INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD/INNLEDNING 3 RAMMEBETINGELSER 4

Transkript

1 Årsplan

2 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD/INNLEDNING 3 RAMMEBETINGELSER 4 LOV OM BARNEHAGER 4 RAMMEPLAN 4 De sju fagområdene 5 KOMMUNENS VISJON, MÅL OG SATSNINGSOMRÅDER 9 FELLES REGLER; SKOLER OG BARNEHAGER I STANGE 12 MILJØFYRTÅRN 13 I VÅR BARNEHAGE 14 VISJON 14 Hovedmål - til barnets beste 14 Språklig kompetanse 15 Sosial kompetanse 16 Gode opplevelser 16 Vennskap 17 Lek og læring 17 Utfordringer og mestring 17 Undring 17 Medbestemmelse 17 SATSNINGSOMRÅDER 18 Antall rom og form 18 Vennskap 19 EMNER GJENNOM ÅRET /AKTIVITETSKALENDER 20 OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE 27 DOKUMENTASJON OG VURDERING 29 PERSONALET OG BARNEGRUPPER 30 SOLSTUA 30 TYTTEBÆRSTUA 31 BLÅBÆRSTUA 32 BARNEGRUPPER 33

3 FORORD/ INNLEDNING Årsplanen vår har blitt til i en prosess med vurdering og ønsker fra foreldrene og personalet. Den er et arbeidsredskap for personalet, samtidig gir den informasjon og oversikt til foresatte og andre interesserte. Den inneholder rammebetingelser som vi forplikter å jobbe etter og hva vi i vår barnehage har som mål og planer. I tillegg er det laget en informasjonsbrosjyre, Velkommen til Nordstad barnehage, som blir delt ut en gang til alle nye barn. Denne inneholder presentasjon av barnehagen og nyttig informasjon. Vi deler også ut heftene Barn og helse, og Barn og sykdommer. Disse er utarbeidet av Stange kommune. Vi oppfordrer alle til å lese og ta vare på disse. Vi håper planen vår vil gi nyttig informasjon og skape et godt grunnlag for samarbeid med dere foreldre. Takk til Kjersti Skåret, som har hjulpet oss med utformingen av planen. 3

4 RAMMEBETINGELSER LOV OM BARNEHAGER I formålsparagrafen står det at barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. RAMMEPLAN Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Rammeplanen sier at barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barns interesser, kunnskap og ferdigheter. (Lov om Barnehager 2 Barnehagens innhold) I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Planen fremhever betydningen av voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å møte, forstå og oppdra barn til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. 4

5 De sju fagområdene Kommunikasjon, språk, tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Både den verbale og den non verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst. Vi i vår barnehage jobber med dette ved å la barna prøve ut roller og kommunisere med venner i frilek ute og inne. Vi bruker sanger, rim, regler, fortellinger og bøker i ulike sammenhenger. Vi snakker, setter ord på og undres sammen på turer, under påkledning, i stellesituasjoner, under måltidet og ellers andre tider på dagen. Vi øver stadig på å motta beskjeder. Ellers er det viktig for oss at barna opplever å bli sett og hørt og at de opplever et variert språk i ulike sammenhenger gjennom dagen. Kropp, bevegelse og helse I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv og kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Riktig kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter. Vi i vår barnehage jobber med dette ved å bruke kroppen i ulike aktiviteter, ved å la barna utfolde seg fysisk på avgrensede områder inne, ute og i naturen i de ulike årstider. Vi legger vekt på gode vaner ift, hygiene, sunt kosthold, orden, klær, kropp og sjølhjulpenhet. Vi legger til rette for at barna i perioder på dagen selv skal få kjenne på behov for aktivitet og hvile. 5

6 RAMMEBETINGELSER Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenking og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttryksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer. Vi i vår barnehage jobber med dette ved å la barna velge leketema, uttrykke og bruke sin fantasi og kreativitet i lek. Vi vil at barna skal få utforske sin kreativitet gjennom skapende aktivitet som sang, musikk, drama, dans, fortelling og ulike formingsaktiviteter med ulike materialer. Vi ønsker å gi inspirasjon til lek og aktivitet gjennom turer, opplevelser, fortellinger og historier. Vi oppfordrer barna til å ha det pent rundt seg og vi pynter ekstra til spesielle anledninger. Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er 6

7 en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barna skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Barna skal lære seg å iakta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden. Vi i vår barnehage jobber med dette ved å bruke sansene ute og inne, ved å bruke barnehagens fantastiske nærområde ved alle årstider og i all slags vær. Vi ønsker å ta vare på barnehagens uteområde og i høstuka fokuserer vi bl.a på innhøsting og forandringer i naturen. Vi snakker og viser også betydningen av riktige klær i ulikt vær. Gjennom litteratur, undring, samtale, lage mat eller høste grønnsaker får barna kunnskap og erfaring. Å ta vare på tradisjoner er en del av vår kultur. Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfold som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Den etiske veiledningen barnehagen gir barna, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning. Vi i vår barnehage jobber med dette i hverdagen ved å veilede barna i å respektere hverandre og hverandres særegenheter og gi mulighet for å utvikle gode relasjoner. Gjennom nærhet og omsorg og undrende samtaler, i de ulike situasjonene i hverdagen. Vi legger til rette for glede, undring og bearbeidelse av opplevelser i lek. Vi fokuserer på høflighet, verdier og tradisjoner knyttet opp mot høytidene våre. 7

8 RAMMEBETINGELSER Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være det første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barna møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning i barnas hverdag. Vi i vår barnehage jobber med dette ved å være mye på tur i barnehagens nærområde, hvor vi ser på og snakker om det vi ser og opplever på turen. Vi fokuserer på å rydde etter oss og ta vare på området rundt oss, slik at det også skal være til glede for andre. Barna kommer også med sine ønsker og behov ellers i hverdagen, de blir tatt på alvor og vi vurderer sammen hva som praktisk lar seg gjennomføre, eller ikke. Vi vil jobbe med et opplegg fra FORUT, hvor vi blir litt kjent med hvordan det er å være barn i en annen kultur i et annet land. Antall, rom og form Barna er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barnas egen utforsking og legge til rette for tidlig og god stimulering. 8

9 Vi i vår barnehage jobber med dette ved å ha leker og materiell som stimulerer til utforsking. Vi vil sette ord på mønster, former, mål og størrelser, se på sortering og plassering i systemer. Dette vil vi jobbe med i hverdagssituasjoner og i noen samlingsstunder. Ved å være bevisste voksne som fanger opp barnas interesser og nysgjerrighet vil vi jobbe for å øke den matematiske bevissthet på barnets eget utviklingsnivå. KOMMUNENS VISJON, MÅL OG SATSINGSOMRÅDER Presentasjon av virksomhet for barnehager Alle kommunale barnehager er en felles virksomhet. Virksomheten har en felles administrasjon. Kontaktinformasjon: Leder Marit Ødegaard Rådgiver Inger Tove Kulseth Rådgiver Heidi Holt Larsen Spesialpedagogikk team: Spesialpedagog Kari Opøien Spesialpedagog Karine Røhnebæk Spesialpedagog Heidi Myhre Migrasjonspedagog Lisa N. Østgård Adresse: Nettside: Epostadresse: Rådhuset, postboks 214, 2336 Stange post@stange.kommune.no 9

10 RAMMEBETINGELSER Virksomhet for barnehager fungerer som Stange kommunes barnehagemyndighet, og har ansvar for all drift av barnehager i Stange. I forhold til tilsyn med barnehager, er denne myndighet lagt direkte under Rådmannen, og spørsmål rundt tilsyn med barnehager kan rettes til: Rådgiver for grunnskole Venke Nystuen Mål for virksomheten Legge til rette for en glad, trygg og utviklende oppvekst for alle barnehagebarn i Stange kommune, ved tydelig brukerorientering, trygg og utviklende oppvekst og best mulig utnyttelse av virksomhetens samlede ressurser. VFB s satsingsområder Videreføre prosjektet Framtida er NÅ 1. Vi skal ha pedagogisk praksis i Stange kommune med profesjonelle voksne som fremmer læring for alle barn og elever i kommunen uavhengig av skole og barnehage, individuelle forutsetninger, kjønn eller foreldrebakgrunn. 2. Alle barn og unge skal oppleve helhet og sammenheng fra barnehage og ut grunnskolen. Det skal være nært samarbeid mellom barnehager og skoler i Stange. 3. Utviklingsarbeidet skal ivareta både sosial og faglig utvikling. 4. Vi skal ha en resultat- og utviklingsorientert kultur, hvor resultater blir analysert som grunnlag for videre utvikling av pedagogisk praksis. 5. Vi skal ha god analysekompetanse ved å speile egen praksis i forhold til samfunnsoppdraget. 10

11 Gjennomføre kurs/samlinger innenfor tema Dokumentasjon og vurdering. Fagområdet Antall rom og form I samarbeid med skolene har vi felles satsingsområde knyttet til matematikk med målsetninger: - Oppleve glede over å utforske og leke med tall og former. - Tilegne seg gode og anvendbare matematiske begreper. To-veis kommunikasjon med foreldre/foresatte Videreutvikle bruken av digitale verktøy for å bedre to-veis kommunikasjon med foreldre/foresatte. Barnehagens formål Lov om barnehager 1 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med barnas hjem ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barn-dommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 11

12

13 MILJØFYRTÅRN Som et tiltak i kommunens miljø og klimaplan er det satt i gang miljøsertifisering av noen barnehager. Vi er stolt av å være blant de første barnehagene i kommunen som er en miljøfyrtårnbarnehage. Fokusområder er om miljø- og klimautfordringer, slik som arbeidsmiljø, energibruk, innkjøp og materialbruk, transport, avfall, utslipp (til luft, jord og vann) og estetikk. Dette betyr at vi vil legge vekt på å få barn, foreldre og personalet til å bli miljøbeviste og dette vil prege vår årsplan. Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning som er for alle bedrifter og enheter i Norge. 13

14 I VÅR BARNEHAGE sosial kompetanse språklig kompetanse næring til hode og kropp voksenrollen

15 HOVEDMÅL: TIL BARNETS BESTE Språklig kompetanse Vi ønsker å støtte barna i deres språklige utvikling ved å la kommunikasjon, språk, tekst og litteratur være en del av hverdagen. Småbarnsalderen er en grunnleggende periode for utvikling av språk. Språk er identitetsdannende, nært knyttet til følelser og en forutsetning for ny læring. Forskning viser at det er viktig å jobbe bevisst med språkstimulering i barnehagen. Desto bedre språk et barn har når det slutter i barnehagen, desto lettere vil barnets møte med skolen bli. Mulighetene for å komme inn i en positiv læringsspiral med positivt selvfølelse og følelse av mestring er større. En god språkutvikling og språkforståelse er viktig for det sosiale samspillet og kommunikasjonen til barnet. Vi ønsker at barna skal oppleve oppmerksomme, interesserte, lyttende og spørrende voksne. Vi vil bruke rim, regler, dikt og sanger, fortellinger og høytlesing og språkutviklende lek. Vi vil ha fokus på de gode samtalene og legge til rette for utforsking av skriftspråket. Noen ganger bruker vi snakkepakken i samlingsstund. Snakkepakken er et språkutviklingsverktøy. Det er en basispakke med språkstimulerende materiell som kan styrke barns språk og begrepslæring. 15

16 I VÅR BARNEHAGE 16 Sosial kompetanse Det er viktig å lære seg å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig, gjennom handling og opplevelser. Dette er viktig for å motvirke problematferd som diskriminering og mobbing. Når barna lærer å akseptere egne følelser, og finne egnede uttrykksformer gjennom samhandling, vil de kunne lære å mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres perspektiv. Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillferdigheter. Dette gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Gjennom glede, humor, estetiske opplevelser, omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse. Barn kan tidlig vise at de bryr seg om hverandre, løser konflikter, tar hensyn, tar andres perspektiv og viser omsorg. Anerkjennelse og støttende relasjoner er grunnlag for utvikling av sosial kompetanse. Som gode rollemodeller vil vi legge vekt på trygghet, omsorg, tillit, respekt og anerkjennelse. Det er viktig for oss at barnas opplevelse av egenverd, mestring, lek med jevnaldrende og tilhørighet i et positivt fellesskap skal prege barnehagen. I utviklingsprosjektet Framtida er nå er det stort fokus på voksenrollen. Vi i vår barnehage har som mål at de voksne skal være bevist sin rolle som modeller i lek og samspill med barna. Barna skal få oppleve oppmerksomme, interesserte, lyttende og spørrende voksne for å oppnå gode samtaler og trygg tilknytning. Gode opplevelser Barnehagen vil gi barna troen på seg selv og andre. Vi vil at de skal oppleve å bli møtt av positive barn og voksne. Barnehagens omsorg og læringsmiljø skal fremme barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd.

17 Vennskap Vennskap kan utvikle seg mellom to eller flere barn som er sammen og trives i hverandres selskap, og som har noe tilfelles. Barna må få varierte samspillserfaringer både med voksne og hverandre. Viktige ingredienser i vennskap er bl.a sympati og empati. I et lekefellesskap legges barnas grunnlag for vennskap med hverandre. Lek og læring Det er vanskelig å skille mellom formell og uformell lek(frilek). Begge har en pedagogisk hensikt. Leken er en viktig del av barns liv; den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Den utvikler seg underveis og er lystbetont. Barn lærer seg sammensatt kompetanse gjennom leken. Lek, både inne og ute innebærer utforsking og bearbeiding av inntrykk. Læring skjer på ulike arenaer gjennom hele livet. Barn lærer gjennom opplevelser og erfaringer. Barn må få støtte når de er nysgjerrige, vitebegjærlige og har lærelyst. Læring om seg selv, andre mennesker og den fysiske verden omkring. Dette er prosesser som er med på å skape mening i barns liv. Dette er også nært knyttet til sosialt samspill og språklig kompetanse. Når barna sier Vi har bare lekt ligger det veldig mye i det. Likeverd, fantasi, erfaring, empati, selvregulering, selvstendighet, begrepsforståelse, regler og normer. Utfordringer og mestring Vi må gi barna opplevelser og erfaringer slik at de kan mestre nye ting. De må få utforske og eksperimentere og selv søke nye utfordringer. Ved mestringsfølelse styrkes selvtilliten. Undring Barna må oppfordres til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres til aktivt å gi uttrykk for sine tanker og meninger, og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Voksne kan undre seg sammen med barna og komme fram til nye undringer. Medbestemmelse Barna har rett til å gi uttrykk for sitt syn på hverdagen. De skal få mulighet til å delta aktivt i planlegging og vurdering. Synspunktene må tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. 17

18 I VÅR BARNEHAGE SATSNINGSOMRÅDER 18 Antall, rom og form Vi ønsker å støtte barna i deres matematiske utvikling ved å ta tak i her og nå situasjoner, barnas erfaringer og fange opp hvordan barna selv bruker matematikk i ulike situasjoner. Hver dag møter vi matematiske begreper i en rekke situasjoner. Når vi dekker bordet må vi finne ut hvor mange som skal spise, da kommer vi inn på tall og mengder. Når vi tar for oss ukedagene og ramser opp dagene snakker vi f.eks om hvilken dag som kommer før og etter og snakker om rekkefølge. Vi kan se på familiebilder og snakke om hvem som er høyest, lavest, ved siden av osv og vi kommer innom størrelser, posisjon og plassering. Vi kan sortere ved å rydde leker og legge de på forskjellige steder. I påkledning kan vi finne fram votter, sokker og sko, se etter likheter og finne par. Vi kan lage mønster og se etter systemer når barna perler eller holder på med andre formingsaktiviteter. Slik kan vi jobbe med en rekke grunnleggende matematiske begreper i hverdagen. På turer i nærmiljø og skogen kan vi se etter ulike former, bruke pinner og steiner til antall og mengder osv. Matematikk i barnehagen handler ikke om at vi skal undervise barna, men at vi skal legge til rette for matematikklæring gjennom lek, undring og eksperimentering. Det er viktig å skape motivasjon og interesse for matematikk. Dette avhenger av at barnet får sjansen til å oppdage hva matematikk er og kan være. Tidlig stimulering er viktig. Det som skjer i barnehagealder danner grunnlag og er viktig for all senere matematikklæring.

19 Vennskap Å være venner er å møtes i et forhold hvor den enkelte opplever seg som godtatt, verdsatt og respektert for akkurat den han eller hun er. Vennskap bidrar til en følelse av deltagelse og felleskap som igjen bidrar til positiv selvfølelse. Å tilhøre en gruppe gir barn trygghet og sosial tilknytning. Vi må gi barna gode opplevelser med hverandre, slik kan vi bidra til at vennskap blir utviklet. Vi må hjelpe barna til å bygge relasjoner til hverandre ved å gi de utfordringer og oppgaver de kan samarbeide om å løse. For eksempel ved å ha et formingsprosjekt lage noe sammen og samarbeide om å bygge noe i sandkassa. Gi de tid, rom og rammer til å leke sammen ved for eksempel å dele i mindre grupper og ta vare på bånd som knyttes uavhengig av alder og kjønn. De voksne må være bevist på at barna skal øve seg i å ta hensyn til hverandre ved å vente på tur, dele, vise omtanke for andre, aksepterer andres følelser og styre sine egne. Lære seg å være en del av et felleskap og jobbe sammen mot et felles mål. For eksempel å være med å rydde på avdelingen. 19

20 I VÅR BARNEHAGE EMNER GJENNOM ÅRET /AKTIVITETSKALENDER Felles for målene vil være å styrke fellesskapsfølelsene gjennom ulike aktiviteter og arrangementer i løpet av året. Vi vil gjennom emnene vi jobber med inkludere og fokusere på barnas utvikling av sosial kompetanse, språk, identitet og forandringer i naturen. Vi vil ha spesielt fokus på matematikk og at barna skal ha gode opplevelser sammen og utvikle vennskap. Emnene jobber vi også med i hverdagsaktiviteter som påkledning, ved matbordet, uteliv og på turer. I år vil vi bruke dyra i skogen som et felles og gjennomgående tema. Vi vil følge skogens dyr og forandringer i naturen de ulike årstidene. De tre avdelingene vil legge vekt på ulike temaer innenfor området ut fra barnas alder og interesser. I tilegg til det gjennomgående emne ønsker vi å være nysgjerrige sammen med barna i det de er opptatt av akkurat der og da, og gå den veien sammen for å utforske. Gi tid og rom til fordypning av ulike temaer. Emnene blir tydeliggjort mer detaljert på månedsplanene som blir sendt ut for hver avdeling. 20

21 PERIODE AUGUST, SEPTEMBER OG OKTOBER Emne - Bli kjent, vennskap og trygghet. - Årstider, dyra i høstskogen - Høst og miljøuke - Venneuke - FORUT Viktige hendelser 12., 13. og 14. august planleggingsdager Uke 38 Miljøuke/ Høstuke Uke 39 Venneuke - Besteforeldredag Uke FORUT arbeid 24. oktober FN dagen Mål - At barn og foreldre skal bli trygge i barnehagen. - Skape tilhørighet, gode relasjoner og vennskap. - Sette fokus på det å være en god venn, skape gode opplevelser i forhold til å gjøre noe for andre. - Bli trygg og bevisst ift egne og andres følelser og behov. - Skape undring og samtale om dyra som lever i skogen. - Få innsikt i forandringer i naturen og miljøvern - At barna gjennom kunnskap skal utvikle et positivt syn på mennesker i andre kulturer. Innhold - Lære navn og rutiner på avdelingen - Bruke lek, sanger, rim/regler, eventyr med mer for å lære om egen identitet, øve på selvstendighet og bli trygg og mestre - Styrke barns identitet og sosiale kompetanse gjennom voksnes tilstedeværelse og i et sosialt fellesskap. - Jobbe med vennskap gjennom å samarbeide om oppgaver, gjøre noe hyggelig sammen, som andre får glede av. - Forandringer i naturen. Se på dyr og hvordan årstiden påvirker dyra. - Som miljøfyrtårnbarnehage vil vi gi barna erfaringer med søppelsortering og miljøvern - Lære om barn i Nepal, gjennom et opplegg fra Forut - Besteforeldredag, - Markering av FN dagen, samle inn penger til FORUTs innsamlingsaksjon 21

22 I VÅR BARNEHAGE PERIODE OKTOBER OG NOVEMBER Emne - Dyra i skogen - Lek og lær ute - Vennskap - Antall, rom, form og farger Viktige hendelser Uke 45 Lek og lær uke 20. november Planleggingsdag Mål - Barna skal få oppleve gleden over å utforske, undre, erfare og leke med farger, tall, former, mønster, størrelser og mål, kunne sortere og sammenligne. - Barna skal få oppleve gode og anvendbare matematiske begreper. - Å få utvikle evner til lokalisering gjennom plassering og orientering. - Skape undring og samtale om dyra som lever i skogen. - Fokusere på vennskap gjennom gode fellesopplevelser. Innhold - Utforske antall, rom, form og farger. - Fellesopplevelser i lek og lær uka. - Jobbe med matematiske begreper i hverdagslivet - Samlingsstunder med sanger, rim/ regler, bøker og fortellinger. - Samlinger/eventyr på avdelingen og felles på huset og i Hundremeterskogen. - Formingsaktiviteter hvor barna må samarbeide. - Gi barna tid, rom og rammer til å leke sammen ved å dele inn i små grupper. - Lek med tall, former og mønstre. - Jakt på tall og former i hverdagen og ute i skogen. - Lage mat med ulik form og farge (felles i Hundremeterskogen). 22

23 PERIODE DESEMBER Emne Advent, juletradisjoner Viktige hendelser 3. desember Julebord for barna 11. desember Foreldrekaffe med Lucia på morgenen 16. desember Grøtfest Kirkebesøk for de eldste aldersgruppene (en av de siste dagene før jul) Foreldrenes nissefest Mål - At barna skal få kjennskap til julens tradisjoner og kristne budskap. - Å skape forventningsfull førjulsstemning med god tid og mye kos. - Ha gode opplevelser sammen. Innhold - Juleevangeliet - Adventskalender - Julesanger og julefortellinger - Julepynt og julegaver 23

24 I VÅR BARNEHAGE PERIODE JANUAR, FEBRUAR OG MARS Emne Vinteruker med samefolkets dag Dyra i vinterskogen Viktige hendelser Uke 5 og 6 Vinteruker (avhengig av vær og snøforhold) 2. februar Dyrekarneval 5. februar markering av samefolkets dag Mål - Oppleve glede, mestring og fellesopplevelser gjennom vinteraktiviteter. - Få innsikt i natur, miljøvern og forandringer i naturen. - Skape undring og samtale om dyra som lever i vinterskogen. - Oppleve glede over å kle seg ut og samarbeide om å ha felles fest. Innhold - Vinter og vinteraktiviteter, hva skjer i naturen, aktiviteter i snøen, skirenn - Dyrekarneval - Turer i skogen - Lese litt om samene i eventyr, bilder, film, mat, og musikk - Samarbeidsprosjekt - Dyrefest i Hundremeterskogen 24

25 PERIODE MARS, APRIL OG MAI Emne Påske og påsketradisjoner Vår- og miljøuke Dyra i skogen om våren Påske 17. mai Viktige hendelser 16. mars Påskefrokost 6. mai Planleggingsdag Uke 18 og 19 Vår og miljøuke 17.mai Mål - At barna skal få kjennskap til påskens tradisjoner og kristne budskap med fokus på undring og nytt liv. - At barna skal få innsikt i natur, miljøvern og dyra i skogen om våren. - Fokusere på å få det pent rundt oss etter vinteren. - Erfare ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne - At barna skal få innsikt i hvorfor vi feirer 17 mai Innhold - Påskepynt - Fokus på miljø, planter og at det spirer og gror. - Våruke/miljøuke - Plukke søppel, resirkulering, ruskendag og foreldredugnad - Se på størrelser, former og mål i naturen. - Dyra våkner til liv, fugler kommer tilbake. 25

26 I VÅR BARNEHAGE PERIODE JUNI Emne Sommer Viktige hendelser Barnehagedagen, felles festdag for alle barnehager i Stange kommune Felles sommeraktivitet Sommerfest Avslutning for klubbenbarna Mål Vi avslutter dette barnehageåret og forbereder oss på neste. Innhold Vi nyter sommeren, er mye ute og rydder og vasker for å gjøre klart til nytt barnehageår. 26

27 OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Skoleforberedende aktivitet De eldste barna i barnehagen, de som skal begynne på skolen neste høst er sammen i en gruppe stort sett en gang hver uke. I vår barnehage kaller vi denne gruppa for KLUBBEN. Det å være klubben barn gir noen privilegier, og det er svært å være størst i barnehagen. Det vi ønsker å fokusere på dette siste året i barnehagen er at barna skal øve ekstra på det å være en del av en gruppe og på praktiske ferdigheter ift skolestart. De skal også få noen flere utfordringer og opplevelser enn de som er yngre. Vi drar på en del turer i nærmiljøet. Vi skal jobbe med trafikkopplæring, sosial kompetanse, forberedende skoleaktiviteter og lese en bok som går over flere ganger. Målet med dette er: Øve på sjølstendighet, kle på og finne fram riktige klær ift vær og årstid, pakke sekk og bære sekk, holde orden på tingene sine, vente på tur, bruke kroppen og bli kjent i barnehagens nærområde. Oppleve kollektivtrafikken og se at vi kan komme oss rundt og tilbake på forskjellige måter. Lære om hvordan man oppfører seg i trafikken og litt om noen trafikkregler. 27

28 I VÅR BARNEHAGE Sette fokus på samspill og sosiale ferdigheter som å vente på tur, regler i samspill, godta andres ønsker, valg og meninger. Og å kunne uttrykke egne ønsker, valg og meninger. Øve på å sitte i ro, konsentrere seg om pålagte oppgaver, gjøre seg ferdig med det de holder på med og rydde bort etter seg. Øve på begrep ift størrelse, antall, form, tid og egenskaper. Øve på å skrive navnet sitt. Året med Klubben kan avsuttes med overnatting i barnehagen. Hvordan vi legger opp arbeidet i klubben vil variere fra år til år, men vi har satt opp en plan for innhold og mål. 28

29 DOKUMENTASJON OG VURDERING Dokumentasjon har til hensikt å gi foreldrene innsikt i barnas opplevelser, lek og læring i barnehagen, og gi grunnlag for refleksjon. I vår barnehage bruker vi dagsreferat, fotografier, utstilling av barnas arbeider og kort oppsummering på månedsplanen som dokumentasjon. Vurdering skal sammen med planarbeid danne grunnlag for neste års plan og utvikling av det pedagogiske arbeidet. Personalet vurderer fortløpende hverdagslivet, det sosiale samspillet, enkeltbarns trivsel og utvikling, og utvalgte emner og satsningsområder. Avdelingene bruker skjemaer (prosessorienterte planer) på små og store områder som de vil utvikle ved å se på hvordan er det nå, hvordan vil vi ha det og hva må til for å få det til. Foreldrene vurderer barnehagens arbeid ved å delta på foreldrerådsmøte med vurdering som tema og ved å svare på kommunal brukerundersøkelse. Det vil bli laget en egen plan for vurdering høsten I hele 2015 er dokumentasjon og vurdering tema i utviklingsprosjektet Framtida er nå. Personalet blir skolert og vi har mange refleksjonsoppgaver som går på dette tema. Vi har delt personalet i to grupper på tvers av avdelingene og skal jobbe med voksenrollen som et utvalgt dokumentasjons- og vurderingsarbeid. 29

30 PERSONALET OG BARNEGRUPPER Nordstad barnehage Kavlebruveien 4, 2312 Ottestad Tlf: Mail: Berit Skogvold Styrer 75% Musu Skallerud Renholder 50% Jostein vaktmester (vikar) SOLSTUA TLF: Tove Olsrud Pedagogisk leder 100% Evy Øien Barne og ungdomsarbeider 70% Inger Myhre Fredrikstad Barne og ungdomsarbeider 60% 30

31 Kari Sletten Hansen Assistent 70% Vivi Vardeberg Hansen Førskolelærer 2 100% Lise Lundberg Hospitant 40% TYTTEBÆRSTUA TLF: Mona Nilsen Pedagogisk leder 90% Marianne Holm Haugsrud Barne og ungdomsarbeider 100% Maya Yran Barne og ungdomsarbeider 30% Gro Anita Ransted Barne- og ungdomsarbeider 80% Lise Lundberg Hospitant 40% Even Esperø Nybakken Lærling 80% 31

32 PERSONALET OG BARNEGRUPPER BLÅBÆRSTUA TLF: Nicholas Wasa Pedagogisk leder 100% Linda Elisabeth Halvorsen Barne og ungdomsarbeider 100% Jan Tore Johansen Barne og ungdomsarbeider 100% Maya Yran Barne og ungdomsarbeider (ekstra ress.) 34% Even Esperø Nybakken Lærling 20% 32

33 BARNEGRUPPER NAVN FØDT MOBIL MOR / FAR Emilie Brodahl Ottestad / Ole Andreas Sinnerud Wang Eva Nordhagen Snekkersveen / Daniel Stongstad-Markeng / Alvilde Kaland-Lereggen / Åshild Karlsen Trodahl / Ola Bjørke / Johan Slåtten / Mina Skjønsberg / Sofia Skulstad / Tiril Lonkemoen Isac Kaland-Lereggen / David Skymoen Edvardsen Herman Sveen Rønning /

34 PERSONALET OG BARNEGRUPPER NAVN FØDT MOBIL MOR/FAR Mina Leonora Slettli Even Løvbakk Jonathan Skulstad Noa Skymoen Edvardsen Oskar Balke Jonas Bjørke / Luka Bjørke Fjellum / Sofie Bakken Lysgaard / Linnea Ness Hamlesten / Sigurd Bjørge Olstad / Adele Amdahl Tyskeberg / Jenny Sofie Henriksen Hanna Janik Mille Dagsgård Ada Dagsgård

35 NAVN FØDT MOBIL MOR/FAR Benjamin Stongstad Markeng / Øyvind Nordhagen Snekkersveen / Caroline Haugen Nordstad / Elise Thinn / Jonas Haugan / Jasper Per- Elo Villekjær Aamodt / Sanna Joakimsen / Julie Brodal Ottestad / Oliver Engelstad Svænnes / Oda Hjelseth / Eliah Engh / Synne Amdahl Tyskeberg / Julian Dagsgård Ulrik Moen Bekken / Herman Ålhus / William Oskar Jota Henrik Løvbakk Jonas Westerheim Halseth /

36 tlf: Adr: postboks 214, 2336 Stange