MØTEPROTOKOLL. FORMANNSKAPET Offentlig versjon. SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: Tittel Arkivkode Side

Transkript

1 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Offentlig versjon Møtested: Formannskapssalen, Kommunehuset Møtedato: Tid: SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: Tittel Arkivkode Side 96/11 08/422 REGULERINGSPLAN NOREHAMMEREN - OMRÅDE A HAMMEREN KLAGE PÅ PLANVEDTAK L /11 11/647 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK- FRADELING- 199/6 GNR 199/ /11 11/380 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK TILBYGG TERRASSE/BOD PÅ GNR. 198/22 - DISPENSASJONSSØKNAD GNR 198/ /11 11/19 ENDRING AV RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KULTURMIDLER /11 11/553 UTVIKLINGSOMRÅDE FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I KRØDSHERAD A /11 11/559 UTVIKLINGSMÅL FOR SKOLENE I KRØDSHERAD A /11 11/629 PEDAGOGISK LEDER NORESUND BARNEHAGE - DISPENSASJON FRA UTDANNINGSKRAV A10 & /11 11/630 FØRSKOLELÆRER KRØDEREN BARNEHAGE - DISPENSASJON FRA UTDANNINGSKRAV A10 & /11 11/677 TJENESTEANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN I KRØDSHERAD KOMMUNE H /11 11/617 SAMHANDLINGSREFORMEN I KRØDSHERAD KOMMUNE H /11 11/347 TV-AKSJON X /11 11/26 Unntatt offentlig ofl 13Ofl 13 BOLIGTILSKUDD /11 11/554 DRIFTSRAMME TNM /11 06/198 REGULERINGSPLAN RV.7 SOKNA - ØRGENVIKA L12 41

2 Til stede ved behandlingene: Faste medlemmer: Olav Skinnes (Ordfører) Asle Bøe (Varaordfører) Åse Marit Hovden Odd Henning Bentsen Inge Thorud Møtt Møtt Møtt Møtt Møtt Møtt/Forfall/ Fratrådt i sak Møtende varamedlemmer: Tilstede fra administrasjonen, evt. andre: Rådmann Marit Lesteberg Kontorleder Helge Skjeggerud Innkalling/Merknader: Av 5 medlemmer var således 5 til stede. Behandlede saker: Fra sak 96/11 til sak 108/11 Møtet slutt kl Til saksliste 2

3 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Jan Rundtom Arkivnr.: L12 Arkivsaknr.:08/422 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 REGULERINGSPLAN NOREHAMMEREN - OMRÅDE A HAMMEREN KLAGE PÅ PLANVEDTAK Vedlegg: Klage fra Norefjell Hytteeierforening, datert , journalført Vedlegg til klage fra Norefjell Hytteeierforening Høringsuttalelse fra Advokat Helge Skaaraas, datert , journalført Klage fra advokat Helge Skaaraas, datert , journalført Klage fra Peter T. Gogstad, datert , journalført Klage fra Veilaget for Nedre Bomvei, Norehammeren v/hakon O. Bøhn, datert , journalført Klage fra Per Andre Hansen, Landskapsarkitekter AS v/per Atle Tangen, datert , journalført Kommentar til begrenset høring fra Andreas Sandmæl, datert , journalført Klage fra Andreas Sandmæl, datert , journalført Kommentarer vedr. vann og avløp fra NVA v/arve Pedersen, datert Reguleringsbestemmelser for Norehammeren område A Hammeren vedtatt i Kommunestyret Reguleringskart for Norehammeren område A Hammeren, vedtatt i Kommunestyret Saksopplysninger: Reguleringsplan: Reguleringsplan for Norehammeren område A Hammeren er del av felt H1 i kommunedelplan for Norefjell. Reguleringsplanen ble 3. gangs behandlet av formannskapet, som er det faste planutvalget, den i sak 18/11 og vedtatt i kommunestyret den i sak 15/11. Reguleringsplanen ble kunngjort og klagefrist satt til Krødsherad kommune har mottatt 2 klager på planvedtaket og innholdet i planen. I den ene klagen er det i tillegg lagt ved 4 klager fra 2. gangs behandling, samt en høringsuttalelse til 1. gangs behandling og en kommentar til begrenset høring i forkant av 3. gangs behandling. Til saksliste 3

4 Høringsuttalelse til 1. gangs behandling og kommentar til begrenset høring vil bli kommentert, men ansees ikke som en del av klagebehandlingen. Saksbehandling: Klage fra Norefjell Hytteeierforening, datert , journalført Norefjell Hytteeierforening påklager reguleringsplan for Norehammeren område A på vegne av et uspesifisert antall hytteeiere innenfor planområdet. De klager på at de ikke har hatt noen innflytelse på utformingen av arealet. Det har underveis i reguleringsprosessen vært arrangert flere åpne informasjonsmøter og det er lagt ut informasjon på advokat Bjøre sine hjemmesider. Alle hytteeiere er tilskrevet per brev og mange har kommet med innspill og kommentarer. Innspill og kommentarer er tatt med i vurderingene underveis. Klager på at Miljøverndepartementets veileder for planlegging av fritidsbebyggelse ikke er blitt fulgt, og mener derfor at planarbeidet har vært svært mangelfullt. Det er i planlegging av fortetting av Norehammeren område A blant annet tatt hensyn til den nevnte veileder. I veilederen er det i kapittel 2 Nasjonal hyttepolitikk tatt inn kapitelet om fritidsbebyggelse fra St. meld. nr. 21 ( ). Der står det under punkt Virkemidler og tiltak, 3. avsnitt: Svært mye av hyttebyggingen skjer som fortetting av allerede utbygde områder. Slik fortetting er krevende og betinger en aktiv deltakelse både fra kommunen, hytteeierne og lokalbefolkningen. I tillegg til at fortetting ofte er miljø- og arealmessig riktig fordi nye arealer ikke belastes, vil det kunne gi positive miljøeffekter gjennom opprydding av veg-, vann- og avløpsforhold. Rådmannen vil bemerke at reguleringsprosessen og vedtatt plan er i henhold til disse målsettingene. Ber om at skogloven for området blir opphevet. Skogbruksmyndighetene har ikke bedt om at skogloven skal være gjeldende innfor de områder som har fått egne reguleringsformål. Det vil i praksis si at skogloven ikke er gjeldende for friluftsområde i planen. Det vises til ny Pbl 4-2 og at planen ikke er vurdert etter denne paragrafen. Reguleringsplanen for Norehammeren område A er behandlet etter Pbl av For øvrig er planen vurdert og behandlet etter de relevante paragrafer og bestemmelser i Pbl av Hevder at planen bryter med kommunedelplan for området, etterlyser videre konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse som vurdere planens virkninger for eksisterende bebyggelse, miljø og samfunn. Reguleringsplanen ligger i sin helhet innen for område H1 i Kommundelplan for Norefjell, vedtatt 24. juni H1 er avsatt til fritidsbebyggelse. Området ble vurdert som egnet for fortetting. Blant annet var det ønskelig å få ryddet opp i avløpsutfordringene i området. Kommunedelplanen setter blant annet vilkår om opparbeidelse av parkering på hver enkelt tomt, dette er ivaretatt i planen. Til saksliste 4

5 Hevder at planen ikke er tilstrekkelig utredet med hensyn til tomtegrenser, vei, parkering, vann og kloakk. Vil ha avklart privatrettslige spørsmål før godkjenning av planen. Rådmannen vil bemerke at hytteområdet er fra 1960-tallet og at plangrunnlaget for området i utgangspunktet var dårlig. Få av tomtene på Norehammeren var nøyaktig registrert på kart. Arealplanlegger hadde derfor liten oversikt over hvor de eksisterende tomters grenser var i planområdet. Regulant måtte derfor gå over alle tomtene slik at man unngikk å planlegge veier, skiløypetrasseer, nye fortettingstomter osv på hytteeiernes grunn. Grunneier besørget og bekostet et omfattende arbeid som kommunen finner tilfredsstillende. Dersom hytteeierne er av den oppfatning at deres grenser er feil er dette en privatrettslig sak mellom hytteeier og grunneier. Alternativt kan hytteeierne kreve grensepåvisning/rekvirere kartforretning, eventuelt kreve saken inn for Jordskifteretten for endelig grensefastsettelse. Med hensyn til vei og parkering er dette ivaretatt i planen med i størst mulig grad parkering inne på hver enkelt tomt. Hevder at støyanalysen ikke avspeiler dagens situasjon på en troverdig og korrekt måte. Rådmannen vil bemerke at støyanalysen er utført av Brekke & Strand Akustikk AS. Analysen er utført i henhold til Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T-1442 som skal legges til grunn ved behandling av planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Analysen er foretatt etter disse bestemmelsene og analysen avdekket at tre av de nye tomtene blir noe berørt av støy på en slik måte at bebyggelse bør vurderes støyskjermet. Det er ikke foretatt trafikktelling for Norefjellveien, men det er brukt tall fra Fylkesvei 192 som i tillegg til å omfatte trafikk opp fjellveien også omfatter trafikk inn mot dalstasjonen i Skisenteret og Ringnes. I praksis vil dette si at det trafikktallet som er lagt til grunn for støyberegningen er høyere enn det som i praksis passerer Norehammeren. Mener det foreligger brudd på saksbehandlingsreglene og krever at saken blir behandlet slik loven krever. Klager har ikke spesifisert hvilke saksbehandlingsregler som er brutt. Rådmannen er av den oppfatning at reguleringsplanen er behandlet i henhold til gjeldende saksbehandlingsregler og finner saksbehandlingen tilfredsstillende. Kan ikke se at tidligere innkomne klager og merknader er tilfredsstillende behandlet hverken fra forslagsstiller eller administrasjonens side. De merknader som er kommet inn i de ulike høringsrundene er blitt vurdert i henhold til gjeldende lover og saksbehandlingsregler. Klage fra advokat Helge Skaaraas. Advokat Skaaraas klager på vegne av Vigar Aas på kommunestyrets vedtak. Aas er rettighetshaver i en hytteeiendom innenfor planområde A, gnr. 208, bnr. 1, fnr. 53. Rådmannen vil bemerke at advokat Skaaraas benytter utrykket innsigelse i sin klage. Det er kun Fylkesmannen, Fylkeskommunen og andre statlige sektormyndigheter som har innsigelsesmyndighet. Advokat Skaaraas har klaget på følgende: Til saksliste 5

6 1. Saksbehandlingen. Mangelfull og uklar behandling av merknader. Advokat Skaaraas hevder det foreligger en saksbehandlingsfeil da hans bemerkninger innkommet etter høringsfristens utløp, ikke er kommentert. Rådmannen vil bemerke at det ble sendt e-post til adv. Skaaraas den der det ble gjort oppmerksom på at høringsuttalelser som er sendt etter fristens utløp uten at det på forhånd er søkt om og gitt utsettelse av høringsfrist, ikke kan påregnes hensyntatt. Rådmannen kan ikke se at det er kommet noen søknad om utsettelse av høringsfrist, kun et brev der det ble varslet om at advokat Skaaraas skulle komme med en betenkning medio juli 09, som først ble mottatt den Skaaraas hevder videre at merknader/kommentarer til reguleringsplanforslaget er mangelfulle/uklare da disse ligger som vedlegg til saksfremstillingen. Rådmannen vil bemerke at dette er vanlig prosedyre i kommunen. Et privat reguleringsplanforslag er privat helt til kommunen har tatt det opp til behandling. Det er som ovenfor nevnt helt vanlig prosedyre i slike saker å innhente kommentarer til merknadene fra den som har utarbeidet planen. Vedlegget til saksframstillingen er imidlertid utarbeidet av administrasjonen etter en gjennomgang av samtlige merknader og forslagsstillers kommentarer. Planutvalgets vedtak er fattet på grunnlag av administrasjonens vurderinger. Skaaraas hevder videre at endringer i forhold til opprinnelig plan fremkommer i sum som så store at planen burde være utlagt på nytt ettersyn. Rådmannen vil bemerke at skiløypetraseen stor sett går i samme trase som i opprinnelig planforslag og regulanten la inn byggegrense på 10 meter langs denne skiløypetraseen da de anså dette som viktig i forhold til bevaring av friluftsliv. Denne byggegrensen berører kun en mindre del av noen tomter og endringene ble vurdert som uvesentlig da de stort sett ikke går lenger inn på tomtene enn normal byggegrense på 4 meter. Også de andre endringene i planforslaget var justeringer av uvesentlig karakter slik at administrasjonen vurderte det slik at nytt offentlig ettersyn var unødvendig. Når det gjelder forholdet til samråd og medvirkning vil rådmannen bemerke at dette tilfredsstiller lovens krav om medvirkning da regulanten blant annet har avholdt flere åpne informasjonsmøter. Rådmannen anser ikke fortettingen på 27 tomter som en for omfattende fortetting. I følge gjeldende reguleringsbestemmelser for området er det lagt opp til tomter på maks 0,5 dekar. I denne planen er de minste tomtene på ca 1 dekar. I drøfting med kommunen ble regulant anbefalt å planlegge store tomter av hensyn til landskap, dagens tomteinndeling og områdets særpreg. 2. Støyanalyse. Advokat Skaaraas hevder at støyanalysen ikke er tilfredsstillende da departementets støyretningslinje ikke er lagt til grunn tilfredsstillende. Til saksliste 6

7 Rådmannen vil bemerke at støyanalysen er utført av Brekke & Strand Akustikk AS. Analysen er utført i henhold til Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T-1442 som skal legges til grunn ved behandling av planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Analysen er foretatt etter disse bestemmelsene og analysen avdekket at tre av de nye tomtene blir noe berørt av støy på en slik måte at bebyggelse bør vurderes støyskjermet. Det er ikke foretatt trafikktelling for Norefjellveien, men det er brukt tall fra Fylkesvei 192 som i tillegg til å omfatte trafikk opp fjellveien også omfatter trafikk inn mot dalstasjonen i Skisenteret og Ringnes. I praksis vil dette si at det trafikktallet som er lagt til grunn for støyberegningen er høyere enn det som i praksis passerer Norehammeren. 3. Veiopparbeidelse som betingelse for nybygging. Framtidig veitrase er regulert langs nåværende trase hvor kjørebanen er av svært varierende standard og med kjørebredde på 3-4 meter. I reguleringsbestemmelsene skal kjørebanen opparbeides til 5 meter, mens det øvrige areal er avsatt til skjæring/fylling/grøft. Planen forutsetter framføring av vann- og avløpssystem. Dette er planlagt i veitrase. Veien må således opprustes samtidig som vann- og avløp blir anlagt. Dette er en forutsetning for salg og en forutsetning for en godkjenning av byggesøknad på nye tomter. Se for øvrig reguleringsbestemmelsenes pkt 2.1 og pkt. 4.1 og pkt Rådmannen mener på denne bakgrunn at disse forhold er vurdert og at det således ikke foreligger saksbehandlingsfeil eller manglende skjønnsmessig vurdering. 4. Grunneierstyrt regulering. Advokat Skaaraas klager på at reguleringen er grunneierstyrt. Rådmannen vil bemerke at det i denne saken er fremmet et privat reguleringsforslag. Det er således naturlig at reguleringen i utgangspunktet bærer preg av at det den styres av grunneier og hans planlegger. Det er først på det tidspunkt at planen tas opp til behandling, at planen blir kommunens ansvar. Videre skal det bemerkes at det har vært møter mellom planlegger og kommunen underveis nettopp for å påse at reguleringsplanen er innenfor de retningslinjer og overordnede planer kommunen tidligere har fastsatt. Forhold vedrørende vann og avløp framgår av reguleringsbestemmelsenes pkt. 4.5 og pkt Klage fra Peter T. Gogstad. Gogstad eier hytte gnr. 208, bnr. 1, fnr. 118 beliggende i planområde B, men grenser inntil planområde A. Gogstad påklager tomterekke A5-A13 med den begrunnelse at tomtene har for høy utnyttingsgrad og er for sterkt fortettet. Rådmannen vil bemerke at reguleringsplanen sett under ett er forsiktig fortettet og at det var naturlig å legge en tomterekke her langs veien. Utnyttelsesgraden for denne tomterekka ble satt ned fra 20 til 18 % før 3. gangs behandling av planen. En utnyttingsgrad på 18 % anses som forsvarlig utnyttelse for fritidsboliger. Tomtene har her en gjennomsnittelig størrelse på 1 dekar. Til saksliste 7

8 Peter T Gogstad påklager videre utnyttelsesgrad på eksisterende tomter. Rådmannen vil bemerke at det er gjort en individuell vurdering av samtlige eksisterende tomter og dette er tatt inn i en egen tabell som vedlegg til reguleringsbestemmelsene. De fleste tomtene er på ca. 2 dekar og vil ha gode muligheter for flere og større bygninger. Utnyttelsesgraden er økt for de fleste tomtene. Rådmannen mener oversikten over samtlige tomter med tomteutnyttelse er en god framstilling i reguleringsplanen. Utnyttelsesgraden er vurdert som forsvarlig i forhold til landskap, tomtestørrelse og utviklingsmulighet på den enkelte tomt. Klage fra Veilaget for Nedre Bomvei, Norehammeren v/hakon Bøhn Veilaget ved Hakon Bøhn påklager vedtaket med den begrunnelse at område A bør ses i sammenheng med resten av reguleringsplanområdet og at hele området burde vært regulert under ett. De etterlyser også rekkefølgebestemmelser, feil i forhold til utbyggingsavtalen samt saksbehandlingsfeil i forhold til at regulanten har kommentert merknadene som fremkom i høringsrunden. Rådmannen viser til redegjørelsen under klage fra advokat Helge Skaaraas der disse forhold er behandlet. Etter rådmannens vurdering har regulant sett på området under ett i planleggingen. Regulant fant det mest naturlig å fremme reguleringsplan for område A Hammeren som egen plan med nedre Bomvei som en plangrense for området. Dette var administrasjonen i kommunen enige i, og fremmet således reguleringsplanforslaget for politisk behandling. Det klages videre på forhold vedrørende den grensefastsettelsen som ble foretatt i forkant av reguleringsplanarbeidet. Rådmannen vil bemerke at hytteområdet er fra 1960-tallet og at plangrunnlaget for området i utgangspunktet var dårlig. Få av tomtene på Norehammeren var nøyaktig registrert på kart. Arealplanlegger hadde derfor liten oversikt over hvor de eksisterende tomters grenser var i planområdet. Regulant måtte derfor gå over alle tomtene slik at man unngikk å planlegge veier, skiløypetrasseer, nye fortettingstomter osv på hytteeiernes grunn. Grunneier besørget og bekostet et omfattende arbeid som kommunen finner tilfredsstillende. Dersom hytteeierne er av den oppfatning at deres grenser er feil er dette en privatrettslig sak mellom hytteeier og grunneier. Alternativt kan hytteeierne kreve grensepåvisning/rekvirere kartforretning, eventuelt kreve saken inn for Jordskifteretten for endelig grensefastsettelse. Konsekvensanalyse vei. Veilaget mener videre at det burde vært gjennomført konsekvensanalyse for veien og generelt for gjennomføringen av hele reguleringsplanen. Rådmannen mener at veinettet i reguleringsplanen er gjennomtenkt og viser veiframføring til alle tomter. Det er fra flere hold blitt påpekt at det eksisterende veisystemet er for dårlig og det er behov for flere parkeringsplasser. Ved gjennomføring av reguleringsplanen vil dette bedre situasjonen på en god måte. Til saksliste 8

9 Rekkefølgebestemmelser. Det vises her til reguleringsbestemmelsene. Kostnadsfordeling er ikke en naturlig del av reguleringsbestemmelsene. Klage fra Per Andre Hansen, Landskapsarkitekter AS v/per Atle Tangen. Klager på vegne av hytteeiere og rettighetshavere innenfor planområdet. Per Atle Tangen påklager vedtaket. Han kan ikke se at hans uttalelse gitt under høringsrunden er tilstrekkelig realitetsbehandlet og hensyntatt i den videre planprosessen. Han hevder at reguleringsplanen vil få store, uheldige konsekvenser for området. Ved en inkurie kom ikke Per Atle Tangen sin høringsuttalelse med under merknader/kommentarer i saksframstillingen. Uttalelsen ble imidlertid vurdert, og inneholder de samme elementer som flere andre har påpekt. Per Atle Tangen klager på at den høye utnyttelsesgraden vil få alvorlige konsekvenser for terreng og vegetasjon. Rådmannen vil bemerke at regulanten har gjort en individuell vurdering av samtlige eksisterende tomter og tatt dette inn i en egen tabell som vedlegg til reguleringsbestemmelsene. De fleste tomtene er på ca. 2 dekar og vil ha gode muligheter for flere og større bygninger. Utnyttelsesgraden er økt for de fleste tomtene. Rådmannen mener oversikten over samtlige tomter med tomteutnyttelse er en god framstilling i reguleringsplanen. Utnyttelsesgraden er vurdert i saksbehandlingen som forsvarlig i forhold til landskap, tomtestørrelse og utviklingsmulighet på den enkelte tomt. Rådmannen anser således klagen for gjennomgått og hensyntatt i den grad dette er rimelig og formålstjenelig i forhold til en planmessig, faglig vurdering. Kommentarer fra Andreas Sandmæl. Sandmæl eier hytte gnr. 208, bnr. 35, beliggende i planområde A. Sandmæl har kommet med spørsmål og kommentarer vedrørende Krødsherad kommune sitt arbeid med avløp på Noresund og valg av framtidig renseløsning. Sandmæl stiller i tillegg en del spørsmål vedrørende Norefjell Vann- og avløpsselskap, (NVA). Rådmannen vil bemerke at framtidig renseløsning skal ivareta hele fjellet, ikke bare Norehammeren, som i denne sammenhengen bare utgjør en liten del av den totale avløpsmengden fra Norefjell. For øvrig vises til svar fra daglig leder i NVA. Svaret følger som vedlegg. Klage fra Andreas Sandmæl. Klager på utbyggingsavtale for Norehammeren område A. Utbyggingsavtalen er behandlet i egen sak og er ikke en del av vedtaket for Til saksliste 9

10 reguleringsplanen. For øvrig kan ikke utbyggingsavtalen påklages jfr. Pbl. 64d. Klager på manglende rekkefølgebestemmelser og på at parkering for nye tomter skal skje langs veien. Rådmannen mener at veinettet i reguleringsplanen er gjennomtenkt og viser veiframføring til alle tomter. Det er fra flere hold blitt påpekt at det eksisterende veisystemet er for dårlig og det er behov for flere parkeringsplasser. Ved gjennomføring av reguleringsplanen vil dette bedre situasjonen på en god måte. Det er i bestemmelsene lagt opp til at parkering skal skje inne på hver enkelt tomt, i tillegg er det i reguleringskartet vist parkeringsplasser utenfor veibanen slik at det ikke blir behov for å parkere i veien. Rådmannens kommentar. Rådmannen viser til ovenstående kommentarer til innkomne klager etter kommunestyrets behandling i møte , og vil foreslå at planutvalget legger kommentarene til grunn for sin videre behandling av saken. Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale at formannskapet (planutvalget) gir slik innstilling til kommunestyret: Planutvalget viser til rådmannens kommentarer til innkomne klager og sier seg enig i disse. Klagene på kommunestyrets vedtak i sak 15/11 avslås. Vedtak i sak 15/11 opprettholdes. Saken oversendes klageinstansen for endelig behandling. FORMANNSKAPET ( ): Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. Til saksliste 10

11 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Jan Rundtom Arkivnr.: GNR 199/6 Arkivsaknr.:11/647 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK-FRADELING- 199/6 Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Saksframlegget vil bli ettersendt, da det ikke er ferdigskrevet ved utsendelse av øvrige møtedokumenter. Ordfører er saksbehandler da rådmannen er inhabil. Vidar Lesteberg, eier av gnr. 199, bnr. 6 søker å dele fra grunn til privat vei, samt til deler av ei boligtomt. Resten av boligtomta skal deles fra naboeiendommen gnr. 199, bnr. 7. Planstatus: Arealet ligger i LNF-sone i kommuneplanens arealdel.. Saksbehandling: Søknad om deling er behandlet etter jordloven og plan- og bygningsloven, i tillegg er søknaden behandlet etter bestemmelsene i gjeldene kommuneplan: Det vises til Jordloven av 12. mai 1995, 12. Deling, 1., 2. og 3. ledd: Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremål som lova skal fremja. Det vises til Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Pbl.) av 27. juni 2008 nr Opprettelse og endring av eiendom. Til saksliste 11

12 Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, jf. Lov om eigedomsregistrering, eller endring av eksisterende eiendomsgrenser, må ikke gjøres på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift eller plan. Opprettelse eller endring som nevnt i første punktum, må heller ikke gjøres slik at det dannes tomter som er uegnet til bebyggelse på grunn av sin størrelse, form eller plassering etter regler i denne lov Vannforsyning Avløp Tilknytning til eksisterende private anlegg Atkomst Det vises til Kommuneplanens arealdel vedtatt av Krødsherad kommune Vurdering etter jordloven. I jordlovens formålsbestemmelse 1 er hensynet til bosetting utrykkelig nevnt. I Rundskriv M-4/2003 Omdisponering og deling er det fremhevet at hensynet til å opprettholde eller styrke bosettingen i et område er en samfunnsinteresse av stor vekt, som etter forholdene kan tilsi at det gis delingssamtykke. Fradeling av arealet gir ingen miljømessige eller driftsmessige ulemper for den videre drift av den øvrige landbrukseiendommen. Fradeling av arealet ommer ikke i konflikt med skogbruksaktiviteter. Fradeling er forsvarlig ut fra den avkastning eiendommen for øvrig kan gi. Jfr. Rundskriv M-4/2003 har kommunen fra 1. januar 2004 fullmakt til å avgjøre alle saker om omdisponering og deling med unntak av spørsmålet om en eiendom må regnes som en driftsenhet etter jordloven 12 fjerde ledd. Vurdering etter Lov om planlegging og byggesaksbehandling. Den omsøkte parsellen kan godkjennes i henhold til 26-1 i Pbl. I henhold til 27-1 og 27-2 skal det være tilgang til vann for eiendommen og godkjent avløp. Vannforsyning må være i orden sammen med utslippstillatelse før det kan gis byggetillatelse på eiendommen. I henhold til 27-4 skal det være godkjent atkomst til eiendommen før den kan opprettes. Før eiendommen kan opprettes som egen matrikkelenhet må det foreligge en avtale om atkomst fra den kommunale veien opp til Rundskogen over gnr. 199, bnr. 6 og gnr. 199, bnr. 7. Denne avtalen skal tinglyses samtidig med oppretting av den nye matrikkelenheten. Vurdering etter kommuneplan. Fradelingen er ikke i strid med gjeldende kommuneplan. Det vises til pkt 4.1 der det står at spredt boligbygging er tillatt. Til saksliste 12

13 Utfra ovenstående vil ordfører anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Det vises til Jordloven av 12. mai 1995, 12. Deling, rundskriv M-4/2003 og brev fra Det kongelige landbruksdepartement av om praktiseringen av delingsbestemmelsen i Jordloven 12 og godkjenner fradeling av tomt fra gnr. 199, bnr. 6. Det vises til Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Pbl.) av 27. juni 2008 nr og godkjenner fradeling av tomt fra gnr. 199 bnr. 6 i Krødsherad. Det vises til Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Pbl.) av 27. juni 2008 nr , 2 og 4 og setter som vilkår for fradeling at det blir tinglyst tilfredsstillende atkomst til den nye matrikkelenheten. FORMANNSKAPET ( ): Rådmann Marit Lesteberg fratrådte som inhabil i denne saken ENSTEMMIG VEDTAK: Det vises til Jordloven av 12. mai 1995, 12. Deling, rundskriv M-4/2003 og brev fra Det kongelige landbruksdepartement av om praktiseringen av delingsbestemmelsen i Jordloven 12 og godkjenner fradeling av tomt fra gnr. 199, bnr. 6. Det vises til Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Pbl.) av 27. juni 2008 nr og godkjenner fradeling av tomt fra gnr. 199 bnr. 6 i Krødsherad. Det vises til Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Pbl.) av 27. juni 2008 nr , 2 og 4 og setter som vilkår for fradeling at det blir tinglyst tilfredsstillende atkomst til den nye matrikkelenheten. Til saksliste 13

14 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Britt Randi Råen Arkivnr.: GNR 198/22 Arkivsaknr.:11/380 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK TILBYGG TERRASSE/BOD PÅ GNR. 198/22 - DISPENSASJONSSØKNAD Vedlegg: Søknad m/tegninger og dispensasjonsbegrunnelse Kartutsnitt Fylkesmannens uttalelse i brev av Saksopplysninger: Tiltakshaver: Per Chr. Leer, Åmotvn. 123, 3408 Tranby Eiendom: Gnr. 198, bnr. 22 i Norefjell Friluftsmark. Tiltak: Søknad oppføring overbygd terrasse m/bod Planstatus: Kommunedelplan Norefjell. Vedtatt Tiltakets beskrivelse: Det søkes tillatelse til oppføring tilbygg til eksisterende hytte på ovennevnte eiendom, beliggende i Norefjell Friluftsmark. Eiendommen ligger innenfor LNF-område i kommunedelplanen for Norefjell hvor det i utgangspunktet er byggeforbud. Det er derfor søkt dispensasjon for tiltaket. Dispensasjonen er begrunnet med ønske om et avskjermet og snøfritt inngangsparti. Tiltaket som skal inneholde terrasse og bod får et bebygd areal på 30 m2. Eksisterende hytte er ca 130 m2. Tiltakshaver ønsker å flytte eksisterende inngangsparti slik at dette kommer under taket på det nye tilbygget. Det foreligger ingen merknader i fbm nabovarslingen. Kommentarer: Siden hytta ligger i LNF-område på Norefjell, innenfor et attraktivt friluftsområde, ble dispensasjonssøknaden oversendt Fylkesmannen i Buskerud for uttalelse før behandling. Dette i tråd med plan- og bygningslovens kapittel 19. Fylkesmannen har i brev av gitt følgende tilråding: Norefjell friluftsmark er et regionalt område for friluftsliv. Med de store utbyggingene av turistanlegg og hytter ved Bøseter er det særlig viktig at

15 de nærliggende natur- og friluftsområdene blir ivaretatt for allmenn bruk, og at det ikke blir gjennomført byggetiltak som kan redusere disse verdiene. Hytteeiendommen ligger i et forholdsvis åpent område som er mye brukt til friluftsformål og en dispensasjon i denne saken kan få en uheldig presedensvirkning for kommunens behandling av tilsvarende saker. Vi kan derfor ikke anbefale at søknaden imøtekommes. Dersom Krødsherad kommune likevel gir dispensasjon i denne saken må Fylkesmannen vurdere å klage på vedtaket. Vi ber om å bli orientert om kommunens videre behandling av saken. Hytta ligger, som nevnt, i et viktig, regionalt friluftsområde som fungerer som inngangsport til sti- og løypenettet i tilknytning til Norefjell og Gråfjell. Norefjell friluftsområde er et område som i stor grad benyttes av allmennheten og bør derfor i størst mulig grad ikke bebygges. Eksisterende hytte (ca 130 m2) er forholdsvis stor og som Fylkesmannen i sitt uttalebrev skriver Fylkesmannen vil imidlertid anta at det ikke er nødvendig med en terrasse på 30 m2 for å få til et snøfritt inngangsparti til hytta. Som kjent skal en dispensasjon kun gis dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke bli vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Disse fordelene skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet skal vektlegges i denne vurderingen. Personlige grunner er i utgangspunktet ikke noen dispensasjonsgrunn. Omsøkte tiltak vil neppe få konsekvenser for offentlige hensyn i forhold til helse og sikkerhet, men miljø og tilgjengelighet. Et større område vil bli bebygd, bli mer ruvende i terrenget. Utvidelsen kan også få negative konsekvenser for tilgjengeligheten for allmennheten. Dersom dispensasjon innvilges, kan det som Fylkesmannen skriver, gi presedensvirkning for kommunens behandling av tilsvarende saker. De eksisterende hyttene i området ligger forholdsvis spredt, og et bygg med grunnflate ca 160 m2 vil bli ruvende selv om mønehøyden er minimal. Etter en samlet vurdering og Fylkesmannens uttalelse bør dispensasjonssøknaden avslås. Rådmannen foreslår at formannskapet fatter slikt vedtak: Søknaden om dispensasjon fra plan- og bygningslovens 19-1 om oppføring tilbygg til hytte på gnr. 198, bnr. 22, avslås. Avslaget er fattet med begrunnelse i kommunens vurdering i forhold til helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. En kan ikke se fordelene ved å gi dispensasjon er vesentlig større enn ulempene i forhold til de offentlige hensyn som skal ivaretas. Til saksliste 15

16 FORMANNSKAPET ( ): Ordfører Olav Skinnes (TPBL) fremmet følgende forslag: Søknaden om dispensasjon fra PBL s 19-1 om oppføring av overbygd terrasse imøtekommes Tilbyggets størrelse begrenses med at tilbyggets beliggenhet ikke vil bli til vesentlig hinder for allmennhetens tilgjengelighet når det reduseres til maksimal størrelse 15 kvm. ENSTEMMIG VEDTAK: Søknaden om dispensasjon fra PBL s 19-1 om oppføring av overbygd terrasse imøtekommes Tilbyggets størrelse begrenses med at tilbyggets beliggenhet ikke vil bli til vesentlig hinder for allmennhetens tilgjengelighet når det reduseres til maksimal størrelse 15 kvm. Til saksliste 16

17 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 223 Arkivsaknr.:11/19 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 ENDRING AV RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KULTURMIDLER Vedlegg: Gjeldende retningslinjer Saksopplysninger: Gjeldende retningslinjer ble vedtatt av Kommunestyret , og ble av Formannskapet vurdert endret den , men konklusjonen den gang var at de ble videreført uten endringer. Vi har imidlertid i inneværende år vært i gjennom en Jobb smartere prosess, som konkluderte med at midlene avsatt til tilskudd til kulturorganisasjoner, skulle reduseres med kr ,- fra kr ,- til kr ,-. Jfr. kommunestyrets vedtak i sak 50/2011, møte Rådmannen viser til sin kommentar i saksutredningen i overnevnte sak, hvor det framgår at det årlige driftstilskudd er av stor betydning for en rekke mindre lag og foreninger. Dagens retningslinjer inneholder et eget punkt om tilskudd til kulturaktiviteter. som det kan søkes om gjennom hele året. Dette synes å bli uheldig når den totale tildelingssummen reduseres som vedtatt i sak 50/2011. Lag og foreninger som planlegger spesielle arrangementer bør søke om dette samtidig med søknad om øvrige kulturmidler slik at tildelingsmyndigheten kan foreta en helhetsvurdering med første gangs tildeling. Skjemaet for søknad om kulturmidler inneholder en egen rubrikk med mulighet til å søke om tilskudd til spesielle tiltak /investeringer i søknadsåret. Det kan opplyses at tilskudd til spesielle arrangement og ledertrening i 2010 totalt utgjorde kr ,-. I denne sammenheng er det også viktig å peke på at det i forslaget om nye leiesatser for kommunale lokaler, som skal kommunestyrebehandles i førstkommende møte, foreslås at all utleie av skolelokaler og samfunnshuslokaler på ukedager er gratis for innenbygds leietakere, og at helgeutleie for innenbygds lag og foreninger til ikke kommersielle arrangementer kun er kr ,- for samfunnshuslokalene med kjøkken. Dette er også et vesentlig bidrag av økonomisk betydning for våre lag og foreninger. Til saksliste 17

18 I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Skjemaet for søknad om kulturmidler inneholder en egen rubrikk med mulighet til å søke om tilskudd til spesielle tiltak /investeringer i søknadsåret ved ordinær søknadsfrist. Punktet som åpner mulighet for slik tilskuddssøknad gjennom hele året tas ut av retningslinjene. Forøvrig opprettholdes retningslinjene uendret. FORMANNSKAPET ( ): Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. Til saksliste 18

19 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Geir Waaler Arkivnr.: 146 A10 Arkivsaknr.:11/553 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 UTVIKLINGSOMRÅDE FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I KRØDSHERAD Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: I april 2006 vedtok Krødsherad kommunestyre Barnehageplan for Krødsherad kommune for perioden Som del av denne behandlingen vedtok kommunestyret at utvikling av barns sosial kompetanse skulle være hovedmålsetningen for for planperioden. Stikkord knyttet til dette begrepet var empati, konfliktløsning, mestring og utfordring, samvær store/små, egenverd og selvrealisering. Barnehagene har i perioden i sine årlige virksomhetsplaner gjort rede for hvordan denne målsetningen har vært satt på dagsorden. I årsmeldingen er gitt løpende evalueringer tilbake til barnehageeier. Ved årsskifte har så sektoren gjort en sluttevaluering av satsningen. I alt utviklingsarbeid vil det være avveininger om når noe er godt nok, og når et utviklingsområde har hatt satsningsfokus lenge nok. For et særdeles viktig område som utvikling av sosial kompetanse innebærer det naturligvis ikke at virksomhetene nå ikke lenger skal ha fokus på dette, med det kan være naturlig nå å betrakte det som en del av daglig virksomhet. Hovedkonklusjonene fra både barnehagene og sektorleder er at satsningen har vært målrettet, og at det er en god bevissthet rundt dette arbeidet i barnehagene. Utvikling av sosial kompetanse står sentralt i det viktige arbeidet barnehagene gjør hver dag for å fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (fra Barnehagelovens formålsparagraf). Sektoren har drøftet internt hva som bør løftes fram som nytt utviklingsmål for barnehagene i Krødsherad neste periode. Igjen har barnehagens samfunnsmandat slik det er definert i Barnehagelov og Rammeplan vært førende. LEK har alltid hatt, og skal fortsatt ha stor plass i barnehagen. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver understreker dette: Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på Til saksliste 19

20 tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. På den andre siden kan makt og utestenging i leken hindre vennskap og gode relasjoner. Barn lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken. Ved å late som, går barn inn i sin egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser. Gjennom utforsking og samtale om verden og fenomener skaffer de seg kunnskap og innsikt på mange områder. Lek med den fysiske verden både ute og inne innebærer utforsking og bearbeiding av inntrykk. Leken er en del av barnekulturen og gjenspeiler forhold i barns oppveksmiljø og i samfunnet generelt. I leken overføres også barnekulturelle tradisjoner fra eldre til yngre barn. Lek, estetiske aktiviteter, humor og kreativiteter fenomener som har tilknytning til hverandre. Små barns lek er tett forbundet med deres særegne humor. Hos de yngste barna har humoren først og fremst en kroppslig basis og utvikles vesentlig gjennom samhandling barna imellom. Barn leker med utgangspunkt i sin nysgjerrighet, sine evner og forutsetninger. Utelek og uteaktivitet er en viktig del av barnekulturen som må tas vare på, uavhengig av geografiske og klimatiske forhold. Barna bør få impulser og inspirasjon til leken gjennom opplevelser i nærmiljøet. Barnehagen skal legge fysisk og organisatorisk til rette for variert lek. Barnehagens innhold bør inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Dette vil også danne grunnlag for å sikre at alle barn får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek. Barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger andres lek må gis særskilt oppfølging. Det handler altså både om lekens egenverdi og om leken som læringsarena; gjennom lærende lek og gjennom lekende læring. Barnehagene ønsker å dyktiggjøre seg på dette. For personalet vil det blant annet handle om en bevisstgjøring omkring den voksnes rolle når barn leker. Hvordan observere, inspirere, stimulere, lære, legge til rette, oppmuntre, gripe inn, korrigere, delta eller holde seg på avstand. Arbeidstakerorganisasjonene har uttalt seg, og de støtter at lek skal stå sentralt som et utviklingsområde for de kommunale barnehagene den neste treårsperioden. Det forutsettes at barnehagene konkretiserer sitt arbeid i sine årlige virksomhetsplaner for perioden. Rådmannen vil anbefale formannskapet å avgi følgende innstilling til kommunestyret: Lek velges som utviklingsområde for de kommunale barnehagene i Krødsherad for perioden Temaet konkretiseres gjennom årlige virksomhetsplaner for barnehagene, og evalueres årlig i forbindelse med utarbeiding av kommunens årsmelding. FORMANNSKAPET ( ): Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. Til saksliste 20

21 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Geir Waaler Arkivnr.: 146 A20 Arkivsaknr.:11/559 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 UTVIKLINGSMÅL FOR SKOLENE I KRØDSHERAD Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Opplæringslovens pålegger kommunen som skoleeier ansvaret for at sentrale lover og forskrifter for skoledrift følges. Dette innebærer blant annet å sikre nødvendig ressurstilgang, etablere forsvarlige systemer lokalt for vurdering av om krav i lov og forskrift følges, samt sikre at resultatene fra både lokale og nasjonale kvalitetsvurderinger følges opp. Ett element i dette arbeidet er å fastsette utviklingsmål for skolene i Krødsherad. Disse målene skal behandles og forankres politisk i kommunestyret, og vil således være et viktig styringsdokument for kommunen som skoleeier. Som grunnmur under hele virksomheten, inklusive lokalt vedtatte utviklingsmål, ligger sentrale føringer fastsatt gjennom lover og forskrifter. I tillegg ligger klare kommunale signaler i kommuneplan og sektorplaner. Skoleledelsen i Krødsherad anbefaler at utviklingsmålene skal ha et 3- årsperspektiv, og at de skal følges opp av årlige handlingsplaner og evalueringer for den enkelte skole. I alt kommunen foretar seg i skolesektoren i Krødsherad, både på den faglige, den organisatoriske og den strukturelle siden, er det avgjørende viktig hele tiden å ha ett overordnet mål for øye: Et best mulig læringsutbytte for elevene. Så også når det gjelder å fastsette utviklingsmål. I mars 2007 vedtok Krødsherad kommunestyre i sak 0015/07 Utviklingsmål for skolene i Krødsherad kommune for perioden : Den gode skolen i Krødsherad skal i sitt arbeid vektlegge å utvikle elever med god sosial handlingskompetanse. som kan nyttiggjøre seg IKT som verktøy i alle læringssituasjoner. som har et bevisst forhold til egen læring. Skolene har i perioden i sine årlige virksomhetsplaner gjort rede for hvordan disse utviklingsmålene har vært satt på dagsorden. I årsmeldingen er gitt løpende evalueringer tilbake til skoleeier. Ved årsskifte har så sektoren gjort en sluttevaluering av denne satsningen. Til saksliste

22 I alt utviklingsarbeid vil det være avveininger om når noe er godt nok, og når et utviklingsområde har hatt fokus lenge nok. Det innebærer ikke nødvendigvis at virksomhetene ikke skal arbeide for å strekke seg videre innenfor disse definerte områdene, med det kan være naturlig å la det bli en del av daglig drift. Hovedkonklusjonene fra både virksomhetene og sektorleder er at målsetningene har blitt godt ivaretatt. Det er i perioden blitt utarbeidet planverk og etablert rutiner som sikrer viderføring. Sektoren har drøftet internt hva som bør løftes fram som nytt utviklingsmål for skolene i Krødsherad neste periode. Igjen har det vært førende at et best mulig læringsutbytte for elevene skal være ledestjerne. Utdanningsdirektoratet utarbeidet i 2010 en forskningsbasert beskrivelse av forhold som er grunnleggende for at elevene skal oppleve et godt læringsmiljø. Et godt læringsmiljø fremmer læring. To av forholdene som løftes fram er: Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp. Det handler om: en tydelig struktur på undervisningsforløpet klart formulerte mål og forventninger til alle elever tilpasset deres forutsetninger og behov konstruktive tilbakemeldinger på faglig og sosial utvikling elever som er aktive i eget læringsarbeid Lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver enkelt elev. Det handler om: elever som opplever at læreren bryr seg og støtter dem elever som opplever hjelp og veiledning når de har behov for det Rapporten fra Utdanningsdirektoratet sammenfaller godt med de tanker skoleledelsen i Krødsherad har tenkt, og underbygger også godt vår argumentasjon for å foreslå at klasseledelse blir et utviklingsmål for Krødsheradskolene for perioden Forslaget har vært drøftet med, og fått tilslutning fra representanter for arbeidstakerorganisasjonene. Klasseledelse er et omfattende tema. Det forutsettes derfor at skolene konkretiserer sitt arbeid i sine årlige virksomhetsplaner for perioden. Rådmannen vil anbefale formannskapet å avgi følgende innstilling til kommunestyret: Klasseledelse velges som utviklingsmål for skolene i Krødsherad for perioden Utviklingsmålet konkretiseres gjennom årlige virksomhetsplaner for skolene, og evalueres årlig i forbindelse med utarbeiding av kommunens årsmelding. FORMANNSKAPET ( ): Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. Til saksliste 22

23 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Geir Waaler Arkivnr.: A10 &18 Arkivsaknr.:11/629 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 PEDAGOGISK LEDER NORESUND BARNEHAGE - DISPENSASJON FRA UTDANNINGSKRAV Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Astrid Skatvedt er av administrasjonen tilsatt i vikariat som pedagogisk leder i 20 % stilling i Noresund barnehage. Tilsettingen gjelder for perioden Behovet har oppstått på bakgrunn av at en av de fast ansatte pedagogiske lederne midlertidig har redusert sin stilling til 80 % grunnet omsorg for små barn. Det er behov for å definere en ansvarlig på denne avdelingen den ene dagen pr. uke som den fast ansatte pedagogiske lederen har fri. På denne bakgrunn har administrasjonen foretatt tidsavgrenset tilsetting i vikariatet. Det kan opplyses at Astrid Skatvedt har lang fartstid i Noresund barnehage, og at hun også tidligere har vært konstituert både som pedagogisk leder og som førskolelærer. Hun har således god kjennskap til driften. Det søkes for denne perioden om dispensasjon fra utdanningskravet nedfelt i Barnehagelovens 18 for Astrid Skatvedt. Rådmannen anbefaler at det gis dispensasjon for barnehageåret 2011/2012. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet gir følgende innstilling til kommunestyret: Søknad om dispensasjon fra utdanningskravet for Astrid Skatvedt som pedagogisk leder i 20 % stilling i Noresund barnehage imøtekommes. Dispensasjonen gjelder for perioden FORMANNSKAPET ( ): Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. Til saksliste 23

24 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Geir Waaler Arkivnr.: A10 &18 Arkivsaknr.:11/630 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 FØRSKOLELÆRER KRØDEREN BARNEHAGE - DISPENSASJON FRA UTDANNINGSKRAV Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Siw Aneth Thoenbakken er av administrasjonen tilsatt i vikariat som førskolelærer i hel stilling i Krøderen barnehage. Tilsettingen gjelder for barnehageåret 2011/2012, og er knyttet opp i mot fødselspermisjon for en av våre fast ansatte pedagoger. Det søkes for denne perioden om dispensasjon fra utdanningskravet nedfelt i Barnehagelovens 18 for Siw Aneth Thoenbakken Stillingen har vært lyst ledig, uten at det har lykkes å få kvalifiserte søkere. På denne bakgrunn har administrasjonen foretatt vikartilsetting. Det kan opplyses at Siw Aneth Thoenbakken snart er ferdig utdannet adjunkt, og at hun har med seg solid arbeidserfaring både som lærer og som pedagogisk leder på dispensasjon i barnehager på Ringerike. Hun har således god kjennskap til de oppgavene hun skal utføre i Krøderen barnehage. Rådmannen anbefaler at det gis dispensasjon for barnehageåret 2011/2012. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet gir følgende innstilling til kommunestyret: Søknad om dispensasjon fra utdanningskravet for Siw Aneth Thoenbakken som førskolelærer i Krøderen barnehage imøtekommes. Dispensasjonen gjelder for barnehageåret 2011/2012. FORMANNSKAPET ( ): Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. Til saksliste 24

25 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: H00 Arkivsaknr.:11/677 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 TJENESTEANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN I KRØDSHERAD KOMMUNE Vedlegg: Tjenesteanalyse for pleie og omsorgstjenesten i Krødsherad kommune Saksopplysninger: Omsorgsavdelingen har deltatt i KS-effektiviseringsnettverk for sammenligning av tjenester i omsorgssektoren med andre kommuner. Dette er andre gang sektoren deltar i slikt nettverk. De som har deltatt i nettverket vurderer disse tjenesteanalysene som et nyttig verktøy på flere områder. Verktøyet kan benyttes som underlag i utvikling av framtidige planer for pleie- og omsorgsfeltet. Analysen kan også gi politikere og andre god informasjon om hvordan kommunen prioriterer ressurser til helse- og omsorgssektoren og hva vi før igjen for ressursinnsatsen. Rådmannen viser til vedlagte tjenesteanalyse og oppsummering som følger: "Brukerundersøkelsen viser at brukere og pårørende er godt fornøyd med tjenesten. De opplever trivsel og respektfull behandling både i hjemmebaserte tjenester og institusjon. Fagkompetansen er relativt høy både på hjelpepleiersiden og på sykepleiersiden. Dekningen av fagpersonell på hjelpepleiersiden er også høy, mens vi har et stort behov for større sykepleierdekning. Brukerne opplever imidlertid at de mottar tjenester av høy faglig het. Dette gjenspeiler seg i trygghet for bruker og pårørende. Krødsherad er den kommunen i nettverket som i følge statistikken har lavest andel fagutdannet personell. Vi har ekstremt lav andel sykepleiere. Pr. i dag 5 sykepleiere + fagleder, mens behovet er 9 + fagleder. Vi har god dekning på hjelpepleiere, men gjennomsnittsalderen er høy og mange vil gå av med pensjon i løpet av 5-7 år. Samtlige ansatte i inne3basert omsorg og i hjemmesykepleietjenesten har fagutdanning. Ingen av de 4 ansatte i bistand/hjemmehjelp har fagutdanning. Når det gjelder brukermedvirkning ligger i lavere enn gjennomsnittet for nettverket. Dette blir viktig for oss å jobbe med framover. Når de gjelder sykefravær har Krødsherad et svært lavt sykefravær i forhold til Til saksliste 25