Nes kommune, Akershus

Transkript

1 Årsmelding 2009 Nes kommune, Akershus Postboks 114, 2151 Årnes

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Forord Hovedtrekk Driftsregnskapet Utviklingen i kommunens driftsinntekter Utvikling i kommunens driftsutgifter Utvikling i Brutto driftsresultat Finansinntekter og finansutgifter Utvikling i netto driftsresultat Bruk og avsetninger til fond Kommunen vs andre Oppsummering Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet Investeringsprosjekter Balanseregnskapet Eiendeler Egenkapital og gjeld Sentraladministrasjonen Organisering Driftsregnskapet Avvik mellom regnskap og budsjett Driftsutgifter per virksomhet Sykefraværet Likestilling Etikk Innkjøp Internkontroll og tilsyn Tilsyn Etat for skole og barnehager Organisering Driftsregnskap Skole Avvik mellom regnskap og budsjett Netto driftsutgifter per virksomhet

4 6.5 Nes vs andre kommuner Driftsregnskap Barnehagene Resultater per virksomhet Nes vs andre kommuner Etat for helse- og sosiale tjenester Organisering Driftsregnskap Avvik mellom regnskap og budsjett Driftsutgifter per virksomhet Nes vs andre kommuner Etat for kultur og fritid Organisering Driftsregnskap Avvik mellom regnskap og budsjett Driftsutgifter pr virksomhet Nes vs andre kommuner Etat for utbygging og tekniske tjenester Organisering Driftsregnskap Avvik mellom regnskap og budsjett Driftsutgifter per virksomhet Nes vs andre kommuner Selvkostområder Driftsregnskap Avvik mellom regnskap og budsjett Driftsutgifter per virksomhet Forretningsdrift Driftsregnskap Avvik mellom regnskap og budsjett Driftsutgifter per virksomhet

5 1 Forord Årsmeldingen viser at det har vært en høy aktivitet i Nes kommune i Tjenestenivået er utvidet på mange områder, og mange tjenester har opplevd økt tilgang av brukere. Dette er det grunn til å være fornøyd med, ikke minst på bakgrunn av de relativt omfattende økonomiske innstrammingene som ble iverksatt i løpet av høsten. Kommunen har fortsatt strukturelle utfordringer som gjør tjenesteproduksjonen på enkelte området litt for dyr i forhold til sammenliknbare kommuner. Dermed blir det mindre penger igjen til andre viktige oppgaver. Kommunen har behov for en mer langsiktig tankegang der verdien av kommunens realkapital i form av bygninger og infrastruktur opprettholdes og videreutvikles over tid. I årsmeldingen er dette synliggjort ved at innsatsen på vedlikehold og rehabilitering er for lavt i forhold til behovet dette gjelder både for bygninger, veier og annen infrastruktur. Etter to år med betydelige underskudd gikk kommunen i 2009 med et lite regnskapsmessig overskudd. På bakgrunn av budsjettforutsetningene er dette et godt resultat. Faren for et nytt underskudd var i utgangspunktet betydelig, og de ansatte i organisasjonen har gjort en stor innsats for å bringe regnskapet i balanse. I tillegg til effekten av ulike innstrammingstiltak, var den lave renta gjennom 2009 en viktig bidragsyter til å holde utgiftene i sjakk. På inntektssiden ble skatteinntektene fra inntekt og formue litt lavere enn budsjettert, mens brukerbetalinger og andre salgs og leieinntekter ble noe høyere enn lagt til grunn i det opprinnelige budsjettet. Tidlig i året kom også regjeringens tiltakspakke som bidro til høy aktivitet på vedlikehold og rehabilitering av bygg og eiendom. Disse midlene bidro til å realisere mange nødvendige og gode prosjekter i Nes kommune. Kostra tallene som er brukt i årsmeldingen synliggjør at Nes kommune bruker de store pengene på de store tjenesteområdene. Det er pleie- og omsorg og skole som er de dominerende sektorene i kommunens økonomi både når det gjelder kroner og øre og antall ansatte. Derfor er det viktig å hele tiden ha oppmerksomheten rettet mot effektiv drift og fornuftig pengebruk på disse områdene. Målet må være å få mest mulig kvalitet igjen for de offentlige kronene kommunen forvalter. Tallene viser at vi fortsatt har noe igjen å hente på dette området. Samtidig synliggjør tallene også at kommunen har effektiv drift på viktige områder som barnevern og sosialtjenester, og at kommunen bruker få årsverk på administrasjon i forhold til sammenliknbare kommuner. Sykefraværet er fortsatt for høyt, og Nes kommune opplevde i likhet med resten av arbeidslivet en økning i sykefraværet i Det er en viktig målsetting å snu denne trenden i Regnskapet for 2009 viser sammen med budsjettet for 2010 og økonomiplanen i fireårsperioden at kommunen tar nødvendige grep i forhold til de økonomiske utfordringene. I en tid der det ikke er grunn til å forvente stor økonomisk drahjelp fra sentrale myndigheter er da dette også helt nødvendig. 5

6 6

7 2 Hovedtrekk 2.1 Driftsregnskapet 7

8 2.2 Utviklingen i kommunens driftsinntekter Kommunens inntekter økte med 9,5 % i Dette er en liten økning sammenlignet med økningen i 2008 (9,1 %), og noe høyere enn gjennomsnittet de siste 5 år (8,1). Endring i rammetilskudd i 2009 (13,1 %) ligger på gjennomsnittlig vekst siste 5 år (13,2 %). Kommunen er blitt mer avhengig av andre inntekter, som i 2009 hadde en vekst på 10,5 % og nå utgjør 39,5 % av alle inntektene som kommunen har. Eiendomsskatten utgjør 5 % av totale andre inntekter i Og det var i hovedsak eiendomsskatten som utgjorde økningen av andre inntekter i 2009 med 53 % av økningen. Andre endringer skyldes andre statlige overføringer og sykefraværs refusjoner som har økt. Figur Driftsinntekter Skatteinntektene har i 2009 økt med 5,9 %, noe lavere enn i 2008 (6,2 %). Sammenlignet med øvrige kommuner i Akershus, er veksten på det jevne Akershus ØRU Nes Frie inntekter pr innbygger Figur Driftsinntekter 8

9 Veksten i frie inntekter skatt og rammetilskudd per innbygger viser at Nes har hatt en vekst om lag på nivå med snittet i Akershus og ØRU-kommunene. I frie inntekter per innbygger lå Nes (kr ) i 2009 litt over ØRU-snittet (kr ), men litt lavere enn snittet for Akershus-kommunene (kr ). Gjennomsnitt for landet, utenom Oslo, er kr Korrigert for lønns- og prisstigning var veksten om lag 4 prosent i Det er da ikke korrigert for økte oppgaver som følge av statlige pålegg. Befolkningsveksten i 2009 ble på 211 personer (1,13 %), omtrent dobbelt så høyt som i året før (0,64 %). Per er folketallet i Nes på personer. Figur Folketall i Nes kommune Nes er fortsatt en skattesvak kommune, tabellen under viser 2008 og 2009 tall. Skatteinngang per innbygger i utvlagte Akershuskommuner Tot skatt Kr per innb Tot skatt Kr per innb Endring 0236 Nes (Ak.) Gjerdrum Ullensaker Eidsvoll Nannestad Hurdal Ås Nesodden Oppegård Sørum Skedsmo Selv om Nes har lave skatteinntekter per innbygger, medfører inntektssystemet at vi får kompensert mye av forskjellene opp til nivået for gjennomsnittskommunen. Nes kommune hadde en økning i skatteinngangen på 4,3 %, mens øvrige ØRU kommuner lå på 4,5 % i

10 2.3 Utvikling i kommunens driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter er den største utgiftskategorien. I 2009 utgjorde disse to postene til sammen 59,5 % (lønn 47,4 % og sosiale utgifter 12,1 %) av de totale driftsutgiftene, mot 58,9 % i Lønn og sosiale utgifter har i 2009 stoppet sin nedgang i forhold til totale driftsutgifter. Fra 2008 økte andelen med 0,6 %. En hovedårsak til stagnasjon er mindre positivt premieavvik enn tidligere år. Figur Lønn og sosiale utgifter Nominelt sett har lønn og sosiale utgifter steget med 6,42 % (til 554 mill) i De øvrige driftsutgiftene har steget noe (3,83 %) til 377,7 mill kroner sett i forhold til Det er utgifter til kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon, som har den største økningen, hele 22,16 %. Økningen finner vi ved anskaffelser fra DGI på 3,1 mill kroner (0,9 mill kroner over budsjett), kommunale driftstilskudd til de private barnehagene har økt med ca 6 mill kroner og det har vært en utgiftsøkning i forbindelse med funksjonshemmede på ca 8 mill kroner (0,7 mill kroner over budsjett). Men sett totalt i forhold til budsjett på tjenesten, er det et avvik på 3,4 %. Kostnadene vedrørende overføringer, hadde en reduksjon på 9,43 % i Detaljer omkring vekst og avvik behandles ytterligere i den enkelte etats kapittel. 10

11 Figur Driftsutgifter(i tusen kr). Totalt har driftsutgiftene økt med 5,4 %, men mindre enn veksten i driftsinntektene, 9,5 %. I forhold til tidligere år, er dette mye bedre enn da økningen for utgifter var høyere enn veksten for driftsinntektene. Vi ser dette bedre i grafen som er vist nedenunder. Figur Driftsinntekter og -utgifter Figuren viser at 2007 og 2008 hadde en betydelige ubalanse mellom inntekter og utgifter før finanskostnader som er betydelige i kommunen. Nes gikk derfor med betydelige underskudd disse årene. Regnskapet for 2009 viser at trenden er snudd, men det er betydelige skritt å gå før det akkumulerte underskuddet er dekket inn. 11

12 2.4 Utvikling i Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat, er de midlene kommunen har til overs etter at løpende driftsutgifter er betalt. Den gir uttrykk for kommunens evne til å betjene lånegjeld, evne til å finansiere deler av årets investeringer over driftsresultatet, samt evne til å avsette midler til senere års bruk. Brutto driftsresultatet, bør ikke være mindre enn budsjettert. Hvis brutto driftsresultat ikke er tilstrekkelig til å dekke netto renter og avdrag, er kommunen i en underskuddssituasjon. Overskuddet etter at renter og avdrag er dekket opp, er kommunens netto driftsresultat. Figur 2.4-1Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat for 2009 korrigert for avskrivinger ble kr 58,1 mill kroner, noe som er betydelig høyere enn 2008 på 27,2 mill kroner. Økning utgjør 6,1 % i forhold til 2008 resultat. 2.5 Finansinntekter og finansutgifter Netto renteutgifter er kommunens rente-, provisjons- og andre finansutgifter fratrukket renteinntekter og utbytte. Netto avdrag er kommunens avdragsutgifter fratrukket innbetaling av avdrag fra midler kommunen har lånt ut (Startlån). 12

13 Figur Netto renteutgifter I året 2009 falt rentene og dermed ble utgiftene også betraktelig mindre enn fjoråret. Renteutgiften falt helt ned til 11,8 mill kroner, noe som er 20,6 mill kroner mindre enn i Figur Netto avdragsutgifter (korrigert for ekstraordinære avdrag i 2007 (20 mill kroner)) I løpet av 2009 ble det tatt opp 50,2 mill kroner i nye lån (eksklusiv startlån). Det ble tatt opp 18 mill kroner til startlån (videreformidlingslån). Etter noen år med relativt lave investeringer og tilsvarende lave låneopptak, ble trenden i 2008 brutt. 13

14 Figur Utvikling i lånegjeld langsiktig Den langsiktige gjelden inneholder også formidlingslån (startlån) Akershus ØRU Nes Netto lånegjeld pr. inbygger Figur Lånegjeld per innbygger Netto lånegjeld er langsiktig gjeld (uten pensjonsforpliktelser) fratrukket utlån og ubrukte lånemidler. Her fremstilt som kroner per innbygger. Nes kommune har et håndterbart gjeldsnivå, men så lenge kommunen har små finansinntekter blir likevel finanskostnadene høye. 14

15 2.6 Utvikling i netto driftsresultat Netto driftsresultat er et mål på kommunens økonomiske handlefrihet og er de midlene kommunen kan benytte som egenkapital til investeringer, fondsavsetninger, likviditetsreserve og til fremtidige driftsutgifter. Figur Netto driftsresultat Netto driftsresultat i 2009 ble 6 mill kroner. Dette er betydelig bedre enn året før som hadde et negativt resultat på hele 43,2 mill kroner. Forbedring av netto driftsresultat ble da på hele 49,2 mill kroner fra året før. Netto fondsavsetning ble på 5,7 mill kroner, noe som gir et mindreforbruk i 2009 regnskapet på 0,37 mill kroner (overskudd). 2.7 Bruk og avsetninger til fond I 2009 ble det brukt 8,9 mill kroner av kommunens fond. Av dette er driften finansiert med 2,5 mill kroner av disposisjonsfond og 6,4 mill kroner av bundne fond. De bundne fondene inneholder midler som er øremerkede, som kun benyttes til det formålet de er bestemt til. Bruken fordeler seg slik per etat: Grunnskole midler 1,5 mill kroner. Helse og sosial 1,3 mill kroner Kultur 0,7 mill kroner. Teknisk etat 0,5 mill kroner. Selvkostområde 2,4 mill kroner. Forretningsdrift 0,0 mill kroner. For øvrig ble det benyttet 2,1 mill kroner av disposisjonsfond, til finansiering av tidligere års underskudd. Det ble avsatt 10,7 mill kroner til bundne fond i Avsetningene fordeler seg slik: Sentraladministrasjonen 0,2 mill kroner. Skole og barnehage 1,5 mill kroner. Helse og sosial 1,4 mill kroner Kultur 0,5 mill kroner. Teknisk 2,0 mill kroner. Selvkostområde 0,4 mill kroner. Forretningsdrift 2,5 mill kroner. Finans og skatt 2,2 mill kroner. 15

16 2.8 Kommunen vs andre. Figur Driftsutgifter pr etat/område Figur Driftsutgifter pr kostrafunksjon 16

17 Figurene på forrige side viser hvordan driftsutgiftene er fordelt mellom etater og funksjoner. Det er naturlig nok innen helse, sosial, skole og barnehage de største andelene er. Til sammen utgjør disse to etatene 69 % av de totale driftsutgiftene. Innen samferdsel og VAR er fortsatt utgiftene lave sett i forhold til at Nes har relativt mange meter infrastruktur pr innbygger. Figur Netto driftsutgifter til adm, styring og fellesutgifter - alle etater Utviklingen i netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter følger utviklingen til KOSTRA 1 -gruppe 7 og ØRU kommunene fram til 2008, mens en har en større økning i Nes kommune i Dette skyldes innføringskostnadene i forbindelse med eiendomsskatten. For kommende år vil Nes kommunes kurve flate ut igjen, ettersom en i 2010 ikke har en slik kostnad, og det er gjort betydelige innstramminger i budsjettet. Figur Andel årsverk i administrasjon vs totalt i kommunen 1 Inndelingen av kommuner i Kostragrupper skjer langs tre dimensjoner: folkemengde, bundne kostnader pr innbygger og frie disponible inntekter (skatt og rammetilskudd) pr innbygger. Nes kommune inngår i gruppe 7 som beskrives som mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr innbyger og lave frie disponible inntekter. Nes kommune har siden starten av Kostra publiseringen vært i gruppe 8 (mellomstor med lave bundne kostnader og middels frie inntekter), men etter ny gruppeinndeling basert på 2003 tall, ble Nes flyttet til gruppe 7. Den nye grupperingen ble publisert 15. mars 2006 og medførte at 47 % av kommunene i landet fikk nye kostragrupper. 17

18 Nes kommune har en relativt slank administrasjon. Målt som årsverk i forhold til totale årsverk ligger vi under både Akershus og ØRU-gjennomsnittet. Ser vi på administrative årsverk per 1000 innbyggere blir bildet enda tydeligere: Figur Andel årsverk i administrasjon per 1000 innbyggere 2.9 Oppsummering Også i 2009 økte både driftsinntektene og driftsutgiftene betydelig i forhold til året før. Inntektene økte mest og ga igjen et positivt brutto driftsresultat. På finanssiden sank rentenivået betydelig. Finansinntektene ble likevel ikke mye lavere enn i Renteutgiftene ble imidlertid betydelig lavere og bidro til at også netto driftsresultat ble positivt. Etter interne finanstransaksjoner endte Nes opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på kroner ,-. Et beskjedent overskudd, men langt bedre enn hva det lå an til høsten

19 3 Investeringsregnskapet 3.1 Investeringsregnskapet I 2009 ble det investert for til sammen 49 mill kroner i brutto investeringsutgifter for bygg og anlegg. De største prosjektene for året er vist i tabellen under. Prosjekt Regnskap Maskiner og utstyr kirken Kommunale veier Utskifting PCB-armatur, veilys Aksjon skolevei VUS - rehab tiltakspakke Flyktningeboliger Trygdeboliger Fenstad, Brårud, Skogbygda Rehabilitering prestebolig Fenstad Renseanlegg Fjellfoten maskinprosess Renseanlegg Fjellfoten driftskontroll systempump Vormsund / Eidsvollvegen Sanering Knauserudvegen Bjertnes Tomteråsen - Balkan Utbedringer vannforsyningsnett Esval avfallsdeponi (2009) Esval avfallsdeponi (2008)

20 3.2 Investeringsprosjekter Kommunale veier Investeringer ble brukt til: Forsterkning og skifting av stikkrenner Aurbergmoen Forsterkning og grøfting Sandbergvegen Nedsetting av kummer Gravd lukket avløp Sandvegen Asfaltering har vi foretatt på følgende steder: Midsheimvegen, Fiolvegen, deler av Grinderveger, deler av Silovegen, deler av Skredderstuvegen, Hellevegen, Årnes Sentrum, deler av Runnivegen, gangveg Tomteråsen, deler av Folbergvegen, deler av Ekravegen, og noe småasfaltering. Vi har lagt 11 fartshumper; i Tandbergvegen, Runnivegen, Melkevegen, Runnisletta, Silovegen, Esvalvegen. Utskifting av PCB armatur veglys Prosjektet er sluttført og alle lyspunkter på kommunale-, fylkes- og riksveger som Nes kommune har ansvar for er nå skiftet slik at det ikke skal være PCB i noen lysarmaturer. Aksjon skoleveg Følgende prosjekter er gjennomført: Nytt veglys i Høievegen m/stolper etter lovpålagt fjerning av eksisterende veglys som var montert i høyspentmast. Tre fartshumper i Droggevegen. Prosjektene Gang- og sykkelveg i Skogbygda og Utbedring av trafikkøy på FV 482 ble ikke gjennomført grunnet kapasitetsmangel. Det har blitt søkt på nytt i 2010 for disse tiltakene. Vormsund ungdomsskole tiltakspakkemidler Det ble bestemt at skolen skulle oppgraderes totalt med hensyn til brannsikring. Dette arbeidet ble lagt ut på anbud og etter gjennomgang av innkomne tilbud ble kontrakt skrevet med Eide Entreprenør AS. Arbeidene ble startet i november og forventes ferdigstilt i løpet av første halvår Budsjett for prosjektet ligger på 15 millioner kroner som finansieres ved 10 millioner kroner fra kommunens investeringsbudsjett og 5 millioner kroner politikerne fordelte fra Statens tiltakspakke. Flyktningboliger Boligkontoret gikk til innkjøp av 4 utleieenheter. Boligene benyttes til flyktningformål, deriblant bofellesskap for mindreårige. Kjøpene ble finansiert ved salg av en uhensiktsmessig bolig, boligtilskudd fra Husbanken (20 % på to enheter og 40 % for de to andre), bevilgede midler til dette formål samt tidligere avsatte midler. Trygdeboliger Fenstad, Brårud og Skogbygda Trygdeboligene er fra 1970-årene og trengte sårt en rehabilitering. Dette ble det tatt høyde for i budsjettet og det ble bevilget 4,6 millioner til formålet. Tilbudsinnbydelse ble utsendt via ØRU og det ble entreprenørfirma Eidsvoll bygg og anlegg AS som vant anbudskonkurransen. Prosjektet går ut på en total utvendig rehabilitering med utskifting av vinduer og ytterdører, utforing og tilleggsisolering av yttervegger inklusive grunnmur, ny beiset ytterkledning, 20

21 tilleggsisolering av loft samt utbygging av utstikk på tak på gavlsider. Prosjekt var planlagt ferdigstilt til jul, men noe tilleggsarbeider har gjort at arbeidene vil fortsette noe inn i det nye året. Rehabilitering presteboligen Fenstad Dårlige sanitære forhold, råte i ytterpanelen, kvalitetsproblemer med vinduer og ytterdører, en falleferdig garasje etc. førte til at det ble bevilget 1,5 millioner til utvendig rehabilitering av boligen, oppføring av et lite tilbygg for å få plass til moderne og praktiske toalett/baderom samt bygging av ny garasje. Selberg arkitektkontor AS, Pb. 18, 0216 Oslo, ble valgt for arkitekt tjenesten, et firma som står som nr. 1 på kommunens rammeavtaleliste. Prosjektet ble lagt ut på anbud og det ble Furuset entreprenør AS fra Dal som vant konkurransen. Entreprenør startet arbeidene hvor det raskt ble funnet ytterligere råte- og fuktskader i veggog takkonstruksjoner. Merkostnad ble beregnet til ca. 0,25 millioner som er lagt inn i budsjettet for Arbeidene er kommet godt i gang og arbeidene med selve bolighuset forventes ferdigstilt i første kvartal Oppføring av garasje vil utsettes til sommeren Fjellfoten renseanlegg (maskinprosess og driftskontroll systempumpe) Delentreprise for maskin /prosess har vært anbudseksponert og kontrahert. Målsetting er byggestart høst Innen den tid skal bygg tilpasses etter behov tilknyttet maskin- og prosessenheter, overholdelse av arbeidsmiljøloven og virksomhetens forventninger til en trygt og funksjonell arbeidsplass for sitt mannskap. Kommunen er avhengig av å kjøpe tilgrensende arealer for å dekke behov for nytt utvidet anlegg. Delentreprisene bygg, VVS og elektro vil bli anbudseksponeres i løpet av våren Vormsund / Eidsvollvegen Det ble i løpet av året sanert 495 meter eldre avløpsanlegg og skiftet ut 495 meter hovedledninger for vann i Brulia/Vormlia - Vormsund. Sanering Knauserud Det ble ført frem nytt overvann- og kloakkanlegg langs Knauserudvegen Fenstad, arbeidene omfatter meter ledningsgrøft og en ny pumpestasjon. Det ble også ført frem ny vannledning (1 400 meter). Bjertnes Det ble ført fram kommunalt vann og avløpsanlegg til boligfeltet Bjertnes ca 700 meter. Tomteråsen Balkan Ny avløpsledning ble etablert mellom gamle Tomteråsen renseanlegg og Balkan pumpestasjon. Denne ble idriftsatt januar 2009, i denne sammenhengen ble Bodding pumpestasjon nedlagt løsningen har vist seg å fungere optimalt. Utbedring vannforsyningsnett Prosjektering av ny overføringsledning mellom Dyste trykkøkningsstasjon og Dysttjern høydebasseng ble igangsatt, og er stort sett klart for anbudseksponering. Det ble det etablert ca 380 meter vannledning mellom bussholdeplassen i Vormsund med passering over Hennaugevja og oppover langs Vestsidevegen. Låvegg trykkøkningsstasjon ble bygd med nye pumper grunnet slitasje og forsterkning av vannverkets forsyningssikkerhet på Brårud. 21

22 Det er lagt cirka meter nye kommunale vannledninger. Esval avfallsdeponi (2008 og 2009) Det ble lagt nye gassledninger Bygd ny garderobe med plass til alle ansatte For å ha kontroll på sigevannsoppsamlingen er det lagt ned kondenskummer og noen ledninger. De interne vegene er rustet opp Det er etablert en ny reguleringsstasjon Kjøpt brukt traktor fra Esval gård Det ble etablert ny plate for mottak av bunnaske og omlastingsområdet ble utvidet 22

23 4 Balanseregnskapet Tall i tusen Regnskapsskjema 3 - Balanseregnskap 2009 Kap Tekst Endr. i % 2.2 (A) Anleggsmidler 2.27 Faste eiendommer og anlegg ,6 % 2.24 Utstyr, maskiner og transportmidler ,4 % 2.22 Utlån ,3 % 2.21 Aksjer og andeler ,0 % 2.20 Pensjonsmidler ,1 % Sum anleggsmidler % 2.1 (B) Omløpsmidler 2.13 Kortsiktige fordringer ,9 % 2.19 Premieavvik ,9 % 2.18 Aksjer og andeler ,5 % 2.10 Kasse, bankinnskudd ,6 % Sum omløpsmidler % SUM EIENDELER (A + B) % 2.5 (C) EGENKAPITAL 2.56 Disposisjonsfond ,5 % 2.51 Bundne driftsfond ,9 % 2.53 Ubundne investeringsfond ,8 % 2.55 Bundne investeringsfond ,8 % Endr. i regnskapspr. påvirk. AK (drift) Regnskapsmessig merforbruk ,4 % Regnskapsmessig mindreforbruk Udekket i investeringsregnskapet ,7 % Kapitalkonto ,3 % SUM EGENKAPITAL ( C ) % 2.4 Langsiktig gjeld 2.40 Pensjonsforpliktelse ,0 % 2.45 Andre lån ,2 % Sum langsiktig gjeld % 2.3 Kortsiktig gjeld 2.32 Annen kortsiktig gjeld ,9 % 2.39 Premieavvik ,6 % Sum kortsiktig gjeld % SUM GJELD (D) % SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C+D) % Ubrukte lånemidler ,5 % Andre memoriakonti ,7 % Motkonto for memoriakontiene ,9 % 23

24 4.1 Eiendeler Balanseførte eiendeler har i 2009 økt med 5 % eller 89,3 mill. De største bevegelsene har vært økte pensjonsmidler, økt utlån, økte kortsiktige fordringer og økt kasse/bankinnskudd. 4.2 Egenkapital og gjeld Egenkapitalen er økt med 60 % i 2009 (50,7 mill kroner). Det skyldes i hovedsak en økning i kapitalkontoen, som er beskrevet i note 7 til regnskapet. Disposisjonsfond er redusert med 48,7 % (6,6 mill kroner). Regnskapet for 2009 har et lite mindreforbruk på kr (overskudd). Gjelden har økt med 38,5 mill kroner, herav økte pensjonsmidler med 16,6 mill kroner til totalt 863,6 mill kroner. Øvrige langsiktige lån har økt med 22 mill kroner, til 712,4 mill kroner. 24

25 5 Sentraladministrasjonen 5.1 Organisering 25

26 26

27 5.2 Driftsregnskapet 27

28 5.3 Avvik mellom regnskap og budsjett Sentraladministrasjonen har totalt sett et merforbruk i Merforbruket kan først og fremst tilskrives utgifter i forbindelse med innføring av eiendomsskatt. Øvrige ansvarsområder har i hovedsak hatt mindreforbruk som følge av sykerefusjon og mindre innkjøp av varer. 5.4 Driftsutgifter per virksomhet Servicetorget Servicetorget har hatt stor fokus på innføring av eiendomsskatt og ivaretatt innbyggernes informasjonsbehov, både hva gjelder nettsidene og direktehenvendelser. Prosjekt eadmin med innføring av nytt autorisasjons- og kostnadsfordelingssystem for DGI, har hatt fokus IKT-avdelingen IKT-avdelingen har hatt stor fokus på prosjekt LOKE, der lokale system og programvare skal overføres til sentralt datasenter hos DGI Personal- og lønnsavdelingen Personal- og lønnsavdelingen fikk gjennomført kompetansekartlegging for alle ansatte innen sentralt satt frist den 1. april Dokumentsenteret Dokumentsenteret har fokusert på videreutvikling av fullelektronisk arkiv, herunder innlemming av nye dokumentområder som skannes/registreres i sentralt arkiv Økonomiavdelingen Fra nyttår ble det opprettet stilling som leder av eiendomsskattekontoret. Stillingen ble lagt til økonomiavdelingen. Regnskapsmessig ble kostnadene til innføring av eiendomsskatten ført på eget ansvar. Eiendomsskattesjefen sa opp sin stilling og sluttet etter ett års ansettelse. 28

29 Økonomisjefen var i 2009 konstituert som rådmann i vel 6 mnd. Avdelingens controller var i denne perioden konstituert som økonomisjef. Det har også i 2009 blitt gjennomført utskiftning av fagsystemer i kommunen. Dette gjøres stort sett som fellsprosjekter i ØRU. De fleste av disse fagsystemene må integreres med regnskapssystemet da det ofte er behov for fakturering. I flere tilfeller har det ikke blitt tatt tilstrekkelig hensyn til denne integreringen, noe som igjen har medført ekstraarbeid og ekstrautgifter for økonomiavdelingen. Innfordringen av skatt går fortsatt meget bra. Erfaringene med innfordringsverktøyet SOFIE er svært gode. Dette er en medvirkende årsak til at det ved ledighet i en stilling i 2009, ble besluttet å la denne stå vakant. Det utarbeides forøvrig egen årsrapport for kemnerens virksomhet i Sykefraværet Samlet sykefravær for hele Nes kommune ble 8,9 % i 2009, hvilket innebar en økning på 0,7 % sammenlignet med Oversikten under viser utviklingen i sykefraværet siden Samlet sykefravær i % ,0 8,0 7,0 7,3 7,5 8,1 7,6 8,2 7,5 8,6 8,2 8,9 6,0 4,0 2,0 0, Figur Utvikling av sykefraværet Korttidsfraværet økte relativt mye i 2009, mens langtidsfraværet ble redusert til 2007-nivå: herav korttidsfravær 2,1 1,0 2,4 - herav langtidsfravær 6,5 7,2 6,5 29

30 Etatsvis utvikling: ETAT Sentraladministrasjonen 6,5 3,2 7,6 6,8 5,9 Etat for skole og barnehager 8 7,6 8,3 6,8 5,9 Etat for helse og sosiale tjenester 10,2 9,9 9,1 8,5 10,5 Etat for kultur og fritid 10,1 7,1 6,5 5,6 4,7 Teknisk etat 8,4 7,4 8,7 7,5 11,2 Sykefraværet har totalt sett utviklet seg i negativ retning, en trend i tråd med utviklingen i landet for øvrig. At langtidsfraværet går tilbake, mens korttidsfraværet øker kan blant annet skyldes svineinfluensaen som rammet enkelte virksomheter hardt. 5.6 Likestilling Blant Nes kommunes faste ansatte, totalt 940 årsverk, er det en klar overvekt av kvinnelige ansatte. Det er 770 kvinnelige årsverk og 170 mannlige årsverk: Antall M K Aldersgruppe Blant Nes kommunes 47 ledere, er det 33 kvinner (70 %) og 14 menn (30 %). Fokus på likestillingsperspektiv er forankret i kommunens personalhåndbok. 5.7 Etikk Det er primært innenfor innkjøp at etiske utfordringer oppstår i offentlige virksomheter. Kommunen fokuserer kontinuerlig på riktig praktisering av lov om offentlige anskaffelser, sant vedtatte retningslinjer i kommunen og for ØRU innkjøp. I tillegg er det i kommunens HMS-rapportering tatt inn et krav om at virksomhetene skal fokusere på kommunens etiske reglement og utarbeide egne retningslinjer for virksomheten.. 2 Pr rapporteringstidspunktet medio mars

31 5.8 Innkjøp Nes kommune har i året som har gått jobbet videre med å etablere intranett som et naturlig sted å legge ut informasjon om innkjøp. Henvendelser fra etatene tyder på at intranettet nå blir mer benyttet enn tidligere for innhenting av informasjon for de som bestiller varer og tjenester for Nes kommune. Vi har likevel et forbedringspotensial på dette området. Interkommunalt innkjøpssamarbeid Øvre Romerike (IIØR) arbeider også med å legge om sine internettsider slik at disse skal fungere mer brukervennlig for kommunene. Opprinnelig hadde Nes kommune, i samarbeid med IIØR og de andre ØRU-kommunene, en målsetting om å få på plass en strategi for E-handel i kommunene i løpet av året. Dette har vi dessverre ikke fått til, noe som i hovedsak skyldes stort arbeidspress hos IIØR som dermed har måttet prioritere andre saker. Tidsplanen nå går ut på å få laget et strategidokument og et forprosjekt på E-handel i kommunene som vi skal ha på plass før sommeren I mellomtiden har Innkjøpsansvarlig i Nes kommune innhentet kunnskap og holdt seg faglig oppdatert på det som skjer innenfor området E-handel. Også i 2009 har Østre Romerike revisjonsdistrikt kikket nærmere på innkjøpsfunksjonen til Nes kommune. På høsten 2009 ble det laget en revisjonsrapport som så på innkjøp i Nes kommune. Denne rapporten ble oversendt til Kontrollutvalget. Rapporten hadde fokus på følgende områder: Kjøp av konsulenttjenester Lojalitet til rammeavtalene At innkjøp skjer i samsvar med regelverket. Rapporten trakk følgende overordnede konklusjoner: Når det gjelder anskaffelse av konsulenttjenester etterleves regleverket i større grad en tidligere. Noe av grunnen til bedringene ligger i at vi i 2009 har fått på plass rammeavtaler på kjøp av konsulent- og advokattjenester (spesielt innenfor helse- og sosial). Avtalelojaliteten i Nes kommune er generelt bedre nå en tidligere. Likevel kan det være til dels store forskjeller på avtalelojaliteten mellom de ulike produktområdene, men også mellom ulike etater/deler av etater innenfor samme produktområde. De virksomhetene der det fortsatt er lav avtalelojalitet er gjort oppmerksom på dette. Spesielt har Nes kommune en utfordring med å få opp avtalelojaliteten når det gjelder kjøp av matvarer innenfor skolesektoren. Nes kommune har også hatt et økt fokus på at leverandørene vi har avtale med fakturerer oss med priser i henhold til avtalene. Det er imidlertid ikke innført noe systematisk kontrollrutiner på dette feltet. Nes kommune har leverandører av varer og tjenester, av disse leverandørene har vi avtale med 125. I 2009 er det foretatt anskaffelser av varer og tjenester fra leverandørene for 332 mill, av dette er 236 mill kroner anskaffelser fra leverandører der Nes kommune har en eller annen form for avtale. Det vil si at 71 % av alle anskaffelsene til Nes kommune er gjort i forhold til en eller annen form for avtale (innkjøpsavtale lokalt, innkjøpsavtale i regi av IIØR 31

32 eller kontrakt). Blant de 29 % av anskaffelse utenom avtaler er det mange mindre anskaffelser fra en rekke leverandører, en del av disse kan likevel ha vært foretatt med en begrenset form for konkurranse. 5.9 Internkontroll og tilsyn Kommunen opplever økende fokus både på internkontroll og tilsyn med kommunens aktiviteter. Kommunal- og regionaldepartementet fikk i 2009 utarbeidet flere rapporter med sikte på en styrking av internkontrollarbeidet i kommunene. Rådmannen vil komme tilbake til dette. I tillegg ble det gjennomført usedvanlig mange tilsyn med ulike virksomheter i Nes i Internkontroll kan i vid forstand defineres som kommunens egne organer og ansattes (rådmannens) kontroll med at styringen av kommunens virksomhet skjer i samsvar med lover og regler og lovlig fattede vedtak. Dette til forskjell fra ekstern kontroll utøvd av for eksempel statlige myndigheter, pressen, med flere. Internkontrollen har mange aktører. Hovedansvaret ligger hos kommunestyret, kontrollutvalget, revisor og rådmannen, men alle folkevalgte og ansatte bør føle et ansvar for dette. I Nes er det innført en lang rekke kontrolltiltak med ditto regler og rutiner for oppfølging og rapportering. Noen av de viktigste er: Kommunestyret Årsmelding Årsregnskap Periodisk (regnskaps)rapportering Saker oversendt fra kontrollutvalget Reglementer Kontrollutvalget Årsregnskap (og årsmelding) Forvaltningsrevisjonssaker Enkeltsaker Revisjonen Løpende regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon Rådmannen Månedsrapportering Avviksrapportering - etatsvis HMS-rapportering IKT-rapportering I tillegg utarbeides det en rekke (års)meldinger, rapporter, statistikk til ulike bestillere/oppdragsgivere (ikke minst statlige). Disse kan også benyttes i internkontrollsammenheng. I den enkelte virksomhet utøves det også mange former for internkontroll i den løpende driften. Nedenfor følger en kort beskrivelse av dette arbeidet i etatene. 32

33 5.9.1 Internkontroll skole Nes-skolene har nå en egen BEREDSKAPSPLAN for å ivareta sikkerheten til ansatte, elever og pårørende når det oppstår uønskede hendelser. Dette med bakgrunn i siste års hendelser og for å ivareta sikkerheten og tryggheten til de ansatte ved skolene. Beredskapsplanen var klar i august Beredskapsplanen er forankret i "Beredskapsplan for etat for skole og barnehager i Nes" og er en del av den kommunale beredskapsplanen. Skole- og barnehageetaten har inngått en samarbeidsavtale med et eksternt firma som bistår med å utvikle rutiner, tilføre kompetanse, trene, dokumentere og vedlikeholde krise og beredskap i Nes-skolen. Høsten 2009 ble det gjennomført et 5-timersprogram for alle de 14 skolene med følgende innhold: Gjennomgang av egen beredskapsperm (Hver skole har sin perm) og gjennomført et 5-timersprogram med gjennomgang/oppdatering av instrukser/ressurslister og øvrige verktøy. 5-timersprogrammet gjentas i 2010 med et litt annet innhold, men der trening/øvelse på kriseledelse og beredskap står sentralt. Med bakgrunn i skolenes og barnehagenes HMS-rapporteringer er det i hovedsak gjennomført RISIKOVURDERINGER på følgende områder i 2009: Brannsikkerhet, vold/trakassering/trusselhandlinger, endringer/omstillinger, psykososialt arbeidsmiljø og støy (Barnehager og SFO). Alle virksomhetene i etaten har i større eller mindre grad gjennomført risikovurderinger i 2008 og Alle skolene har også et felles dokument utarbeidet av etaten selv for å ivareta beredskapen og sikkerheten i forhold til vold, trakassering og trusselhandlinger - "Nulltoleranse - En beredskapsplan for håndtering av vold, trakassering og trusselhandlinger i Nes-skolen" fra 2008). Alle rektorene og barnehagestyrerne gjennomgikk et oppfriskningskurs i risikovurdering 11. februar Kurset ble holdt av bedriftshelsetjenesten. Alle skolene og barnehagene har satt opp risikovurderinger på sin HMS-handlingsplan for Internkontroll helse- og sosial For å oppnå god kvalitet på tjenestene har etaten et eget kvalitetssystem. Dette er en samling prosedyrer utarbeidet av de ulike virksomhetene, prosedyrene er forankret i lover, forskrifter og faglige normer. Kvalitetssystemet skal også sikre at tjenestene utvikles og forbedres gjennom et eget system for melding av avvik, hvor fokuset er på forbedringspotensialet i oppdagelsen av svikt og mangler. Kvalitetssystemet er etatssjefens viktigste verktøy for å utøve god internkontroll av virksomheten Kvalitetssystemet er tilgjengelig for alle ansatte på kommunens intranett, men brukes ulikt av de forskjellige virksomhetene. Det er ikke et mål i seg selv at alle prosedyrer skal nedfelles skriftlig, hver enkelt virksomhet skal ta en vurdering ifht hva de trenger prosedyrer på. Innholdet i systemet er derfor et resultat av innspill fra ansatte. Ansvaret for å holde fokus på kvalitetsutvikling ligger hos den enkelte virksomhetsleder. Etatssjef, kommuneoverlege og fagutviklingskonsulentene utgjør kvalitetsrådet som har ansvaret for å godkjenne prosedyrer og behandle avvik. Ved fylkesmannens tilsyn i 2010, gis det en god tilbakemelding på systemet, mens det ble avdekket at ikke alle ansatte bruker systemet i tråd med forutsetningene. 33

34 Kvalitetssystemet er ledelsens viktigste verktøy for å utøve god internkontroll av virksomheten Internkontroll kultur Etat for kultur og fritid anvender kommunens overordnede internkontrollsystem for HMS. Herunder brannvern og el-tilsyn som følges opp av den enkelte virksomhetsleder. Avviksrapportering foregår via vernetjensten og lokalt HMS-utvalg. Kommunens personalhåndbok definerer rutinene for personaloppfølging. Når det gjelder økonomi så er det også her kommunens overordnede system som ligger til grunn for den løpende internkontrollen. Lønnsrapportering, kvartalsrapportering og revisjon. Økonomien følges tett og fortløpende av etatssjef og den enkelte virksomhetsleder. Etatssjef anviser selv de fleste fakturaer i Agresso og økonomi er jevnlig tema på etatens interne ledermøter. Det er etablerte rutiner for håndtering av kontanter i de enkelte virksomhetene. Utover dette finnes det rutiner for heiskontroll, kontroll av sprinkleranlegg og krankontroll på lysbommer og tekniske installasjoner i kulturhuset. IK-mat systemer i Kulturkafeen og på Årnes gamle skole. I Kulturkafeen er det rutiner for omsetning av alkohol i henhold til gjeldende regelverk. Totalt sett mener vi at etaten har tilfredsstillende internkontrollrutiner. Kommunens HMSsystem er vel gjenstand for løpende oppdatering/revidering, og det bør nok gjøres et arbeid i den enkelte virksomhet med oppdatert skriftlig dokumentasjon på virksomhetstilpassede rutiner. IK-mat systemet på Årnes gamle skole er planlagt gjennomgått og revidert. Den største utfordringen ligger jo i å faktisk klare å følge opp de etablerte rutinene. Her hviler det et ansvar både på etatssjef og virksomhetsledere i forhold til tett oppfølging og stadig fokus på disse områdene i hverdagen Internkontroll teknisk Teknisk etat har en rekke virksomheter som setter særskilte krav til ROS analyser og oppdatert spesifikk internkontroll. Dette gjelder vannforsyning, avløpsrensing, brannvesen, Esval avfallsanlegg og samferdsel. Kommunale bygg har også spesifikke krav til internkontrollsystemer tilpasset byggenes bruk. Teknisk etat håndterer avvik i henhold til Nes kommunes internkontrollsystem. Virksomhetsleder har ansvar for å lukke avvikene om mulig. Alle avvik blir i tilegg rapport til det lokale HMS-utvalget. I 2009 ble samtlige ROS-analyser gjennomgått og på de virksomheter med behov ble de oppdatert. Det ble utarbeidet nytt internkontrollsystem til Esval avfallsanlegg og gjort revisjon og endringer på flere av de virksomhetenes spesifikke internkontroll systemer. Det uarbeides egne HMS-planer for hver virksomhet og det rapporters på dette spesifikt. Strenger krav til skille mellom ren og uren sone på avløpsrenseanlegg har medført mindre ombygginger på Fjellfoten RA og endring i arbeidsprosedyrene Tilsyn Følgende tilsyn er gjennomført i Nes i Kommunen som godkjenningsmyndighet, barnehager Tilsyn fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, ved sosial- og familieavdelingen Hovedfokus: Nes kommune som godkjenningsmyndighet, jfr. Lov 17.juni 2005 nr 64 om barnehager (barnehageloven) 10 og 11. Systematisk undersøkelse for å fastslå om aktiviteter og tilhørende resultater er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov og forskrifter. 34

35 Gjennomføring Resultat: Systemrevisjon ved gransking av dokumenter, ved intervjuer og ved andre undersøkelser. Det ble avdekket ett avvik. Avviket vil bli lukket i april Tilsyn av arbeidsmiljø skoler Tilsyn fra Arbeidstilsynet ved 3 skoler. Runni ungdomsskole, Opaker og Årnes skole. Hovedfokus: Arbeidstilsynets nasjonale satsning Med skolen som arbeidsplass Gjennomføring: Tilsynet ble gjennomført ved hjelp av tre aktiviteter: 1. Tilsynsbesøk ved 3 skoler med hovedfokus på: Systematisk arbeid med forebygging og oppfølging av sykefravær, med vektlegging av psykososiale og organisatoriske risikofaktorer. 2. Etterspørring av skriftlig dokumentasjon fra skoleeier vedrørende: Systematisk forebygging, drift og vedlikehold for å sikre tilfredsstillende inneklima ved skoleeiers skolebygninger. 3. Felles oppsummeringsmøte med oppsummering av funn etter tilsynsbesøkene ved skolene, samt funn framkommet gjennom innsendelse av skriftlig dokumentasjon knyttet til inneklima. Resultat: Fikk fra 9 til 14 avvik/pålegg på de forskjellige skolene. Frist for lukking av avvik er satt til 1.april (Utvidet frist) Tilsyn med omdisponering av timetall i fag Tilsyn fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, ved utdanningsavdelingen. Tilsynet omfattet Vormsund ungdomsskole. Hovedfokus: Gjennomføring: Resultat Tilsyn med omdisponering av inntil 25 prosent av timetallet i fag. Skriftlig tilsyn med dokumentasjon der kommunen skulle redegjøre for prosedyrer knyttet til omdisponering av 25 prosent av timetallet i fag og legge ved eventuelle skriftlige rutiner eller retningslinjer til avtalene. Ikke noe skriftlig tilbakemelding fra fylkesmannen foreløpig Tilsyn inneklima kommunale bygg Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn ved Årnes skole 22/4-09, Opaker skole 24/4-09, Runni ungdomsskole 29/4-09 Formålet med tilsynet: systematisk forebygging, drift og vedlikehold for å sikre tilfredsstillende inneklima ved skolebygninger. Konklusjon: Svarfrist og avvikslukking 30/ Svarbrev med godkjenning mottatt i desember Systemrevisjon avfall Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennomførte revisjonen i september Formålet med tilsynet: Vurdere om avfallsanlegget hadde en tilfredsstillende styring med aktiviteter og utstyr som har betydning for det ytre miljø. Kravene til styring er blant annet gitt gjennom virksomhetens tillatelse, forskrift om systematisk helse- miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter 35

36 (internkontrollforskriften) og forurensningslovens med tilhørende forskrifter. Det ble avdekket 3 avvik og det ble gitt 6 anmerkninger. Avvik 1 Basiskarakterisering av avfall som er deponert er ikke komplett og tilfredsstiller ikke alle forskriftskravene. Avvik 2 Den driftsansvarlige overholder ikke alle kravene som gjelder mottak av avfall. Avvik 3 Deponiceller i bruk tildekkes ikke ukentlig. Konklusjon: Alle avvikene er lukket og godkjent av Fylkesmannen i Oslo og Akershus den 28.januar Revisjon av vannverket Mattilsynet gjennomførte den revisjon ved Nes kommunale vannverk Formålet med tilsynet: Gjennomgang av kritiske punkter, ROS analyser og beredskap. Det ble gitt to merknader uten krav om tilbakemeldinger. Liste over mottakere som skal varsles ved avvik er ikke på plass. Handlingsplan for hva som skal skje ved uhell i høydebassenget kan med fordel suppleres. Konklusjon: Nes kommunale vannverk fremstår som en seriøs aktør som søker å arbeide forebyggende, er løsningsorientert og kommuniserende om vannverksarbeidet. Abonnentene synes hele tiden å være i fokus. Et forbedringspotensial kan være regelmessige interne revisjoner som det med en økning i stillingsressursene er mer tid til nå Tilsyn med hjemmetjenesten Helsetilsynet i Oslo og Akershus gjennomførte i perioden tilsyn med helsetjenester i hjemmesykepleien i Nes kommune, avdeling Vormsund. Systemrevisjonen omfattet tre områder: Medisinsk oppfølging i hjemmesykepleien, Samarbeid mellom hjemmesykepleien og fastlegen, Legemiddelbehandling, herunder legemiddelhåndtering. Det ble funnet 2 avvik fra gjeldende myndighetskrav Avvik 1: Kommunen sikrer ikke forsvarlig medisinsk oppfølging i hjemmesykepleien til pasienter som får medikamentell behandling. Avvik 2: Kommunen har ikke system som sikrer dokumentasjon av nødvendige og relevante opplysninger. Begge avvikene er lukket og svar på rapporten fra Helsetilsynet ble oversendt innen fastsatt frist Tilsyn med rusomsorgen Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Nes kommunes tjenestetilbud til rusmiddelmisbrukere etter lov om sosiale tjenester Kap.4 den 27. og Tilsynet dekket to områder: Tjenester rettet mot alle rusmiddelavhengige. Tjenester overfor rusmiddelavhengige under rehabilitering. 36

37 Tilsynet avdekket 3 avvik fra gjeldende myndighetskrav: Avvik 1: Nes kommune sikrer ikke at rusmiddelavhengige med behov for heldøgns bo- og omsorgstilbud får forsvarlige tjenester. Avvik 2: Nes kommune sikrer ikke at rusmiddelavhengiges behov for støttekontakt blir tilstrekkelig dekket og at vedtakene iverksettes innen rimelig tid. Midlertidige tiltak vurderes ikke der tjenesten ikke iverksettes i samsvar med vedtaket. Avvik 3: Nes kommune sikrer ikke at alle rusmiddelavhengige får tildelt praktisk bistand til handling. Kommunen har frist til med å utarbeide en plan for korrigering av avvikene Dokumenttilsyn DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap varslet i brev av 27. februar 2009 at det skal gjennomføres tilsyn med utvalgte brannvesen i medhold av lov av 14. juni nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsloven ) 31. Formålet med tilsynet vil være å påse at lovens 9 om kommunens plikt til å sørge for etablering og drift av et brannvesen, blir tilfredsstillende ivaretatt. Dsb vil gjennomføre en særskilt oppfølging av kommunens ansvar for etablering og drift av en skogbrannberedskap i områder der det er betydelig skogbrannfare. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) 2-4 Dokumentasjon av brannvesenet 4-11 Midlertidige tiltak 4-12 Skogbrann Sammen med oversendelsesbrev fulgte det med egenmeldingsskjema i forbindelse med dokumenttilsyn av brannvesenets skogbrannberedskap som ble utfylt og returnert. Det ble avdekket 2 avvik: Avvik 1 Dokumentasjon av skogbrannrisiko. Skogbrannrisikoen er ikke kartlagt Kommentar: Det må gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse i samarbeid med skogbruksmyndighetene, skognæringen og evt. andre for å kartlegge skogbrannrisikoen i kommunen. Avvik 2 Beredskapsplan. Kommentar: Det er ikke utarbeidet en beredskapsplan for skogbrann. En beredskapsplan skal sikre at alle ressurser er kartlagt på forhånd, at rutiner er beskrevet og oppgavene fordelt mellom ulikt personell. Planen skal utarbeides i samråd med skogbruks- myndighetene og skognæringen og forankres i den kommunale kriseledelsen, samt at politi, sivilforsvar og Fylkesmannen må orienteres. Planen skal dekke håndtering av langvarige og store skogbranninnsatser. Det er sendt tilbakemelding til DSB om at nevnte avvik skal være rettet innen angitte tidsfrister i

38 Revisjonstilsyn innkjøpsordningen Østre Romerike revisjonsdistrikt sitt generelle inntrykk er at rammeavtalene etterleves i større grad nå en tidligere. Nes kommune har, gjennom innkjøpssamarbeidet IIØR, rammeavtaler på flere produktområder enn de øvrige kommunene som de reviderer. Rammeavtaler legger et godt grunnlag for økt etterlevelse av regelverket. Gjennom innkjøpssamarbeidet har det blitt lagt til rette for å gjøre avrop på rammeavtaler gjennom inngåelse av kontrakter under rammeavtalene. Det er viktig at dette blir fulgt opp med rutiner for avrop på rammeavtaler der dette er aktuelt. Revisjonenes gjennomgang har vist at det fremdeles er behov for å iverksette tiltak for å sikre bedre etterlevelse av bestemmelsene om offentlig anskaffelser Revisjonstilsyn innkjøp kommunale bygg Revisjonstilsynet ble gjennomført i uke 24. Formålet med tilsynet: Revidering av 3 innkjøp foretatt av Kommunale Bygg (et gjerde på Opaker, innkjøpsfunksjon vedrørende oppføring av 6 omsorgsboliger på Haga og diverse innkjøp av renholdsmateriell). Konklusjon: Revisjonsrapporten ble mottatt i september 2009 uten merknader fra revisjon Revisjonstilsyn bruk av tiltaksmidler Revisjonstilsynet ble gjennomført i uke 44. Formålet med tilsynet: Revidere innkjøpsfunksjon i forbindelse med tiltakspakka. Konklusjon: Kommentarene fra revisjon under tilsynet var positive i forhold til planlegging og drift. 38