YRKESSKADEERSTATNINGENE HVOR GÅR DE EGENTLIG?

Transkript

1 YRKESSKADEERSTATNINGENE HVOR GÅR DE EGENTLIG? EN VURDERING AV ERSTATNINGSUTVIKLINGEN INNEN YRKESSKADE I PERIODEN Presentasjon av arbeidsgruppe AKYS i regi av FNO Ved Kari Mørk og Harald Moseby Presentasjon til NAG 13.mars 2012

2 FNO Finansnæringens Fellesorganisasjon Bransjeorganisasjon stiftet 1. januar 2010 av Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen Representerer i praksis hele finansnæringen i Norge 180 medlemsbedrifter og nesten alle skadeforsikringsselskapene som driver virksomhet i Norge Rundt 100 ansatte Finansnæringens Hus

3 Arbeidsgruppe AKYS Arbeidsgruppe nedsatt av Fagutvalg Aktuar Skade (FUAS) i FNO Årlig gjennomgang av yrkesskadeerstatningene Besto av 6 aktuarer/analytikere i 2011: Gjensidige Trine Ellingsen If Tryg DNB KLP SpareBank 1 Hilde Partapuoli Steffen Børkje Ole Lauvskar Torkell Dobbe Sverre Grevskott Sluttrapporten tilgjengelig ikke bare for deltagende selskaper

4 Hva er AKYS? arbeidsgruppe yrkesskade Mandat: Samle inn nødvendige data som grunnlag for beregning av anslåtte erstatninger innenfor yrkesskadeforsikring. Vurdere metoder og modeller som benyttes i denne sammenheng. Beregne anslåtte erstatninger for yrkesulykke og yrkessykdom og angi usikkerheten

5 Deltagende selskaper Fra 95% i 2005 til nå 85 % av markedet: (antall forsikrede årsverk)

6 Kroner Yrkesskade resultat fra AKYS: Erstatning og premie per forsikret årsverk Inflasjonsjustert erstatnings- og premieutvikling Inflasjonsjustert erstatning per forsikret årsverk Inflasjonsjustert premie per forsikret årsverk

7 Sammenligning 2009 og 2010 av totale yrkesskadeerstatninger:

8 Hvorfor redusert nivå på yrkesskadeerstatninger modellert i AKYS: Det er reduksjon i betalte erstatninger både på ulykke og sykdom. Det er også reduksjon i antall meldte skader. Men fortsatt er spørsmålet - skyldes dette lavere volum og/eller forsinket utbetaling? I år har arbeidsgruppen benyttet en modell som tilpasser de virkelige betalingsdataene best mulig. Men likevel justert svaret til slutt realistfaktor på framtidige utbetalinger

9 Hvorfor har arbeidsutvalget trodd mer på tallene nå? Enda ett år har gått sikrere datagrunnlag Sjekket at datagrunnlaget fra selskapene er konsistent - mer/mindre risikoutsatte næringer Selskapene har ingen vesentlige prosedyreendringer Sammenlignet AKYS-data med andre kilder Antall sysselsatte / antall forsikrede årsverk Betalte erstatninger fra alle forsikringsselskapene innberetning til YFF (Yrkesskadeforsikringsforeningen)

10 RTV-refusjonsgrunnlaget betalt erstatning per regnskapsår / betalingsår:

11 Momenter for reduksjon i Yrkesskadeerstatningen både ulykke og sykdom: Endring trygdevedtak tidsbegrenset uførestønad i 2004 arbeidsavklaringspenger i 2009 Endring i arbeidslivet fra mer risikoutsatte yrker til mindre. Risikoutsatte næringer i uklare arbeidsforhold utenlandske / selvstendig næringsdrivende? Færre røykere Opphopningen av yrkessykdommer har opphørt siden loven ble innført? HMS-tiltak har virket Flere kvinner i arbeidslivet belastingslidelser ikke dekket

12 Modellering av yrkesulykke: Tidligere ble det brukt konjunkturmål som forklaringsvariabel Hypotesen er at under høykonjunktur går bygg- /anleggssektoren for fullt og dette medfører flere ulykker og store erstatninger. Sjekket aktivitetstall fra SSB men ikke noe entydig svar! Antall ansatte i industrien har en viss forklaringskraft, mens produksjonsindeksen samvarierer ikke med erstatningene Årets modell har derfor ikke med konjunkturmål

13 Andel yrkessykdom utviklingen:?

14 Yrkessykdom etter diagnose kilde DAYSY

15 Modell ulykke Generalisert lineær modell. GENMOD i SAS. La Y i,d = betalte erstatninger pr. forsikret årsverk for yrkesulykker inntruffet i år i og meldt i år i+d. d angir avviklingsår. Anta at Y i,d følger en gamma-fordeling og at log(μ i,d ) = α + 1 d + 2 log(1+d) + 91 k i i i der μ i,d = E(Y i,d ). α er modellens konstantledd, beskriver avviklingskurvens form, og -koeffisientene er innført for å få en god datatilpasning

16 Modell ulykke (2) k 91 indikerer skadeår eller 1 i n er indiaktorer for avviklingsår 0 eller 1 (i n = 1 når d = n, og 0 ellers) Vi har tillatt et skift av α og i modellen: Tidsbegrenset uførestønad kan ha endret utbetalingstakten - altså ny. Skillet ved år Erstatningsnivået kan være endret de siste årene altså ny α. Skillet satt til R² beregnet til 0,

17 Modell sykdom Generalisert lineær modell. GENMOD i SAS. La Y i,d = betalte erstatninger pr. forsikret årsverk for yrkessykdom inntruffet i år i og meldt i år i+d. d angir avviklingsår. Anta at Y i,d følger en gamma-fordeling og at log(μ i,d ) = α + 1 d + 2 log(1+d) + 91 k i der μ i,d = E(Y i,d ). α er modellens konstantledd, beskriver avviklingskurvens form, og -koeffisientene er innført for å få en bedre datatilpasning

18 Modell sykdom (2) k 91 indikerer skadeår eller 1 i 0 er indiaktorer for avviklingsår 0 (i 0 = 1 når d = 0, og 0 ellers) Vi har tillatt to sett av parametrene α og i modellen: Det var mye astma i perioden omkring En egen for disse årene. Erstatningsnivået kan være endret de siste årene altså ny α. Skillet satt til R² beregnet til 0,

19 Realistfaktorer Sluttsvar ulykke oppjustert med: 3 d % for årgangene når d > 7 5 d % for årgangene når d > 6 Den gamle halefaktoren er fjernet. Sluttsvar sykdom oppjustert med: 5 d % for årgangene når d > 10 3 d % for årgangene når d > 7 5 d % for årgangene når d >

20 Modellusikkerhet Alternative modeller ga ovensstemmende resultater På ulykke: Standard chain ladder: +0,6 % Bornhuetter-Ferguson: +0,7 % Benktander: +0,9 % Klassisk log-lineær modell: -1,0 % På sykdom: Klassisk log-lineær modell: -1,3 % Log-lineære modeller gir også standardfeilen: 1,2 % for ulykke og 1,6 % for sykdom Usikkerheten er ikke jevnt fordelt over årgangene