Svar på spørsmål vedrørende Rådmannens forslag til Økonomiplan notat nr 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Svar på spørsmål vedrørende Rådmannens forslag til Økonomiplan 2013-2016 notat nr 3"

Transkript

1 Notat Arkivkode : Saksnr. : Saksbeh. : Til : Gruppelederne i Sandnes bystyre Fra : Rådmannen Dato : 19. november 2012 Kopi : Rådmannens ledergruppe Svar på spørsmål vedrørende Rådmannens forslag til Økonomiplan notat nr 3 Etter fremleggelsen av rådmannens forslag til økonomiplan har det kommet diverse spørsmål fra de politiske partiene. Dette er notat nr 3 med svar på spørsmål i forhold til enkelte tiltak i økonomiplan ANDRE OMRÅDER FELLES 1. Netto driftsutgifter til pleie og omsorg og barnehage: Det vises til figur nederst side 17. Hvis det legges til grunn at Sandnes skal bruke de samme ressurser på pleie og omsorg og barnehage som beregnet utgiftsbehov viser, hva ville da driftsbudsjettene for disse to områdene vært i planperioden? Ref tabell side 31 ønskes oppdatert med tall for utgiftsbehov. Rådmannen vil innledningsvis framholde at spørsmålet som her besvares kan oppleves som vanskelig tilgjenglig. For lesere som ønsker dypere kjennskap til bakenforliggende analyser og ønsker mer informasjon og innsikt i kostnadsnøkler og inntektssystemet til kommunene, kan finne dette i Borgeutvalgets utredning fra 2005 (NOU2005:18). I tillegg er det mye informasjon i KRD sitt årlige Grønt hefte, Sørheimutvalgets utredning, de årlige kommuneproposisjonene og ASSS-rapportene. Figur nederst på side 17 i Blått hefte viser faktisk ressursbruk på sektorene innenfor inntektssystemet sett i forhold til beregnet utgiftsbehov. Begrenet utgiftsbehov framkommer ved statistiske analyser der man finner ut hva (hvilke kriterier/variabler) som påvirker utgiftene til for eksempel pleie og omsorg. Verdien null betyr at kommunen bruker like mye (netto) som utgiftsbehovet angitt av kostnadsnøklene tilsier. Figuren er basert på regnskapstall fra 2009, 2010 og Tabellen på side 31 viser utvikling i netto driftsrammer i planperioden Beløpene for planperioden i tabellen er i faste 2013-tall. Når det gjelder levekår inneholder dette flere tjenester og utgifter enn det som føres på pleie og omsorgsfunksjonene og tabellen kan således ikke gjøres direkte om med tall for beregnet utgiftsbehov. Det samme gjelder for oppvekst barn og unge. Direkte svar på spørsmålet kan derfor ikke gis. Side 1 av 11

2 Men rådmannen kan gi en nærmere forklaring på hvordan beregnet utgiftsbehov framkommer innenfor pleie og omsorg og barnehager, samt sette opp tallene for hvordan avvik fra beregnet utgiftsbehov framkommer i ASSS-rapportene. I tillegg kan det gjøres et anslag på totalbudsjettet til barnehagesektoren og pleie og omsorg dersom budsjettet skulle vært like stort som beregnet utgiftsbehov i Det presiseres at byggkostnader (funksjon 261 Institusjonslokaler og 221 Forskolelokaler og skyss) ikke er med i tallene for 2011, men dette er inkludert i tallene for Årsaken til dette er at man har en egen framstilling av utgifter til eiendom i ASSS-rapportene. SEKTORENE INNENFOR INNTEKTSSYSTEMET: NETTO DRIFTSUTGIFTER EKSKL AVSKRIVNINGER. AVVIK FRA BEREGNET UTGIFTSBEHOV KORRIGERT FOR FORSKJELLER I STATLIGE/PRIVATE SKOLER, MINORITETSSPRÅKLIGE, PENSJONSINNSKUDD OG ARBEIDSGIVERAVGIFT. KR PR INNBYGGER Sum IS Grunnskole Pleie og omsorg Kommune helse Sosiale tjenester Barnevern Barnehage Administrasjon Pleie og omsorg Fra ASSS-rapporten framkommer det at Sandnes hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Det er beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Sandnes utgjorde om lag kr pr innbygger i Sandnes hadde merutgifter i forhold til dette på om lag kr 585 pr innbygger, noe som i alt tilsvarte kr 39,2 millioner. Pleie og omsorg er her fellesbegrep på det som er ført på følgende tre funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 253 Bistand, pleie og omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede 254 Bistand, pleie og omsorg for hjemmeboende Tabellen under viser hvordan korreksjonen som følge av lavere utgiftsbehov i Sandnes er beregnet, jfr delkostnadsnøkkel for pleie og omsorg. Vektene viser hvor stor betydning de ulike kriteriene har på kostnadene til pleie og omsorg på landsbasis: Side 2 av 11

3 Alle aldersgruppene påvirker kostnadene til pleie og omsorg. De yngre aldersgruppene påvirker kostnadene mindre enn de eldre. 0-2 åringer påvirker kostnadene lite, mens åringene påvirker kostnadene til pleie og omsorg mye. Sone og nabokriteriet går på reiseavstander i kommunen og dette påvirker kostnadene til pleie og omsorg. Dødeligheten påvirker kostnadene, samt psykisk utviklingshemmede og om man er over 67 år og ugift. Basert på vektene, gjennomsnittlige driftsutgifter pr innbygger på landsbasis og indeksene får man fram hvor mye Sandnes kommunes sitt utgiftsbehov må økes eller reduseres. Sandnes sitt beregnede utgiftsbehov til pleie og omsorg er i sum kr lavere pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Pleie og omsorg Vekt Indeks Kroner pr innbygger Gjsn dr.utgift pr innbygger Innb 0-2 år 0,005 1, Innb 3-5 år 0,005 1, Innb 6-15 år 0,017 1, Innb år 0,012 1,043 7 Innb år 0,076 1,000 0 Innb år 0,111 0, Innb år 0,198 0, Innb 90 år + 0,138 0, Sone 0,012 0, Nabo 0,012 0, Basis 0,012 0, Dødelighet 0,132 0, PU 16 år + 0,139 0, Ikke-gifte 67 år + 0,132 0, Sum korr. pleie og omsorg 1,000 0, Avvik fra korrigert beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i figuren nederst på side 17 i blått hefte er satt opp med tall i tabellen under. Dette er samme beregninger som er foretatt i ASSS-rapporten Kr pr innb. Pleie og omsorg 2011 A Gjennomsnittlige netto driftsutgifter pr innbygger for landet B Gjennomsnittlige netto driftsutgifter pr innbygger i Sandnes C Korreksjon som følge av lavere utgiftsbehov i Sandnes jfr. kostnadsnøkkel D Beregnet utgiftsbehov Sandnes jfr IS (A+C) E Korreksjon for forskjeller i pensjonskostnader og -7 arbeidsgiveravgift F Sandnes sitt korrigerte utgiftsbehov (=D-E) G Avvik fra korrigert beregnet utgiftsbehov (= B-F) 585 Side 3 av 11

4 Beregningene i figuren på side 17 er basert på regnskapstall Det er vanskelig å gjøre tilsvarende beregninger for 2013 på grunn av telletidspunkt/befolkningstall, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. I tillegg er forvaltning, drift og vedlikeholdskostnader til institusjonslokaler inkludert i tallene til KRD for 2013, mens de ikke er inkludert i tallene for 2011 i ASSS-rapportene. Rådmannen presiserer derfor at det er usikkerhet knyttet til tallene som følger, og at de ikke er direkte sammenlignbare med 2011-tallene. Ved å benytte inntektssystemet og tall fra statsbudsjettet og rådmannens forslag til budsjett for Sandnes, er det i tabellen under satt opp tall for Beregnet utgiftsbehov på landsbasis til pleie og omsorg er kr 71,7 milliarder tilsvarende kr per innbygger. I 2013 er det budsjettert med kr 815 millioner på funksjonene for pleie og omsorg i Sandnes. Dette tilsvarer kroner per innbygger. I 2013 er utgiftebehovet i Sandnes beregnet å være kroner lavere per innbygger, enn utgiftsbehovet på landsbasis. Fratrekk for dette tilsvarer gir et utgiftsbehov i Sandnes på kr per innbygger. Dersom man skulle budsjettert med samme kostnader som beregnet utgiftsbehov tilsier, skulle budsjettet vært kr 770 millioner for pleie og omsorgsfunksjonene, en reduksjon på kr 45 millioner i forhold til de 815 millionene som er foreslått i rådmannens forslag. I tabellen under er tallene for 2013 satt opp per innbygger. Pleie og omsorg A Gjennomsnittlige netto driftsutgifter per innbygger for landet B Gjennomsnittlige netto driftstugifter per innbygger i Sandnes C Korreksjon som følge av lavere utgiftsbehov i Sandnes jfr. kostnadsnøkkel D Beregnet utgiftsbehov Sandnes jfr IS (A-C) E Korreksjon for forskjeller i pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift -7 F Sandnes sitt korrigerte utgiftsbehov (=D-E) G Avvik fra korrigert beregnet utgiftsbehov (= B-F) Barnehager Beregnet utgiftsbehov til barnehager i Sandnes utgjorde om lag kr kroner pr innbygger i Sandnes hadde merutgifter i forhold til dette på om lag kr 150 pr innbygger, noe som tilsvarer kr 9,8 millioner. Barnehage er her fellesbegrep på det som er ført på følgende funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn Tabellen under viser hvordan korreksjonen som følge av høyere utgiftsbehov i Sandnes er beregnet, jfr delkostnadsnøkkel for barnehager. Vektene viser hvor stor betydning de ulike kriteriene har på kostnadene til barnehager på landsbasis. Side 4 av 11

5 Basert på vektene, gjennomsnittlige driftsutgifter pr innbygger på landsbasis og indeksene får man fram hvor mye høyere utgiftsbehovet er i Sandnes enn på landsbasis. Sandnes sitt beregnede utgiftsbehov til barnehager er i sum kr høyere pr innbygger enn landsgjennomsnittet hovedsakelig fordi Sandnes har relativt mange barn i barnehagealder. Barnehager Vekt Indeks Kroner pr innbygger Gjsn dr.utgift pr innbygger Innb 3-5 år 0,528 1, Innb 1-2 år u/kont 0,358 1, Utdanning 0,114 0, Sum korr barnehager 1,000 1, Avvik fra korrigert beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i figuren nederst på side 17 i blått hefte framkommer i tabellen under. Dette er samme beregninger som er foretatt i ASSS-rapporten. Barnehage kr pr innb. A Gjennomsnittlige netto driftsutgifter pr innbygger for landet B Gjennomsnittlige netto driftstugifter pr innbygger i Sandnes C Korreksjon som følge av høyere utgiftsbehov i Sandnes jfr Kostnadsnøkkel D Beregnet utgiftsbehov Sandnes jfr IS (A+C) E Korreksjon for forskjeller i pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift -2 F Sandnes sitt korrigerte utgiftsbehov (=D-E) G Avvik fra korrigert beregnet utgiftsbehov (= B-F) 146 Ved å bruke tilsvarende fremgangsmetode som for pleie og omsorg, kan beregnet utgiftsbehov til barnehager og avvik fra dette framstilles for Også for barnehager er det slik at tall på forvaltning, drift og vedlikehold av barnehagebyggene er med i tallene for 2013, mens det ikke er med i tallene for I tillegg er tallene for 2013 basert på befolkningsframskrivninger. Det er med andre ord usikkerhet knyttet til tallene som følger, og de er ikke direkte sammenlignbare med 2011-tallene. Beregnet utgiftsbehov på landsbasis til barnehage er kr 36,8 milliarder, og tilsvarer kr per innbygger. For barnehage er det i Sandnes budsjettert med kr 609 millioner på barnehagesektoren. Dette tilsvarer kroner per innbygger. For å ha samme budsjett som beregnet utgiftsbehov tilsier, måtte budsjettet økt med kr 177 kroner per innbygger tilsvarende ca 12 millioner i Side 5 av 11

6 Barnehage A Gjennomsnittlige netto driftsutgifter pr innbygger for landet B Gjennomsnittlige netto driftstugifter pr innbygger i Sandnes C Korreksjon som følge av høyere utgiftsbehov i Sandnes jfr Kostnadsnøkkel D Beregnet utgiftsbehov Sandnes jfr IS (A+C) E Korreksjon for forskjeller i pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift -2 F Sandnes sitt korrigerte utgiftsbehov (=D-E) G Avvik fra korrigert beregnet utgiftsbehov (= B-F) Rådmanenn vil for øvrig henvise til ASSS-rapportene som har flere indikatorer for de ulike tjenesteområdene. Det kan blant annet nevnes at det brukes relativt lite ressurser til ordinær drift av de kommunale barnehagene. Korrigerte brutto driftsutgifter pr korrigert oppholdstime i kommunale barnehager er lavest av alle ASSS-kommunene (se tabell side 147 i blått hefte). Sandnes kommune finansierer også de private barnehagene 100 prosent, mens minstenivået i forskriften er 92 prosent og dette trekker de totale utgiftene til barnehager opp. Det er også andre indikatorer som sier noe om ressursbruk til Pleie og omsorg i ASSSrapportene. Sandnes ligger imidlertid høyt/bruker mer ressurser enn snittet for ASSSkommunene når det gjelder både hjemmetjenesten og utgifter til institusjonsplass. Sistnevnte forklares bl.a. med lav institusjonsdekning. 2. Netto driftsresultat: Det bes om en framstilling av netto driftsresultat korrigert for avskrivninger, mva investeringer samt avsetninger (jfr Stavanger) Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. For å sikre en forsvarlig formuesforvaltning, er det anbefalt at netto driftsresultat i prosent av inntektene minimum er 3 prosent. Selv om netto driftsresultat brukes som begrep for å beskrive kommunens økonomiske handlingsrom kan det imidlertid være flere forhold i regnskapsreglene til kommunene som bidrar til at bildet er annerledes. Momskompensasjon investeringer har blitt ført i driftsregnskapet i sin helhet til og med Fra og med 2010 kom det en ny ordning som innebar at kommunesektoren ble pålagt å bruke momskompenasjonsinntektene på investeringssiden til å finansiere nye investeringer. For at kommunene skal kunne tilpasse seg gradvis, ble det innført en overgangsperiode fra 2010 og fram til I 2012 skal 60 prosent av momskompensasjonsinntektene fra investeringer Side 6 av 11

7 overføres fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet, for 2013 minimum 80 prosent og fra og med 2014 skal 100 prosent føres direkte i investeringsregnskapet. Rådmannen har budsjettert momskompensasjonsinntektene i samsvar med dette. Regnskapsteknisk føres imidlertid all momskompensasjon fra investeringer i driftsregnskapet, men med økt overføring fra drift til investeringsregnskapet. Denne regnskapstekniske justeringen gjøres i slutten av året. Dette medfører også at Sandnes får et høyere netto driftsresultat enn budsjettert. Rådmannen registrerer at Stavanger budsjetterer med hele momskompensasjonen for investeringene i driftsbudsjettet både i 2012 og 2013, men fra 2014 er budsjettet for momskompensasjon investeringer budsjettert i investeringsbudsjettet. Hvis Sandnes skulle ha budsjettert tilsvarende med hele momskompensasjon investeringer i driftsbudsjettet, ville netto driftsresultat blitt forbedret fra 0,0 prosent til 0,5 prosent i 2013, jfr blå strek i figuren under. Tilsvarende netto driftsresultat i Stavanger er 2,0 prosent i Stavanger har også valgt å vise netto driftsresultat korrigert for avskrivninger. I det kommunale regnskapet utgiftsføres avdrag, mens avskrivningene ikke har resultateffekt, idet disse har en tilsvarende inntektspost. Avdragene som føres i kommunalt regnskap er normalt lavere enn avskrivningene. I Sandnes er forskjellen mellom avdrag og avskrivninger om lag kr 14 millioner i Det er en svakhet at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på netto driftsresultat. Dermed kommer ikke det reelle kapitalslitet til uttrykk i budsjett og regnskap. Den grønne linjen i figuren viser hvordan dette vil slå ut for Sandnes ved å korrigere for avskrivningene (i forhold til rådmannens forslag). I 2013 er netto driftsresultat korrigert for avskrivninger -0,4 prosent i Tilsvarende tall for Stavanger er 1,3 prosent i Stavanger viser også hva netto driftsresultat blir hvis man korrigerer for bruk og avsetninger av bundne fond. Sandnes har ingen slike poster for perioden og det er derfor ikke relevant å vise i denne sammenheng. Side 7 av 11

8 NETTO DRIFTSRESULTAT Netto driftsresultat, jfr rådmannens forslag Netto driftsresultat korr for mva investering, jfr Stavanger Netto driftsresultat korr for avskrivninger 2,5 % 2,3 % 2,0 % 1,5 % 1,8 % 1,9 % 1,5 % 2,0 % 1,8 % 2,0 % 1,0 % 1,0 % 0,9 % 0,5 % 0,6 % 0,5 % 0,6 % 0,0 % -0,5 % 0,0 % ,4 % -1,0 % 3. Rådmannen foreslår å redusere med 7 lærlinger (nr 167) med angitt innsparing på kr Det gir en årlig kostnad pr lærling på kr Etter det vi forstår faktureres lærlinger andre året med kr 398/time for 1350 t/år = kr for siste året. Med en refusjon på ca kr fakturert kr fordelt på to år skulle det gi lønn eller dekning for kommunen på kr /år. Om dette er en noenlunde rett forståelse blir spørsmålet hva som er grunnen til at lærlinger budsjetteres som en kostnad. Det er helt klart definert i avtaleverket hvilken avlønning lærlinger skal ha gjennom læreløpet, samt hvor stor refusjonen er fra fylkeskommunen pr lærling, jfr informasjon gitt i notat nr 1, spm nr 18. Refusjonen fra fylkeskommunen er ikke stor nok til å dekke utgifter med lærlinger. Kostnad pr lærling Beløp Lønn i opplæringstiden (24 mnd) Arbeidsgiveravgift Tilskudd (24 mnd) Netto kostnad (24 mnd) En lærling får lønn tilsvarende fagarbeider for lærlingperioden og dette fordeler seg slik: Side 8 av 11

9 Første halvår: 30 prosent av en hel stilling Andre halvår: 40 prosent av en hel stilling Tredje halvår: 50 prosent av en hel stilling Fjerde halvår 80 prosent av en hel stilling Ved budsjettering av lærlingene legges det inn gjennomsnittlig lønn tilsvarende 50 prosent stilling pr år. Det legges opp til at lærlingen i løpet av de 24 månedene læretiden varer skal ha 50 prosent opplæring og 50 prosent verdiskapning. Lærlingene inngår som en styrket del av grunnbemanningen, det vil si på toppen av ordinær bemanning. Det er lærlinger innenfor mange ulike fag og områder i kommunen, men lønnskostnadene kostnadsføres alltid innenfor Sandnes kompetansesenter. Dette betyr at hvis Sandnes Bydrift (utfører) har lærlinger i en periode, vil ikke kostnadene ved lærlingene bli fakturert Bymiljø eller Eiendom (bestillere) fordi Bydrift ikke har kostnader med lærlingene. 4. I notat nr 2 sies det i forbindelse med spørsmål 2 at det er brutto tall og at mottatt tilskudd og/eller refusjon fra staten eller andre aktører. Hvor mye utgjør dette for 2010,2011 og så langt i år 2012 splittet på reise/ diett og seminar/kurs? Det er ikke mulig å ta ut regnskapsrapporter på kurs, seminarer og reiser som viser de tilhørende tilskuddene/refusjonene på kurs, seminarer, reiser mv. Dette må manuelt gjennomgås med ledere eller eventuelt andre ansvarlige for de ulike budsjettene. Rådmannen kan derfor bare innenfor en kort tidsfrist gi utfyllende informasjon i forhold til det som ble gitt i notat nr 2, spm 2. Oppvekst skole Innenfor oppvekst skole mottas det statlige tilskuddsmidler vedrørende etter- og videreutdanning. Tildelingene gis pr skoleår og følger ikke budsjettåret. Nedenfor følger en oversikt over mottatte tilskuddsmidler siste tre skoleår: 2009/2010 Beløp 2010/2011 Beløp 2012/2013 Beløp Etterutdanning Etterutdanning Etterutdanning Videreutdanning Videreutdanning Videreutdanning Til sammen: Til sammen Til sammen Tildelingen av statlige midler er forutsatt en kommunal andel, for eksempel på videreutdanningsmidler i 2009/2010/2011 var fordelingen av kostnadene slik: Staten 40 prosent, kommunen 40 prosent og lærer 20 prosent. På etterutdanning er det forutsatt 50 prosent / 50 prosent mellom staten og kommunen. Skyss, reiser og diett innenfor oppvekst skole gjelder nødvendig / pålagt møtevirksomhet for både rektorer, ansatte, kommunaldirektør og fagstab. Det er også knyttet til oppfølging av Side 9 av 11

10 elever samt elever med spesielle behov. Innenfor skole er det ca 1500 ansatte slik at pr ansatt utgjør dette ca kr for Oppvekst barn og unge Innenfor oppvekst barn og unge er det også mottatt statlige kompetanseutviklingsmidler samt statlige modellkommunemidler: Barnehage Okt 2012 Statlige kompetansemidler Modellkommunemidler* Sum *Mottatt om lag kr , herav har kr gått til kurs og reise pr oktober 2012 Tildelingen av statlige kompetansemidler gis pr barnehageår og følger ikke budsjettåret. I 2012 er det til nå brukt kr av kompetansemidlene. I tillegg er det i 2012 utgifter til kurs og opplæring i forbindelse med nytt opptakssystem for samordnet opptak i barnehagene, til nå kr Levekår Innenfor levekår er det mottatt ca kr årlig i statlige kompetansemidler. Organisasjon Kommunens kompetansesenter håndterer all intern opplæring, fra spesialkurs til mer generell opplæring. Kursutgiftene varierer med kursets innhold og lengde. Det faktureres internt til enheter og staber en kursavgift som krediteres kompetansetjenester. Hittil i år utgjør det vel kr Rådmannens stabsenheter Kommuneadvokatens kontor har årlige kursutgifter knyttet til kompetansekrav som stilles, årsbudsjettet er kr Inkludert i kurs og reiseutgifter som føres over Sunn by er kommunens politiske og administrative deltakelse i WHO og nettverket av sunne byer. Sunn by får tilskudd til SLT-arbeidet og Framtidens byer med vel kr 1,3 millioner. Tilskuddene dekker blant annet seminardeltakelse for hele kommunen i nettverkssamlinger og faggrupper. SLT tilskuddet dekker blant annet seminarer og reiser for ungdomsrådet sitt arbeid knyttet til SLT. Rådmannens seminar- og reiseutgifter som gjelder prosjektaktivitet i regi av KS og refunderes etter regning. Tilsvarende gjelder reiseutgifter knyttet til enkeltoppdrag som rådmanns stab sporadisk utfører for Husbanken. INVESTERINGER 5. Kan man få oppstillingen av beregnet kostnad for Sandnesveien 299 (Soma rusvern)? Hva er den beregnede kvadratmeterprisen? Inkluderer denne prisen riving av eksisterende bygg? Hva med midlertidig løsning i byggeperioden? Total kalkyle for prosjektet (2.070 m2 brutto) er kr 83 millioner, herav er rivekostnader estimert til kr 2 millioner inkludert mva. Flytte- og leiekostnader i byggetiden er ikke inkludert. Det arbeides med muligheter for å kunne benytte boligriggen i byggeperioden. Tomten eies av kommunen, men det pågår forhandlinger om tilbakekjøp av den delen av Side 10 av 11

11 naboeiendommen som den gamle låven står på. Dette kan medføre en kostnad som bør legges inn i prosjektet, men pt er denne kostnaden foreløpig ukjent. Det benyttes erfaringstall pr kvadratmeter ved beregning av kalkylen på dette tidlige stadiet i prosjektutviklingen. Pris pr kvadratmeter kommer til uttrykk på ulike måter, avhengig av hvilke utgiftsposter som inkluderes eller holdes. For dette prosjektet gjelder : Byggekostnader (rene byggekostnader eks riving, inventar, uforutsatt, prisstigning og byggherreadm.) pr kvm er kr eks mva Totale kostnader (inkl rivekostnader) pr kvm er kr Totale kostnader (inkl rivekostnader) fratrukket uforutsatt og prisstigning pr kvm er kr Det vises til investeringsavsetning til biovarmesentral i Giskeområdet. Inkluderer kostnadene fordelingsanlegg og ombygging av varmeanlegg i eksisterende bygg? Ja, avsetningen på kr 12,5 millioner til investeringstiltaket inkluderer rørsystem for distribusjon av nærvarme fra varmesentralen til de respektive byggene, samt ombyggingsarbeider i forbindelse med installasjon av varmevekslere. SPØRSMÅL UNDER ARBEID 7. I forbindelse med svaret vedr byggekostnader for bl.a barnehage. Her opplyses det om en estimert kvadratmeterpris på kroner. Kan det sjekkes hva som var kvadratmeterprisen (eksl. tomtekostn) for hhv Rådhusmarka, Varatun modulbarnehage og Sandved modulbarnehage? Kan vi også få kvadratmeterpris for nybygget Brueland barnehage? 8. I forbindelse med svaret vedr byggekostnader for bl.a barnehage. Her opplyses det om en estimert kvadratmeterpris på kroner. Kan vi også få kvadratmeterpris for nybygget Brueland barnehage? Sandnes 19. november 2012 Hans Kjetil Aas konstituert rådmann Torunn S. Nilsen økonomidirektør Side 11 av 11

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Fakta: Arendal kommune har lavere inntekter enn snittet for Gruppe 13 (sammenlikningsgruppen) Rådmannen legger frem forlag om reduksjoner i driftsrammen for enhetene i 2013

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 10.09.2014

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer Vedlegg 1. Deres ref. Vår ref. Dato 07/1555-2 EVV 03.12.2007 Kommunal-

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806597 : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 106/08 Bystyret 11.11.2008 ASSS

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 %

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 % SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 01152 : : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 22.06. 93/10 INNDEKNING AV SKATTESVIKT OG ØKONOMISKE UTSIKTER FOR 2011-2014

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Videre arbeid om alternative løsninger og konsekvenser

Videre arbeid om alternative løsninger og konsekvenser SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802075 : E: 145 : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.04.2008 29/08 Bystyret 29.04.2008 ØKONOMISK OMSTILLING

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014

Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014 SAK 03/14: TILDELINGSBREV 2014 Innstilling til: Styret i Drammen

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsskjema 1A Skatt og rammetilskudd Prognosen fra KS med utgangspunkt i forslag til kommuneproposisjonen 215 viser redusert inntekt på skatt og formue

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

BRANNVESENET SØR-ROGALAND, SØKNAD OM DEKNING AV UNDERSKUDD FOR REGNSKAPSÅRET 2007

BRANNVESENET SØR-ROGALAND, SØKNAD OM DEKNING AV UNDERSKUDD FOR REGNSKAPSÅRET 2007 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Kryssref. Saksbeh. : 200803844 : E: 145 M80 : 200802197 : S.Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 24.06.2008 75/08 BRANNVESENET

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2016 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/18264-2 93657/14 14.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Økonomi Plan og utvikling Budsjet Økonomi-drift Anska k f a e f l e se SK-Regnskap Kemner Stein Ivar Rødland

Økonomi Plan og utvikling Budsjet Økonomi-drift Anska k f a e f l e se SK-Regnskap Kemner Stein Ivar Rødland Økonomiavdelingen 1 Dagens tema: Budsjett og økonomistyring 1. Økonomistyring 2. Budsjett 3. Handlings- og økonomiplanprosessen 4. Budsjettrammen til virksomhetsområdene og hver virksomhet 5. Budsjettoppfølgingen

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE

BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE: Kapittel Benevnelse Side 1 Budsjettreglement 1.1 Hjemmel og formål 1.2 Prosedyre i budsjettarbeidet 1.3 Spesifikasjon av budsjett og regnskap

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Budsjett og økoplan 2012-2015

Budsjett og økoplan 2012-2015 Budsjett og økoplan 2012-2015 Den politiske prosessen Strategimøte i formannskapet Hensikt: Sikre at formannskapet med utgangspunkt i partiprogram, kommuneplanen, driftserfaringer og kunnskaper om endrede

Detaljer

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune Regnskapsrapport 2. tertial 2013 for Overhalla kommune 0100 Styrings-/kontrollorganer Prognosen for den politiske virksomheten viser at en vil få et overforbruk i underkant av kr 100.00. Hovedårsaken knyttes

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Hva kan gå galt ved budsjettering

Hva kan gå galt ved budsjettering Hva kan gå galt ved budsjettering Noen erfaringer fra revisor Økonomiforum Troms 25.-26. september 2013 1 Årsbudsjettskjema, Noter, Redegjørelser eller Økonomisk oversikt mangler eller er ikke i samsvar

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer