Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Transkript

1 Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 % 1 % Volum 0 % -1 % -8 % 9 % 3 % -4 % -8 % Pris 2 % 4 % 5 % -4 % 4 % 2 % 9 % Andel av verdi 17 % 16 % 17 % 3 % 8 % 7 % 71 % Verdi -1 % 4 % -24 % 10 % 11 % -12 % 0 % Volum -11 % -12 % -28 % 3 % 6 % -16 % -11 % Pris 12 % 18 % 7 % 6 % 5 % 4 % 13 % Andel av verdi 11 % 16 % 19 % 2 % 9 % 12 % Verdi 4 % 1 % 14 % 3 % 15 % -1 % Volum 4 % 1 % 12 % 7 % 16 % -1 % Pris 0 % 1 % 1 % -4 % -1 % -1 % Andel av verdi 10 % 1 % 2 % 53 % 4 % 0 % Verdi 7 % -1 % -2 % 8 % 8 % 334 % Volum 4 % -12 % 0 % 5 % -4 % 26 % Pris 3 % 12 % -2 % 3 % 12 % 244 % BIEDRONKA LIDL AUCHAN SJØMAT SILD fryst Andel av verdi (%) i verdi (%) Snittpris ( ) 18,56 26,98 22,4 13,14 17,5 35,35 13,41 14,71 13,13 i pris (%) Andel av verdi (%) i verdi (%) Snittpris ( ) 21,68 27,58 21,27 14,54 16,55 29,49 14,3 16,67 13,88 i pris (%) Andel av verdi (%) i verdi (%) Snittpris ( ) 20,25 26,9 12,17 16,97 22,04 26,28 16,78 19,16 16,72 i pris (%) Andel av verdi: Verdimessig markedsandel av totalt sjømatkonsum. Ekspempel: 22 % av omsetningsverdien første halvår består av bearbeidede ferske produkter. Andel av verdi: Kjedens verdimessige markedsandel av totalt sjømatkonsum. Eksempel: Biedronka har 23 % av omsetningsverdien for total sjømat i Polen. Andel av verdi: Verdimessig markedsandel av totalt sjømatkonsum. Eksempel: 17 % av omsetningsverdien i første halvår består av lakserelaterte produkter. Verdimessig markedsandel av total sjømatkonsum. Eksempel: 8 % av omsetningsverdien for ferske bearbeidede produkter i første halvår består av lakserelaterte produkter. Andel av verdi: Kjedens verdimessige markedsandel av en gitt kategori. Eksempel: Lidl har 14 % av omsetningsverdien for naturell fersk sjømat i Polen. Snittpris: Snittpris for gitt kategori i lokal valuta/kg. Eksempel: Snittprisen for hermetisert sild hos Biedronka i Polen er 14,71 EUR/kg. : verdi, volum og pris: Viser endring i verdi, volum og pris første halvår 2017 sammenlignet med første halvår Eksempel: Verdien for naturelle ferske lakseprodukter har økt med 4 % i første halvår 2017 sammenlignet med FISKEMARKED Høst 2017

2 FORKLARING AV TALLENE I RAPPORTEN Tallene for de europeiske markedene i denne rapporten er basert på tall fra Europanel/Gfk. Tallene samles inn via husholdningspanel i de ulike landene. Husholdningene registrerer sine innkjøp av dagligvarer, disse kjøpene aggregeres så opp for å representere det totale husholdningskonsumet i et gitt marked. Herved inkluderer disse tallene ikke konsum utenfor hjemmet. Grafen under viser en estimert andel for konsum fra dagligvare i noen av markedene i denne rapporten. PRODUKTFORKLARING Naturelle ferske og fryste produkter Sjømat som kun er håndtert med kniv, men ikke videre bearbeidet på andre måter. Lettsaltede produkter kategoriseres som naturell. Bearbeidede ferske og fryste produkter Større bearbeidingsgrad enn naturell, her er produktene saltet, panert, eller tilsatt saus/krydder. Eksempel på bearbeidede produkter er fiskekaker, fiskepinner, andre panerte produkter, fisk med saus/krydder, marinerte produkter etc. Også sushi og sashimi er kategorisert som bearbeidet. 100 % 90 % 80 % 4 % 14 % 7 % 20 % 2 % 18 % 3 % 20 % 5 % 35 % e produkter Kald- eller varmrøkt sjømat. e produkter Produkter som er hermetisert (kun metall, produkter i glassembalasje kategoriseres som bearbeidet fersk). 70 % 60 % 50 % 40 % 82 % 73 % 80 % 78 % 30 % 60 % 20 % 10 % 0 % Frankrike Tyskland Italia Spania Storbritannia Retail Food service Institusjonell Kilde; EUMOFA, basert på Euromonitor Tallene for USA er basert på tall fra Nielsen USA. Tallene kommer rett fra butikkkjedene, der produktene skannes ved kjøpstilfellet. Tallene dekker ca. 85 prosent av markedet. Prisen som oppgis i tabellene er alltid snittprisen for kategorien i lokal valuta/kg. FISKEMARKED Høst

3 FRANKRIKE Franskmenn foretrekker laks, men finner nå alternativer Økende sjømatpriser fører til at franskmenn søker seg til andre og rimeligere alternativer enn favoritten laks. Det er likevel optimisme å spore; verdien for laks ut av butikk har falt kun 1 prosent siste halvår, mens salget av sushi og ferdigretter av laks er økende. HANDEL AV SJØMAT Verdien av sjømatkonsumet i det franske markedet har styrket seg med 3 prosent første halvår 2017, sammenlignet med samme periode i Veksten skyldes en prisøkning på sjømat generelt, og ferske sjømatprodukter spesielt. Prisen for naturell fersk laks steg FRANKRIKE VED FØRSTE ØYEKAST 66,5 millioner innbyggere (tredje størst i Europa) Verdens sjette største økonomi. Hver franskmann spiser i snitt knappe 35 kilo sjømat pr. år. Frankrike er den nest største mottakeren av norsk laks (3 milliarder NOK så langt i år) og den tredje største mottakeren av norsk sjømat totalt (3,5 milliarder NOK). med 18 prosent første halvår 2017, sammenlignet med samme periode i Prisveksten for sjømat i Frankrike var på 2 prosent i første halvår. Dette er 0,8 prosent høyere enn den samlede prisveksten for andre matvarer, en utvikling som har vedvart siden slutten av Laks er den viktigste enkeltarten i det franske markedet og den mest foretrukne fisken i fransk dagligvarehandel. Laks utgjør alene 17 prosent av sjømatomsetningen. Til tross for høye laksepriser og en dreining mot rimeligere produktkategorier, har verdien av laksesalget kun gått tilbake med 1 prosent første halvår 2017, sammenlignet med samme periode året før. Med tanke på mediestormen som til tider har omgitt oppdrettslaks med anklagelser om at oppdrettslaks er av billig og dårlig kvalitet - kan det hende at prisøkningen på sikt vil tjene omdømmet til oppdrettslaks. Velger torsk foran laks Den jevnt økende prisen på sjømat over flere år og særlig på favoritten laks har fått flere konsekvenser i det franske markedet. Forbrukerne velger i økende grad rimeligere alternativer, som for eksempel lokal ørret. Tilbakemeldinger fra handelen tyder også på at forbrukerne gjerne går fra laks til torsk - dette pga. at torsk for tiden oppfattes som bedre verdi for pengene enn laks. 16 FISKEMARKED Høst 2017

4 SJØMAT fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 % 1 % Volum 0 % -1 % -8 % 9 % 3 % -4 % -8 % Pris 2 % 4 % 5 % -4 % 4 % 2 % 9 % Andel av verdi 17 % 16 % 17 % 3 % 8 % 7 % 71 % LAKS Verdi -1 % 4 % -24 % 10 % 11 % -12 % 0 % Volum -11 % -12 % -28 % 3 % 6 % -16 % -11 % Pris 12 % 18 % 7 % 6 % 5 % 4 % 13 % Andel av verdi 11 % 16 % 19 % 2 % 9 % 12 % TORSK Verdi 4 % 1 % 14 % 3 % 15 % -1 % Volum 4 % 1 % 12 % 7 % 16 % -1 % Pris 0 % 1 % 1 % -4 % -1 % -1 % TUNFISK Andel av verdi 10 % 1 % 2 % 53 % 4 % Verdi 7 % -1 % -2 % 8 % 8 % Volum 4 % -12 % 0 % 5 % -4 % Pris 3 % 12 % -2 % 3 % 12 % Andel av verdi 9 % 2 % 15 % 1 % 32 % 4 % REKER Verdi 4 % 21 % 9 % 19 % 1 % -1 % Volum 0 % 19 % 5 % 83 % -5 % -1 % Pris 4 % 2 % 3 % -35 % 6 % 0 % POLLACK Andel av verdi 4 % 1 % 12 % 1 % 32 % Verdi -3 % -27 % 1 % 18 % -3 % Volum -4 % -22 % -3 % 3 % -3 % Pris 1 % -6 % 3 % 14 % 0 % Det ser ut som prisnivået har fått mange til å redusere forbruket av laks, samt at de varierer innkjøpene etter hva som finnes i fiskedisken eller er på tilbud. Salgsvolumet av naturell fersk laks gikk tilbake med 12 prosent i første halvår, mens reduksjonen for naturell fryst og bearbeidet fryst var på henholdsvis 24 og 16 prosent. laks hadde en volumøkning på 6 prosent og en verdiøkning på hele 11 prosent. Dette skyldes en forholdsvis kraftig økning i salget av sushi og ferdigretter, noe som bidrar til å begrense nedgangen for hele laksekategorien. Volumet av bearbeidet fersk torsk økte med 16 prosent første halvår og resulterte i en verdiøkning på 15 prosent i samme periode i fjor. Som for laksen, er det en økning i salget av ferdigretter som er den største driveren. For naturell fryst torsk var volumøkningen 12 prosent, mens verdien økte med 14 prosent. sett har torsken hatt en økning i verdi på 4 prosent. Samlet sett har prisen vært den samme som i samme periode i 2016, det vil si at hele verdiøkningen kan tilskrives en økning i solgt volum. Rimeligere produkter Husholdningene har som nevnt håndtert den økende prisveksten ved å handle rimeligere sjømatprodukter når de er i butikken. Enkelte velger andre og rimeligere arter enn de normalt handler. Andre velger rimeligere produkter innenfor samme art. I hovedsak ser vi ingen store endringer i mengden sjømat de franske husholdningene handler, men fremgangen til bl.a. Lidl tyder på at flere velger å handle i rimeligere butikker. Vekst for økologisk Økologisk mat («bio») opplever sterk vekst i Frankrike. Omsetningen til hjemmekonsum utgjør hele 6,7 mrd euro, nær en sjudobling siden Fra å være en nisje har økologisk mat nå blitt allemannseie, blant annet på grunn av at dagligvarekjedene har lansert svært mange rimelige, økologiske produkter blant egne merkevarer. Dagligvarekjedene har nå 45 prosent markedsandel innen økologisk, men den sterkeste veksten (+24 prosent fra 2015 til 2016) finner vi i de dagligvarekjedene som selger utelukkende økologisk mat. Økologisk sjømat står for 7 prosent av omsetningen av økologisk mat i Frankrike. UTVIKLING I DETALJHANDELEN De fire største kjedene i Frankrike omsetter om lag 57 prosent av sjømatverdien i landet. Deres markedsandel har hatt en svakt positiv utvikling siste 2 årene. I hovedsak er økningen drevet av Intermarché og i noen grad av Leclerc. Carrefour er den største av de franske kjedene på sjømat. De har svekket sin posisjon som følge av at de har tapt andeler i fryst kategorien, som de ikke har FISKEMARKED Høst

5 SJØMAT LAKS TORSK fryst CARREFOUR Andel av verdi (%) i verdi (%) Snittpris ( ) 12,33 11,6 14,71 9,52 12,46 8,44 29,27 24,49 20,6 15,75 12,7 20,97 35,17 13,64 15,83 14,59 12,7 12,03 15,96 19,26 i pris (%) Andel av verdi (%) LECLERC INTERMACHE SYSTÈM U i verdi (%) Snittpris ( ) 9,83 9,83 12,04 7,91 9,53 6,76 26,17 19,89 18,05 13,89 9,02 12,26 31,03 11,32 13,69 13,5 12,39 9,66 12,67 12,51 i pris (%) Andel av verdi (%) i verdi (%) Snittpris ( ) 10,29 10,61 11,49 8,47 10,36 7,02 23,31 19,3 16,93 17,69 9,16 14,4 28,57 12,78 14,52 14,44 12,99 12,03 12,64 14,68 i pris (%) Andel av verdi (%) i verdi (%) Snittpris ( ) 11,04 10,55 15,15 8,85 11,04 7,86 27,31 21,78 18,96 18,29 11,39 14,71 31,68 13,09 14,97 14,35 14,69 10,71 13,93 15,37 i pris (%) Andel av verdi (%) AUCHAN i verdi (%) Snittpris ( ) 11,06 10,28 13,82 8,7 11,21 7,39 27,51 19,06 15,56 15,25 12,19 16,88 30,01 11,73 14,33 12,27 14,22 8,9 14,08 15,18 i pris (%) Andel av verdi (%) CASINO LIDL DISCOUNT i verdi (%) Snittpris ( ) 11,75 11,93 13,07 8,91 12,43 7,67 28,97 22,36 22,03 15,62 13,32 15,96 33,57 13,67 16,12 15,86 15,37 12,94 15,75 21,22 i pris (%) Andel av verdi (%) i verdi (%) Snittpris ( ) 8,67 10,12 10,9 6,65 8,14 5,58 20,97 16,46 15,53 14,22 8,12 15,24 20,95 9,18 14,27 9,99 7,98 12,16 11,04 i pris (%) Andel av verdi (%) PICARD FREEZER i verdi (%) Snittpris ( ) 16,62 20,88 13,04 23,47 26,45 15,9 19,5 22,29 i pris (%) DELHAIZE Andel av verdi (%) i verdi (%) Snittpris ( ) 11,69 11,43 14,8 8,77 12,27 8,64 28,6 23,23 19,85 17,95 13,31 18,21 35,56 13,52 15,39 14,83 11,38 15,12 i pris (%) Andel av verdi (%) THIRIET FREEZER ALDI DISCOUNT i verdi (%) Snittpris ( ) 14,22 17,69 11,05 23, ,53 18,28 20,72 i pris (%) Andel av verdi (%) i verdi (%) Snittpris ( ) 7,19 8,12 6,75 6,16 5,5 20,9 14,86 15,79 5,68 20,9 9,76 i pris (%) FISKEMARKED Høst 2017

6 REKER POLLACK ØRRET ØKONOMISK UTVIKLING Frankrike har fallende arbeidsledighet. I juli 2017 var arbeidsledigheten 9,4 prosent. Den har vært dalende siden siste toppnotering på 10,9 prosent i BNP i Frankrike falt fra 0,48 prosent vekst første halvår 2016 til 0,45 prosent fra første halvår i år. Inflasjonen steg i samme periode fra 0,5 prosent til 1,23 prosent. 19,39 11,44 15,62 7,29 6,05 20,57 12,7 28, ,53 9,93 12,35 6,17 6,01 21,88 12,53 28,87 Det er økende økonomisk optimisme i franske husholdninger. CCI-indikatoren (Consumer Confidence Indicator), som måler forventet fremtidig forbruk, var på 1,1 i april CCIindikatoren har ikke vært så høy siden august ,71 7,81 12,8 6,25 5,19 20,59 11,97 30, ,97 7,75 13,77 6,75 7,04 21,43 11,89 30, ,46 10,33 13,84 6,39 4,64 20,36 12,38 29, ,02 6,08 15,82 7,08 6,84 22,43 11,35 30, ,97 18,91 10,91 4,56 3,99 18,66 16,11 21, ,5 8,69 12, ,74 14,61 8,08 7,1 22,08 12,32 31, ,53 9,22 10, ,42 4,63 4, klart å kompensere for innen fersk sjømat. Bak tallene ser vi at færre husholdninger har handlet fryste produkter hos Carrefour, samt at de som har handlet har handlet sjømat sjeldnere. Intermarché Intermarché har som strategi å være markedsledende innen sjømat. De har eierandeler i den franske fiskeflåten, og har økt sine markedsandeler de siste årene. Den positive utviklingen har kommet innenfor de fleste produktkategoriene, dvs. både ferske og fryste produkter, og den har fortsatt det siste halvåret. Dette skyldes at de over tid har klart å ta markedsandeler for store arter som laks og torsk, men at de også styrker seg i mindre og mer nisjepregede arter som fiskes av egen flåte, slik som seabass. Lavpriskjeder styrkes Den største endringen i det franske sjømatmarkedet er at lavpriskjedene styrker sin posisjon. De har fremdeles en relativt liten markedsandel sammenlignet med andre europeiske land, men den er økende. Lidl er driver for utviklingen, og har økt sin markedsandel på sjømat totalt med 15 prosent. Forklaringen på dette finner vi i fersk-segmentet. Her har kjeden tatt store markedsandeler, til tross for prisøkning til kundene i samme periode. Snittpris siste seks måneder forklarer likevel mye av utviklingen. Lidl er i snitt nest billigst på fersk sjømat i første halvår Ser vi bak tallene, er det flere grunner til at Lidl tar markedsandeler. For sjømat totalt har de en kraftig økning i penetrasjon, det er altså slik at en stadig større andel av den franske befolkningen handler sjømat på Lidl. Kundene til Lidl handler også sjømat oftere enn tidligere, og de handler mer hver gang. Samme tendens ser vi også for laks som enkeltart, men her drives økningen av at flere handler laksen sin på Lidl. Det er ikke en like stor økning i frekvens, noe som en kan anta henger sammen med prisveksten. Netthandel Om lag hver 6. husstand i Frankrike (16,8 prosent) har handlet sjømat via internett det siste året. For to år siden var denne andelen 13,8 prosent. Handlekulturen på nettet ser ut til å ha etablert seg, men dette utgjør foreløpig kun 2,5 prosent i det franske markedet. Det er hovedsakelig fryst sjømat som omsettes online. Konsumentene er nemlig skeptiske til kvalitet og ferskhet på sjømat som kjøpes på internett, og i tillegg har kjedene manglende systemer for håndtering av variabel vekt. Dette gjør netthandel til en utfordrende kanal for sjømat. FISKEMARKED Høst