Svar på spørsmål vedrørende Rådmannens forslag til Økonomiplan notat nr 2

Transkript

1 Notat Arkivkode : Saksnr. : Saksbeh. : Til : Gruppelederne i Sandnes bystyre Fra : Rådmannen Dato : 15. november 2012 Kopi : Rådmannens ledergruppe Svar på spørsmål vedrørende Rådmannens forslag til Økonomiplan notat nr 2 Etter fremleggelsen av rådmannens forslag til økonomiplan har det kommet diverse spørsmål fra de politiske partiene. Dette er notat nr 2 med svar på spørsmål i forhold til enkelte tiltak i økonomiplan OPPVEKST BARN OG UNGE 1. Kan kommunen pålegge private barnehager å ta inn barn med spesielle behov? 13 i barnehageloven gir barn med nedsatt funksjonsevne og barn det er fattet vedtak om etter lov om barnevernstjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, rett til prioritet ved opptak i barnehage. Kommunen har ansvaret for at barn med rett til prioritet får plass i barnehage. Private barnehager skal prioritere barn med rett etter barnehagelovens 13 innenfor sin opptakskrets. Barn med rettigheter etter barnehagelovens 13 skal ha prioritet til barnehageplass før den alminnelige retten som følger av barnehagelovens 12a: Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. I tillegg har man i de kommunale vedtektene følgende prioriteringer for barn/familier som av særlige grunner trenger barnehageplass. Disse prioriteringene gjelder kun for de kommunale barnehagene. Barn i familier der belastningene er spesielt store, for eksempel ved at et familiemedlem har en alvorlig og varig sykdom, skade eller funksjonshemming som får slike konsekvenser at det skaper større behov for barnehageplass til dette barnet enn for førskolebarn flest, og ellers når sakkyndig instans finner at barn og familie har særlige behov for støtte for å sikre barnet tilstrekkelig gode oppvekstvilkår. Barn fra språklige og kulturelle minoriteter som gjennom et barnehagetilbud vil få hjelp til å integreres i fellesskapet og til å styrke norsk som andre språk. Det kreves skriftlig anbefaling fra sakkyndig instans. Sakkyndig instans er helsesøster, lege, psykolog, PPT - kontoret, avdeling for sosiale tjenester og avdeling for barneverntjenester. Side 1 av 9

2 ANDRE OMRÅDER FELLES 2. Kurs, seminarer, kostgodtgjørelse, skyss, reise og diett: Hvor mye er bokført på disse artene i 2010, 2011 og hittil i år 2012 pr. avdeling? Spesifiseres for reiser inkl. dietter og seminarer/kurs. Det er regnskapsført totalt kr 25,8 millioner i 2010, 26,0 millioner i 2011 og kr 22,8 millioner pr oktober 2012 på kurs, seminarer, kostgodtgjørelse, skyss, reise og diett. Det presiseres at dette er brutto utgifter da det er mottatt tilskudd og/eller refusjon fra staten eller andre aktører på en del av utgiftene. Tjenesteområde - reise, skyss, diett og kurs/seminar - samlet Okt 2012 Oppvekst skole Oppvekst barn og unge Levekår Kultur og byutvikling Sandnes Bydrift Organisasjon Økonomi Rådmannens stabsenheter, politisk Totalt Det er ikke vesentlig endringer for årene 2010, 2011 samt for januar-oktober 2012 i bruk av kurs, seminar, skyss, reise og diett. Ser man imidlertid over en 4-årsperiode har kostnadene gått ned med kr 3,5 millioner fra 2008 til Figurene under viser utviklingen i denne perioden. Side 2 av 9

3 Kurs og seminarer Tabellen under viser regnskapsført bruk av kurs og seminarer pr tjenesteområde. En detaljert oversikt pr resultatenhet følger vedlagt, jfr vedlegg nr 1. Tjenesteområde - kurs og seminar Okt Oppvekst skole Oppvekst barn og unge Levekår Kultur og byutvikling Sandnes Bydrift Organisasjon Økonomi Rådmannens stabsenheter, politisk Totalt Kurs og opplæring innenfor organisasjon og rådmannens stabsenheter gjelder i stor grad felleskostnader for hele kommunen. Innenfor enkelte områder mottas det statlige kompetansemidler, dette gjelder blant annet innenfor skole, barn og unge og levekår mv. Det presiseres at disse midlene er inkludert i tallene. Innenfor levekår bidrar dette blant annet til å kvalifisere ufaglærte til fagutdanning og flere får mulighet for videreutdanning innen rus/psykiatri, demens og lignende. Innenfor oppvekst skole er utgiftene hovedsakelig knyttet til den statlige satsingen på etter- og videreutdanning. Aktivitetsnivået vedrørende denne satsingen er nærmere beskrevet i kompetanseutviklingsstrategien som er vedtatt av bystyret (gjelder ut 2012). Barnehagene har brukt midler på opplæring av styrere i private og kommunale barnehager i forbindelse med innføring av nytt elektronisk opptakssystem i tråd med vedtatt budsjett. Videre gjelder en del av utgiftene i stab- og støtteenheter deltakelse i nettverk med andre kommuner, blant annet ASSS. Side 3 av 9

4 Kostgodtgjørelse, skyss, reise og diett Tabellen under viser regnskapsført bruk av kostgodtgjørelse, skyss, reise og diett pr tjenesteområde. En detaljert oversikt pr resultatenhet følger vedlagt, jfr vedlegg nr 2. Tjenesteområde - reise, skyss, diett Okt 2012 Oppvekst skole Oppvekst barn og unge* Levekår Kultur og byutvikling Sandnes Bydrift Organisasjon Økonomi Rådmannens stabsenheter, politisk Totalt *Innenfor barn og unge gjelder 60 prosent av kostnadene barnevernet. SENTRALE INNTEKTER 3. Eiendomskatt. Er det mulig å si noe om hvor mye innføring av delvis eller hel eiendomskatt kan utløse av andre statlige eller fylkeskommunale midler? Innføring av eiendomsskatt, helt eller delvis, i Sandnes kommune har ingen direkte knytning mot andre statlige eller fylkeskommunale finansieringsordninger. Inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene har ingen fordelingsmekanismer som håndterer eiendomsskatt, da det er en frivillig ordning som kommunestyret selv vedtar. Imidlertid er det gjennom flere år signalisert fra statlige myndigheter at kommunen stiller seg i en bedre posisjon med hensyn til å bli prioritert ved endringer eller nye ordninger når egne inntektsmuligheter er tatt i bruk fullt ut. 4. Kan vi få tilsendt kostnadsnøkkelen i inntektssystemet med kriterieverdier og utgiftsutjevning for Sandnes? I tjenesteproduksjonen i de ulike kommunene er det til dels store ulikheter i kostnadene. Gjennom utgiftutjevningen i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet få full kompensasjon for de kostnadsforskjellene som kommunene selv ikke kan påvirke. Dette gjelder for eksempel aldersfordelingen, strukturelle og sosiale forhold i kommunen. Denne kompensasjonen skjer i praksis gjennom kostnadsnøkkelen, som består av ulike kriterium med vekter. Gjennom kostnadsnøkkelen og et oppdatert sett med kriteriedata, blir utgiftsbehovet for hver kommune beregnet og deretter blir tilskuddet for delt til kommunene etter deres varierende utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen er en ren omfordeling, det som blir trukket inn fra noen kommuner blir delt ut til andre kommuner. Indeks for beregnet utgiftsbehov sier noe om hvor tung eller lettdreven en kommune er, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Sandnes sin verdi på indeksen er 0,95927 som betyr at Sandnes er beregnet å være 4,073 prosent lettere å drive enn landsgjennomsnittet. Sandnes får dermed et trekk i innbyggertilskuddet. Side 4 av 9

5 Nærmere informasjon om kostnadsnøkkelen finnes i Grønt hefte, side 13-30: /gront-hefte.html?id= Tabellen under viser samlet kostnadsnøkkel for kommunene i 2013 og hvilken vekt de ulike kriteriene har. Tabellen viser også beregnet utgiftsutjevning for Sandnes. SANDNES Beregning av utgiftsbehov - tillegg/trekk i kroner for år 2013 (utgiftsutjevnede tilskudd) prisnivå år 2013 LANDET Vekt Antall Antall Utgiftsbehovs - indeks SANDNES Bruk av folketall Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 1000 kr 0-1 år 0, ,2925 0,16 % år 0, ,2193 2,73 % år 0, ,1096 3,11 % år 0, ,0296 0,06 % år 0, ,0040 0,04 % år 0, ,1474 0,03 % år 0, ,0691 0,04 % år 0, ,8704-0,09 % år 0, ,7450-1,26 % år 0, ,6764-2,28 % over 90 år 0, ,7231-1,25 % Basistillegg 0, ,1703-1,86 % Sone 0, ,4968-0,64 % Nabo 0, ,6533-0,44 % Landbrukskriterium 0,0029 1, , ,4060-0,17 % Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, ,3007 0,25 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, ,1959 0,02 % Flytninger uten integreringstilskudd 0, ,3275 0,15 % Dødlighet 0, ,9077-0,40 % Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, ,8810-0,13 % Lavinntekt 0, ,9317-0,04 % Uføre år 0, ,8027-0,09 % Opphopningsindeks 0, ,458 1,553 0,6718-0,44 % Urbanitetskriterium 0, ,0743 0,13 % PU over 16 år 0, ,7510-1,09 % Ikke-gifte 67 år og over 0, ,6756-1,35 % Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0, ,3004 0,87 % Innbyggere med høyere utdanning 0, ,9496-0,09 % Kostnadsindeks 1,000 0, ,07 % (Tillegg/trekk kr pr innb.) Alle tall i 1000 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutj. mm (2+3) Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger: Side 5 av 9

6 INVESTERINGER 5. Er det utarbeidet en redegjørelse av tekstvedtak i ØP : Det legges opp til en mer fleksibel utnyttelse av kommunale bygninger. Bakgrunnen for forslaget er å åpne for muligheten av å leie ut eventuelt overskytende kapasitet til lavere pris enn å la bygg være ubenyttet. Hovedtyngden av kommunens bygningsmasse består av formålsbygg, slik som skoler, barnehager samt bygg- og boliger som benyttes i tjenesteyting innenfor levekårsområdet. Administrasjonslokaler er enten eide bygg eller innleide lokaler fra private. Innenfor barnhageområdet har det blitt gjennomført et arbeid hvor kapasiteten i de kommunale barnehagene er økt (flere plasser) og det foreslås tiltak som muliggjør at Hommersåk og Asperholen barnehager får en utvidelse på til sammen 20 barn. Skolebygg som Sviland, Høle og Riska har ledig kapasitet med hensyn til elevtall pr dags dato. Å leie ut enkeltrom på en grunnskole er lite aktuelt. God styring med hensyn til den driftsmessige bruken av bygget er fordelaktig. Vatne skole foreslås med tiltak som gir gjenbruk til barnehageformål. Innenfor forvaltningen av boligmassen er det løpende fokus på at boliger ikke skal stå ledige og at lite egnede boliger avhendes, slik at inntektene kan benyttes til gjenkjøp av mer aktuelle. Kulturskolens lokaler i Langgata er fraflyttet og har vært forsøkt solgt, uten at det er oppnådd et tilfredsstillende tilbud. Videre har det vært vurdert muligheter for bruk av eiendommen inkludert om det kan tillates oppført nybygg. Utleie for midlertidig skolelokaler under ombygging av Gand videregående skole er pr dags dato. til vurdering. Når det gjelder administrasjonsbygg er det for tiden ikke ledige lokaler, kommunen leier inn lokaler for å løse behovene. Dette gjelder også lokaler til de kommunale foretakene. Utleie av ledige lokaler i deler av kommunens bygg er i liten grad aktuelt. Løsningen er mest fordelaktig der et større lokale/bygg blir helt ledig og det vil ta noe tid før beslutning om enten avhending eller egen ny bruk blir avklart. 6. Det ble i fjor i et tekstforslag bedt om at det listes opp eiendommer kommunen ikke har primært behov for å eie som kunne være egnet for salg. Er dette blitt gjort? Det foreligger en strategi for avhending av kommunale formålsbygg godkjent av bystyret sak 186/07. Stab eiendom har et kontinuerlig fokus på kommunens bygningsmasse hva gjelder behov for bygningsmessige tiltak vs. avhending i forhold til behovssituasjonen i tjenesteområdene på kort og lengre sikt. For tiden er for eksempel følgende til vurdering: - Gnr/bnr 102/0207 Eskemyrveien 24 (Atletklubben) salg vurderes i forhold til leiekontrakt. - Gnr/bnr 039/86 Espedalsvegen 2 (Fredheim) salg vurderes i forhold til leieforhold/tjenestebehov for mental helse. Det er pr i dag sett på om det ligger klausuler i testamentet som er til hinder for et eventuelt salg. - Gnr /bnr 020/0005 Tveit grendahus salg vurderes i forhold til leieavtale. Side 6 av 9

7 Vurderinger i forhold til andre eiendommer/områder: - Vatne driftsstasjon: Området har ut fra en eiendomsfaglig vurdering stort potensial for utvikling. Med den bakgrunn er det satt i gang en mulighetsstudie i samarbeid med arkitekt. - Gnr/bnr 042/0327 Brannstasjonen og legevakten på Sandved: Med en endelig utbyggingsbeslutning om ny hovedbrannstasjon og tidspunkt for gjennomføring av relokaliseringen av brannstasjonen og legevakten, aktualiseres og vurderes salg av nåværende tomt. Sandnes kommune eier tomten og IKS et er leietaker av bygget i dag. Videre har Sandnes kommune ervervet tomten på Stangeland til ny hovedbrannstasjon. Rådmannen har i sitt forslag til økonomiplan lagt til grunn av IKS kjøper tomten av kommunen og salgsinntekten er innarbeidet med kr 33 millioner i Før spørsmål om en avhending avgjøres må det foretas en strategisk vurdering av om eiendommen bør omreguleres og så selges. Det gjennomføres først en eiendomsfaglig vurdering, deretter en byplanfaglig vurdering av eiendommen med hensyn til egnet arealformål, utnyttelse mv. 7. Vil vi ha nok skolekapasitet, og få bygget ut det som ligger av planer ved en framskyndelse av Skaarlia skole? Utvidelsen av Iglemyr slik at den blir 3 paralleller har til formål å håndtere pågående og fremtidig utbygging av de frigitte områdene som på nåværende tidspunkt hører til Austrått og Iglemyr skoler, slik som siste del av Hovemarka, området Høyland. Hvorvidt deler av Ha07 og 08 må legges til Iglemyr blir avklart i sak om nærskoleprinsippet og eventuelt skolekretsgrenser. Skolen i Skaarlia skal dekke områdene i Skaarlia (inkludert de to innerste område som ligger i kommuneplan) og Kleivane (hovedtyngden, mot naturlig grense til Bogafjell). Et nytt skoleanlegg med gode skoledriftsløsninger legges til grunn med 2 paralleller. Grensene mellom Iglemyr og ny skole i Skaarlia avklares i saken om nærskoleprinsippet og eventuelt bruk av skolekretsgrenser. Kostnader ved nytt 2 paralleller skoleanlegg inkludert åpning av ny tomt er grovt anslått til å utgjøre i størrelsesorden kr 180 millioner. Sørbø skole som er en utvidelse med tilsvarende antall plasser, men har fellesfunksjoner, spesialrom mv fra før, er kalkulert til kr 121 millioner. Endelige avklaringer med hensyn til sammenhengen mellom bruk av skolekapasitet ved eksisterende og utvidede skoleanlegg, utbyggingsrekkefølge og mulig tempo i berørte utbyggingsområder vil foreligge når resultatene av utredningen om nærskoleprinsippet og eventuelt bruk av skolekretsgrenser foreligger. Jfr. bystyrets vedtak sak 131/12 skal resultatene fremmes for endelig behandling i bystyret innen oktober Avlastningsbolig: Hvor stor tomt er det behov for? Hvilke tomter er til vurdering, og hva er reguleringsstatus for disse? Hva må til for eventuelt fremskynde utbyggingen (utover det økonomiske)? Dagens avlastingsbolig er spredd på flere bygg, det antas derfor at det er muligheter for innsparinger ved et nytt mer hensiktsmessig bygg uten at dette går på bekostning av sikkerheten og kvaliteten på tilbudet. Er det vurdert hvor store disse besparelsene kan bli? Finnes det et omtrentlig anslag? Side 7 av 9

8 I svarene på spørsmålene over, er det tatt hensyn til muligheten for å samordne SFO for ungdomsskole og VGS på samme senteret? Er anslått kostnad i økonomiplanen med eller uten SFO-ordningen? Hva vil eventuelt ekstra investering bli ved en samlokalisering av SFO og avlastningsbolig? bli ved en samlokalisering av SFO og avlastningsbolig? Tomtestørrelse I samsvar med bygningsarealet som fremgår av Bsak 130/10 for nytt avlastningssenter med 25 plasser og 5 i barnebolig, er minste arealet til tomt ca 4,0 daa. Lokaliseringsalternativer og reguleringsplan status Pr d.d. er det ikke definert en bestemt tomt til formålet. På grunn av virksomhetens art vil det måtte påregnes en del trafikk til/fra av ansatte og kjøring av barn/unge til skole/barnehage/aktiviteter. Således bør lokaliseringen ligge ved hovedadkomst til et område. Andre kriterier med hensyn til lokalisering er nærhet til lokalsenter/nærbutikk og tilgang til grøntområder med turveiløsninger. Mulige lokaliseringsalternativer som for eksempel offentlig areal innenfor planområdet Lura bydelssenter og GA 17 Åse gård, Sørbø, Skogsbakken mv. må utredes før endelig valg av lokalisering tas. Arealformålet må i henhold til plan- og bygningsloven være offentlig / privat tjenesteyting rødt. Mulige og egnede arealer som i gjeldende kommuneplanplan eller eventuelt reguleringsplan har annet formål krever omregulering. Planprosessen tar tid og derfor søkes primært løsninger innenfor arealer som allerede er avsatt til offentlig formål. Sak om valg av lokalisering må fremmes i 1. halvår Hva må til for å kunne fremskynde prosjektet? Rådmannen kan ikke på det nåværende tidspunkt si om det er mulig å framskynde utbyggingen. Det avhenger både av tomtevalg og konseptet som blir for senteret (se nedenfor). Godt egnet tomt, som er byggeklar og med oppføring av sentrert i samsvar med vedtatt byggeprogram kan muliggjøre en forsering på opp mot 1 år. Vurdering av besparelser i driften ved nytt bygg Dagens avlastningstjeneste har 17 plasser. Driften av nye 25 avlastningsplasser vil kunne ivaretas av dagens bemanning og vil således medføre en effektivisering. Avlastningstjenesten drives i dag i to innleide kommunale leiligheter som kan tilbakeføres til ordinære utleieboliger samt en enebolig som kan avhendes. Disse lokalitetene er i tillegg til selve avlastningsboligen. Etterbruk av avlastningsboligen må vurderes, enten annen bruk eller avhending. Samordning av SFO ungdomsskole/vgs og avlastning Bystyret får en sak til behandling som omhandler tilbud til unge funksjonshemmede etter skoletid. Dersom bystyret ønsker å samle dette tilbudet og legge det til nytt avlastningssenter vil en måtte går videre med planlegging og detaljering. I romprogrammet fra 2010 er det ikke tatt hensyn til et økt arealbehov på grunn av nye aktiviteter slik som SFO ordning for ungdomsskole og videregående skole, så en vil måtte revurdere romprogrammet noe. Investeringsbehovet er kalkulert av eiendom og er basert på gjeldende romprogram uten SFO-tjenester. Side 8 av 9

9 SPØRSMÅL UNDER ARBEID 9. Netto driftsutgifter til pleie og omsorg og barnehage: Det vises til figur nederst side 17. Hvis det legges til grunn at Sandnes skal bruke de samme ressurser på pleie og omsorg og barnehage som beregnet utgiftsbehov viser, hva ville da driftsbudsjettene for disse to områdene vært i planperioden? Ref tabell side 31 ønskes oppdatert med tall for utgiftsbehov. 10. Netto driftsresultat: Det bes om en framstilling av netto driftsresultat korrigert for avskrivninger og mva investeringer (jfr Stavanger) Sandnes 15. november 2012 Hans Kjetil Aas konstituert rådmann Torunn S. Nilsen økonomidirektør Side 9 av 9

10 Kurs og seminar VEDLEGG okt 2012 Rådmannen, felles, samfunnsutvikling Kommune felles Rådmannens stabsenheter Politisk virksomhet Eiendom Delsum rådmannen, felles, samfunnsutvikling Oppvekst skole Oppvekst skole Senter for flerspråklige barn og unge Sandnes læringssenter ALTONA ASPERVIKA - SKOLE AUSTRÅTT - SKOLE BOGAFJELL- SKOLE FIGGJO - SKOLE Hana og Vatne skoler Riskafjorden skoler Høle barne- og ungdomsskole Høyland ungdomsskole IGLEMYR - SKOLE KYRKJEVOLLEN - SKOLE MAUDLAND - SKOLE Riska ungdomsskole SVILAND - SKOLE Øygard ungdomsskole SØRBØ SKOLE GANDDAL - SKOLE Giske ungdomsskole LURA - SKOLE LURAHAMMEREN SKOLE Malmheim skole PORSHOLEN - SKOLE Sandved skole SKEIENE - SKOLE Soma - Stangeland skole TRONES - SKOLE SMEAHEIA SKOLE Buggeland skole Lundehaugen skole Delsum oppvekst skole Oppvekst barn og unge Oppvekst barn og unge Helsestasjontjenesten Fritid Barnevern PPT Styrket barnehage ASPERHOLEN - BARNEHAGE AUSTRÅTT - BARNEHAGE BRUELAND - BARNEHAGE GANDDAL - BARNEHAGE

11 okt 2012 GRAVARSLIA - BARNEHAGE HOMMERSÅK - BARNEHAGE HØLE - BARNEHAGE JØNNINGHEIA - BARNEHAGE MYKLABERGET - BARNEHAGE PORSHOLEN - BARNEHAGE RISKA - BARNEHAGE RISSEBÆRSTRAEN - BARNEHAGE Trones barnehage SANDVED - BARNEHAGE STANGELAND - BARNEHAGE VARATUN BARNEHAGE VATNE - BARNEHAGE STANGELANDSFOREN - BARNEHAGE FIGGJO - BARNEHAGE SMEAHEIA BARNEHAGE ØYGARD BARNEHAGE Rådhusmarka barnehage Sandvedhaugen barnehage Hana barnehage Delsum oppvekst barn og unge Levekår Levekår felles NAV Sandnes Legevakt Mestringsenheten Fysio- ergoterapi Omsorg Sentrum Omsorg Nord Omsorg Sør Omsorg Øst Omsorg Vest Kvål Vågsgjerd Avlastning Flyktningenheten Kommunelege/legetjenester Samordning AKS Boligtjenester Delsum levekår Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling felles Kultur Bibliotek Kulturskole Bymiljø Landbruk Byplan Byggesak Delsum kultur og byutvikling

12 okt 2012 Sandnes Bydrift KB Sandnes bydrift felles VA-drift Byggdrift Sandnes matservice Hustrykkeriet Idrett og landskapsdrift Delsum Sandnes Bydrift KB Økonomi Skatt /lønn Budsjett og analyse, anskaffelser Delsum økonomi Organisasjon Organisasjon felles HMS Personal IT Servicekontoret Sandnes kompetansesenter Dokumentsenteret Politisk sekretariat Delsum organisasjon Totalt