Statistikk og nøkkeltall for skadeforsikring 2016

Transkript

1 Statistikk og nøkkeltall for skadeforsikring 216

2 Fakta om skadeforsikring Skadeforsikringer er i motsetning til livsforsikring, vanligvis avgrenset til ettårige forsikringsavtaler. Forsikringsavtalen i skadeforsikring blir normalt fornyet automatisk ved hvert nye avtaleår, og løper til den blir sagt opp av en av partene. Skadeforsikring kan dekke både ting og personer. STOR FORSIKRINGSTETTHET I følge Insurance Europe brukte nordmenn i snitt 12 på skadeforsikring i 214. Det er godt over snittet for hele Europa, som er på 765. SKADER RAMMER DE FLESTE: 2 prosent rammes årlig av en bilskade 1 prosent rammes årlig av en reiseskade 8 prosent rammes årlig av en skade på hus, hjem, eller hytte Redaksjon: Kari Mørk, Harald Moseby og Stein Haakonsen, Finans Norge

3 Innhold KAPITTEL 1 REGNSKAPSSTATISTIKK 4 KAPITTEL 2 MARKEDS- OG PREMIESTATISTIKK 7 a. Forbrukerforsikring 8 b. Personforsikring 1 c. Næringslivsforsikring 12 KAPITTEL 3 SKADESTATISTIKK 13 a. Forbrukerforsikring 13 b. Personforsikring 14 c. Næringslivsforsikring 15 d. Skader med naturårsak 15 KAPITTEL 4 INNTEKTER OG UTGIFTER 17 a. Forbrukerforsikring 17 b. Yrkesskadeforsikring 18 Datagrunnlaget er levert fra Finans Norges medlemsselskaper, som dekker det alt vesentlige av skadeforsikringsmarkedet i Norge. Enkelte data kan bli justert i etterkant dersom et selskap rapporterer feil eller mangler ved sine data. Tallene er avrundet. Skadeforsikring betyr her forsikring av landbasert virksomhet for norske forsikringstakere. Maritim sektor, offshore og luftfart er unntatt. De ulike forsikringstekniske begrepene og betegnelsene blir definert nærmere i de enkelte kapitler. Dette er en komprimert presentasjon av Finans Norges samlede statistikk i skadeforsikring. Mer detaljert statistikk og oversikt over flere statistikkområder finnes på Finans Norges statistikkbank på Der finnes også flere interaktive databaser. 3

4 KAPITTEL 1 REGNSKAPSSTATISTIKK Medlemsselskapene leverer regnskapsdata direkte til Statistisk Sentralbyrå (SSB). Tallgrunnlaget i tabellen nedenfor er derfor hentet fra SSB. Merk at resultatene her omfatter mer enn de øvrige statistikkene fra Finans Norge (utenlandsk virksomhet, marin sektor og lignende). RESULTATER I SKADEFORSIKRING Tall i millioner NOK, kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) År 215* RESULTAT Bruttopremie Opptjent premie f.e.r Påløpne erstatninger f.e.r Nettofinansinntekter Netto driftskostnader Resultat av ordinær virksomhet BALANSE Premie og erstatningsavsetn Sikkerhetsavsetninger Egenkapital NØKKELTALL Skadeprosent f.e.r. 69,6 65,2 69,1 69,4 72,4 71,4 Kostnadsprosent f.e.r. 18,8 18,3 16,9 17,7 19,3 2,8 Kombinertprosent 88,4 83,5 86, 87,1 91,7 92,2 Resultatgrad 2,3 29,6 24, 26,1 12,3 2,2 Soliditetsgrad 13,1 133,3 127,6 136,1 131,5 148,8 Reservegrad 176,6 158, 163,1 16,2 166,1 16,4 FORVALTNINGSKAPITAL * Foreløpige tall Avsetningene vist i balanseoppstillingen ovenfor er nødvendige for å sikre selskapenes soliditet og å sikre at kundene får dekket sine krav. Avsetningene er for en stor del lovpålagte. Merk at forsikringsselskapenes driftskostnader har blitt redusert gjennom flere år, se figur 1, side 6. 4

5 KAPITTEL 1 REGNSKAPSSTATISTIKK DEFINISJONER: Bruttopremie: All premie som forfaller til betaling i løpet av året. Kalles ofte for forfalt premie. Opptjent premie: Den delen av forfalt premieinntekt som skal dekke skadene som er inntruffet i regnskapsåret. Det vil si den periodiserte delen av forfalt premie. Dette er inntektsbegrepet i skadeforsikring. Påløpne erstatninger: Erstatningsansvaret for skader som har påløpt i det aktuelle regnskapsåret. f.e.r (for egen regning): En del av erstatningsansvaret kan være reassurert. Reassuranseselskapet får derfor også en del av premieinntektene. Det som blir igjen av erstatningsansvar og premieinntekter er f.e.r. - for selskapets egen regning. Skadeprosent: Den prosentandelen av opptjent premie som dekker årets påløpne erstatninger. Kostnadsprosent: Den prosentandelen av opptjent premie som dekker årets driftskostnader. Kombinertprosent: Summen av skadeprosent og kostnadsprosent. Hvis summen overstiger 1 er basisvirksomheten generelt tapsbringende. Eventuell positiv differanse mellom 1 og kombinertprosent angir generelt prosentvis overskudd av basisvirksomheten. 5

6 KAPITTEL 1 REGNSKAPSSTATISTIKK FIGUR 1 UTVIKLING I KOSTNADSPROSENT 3 % 28 % 26 % 24 % 22 % 2 % 18 % 16 % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % -5 % -1 % -15 % * * Foreløpige tall Selskapenes kostnader er redusert betydelig de siste årene, selv om det var en liten oppgang i 214 og 215. I stor grad skyldes reduksjonen overgang til ny og mer rasjonell teknologi i de seneste ti til femten årene. I dag har for eksempel de fleste forsikringsselskapene internettløsninger for melding av skade og for kjøp eller endring av forsikringsavtaler. FIGUR 2 RESULTATGRAD FOR TRE PRIVATBRANSJER Bil Bolig Reise 5 Resultatene svinger over tid, her ved tre vanlige privatbransjer. I 1999 var lønnsomheten spesielt lav fordi premienivået lå for lavt i forhold til skadebelastningen. Frosten vinteren 21 ga spesielt mange vannskader, samtidig som det også inntraff mange boligbranner. Resultatgraden følger ofte sykliske trender. Selskapene har de seneste årene hatt fokus på å beregne riktigst mulig pris slik at svingingene skal minimeres. 6

7 KAPITTEL 2 MARKEDS- OG PREMIESTATISTIKK Premiebegrepet som brukes i denne oversikten er bestandspremie, det vil si summen av premien for forsikringene i bestanden på betraktningstidspunktet for den avtaleperioden som da gjelder. Avtaleperioden er som regel ett år. Naturskadepremien er holdt utenfor. FIGUR 1 MARKEDSANDEL SKADEFORSIKRINGSPREMIE I ,3 % 21,9 % 13,4 % 1, % 29,5 % Gjensidige If Skadeforsikring Tryg SpareBank 1 Andre FIGUR 2 MARKEDSANDEL SKADEFORSIKRINGSPREMIE - DE FIRE STØRSTE OG DE ØVRIGE If Skadeforsikring Gjensidige Tryg SpareBank 1 Forsikring Øvrige selskap 35 % 3 % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Markedet har gjennom flere år vært dominert av fire aktører. De siste årene har imidlertid flere andre aktører kommet til og noen av de mindre har vokst, slik at kategorien Øvrige nå utgjør nærmere 3 prosent av markedet. Utover de fire største har hele 25 selskaper markedsandeler i markedet. Markedet er således preget av stor konkurranse. Noen av de større selskapene har også redusert porteføljen sin ut fra strategiske valg innenfor spesielle produktområder. 7

8 KAPITTEL 2 MARKEDS- OG PREMIESTATISTIKK FIGUR 3 MARKEDSANDEL SKADEFORSIKRINGSPREMIE - SMÅ SELSKAPER DNB Eika Codan Protector Frende Storebrand KLP JFG AIG Vardia 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % FIGUR 4 BRANSJEFORDELING ETTER PREMIEVOLUM 215 Næringseiendom 14 % Hus/hjem/privat 2 % Andre 8 % Person 15 % Reise 6 % Transport 1 % Eierskifte 1 % Husdyr % Hobbydyr 1 % Øvrig 1 % Motor 37 % Ansvar 3 % Fiskeoppdrett % Fritidsbåt 1 % Figuren over viser fordelingen av premievolumet i de største bransjene i landbasert skadeforsikring. Motorkjøretøy er den største av bransjene, deretter kommer hus, hjem og hytte, som dekker private bygninger og innbo. Særlig har personforsikringer økt sin samlede andel over tid. 8

9 KAPITTEL 2 MARKEDS- OG PREMIESTATISTIKK A. FORBRUKERFORSIKRING Antall forsikringer Bestandspremie (mill kr) Premieendring i % fra fra Personbil og varebil < 3,5 t , , ,3 3,7 %,1 % Hus, hjem, hytte , , ,9 9,5 % 4,7 % Reise , ,8 3 95,8 9,6 % 3,2 % MC ,5 577,8 611,1 9,4 % 5,8 % Fritidsbåt ,2 788,6 781,6 1,9 % -,9 % FIGUR 5 PREMIEUTVIKLING PERSONBIL Tall i millioner NOK Øvrig Trafikk Trafikk betyr ansvarsforsikring. Øvrig er summen av kasko, brann, tyveri og bilberging , % 39, % 38,4 % 38,3 % Det har vært en jevn økning av premievolumet, men i 215 ser økningen ut til å flate ut. FIGUR 6 UTVIKLING I GJENNOMSNITTLIG BESTANDSPREMIE Bil MC Villa Innbo Reise Båt Prisjustert bestandspremie Premien på typiske forbrukerforsikringer har holdt seg ganske stabil over tid når det justeres for kostnadsutviklingen (KPI). I villaforsikring har det vært en premieøkning som vesentlig skyldes en økning i boligstandarden. All fullverdiforsikret bygningsmasse blir indeksjustert årlig. I 215 er premienivået på forbrukerforsikringer redusert. 9

10 KAPITTEL 2 MARKEDS- OG PREMIESTATISTIKK B. PERSONFORSIKRING NOEN FAKTA OM PERSONFORSIKRINGENE Generelt Selskapet kan ha behov for noen helseopplysninger ved inngåelse av avtaler om personforsikring. Barneforsikring Barneforsikring er som regel sammensatt av flere dekninger, eksempelvis uførekapital, uførepensjon, medisinsk invaliditet og kritisk sykdom. Kritisk sykdom Kritisk sykdom gir en éngangserstatning når forsikrede rammes av en av de sykdommene som er definert i forsikringsavtalen. Behandlingsforsikring Behandlingsforsikring gir rett til medisinsk behandling for inntrufne sykdommer innen definerte tidsgrenser. Ulykkesforsikring Ulykkesforsikring dekker plutselig og uforutsett skade på person. Yrkesskadeforsikring Alle arbeidsgivere i Norge er pålagt å ha yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Yrkesskade dekker skader etter ulykke og sykdom som skjer i tilknytning til arbeid. I premie og erstatning er det inkludert refusjon til NAV som skal dekke de ekstrautgiftene det offentlige har ved en arbeidsskade. Yrkesskade betyr her bare den lovpålagte delen. Trygghetsforsikring Trygghetsforsikring utvider den lovpålagte yrkesskadeforsikringen, slik at forsikringsavtalen også kan gjelde reise til og fra jobb, sykdom og fritidsulykker. Å telle antall forsikrede her gir liten mening siden den enkelte arbeidstaker allerede har yrkesskadeforsikring. 1

11 KAPITTEL 2 MARKEDS- OG PREMIESTATISTIKK PERSONFORSIKRING PRIVAT (Individuell avtale) Antall forsikrede Bestandspremie i mill kr Premieendring i % fra fra Barn , , ,1 19 % 6 % Ulykke ,7 778,9 764,9-17 % -2 % Behandling ,1 136,1 151,8 26 % 12 % Kritisk sykdom ,2 514,8 557,7 31 % 8 % Andre personprodukter ,3 69,1 81,4 N/A 18 % PERSONFORSIKRING NÆRING (Kollektiv avtale) Antall forsikrede Bestandspremie i mill kr Premieendring i % fra fra Barn ,6 5,8 5, -25 % -15 % Ulykke ,4 362,3 342,1 7 % -6 % Yrkesskade , , ,7-6 % -4 % Behandling ,4 872,1 99,2 38 % 14 % Kritisk sykdom ,5 2,6 22,9 31 % 11 % Andre personprodukter (inkl. trygghet*) , , ,2 2 % -4 % *) Antall forsikrede gir liten mening på dette produktet, se faktaboks FIGUR 8 ANTALL FORSIKREDE PERSONER - BEHANDLING, KRITISK SYKDOM OG BARN. INDIVIDUELLE OG KOLLEKTIVE ORDNINGER Behandlingsforsikring Kritisk sykdom Barneforsikring Siden 27 er antall forsikrede barn økt med nesten 6 prosent. I snitt koster barneforsikring nå litt over 2 kroner årlig. Dekningsomfanget kan variere noe mellom selskapene, og kan variere over tid. Stadig flere bedrifter dekker sine ansatte med behandlingsforsikring. Det har vært mer enn en femdobling av antall forsikrede siden 27, og nå er nesten en halv million arbeidstagere behandlingsforsikret. Forsikring mot kritisk sykdom selges stort sett privat. 11

12 KAPITTEL 2 MARKEDS- OG PREMIESTATISTIKK C. NÆRINGSLIVSFORSIKRING Antall forsikringer / Forsikringssum (mill kr) Bestandspremie (mill kr) Premieendring i % fra fra Varebil, lastebil, buss, traktor og arbeidsmaskin Næringsbygg, landbruk, løsøre , ,6 4 66,4 2 % -1 % ,7 7 85, ,7 1 % -1 % Ansvar , 1 747, ,8 11 % 1 % Fiskeoppdrett ,3 22,6 196,9 3 % -3 % Tabellen viser forsikringssum i mill kr for brann/kombinert næring, og antall forsikringer for de øvrige bransjene. Veksten i premiene innenfor næringslivsforsikring har stagnert. Antall forsikringer og forsikringssum øker fortsatt, spesielt innen ansvar. FIGUR 9 ANTALL ANSVARSFORSIKRINGER Stadig flere næringslivsaktører velger å sikre seg mot rettslige erstatningskrav som følge av virksomhetsutøvelsen. Dette er de vanligste ansvarsforsikringene. Bedrifts- og produktansvarsforsikring dekker ansvar etter fysisk skade på ting eller person. Formuesskadeforsikring dekker ansvar uten at det har inntruffet en fysisk skade. Styreansvarsforsikring dekker styreansvar etter aksjelovens bestemmelser. Ansvarsforsikring for profesjonsansvar dekker ansvar ved feilaktig utøvelse av profesjon. 12

13 KAPITTEL 3 SKADESTATISTIKK A. FORBRUKERFORSIKRING Antall meldte skader Anslått erstatning (mill kr) Erstatningsendring i % fra fra Personbil og varebil < 3,5 t ,3 1 52, ,7-6 % -6 % Hus, hjem, hytte ,1 6 87,4 6 79,1 4 % % Reise , ,3 2 3, 11 % 8 % MC ,6 261,3 31,8 19 % 19 % Fritidsbåt ,5 477,6 47,8 16 % -1 % Reduserte erstatninger etter personbilskader skyldes vesentlig færre og mindre omfattende personskader. På fritidsbåtforsikringer varierer skadebildet fra år til år. I gode somre, som i 214, meldes flere skader enn i dårlige. Til tross for en dårlig sommer i 215, ble skadetallene likevel høye, noe som skyldes mange stormskader i januar og februar. Erstatningene i de fleste forbrukerforsikringene har flatet ut det siste året, men fortsetter å øke på reise. Denne økningen skyldes økt reisevirksomhet, spesielt blant eldre, og mange sykdomstilfeller. De siste årene er det meldt flere reiseskader enn skader på privatbolig. FIGUR 1 ANTALL MELDTE SKADER 215 FIGUR 2 ANSLÅTT ERSTATNING 215 Tohjuling Fritidsbåt Tohjuling Fritidsbåt Reise Reise Hus, hjem, hytte Personbil og varebil < 3,5 t Hus, hjem, hytte Personbil og varebil < 3,5 t Skader på hus, hjem og hytte fører gjerne til dyrere skader enn på reise. Årlig rammes drøyt 2 prosent av forsikrede biler av en skadehendelse. Innenfor hus, hjem og hytte inntreffer årlig skader på rundt åtte prosent av alle forsikrede privatobjekter. 13

14 KAPITTEL 3 SKADESTATISTIKK B. PERSONFORSIKRING (individuell og kollektiv) Antall meldte skader Anslått erstatning (mill kr) Erstatningsendring i % fra fra Ulykke ,9 644, 617,2-1 % -4 % Yrkesskade , , ,4-6 % % Trygghet ,5 1 7, ,2 16 % 16 % Barn ,8 91, 8,2 11 % -11 % Kritisk sykdom ,1 29,8 37,4 138 % 6 % Behandling ,2 698,6 82,2 43 % 15 % FIGUR 3 ANTALL MELDTE SKADER 215 FIGUR 4 ANSLÅTT ERSTATNING 215 Ulykke Yrkesskade Trygghet Barn Kritisk sykdom Behandling De mange skadene under behandlingsforsikring domineres av fysioterapi og kiropraktikk, som ikke utløser spesielt store erstatninger. C. NÆRINGSLIVSFORSIKRING Antall meldte skader Anslått erstatning (mill kr) Erstatningsendring i % fra fra Varebil, lastebil, buss, traktor og arbeidsmaskin Næringsbygg, landbruk, løsøre ,6 999,8 945,7 3 % -5 % ,7 5 57, , 19 % 15 % Ansvar , , ,9 38 % % Fiskeoppdrett ,6 238,1 239,9 78 % 1 % I 215 var det flere større branner i næringsbygg enn i 214, noe som forklarer erstatningsøkningen. 14

15 KAPITTEL 3 SKADESTATISTIKK FIGUR 5 ANTALL MELDTE SKADER 215 FIGUR 6 ERSTATNINGER 215 Ansvar Fiskeoppdrett Ansvar Fiskeoppdrett Næringsbil Næringsbil Brann/komb. næring (inkl. landbruk Brann/komb. næring (inkl. landbruk Forholdet mellom antall skader og erstatningsbeløp sier noe om størrelsen på enkeltskadene. Branner i næringsbygg er spesielt kostbare. D. SKADER MED NATURÅRSAK 1. Naturskader etter naturskadeloven Antall meldte skader Anslått erstatning (mill kroner) Erstatningsendring i % Storm ,9 237,2 1 4,7 81 % 339 % Stormflo ,5 6, 45,2 174 % 658 % Flom ,7 443,4 55,4 7 % 14 % Skred ,7 42,7 89,6 32 % 11 % Annet/ukjent ,2,3,6 31 % 141 % Sum ,9 729, ,5 48 % 13 % I 215 var det særlig stormen Nina som førte til store erstatninger med rundt 6 mill kr. I tillegg var det en del store flomskader i september og desember som også innvirket på øvrige vannskader; se tabell neste side. FIGUR 7 ANTALL NATURSKADER 215 FIGUR 8 NATURSKADEERSTATNINGER 215 Stormflo Flom Skred Ukjent Storm Flom gir gjerne større skade på bygning og innbo enn storm. 15

16 KAPITTEL 3 SKADESTATISTIKK FIGUR 9 ANTALL OG ERSTATNING ETTER NATURSKADELOVEN Erstatning i mill. kr Antall skader Antallstrend Naturskadeloven definerer naturskader etter disse kriteriene: STORM, dvs. vindstyrke sterkere enn 2,8 m/ sek (liten storm) SKRED, dvs. utrasing av stein, jord, leire, snø, med mer FLOM, dvs. bekker, elver, sjøer (vassdrag) som går over sine bredder. STORMFLO, dvs. flom som oppstår i kombinasjon mellom tidevann, lavtrykk og sterk vind Erstatning i mill kr - KPI-justert Brannskader med mulig naturårsak Det har aldri vært registrert så mange lynnedslag som i 214. Dette skyldtes trolig uvanlig høye temperaturer. FIGUR 1 BRANNSKADER ETTER LYNNEDSLAG Antall skader JORDSKJELV, dvs. bevegelser i jordskorpen VULKANUTBRUDD, dvs. utflyting av vulkansk materiale Erstatning i mill kr - KPI-justert Antall skader Andre vanninntrengingsskader I de senere år har vanninntrengings- og tilbakeslagsskadene økt mye og koster mer enn én milliard i året. Det vil si at slike vannskader koster dobbelt så mye som flomskader under naturskadeloven. Antall meldte skader Anslått erstatning (mill kr) Erstatningsendring % Kategori Vanninntrengning utenfra ,4 67,9 737,3-3 % 1 % Tilbakeslag, stopp i avløp ,3 444,7 386,4-12 % -13 % Totalt , , ,7-6 % 1 % 16

17 KAPITTEL 4 INNTEKTER OG UTGIFTER A. FORBRUKERFORSIKRINGER I figurene nedenfor inngår premie og finansinntekter på inntektssiden og erstatninger og driftskostnader på kostnadssiden. Verdiene er beregnede men gir et reelt bilde av tilstanden. FIGUR 1 INNTEKTER OG UTGIFTER - MOTORVOGN PRIVAT KPI-justert Premie Finansinntekter Erstatning Kostnader Sikrere biler og trafikksystemer gir personskader med mindre konsekvens og dermed lavere totale erstatninger, særlig de siste fem årene. Vi ser at dette i gjennomsnitt gir lavere premie. FIGUR 2 INNTEKTER OG UTGIFTER - BRANN KOMBINERT PRIVAT KPI-justert Premie Finansinntekter Erstatning Kostnader Premienivået er i stor grad en funksjon av skadenivået. Premiejusteringene kommer derfor som regel litt forsinket i forhold til endringer i skadenivået. 17

18 KAPITTEL 4 INNTEKTER OG UTGIFTER FIGUR 3 INNTEKTER OG UTGIFTER - REISE KPI-justert Premie 3 5 Finansinntekter Erstatning 3 Kostnader B. YRKESSKADEFORSIKRING FIGUR 4 BEREGNET ERSTATNING OG PREMIE PER FORSIKRET ÅRSVERK G-justert erstatning per forsikret årsverk G-justert premie per forsikret årsverk Forsikringsvolumet har vokst i takt med økt reiseaktivitet. Reiseskadene øker både i antall og erstatninger, særlig gjelder dette sykdom på reise. Skadeprosenten for reiseforsikringer ligger rundt 65. Driftskostnadene knyttet til reiseforsikring er gjerne noe høyere enn for andre typer private forsikringsprodukter siden mange av reiseskadene skjer i utlandet. Lov om yrkesskade kom i 199 og refusjon til NAV året etter. Skadeutviklingen var den gang vanskelig å forutse, og det medførte etter hvert stort etterslep i både premier og erstatninger. Premienivået i 1998 var på et foreløpig bunnivå samtidig som erstatningene viste seg å bli svært høye. Yrkesskadeerstatningene reguleres iht. grunnbeløpet (G) i Folketrygden. Erstatningsnivået etter 22 har holdt seg stabilt på et lavere nivå enn for tidligere skadeårganger. Samtidig er det viktig å huske på at det er størst usikkerhet i de siste årenes erstatningstall, på grunn av lang avviklingstid. Se figur på neste side. 18

19 KAPITTEL 4 INNTEKTER OG UTGIFTER FIGUR 5 MELDINGSMØNSTER YRKESSKADE Ulykke Sykdom 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % År etter skadetidspunkt Figuren viser tidsforløpet fra erstatningstilfellene har inntruffet til de blir meldt til forsikringsselskapet. Som figuren viser manifesterer sykdom seg senere enn ulykker, det tar mer enn 2 år før alle tilfellene er blitt meldt til forsikringsselskapet. Fordi yrkesskadeforsikring er ekstremt langhalet, er riktig premieberegning betydelig vanskeligere enn i de fleste andre bransjer. Momenter som bidrar til reduksjonen i yrkesskadeerstatningene: Endringer i trygdevedtak slik som innføring av tidsbegrenset uførestønad i 24 og arbeidsavklaringspenger i 29. Dette kan bety mest for yngre skadelidte og dermed føre til lavere yrkesskadeerstatning på elementet framtidig inntektstap. Endringer i yrkessammensetning; fra mer risikoutsatte (industri) til mindre risikoutsatte (kontor og lignende). Flere arbeidstakere i risikoutsatte næringer er i uklare arbeidsforhold, slik som utenlandske arbeidere, selvstendig næringsdrivende; disse er ofte ikke dekket av lov om yrkesskade. Ordningen har stimulert til bedre HMS-tiltak i bedriftene siden dette innvirker på premienivået. Færre røykere gir færre KOLS-tilfeller og andre typer yrkessykdommer (færre tilfeller av samvariasjonseffekt). En del av yrkessykdommene som ble meldt ved oppstart av yrkesskadeordninger, er nå opphørt, eller tas eventuelt av YFF. Eksempler her er asbestose, løsemiddelskader og kvikksølvskader. Stadig flere arbeidstakere har behandlingsforsikring. Dette kan ha en positiv effekt gjennom raskere restituering. Advokatbruken har økt. Effekten av dette er vanskelig å anslå. Det kan være at økt advokatbruk fører til forsinket utbetaling på grunn av lengre saksbehandlingstid, eller det kan gi en raskere avgjørelse med to profesjonelle parter involvert. 19

20