FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE KLP Skadeforsikring AS YRKESSKADE

Transkript

1 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE KLP Skadeforsikring AS YRKESSKADE Astma fra 1982, godkjent i 1991 latexallergi i 1999 konstatert før YFL 21. Forsikrede (f. 1960) arbeidet fra 1977 som assistent på operasjonsavdeling på sykehus, og var bl.a. eksponert for en rekke rengjøringsmidler. Hun fikk diagnostisert astma i 1982, da hun var innlagt på lungeavdeling for dette mens hun var gravid. Hun ble sykmeldt i 1986, og innlagt lungeavdeling for utredning og avklaring av spørsmål om eventuell yrkesrelatert astma. Leger ved lungeavdelingen stilte slik diagnose høsten 1987, og melding om yrkessykdom ble sendt trygden I vedtak avslo trygden å godkjenne astmaen som yrkessykdom. Etter anke vedtok trygden å godkjenne forverrelse av astma som yrkesbetinget. Forsikrede anket igjen, og i vedtak godkjente trygden forsikredes astma fullt ut som yrkessykdom fra Forsikrede ble tilstått menerstatning i gruppe 3. I fylkeskommunens vedtak ble forsikrede tilstått kr i yrkesskadeerstatning etter HTA 11. Det ble lagt til grunn at yrkessykdommen var konstatert i Forsikrede hadde vært borte fra sykehuset fra 1986 til , da hun etter attføring begynte i 50 % stilling som sekretær ved sykehusets laboratorium for mikrobiologi og immunologi. I juni 99 ble det påvist Latexallergi. Trygden godkjente Latexallergi som yrkessykdom, og satte skadetidspunktet til I vedtak ble forsikrede tilkjent menerstatning i gruppe 5, med virkning fra juni Spesialister har uttalt at astma og latexallergi medisinsk må vurderes som to sider av samme sykdom. KLP utbetalte kr á konto, før det ble klar over fylkeskommunens utbetaling. Selskapet refunderte tarifferstatningen, men avslo videre krav med henvisning til foreldelse. Krav etter YFL ble avslått med henvisning til at yrkessykdommen var konstatert før Tvisten for FSN gjelder konstateringstidspunktet etter YFL 21. Forsikringsskadenemnda bemerker: Det må ut fra sakens opplysninger legges til grunn at forsikredes plager har vært forårsaket av latexallergi helt siden 1980-tallet. At plagene fra først av ble tilskrevet rengjøringsmidler og ikke latex, er uten betydning for spørsmålet om konstateringstidspunkt i forhold til YFL 21. Forsikrede anfører gjennom sin advokat at det har vært stor uklarhet om årsaken til plagene. Nemnda vil bemerke at slik uklarhet sjelden vil være relevant, og i hvert fall ikke avgjørende, for konstateringstidspunktet, idet konstatering av skaden eller sykdommen etter YFL 21 i prinsippet ikke forutsetter kjennskap til årsaken. Selskapet hevder at luftveisplagene må anses konstatert i hvert fall ved sykmelding høsten Nemnda slutter seg til dette, og tilføyer at det kan tenkes at konstateringstidspunktet er enda tidligere, eventuelt så langt tilbake som i 1982 da diagnosen astma ble stilt. KONKLUSJON: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Side 1 av 9

2 Ved behandlingen deltok Bergsåker (leder), Thorsby, Telle, Lange og Sørensen. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak JM av Saken gjelder KLPs anvendelse av YFL 21, og spørsmålet er om forsikredes yrkessykdom, som i 1999 ble diagnostisert som latexallergi, må anses konstatert før eller etter Forsikrede (f. 1960) arbeidet fra 1977 som assistent på operasjonsavdeling på sykehus, og var bl.a. eksponert for en rekke rengjøringsmidler. Hun fikk diagnostisert astma i 1982, da hun var innlagt på lungeavdeling for dette mens hun var gravid. Forsikrede ble sykmeldt i 1986, og igjen innlagt lungeavdeling for utredning og avklaring av spørsmål om eventuell yrkesrelatert astma. I journalnotat ved dr. S og ble situasjonen vurdert bl.a. slik: Vurdering: Pasienten har en betydelig asthma, og synes ikke å være optimalt behandlet. Vi observerte flere ganger at hun fikk markerte obstruksjonsfysikalia etter anstrengelser, og dette ble bekreftet ved ergospirometri. Det gjenstår ennå å kartlegge hvorvidt hun blir forverret på arbeid... Pasienten har kommet seg betraktelig den siste uken. Merker fortsatt at hun blir tung i pusten ved f.eks. psykiske belastninger. Hun har nå vært sykemeldt og dermed har anstrengelsen vært mye mindre selv om hun fortsatt må anstrenge seg en del fordi hun har hovedansvaret for sin 4-årige sønn, og har fått lite støtte fra barnefaren. Hun er sykemeldt 1 uke til og vil da forsøke seg på ny i arbeid. Hun er nå bra i pusten. Dessverre har hun nå mulig mistet PEF-apparatet til registrering, men hun vil ta kontakt med bedriftslegen dersom hun på ny blir tung i pusten når hun kommer på arbeid. Sammenholdt med de opplysningene vi har fra forrige opphold er det mye som taler for at hun da bør skifte arbeidsplass selv om vi ennå ikke har fått nøye PEF-registreringer fra selve arbeidssituasjonen. I legeerklæring fra bedriftslege M fremgår at årsaken til forsikredes uførhet var diagnostisert som Asthma bronchiale, og at: Det ble påvist en klar sammenheng mellom hennes arbeid på sentraloperasjonsavdeling og asthma. Det er uklart om det er noen stoffer der hun reagerer på, eller om asthma er anstrengelses relatert. Diagnose yrkesrelatert asthma er blitt stilt av leger ved lungeavdelingen her. Disse har henne under regelmessig kontroll poliklinisk. Melding om yrkessykdom ble sendt trygden Rådgivende trygdelege fant at de medisinske opplysninger og opplysningene om luftkonsentrasjoner av vaskemiddelet var for svake til at han kunne ta stilling spørsmålet om yrkessykdom. Lege G konkluderte med at: Det er ikke påvist sikker etiologisk sammenheng mellom yrke og sykdom, men sannsynlig sammenheng var tilstede mellom yrke og sykdomsaktivitet. På denne bakgrunn foreslo rådgivende trygdelege at saken ble fremlagt for Rikstrygdeverket, som i vedtak ikke fant å kunne godkjenne astmaen som sykdom likestillet med yrkesskade. Forsikrede påanket vedtaket, og i nytt vedtak fra Rikstrygdeverket ble forverrelse av astma oppstått etter skadelig påvirkning i arbeid godkjent som yrkesbetinget. Rikstrygdeverket presiserte at grunnlidelsen astma - ikke kunne godkjennes da denne var en medfødt lidelse, og at forverrelsen ikke ble ansett som varig da forsikrede ble bedre i ferier og når hun ikke var i arbeid. Side 2 av 9

3 Forsikrede påanket vedtaket da hun mente at astmaen var oppstått kun på grunn av skadelig påvirkning i arbeid. I legeerklæring etter undersøkelse ble situasjonen beskrevet slik: Hun har fra 1982 merket episodisk tung pust og pipelyder i brystet. diagnosen fikk hun stilt i juni Etter dette har hun vært innlagt lungeavdelingen i 1986, 1988, 1989 og 1990 med markerte anfall av bronchial astma. I de første årene var der bedring av hennes symptomer i helgene og en klar bedring i feriene. Imidlertid fra 1985/86 har eksposisjonsforholdene i mindre grad variert med hennes symptomatologi. Hun har utviklet en variabel luftstrømsobstruksjon som trenger et bredt brocholytisk regime. Symptomene debuterte altså 4-5 år etter at hun startet sin yrkesaktive karriere. Lungefunksjonen har vært svært varierende, men ved innkomsten med akuttanfall, har lungefunksjonen vært nede i 40 % av forventet. I gode perioder er lungefunksjonen normal. Ved undersøkelsen her var den normal -. I vedtak godkjente Rikstrygdeverket forsikredes astma bronchiale som yrkessykdom fra 1982: Rikstrygdeverket har fra juni 1982 funnet å kunne godkjenne Deres astma bronchiale som yrkessykdom. Lidelsen anses forårsaket av eksponering i yrket i kombinasjon med blant annet medfødt disposisjon, Den varige medisinske invaliditet som er forårsaket av yrkessykdommen gir grunnlag for tilståelse av yrkesskadeerstatning etter gruppe 3 som gjelder for invaliditetsgrader fra 35 prosent til og med 44 prosent I fylkeskommunens vedtak ble forsikrede tilstått kr i yrkesskadeerstatning etter HTA 11. Erstatning for yrkessykdom ble innført ved tariffrevisjon pr , slik at det var avgjørende for forsikredes krav om yrkessykdommen ble konstatert etter dette tidspunktet: Rikstrygdeverket godkjente i oktober 1991 sjukdommen som yrkessjukdom, attende til juni At Rikstrygdeverket i ettertid har godkjent skaden tilbake til 1982, kan ikkje vere avgjerande i relasjon til Hovudoverenskomsten sitt krav om konstatert yrkessjukdom. Fylkesrådmannen legg til grunn at yrkessjukdomen vart konstatert i 1987, avdi ho då fyrste gong oppsøkte lege med dei yrkesrelaterte symptoma. Forsikrede hadde vært borte fra sykehuset fra 1986 til , da hun etter attføring begynte i 50 % stilling som sekretær ved sykehusets laboratorium for mikrobiologi og immunologi. Den ble det sendt melding til arbeidstilsynet om arbeidsrelatert sykdom i form av Latexallergi, og i legeerklæring fremkommer at dette var påvist ved positiv prikktest samme dag. I journalnotat ved dr. F ble det bl.a. nedtegnet at det var: usikkert om hvorvidt man har kjent til at hun har en dokumentert latexallergi. I journalnotat ved dr. N ble nedtegnet bl.a. at beviset for latexallergi var: En overbevisende sykehistorie for latexallergi med symptomer både fra respirasjonsorganer, hud, cerebrum, samt utslett på huden. I brev til trygdekontoret forklarte forsikrede selv bl.a. at hennes arbeidsoppgaver i perioden fra var: Registrering av prøvesvar og pakke post, vi brukte da gummistrikk rundt konvoluttene for å samle dem. Tok i mot prøver til laboratoriene, brukte da hansker. Brukte hansker når jeg skiftet tonere i Side 3 av 9

4 kopimaskiner også. Brukte også viskelær til tider. Bestilte varer til avdelingen, deriblant gummistrikk, viskelær og konvolutter. Samt en del remisser som jeg var borti. Var daglig i berøring med disse tingene. Det viser seg i dag at det er Latex i disse tingene som jeg nevnte ovenfor. Jeg begynte å bli dårlig igjen allerede første gang jeg kom tilbake, men jeg tenkte at når jeg først var blitt syk så var det vel slik. Fra april 1992 til august 1993 var jeg i svangerskapspermisjon, men hadde ikke de samme symptomene da. Til tider var jeg veldig tungpustet, (åndenød) rennende øyne, nese, kløe og vabler på hender og i øynene. Har aldri hatt så kraftige reaksjoner før. Gikk da til lege for å ta allergiprøver, men ingenting slo ut. Dette fortsatte hele veien og i den forbindelse måtte jeg til stadighet øke doser med medisiner. Trygdekontoret innhentet spesialistvurdering fra dr. N, som i erklæring konkluderte slik: Hovedkonklusjon: Finner at pasienten bør få godkjent sin latexallergi som yrkessykdom med en medisinsk invaliditet mellom %. Latexallergien er hun utvilsomt påført gjennom det nødvendige daglige og timelange bruk av gummihansker på jobben, foruten at operasjonsstuene (luft så vel som ting) har vært forurenset med latexpartikler over det meste på grunn av den dårlige ventilasjonen på disse operasjonsstuene i perioden Pasientens helsetilstand har blitt svært påvirket etter at hun påførte seg latexallergi (gjentatte sykemeldinger på grunn av åndenød, astma og blemmer på huden har ført til 50% uføretrygd, tretthet). Melding om yrkessykdom ble sendt trygden , og rådgivende trygdelege fant det rimelig å godta at latexallergien var yrkesutløst: Trygdede har imidlertid ikke vedvarende hudplager pga sin latexallergi. Det er hennes plager med luftveiene/lungene som har vært hovedproblemet. Dersom luftveisplagene/lungesykdommen har forverret seg seinere tid, kan det være grunnlag for høyere erstatning. Dette må imidlertid beskrives nærmere av en lungelege ved yrkesmedisinsk avd. Trygdekontoret innhentet spesialistvurdering fra dr. Aa, som i erklæring anslo forsikredes medisinske invaliditet til 50 %: Hun har tidligere fått godkjent sin astma som yrkesbetinget (Formaldehyder og glutaraldehyder som har vært brukt i rengjøring og sterilisering). Senere har hun fått påvist en latexallergi. Reagerer på små mengder gummi, som f.eks. gummistrikker. Kan da få en akutt åndenød. Finner det rimelig at hennes latexallergi spiller en sentral rolle med hensyn til hennes astma. På denne bakgrunn ble det i trygdevedtak fastslått at: Trygdekontoret har godkjent Latex allergi som yrkessykdom likestilt med yrkesskade. Skadetidspunktet er satt til Rikstrygdeverket innvilget menerstatning etter gruppe 4 fra juni Forsikrede oppfattet det ikke slik at vedtaket innebar at latexallergien var behandlet som yrkessykdom, og i nytt vedtak presiserte Rikstrygdeverket at: På bakgrunn av Deres brev av har vi vurdert saken på nytt og har funnet at det er nødvendig å presisere godkjenningen. Deres latexallergi med symptomer i form av bronkial astma, kontaktdermatitt, konjuntivitt og rhinitt godkjennes som yrkessykdom. I tidligere vedtak er bare astma oppgitt i godkjennelsen. Invaliditeten for Deres lungesykdom er fastsatt til 50 prosent og for hudsykdommen til 15 prosent. Side 4 av 9

5 Den varige medisinske invaliditet som nå er fastsatt som følge av lungesykdommen og hudsykdommen gir Dem samlet rett til menerstatning etter gruppe 5 Virkningstidspunktet er det samme som tidligere. I anledning krav om erstatning etter YFL ble det reist spørsmål om sammenhengen mellom forsikredes astma og latexallergi. Det ble innhentet uttalelser fra flere sakkyndige, hvorfra hitsettes: Dr. M, : Det er vanskelig for meg i ettertid å kunne si noe om hvorvidt latexallergi har vært tilstede også tidligere, henvisningen den gang var via HMS avdelingen ved sykehus, og latex allergi var da bedre kjent som et mulig allergen ved sykehusarbeid, Sannsynlig er det imidlertid at dette ikke har tilkommet akkurat på tidspunktet for undersøkelsen i 99, ettersom hun nok har vært eksponert for dette i årevis gjennom bruk av egne og andres hansker. I dr. (Ns) erklæring fremgår også at hun ikke har relatert sin allergi til latex selv tidligere, da hun måtte slutte sitt arbeid ved Operasjonsavdeling og gå over i arbeid ved Mikrobiologisk avd for å unngå eksponering fra det man den gang trodde var utløsende allergen, nemlig vaskemidler/ evt narkosegasser. Han skriver imidlertid at han er overbevist om at hennes allergi startet etter bruk av gummihansker på operasjonsstuen, idet symptomene med asthma oppsto cirka 5 år etter at hun begynte dette arbeidet. På det tidspunkt tror jeg ikke Latexallergi var kjent som allergen og således heller ikke undersøkt. Tidspunktet for Latexallergi torde ut fra dette kunne settes til symptomdebut 5 år etter start i arbeid på operasjonsstuen. Dr. F, : I: Utfra våre opplysninger ble diagnosen latexallergi konstatert ved undersøkelsen ved den Imidlertid vil det fremgå av vedlagte journalkopi at hun, etter å ha vært betydelig latexeksponert fra ca 1976, fra ca 1980 utviklet gradvis tiltagende symptomer vel forenlig med latexallergi. Disse omfattet allergisk rhinokonjunktivitt, astma og etter hvert også allergisk kontakteksem. II: Retrospektivt vil det være overveiende sannsynlig at hennes symptomer skyldes eksponering for lateks i arbeidssituasjonen. Andre yrkesrelaterte faktorer (for eksempel løsemidler) kan selvsagt også ha vært medvirkende i noen grad. Dr. N, : Vurdering og konklusjoner Skadelite fikk godkjent sin astma som yrkessykdom forårsaket av eksponering for renholdskjemikalier i juni Astma hos renholdere på grunn av renholdskjemikalier er ikke vanlig. I det aktuelle tilfelle er det naturligvis mulig fordi det på operasjonsstuer forekommer formaldehyd og muligens andre allergener, men jeg har gått gjennom de databladene som ble innsamlet i 1988 og her er det ingen indikasjon på eksponering for allergener. Jeg mener at årsaken til skadelidtes symptomer fra luftveiene - hennes astma - allerede i 1982 var en latexallergi, og at det er denne som gjennom alle år har gitt henne plager. Man kunne tenke seg at nikkelallergien kunne gi utslett, men hennes utslett beskrives som urtikaria - ikke som det kroniske eksematøse utslett som en ville vente ved en reaksjon på nikkel. Men det kan naturligvis være en blandingsreaksjon. Jeg mener altså at skadelidte i denne saken har en sykdom - en latexallergi - som gir manifestasjoner både fra øynene, nesen, øvrige luftveier (astma) og fra huden. Denne konklusjonen støttes av (M) - spesialist i indremedisin og lungesykdommer - i notat av , og overlege (N) - spesialist i hudsykdommer, Yrkesmedisinsk avdeling, sykehus synes også å være av denne oppfatning. Den endelige diagnosen latexallergi ble stilt ved avlesning av cutanprøver og svar på blodprøver , men konstateringstidspunktet må settes til juli 1982 da skadelidte første gang var innlagt for sin astma på Lungeavdelingen, sykehus. Det foreligger riktignok ikke journalnotat fra denne innleggelsen, men den er dokumentert i en Side 5 av 9

6 legeerklæring ved yrkesskade/yrkessykdom fra den aktuelle avdelingen datert Se også epikrise fra Lungeavdelingen, sykehus av Latexallergien er klart dominerende med hensyn til ervervsuførheten. Den er årsaken til både skadelidtes astma og til hennes hudmanifestasjoner. Dr. N, : Konklusjoner Astma er et vanlig symptom ved latexallergi. Allergien er årsak til utvikling av den kliniske sykdommen. Selv om skadelidte i denne saken ikke skulle ha hatt latexallergi i 1982, og at latexallergien teoretisk sett bare på 1990-tallet førte til en forverring av symptomene på en allerede bestående yrkesastma, må astma og latexallergi medisinsk vurderes som to sider av samme sykdom. Skadelidte hadde allerede på 1980-tallet en alvorlig yrkesastma der lateksallergi med overveiende sannsynlighet var en vesentlig årsaksfaktor - kanskje den eneste. Basert på mitt beste skjønn vil jeg fastsette konstateringstidspunktet for skadelidtes astma etter Lov om yrkesskadeforsikring 5 til Jeg bygger på epikrise fra Lungeavdelingen ved sykehus datert som refererer at skadelidte var innlagt på denne avdelingen under diagnosen astma i I epikrisen fra 1986 ventileres også spørsmålet om det foreligger en yrkesrelatert lidelse. Diagnosen yrkesrelatert astma må ha vært klar allerede i 1987 idet skadelidte ifølge legeerklæring for attføringshjelp, uføretrygd, grunnstønad og hjelpestønad datert på dette tidspunktet gjennomgikk et internt attføringsopplegg for å komme bort fra eksponeringsforhold som utløser anfall. Bronkial hyperreaktivitet og arbeidsutløst astmatisk besvær er videre dokumentert i notat/epikrise fra ovennevnte lungeavdeling datert Skadelidte og hennes leger må på dette grunnlaget allerede i 1986/1987 klart ha forstått at hun hadde en yrkesrelatert astma. Hun hadde overveiende sannsynlig allerede på dette tidspunktet som nevnt en yrkesindusert lateksallergi. Det eksakte diagnosetidspunktet for yrkessykdommen kan naturligvis diskuteres, men dette må - basert på mitt beste skjønn - i alle fall fastsettes til en gang i perioden 1986 til Jeg vil foreslå tidspunktet for legeerklæringen som et rimelig diagnosetidspunkt for yrkesrelatert astma etter Lov om yrkesskadeforsikring 21. Fylkeskommunen hadde plassert yrkesskade/ulykkesforsikringer i KLP fra 1982 til 1994, deretter i selskap X frem til Krav om yrkesskadeerstatning ble meldt selskap X X avslo krav med henvisning til at sykdommen ikke var konstatert i selskapets ansvarstid. Krav ble deretter meldt til KLP. I brev til forsikredes advokat erkjente KLP at yrkessykdommen var konstatert innenfor selskapets ansvarsperiode, og iverksatte realitetsbehandling. I brev ga KLP uttrykk for at det var behov for ytterligere informasjon for endelig stillingtagen til erstatningens størrelse og for klargjøring av nøyaktig konstateringstidspunkt, herunder at det var spørsmål om sykdommen var konstatert før forskrift om standarderstatning trådte i kraft. Selskapet utbetalte et á kontobeløp på kr I brev , etter gjennomgang av trygdedokumentene, ga KLP uttrykk for at det anså yrkessykdommen konstatert iht. YFL 21 før , slik at det derfor måtte være riktig å legge en ren tariffdekning til grunn. KLP har forklart at det først i feb ble oppmerksom på utbetalingen fra fylkeskommunen. I brev opplyste KLP at det etter en totalvurdering hadde funnet å kunne refundere beløpet (kr ) til fylkeskommunen, men at Rent juridisk må det derfor antas at saken på nåværende tidspunkt er foreldet.. Saken ble klaget inn for FKK KLP opprettholdt sitt standpunkt, både mht. foreldelse av eventuelt tilleggskrav etter HTA og mht. spørsmålet om KLP kunne være Side 6 av 9

7 ansvarlig for erstatning etter YFL. Etter at også selskap X ble klaget inn for FKK, ble saken i feb oversendt YFF for vurdering. YFF ga uttalelse , hvor det ble konkludert med at konstateringstidspunktet både etter YFL 5 og 21 måtte anses å ligge forut for Det ble enighet om at saken mot KLP skulle forelegges for FSN med spørsmål om hvilket tidspunkt forsikredes yrkessykdom kan anses konstatert iht. YFL 21. Fra forsikredes side ble det i forhold til dette spørsmålet fremholdt bl.a. følgende: Av lovens forarbeider fremgår det at det avgjørende vil være om skadelidte har oppdaget skaden. (Forsikrede) har selv hatt mistanke om at hun hadde en yrkesutløst astma. Det foreligger legeerklæringer som gir en viss støtte for dette syn. Det har imidlertid vært flere uklarheter vedrørende (forsikredes) astma og årsakene til denne. Sykdommen har vært atypisk - ofte med anfall etter konkrete påvirkninger, og (forsikrede) har selv erfart at anfallene kom i etterkant av stress. (Forsikrede) har forsøkt å få forholdene rundt sykdommen avklaret, men har ikke fått noe entydig svar fra medisinsk hold. Det har vært fremhold flere mulig årsaker til astmaen, og til at den har opptrådt med anfall. (Forsikrede) hadde flere alvorlige lidelser som også var uheldig for utviklingen av astmaen. (Forsikrede) ble gradvis dårligere, og det forelå ingen konklusjon med hensyn til at astmaen var av varig karakter før etter I Iversendommen - Rt 2000/70 - har Høyesterett tatt stilling til hva man skal forstå med begrepet konstatert i 21. I følge Høyesterett fremgår det at man med konstatert må forstå at "[..] skade eller sykdom er fastslått som en kjensgjerning.". Det følger videre at en mer eller mindre begrunnet mistanke ikke kan likestilles med at skadelidte har oppdaget skaden eller dens varige virkninger. Det fremgår også at de hensyn som ligger til grunn for loven "[..] tilsier en viss liberalitet i forhold til skadelidte i de tilfelle der det kan være tvil om når skaden eller sykdommen er fastslått.". I (forsikredes) tilfelle, som i Iversendommen, må det legges det avgjørende vekt på at den medisinske ekspertise og trygden var uklar og sprikende i oppfatningen av astmaen og årsakene til denne. Rikstrygdeverket avslår godkjenning i 1989, men godkjenner senere forverringen av astmaen som yrkessykdom. Man mener da at forverringen ikke er varig. Det er først ved vedtaket at astmaen godkjennes som yrkessykdom, og det aksepteres at den har varige skadefølger. I 1999 konstateres og diagnostiseres lateksallergien, som sakkyndige leger mener debuterte på 80- tallet og er årsaken til astmaproblemene. Det har vært betydelig uenighet mellom den medisinske ekspertise, noe som gjør det vanskelig for (forsikrede) å danne seg et bilde av årsakene til sykdommen. Rikstrygdeverket har heller ikke hatt noe klart standpunkt med hensyn til godkjenning som yrkessykdom. Først ved Rikstrygdeverkets vedtak datert , der astmaen godkjennes som yrkessykdom og dens varige konsekvenser fastslås, er varig sykdom konstatert. Følgelig ble (forsikredes) yrkessykdom konstatert etter yrkesskadeforsikringslovens ikrafttredelse 1. januar Hun har dermed krav på erstatning etter yforsl. 10 og 11, jf. 12 og 13. Det følger da av yforsl. 5 at ansvarlig yrkesskadeforsikringsselskap er det forsikringsselskapet hvor (forsikredes) arbeidsgiver hadde tegnet obligatorisk yrkesskadeforsikring da hun første gang søkte legehjelp for sykdommen, eventuelt da hun første gang meldte krav til forsikringsgiveren på grunn av sykdommen dersom det skjedde først, jf. 5 annet ledd litra b og c. Etter yforsl. 5 annet ledd litra b gjelder det ikke noe krav om at det må ha blitt stilt en endelig diagnose. Det er således tilstrekkelig at årsaken til oppsøkingen av legehjelp var den aktuelle yrkessykdom, selv om denne først oppdages på et senere tidspunkt, jf. Ot. prp. nr. 44 ( ) s. 87. Side 7 av 9

8 Av den foreliggende medisinske dokumentasjon fremgår det at (forsikrede) har vært astmaplaget siden hun var gravid i Jeg viser i den forbindelse til dr. (Ms) legeerklæring ved yrkesskade av , der det fremkommer at første gang hun hadde astmatisk besvær var under svangerskapet i -82. Videre vises til epikrise fra sykehus av , der det også fremgår at hun har hatt astma siden 1982, og at hun var innlagt Lungeavdelingen for dette mens hun var gravid. Dette er videre bekreftet i spesialisterklæringen fra dr. (A) av l og med at astma er et av flere symptomer på lateksallergi, og dr. (A) har funnet det rimelig at (forsikredes) lateksallergi spiller en sentral rolle med hensyn til hennes astma, må det etter mitt syn legges til grunn at første gang (forsikrede) søkte legehjelp for sin yrkessykdom var da hun den 7. juli 1982 ble innlagt på Lungeavdelingen ved sykehus på grunn av pustebesvær/astma. Denne datoen må følgelig legges til grunn som konstateringstidspunkt etter yforsl. 5. (Forsikredes) arbeidsgiver hadde etter det opplyste tegnet sin yrkesskadeforsikring i KLP fra til På denne bakgrunn gjøres gjeldende at KLP er ansvarlig for (forsikredes) yrkessykdom etter yrkesskadeforsikringsloven. Når det gjaldt uttalelsen fra dr. N, ble det fra forsikredes side påpekt at han ikke hadde undersøkt forsikrede, at det ikke fremkom hvilken dokumentasjon konklusjonene var basert på samt at han hadde en binding til selskapssiden. Fra selskapets side ble det fremholdt bl.a. følgende: Av trygdedokumentene fremgår det at skadelidte var sykemeldt på grunn av sin astma bronchiale første gang allereie Videre har hun gjentatte ganger vært sykemeldt av same årsak. Hun søkte så om attføring i 89, og av legeerklæring av fremgår det at hun var klar over at sykdommen kunne ha samanheng med eksponering for ansestesigass. På bakgrunn av dette mener vi at yrkessykdommen er konstatert før lov om yrkesskade trådte i kraft. Vi finner det passende å vise til "Iversendommen" hvor det uttales: "Dersom skadelidte "har oppdaget skaden "før 1. januar 1990, innebærer dette etter lovforarbeidene at skaden er konstatert. Det kreves ikke at en lege må foreta en konstatering eller at det forligger en medisinsk diagnose. Dersom skadelidte er klar over at skaden eller sykdommen, vil dette normalt være tilstrekkelig. En mer eller mindre velbegrunnet mistanke kan imidlertid ikke likestilles med at skadelidte har oppdaget skaden." Med grunnlag i denne uttalelsen fremstår (forsikredes) sitt synspunkt vedrørende konstateringtidspunktet for astmaen som uforståelig. Det fremkommer av sakens opplysninger at det i en legeerklæring til trygden av fra bedriftslege (M) fremkommer det at det er påvist sammenheng mellom arbeidet i operasjonsavdelingen og astmaen, men at det er uklart om (forsikrede) reagerer på noen stoffer eller om astmaen er anstrengelsesrelatert. Videre fremkommer det at bedriftslege (M) meldte astmaen til Folketrygden den , idet leger ved lungeavdelingen hadde funnet sammenheng mellom (forsikredes) plager og vaskemidler. Det er KLPs oppfatning at (forsikredes) astmaplager må anses konstatert og under enhver omstendighet senest , dvs. før yrkesskadeforsikringslovens ikrafttreden, jf. 21. KLP kan på denne bakgrunn ikke erkjenne ansvar etter yrkesskadeforsikringsloven. Det vil være likegyldig for KLP om latexallergien er en selvstendig yrkessykdom eller kun en utvikling av astmaen. Dersom det er en selvstendig yrkessykdom så er den først konstatert i , dvs. utenfor KLP dekningsperiode, og dersom den er en utvikling av astmaen så vil sykdommen likevel være konstatert på tidspunktet som nevnt ovenfor, dvs. før ikrafttredelsen av yrkesskadeforsikringsloven. FSN bes etter dette vurdere konstateringstidspunktet i relasjon til YFL 21. Side 8 av 9

9 Tidligere uttalelser: Side 9 av 9