Svar på spørsmål vedrørende Rådmannens forslag til Økonomiplan notat nr 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Svar på spørsmål vedrørende Rådmannens forslag til Økonomiplan 2013-2016 notat nr 3"

Transkript

1 Notat Arkivkode : Saksnr. : Saksbeh. : Til : Gruppelederne i Sandnes bystyre Fra : Rådmannen Dato : 19. november 2012 Kopi : Rådmannens ledergruppe Svar på spørsmål vedrørende Rådmannens forslag til Økonomiplan notat nr 3 Etter fremleggelsen av rådmannens forslag til økonomiplan har det kommet diverse spørsmål fra de politiske partiene. Dette er notat nr 3 med svar på spørsmål i forhold til enkelte tiltak i økonomiplan ANDRE OMRÅDER FELLES 1. Netto driftsutgifter til pleie og omsorg og barnehage: Det vises til figur nederst side 17. Hvis det legges til grunn at Sandnes skal bruke de samme ressurser på pleie og omsorg og barnehage som beregnet utgiftsbehov viser, hva ville da driftsbudsjettene for disse to områdene vært i planperioden? Ref tabell side 31 ønskes oppdatert med tall for utgiftsbehov. Rådmannen vil innledningsvis framholde at spørsmålet som her besvares kan oppleves som vanskelig tilgjenglig. For lesere som ønsker dypere kjennskap til bakenforliggende analyser og ønsker mer informasjon og innsikt i kostnadsnøkler og inntektssystemet til kommunene, kan finne dette i Borgeutvalgets utredning fra 2005 (NOU2005:18). I tillegg er det mye informasjon i KRD sitt årlige Grønt hefte, Sørheimutvalgets utredning, de årlige kommuneproposisjonene og ASSS-rapportene. Figur nederst på side 17 i Blått hefte viser faktisk ressursbruk på sektorene innenfor inntektssystemet sett i forhold til beregnet utgiftsbehov. Begrenet utgiftsbehov framkommer ved statistiske analyser der man finner ut hva (hvilke kriterier/variabler) som påvirker utgiftene til for eksempel pleie og omsorg. Verdien null betyr at kommunen bruker like mye (netto) som utgiftsbehovet angitt av kostnadsnøklene tilsier. Figuren er basert på regnskapstall fra 2009, 2010 og Tabellen på side 31 viser utvikling i netto driftsrammer i planperioden Beløpene for planperioden i tabellen er i faste 2013-tall. Når det gjelder levekår inneholder dette flere tjenester og utgifter enn det som føres på pleie og omsorgsfunksjonene og tabellen kan således ikke gjøres direkte om med tall for beregnet utgiftsbehov. Det samme gjelder for oppvekst barn og unge. Direkte svar på spørsmålet kan derfor ikke gis. Side 1 av 11

2 Men rådmannen kan gi en nærmere forklaring på hvordan beregnet utgiftsbehov framkommer innenfor pleie og omsorg og barnehager, samt sette opp tallene for hvordan avvik fra beregnet utgiftsbehov framkommer i ASSS-rapportene. I tillegg kan det gjøres et anslag på totalbudsjettet til barnehagesektoren og pleie og omsorg dersom budsjettet skulle vært like stort som beregnet utgiftsbehov i Det presiseres at byggkostnader (funksjon 261 Institusjonslokaler og 221 Forskolelokaler og skyss) ikke er med i tallene for 2011, men dette er inkludert i tallene for Årsaken til dette er at man har en egen framstilling av utgifter til eiendom i ASSS-rapportene. SEKTORENE INNENFOR INNTEKTSSYSTEMET: NETTO DRIFTSUTGIFTER EKSKL AVSKRIVNINGER. AVVIK FRA BEREGNET UTGIFTSBEHOV KORRIGERT FOR FORSKJELLER I STATLIGE/PRIVATE SKOLER, MINORITETSSPRÅKLIGE, PENSJONSINNSKUDD OG ARBEIDSGIVERAVGIFT. KR PR INNBYGGER Sum IS Grunnskole Pleie og omsorg Kommune helse Sosiale tjenester Barnevern Barnehage Administrasjon Pleie og omsorg Fra ASSS-rapporten framkommer det at Sandnes hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Det er beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Sandnes utgjorde om lag kr pr innbygger i Sandnes hadde merutgifter i forhold til dette på om lag kr 585 pr innbygger, noe som i alt tilsvarte kr 39,2 millioner. Pleie og omsorg er her fellesbegrep på det som er ført på følgende tre funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 253 Bistand, pleie og omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede 254 Bistand, pleie og omsorg for hjemmeboende Tabellen under viser hvordan korreksjonen som følge av lavere utgiftsbehov i Sandnes er beregnet, jfr delkostnadsnøkkel for pleie og omsorg. Vektene viser hvor stor betydning de ulike kriteriene har på kostnadene til pleie og omsorg på landsbasis: Side 2 av 11

3 Alle aldersgruppene påvirker kostnadene til pleie og omsorg. De yngre aldersgruppene påvirker kostnadene mindre enn de eldre. 0-2 åringer påvirker kostnadene lite, mens åringene påvirker kostnadene til pleie og omsorg mye. Sone og nabokriteriet går på reiseavstander i kommunen og dette påvirker kostnadene til pleie og omsorg. Dødeligheten påvirker kostnadene, samt psykisk utviklingshemmede og om man er over 67 år og ugift. Basert på vektene, gjennomsnittlige driftsutgifter pr innbygger på landsbasis og indeksene får man fram hvor mye Sandnes kommunes sitt utgiftsbehov må økes eller reduseres. Sandnes sitt beregnede utgiftsbehov til pleie og omsorg er i sum kr lavere pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Pleie og omsorg Vekt Indeks Kroner pr innbygger Gjsn dr.utgift pr innbygger Innb 0-2 år 0,005 1, Innb 3-5 år 0,005 1, Innb 6-15 år 0,017 1, Innb år 0,012 1,043 7 Innb år 0,076 1,000 0 Innb år 0,111 0, Innb år 0,198 0, Innb 90 år + 0,138 0, Sone 0,012 0, Nabo 0,012 0, Basis 0,012 0, Dødelighet 0,132 0, PU 16 år + 0,139 0, Ikke-gifte 67 år + 0,132 0, Sum korr. pleie og omsorg 1,000 0, Avvik fra korrigert beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i figuren nederst på side 17 i blått hefte er satt opp med tall i tabellen under. Dette er samme beregninger som er foretatt i ASSS-rapporten Kr pr innb. Pleie og omsorg 2011 A Gjennomsnittlige netto driftsutgifter pr innbygger for landet B Gjennomsnittlige netto driftsutgifter pr innbygger i Sandnes C Korreksjon som følge av lavere utgiftsbehov i Sandnes jfr. kostnadsnøkkel D Beregnet utgiftsbehov Sandnes jfr IS (A+C) E Korreksjon for forskjeller i pensjonskostnader og -7 arbeidsgiveravgift F Sandnes sitt korrigerte utgiftsbehov (=D-E) G Avvik fra korrigert beregnet utgiftsbehov (= B-F) 585 Side 3 av 11

4 Beregningene i figuren på side 17 er basert på regnskapstall Det er vanskelig å gjøre tilsvarende beregninger for 2013 på grunn av telletidspunkt/befolkningstall, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. I tillegg er forvaltning, drift og vedlikeholdskostnader til institusjonslokaler inkludert i tallene til KRD for 2013, mens de ikke er inkludert i tallene for 2011 i ASSS-rapportene. Rådmannen presiserer derfor at det er usikkerhet knyttet til tallene som følger, og at de ikke er direkte sammenlignbare med 2011-tallene. Ved å benytte inntektssystemet og tall fra statsbudsjettet og rådmannens forslag til budsjett for Sandnes, er det i tabellen under satt opp tall for Beregnet utgiftsbehov på landsbasis til pleie og omsorg er kr 71,7 milliarder tilsvarende kr per innbygger. I 2013 er det budsjettert med kr 815 millioner på funksjonene for pleie og omsorg i Sandnes. Dette tilsvarer kroner per innbygger. I 2013 er utgiftebehovet i Sandnes beregnet å være kroner lavere per innbygger, enn utgiftsbehovet på landsbasis. Fratrekk for dette tilsvarer gir et utgiftsbehov i Sandnes på kr per innbygger. Dersom man skulle budsjettert med samme kostnader som beregnet utgiftsbehov tilsier, skulle budsjettet vært kr 770 millioner for pleie og omsorgsfunksjonene, en reduksjon på kr 45 millioner i forhold til de 815 millionene som er foreslått i rådmannens forslag. I tabellen under er tallene for 2013 satt opp per innbygger. Pleie og omsorg A Gjennomsnittlige netto driftsutgifter per innbygger for landet B Gjennomsnittlige netto driftstugifter per innbygger i Sandnes C Korreksjon som følge av lavere utgiftsbehov i Sandnes jfr. kostnadsnøkkel D Beregnet utgiftsbehov Sandnes jfr IS (A-C) E Korreksjon for forskjeller i pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift -7 F Sandnes sitt korrigerte utgiftsbehov (=D-E) G Avvik fra korrigert beregnet utgiftsbehov (= B-F) Barnehager Beregnet utgiftsbehov til barnehager i Sandnes utgjorde om lag kr kroner pr innbygger i Sandnes hadde merutgifter i forhold til dette på om lag kr 150 pr innbygger, noe som tilsvarer kr 9,8 millioner. Barnehage er her fellesbegrep på det som er ført på følgende funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn Tabellen under viser hvordan korreksjonen som følge av høyere utgiftsbehov i Sandnes er beregnet, jfr delkostnadsnøkkel for barnehager. Vektene viser hvor stor betydning de ulike kriteriene har på kostnadene til barnehager på landsbasis. Side 4 av 11

5 Basert på vektene, gjennomsnittlige driftsutgifter pr innbygger på landsbasis og indeksene får man fram hvor mye høyere utgiftsbehovet er i Sandnes enn på landsbasis. Sandnes sitt beregnede utgiftsbehov til barnehager er i sum kr høyere pr innbygger enn landsgjennomsnittet hovedsakelig fordi Sandnes har relativt mange barn i barnehagealder. Barnehager Vekt Indeks Kroner pr innbygger Gjsn dr.utgift pr innbygger Innb 3-5 år 0,528 1, Innb 1-2 år u/kont 0,358 1, Utdanning 0,114 0, Sum korr barnehager 1,000 1, Avvik fra korrigert beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i figuren nederst på side 17 i blått hefte framkommer i tabellen under. Dette er samme beregninger som er foretatt i ASSS-rapporten. Barnehage kr pr innb. A Gjennomsnittlige netto driftsutgifter pr innbygger for landet B Gjennomsnittlige netto driftstugifter pr innbygger i Sandnes C Korreksjon som følge av høyere utgiftsbehov i Sandnes jfr Kostnadsnøkkel D Beregnet utgiftsbehov Sandnes jfr IS (A+C) E Korreksjon for forskjeller i pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift -2 F Sandnes sitt korrigerte utgiftsbehov (=D-E) G Avvik fra korrigert beregnet utgiftsbehov (= B-F) 146 Ved å bruke tilsvarende fremgangsmetode som for pleie og omsorg, kan beregnet utgiftsbehov til barnehager og avvik fra dette framstilles for Også for barnehager er det slik at tall på forvaltning, drift og vedlikehold av barnehagebyggene er med i tallene for 2013, mens det ikke er med i tallene for I tillegg er tallene for 2013 basert på befolkningsframskrivninger. Det er med andre ord usikkerhet knyttet til tallene som følger, og de er ikke direkte sammenlignbare med 2011-tallene. Beregnet utgiftsbehov på landsbasis til barnehage er kr 36,8 milliarder, og tilsvarer kr per innbygger. For barnehage er det i Sandnes budsjettert med kr 609 millioner på barnehagesektoren. Dette tilsvarer kroner per innbygger. For å ha samme budsjett som beregnet utgiftsbehov tilsier, måtte budsjettet økt med kr 177 kroner per innbygger tilsvarende ca 12 millioner i Side 5 av 11

6 Barnehage A Gjennomsnittlige netto driftsutgifter pr innbygger for landet B Gjennomsnittlige netto driftstugifter pr innbygger i Sandnes C Korreksjon som følge av høyere utgiftsbehov i Sandnes jfr Kostnadsnøkkel D Beregnet utgiftsbehov Sandnes jfr IS (A+C) E Korreksjon for forskjeller i pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift -2 F Sandnes sitt korrigerte utgiftsbehov (=D-E) G Avvik fra korrigert beregnet utgiftsbehov (= B-F) Rådmanenn vil for øvrig henvise til ASSS-rapportene som har flere indikatorer for de ulike tjenesteområdene. Det kan blant annet nevnes at det brukes relativt lite ressurser til ordinær drift av de kommunale barnehagene. Korrigerte brutto driftsutgifter pr korrigert oppholdstime i kommunale barnehager er lavest av alle ASSS-kommunene (se tabell side 147 i blått hefte). Sandnes kommune finansierer også de private barnehagene 100 prosent, mens minstenivået i forskriften er 92 prosent og dette trekker de totale utgiftene til barnehager opp. Det er også andre indikatorer som sier noe om ressursbruk til Pleie og omsorg i ASSSrapportene. Sandnes ligger imidlertid høyt/bruker mer ressurser enn snittet for ASSSkommunene når det gjelder både hjemmetjenesten og utgifter til institusjonsplass. Sistnevnte forklares bl.a. med lav institusjonsdekning. 2. Netto driftsresultat: Det bes om en framstilling av netto driftsresultat korrigert for avskrivninger, mva investeringer samt avsetninger (jfr Stavanger) Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. For å sikre en forsvarlig formuesforvaltning, er det anbefalt at netto driftsresultat i prosent av inntektene minimum er 3 prosent. Selv om netto driftsresultat brukes som begrep for å beskrive kommunens økonomiske handlingsrom kan det imidlertid være flere forhold i regnskapsreglene til kommunene som bidrar til at bildet er annerledes. Momskompensasjon investeringer har blitt ført i driftsregnskapet i sin helhet til og med Fra og med 2010 kom det en ny ordning som innebar at kommunesektoren ble pålagt å bruke momskompenasjonsinntektene på investeringssiden til å finansiere nye investeringer. For at kommunene skal kunne tilpasse seg gradvis, ble det innført en overgangsperiode fra 2010 og fram til I 2012 skal 60 prosent av momskompensasjonsinntektene fra investeringer Side 6 av 11

7 overføres fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet, for 2013 minimum 80 prosent og fra og med 2014 skal 100 prosent føres direkte i investeringsregnskapet. Rådmannen har budsjettert momskompensasjonsinntektene i samsvar med dette. Regnskapsteknisk føres imidlertid all momskompensasjon fra investeringer i driftsregnskapet, men med økt overføring fra drift til investeringsregnskapet. Denne regnskapstekniske justeringen gjøres i slutten av året. Dette medfører også at Sandnes får et høyere netto driftsresultat enn budsjettert. Rådmannen registrerer at Stavanger budsjetterer med hele momskompensasjonen for investeringene i driftsbudsjettet både i 2012 og 2013, men fra 2014 er budsjettet for momskompensasjon investeringer budsjettert i investeringsbudsjettet. Hvis Sandnes skulle ha budsjettert tilsvarende med hele momskompensasjon investeringer i driftsbudsjettet, ville netto driftsresultat blitt forbedret fra 0,0 prosent til 0,5 prosent i 2013, jfr blå strek i figuren under. Tilsvarende netto driftsresultat i Stavanger er 2,0 prosent i Stavanger har også valgt å vise netto driftsresultat korrigert for avskrivninger. I det kommunale regnskapet utgiftsføres avdrag, mens avskrivningene ikke har resultateffekt, idet disse har en tilsvarende inntektspost. Avdragene som føres i kommunalt regnskap er normalt lavere enn avskrivningene. I Sandnes er forskjellen mellom avdrag og avskrivninger om lag kr 14 millioner i Det er en svakhet at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på netto driftsresultat. Dermed kommer ikke det reelle kapitalslitet til uttrykk i budsjett og regnskap. Den grønne linjen i figuren viser hvordan dette vil slå ut for Sandnes ved å korrigere for avskrivningene (i forhold til rådmannens forslag). I 2013 er netto driftsresultat korrigert for avskrivninger -0,4 prosent i Tilsvarende tall for Stavanger er 1,3 prosent i Stavanger viser også hva netto driftsresultat blir hvis man korrigerer for bruk og avsetninger av bundne fond. Sandnes har ingen slike poster for perioden og det er derfor ikke relevant å vise i denne sammenheng. Side 7 av 11

8 NETTO DRIFTSRESULTAT Netto driftsresultat, jfr rådmannens forslag Netto driftsresultat korr for mva investering, jfr Stavanger Netto driftsresultat korr for avskrivninger 2,5 % 2,3 % 2,0 % 1,5 % 1,8 % 1,9 % 1,5 % 2,0 % 1,8 % 2,0 % 1,0 % 1,0 % 0,9 % 0,5 % 0,6 % 0,5 % 0,6 % 0,0 % -0,5 % 0,0 % ,4 % -1,0 % 3. Rådmannen foreslår å redusere med 7 lærlinger (nr 167) med angitt innsparing på kr Det gir en årlig kostnad pr lærling på kr Etter det vi forstår faktureres lærlinger andre året med kr 398/time for 1350 t/år = kr for siste året. Med en refusjon på ca kr fakturert kr fordelt på to år skulle det gi lønn eller dekning for kommunen på kr /år. Om dette er en noenlunde rett forståelse blir spørsmålet hva som er grunnen til at lærlinger budsjetteres som en kostnad. Det er helt klart definert i avtaleverket hvilken avlønning lærlinger skal ha gjennom læreløpet, samt hvor stor refusjonen er fra fylkeskommunen pr lærling, jfr informasjon gitt i notat nr 1, spm nr 18. Refusjonen fra fylkeskommunen er ikke stor nok til å dekke utgifter med lærlinger. Kostnad pr lærling Beløp Lønn i opplæringstiden (24 mnd) Arbeidsgiveravgift Tilskudd (24 mnd) Netto kostnad (24 mnd) En lærling får lønn tilsvarende fagarbeider for lærlingperioden og dette fordeler seg slik: Side 8 av 11

9 Første halvår: 30 prosent av en hel stilling Andre halvår: 40 prosent av en hel stilling Tredje halvår: 50 prosent av en hel stilling Fjerde halvår 80 prosent av en hel stilling Ved budsjettering av lærlingene legges det inn gjennomsnittlig lønn tilsvarende 50 prosent stilling pr år. Det legges opp til at lærlingen i løpet av de 24 månedene læretiden varer skal ha 50 prosent opplæring og 50 prosent verdiskapning. Lærlingene inngår som en styrket del av grunnbemanningen, det vil si på toppen av ordinær bemanning. Det er lærlinger innenfor mange ulike fag og områder i kommunen, men lønnskostnadene kostnadsføres alltid innenfor Sandnes kompetansesenter. Dette betyr at hvis Sandnes Bydrift (utfører) har lærlinger i en periode, vil ikke kostnadene ved lærlingene bli fakturert Bymiljø eller Eiendom (bestillere) fordi Bydrift ikke har kostnader med lærlingene. 4. I notat nr 2 sies det i forbindelse med spørsmål 2 at det er brutto tall og at mottatt tilskudd og/eller refusjon fra staten eller andre aktører. Hvor mye utgjør dette for 2010,2011 og så langt i år 2012 splittet på reise/ diett og seminar/kurs? Det er ikke mulig å ta ut regnskapsrapporter på kurs, seminarer og reiser som viser de tilhørende tilskuddene/refusjonene på kurs, seminarer, reiser mv. Dette må manuelt gjennomgås med ledere eller eventuelt andre ansvarlige for de ulike budsjettene. Rådmannen kan derfor bare innenfor en kort tidsfrist gi utfyllende informasjon i forhold til det som ble gitt i notat nr 2, spm 2. Oppvekst skole Innenfor oppvekst skole mottas det statlige tilskuddsmidler vedrørende etter- og videreutdanning. Tildelingene gis pr skoleår og følger ikke budsjettåret. Nedenfor følger en oversikt over mottatte tilskuddsmidler siste tre skoleår: 2009/2010 Beløp 2010/2011 Beløp 2012/2013 Beløp Etterutdanning Etterutdanning Etterutdanning Videreutdanning Videreutdanning Videreutdanning Til sammen: Til sammen Til sammen Tildelingen av statlige midler er forutsatt en kommunal andel, for eksempel på videreutdanningsmidler i 2009/2010/2011 var fordelingen av kostnadene slik: Staten 40 prosent, kommunen 40 prosent og lærer 20 prosent. På etterutdanning er det forutsatt 50 prosent / 50 prosent mellom staten og kommunen. Skyss, reiser og diett innenfor oppvekst skole gjelder nødvendig / pålagt møtevirksomhet for både rektorer, ansatte, kommunaldirektør og fagstab. Det er også knyttet til oppfølging av Side 9 av 11

10 elever samt elever med spesielle behov. Innenfor skole er det ca 1500 ansatte slik at pr ansatt utgjør dette ca kr for Oppvekst barn og unge Innenfor oppvekst barn og unge er det også mottatt statlige kompetanseutviklingsmidler samt statlige modellkommunemidler: Barnehage Okt 2012 Statlige kompetansemidler Modellkommunemidler* Sum *Mottatt om lag kr , herav har kr gått til kurs og reise pr oktober 2012 Tildelingen av statlige kompetansemidler gis pr barnehageår og følger ikke budsjettåret. I 2012 er det til nå brukt kr av kompetansemidlene. I tillegg er det i 2012 utgifter til kurs og opplæring i forbindelse med nytt opptakssystem for samordnet opptak i barnehagene, til nå kr Levekår Innenfor levekår er det mottatt ca kr årlig i statlige kompetansemidler. Organisasjon Kommunens kompetansesenter håndterer all intern opplæring, fra spesialkurs til mer generell opplæring. Kursutgiftene varierer med kursets innhold og lengde. Det faktureres internt til enheter og staber en kursavgift som krediteres kompetansetjenester. Hittil i år utgjør det vel kr Rådmannens stabsenheter Kommuneadvokatens kontor har årlige kursutgifter knyttet til kompetansekrav som stilles, årsbudsjettet er kr Inkludert i kurs og reiseutgifter som føres over Sunn by er kommunens politiske og administrative deltakelse i WHO og nettverket av sunne byer. Sunn by får tilskudd til SLT-arbeidet og Framtidens byer med vel kr 1,3 millioner. Tilskuddene dekker blant annet seminardeltakelse for hele kommunen i nettverkssamlinger og faggrupper. SLT tilskuddet dekker blant annet seminarer og reiser for ungdomsrådet sitt arbeid knyttet til SLT. Rådmannens seminar- og reiseutgifter som gjelder prosjektaktivitet i regi av KS og refunderes etter regning. Tilsvarende gjelder reiseutgifter knyttet til enkeltoppdrag som rådmanns stab sporadisk utfører for Husbanken. INVESTERINGER 5. Kan man få oppstillingen av beregnet kostnad for Sandnesveien 299 (Soma rusvern)? Hva er den beregnede kvadratmeterprisen? Inkluderer denne prisen riving av eksisterende bygg? Hva med midlertidig løsning i byggeperioden? Total kalkyle for prosjektet (2.070 m2 brutto) er kr 83 millioner, herav er rivekostnader estimert til kr 2 millioner inkludert mva. Flytte- og leiekostnader i byggetiden er ikke inkludert. Det arbeides med muligheter for å kunne benytte boligriggen i byggeperioden. Tomten eies av kommunen, men det pågår forhandlinger om tilbakekjøp av den delen av Side 10 av 11

11 naboeiendommen som den gamle låven står på. Dette kan medføre en kostnad som bør legges inn i prosjektet, men pt er denne kostnaden foreløpig ukjent. Det benyttes erfaringstall pr kvadratmeter ved beregning av kalkylen på dette tidlige stadiet i prosjektutviklingen. Pris pr kvadratmeter kommer til uttrykk på ulike måter, avhengig av hvilke utgiftsposter som inkluderes eller holdes. For dette prosjektet gjelder : Byggekostnader (rene byggekostnader eks riving, inventar, uforutsatt, prisstigning og byggherreadm.) pr kvm er kr eks mva Totale kostnader (inkl rivekostnader) pr kvm er kr Totale kostnader (inkl rivekostnader) fratrukket uforutsatt og prisstigning pr kvm er kr Det vises til investeringsavsetning til biovarmesentral i Giskeområdet. Inkluderer kostnadene fordelingsanlegg og ombygging av varmeanlegg i eksisterende bygg? Ja, avsetningen på kr 12,5 millioner til investeringstiltaket inkluderer rørsystem for distribusjon av nærvarme fra varmesentralen til de respektive byggene, samt ombyggingsarbeider i forbindelse med installasjon av varmevekslere. SPØRSMÅL UNDER ARBEID 7. I forbindelse med svaret vedr byggekostnader for bl.a barnehage. Her opplyses det om en estimert kvadratmeterpris på kroner. Kan det sjekkes hva som var kvadratmeterprisen (eksl. tomtekostn) for hhv Rådhusmarka, Varatun modulbarnehage og Sandved modulbarnehage? Kan vi også få kvadratmeterpris for nybygget Brueland barnehage? 8. I forbindelse med svaret vedr byggekostnader for bl.a barnehage. Her opplyses det om en estimert kvadratmeterpris på kroner. Kan vi også få kvadratmeterpris for nybygget Brueland barnehage? Sandnes 19. november 2012 Hans Kjetil Aas konstituert rådmann Torunn S. Nilsen økonomidirektør Side 11 av 11

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, MAI 2017

Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, MAI 2017 Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, MAI 2017 PRIVATE BARNEHAGERS LANDSFORBUND OPPDRAGSGIVER: Private Barnehagers Landsforbund RAPPORT NR: 1020142

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14.

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14. Del 1: Økonomisk resultat (Årsmeldingens obligatoriske del) Etter Forskrift om årsregnskap og årsberetning og kommunal regnskapsstandard skal rådmannen redegjøre for økonomisk stilling og avvik mellom

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per Regnskap 2015 Bykassen Foreløpig regnskap per 16.02.2016 Om resultatbegrepene i kommuneregnskapet Netto driftsresultat er det vanligste resultatbegrepet i kommunesektoren og beskriver forskjellen mellom

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 131/ Kommunestyret. FS. Årsbudsjett 2017 og økonomiplan/handlingsprogram

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 131/ Kommunestyret. FS. Årsbudsjett 2017 og økonomiplan/handlingsprogram TYDAL KOMMUNE Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2016/340-16 Saksbehandler: Marthe Rønning Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 131/16 28.11.2016 Kommunestyret FS. Årsbudsjett 2017 og økonomiplan/handlingsprogram

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Oslo 7. desember 2016 Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Store variasjoner i oppgavekorrigert vekst 2016 2017 Landssnitt Kommunene er sortert stigende etter innbyggertall

Detaljer

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang Audun Thorstensen, Telemarksforsking 1 Agenda Om KOSTRA Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie- og omsorgsgjennomgang

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 10.09.2014

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 118 881 119 482-601 257 148 46,2 % 1 775 45,3

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Nye vedtak etter tilleggsinnstilling 2 og bystyrets budsjettvedtak

Nye vedtak etter tilleggsinnstilling 2 og bystyrets budsjettvedtak Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsdirektørens forslag til budsjett 2015 Nye vedtak etter tilleggsinnstilling 2 og bystyrets budsjettvedtak 18.12.2014 Bydelsdirektørens forslag til budsjett etter tilleggsinnstilling

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/ Dato:

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/3922-1 Dato: 05.02.08 HØRINGSUTTALELSE: FORSLAG OM MIDLERTIDIG ENDRING I BALANSEKRAVET - ENDRET REGNSKAPSFØRING AV MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017 Regnskap pr. mars -tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2017 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2016 2016 forbr% 10 Grunnskole 130 899 130 240 659 288

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Sammendrag/funn Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i

Detaljer

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen Inntektssystemet Karen N. Byrhagen 24.11.2010 1 Finansiering av kommunesektoren (2011) Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd 40% 36% Bundne inntekter Egenbetalinger (gebyrer) Øremerkede tilskudd

Detaljer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer Vedlegg 1. Deres ref. Vår ref. Dato 07/1555-2 EVV 03.12.2007 Kommunal-

Detaljer

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Fakta: Arendal kommune har lavere inntekter enn snittet for Gruppe 13 (sammenlikningsgruppen) Rådmannen legger frem forlag om reduksjoner i driftsrammen for enhetene i 2013

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele

Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Service - Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele Statsbudsjettkonferanse 7. oktober 2016 Service Statsbudsjettets virkning for Holmestrand Oppstillingen nedenfor viser at Holmestrand

Detaljer

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi?

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Informasjonsmøte om statsbudsjettet 2014 Rakkestad kulturhus 17. oktober 2013 Del 1 UTFORDRINGENE 2 Prognoser for kommuneøkonomien Kombinasjonen av

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi

Demografi og kommuneøkonomi Demografi og kommuneøkonomi Vadsø kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie-

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 2.10.2015 Sammendrag/funn Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens

Detaljer

BUDSJETTUNDERSØKELSE 2012 KOMMUNENE

BUDSJETTUNDERSØKELSE 2012 KOMMUNENE BUDSJETTUNDERSØKELSE 2012 KOMMUNENE BEDRET DRIFTSRESULTAT, MER TIL TJENESTER OG MINDRE TIL KULTUR OG VEDLIKEHOLD 36 pst av kommunene med 44 pst av befolkningen - budsjetterer med et bedre netto driftsresultat

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2015

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2015 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2015 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2014 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2014 forbr% 10 Grunnskole 153 456 151 841 1 615 278 186 55,2 % 1 143 55,6

Detaljer

Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014

Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014 SAK 03/14: TILDELINGSBREV 2014 Innstilling til: Styret i Drammen

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder

Detaljer

Presentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen

Presentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen Presentasjon av regnskapsresultatet for 2008 Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen 1 Driftsresultat 2008 (alle tall i hele millioner) Tall i hele mill Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806597 : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 106/08 Bystyret 11.11.2008 ASSS

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 13.11.2015 1 Programområdene rammeendringer 2016 Programområde Nye tiltak Innsparing P01 Barnehage 0,6-2,0 P02 Oppvekst 3,5

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: Gradering: Klassering: 100

NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: Gradering: Klassering: 100 HVALER KOMMUNE Rådmannen NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: 14.08.2012 Gradering: Klassering: 100 Til: Alle deltakere på kommunestyrets budsjettkonferanse 2012 Fra: Rådmannen

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Økonomisk oversikt drift (utgangspunkt for KOSTRA-analysen) Tabell 2-1 Økonomisk oversikt - drift - 2014 Kr per innb. Mer-/min.utg.

Detaljer

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsskjema 1A Skatt og rammetilskudd Prognosen fra KS med utgangspunkt i forslag til kommuneproposisjonen 215 viser redusert inntekt på skatt og formue

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Forslag budsjett og økonomiplan. 16 nov 2016

Forslag budsjett og økonomiplan. 16 nov 2016 Forslag budsjett og økonomiplan 16 nov 2016 Forutsetninger - prosess ansvar for å legge frem et realistisk budsjett i balanse 2 budsjettkonferanser ila 2016 ledere med budsjettansvar har levert innspill

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Saksframlegg. I henhold til de endringer jeg har gjort rede for i denne saken foreslår jeg at mitt forslag til budsjett for 2007 endres som følger:

Saksframlegg. I henhold til de endringer jeg har gjort rede for i denne saken foreslår jeg at mitt forslag til budsjett for 2007 endres som følger: Saksframlegg Trondheim kommunes budsjett for 2007 og økonomiplan for 2007-2010. Forslag til endringer som følge av St.prp. nr 1 (2006-2007) Arkivsaksnr.: 06/32423 Forslag til innstilling: I henhold til

Detaljer

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE Lars-Erik Borge 22.10.09 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE 1. Overordnet situasjonsforståelse Den høye inntektsveksten i kommunesektoren i årene 2004-2006 bidro til å styrke netto driftsresultat

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Sigmund Engdal, Kommuneøkonomiseminar, Stavanger 6. april 2016 Problemstilling Kan utnyttelse

Detaljer

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 %

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 % SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 01152 : : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 22.06. 93/10 INNDEKNING AV SKATTESVIKT OG ØKONOMISKE UTSIKTER FOR 2011-2014

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Videre arbeid om alternative løsninger og konsekvenser

Videre arbeid om alternative løsninger og konsekvenser SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802075 : E: 145 : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.04.2008 29/08 Bystyret 29.04.2008 ØKONOMISK OMSTILLING

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Demografi og kommuneøkonomi Fjell kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 6.9.2016 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2016 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2015 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2015 forbr% 10 Grunnskole 206 770 203 685 3 085 285 892 72,3 % 2 144

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer