oppsetting av Karius og Baktus når vi jobber med helse. Ofte ser vi også film av Karius og Baktus da. Andre eksempler: Eldar og Vanja ( brannvern ). Her ser vi også lysbilder. Blåfjell Ruben-trollet Div teater forestillinger som pleier å være i sanitetshuset på Sistranda Bruk av hånddukker i samling Flanellograf Bukkene Bruse / Skinnvotten ( barna er selv med og spiller) Målsettinger for Teater/Kino: Rammeplan side 38: - ta i bruk fantasi, tenkning og skaperglede - kunne utrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama. - Sørge for at barna daglig har tilgang til bøker, bilder, instrumenter og utkledningsutstyr. - Utvikle sin følsomhet, iaktta og utrykke seg gjennom teater og kino. Andre mål: - Legge til rette for klær og utstyr som fremmer barnets kreativitet - Fremme barnets selvbilde, tørre å stå framfor en større gruppe. 19

20 BEDRIFTSBESØK. Hele gruppa eller deler av barnegruppa drar på besøk til en bedrift på Frøya. Dette kan være turer til: - Gårdsbesøk - Frøya næringspark. - Seashell. - Salmar. - Eidsvaag as. - Frøya Sykehjem. - Svanhaug Elise. - Kystmuseet. - Tannlegebesøk. - Politi. - Banken. - Butikk. - Kommunehuset. Målsettinger: - Sosial trening på ulike arenaer. - Få kjennskap til og innsyn i lokalt nærings- og arbeidsliv. - Kunnskap om lokalmiljøet. - Øke ordforråd og styrke begrepsforståelse. - Overføring av tradisjoner (hesjing på gård/silo, kysttradisjoner,) - Vi bor på ei øy, geografisk forståelse hvor er steder, bedrifter, barnas hjem plassert i forhold til hverandre. - Hva jobber de ulike bedriftene med og hvorfor. - Gi gode opplevelser som kan bidra til utvikling av lekerepertoar. - Viktigheten av god hygiene, samt kosthold og gode vaner. 20