Bransjeregnskapet for Yrkesskadeforsikringer pr. 31. desember 2012

Transkript

1 FINANSTILSYNET Avdeling for bank- og forsikringstilsyn 22. august 2013 Bransjeregnskapet for Yrkesskadeforsikringer pr. 31. desember 2012 Innholdsfortegnelse 0. Innledning side 3 1. Bransjeregnskapet pr. 31. desember 2012 side Bruttoregnskapet pr. 31. desember 2012 side Brutto avviklingsresultat i 2012 side Utviklingen av de forsikringstekniske bruttoavsetninger i løpet av 2012 side Forsikringstekniske bruttoresultater og brutto avviklingsresultater mv. for regnskapsårene side Forsikringstekniske bruttoresultater side Brutto avviklingsresultater side Brutto erstatningsavsetning side Estimert RTV-refusjon pr. regnskapsår side Opptjente bruttopremier, anslåtte brutto erstatningskostnader og skadeprosenter side Opptjente bruttopremier Samlet og pr. forsikret side Anslåtte brutto erstatningskostnader Samlet og pr. forsikret side Anslåtte brutto skadeprosenter side 39 Oversikt over tabell- og figurvedleggene side 43 A. Utviklingstrekk Brutto erstatningskostnader for Yrkesskadeforsikringer side 47 B. Utviklingstrekk Brutto erstatningskostnader for Yrkesulykkesforsikringer side 65 C. Utviklingstrekk Brutto erstatningskostnader for Yrkessykdomsforsikringer side 78 D. Forsikringsrelaterte brutto driftskostnader side 91 E. Beregningsteknisk brutto investeringsavkastning mv. side 94 F. Inflasjonskorreksjon av opptjente bruttopremier og brutto erstatningskostnader side 97

2 2 Oversikt over grunnlagsdata G. Forsikringstekniske bruttoresultater for regnskapsårene side 108 H. Forsikringstekniske bruttoavsetninger pr. 31. desember i regnskapsårene side 118 I. Grunnlagsdata for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer side 121 J. Grunnlagsdata for delbransjen Yrkesulykkesforsikringer side 133 K. Grunnlagsdata for delbransjen Yrkessykdomsforsikringer side 145

3 3 0. Innledning Bransjeregnskapet som presenteres i den foreliggende rapporten er i all hovedsak basert på regnskapsdata og risikostatistikk fra følgende forsikringsselskap: Gjensidige Forsikring ASA Tryg Forsikring NUF If Skadeforsikring NUF SpareBank1 Skadeforsikring AS KLP Skadeforsikring AS Oslo Forsikring AS (grunnlagsdata for skadeårgangene ) Protector Forsikring ASA (grunnlagsdata for skadeårgangene ) DNB Livsforsikring ASA (grunnlagsdata for skadeårgangene ) Storebrand Livsforsikring AS (grunnlagsdata for skadeårgangene ) Unison Forsikring ASA (grunnlagsdata for skadeårgangene ) Den tidligere porteføljen til Sjøtrygdgruppen Gjensidig Skadeforsikringsselskap (grunnlagsdata for skadeårgangene ) Den tidligere porteføljen til DNB Livsforsikring ASA (grunnlagsdata for skadeårgangene ) Når det gjelder grunnlagsdataene for den tidligere porteføljen til DNB Livsforsikring ASA har disse med virkning fra og med regnskapsår 2005 blitt håndtert av Gjensidige Forsikring ASA. Videre har Gjensidige Forsikring ASA med virkning fra regnskapsår 2009 håndtert den tidligere porteføljen til Sjøtrygdgruppen Gjensidig Skadeforsikringsselskap. Hvis det tas høyde for bruttopremiene som tegnes av alle forsikringsselskap som er aktive i det norske markedet for yrkesskadeforsikringer, utgjør markedsandelene til selskapene som omfattes av bransjeregnskapet pr. 31. desember for 2012 til sammen 84,6 prosent, jf. premiedataene som innrapporteres til Yrkesskadeforsikringsforeningen. Rapporten er utarbeidet i regi av Finanstilsynet, men Det tekniske beregningsutvalg for avsetningsmetoder mv. i skadeforsikring 1 (Beregningsutvalget) er i denne forbindelse blitt benyttet som en forsikringsteknisk ekspertgruppe. Beregningsutvalget har dessuten hatt et ansvar for den praktiske gjennomføringen av arbeidet med rapporten. De forannevnte forsikringsselskap har alle nedlagt et betydelig arbeid med å fremskaffe og tilrettelegge et omfattende datagrunnlag. I bransjeregnskapet som presenteres i rapporten, er det benyttet enkelte forenklende forutsetninger. En viktig forutsetning er at det ses bort fra all yrkesskadeforsikring relatert til skadeårgang 1990 og tidligere skadeårganger. I denne sammenheng skal det påpekes at det er flere grunner til å velge 1991 som basisår for bransjeregnskapet: Da lov om yrkesskadeforsikring ble innført i 1990, var det allerede en rekke bedrifter som hadde opprettet yrkesskadeforsikringer for sine ansatte. For de fleste av disse 1 Det tekniske beregningsutvalg for avsetningsmetoder mv. i skadeforsikring ble oppnevnt av Finanstilsynet (Kredittilsynet) i oktober 1993 og har som mandat bl.a. å utrede ulike spørsmål relatert til regelverket for forsikringstekniske avsetninger.

4 4 bedriftene ble de gjeldende kontrakter fornyet med premie beregnet etter ny tariff først ved hovedforfall (i 1990). Forsikringsdekningene kunne frem til dette hovedforfallet være spredt på en lang rekke bransjer (ansvarsforsikringer, bedriftsforsikringer, trygghetsforsikringer mv.). Det vil derfor i ettertid være vanskelig å skille ut hva som var lovpålagt yrkesskade forut for fornyelsen av forsikringsavtalene (i 1990). Standarderstatningene ble først innført i I 1990 hadde skadelidte krav på den høyeste erstatning av det som fulgte av yrkesskadeforsikringsloven og erstatning beregnet etter vanlige regler for personskadeerstatning. Refusjonen til Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Rikstrygdeverket (RTV)) ble først innført i 1991 med de konsekvenser den fikk for premie- og erstatningsnivået. Videre skal det påpekes at fordelingen av premier, betalte erstatninger, forsikringstekniske avsetninger mv. mellom delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer ikke er ført lenger tilbake enn til regnskapsår/skadeårgang Bakgrunnen for dette er at den fordelingen av bl.a. premier og erstatningsavsetninger mellom de to delbransjene som i 1999/2000 ble gjort i ettertid, uansett ikke kunne bli helt eksakt og i enda mindre grad hvis man hadde gått lenger tilbake i tid enn Fra og med rapporten vedrørende bransjeregnskapet pr. utløpet av 2003 har det kun blitt fokusert på det forsikringstekniske bruttoregnskapet, mens det i tidligere rapporter ble redegjort for både det forsikringstekniske bruttoregnskapet og det forsikringstekniske egenregningsregnskapet. Bakgrunnen for denne nedprioriteringen av det forsikringstekniske egenregningsregnskapet er bl.a. at det over tid har vist seg vanskelig å holde fast ved at det ikke skal foretas endringer i disse regnskapene for tidligere regnskapsår. Dette skyldes bl.a. at det i enkelte selskaper har blitt tegnet retrospektive reassuranseavtaler eller på annen måte blitt foretatt endringer som innebærer at de forsikringstekniske egenregningsregnskaper som er presentert i tidligere rapporter ikke lenger er helt dekkende. Den foreliggende rapporten er i tillegg omarbeidet ved at tekstdelen i de tidligere kapitlene 4 til 8 er sløyfet, mens tabellene og figurene fra disse kapitlene er flyttet til separate vedlegg til rapporten. I kapittel 1 presenteres hovedstørrelser fra bransjeregnskapet for Denne presentasjonen omfatter oversikter over forsikringsteknisk bruttoresultat og brutto avviklingsresultat i 2012 samt utviklingen av de forsikringstekniske bruttoavsetninger i løpet av Oversikten over de forsikringstekniske bruttoavsetninger omfatter imidlertid bare brutto premieavsetning og brutto erstatningsavsetning. Kapittel 2 inneholder mer summariske oversikter der de forsikringstekniske bruttostørrelsene for regnskapsårene vurderes samlet. Disse oversiktene omfatter også oversikter over bl.a. de påløpne brutto skadeprosenter for regnskapsårene I kapittel 3 gis oversikter over utviklingen av opptjente bruttopremier og anslåtte brutto erstatningskostnader (både samlet og pr. forsikret) samt oversikter over utviklingen av anslåtte brutto skadeprosenter. Oversiktene omfatter hele perioden

5 5 I vedleggene A K gis det mer detaljert informasjon om enkelte sentrale utviklingstrekk i perioden Vedleggene omfatter både tabeller og figurer og dekker bl.a. følgende forhold: Utviklingen av anslagene på brutto erstatningskostnader for de enkelte skadeårganger, herunder hvordan dette anslaget er fordelt mellom betalte bruttoerstatninger, brutto RBNS-avsetninger og brutto IBNR-avsetninger. Det gis separate oversikter for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer og de to delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer. Utviklingen av de beregnede forsikringsrelaterte brutto driftskostnader. Utviklingen av beregningsteknisk brutto investeringsavkastning. En fullstendig oversikt over grunnlagsdataene for rapporten om bransjeregnskapet (for alle deltakende selskaper sett under ett). I oversiktene over anslåtte brutto erstatningskostnader og beregnede forsikringsrelaterte brutto driftskostnader som gis i ovennevnte vedlegg, er det ikke tatt høyde for den endrede håndteringen av (avsetning for) indirekte skadebehandlingskostnader. Dette aspektet blir imidlertid kommentert i rapporten, jf. avsnittene 1.1 og 1.3 samt nedenstående kommentar. Innledningsvis skal også følgende presiseres: For et par av de tidligere regnskapsår er det registrert mindre justeringer av samlet bruttopremie for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer sett under ett. Videre er det for et par selskaper registrert enkelte justeringer i fordelingen av bruttopremiene mellom delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer, slik at den førstnevnte delbransjen har blitt tildelt en større andel av de samlede bruttopremier. Dette har gjort det nødvendig å justere enkelte av de tidligere rapporterte størrelser for disse regnskapsårene. Dette gjelder bl.a. opplysninger om anslåtte skadeprosenter og forsikringstekniske bruttoresultater som det i utgangspunktet forutsettes skal holdes uendret. Imidlertid har disse justeringene i praksis ingen innvirkning på de hovedresultater som presenteres i rapporten. I tallmaterialet som presenteres i denne rapporten, er det med et par unntak ikke tatt høyde for endringene i regelverket for forsikringstekniske avsetninger i skadeforsikring hva angår avsetning for indirekte skadebehandlingskostnader og konsekvensene av denne regelverksendringen. 2 Dette innebærer at opplysninger om betalte bruttoerstatninger og brutto erstatningsavsetninger (og dermed også brutto erstatningskostnader) som presenteres i rapporten, gjennomgående vil være eksklusive hhv. indirekte skadebehandlingskostnader og avsetning for indirekte skadebehandlingskostnader. Videre er den anvendte metodikken for fastsettelse av forsikringsrelaterte brutto driftskostnader den samme som i tidligere rapporter. I avsnittene 1.1 og 1.3 er det imidlertid illustrert hvilken effekt forannevnte regelverksendring vil ha på hhv. det tekniske bruttoregnskapet for 2012 og brutto erstatningsavsetning ved utløpet av 2011 og Kravet til avsetning for indirekte skadebehandlingskostnader er for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer satt til 4 prosent av denne bransjens brutto erstatningsavsetning (eksklusiv avsetning for indirekte skadebehandlingskostnader).

6 6 1. Bransjeregnskapet pr. 31. desember Bruttoregnskapet pr. 31. desember 2012 I tabell 1.1 gis en oversikt over det forsikringstekniske bruttoresultatet for regnskapsåret 2012 sett under ett for alle skadeforsikringsselskapene som bidrar med grunnlagsdata til bransjeregnskapet. Tabell 1.1. Forsikringsteknisk bruttoresultat for regnskapsåret Mill. kr. Yrkesskade- Yrkesulykkes- Yrkessykdomsforsikringer forsikringer forsikringer Opptjente bruttopremier 2 526, ,1 605,0 Beregningsteknisk brutto investeringsavkastning 1) 242,5 173,7 68,8 Renteinntekter på RTV-andelen av betalte bruttoerstatninger 5,2 4,4 0,8 Påløpne bruttoerstatninger 1 735, ,9 72,6 Herav: Anslåtte bruttoerstatninger 2 185, ,9 465,7 Brutto avviklingsresultat 516,9 120,9 395,9 Indirekte skadebehandlingskostnader 66,7 64,0 2,8 Forsikringsrelaterte brutto driftskostnader 3) 270,1 193,6 76,4 Forsikringsteknisk bruttoresultat 768,3 242,7 525,7 1) Dette er en beregningsteknisk størrelse, jf. kommentaren på side 7. 2) Posten utgjør 4 prosent av påløpne bruttoerstatninger eksklusiv indirekte skadebehandlingskostnader. 3) Eksklusiv indirekte skadebehandlingskostnader. Det forsikringstekniske bruttoregnskapet for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer viser et overskudd i 2012 på 768,3 mill. kr (svarende til 30,4 prosent av opptjent bruttopremie). Dette er et lavere overskudd enn i 2011 (987,9 mill. kr), men høyere enn i 2010 (394,0 mill. kr). I delbransjen Yrkesulykkesforsikringer er det forsikringstekniske overskuddet på bruttobasis 242,7 mill. kr (12,6 prosent av delbransjens opptjente bruttopremie), mens overskuddet i delbransjen Yrkessykdomsforsikringer utgjør 525,7 mill. kr (86,9 prosent av delbransjens opptjente bruttopremie). For både hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer og de to delbransjene har en relativt høy beregningsteknisk brutto investeringsavkastning bidratt til de positive forsikringstekniske bruttoresultatene i Videre har det i 2012 vært positive avviklingsresultater for både delbransjen Yrkesulykkesforsikringer og delbransjen Yrkessykdomsforsikringer, og følgelig også for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer sett under ett.

7 7 For hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer har opptjent bruttopremie falt med 34,6 mill. kr eller 1,4 prosent fra 2011 til (Det er de samme selskapene som bidrar med grunnlagsdata i 2012 som i 2011.) Fra 2011 til 2012 har de anslåtte brutto erstatningskostnader blitt redusert med 31,2 mill. kr eller 1,4 prosent for hovedbransjen sett under ett. 3 I delbransjen Yrkesulykkesforsikringer har anslåtte bruttoerstatningskostnader økt med 17,5 mill. kr (1,0 prosent), mens delbransjen Yrkessykdomsforsikringer kan vise til en reduksjon på 48,6 mill. kr (9,4 prosent). Av de samlede forsikringsrelaterte brutto driftskostnader, eksklusiv indirekte skadebehandlingskostnader, på 270,1 mill. kr er 71,7 prosent allokert til delbransjen Yrkesulykkesforsikringer, mens de resterende 28,3 prosent er allokert til delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. De samlede brutto driftskostnader, eksklusiv indirekte skadebehandlingskostnader, utgjør 10,7 prosent av de samlede bruttopremier. Hvis brutto driftskostnader alternativt beregnes med utgangspunkt i de opptjente bruttopremier eksklusive det à priori forventede RTVbidraget (dvs. i prosent av 10/22-deler av de opptjente bruttopremier oppgitt i tabell 1.1), gir dette en kostnadsprosent på 23,5 (prosent) for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer sett under ett. Ved stipuleringen av beregningsteknisk brutto investeringsavkastning er summen av brutto premieavsetning og brutto erstatningsavsetning (årsgjennomsnitt) benyttet som beregningsgrunnlag. Den forsikringstekniske rente som er anvendt på dette beregningsgrunnlaget, er den samme som den rente som benyttes ved beregningen av allokert investeringsavkastning, jf. oversikten i vedlegg E. Av den samlede beregningstekniske brutto investeringsavkastning på 242,5 mill. kr er 71,6 prosent tilordnet delbransjen Yrkesulykkesforsikringer, mens de resterende 28,4 prosent er tilordnet delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. I denne sammenheng skal det påpekes at størrelsen beregningsteknisk brutto investeringsavkastning strengt tatt bare har mening i de tilfeller der skadeforsikringsselskapene ikke avgir noe av den tegnede bruttoforretning til sine gjenforsikrere. I de tilfeller der selskapene avgir deler av den tegnede forretning, noe som er tilfelle for de aktuelle selskap, vil ikke selskapene forvalte gjenforsikringsandelen av hhv. brutto premieavsetning og brutto erstatningsavsetning. Størrelsen beregningsteknisk brutto investeringsavkastning er imidlertid innarbeidet i det forsikringstekniske bruttoregnskapet slik at malen for dette regnskapet så langt det er mulig skal gjenspeile malen for det tekniske regnskapet for skadeforsikringsselskaper, jf. 4-4 i forskrift 16. desember 1998 nr om årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper. Ifølge gjeldende praksis skal skadeforsikringsselskapene overføre den andelen som RTVrefusjonen utgjør av betalte bruttoerstatninger i løpet av et regnskapsår til Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Rikstrygdeverket) innen 1. mars i det etterfølgende regnskapsår. 4 Siden det må betales renter på dette beløpet for perioden 1. januar 1. mars (i det etterfølgende regnskapsår), vil selskapene i gjennomsnitt ha renteinntekter av den forvaltede RTVrefusjonen i et halvt år, noe det er tatt høyde for i bransjeregnskapet. I beregningen av disse renteinntektene benyttes den samme forsikringstekniske rente som ved beregningen av allokert investeringsavkastning, jf. vedlegg E. Av tabell 1.1 fremgår det at renteinntektene på RTV-andelen av de betalte bruttoerstatninger utgjør 5,2 mill. kr for regnskapsår Ca. 3 De påløpne brutto erstatningskostnader, eksklusiv indirekte skadebehandlingskostnader, har i samme periode økt med 39,0 mill. kr (2,4 prosent). 4 Av praktiske grunner benyttes fortsatt begrepene RTV-refusjon og RTV-andel av betalte bruttoerstatninger i denne rapporten

8 8 85 ½ prosent av dette beløpet er relatert til betalte bruttoerstatninger for yrkesulykker, mens de resterende 14 ½ prosent gjelder betalte bruttoerstatninger for yrkessykdommer. De anslåtte brutto erstatningskostnader for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer er i 2012 lavere enn de opptjente bruttopremier. Tilsvarende gjelder for delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer. For hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer sett under ett er anslått brutto skadeprosent (dvs. de anslåtte brutto erstatningskostnader regnet i prosent av opptjente bruttopremier) 86,5 for regnskapsåret På grunn av det positive avviklingsresultatet på bruttobasis er den påløpne brutto skadeprosenten 20,4 prosentpoeng lavere enn dette. Anslått brutto skadeprosent er 12,5 prosentpoeng høyere i delbransjen Yrkesulykkesforsikringer enn i delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. I delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer medfører de markerte avviklingsgevinstene en påløpt brutto skadeprosent som er hhv. 6,3 og 65,5 prosentpoeng lavere enn anslått brutto skadeprosent. Det vises også til oversikten i tabell 1.2. Tabell 1.2. Brutto skadeprosenter for regnskapsår Prosent. Yrkesskade- Yrkesulykkes- Yrkessykdomsforsikringer forsikringer forsikringer Anslått brutto skadeprosent 86,5 89,5 77,0 Påløpt brutto skadeprosent 1) 66,1 83,2 11,5 1) Beregnet med basis i påløpne brutto erstatningskostnader eksklusiv indirekte skadebehandlingskostnader. 1.2 Brutto avviklingsresultat i 2012 Av tabell 1.1 fremgår det at den samlede avviklingsgevinsten på bruttobasis for regnskapsår 2012 utgjør 516,9 mill. kr for skadeårgangene sett under ett. I tabell 1.3 nedenfor er det vist hvorledes avviklingstapet er fordelt på disse skadeårgangene både for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer og de to delbransjene: I hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer er det registrert avviklingsgevinster for alle skadeårganger med unntak av årgangene 1997, 2006 og For den sistnevnte årgangen er avviklingstapet ca. 45 mill. kr, mens det er marginalt for de to andre årgangene. De største avviklingsgevinstene er relatert til årgangene 2003 (119 mill. kr), 2002 (72 mill. kr) og (ca. 50 mill. kr for hver av årgangene). I delbransjen Yrkesulykkesforsikringer er det registrert avviklingstap for skadeårgangene 1993, 2006, og For de øvrige skadeårganger er det registrert avviklingsgevinster. Avviklingstapene er betydelige for skadeårgangene 2011 (106 ½ mill. kr) og 2010 (38 mill. kr). De største avviklingsgevinstene gjelder skadeårgangene 2003 (drøyt 81 mill. kr), 2002 (56 ½ mill. kr), 2001 (36 mill. kr) og 2005 (32 mill. kr). I delbransjen Yrkessykdomsforsikringer er det beskjedne avviklingstap for skadeårgangene 1997 og De øvrige årganger kan vise til avviklingsgevinster.

9 9 For skadeårgangene 2011 og 2009 utgjør avviklingsgevinstene hhv. 61 ½ og 59 mill. kr. Videre er det betydelige avviklingsgevinster for skadeårgangene 2008 (44 mill. kr), 2010 (38 ½ mill. kr) og 2003 (37 ½ mill. kr). Avviklingsresultatet for regnskapsår 2012 er også illustrert i figur 1.1. Tabell 1.3. Brutto avviklingsresultat i 2012 fordelt på skadeårgangene Mill. kr. Skadeårgang Yrkesskadeforsikring Yrkesulykke Yrkessykdom ,6 0,6 5, ,5 10,3 5, ,9 2,3 11, ,4 2,9 12, ,5 9,6 6, ,9 5,8 10, ,1 0,2 0, ,5 0,1 10, ,7 4,3 8, ,1 1,4 13, ,0 35,9 5, ,0 56,6 15, ,9 81,3 37, ,0 17,3 21, ,5 31,9 5, ,7 14,1 12, ,2 26,2 23, ,9 4,9 44, ,3 7,8 59, ,8 37,7 38, ,1 106,5 61,4 I alt 516,9 120,9 395,9

10 10 Figur 1.1. Brutto avviklingsresultat i 2012 fordelt på delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer. Skadeårgangene Mill. kr. 1.3 Utviklingen av de forsikringstekniske bruttoavsetninger i løpet av 2012 Utviklingen i de forsikringstekniske bruttoavsetninger relatert til hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer fra utløpet av 2011 til utløpet av 2012 er vist i tabell 1.4.A. Tabell 1.4.A. Forsikringstekniske bruttoavsetninger pr. 31. desember i 2011 og Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Mill. kr. Pr Pr Brutto premieavsetning 632,9 633,3 Brutto erstatningsavsetning, eksklusiv avsetning for indirekte skadebehandlingskostnader , ,2 Avsetning for indirekte skadebehandlingskostnader 641,2 655,4 Forsikringstekniske bruttoavsetninger , ,9 Av tabell 1.4.A fremgår det bl.a. at de samlede forsikringstekniske bruttoavsetninger økte med 369,9 mill. kr (2,1 prosent) fra utløpet av 2011 til utløpet av Videre fremgår det at selskapenes samlede brutto erstatningsavsetninger, eksklusiv avsetning for indirekte skadebehandlingskostnader i løpet av 2012 økte med 355,3 mill. kr (2,2 prosent). Tilsvarende oversikter over utviklingen av de forsikringstekniske avsetninger i løpet av 2012 for delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer er gitt ved tabellene 1.4.B og 1.4.C nedenfor.

11 11 Tabell 1.4.B. Forsikringstekniske avsetninger pr. 31. desember i 2011 og Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Mill. kr. Pr Pr Brutto premieavsetning 471,3 478,3 Brutto erstatningsavsetning, eksklusiv avsetning for indirekte skadebehandlingskostnader , ,4 Avsetning for indirekte skadebehandlingskostnader 453,9 473,0 Forsikringstekniske bruttoavsetninger , ,7 De samlede forsikringstekniske bruttoavsetninger relatert til delbransjen Yrkesulykkesforsikringer økte med 503,2 mill. kr (4,1 prosent) i løpet av I samme periode var økningen i brutto erstatningsavsetning, eksklusiv avsetningen for indirekte skadebehandlingskostnader, 477,1 mill. kr (4,2 prosent) i denne delbransjen. Tabell 1.4.C. Forsikringstekniske avsetninger pr. 31. desember i 2011 og Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Mill. kr. Pr Pr Brutto premieavsetning 161,6 155,0 Brutto erstatningsavsetning, eksklusiv avsetning for indirekte skadebehandlingskostnader 4 681, ,8 Avsetning for indirekte skadebehandlingskostnader 187,3 182,4 Forsikringstekniske bruttoavsetninger 5 030, ,2 I delbransjen Yrkessykdomsforsikringer ble de samlede forsikringstekniske bruttoavsetninger redusert med 133,3 mill. kr ( 2,7 prosent) i løpet av Reduksjonen i brutto erstatningsavsetning var i samme periode 121,8 mill. kr ( 2,6 prosent). En samlet oversikt over de forsikringstekniske bruttoresultater for regnskapsårene er gitt i vedlegg G. Utfyllende oversikter over utviklingen gjennom perioden i de forsikringstekniske bruttoavsetninger relatert til hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer med tilhørende delbransjer er gitt i vedlegg H.

12 12 Boks 1. Definisjoner mv. av størrelsene anslåtte og påløpne brutto erstatningskostnader. Anslåtte brutto erstatningskostnader og påløpne brutto erstatningskostnader Begrepene anslåtte brutto erstatningskostnader (anslått brutto skadeprosent) og påløpne brutto erstatningskostnader (påløpt brutto skadeprosent) anvendes gjentatte ganger i den foreliggende rapporten om bransjeregnskapet for Yrkesskadeforsikringer. Nedenfor blir det gitt noen definisjoner av og kommentarer til disse begrepene. Anslåtte brutto erstatningskostnader Med anslåtte brutto erstatningskostnader for et gitt skadeår (og på et gitt betraktningstidspunkt) menes summen av betalte bruttoerstatninger for skader inntruffet i løpet av skadeåret og de brutto erstatningsavsetninger som er foretatt for å dekke skader som er inntruffet i løpet av skadeåret men som på betraktningstidspunktet ennå ikke er oppgjort av forsikringsselskapet. De sistnevnte skader inndeles vanligvis i to grupper: skader som er meldt til forsikringsselskapet, men der behandlingen av skadesaken ennå ikke er avsluttet i forsikringsselskapet (de såkalte RBNS-skader), skader som er inntruffet men ennå ikke meldt til forsikringsselskapet (de såkalte IBNRskader). Anslaget på brutto erstatningskostnader for et gitt skadeår blir oppdatert etterhvert som forsikringsselskapet får mer informasjon om den aktuelle skadeårgangen. Ved utarbeidingen av slike anslag benytter selskapet som regel informasjon fra flere kilder, herunder bl.a. erfaringene fra tidligere skadeårganger, kunnskap om forhold som vil påvirke utviklingen av gjennomsnittlig (brutto) erstatningsbeløp eller erstatningsbeløpene relatert til spesielle typer av skader som faller inn under den aktuelle skadeforsikringsbransje mv. Med anslått brutto skadeprosent for et gitt skadeår (og på et gitt betraktningstidspunkt) menes skadeårets anslåtte brutto erstatningskostnader regnet i prosent av opptjent bruttopremie for den samme årgangen. Anslått brutto skadeprosent vil bli oppdatert i takt med oppdateringen av de anslåtte brutto erstatningskostnader. Påløpne brutto erstatningskostnader Med påløpne brutto erstatningskostnader for et gitt regnskapsår menes summen av følgende størrelser: de bruttoerstatninger som er betalt i løpet av regnskapsåret uavhengig av hvilket skadeår disse bruttoerstatningene er relatert til, brutto erstatningsavsetningene for alle skader som er inntruffet innen utløpet av regnskapsåret (uavhengig av i hvilket skadeår skaden har inntruffet) men som ved utløpet av regnskapsåret ennå ikke er oppgjort av forsikringsselskapet, fratrukket brutto erstatningsavsetningene for alle skader som var inntruffet ved utløpet av foregående regnskapsår (uavhengig av i hvilket skadeår skaden hadde inntruffet) men som på det tidspunktet ikke var oppgjort av forsikringsselskapet.

13 13 Boks 1 (forts.). De påløpne brutto erstatningskostnader for et gitt regnskapsår vil bli fastsatt en gang for alle og vil i motsetning til de anslåtte brutto erstatningskostnader ikke være gjenstand for (årlige) oppdateringer. Med påløpt brutto skadeprosent for et gitt regnskapsår menes regnskapsårets påløpte brutto erstatningskostnader regnet i prosent av opptjent bruttopremie for regnskapsåret. Også den påløpte brutto skadeprosent (for gitt regnskapsår) vil være fastsatt en gang for alle. Sammenhengen mellom anslåtte og påløpne brutto erstatningskostnader En finere inndeling av de komponenter som til sammen utgjør de påløpne brutto erstatningskostnader er følgende: (1) de bruttoerstatninger som er betalt i løpet av regnskapsåret for skader inntruffet i løpet av regnskapsåret, (2) de bruttoerstatninger som er betalt i løpet av regnskapsåret for skader inntruffet før det aktuelle regnskapsåret, (3) brutto erstatningsavsetninger for skader som er inntruffet i løpet av regnskapsåret og som ved utløpet av regnskapsåret ennå ikke er oppgjort av forsikringsselskapet, (4) brutto erstatningsavsetninger for skader som er inntruffet før det aktuelle regnskapsåret og som ved utløpet av regnskapsåret ennå ikke er oppgjort av forsikringsselskapet, (5) brutto erstatningsavsetninger for alle skader som var inntruffet ved utløpet av foregående regnskapsår (uavhengig av i hvilket skadeår skaden hadde inntruffet) men som på det tidspunktet ikke var oppgjort av forsikringsselskapet. Av dette følger: De påløpne brutto erstatningskostnader for det aktuelle regnskapsår er lik summen av postene (1) (4) fratrukket post (5). De anslåtte brutto erstatningskostnader slik dette anslaget utarbeides ved utløpet av det aktuelle regnskapsåret er lik summen av postene (1) og (3). Brutto avviklingsresultat for det aktuelle regnskapsår defineres som post (5) fratrukket summen av postene (2) og (4). For det aktuelle regnskapsår gir dette videre følgende definisjonssammenheng: Påløpne brutto erstatningskostnader er lik anslåtte brutto erstatningskostnader fratrukket brutto avviklingsresultat. Hvis avviklingsresultatet er positivt, vil de påløpne brutto erstatningskostnader være mindre enn de anslåtte brutto erstatningskostnader (slik dette anslaget fremkommer ved utløpet av det aktuelle regnskapsåret). Hvis avviklingsresultatet er negativt, vil de påløpne brutto erstatningskostnader være større enn de anslåtte brutto erstatningskostnader (slik dette anslaget fremkommer ved utløpet av det aktuelle regnskapsåret).

14 14 2. Forsikringstekniske bruttoresultater og brutto avviklingsresultater mv. for regnskapsårene Forsikringstekniske bruttoresultater I tabell 1.1 foran er det vist til at forsikringsselskapene som bidrar med grunnlagsdata til bransjeregnskapet, har et positivt forsikringsteknisk bruttoresultat på til sammen 768,3 mill. kr i 2012, noe som er lavere enn i 2011 (987,9 mill. kr) men høyere enn i 2010 (394,0 mill. kr) og 2009 (464,7 mill. kr). Etter de svake forsikringstekniske bruttoresultater i hele perioden har bruttoresultatene blitt kraftig forbedret i løpet av årene En samlet oversikt over de forsikringstekniske bruttoresultater i hvert av årene er gitt i tabell 2.1. Tabell 2.1. Forsikringsteknisk bruttoresultat Mill. kr. Regnskapsår Yrkesskadeforsikring Yrkesulykke Yrkessykdom , , , ,2 85,3 137, ,2 138,2 188, ,9 125,2 286, ,6 434,5 4, ,8 791,6 133, ,5 921,6 99, ,3 295,6 1, ,1 19,0 0, ,0 183,6 155, ,3 75,1 494, ,5 155,4 209, ,3 160,9 24, ,6 177,5 2, ,9 247,8 46, ,6 314,2 400, ,7 102,2 362, ,0 182,5 211, ,9 654,7 333, ,3 242,7 525,7 Sum ,9 650, ,5 Sum ,3 Av tabellen fremgår det at selskapene for regnskapsårene sett under ett har erfart et samlet bruttoresultat på 641,3 mill. kr. Dette betyr at de negative resultatene for regnskaps-

15 15 årene samt årene har blitt dekket inn av de positive forsikringstekniske bruttoresultatene for de syv siste regnskapsårene. For de sistnevnte regnskapsårene er det samlede forsikringstekniske bruttoresultatet ca. 3,7 mrd. kr. Tabellen viser også hvorledes det forsikringstekniske bruttoresultatet for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer er fordelt mellom de to delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer. Denne fordelingen omfatter imidlertid ikke regnskapsårene Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer har i denne perioden et samlet negativt bruttoresultat på 650,2 mill. kr i hovedsak som følge av til dels store negative bruttoresultater i regnskapsårene samt Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer har et samlet positivt bruttoresultat for regnskapsårene sett under ett på 1 289,5 mill. kr, bl.a. som følge av de store forsikringstekniske overskudd på bruttobasis de fem siste regnskapsår. Når det gjelder det samlede tekniske bruttoresultatet for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer og delbransjen Yrkesulykkesforsikringer, skal det påpekes at de opptjente bruttopremier i perioder ikke har vært tilstrekkelige til å dekke de påløpne brutto erstatningskostnader. Dette gjelder spesielt for regnskapsårene og , der kombinasjonen av følgende forhold bidro til at de negative utslagene ble særlig store: Et markert fall i brutto premieinntekter sammenliknet med nivået i regnskapsårene 1994 og (Dette forholdet er ikke relevant for regnskapsårene ) En sterk økning i de påløpne brutto erstatningskostnader bl.a. som følge av store negative avviklingsresultater. Som en konsekvens av de ovennevnte forhold økte påløpt brutto skadeprosent for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer fra et nivå på ca for regnskapsårene via ca. 160 i regnskapsår 1997 til rundt 230 for regnskapsårene 1998 og 1999, jf. tabell 2.2.A. Fra 1999 til 2002 falt imidlertid påløpt brutto skadeprosent fra ca. 230 til i underkant av 115. Dette skyldes for det første en markert økning i de opptjente bruttopremier i løpet av de tre årene og for det andre betydelig lavere avviklingstap i regnskapsårene 2000 og 2001 (og i noe mindre grad i 2002) enn i regnskapsårene 1998 og I regnskapsårene 2003 og 2004 var imidlertid påløpt brutto skadeprosent høyere enn i 2002 i hovedsak som følge av de store avviklingstapene i disse to årene, mens påløpt brutto skadeprosent i perioden lå noe under nivået fra I årene lå påløpt brutto skadeprosent mellom 86 ½ og 87 ½, dvs. ca. 20 prosentpoeng lavere enn i Fra 2010 til 2011 falt påløpt brutto skadeprosent med nesten 24 prosentpoeng først og fremst som følge av betydelige avviklingsgevinster i Som følge av store avviklingsgevinster også i 2012 har påløpt brutto skadeprosent kun vist en beskjeden økning fra 2011 (63,6 prosent) til 2012 (66,1 prosent).

16 16 Tabell 2.2.A. Opptjente bruttopremier og påløpne brutto erstatningskostnader. Mill. kr. Påløpne brutto skadeprosenter. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Regnskapsår Opptjente bruttopremier Påløpne brutto erstatningskostnader Påløpne brutto skadeprosenter ,3 795,1 95,1 pst , ,6 101,9 pst , ,0 97,0 pst ,2 897,3 84,8 pst ,0 774,0 76,2 pst ,3 800,3 89,3 pst , ,1 159,2 pst , ,5 226,1 pst , ,8 230,4 pst , ,5 151,2 pst , ,3 121,9 pst , ,7 114,6 pst , ,4 136,2 pst , ,9 121,8 pst , ,8 112,9 pst , ,8 102,3 pst , ,1 108,3 pst , ,2 87,5 pst ,3 86,3 pst , ,3 87,3 pst ) 2 560, ,7 63,6 pst ) 2 526, ,7 66,1 pst Sum , ,4 105,9 pst 1) Påløpne brutto erstatningskostnader er eksklusiv indirekte skadebehandlingskostnader.

17 17 I tabellene 2.2.B og 2.2.C gis tilsvarende sammenlikninger av opptjente bruttopremier og påløpne brutto erstatningskostnader for delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer. Disse oversiktene omfatter imidlertid ikke regnskapsårene Utviklingen av påløpt brutto skadeprosent i delbransjen Yrkesulykkesforsikringer har klare likhetstrekk med utviklingen som selskapene har erfart hva angår hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Imidlertid startet den negative utviklingen noe tidligere i delbransjen. I regnskapsårene 1994 og 1995 lå påløpt brutto skadeprosent for Yrkesulykkesforsikringer på rundt 90 95, for deretter å øke kraftig til i regnskapsårene 1998 og Fra 1999 til 2002 ble påløpt skadeprosent kraftig redusert fra drøyt 250 til ca. 102 for å øke med prosentpoeng fra 2002 til 2004/2005. I løpet av årene fra 2005 til 2010 falt påløpt brutto skadeprosent igjen med til sammen over 20 prosentpoeng. Videre falt påløpt brutto skadeprosent med ytterligere 24 ½ prosentpoeng fra 2010 til 2011 som følge av de betydelige avviklingsgevinstene som selskapene kunne ta ut for Siden avviklingsgevinstene i 2012 er vesentlig mindre enn i det foregående år har påløpt brutto skadeprosent igjen økt til 83,2. Tabell 2.2.B. Opptjente bruttopremier og påløpne brutto erstatningskostnader. Mill. kr. Påløpne brutto skadeprosenter. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Regnskapsår Opptjente bruttopremier Påløpne brutto erstatningskostnader Påløpne brutto skadeprosenter ,4 669,1 95,0 pst ,2 640,8 89,2 pst ,4 816,6 127,7 pst , ,0 183,1 pst , ,9 240,3 pst , ,4 251,5 pst , ,9 159,8 pst , ,4 122,5 pst , ,9 101,7 pst , ,4 111,1 pst , ,0 112,9 pst , ,8 113,0 pst , ,8 98,5 pst , ,9 101,0 pst , ,8 96,7 pst , ,4 97,6 pst , ,2 92,1 pst ) 1 948, ,9 67,5 pst ) 1 921, ,9 83,2 pst Sum , ,1 110,1 pst 1) Påløpne brutto erstatningskostnader er eksklusiv indirekte skadebehandlingskostnader.

18 18 I delbransjen Yrkessykdomsforsikringer har påløpt brutto skadeprosent hatt en ganske annerledes utvikling. Bl.a. som følge av store positive avviklingsresultater for denne delbransjen i regnskapsårene 1995 og 1996 var påløpt brutto skadeprosent særlig lav i disse to regnskapsårene. For regnskapsåret 1996 var det positive avviklingsresultatet faktisk større enn anslått brutto erstatningskostnad, slik at påløpt brutto skadeprosent ble negativ. I løpet av 1997 og 1998 økte imidlertid påløpt brutto skadeprosent kraftig til hhv. 100 og drøyt 180, for deretter å falle markert i løpet av de tre neste regnskapsårene til snaut 120 i Fra 2001 til 2003 økte imidlertid påløpt brutto skadeprosent igjen kraftig til over 220 som følge av meget store avviklingstap. Siden avviklingstapene i 2004 og særlig i 2005 og 2006 var vesentlig lavere enn i 2003, falt påløpt skadeprosent til hhv. 112,8 i 2005 og 114,8 i Betydelige avviklingstap i 2007 medførte en ny økning i påløpt skadeprosent til 131,4, mens de store avviklingsgevinstene for årene har gitt som resultat en påløpt skadeprosent som for hvert av disse årene ligger langt under 100. I 2012 er påløpt brutto skadeprosent kun11,5. Tabell 2.2.C. Opptjente bruttopremier og påløpne brutto erstatningskostnader. Mill. kr. Påløpne brutto skadeprosenter. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Regnskapsår Opptjente bruttopremier Påløpne brutto erstatningskostnader Påløpne brutto skadeprosenter ,8 228,1 64,5 pst ,7 133,3 44,8 pst ,9 16,3 6,3 pst ,0 231,1 100,0 pst ,1 356,6 180,9 pst ,5 351,4 163,1 pst ,9 321,5 123,2 pst ,0 386,9 119,8 pst ,4 629,8 158,1 pst , ,0 220,7 pst ,8 733,9 151,4 pst ,5 602,0 112,8 pst ,7 630,9 114,8 pst ,1 786,2 131,4 pst ,0 368,3 58,2 pst ,7 326,0 50,6 pst ,8 443,2 71,7 pst ) 612,6 313,8 51,2 pst ) 605,0 69,8 11,5 pst Sum , ,5 95,6 pst 1) Påløpne brutto erstatningskostnader er eksklusiv indirekte skadebehandlingskostnader.

19 19 I figurene 2.1.A og 2.1.B nedenfor illustreres forskjellene mellom Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer hva angår utviklingen av påløpt brutto skadeprosent i perioden Videre vises utviklingen av påløpt brutto skadeprosent i hele perioden for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer sett under ett. Figur 2.1.A. Påløpne brutto skadeprosenter for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer og delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer. Regnskapsårene Figur 2.1.B. Påløpne brutto skadeprosenter for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer og delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer. Regnskapsårene

20 Brutto avviklingsresultater I tabell 2.3.A illustreres utviklingen i hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer hva angår brutto avviklingsresultat. I tabellen er det for hvert av regnskapsårene foretatt en sammenlikning av de anslåtte brutto erstatningskostnader for skader inntruffet i løpet av regnskapsåret slik disse kostnader opprinnelig ble fastsatt ved utløpet av de respektive regnskapsår og regnskapsårets påløpne brutto erstatningskostnader. Tabell 2.3.A. Brutto avviklingsresultat for regnskapsårene Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Mill. kr. Regnskapsår Anslåtte brutto Påløpne brutto Brutto Akk. brutto erstatnings- erstatnings- avviklings- avviklingskostnader 1) kostnader 2) resultat resultat ,1 795,1 0,0 0, , ,6 70,8 70, , ,0 12,2 58, ,6 897,3 137,3 78, ,7 774,0 178,7 257, ,2 800,3 91,9 349, , ,1 208,9 140, , ,5 508,1 367, , ,8 584,3 952, , ,5 167, , , ,3 145, , , ,7 305, , , ,4 796, , , ,9 573, , , ,8 436, , , ,8 207, , , ,1 407, , , ,2 179, , , ,3 184, , , ,3 81, , , ,7 587, , , ,7 516, ,6 1) Ved utløpet av de respektive regnskapsår. 2) Påløpne brutto erstatningskostnader for 2011 og 2012 er eksklusiv indirekte skadebehandlingskostnader. Av tabellen fremgår det bl.a. at forsikringsselskapene hadde store positive brutto avviklingsresultater i regnskapsårene på til sammen nesten 410 mill. kr etter et samlet avviklingstap i 1992 og 1993 på snaut 60 mill. kr. Etter 1996 snudde imidlertid denne trenden, og i løpet av regnskapsårene ble brutto avviklingsresultat stadig mer negativt. I de to regnskapsårene 2000 og 2001 var avviklingstapene vesentlig lavere enn i årene 1998 og

21 før trenden igjen snudde, noe som førte til store avviklingstap i 2002 og særlig i I løpet av regnskapsårene ble det årlige brutto avviklingstapet gradvis redusert før det igjen ble nesten fordoblet fra 2006 til Ved utløpet av 2007 var akkumulert brutto avviklingstap kommet opp i nesten 4 mrd. kr. Etter at selskapene har måttet tåle betydelige avviklingstap 11 år på rad, har de i hvert av årene oppnådd positive avviklingsresultater. Spesielt er brutto avviklingsgevinstene i 2011 og 2012 betydelige. Det samlede avviklingstapet for regnskapsårene sett under ett beløper seg likevel til ½ mill. kr. Det er likevel slik at brutto avviklingsgevinst de fem siste år har vært mindre enn 5 prosent av brutto erstatningsavsetning ved inngangen til året. Også i årene 2004 til 2007 utgjorde brutto avviklingstap under 5 prosent av brutto erstatningsavsetning ved inngangen til året. Det vises for øvrig til figur 2.2 (side 24) og kommentarene til denne. En mer detaljert oversikt over brutto avviklingsresultat for de enkelte regnskapsår, herunder hvordan dette fremkommer (dvs. er fordelt på de enkelte skadeårganger), er gitt i vedlegg I. I tabellene 2.3.B og 2.3.C illustreres på tilsvarende måte den negative utviklingen hva angår brutto avviklingsresultat for delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer. I begge tabeller er det for hvert av regnskapsårene foretatt en sammenlikning av de anslåtte brutto erstatningskostnader for skader inntruffet i løpet av regnskapsåret slik disse kostnader opprinnelig ble fastsatt ved utløpet av de respektive regnskapsår og regnskapsårets påløpne brutto erstatningskostnader. Av tabell 2.3.B fremgår det bl.a. at forsikringsselskapene i regnskapsårene 1994 og 1995 hadde positive brutto avviklingsresultater i delbransjen Yrkesulykkesforsikringer på til sammen drøyt 110 mill. kr. Fra og med 1996 snudde denne trenden, og i løpet av regnskapsårene ble brutto avviklingsresultat stadig mer negativt. I 2000 var imidlertid avviklingstapet vesentlig lavere enn i 1999 og 1998 og også lavere enn i En ytterligere reduksjon av avviklingstapene fant sted i 2001 og 2002, men avviklingstapene økte deretter markert i løpet av perioden til hhv. ca. 285 mill. kr i 2003 og ca. 385 mill. kr i 2004 og I perioden var de årlige avviklingstapene betydelig lavere enn i perioden (og ble etterhvert også gradvis redusert), men det samlede avviklingstapet for disse fem regnskapsårene beløper seg likevel til ca. 585 mill. kr. Etter 15 år på rad med avviklingstap har selskapene i 2011 og 2012 oppnådd positive brutto avviklingsgevinster på hhv. 386 ½ og 121 mill. kr. Det akkumulerte avviklingstapet for regnskapsårene sett under ett er likevel mill. kr.

22 22 Tabell 2.3.B. Brutto avviklingsresultat for regnskapsårene Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Mill. kr. Regnskapsår Anslåtte brutto Påløpne brutto Brutto Akk. brutto erstatnings- erstatnings- avviklings- avviklingskostnader 1) kostnader 2) resultat resultat ,4 669,1 57,3 57, ,2 640,8 54,4 111, ,0 816,6 127,6 15, , ,0 256,5 272, , ,9 474,2 746, , ,4 562, , , ,9 174, , , ,4 75, , , ,9 34, , , ,4 284, , , ,0 385, , , ,8 386, , , ,8 150, , , ,9 224, , , ,8 104, , , ,4 66, , , ,2 39, , , ,9 386, , , ,9 121, ,8 1) Ved utløpet av de respektive regnskapsår. 2) Påløpne brutto erstatningskostnader for 2011 og 2012 er eksklusiv indirekte skadebehandlingskostnader. Det fremgår av tabell 2.3.C at selskapene i delbransjen Yrkessykdomsforsikringer hadde avviklingsgevinster på til sammen over 470 mill. kr i løpet av regnskapsårene (Disse avviklingsgevinstene gjelder først og fremst regnskapsårene 1995 og 1996.) I perioden hadde imidlertid selskapene avviklingstap hvert år dog med unntak av regnskapsår I løpet av regnskapsårene økte det årlige avviklingstapet kraftig for deretter å bli like kraftig redusert fra 2003 til 2005/2006. I 2007 økte avviklingstapet igjen markert slik at akkumulert brutto avviklingstap ved utløpet av 2007 utgjorde godt over 900 mill. kr. I hvert av regnskapsårene har selskapene erfart betydelige avviklingsgevinster på bruttobasis. Som en følge av dette har det akkumulerte avviklingstapet blitt gradvis redusert og i løpet av 2012 endret til en avviklingsgevinst som ved utløpet av året utgjør 344 mill. kr.

23 23 Tabell 2.3.C. Brutto avviklingsresultat for regnskapsårene Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Mill. kr. Regnskapsår Anslåtte brutto Påløpne brutto Brutto Akk. brutto erstatnings- erstatnings- avviklings- avviklingskostnader 1) kostnader 2) resultat resultat ,2 228,1 80,1 80, ,6 133,3 124,3 204, ,2 16,3 219,5 423, ,6 231,1 47,5 471, ,6 356,6 34,0 437, ,7 351,4 21,7 415, ,5 321,5 7,0 422, ,1 386,9 70,8 351, ,2 629,8 270,6 81, , ,0 512,7 431, ,4 733,9 187,5 618, ,1 602,0 49,9 668, ,1 630,9 56,8 725, ,0 786,2 183,2 908, ,4 368,3 284,1 624, ,6 326,0 251,6 373, ,6 443,2 120,4 252, ,3 313,8 200,5 52, ,7 69,8 395,9 343,7 1) Ved utløpet av de respektive regnskapsår. 2) Påløpne brutto erstatningskostnader for 2011 og 2012 er eksklusiv indirekte skadebehandlingskostnader. Mer detaljerte oversikter over brutto avviklingsresultat for de enkelte regnskapsår, herunder hvordan dette fremkommer, er gitt i vedleggene J (delbransjen Yrkesulykkesforsikringer) og K (delbransjen Yrkessykdomsforsikringer). Til slutt blir det i figur 2.2 illustrert hvor stort brutto avviklingsresultat i det enkelte regnskapsår er i forhold til brutto erstatningsavsetning ved inngangen til regnskapsåret. Figuren omfatter både hovedbransjen og de to delbransjene.

24 24 Figur 2.2. Brutto avviklingsresultat i prosent av brutto erstatningsavsetning ved inngangen til regnskapsåret. Regnskapsårene Av figuren fremgår bl.a. følgende: For Yrkesskadeforsikringer sett under ett varierer de årlige avviklingsresultatene fra et avviklingstap i størrelsesorden ½ prosent av brutto erstatningsavsetning ved inngangen til året (1998 og 1999) til en avviklingsgevinst i størrelsesorden 5 5 ½ prosent av brutto erstatningsavsetning (1994 og 1995). Tendensen synes å være at variasjonen i dette forholdstallet avtar over tid, noe som må antas å ha sammenheng med den markerte økningen i brutto erstatningsavsetning, jf. avsnitt 2.3 nedenfor. Som et eksempel kan det vises til at de betydelige avviklingsgevinstene for regnskapsårene 2011 og 2012 (hhv. 587 og 517 mill. kr) utgjør hhv. 3 ¾ og 3 ¼ prosent av brutto erstatningsavsetning ved inngangen til de respektive regnskapsår. I delbransjen Yrkesulykkesforsikringer varierer de årlige avviklingsresultatene fra et avviklingstap i størrelsesorden ¼ prosent av brutto erstatningsavsetning ved inngangen til året (1998 og 1999) til en avviklingsgevinst på 3 ½ prosent (2011). I delbransjen Yrkessykdomsforsikringer varierer de årlige avviklingsresultater fra et avviklingstap i størrelsesorden 25 prosent av brutto erstatningsavsetning ved inngangen til regnskapsåret (2003) til en avviklingsgevinst på 21 ½ prosent av brutto erstatningsavsetning (1996). Variasjonen i avviklingsresultatene er med andre ord betydelig større for delbransjen Yrkessykdomsforsikringer enn for delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Denne forskjellen må ses i sammenheng med at brutto erstatningsavsetning relatert til Yrkessykdomsforsikringer er vesentlig lavere enn brutto erstatningsavsetning relatert til Yrkesulykkesforsikringer, jf. tabell 2.4 nedenfor.

25 Brutto erstatningsavsetning Utviklingen av brutto erstatningsavsetning for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer fra utløpet av regnskapsår 1991 til utløpet av regnskapsår 2012 er illustrert i tabell 2.4. Av tabellen fremgår det at hovedbransjens brutto erstatningsavsetning har økt fra drøyt 760 mill. kr til ca. 16,4 mrd. kr i løpet av denne perioden. Tabellen viser også utviklingen av brutto erstatningsavsetning for delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer i løpet av perioden Tabell 2.4. Brutto erstatningsavsetning ved utløpet av regnskapsårene Mill. kr. Regnskapsår Yrkesskadeforsikring Yrkesulykke Yrkessykdom , , , , ,6 939, , , , , ,4 953, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ) , , , ) , , ,8 1) Eksklusiv avsetning for indirekte skadebehandlingskostnader. I forbindelse med tabell 2.4 er det for øvrig verdt å merke seg at andelen av samlet brutto erstatningsavsetning som er allokert til delbransjen Yrkessykdomsforsikringer faller fra 29,1 prosent i 1994 til 23,3 prosent i 2000, for deretter å øke markert til 31,7 prosent ved utløpet av I løpet av de fem siste årene har andelen igjen falt og utgjør 27,8 prosent ved utløpet av Utviklingen av samlet brutto erstatningsavsetning i løpet av perioden er videre illustrert i figurene 2.3.A og 2.3.B, der det fra og med regnskapsår 1994 også vises hvordan denne avsetningskomponenten er fordelt på de to delbransjene. I figur 2.3.B vises dessuten

26 26 avsetningen for indirekte skadebehandlingskostnader (ULAE) ved utløpet av regnskapsårene 2011 og Figur 2.3.A. Brutto erstatningsavsetning ved utløpet av regnskapsårene For regnskapsårene fordelt på delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer. Mill. kr. Figur 2.3.B. Brutto erstatningsavsetning ved utløpet av regnskapsårene Fordelt på delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer. Mill. kr.

27 27 I figurene 2.4.A og 2.4.B illustreres hvorledes brutto erstatningsavsetning regnet i prosent av opptjent bruttopremie har utviklet seg i løpet av perioden Figur 2.4.A. Brutto erstatningsavsetning i prosent av opptjent bruttopremie. Regnskapsårene Figur 2.4.B. Brutto erstatningsavsetning i prosent av opptjent bruttopremie. Regnskapsårene Når det gjelder figurene 2.4.A og 2.4.B er det verdt å merke seg at frem til og med regnskapsår 1998 er økningen i forholdet mellom brutto erstatningsavsetning og opptjent bruttopremie også påvirket av at den opptjente bruttopremien avtar fra 1993 til 1997/1998. I årene

28 er veksten i opptjent bruttopremie vesentlig høyere enn veksten i brutto erstatningsavsetning, slik at forholdstallet avtar. I løpet av de ti siste regnskapsårene ( ) har det igjen vært en økning fra år til år i brutto erstatningsavsetning regnet i prosent av opptjent bruttopremie både for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer og delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. For delbransjen Yrkessykdomsforsiringer har imidlertid økningen i dette forholdstallet ikke vært like jevn. Under forutsetning av at den opptjente bruttopremien for perioden på en rimelig måte gjenspeiler risikoen og dette forholdet vedvarer må det forventes at brutto erstatningsavsetning for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer i tiden fremover vil komme til å utgjøre 6 ½ til 7 ganger hovedbransjens opptjente bruttopremie. 2.4 Estimert RTV-refusjon pr. regnskapsår Avslutningsvis blir det i tabell 2.5 illustrert hvorledes de betalte bruttoerstatninger pr. regnskapsår har utviklet seg i løpet av perioden Tabellen inneholder også en oversikt over hvor stor andel den estimerte refusjonen til Arbeids- og velferdsetaten (RTV-refusjonen) utgjør av de betalte bruttoerstatninger. (Den estimerte RTV-refusjonen er satt til 12/22-deler av de betalte bruttoerstatninger.) Tabell 2.5. Betalte bruttoerstatninger og estimert RTV-refusjon pr. regnskapsår. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Mill. kr. Regnskapsår Betalte brutto erstatninger Estimert refusjon til RTV/NAV ,7 17, ,7 31, ,6 87, ,9 160, ,2 248, ,5 281, ,8 381, ,6 522, ,1 615, ,8 657, ,7 666, ,0 730, ,0 800, ,2 816, ,1 728, ,3 825, ,6 800, ,2 847, ,1 878, ,1 793, ,1 699, ,5 716,5

29 Av tabellen fremgår det bl.a. at forsikringsselskapene som omfattes av bransjeregnskapet i regnskapsåret 2012 har utbetalt 1 313,5 mill. kr i bruttoerstatninger for yrkesskader inntruffet i årene Av dette beløpet utgjør den estimerte RTV-refusjonen 716,5 mill. kr. 29

30 30 3. Opptjente bruttopremier, anslåtte brutto erstatningskostnader og skadeprosenter I dette kapitlet gis noen hovedoversikter over utviklingen av opptjente bruttopremier, anslåtte brutto erstatningskostnader og anslåtte brutto skadeprosenter for skadeårgangene Oversiktene omfatter både samlede bruttopremier og brutto erstatningskostnader og brutto premier og brutto erstatningskostnader pr. forsikret. Mer detaljerte oversikter over utviklingstrekk hva angår brutto erstatningskostnader både for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer og de to delbransjene finnes i vedleggene A, B og C. 3.1 Opptjente bruttopremier Samlet og pr. forsikret I tabell 3.1.A blir det vist hvorledes de samlede opptjente bruttopremier har utviklet seg i perioden for selskapene som leverer grunnlagsdata til bransjeregnskapet. Tabellen gir dessuten informasjon om antall forsikrede samt opptjent bruttopremie pr. forsikret i den samme perioden. Tilsvarende oversikter for delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer fremgår av tabellene 3.1.B og 3.1.C. De sistnevnte tabeller dekker imidlertid kun årene Tabell 3.1.A. Opptjente bruttopremier Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Regnskapsår Opptjent brutto- Antall Bruttopremie (Skadeårgang) premie (mill. kr) forsikrede pr. forsikret (kr) , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

31 31 Av tabell 3.1.A fremgår det bl.a. at bruttopremien pr. forsikret falt kraftig fra 1993 til 1997/ 1998 etter å ha økt fra 818 kr i 1991 til 877 kr i I 1997 og 1998 utgjorde bruttopremien pr. forsikret ca. ⅔ av bruttopremien pr. forsikret i 1992 og Fra 1998 til 2007 ble bruttopremien pr. forsikret tredoblet og den var i 2007 nesten dobbelt så høy som i Fra 2007 til 2012 har imidlertid bruttopremien pr. forsikret igjen med over 12 ½ prosent fra 1744 kr (2007) til 1523 kr (2012). En tilsvarende utvikling kan registreres når det gjelder bruttopremien pr. forsikret i delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer, jf. tabellene 3.1.B og 3.1.C. Bruttopremien pr. forsikret for Yrkesulykkesforsikringer var imidlertid på sitt laveste i Tabell 3.1.B. Opptjente bruttopremier Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Regnskapsår Opptjent brutto- Bruttopremie (Skadeårgang) premie (mill. kr) pr. forsikret (kr) , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,1 1158

32 32 Tabell 3.1.C. Opptjente bruttopremier Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Regnskapsår Opptjent brutto- Bruttopremie (Skadeårgang) premie (mill. kr) pr. forsikret (kr) , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,0 365 Når det gjelder den relative fordelingen av den samlede opptjente bruttopremien mellom delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer, så har denne endret seg noe i løpet av perioden , jf. tabell 3.2. Av tabell 3.2 fremgår det at andelen av de samlede opptjente bruttopremier som er allokert til delbransjen Yrkesulykkesforsikringer, økte fra i underkant av 67 prosent i 1994 til 77 prosent for årgangene Fra 2004 til 2007 ble denne andelen nedjustert med ca. 1 prosentpoeng og har i perioden ligget rundt 76 prosent. I denne forbindelse bør det også påpekes at i de første årene ble premien fastsatt for yrkesskadeforsikringsproduktet som helhet og ikke separat for de to delbransjene. Premiefordelingen for denne perioden er basert på hvorledes selskapene på det aktuelle tidspunkt mente erstatningskostnadene ville fordele seg mellom de to delbransjene. Senere har økningen i andelen yrkesulykker medført en tilsvarende glidning i premiefordelingen, men likevel slik at premiefordelingen for alle selskapene sett under ett har vært relativt stabil siden 1998/ 1999.

33 33 Tabell 3.2. Relativ fordeling av opptjente bruttopremier Prosent. Regnskapsår Andeler av samlet opptjent bruttopremie (Skadeårgang) Yrkesulykke Yrkessykdom ,6 33, ,7 29, ,3 28, ,2 28, ,0 24, ,2 23, ,5 23, ,3 23, ,1 22, ,1 22, ,9 23, ,3 23, ,4 23, ,0 24, ,1 23, ,9 24, ,1 23, ,1 23, ,0 24,0 3.2 Anslåtte brutto erstatningskostnader Samlet og pr. forsikret I tabell 3.3.A blir det vist hvorledes selskapenes anslåtte brutto erstatningskostnader har utviklet seg i perioden Tabellen gir informasjon både om de samlede anslåtte brutto erstatningskostnader og om anslåtte brutto erstatningskostnader pr. forsikret. Tilsvarende oversikter for delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer er gitt i tabellene 3.3.B og 3.3.C. De sistnevnte tabeller dekker imidlertid kun skadeårgangene Det skal presiseres at for alle skadeårganger er dataene over brutto erstatningskostnader som presenteres i tabellene 3.3.A C og 3.4, basert på anslag pr. 31. desember Videre er bruttoerstatningsbeløpene eksklusiv indirekte skadebehandlingskostnader. Av tabell 3.3.A fremgår det at mens anslaget på brutto erstatningskostnad pr. forsikret for Yrkesskadeforsikringer sett under ett faller noe fra 1991 (947 kr) til 1993 (934 kr), øker dette anslaget gradvis i løpet av perioden fra 1993 til 2007/2008 og utgjør 1513 kr for skadeårgang (I noen kortere perioder ( , og ) holder imidlertid brutto erstatningskostnad pr. forsikret seg på et relativt stabilt nivå eller er svakt avtakende.) Fra 2008 til 2012 faller dette anslaget igjen med 13 prosent fra 1513 kr (2008) til 1317 kr (2012). Det vises også til figurene 3.1.A og 3.1.B der utviklingen av brutto erstatningskostnader pr. forsikret i perioden blir sammenliknet med utviklingen av opptjent bruttopremie pr. forsikret i samme periode.

34 34 Tabell 3.3.A. Anslåtte brutto erstatningskostnader Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Skadeårgang Anslått bruttoerstatning (mill. kr) Anslått bruttoerstatn. pr. forsikret (kr) , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , En tilsvarende utvikling har funnet sted i delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer: For delbransjen Yrkesulykkesforsikringer øker anslått brutto erstatningskostnad pr. forsikret fra 791 kr for skadeårgang 1994 til 1225 kr for skadeårgang 2008, jf. tabell 3.3.B og figurene 3.2.A og 3.2.B (Også her er det kortere perioder der brutto erstatningskostnad pr. forsikret er tilnærmet konstant eller svakt avtakende.) Deretter faller anslått brutto erstatningskostnad pr. forsikret med nesten 15 prosent til 1037 kr ved utløpet av I delbransjen Yrkessykdomsforsikringer registreres en økning i anslått brutto erstatningskostnad pr. forsikret fra 235 kr for skadeårgang 1994 til 325 kr for skadeårgang 2007, men slik at anslagene for de mellomliggende skadeårgangene fluktuerer en god del, jf. tabell 3.3.C samt figurene 3.3.A og 3.3.B. Deretter reduseres denne størrelsen til 288 kr i 2008 og har siden blitt leggende rundt kr.

35 35 Figur 3.1.A. Opptjent bruttopremie og anslått bruttoerstatning pr. forsikret. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Beløp i kr. Figur 3.1.B. Opptjent bruttopremie og anslått bruttoerstatning pr. forsikret. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Beløp i kr.

36 36 Tabell 3.3.B. Anslåtte brutto erstatningskostnader Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Skadeårgang Anslått bruttoerstatning (mill. kr) Anslått bruttoerstatn. pr. forsikret (kr) , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Figur 3.2.A. Opptjent bruttopremie og anslått bruttoerstatning pr. forsikret. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer Beløp i kr.

37 37 Figur 3.2.B. Opptjent bruttopremie og anslått bruttoerstatning pr. forsikret. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer Beløp i kr. Tabell 3.3.C. Anslåtte brutto erstatningskostnader Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Skadeårgang Anslått bruttoerstatning (mill. kr) Anslått bruttoerstatn. pr. forsikret (kr) , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,7 281

38 38 Figur 3.3.A. Opptjent bruttopremie og anslått bruttoerstatning pr. forsikret. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer Beløp i kr. Figur 3.3.B. Opptjent bruttopremie og anslått bruttoerstatning pr. forsikret. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer Beløp i kr.

39 39 En oversikt over den relative fordelingen av de samlede anslåtte brutto erstatningskostnader mellom delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer for skadeårgangene er gitt i tabell 3.4. Av tabellen fremgår det at i perioden varierer andelen av de samlede anslåtte brutto erstatningskostnader som er allokert til delbransjen Yrkesulykkesforsikringer, fra 74,6 prosent (for 2000-årgangen) til 81,0 prosent for (2008-årgangen). Tabell 3.4. Relativ fordeling av anslåtte brutto erstatningskostnader Prosent. Skadeårgang Andeler av samlet anslått brutto erstatning Yrkesulykke Yrkessykdom ,1 22, ,8 24, ,2 20, ,2 23, ,5 21, ,6 24, ,6 25, ,1 23, ,1 23, ,7 23, ,5 20, ,5 24, ,4 21, ,4 21, ,0 19, ,4 20, ,1 20, ,0 20, ,7 21,3 3.3 Anslåtte brutto skadeprosenter I tabell 3.5 gis en oversikt over anslåtte brutto skadeprosenter for skadeårgangene , slik disse er fastsatt ved utløpet av Oversikten omfatter både hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer og de to delbransjene. Dataene for delbransjene dekker imidlertid kun skadeårgangene Det vises også til illustrasjonen gitt ved figurene 3.4.A og 3.4.B. Av tabell 3.5 og figurene 3.4.A og 3.4.B fremgår det at anslått brutto skadeprosent for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer øker kraftig fra 1993 til 1998, etter en viss nedjustering fra skadeårgang 1991 (115,8 prosent) til skadeårgang 1993 (106,5 prosent). For skadeårgang 1998 er anslaget på brutto skadeprosent 222,7. I løpet av skadeårgangene blir

40 40 imidlertid anslaget på brutto skadeprosent mer enn halvert (til 83,3 prosent) en utvikling som først og fremst har sammenheng med de markerte økninger i bruttopremiene i løpet av den første delen av denne perioden. For skadeårgangene ligger anslått brutto skadeprosent i området 86 91, men med en nedadgående tendens de siste fire årene. En tilsvarende utvikling har funnet sted i delbransjene Yrkesulykkesforsikringer og Yrkessykdomsforsikringer: I delbransjen Yrkesulykkesforsikringer øker anslått brutto skadeprosent fra 138,7 for skadeårgang 1994 til 230,1 for skadeårgang I løpet av perioden fra 1999 til 2005 blir anslaget på brutto skadeprosent kraftig nedjustert til 82,5. I perioden ligger anslått brutto skadeprosent i området 89 97, men også her med en nedadgående trend de fire siste år. I delbransjen Yrkessykdomsforsikringer øker anslått brutto skadeprosent fra 81,9 for skadeårgang 1994 til ca. 199 for skadeårgangene 1998 og Deretter reduseres skadeprosenten kraftig til 72,4 for skadeårgang i De fire siste år har anslått brutto skadeprosent variert mellom 74 og 78. Tabell 3.5. Anslåtte brutto skadeprosenter pr. 31. desember Skadeårgang Yrkesskadeforsikring Yrkesulykke Yrkessykdom , , , ,7 138,7 81, ,9 146,7 113, ,9 195,2 127, ,8 223,5 172, ,7 230,1 199, ,7 193,3 199, ,2 142,6 158, ,7 118,3 119, ,3 98,0 103, ,3 89,8 91, ,5 91,5 78, ,3 82,5 85, ,2 89,5 79, ,1 88,8 77, ,0 96,8 72, ,2 94,3 77, ,1 92,6 77, ,3 92,9 73, ,5 89,5 77,0

41 41 Figur 3.4.A. Anslåtte brutto skadeprosenter for skadeårgangene Estimert pr. 31. desember Figur 3.4.B. Anslåtte brutto skadeprosenter for skadeårgangene Estimert pr. 31. desember Avslutningsvis skal det bemerkes at det er til dels betydelig avvik mellom de årgangsspesifikke anslåtte brutto skadeprosenter som er oppgitt i tabell 3.5 og de årlige påløpne brutto skadeprosenter som er oppgitt i tabellene 2.2.A C. Dette forholdet henger sammen med de årlige avviklingstap eller avviklingsgevinster som selskapene erfarer. Videre er det registrert til dels betydelige justeringer av de anslåtte brutto skadeprosenter fra utløpet av de respektive

42 42 skadeårganger fram til utløpet av En nærmere dokumentasjon av disse utviklingstrekkene er gitt i vedleggene A, B og C. Oversiktene over opptjente bruttopremier og anslåtte brutto erstatningskostnader mv. som er presentert i avsnittene foran er basert på nominelle størrelser (dvs. størrelser målt i løpende priser). Dette innebærer at det må vises varsomhet ved sammenlikninger over tid av både premier og erstatningskostnader siden det også må tas høyde for effekter av den underliggende inflasjonen. I vedlegg F gis det noen illustrasjoner på utviklingen av inflasjonskorrigerte bruttopremier og brutto erstatningskostnader og en sammenlikning/vurdering av forskjellene mellom de nominelle og de inflasjonskorrigerte premie- og erstatningsstørrelser.

43 43 Oversikt over tabell- og figurvedleggene Vedlegg A. Utviklingstrekk Brutto erstatningskostnader for Yrkesskadeforsikringer Tabell A.1. Utviklingen av anslagene på brutto erstatningskostnader. Mill. kr. Tabell A.2. Utviklingen av anslagene på brutto skadeprosenter. Tabell A.3. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember Mill. kr. Tabell A.4. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember Prosent. Figur A.1. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember Mill. kr. Figur A.2. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember Prosent. Figur A.3. Avviklingskurver for brutto erstatningskostnader. Årgangene Figur A.4. Avviklingskurver for brutto erstatningskostnader. Årgangene Figur A.5. Avviklingskurver for brutto erstatningskostnader. Årgangene Figur A.6. Avviklingskurver for brutto erstatningskostnader. Årgangene Figur A.7. Avviklingskurver for brutto erstatningskostnader. Årgangene Figur A.8. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Figur A.9. Skadeårgang Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Skadeårgang Figur A.10. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Skadeårgang [ ] Figur A.26. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Skadeårgang Vedlegg B. Utviklingstrekk Brutto erstatningskostnader for Yrkesulykkesforsikringer Tabell B.1. Utviklingen av anslagene på brutto erstatningskostnader. Mill. kr. Tabell B.2. Utviklingen av anslagene på brutto skadeprosenter. Tabell B.3. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember Mill. kr. Tabell B.4. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember Prosent. Figur B.1. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember Mill. kr. Figur B.2. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember Prosent. Figur B.3. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Skadeårgang Figur B.4. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Figur B.5. Skadeårgang Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Skadeårgang [ ] Figur B.18. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Skadeårgang Vedlegg C. Utviklingstrekk Brutto erstatningskostnader for Yrkessykdomsforsikringer Tabell C.1. Utviklingen av anslagene på brutto erstatningskostnader. Mill. kr. Tabell C.2. Utviklingen av anslagene på brutto skadeprosenter. Tabell C.3. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember Mill. kr. Tabell C.4. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember Prosent. Figur C.1. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember Mill. kr. Figur C.2. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember Prosent.

44 44 Figur C.3. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Skadeårgang Figur C.4. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Skadeårgang Figur C.5. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Skadeårgang [ ] Figur C.18. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Skadeårgang Vedlegg D. Forsikringsrelaterte brutto driftskostnader Tabell D.1. Beregnede forsikringsrelaterte driftskostnader for regnskapsårene Pr. forsikret. Tabell D.2. Samlede forsikringsrelaterte brutto driftskostnader. Mill. kr. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer ( ). Delbransjene Yrkesulykkes- og Yrkessykdomsforsikringer ( ). Figur D.1. Forsikringsrelaterte brutto driftskostnader i prosent av opptjente bruttopremier og anslåtte brutto driftskostnader Vedlegg E. Beregningsteknisk brutto investeringsavkastning mv. Tabell E.1. Forsikringsteknisk rente Tabell E.2. Beregningsteknisk brutto investeringsavkastning Mill. kr. Vedlegg F. Inflasjonskorreksjon av opptjente bruttopremier og brutto erstatningskostnader Tabell F.1. Inflasjonskorreksjonsindekser basert på grunnbeløpet i folketrygden (G) og konsumprisindeksen. Tabell F.2. Bruttopremier pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Figur F.1. Bruttopremier pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Tabell F.3. Bruttopremier pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Tabell F.4. Bruttopremier pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Tabell F.5. Brutto erstatningskostnader pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Figur F.2. Brutto erstatningskostnader pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Tabell F.6. Brutto erstatningskostnader pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Tabell F.7. Brutto erstatningskostnader pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Tabell F.8. Anslåtte brutto skadeprosenter for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp.

45 45 Figur F.3. Anslåtte brutto skadeprosenter for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Vedlegg G. Forsikringstekniske bruttoresultater for regnskapsårene Tabell G.1. Forsikringsteknisk bruttoresultat for regnskapsårene Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Mill. kr. Tabell G.2. Forsikringsteknisk bruttoresultat for regnskapsåret Mill. kr. Tabell G.3. Forsikringsteknisk bruttoresultat for regnskapsåret Mill. kr. Tabell G.4. Forsikringsteknisk bruttoresultat for regnskapsåret Mill. kr. [ ] Tabell G.20. Forsikringsteknisk bruttoresultat for regnskapsåret Mill. kr. Vedlegg H. Forsikringstekniske bruttoavsetninger pr. 31. desember i regnskapsårene Tabell H.1. Forsikringstekniske bruttoavsetninger pr. 31. desember i regnskapsårene Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Mill. kr. Tabell H.2. Forsikringstekniske bruttoavsetninger pr. 31. desember i regnskapsårene Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Mill. kr. Tabell H.3. Forsikringstekniske bruttoavsetninger pr. 31. desember i regnskapsårene Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Mill. kr. Vedlegg I. Grunnlagsdata for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Tabell I.1. Akkumulerte betalte bruttoerstatninger ved utløpet av regnskapsårene kroner. Tabell I.2. Brutto erstatningsavsetning for RBNS-skader ved utløpet av regnskapsårene kroner. Tabell I.3. Brutto erstatningsavsetning for IBNR-skader ved utløpet av regnskapsårene kroner. Tabell I.4. Anslåtte brutto erstatningskostnader ved utløpet av regnskapsårene kroner. Tabell I.5. Anslåtte brutto skadeprosenter ved utløpet av regnskapsårene Tabell I.6. Brutto avviklingsresultat fordelt etter skadeårganger for regnskapsårene kroner. Vedlegg J. Grunnlagsdata for delbransjen Yrkesulykkesforsikringer Tabell J.1. Akkumulerte betalte bruttoerstatninger ved utløpet av regnskapsårene kroner. Tabell J.2. Brutto erstatningsavsetning for RBNS-skader ved utløpet av regnskapsårene kroner. Tabell J.3. Brutto erstatningsavsetning for IBNR-skader ved utløpet av regnskapsårene kroner. Tabell J.4. Anslåtte brutto erstatningskostnader ved utløpet av regnskapsårene kroner. Tabell J.5. Anslåtte brutto skadeprosenter ved utløpet av regnskapsårene Tabell J.6. Brutto avviklingsresultat fordelt etter skadeårganger for regnskapsårene kroner.

46 46 Vedlegg K. Grunnlagsdata for delbransjen Yrkessykdomsforsikringer Tabell K.1. Akkumulerte betalte bruttoerstatninger ved utløpet av regnskapsårene kroner. Tabell K.2. Brutto erstatningsavsetning for RBNS-skader ved utløpet av regnskapsårene kroner. Tabell K.3. Brutto erstatningsavsetning for IBNR-skader ved utløpet av regnskapsårene kroner. Tabell K.4. Anslåtte brutto erstatningskostnader ved utløpet av regnskapsårene kroner. Tabell K.5. Anslåtte brutto skadeprosenter ved utløpet av regnskapsårene Tabell K.6. Brutto avviklingsresultat fordelt etter skadeårganger for regnskapsårene kroner.

47 47 Vedlegg A. Utviklingstrekk Brutto erstatningskostnader for Yrkesskadeforsikringer Tabell A.1. Utviklingen av anslagene på brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Mill. kr. Skadeårgang Anslåtte brutto erstatningskostnader Opprinnelig pr pr ,1 973,7 968, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,5

48 48 Tabell A.2. Utviklingen av anslagene på brutto skadeprosenter. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Skadeårgang Anslåtte brutto skadeprosenter Opprinnelig pr pr ,1 116,4 115, ,9 109,5 107, ,2 107,4 106, ,8 121,1 119, ,8 138,6 136, ,5 177,7 175, ,2 208,8 208, ,1 224,0 222, ,8 196,1 194, ,1 147,6 146, ,2 120,9 118, ,1 103,4 99, ,1 96,3 90, ,4 90,3 88, ,5 84,9 83, ,4 87,1 87, ,0 88,1 86, ,3 92,8 91, ,2 92,1 90, ,4 89,1 89, ,6 86,6 88, ,5 86,5

49 49 Tabell A.3. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Mill. kr. Skadeårgang Betalte brutto Brutto RBNS Brutto IBNR erstatninger avsetninger avsetninger ,9 16,0 12, ,8 11,0 34, ,8 27,3 41, ,8 28,4 59, ,3 21,2 73, ,8 42,5 85, ,5 31,4 107, ,5 35,7 144, ,6 24,7 196, ,3 23,0 200, ,0 45,8 271, ,9 69,0 365, ,6 79,3 533, ,0 123,0 652, ,3 129,8 744, ,4 214,4 866, ,0 320,9 959, ,8 460, , ,0 610, , ,6 639, , ,0 630, , ,0 468, ,1

50 50 Tabell A.4. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Relativ fordeling (prosent). Skadeårgang Betalte brutto Brutto RBNS Brutto IBNR erstatninger avsetninger avsetninger ,1 1,7 1, ,9 1,0 3, ,0 2,4 3, ,1 2,2 4, ,2 1,5 5, ,9 2,7 5, ,7 1,9 6, ,1 2,0 7, ,5 1,4 11, ,2 1,4 12, ,4 2,8 16, ,9 4,0 21, ,8 4,4 29, ,2 6,6 35, ,3 6,9 39, ,8 10,6 42, ,4 14,9 44, ,7 19,1 47, ,3 25,3 53, ,1 27,8 61, ,3 27,9 64, ,4 21,4 77,2

51 51 Figur A.1. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Skadeårgangene Data pr. 31. desember Mill. kr. Figur A.2. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Skadeårgangene Data pr. 31. desember Relative andeler.

52 52 Figur A.3. Avviklingskurver for brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgangene Status ved utløpet av regnskapsår Prosent. Figur A.4. Avviklingskurver for brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgangene Status ved utløpet av regnskapsår Prosent.

53 53 Figur A.5. Avviklingskurver for brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgangene Status ved utløpet av regnskapsår Prosent. Figur A.6. Avviklingskurver for brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgangene Status ved utløpet av regnskapsår Prosent.

54 Figur A.7. Avviklingskurver for brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgangene Status ved utløpet av regnskapsår Prosent. 54

55 55 Figur A.8. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgang Data ved utløpet av regnskapsårene Mill. kr. Figur A.9. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgang Data ved utløpet av regnskapsårene Mill. kr.

64 Figur A.26. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer Skadeårgang Data ved utløpet av regnskapsårene Mill. kr. 64

65 65 Vedlegg B. Utviklingstrekk Brutto erstatningskostnader for Yrkesulykkesforsikringer Tabell B.1. Utviklingen av anslagene på brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Mill. kr. Skadeårgang Anslåtte brutto erstatningskostnader Opprinnelig pr pr ,4 979,6 976, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,9

66 66 Tabell B.2. Utviklingen av anslagene på brutto skadeprosenter. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Skadeårgang Anslåtte brutto skadeprosenter Opprinnelig pr pr ,1 139,1 138, ,8 148,1 146, ,8 196,1 195, ,2 223,5 223, ,3 230,1 230, ,8 194,0 193, ,2 142,7 142, ,3 121,8 118, ,1 102,3 98, ,5 95,1 89, ,9 92,6 91, ,4 84,3 82, ,0 88,7 89, ,2 90,2 88, ,5 97,0 96, ,3 93,9 94, ,1 90,7 92, ,4 87,4 92, ,5 89,5

67 67 Tabell B.3. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Mill. kr. Skadeårgang Betalte brutto Brutto RBNS Brutto IBNR erstatninger avsetninger avsetninger ,7 20,0 34, ,4 13,3 37, ,3 36,4 41, ,1 30,0 50, ,5 22,3 70, ,3 17,7 89, ,2 14,7 99, ,9 42,0 141, ,3 49,9 209, ,1 70,8 277, ,4 111,2 410, ,6 97,4 437, ,0 195,4 576, ,9 271,9 654, ,7 427,7 787, ,7 565,9 884, ,8 586,5 999, ,2 592, , ,5 444, ,9

68 68 Tabell B.4. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Relativ fordeling (prosent). Skadeårgang Betalte brutto Brutto RBNS Brutto IBNR erstatninger avsetninger avsetninger ,5 2,1 3, ,2 1,3 3, ,7 2,9 3, ,7 2,4 4, ,5 1,6 4, ,9 1,3 6, ,6 1,2 8, ,1 3,4 11, ,3 3,8 15, ,6 5,2 20, ,6 7,5 27, ,2 6,9 30, ,6 12,3 36, ,0 16,2 38, ,7 21,9 40, ,3 29,6 46, ,9 32,2 54, ,1 32,8 59, ,7 25,8 72,4

69 69 Figur B.1. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Skadeårgangene Data pr. 31. desember Mill. kr. Figur B.2. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Skadeårgangene Data pr. 31. desember Relative andeler.

70 70 Figur B.3. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer Skadeårgang Data ved utløpet av regnskapsårene Mill. kr. Figur B.4. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer Skadeårgang Data ved utløpet av regnskapsårene Mill. kr.

78 78 Vedlegg C. Utviklingstrekk Brutto erstatningskostnader for Yrkessykdomsforsikringer Tabell C.1. Utviklingen av anslagene på brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Mill. kr. Skadeårgang Anslåtte brutto erstatningskostnader Opprinnelig pr pr ,1 302,2 289, ,6 344,2 337, ,2 338,2 328, ,6 398,2 398, ,6 403,3 392, ,7 437,2 428, ,5 425,9 412, ,1 380,9 386, ,2 427,8 412, ,3 455,8 418, ,4 401,7 380, ,1 463,7 458, ,1 450,2 437, ,0 488,3 465, ,4 502,6 458, ,6 555,8 496, ,6 519,8 481, ,3 514,3 452, ,7 465,7

79 79 Tabell C.2. Utviklingen av anslagene på brutto skadeprosenter. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Skadeårgang Anslåtte brutto skadeprosenter Opprinnelig pr pr ,1 85,4 81, ,5 115,6 113, ,1 131,7 127, ,6 172,4 172, ,7 204,7 199, ,0 202,9 199, ,9 163,3 158, ,9 117,9 119, ,2 107,4 103, ,0 100,2 91, ,7 82,9 78, ,5 86,9 85, ,4 81,9 79, ,8 81,6 77, ,1 79,4 72, ,7 86,3 77, ,2 84,1 77, ,0 84,0 73, ,0 77,0

80 80 Tabell C.3. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Mill. kr. Skadeårgang Betalte brutto Brutto RBNS Brutto IBNR erstatninger avsetninger avsetninger ,1 8,3 25, ,9 7,9 36, ,5 6,1 43, ,4 1,4 56, ,0 13,4 74, ,3 7,0 106, ,1 8,3 101, ,1 3,8 129, ,5 19,1 155, ,6 8,5 256, ,6 11,8 241, ,7 32,4 307, ,4 19,0 290, ,1 49,0 305, ,1 33,1 348, ,2 45,0 402, ,8 52,7 407, ,8 37,1 398, ,4 24,1 441,1

81 81 Tabell C.4. Anslåtte brutto erstatningskostnader pr. 31. desember Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Relativ fordeling (prosent). Skadeårgang Betalte brutto Brutto RBNS Brutto IBNR erstatninger avsetninger avsetninger ,4 2,9 8, ,8 2,3 10, ,9 1,9 13, ,4 0,3 14, ,6 3,4 19, ,5 1,6 24, ,3 2,0 24, ,4 1,0 33, ,6 4,6 37, ,7 2,0 61, ,3 3,1 63, ,9 7,1 67, ,3 4,3 66, ,9 10,5 65, ,8 7,2 76, ,9 9,1 81, ,3 11,0 84, ,9 8,2 87, ,1 5,2 94,7

82 82 Figur C.1. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Skadeårgangene Data pr. 31. desember Mill. kr. Figur C.2. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Skadeårgangene Data pr. 31. desember Relative andeler.

83 83 Figur C.3. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer Skadeårgang Data ved utløpet av regnskapsårene Mill. kr. Figur C.4. Sammensetningen av anslåtte brutto erstatningskostnader. Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer Skadeårgang Data ved utløpet av regnskapsårene Mill. kr.

91 91 Vedlegg D. Forsikringsrelaterte brutto driftskostnader Tabell D.1. Beregnede forsikringsrelaterte driftskostnader for regnskapsårene Pr. forsikret. Regnskapsår Pr. forsikret (kr)

92 92 Tabell D.2. Samlede forsikringsrelaterte brutto driftskostnader. Mill. kr. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer ( ). Delbransjene Yrkesulykkes- og Yrkessykdomsforsikringer ( ). Regnskapsår Yrkesskade Yrkesulykke Yrkessykdom , , , ,1 102,2 51, ,6 111,2 45, ,8 113,0 45, ,0 118,3 47, ,0 132,6 42, ,2 140,4 44, ,7 148,0 46, ,4 160,7 50, ,2 190,6 55, ,0 193,4 56, ,6 166,6 52, ,4 173,7 55, ,6 179,8 57, ,8 190,4 61, ,0 227,5 73, ,8 244,6 80, ,3 257,7 79, ) 329,0 251,6 77, ) 336,8 257,6 79,2 1) Inklusiv indirekte skadebehandlingskostnader.

93 93 Figur D.1. Forsikringsrelaterte brutto driftskostnader 1) i prosent av opptjente bruttopremier og anslåtte brutto erstatningskostnader 2) ) Inklusiv indirekte skadebehandlingskostnader. 2) Anslag pr. 31. desember 2012 for alle skadeårganger.

94 94 Vedlegg E. Beregningsteknisk brutto investeringsavkastning mv. Tabell E.1. Forsikringsteknisk rente Regnskapsår Rentesats ,05 pst ,51 pst ,75 pst ,51 pst ,36 pst ,48 pst ,62 pst ,29 pst ,39 pst ,59 pst ,46 pst ,40 pst ,31 pst ,97 pst ,88 pst ,70 pst ,78 pst ,60 pst ,70 pst ,46 psr ,29 pst ,44 pst

95 95 Tabell E.2. Beregningsteknisk brutto investeringsavkastning Mill. kr. Regnskapsår Yrkesskadeforsikring Yrkesulykke Yrkessykdom , , , ,2 147,4 61, ,9 165,0 67, ,0 157,9 58, ,8 151,3 50, ,6 204,0 66, ,6 248,5 78, ,9 342,2 104, ,6 359,5 111, ,2 378,5 126, ,5 275,5 107, ,8 209,6 89, ,0 226,4 97, ,1 317,9 138, ,7 441,7 199, ,5 458,6 205, ,3 287,4 122, ,2 277,1 115, ,9 267,7 110, ,5 173,7 68,8 Sum , , ,4 Sum ,1

96 96 Tabell E.3. Renteinntekter på RTV-andelen av betalte bruttoerstatninger Mill. kr. Regnskapsår Yrkesskadeforsikring Yrkesulykke Yrkessykdom , , , ,2 4,7 0, ,9 6,9 1, ,7 7,0 0, ,8 7,5 1, ,8 11,7 2, ,6 14,0 2, ,8 17,9 3, ,5 17,1 4, ,4 18,7 4, ,3 12,9 4, ,1 9,4 2, ,5 8,4 2, ,3 12,3 3, ,1 15,5 3, ,5 16,0 3, ,9 9,8 2, ,8 8,2 1, ,0 6,5 1, ,2 4,4 0,8 Sum ,4 208,9 46,5 Sum ,0

97 97 Vedlegg F. Inflasjonskorreksjon av opptjente bruttopremier og brutto erstatningskostnader Tabell F.1. Inflasjonskorreksjonsindekser basert på grunnbeløpet i folketrygden (G) og konsumprisindeksen. Årgang Inflasjonskorreksjonsindeks basert på Grunnbeløpet (G) Konsumprisindeksen ,316 1, ,244 1, ,191 1, ,146 1, ,089 1, ,008 1, ,932 1, ,827 1, ,748 1, ,678 1, ,604 1, ,524 1, ,450 1, ,396 1, ,351 1, ,306 1, ,239 1, ,174 1, ,127 1, ,086 1, ,040 1, ,000 1,000

98 98 Tabell F.2. Bruttopremier pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Inflasjonskorreksjon basert på G-utviklingen. 1) Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Årgang Nominelle beløp Inflasjonskorrigerte beløp 1) Jf. tabell F

99 99 Figur F.1A. Bruttopremier pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Figur F.1B. Bruttopremier pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer.

100 100 Tabell F.3. Bruttopremier pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Inflasjonskorreksjon basert på G-utviklingen. 1) Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Årgang Nominelle beløp Inflasjonskorrigerte beløp 1) Jf. tabell F

101 101 Tabell F.4. Bruttopremier pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Inflasjonskorreksjon basert på G-utviklingen. 1) Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Årgang Nominelle beløp Inflasjonskorrigerte beløp 1) Jf. tabell F

102 102 Tabell F.5. Brutto erstatningskostnader pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Inflasjonskorreksjon av betalte bruttoerstatninger basert på G-utviklingen. 1) Brutto erstatningsavsetning diskontert med flat sats (2,5 prosent). 2) Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Årgang Nominelle beløp Inflasjonskorrigerte beløp ) Jf. tabell F.1. 2) Gjelder kolonnen for inflasjonskorrigerte beløp.

103 103 Figur F.2A. Brutto erstatningskostnader pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Figur F.2B. Brutto erstatningskostnader pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer.

104 104 Tabell F.6. Brutto erstatningskostnader pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Inflasjonskorreksjon av betalte bruttoerstatninger basert på G-utviklingen. 1) Brutto erstatningsavsetning diskontert med flat sats (2,5 prosent). 2) Delbransjen Yrkesulykkesforsikringer. Årgang Nominelle beløp Inflasjonskorrigerte beløp ) Jf. tabell F.1. 2) Gjelder kolonnen for inflasjonskorrigerte beløp.

105 105 Tabell F.7. Brutto erstatningskostnader pr. forsikret (kr). Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Inflasjonskorreksjon av betalte bruttoerstatninger basert på G-utviklingen. 1) Brutto erstatningsavsetning diskontert med flat sats (2,5 prosent). 2) Delbransjen Yrkessykdomsforsikringer. Årgang Nominelle beløp Inflasjonskorrigerte beløp ) Jf. tabell F.1. 2) Gjelder kolonnen for inflasjonskorrigerte beløp.

106 106 Tabell F.8. Anslåtte brutto skadeprosenter for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Årgang Brutto skadeprosent basert på: Nominelle beløp Infl.korrigerte beløp ,7 92, ,9 86, ,5 83, ,7 91, ,0 105, ,8 133, ,7 158, ,7 171, ,5 150, ,2 113, ,6 91, ,3 76, ,3 69, ,4 67, ,2 63, ,2 66, ,1 67, ,0 73, ,2 73, ,1 73, ,4 74, ,5 74,1

107 107 Figur F.3A. Anslåtte brutto skadeprosenter for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp. Figur F.3B. Anslåtte brutto skadeprosenter for hovedbransjen Yrkesskadeforsikringer. Nominelle og inflasjonskorrigerte beløp.

Vise mer