MØTEINNKALLING Offentlig versjon Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, Kommunehuset Møtedato: Tid: Gruppemøter kl: 08.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Offentlig versjon Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, Kommunehuset Møtedato: Tid: Gruppemøter kl: Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: Tittel Arkivkode Side REGULERINGSPLAN NOREHAMMEREN - OMRÅDE A HAMMEREN KLAGE PÅ 96/11 08/422 PLANVEDTAK L /11 11/647 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK- FRADELING- 199/6 GNR 199/6 3 98/11 11/380 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK TILBYGG TERRASSE/BOD PÅ GNR. 198/22 - DISPENSASJONSSØKNAD GNR 198/ /11 11/19 ENDRING AV RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KULTURMIDLER /11 11/553 UTVIKLINGSOMRÅDE FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I KRØDSHERAD A /11 11/559 UTVIKLINGSMÅL FOR SKOLENE I KRØDSHERAD A /11 11/629 PEDAGOGISK LEDER NORESUND BARNEHAGE - DISPENSASJON FRA UTDANNINGSKRAV A10 & /11 11/630 FØRSKOLELÆRER KRØDEREN BARNEHAGE - DISPENSASJON FRA UTDANNINGSKRAV A10 & /11 11/677 TJENESTEANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN I KRØDSHERAD KOMMUNE H /11 11/617 SAMHANDLINGSREFORMEN I KRØDSHERAD KOMMUNE H /11 11/347 TV-AKSJON X /11 11/26 Unntatt offentlig ofl 13Ofl 13 BOLIGTILSKUDD Noresund, Olav Skinnes Ordfører 1

2 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Jan Rundtom Arkivnr.: L12 Arkivsaknr.:08/422 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /09 FORMANNSKAPET /09 KOMMUNESTYRET /09 FORMANNSKAPET /10 KOMMUNESTYRET /10 FORMANNSKAPET /11 KOMMUNESTYRET /11 FORMANNSKAPET /11 REGULERINGSPLAN NOREHAMMEREN - OMRÅDE A HAMMEREN KLAGE PÅ PLANVEDTAK Saksframlegget er ikke ferdig fra saksbehandler, og vil bli ettersendt. 2

3 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Jan Rundtom Arkivnr.: GNR 199/6 Arkivsaknr.:11/647 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK-FRADELING- 199/6 Vedlegg: Saksopplysninger: Saksframlegget vil bli ettersendt, da det ikke er ferdigskrevet ved utsendelse av øvrige møtedokumenter. Til saksliste 3

4 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Britt Randi Råen Arkivnr.: GNR 198/22 Arkivsaknr.:11/380 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK TILBYGG TERRASSE/BOD PÅ GNR. 198/22 - DISPENSASJONSSØKNAD Vedlegg: Søknad m/tegninger og dispensasjonsbegrunnelse Kartutsnitt Fylkesmannens uttalelse i brev av Saksopplysninger: Tiltakshaver: Per Chr. Leer, Åmotvn. 123, 3408 Tranby Eiendom: Gnr. 198, bnr. 22 i Norefjell Friluftsmark. Tiltak: Søknad oppføring overbygd terrasse m/bod Planstatus: Kommunedelplan Norefjell. Vedtatt Tiltakets beskrivelse: Det søkes tillatelse til oppføring tilbygg til eksisterende hytte på ovennevnte eiendom, beliggende i Norefjell Friluftsmark. Eiendommen ligger innenfor LNF-område i kommunedelplanen for Norefjell hvor det i utgangspunktet er byggeforbud. Det er derfor søkt dispensasjon for tiltaket. Dispensasjonen er begrunnet med ønske om et avskjermet og snøfritt inngangsparti. Tiltaket som skal inneholde terrasse og bod får et bebygd areal på 30 m2. Eksisterende hytte er ca 130 m2. Tiltakshaver ønsker å flytte eksisterende inngangsparti slik at dette kommer under taket på det nye tilbygget. Det foreligger ingen merknader i fbm nabovarslingen. Kommentarer: Siden hytta ligger i LNF-område på Norefjell, innenfor et attraktivt friluftsområde, ble dispensasjonssøknaden oversendt Fylkesmannen i Buskerud for uttalelse før behandling. Dette i tråd med plan- og bygningslovens kapittel 19. Fylkesmannen har i brev av gitt følgende tilråding: Norefjell friluftsmark er et regionalt område for friluftsliv. Med de store utbyggingene av turistanlegg og hytter ved Bøseter er det særlig viktig at de nærliggende natur- og friluftsområdene blir ivaretatt for allmenn Til saksliste 4

5 bruk, og at det ikke blir gjennomført byggetiltak som kan redusere disse verdiene. Hytteeiendommen ligger i et forholdsvis åpent område som er mye brukt til friluftsformål og en dispensasjon i denne saken kan få en uheldig presedensvirkning for kommunens behandling av tilsvarende saker. Vi kan derfor ikke anbefale at søknaden imøtekommes. Dersom Krødsherad kommune likevel gir dispensasjon i denne saken må Fylkesmannen vurdere å klage på vedtaket. Vi ber om å bli orientert om kommunens videre behandling av saken. Hytta ligger, som nevnt, i et viktig, regionalt friluftsområde som fungerer som inngangsport til sti- og løypenettet i tilknytning til Norefjell og Gråfjell. Norefjell friluftsområde er et område som i stor grad benyttes av allmennheten og bør derfor i størst mulig grad ikke bebygges. Eksisterende hytte (ca 130 m2) er forholdsvis stor og som Fylkesmannen i sitt uttalebrev skriver Fylkesmannen vil imidlertid anta at det ikke er nødvendig med en terrasse på 30 m2 for å få til et snøfritt inngangsparti til hytta. Som kjent skal en dispensasjon kun gis dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke bli vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Disse fordelene skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet skal vektlegges i denne vurderingen. Personlige grunner er i utgangspunktet ikke noen dispensasjonsgrunn. Omsøkte tiltak vil neppe få konsekvenser for offentlige hensyn i forhold til helse og sikkerhet, men miljø og tilgjengelighet. Et større område vil bli bebygd, bli mer ruvende i terrenget. Utvidelsen kan også få negative konsekvenser for tilgjengeligheten for allmennheten. Dersom dispensasjon innvilges, kan det som Fylkesmannen skriver, gi presedensvirkning for kommunens behandling av tilsvarende saker. De eksisterende hyttene i området ligger forholdsvis spredt, og et bygg med grunnflate ca 160 m2 vil bli ruvende selv om mønehøyden er minimal. Etter en samlet vurdering og Fylkesmannens uttalelse bør dispensasjonssøknaden avslås. Rådmannen foreslår at formannskapet fatter slikt vedtak: Søknaden om dispensasjon fra plan- og bygningslovens 19-1 om oppføring tilbygg til hytte på gnr. 198, bnr. 22, avslås. Avslaget er fattet med begrunnelse i kommunens vurdering i forhold til helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. En kan ikke se fordelene ved å gi dispensasjon er vesentlig større enn ulempene i forhold til de offentlige hensyn som skal ivaretas. Til saksliste 5

6 Til saksliste 6

7 Til saksliste 7

8 Til saksliste 8

9 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 223 Arkivsaknr.:11/19 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 ENDRING AV RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KULTURMIDLER Vedlegg: Gjeldende retningslinjer Saksopplysninger: Gjeldende retningslinjer ble vedtatt av Kommunestyret , og ble av Formannskapet vurdert endret den , men konklusjonen den gang var at de ble videreført uten endringer. Vi har imidlertid i inneværende år vært i gjennom en Jobb smartere prosess, som konkluderte med at midlene avsatt til tilskudd til kulturorganisasjoner, skulle reduseres med kr ,- fra kr ,- til kr ,-. Jfr. kommunestyrets vedtak i sak 50/2011, møte Rådmannen viser til sin kommentar i saksutredningen i overnevnte sak, hvor det framgår at det årlige driftstilskudd er av stor betydning for en rekke mindre lag og foreninger. Dagens retningslinjer inneholder et eget punkt om tilskudd til kulturaktiviteter. som det kan søkes om gjennom hele året. Dette synes å bli uheldig når den totale tildelingssummen reduseres som vedtatt i sak 50/2011. Lag og foreninger som planlegger spesielle arrangementer bør søke om dette samtidig med søknad om øvrige kulturmidler slik at tildelingsmyndigheten kan foreta en helhetsvurdering med første gangs tildeling. Skjemaet for søknad om kulturmidler inneholder en egen rubrikk med mulighet til å søke om tilskudd til spesielle tiltak /investeringer i søknadsåret. Det kan opplyses at tilskudd til spesielle arrangement og ledertrening i 2010 totalt utgjorde kr ,-. I denne sammenheng er det også viktig å peke på at det i forslaget om nye leiesatser for kommunale lokaler, som skal kommunestyrebehandles i førstkommende møte, foreslås at all utleie av skolelokaler og samfunnshuslokaler på ukedager er gratis for innenbygds leietakere, og at helgeutleie for innenbygds lag og foreninger til ikke kommersielle arrangementer kun er kr ,- for samfunnshuslokalene med kjøkken. Dette er også et vesentlig bidrag av økonomisk betydning for våre lag og foreninger. Til saksliste 9

10 I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Skjemaet for søknad om kulturmidler inneholder en egen rubrikk med mulighet til å søke om tilskudd til spesielle tiltak /investeringer i søknadsåret ved ordinær søknadsfrist. Punktet som åpner mulighet for slik tilskuddssøknad gjennom hele året tas ut av retningslinjene. Forøvrig opprettholdes retningslinjene uendret. Til saksliste 10

11 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALE KULTURMIDLER I KRØDSHERAD (Vedtatt av Krødsherad formannskap ) De kommunale kulturmidlene skal gå til drift og aktiviteter i kommunen innen det utvidede kulturbegrep. Tilskudd til kulturorganisasjoner kan gis til: 1. Frivillige lag og foreninger som organiserer kultur-, frilufts-, og fritidsaktiviteter i Krødsherad kommune. Laget/foreningen må ha åpent medlemskap, være tuftet på vanlige demokratiske prinsipper og ledes av et medlemsvalgt styre. Organisasjoner som hører inn under kommunal sektorer kan få kulturmidler til tiltak som retter seg mot allmennheten. 2. I tråd med retningslinjer som er nærmere definert og vedtatt av kommunestyret, sak 59/90, kan stiftelser som ikke mottar øremerket tilskudd til drift fra kommunen, tildeles støtte fra kulturmidler til drift. 3. Det skal søkes på eget skjema innen den søknadsfristen som er fastsatt hvert år. Sammen med søknaden skal det leveres kopi av regnskap og budsjett. 4. Barne- og ungdomsvirksomhet prioriteres fremfor virksomhet for voksne. 5. I filfellene hvor regionale/fylkesvise/landsomfattende organisasjoner søker kultur-midler, blir tilskuddsberettigelsen vurdert ut i fra om tilbudet har spesielle tiltak av betydning for Krødsherad. Tilskudd til Ledertrening/kurs: Det avsettes hvert år en sum til dekning av gjennomførte kurs i ledertrening/ lederopplæring, for tildeling i desember. Tilskudd til kulturaktiviteter: Det avsettes hvert år en sum til fordeling til spesielle kulturaktiviteter. Tilskuddet gis til spesielle arrangementer, tiltak og aktiviteter som lag og foreninger iverksetter. Disse midlene kan søkes på gjennom hele året. Til saksliste 11

12 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Geir Waaler Arkivnr.: 146 A10 Arkivsaknr.:11/553 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 UTVIKLINGSOMRÅDE FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I KRØDSHERAD Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: I april 2006 vedtok Krødsherad kommunestyre Barnehageplan for Krødsherad kommune for perioden Som del av denne behandlingen vedtok kommunestyret at utvikling av barns sosial kompetanse skulle være hovedmålsetningen for for planperioden. Stikkord knyttet til dette begrepet var empati, konfliktløsning, mestring og utfordring, samvær store/små, egenverd og selvrealisering. Barnehagene har i perioden i sine årlige virksomhetsplaner gjort rede for hvordan denne målsetningen har vært satt på dagsorden. I årsmeldingen er gitt løpende evalueringer tilbake til barnehageeier. Ved årsskifte har så sektoren gjort en sluttevaluering av satsningen. I alt utviklingsarbeid vil det være avveininger om når noe er godt nok, og når et utviklingsområde har hatt satsningsfokus lenge nok. For et særdeles viktig område som utvikling av sosial kompetanse innebærer det naturligvis ikke at virksomhetene nå ikke lenger skal ha fokus på dette, med det kan være naturlig nå å betrakte det som en del av daglig virksomhet. Hovedkonklusjonene fra både barnehagene og sektorleder er at satsningen har vært målrettet, og at det er en god bevissthet rundt dette arbeidet i barnehagene. Utvikling av sosial kompetanse står sentralt i det viktige arbeidet barnehagene gjør hver dag for å fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (fra Barnehagelovens formålsparagraf). Sektoren har drøftet internt hva som bør løftes fram som nytt utviklingsmål for barnehagene i Krødsherad neste periode. Igjen har barnehagens samfunnsmandat slik det er definert i Barnehagelov og Rammeplan vært førende. LEK har alltid hatt, og skal fortsatt ha stor plass i barnehagen. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver understreker dette: Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan Til saksliste 12

13 uttrykke seg gjennom. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. På den andre siden kan makt og utestenging i leken hindre vennskap og gode relasjoner. Barn lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken. Ved å late som, går barn inn i sin egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser. Gjennom utforsking og samtale om verden og fenomener skaffer de seg kunnskap og innsikt på mange områder. Lek med den fysiske verden både ute og inne innebærer utforsking og bearbeiding av inntrykk. Leken er en del av barnekulturen og gjenspeiler forhold i barns oppveksmiljø og i samfunnet generelt. I leken overføres også barnekulturelle tradisjoner fra eldre til yngre barn. Lek, estetiske aktiviteter, humor og kreativiteter fenomener som har tilknytning til hverandre. Små barns lek er tett forbundet med deres særegne humor. Hos de yngste barna har humoren først og fremst en kroppslig basis og utvikles vesentlig gjennom samhandling barna imellom. Barn leker med utgangspunkt i sin nysgjerrighet, sine evner og forutsetninger. Utelek og uteaktivitet er en viktig del av barnekulturen som må tas vare på, uavhengig av geografiske og klimatiske forhold. Barna bør få impulser og inspirasjon til leken gjennom opplevelser i nærmiljøet. Barnehagen skal legge fysisk og organisatorisk til rette for variert lek. Barnehagens innhold bør inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Dette vil også danne grunnlag for å sikre at alle barn får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek. Barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger andres lek må gis særskilt oppfølging. Det handler altså både om lekens egenverdi og om leken som læringsarena; gjennom lærende lek og gjennom lekende læring. Barnehagene ønsker å dyktiggjøre seg på dette. For personalet vil det blant annet handle om en bevisstgjøring omkring den voksnes rolle når barn leker. Hvordan observere, inspirere, stimulere, lære, legge til rette, oppmuntre, gripe inn, korrigere, delta eller holde seg på avstand. Arbeidstakerorganisasjonene har uttalt seg, og de støtter at lek skal stå sentralt som et utviklingsområde for de kommunale barnehagene den neste treårsperioden. Det forutsettes at barnehagene konkretiserer sitt arbeid i sine årlige virksomhetsplaner for perioden. Rådmannen vil anbefale formannskapet å avgi følgende innstilling til kommunestyret: Lek velges som utviklingsområde for de kommunale barnehagene i Krødsherad for perioden Temaet konkretiseres gjennom årlige virksomhetsplaner for barnehagene, og evalueres årlig i forbindelse med utarbeiding av kommunens årsmelding. Til saksliste 13

14 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Geir Waaler Arkivnr.: 146 A20 Arkivsaknr.:11/559 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 UTVIKLINGSMÅL FOR SKOLENE I KRØDSHERAD Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Opplæringslovens pålegger kommunen som skoleeier ansvaret for at sentrale lover og forskrifter for skoledrift følges. Dette innebærer blant annet å sikre nødvendig ressurstilgang, etablere forsvarlige systemer lokalt for vurdering av om krav i lov og forskrift følges, samt sikre at resultatene fra både lokale og nasjonale kvalitetsvurderinger følges opp. Ett element i dette arbeidet er å fastsette utviklingsmål for skolene i Krødsherad. Disse målene skal behandles og forankres politisk i kommunestyret, og vil således være et viktig styringsdokument for kommunen som skoleeier. Som grunnmur under hele virksomheten, inklusive lokalt vedtatte utviklingsmål, ligger sentrale føringer fastsatt gjennom lover og forskrifter. I tillegg ligger klare kommunale signaler i kommuneplan og sektorplaner. Skoleledelsen i Krødsherad anbefaler at utviklingsmålene skal ha et 3- årsperspektiv, og at de skal følges opp av årlige handlingsplaner og evalueringer for den enkelte skole. I alt kommunen foretar seg i skolesektoren i Krødsherad, både på den faglige, den organisatoriske og den strukturelle siden, er det avgjørende viktig hele tiden å ha ett overordnet mål for øye: Et best mulig læringsutbytte for elevene. Så også når det gjelder å fastsette utviklingsmål. I mars 2007 vedtok Krødsherad kommunestyre i sak 0015/07 Utviklingsmål for skolene i Krødsherad kommune for perioden : Den gode skolen i Krødsherad skal i sitt arbeid vektlegge å utvikle elever med god sosial handlingskompetanse. som kan nyttiggjøre seg IKT som verktøy i alle læringssituasjoner. som har et bevisst forhold til egen læring. Skolene har i perioden i sine årlige virksomhetsplaner gjort rede for hvordan disse utviklingsmålene har vært satt på dagsorden. I årsmeldingen er gitt løpende evalueringer tilbake til skoleeier. Ved årsskifte har så sektoren gjort en sluttevaluering av denne satsningen. I alt utviklingsarbeid vil det være avveininger om når noe er godt nok, og når et Til saksliste 14

15 utviklingsområde har hatt fokus lenge nok. Det innebærer ikke nødvendigvis at virksomhetene ikke skal arbeide for å strekke seg videre innenfor disse definerte områdene, med det kan være naturlig å la det bli en del av daglig drift. Hovedkonklusjonene fra både virksomhetene og sektorleder er at målsetningene har blitt godt ivaretatt. Det er i perioden blitt utarbeidet planverk og etablert rutiner som sikrer viderføring. Sektoren har drøftet internt hva som bør løftes fram som nytt utviklingsmål for skolene i Krødsherad neste periode. Igjen har det vært førende at et best mulig læringsutbytte for elevene skal være ledestjerne. Utdanningsdirektoratet utarbeidet i 2010 en forskningsbasert beskrivelse av forhold som er grunnleggende for at elevene skal oppleve et godt læringsmiljø. Et godt læringsmiljø fremmer læring. To av forholdene som løftes fram er: Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp. Det handler om: en tydelig struktur på undervisningsforløpet klart formulerte mål og forventninger til alle elever tilpasset deres forutsetninger og behov konstruktive tilbakemeldinger på faglig og sosial utvikling elever som er aktive i eget læringsarbeid Lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver enkelt elev. Det handler om: elever som opplever at læreren bryr seg og støtter dem elever som opplever hjelp og veiledning når de har behov for det Rapporten fra Utdanningsdirektoratet sammenfaller godt med de tanker skoleledelsen i Krødsherad har tenkt, og underbygger også godt vår argumentasjon for å foreslå at klasseledelse blir et utviklingsmål for Krødsheradskolene for perioden Forslaget har vært drøftet med, og fått tilslutning fra representanter for arbeidstakerorganisasjonene. Klasseledelse er et omfattende tema. Det forutsettes derfor at skolene konkretiserer sitt arbeid i sine årlige virksomhetsplaner for perioden. Rådmannen vil anbefale formannskapet å avgi følgende innstilling til kommunestyret: Klasseledelse velges som utviklingsmål for skolene i Krødsherad for perioden Utviklingsmålet konkretiseres gjennom årlige virksomhetsplaner for skolene, og evalueres årlig i forbindelse med utarbeiding av kommunens årsmelding. Til saksliste 15

16 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Geir Waaler Arkivnr.: A10 &18 Arkivsaknr.:11/629 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 PEDAGOGISK LEDER NORESUND BARNEHAGE - DISPENSASJON FRA UTDANNINGSKRAV Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Astrid Skatvedt er av administrasjonen tilsatt i vikariat som pedagogisk leder i 20 % stilling i Noresund barnehage. Tilsettingen gjelder for perioden Behovet har oppstått på bakgrunn av at en av de fast ansatte pedagogiske lederne midlertidig har redusert sin stilling til 80 % grunnet omsorg for små barn. Det er behov for å definere en ansvarlig på denne avdelingen den ene dagen pr. uke som den fast ansatte pedagogiske lederen har fri. På denne bakgrunn har administrasjonen foretatt tidsavgrenset tilsetting i vikariatet. Det kan opplyses at Astrid Skatvedt har lang fartstid i Noresund barnehage, og at hun også tidligere har vært konstituert både som pedagogisk leder og som førskolelærer. Hun har således god kjennskap til driften. Det søkes for denne perioden om dispensasjon fra utdanningskravet nedfelt i Barnehagelovens 18 for Astrid Skatvedt. Rådmannen anbefaler at det gis dispensasjon for barnehageåret 2011/2012. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet gir følgende innstilling til kommunestyret: Søknad om dispensasjon fra utdanningskravet for Astrid Skatvedt som pedagogisk leder i 20 % stilling i Noresund barnehage imøtekommes. Dispensasjonen gjelder for perioden Til saksliste 16

17 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Geir Waaler Arkivnr.: A10 &18 Arkivsaknr.:11/630 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 FØRSKOLELÆRER KRØDEREN BARNEHAGE - DISPENSASJON FRA UTDANNINGSKRAV Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Siw Aneth Thoenbakken er av administrasjonen tilsatt i vikariat som førskolelærer i hel stilling i Krøderen barnehage. Tilsettingen gjelder for barnehageåret 2011/2012, og er knyttet opp i mot fødselspermisjon for en av våre fast ansatte pedagoger. Det søkes for denne perioden om dispensasjon fra utdanningskravet nedfelt i Barnehagelovens 18 for Siw Aneth Thoenbakken Stillingen har vært lyst ledig, uten at det har lykkes å få kvalifiserte søkere. På denne bakgrunn har administrasjonen foretatt vikartilsetting. Det kan opplyses at Siw Aneth Thoenbakken snart er ferdig utdannet adjunkt, og at hun har med seg solid arbeidserfaring både som lærer og som pedagogisk leder på dispensasjon i barnehager på Ringerike. Hun har således god kjennskap til de oppgavene hun skal utføre i Krøderen barnehage. Rådmannen anbefaler at det gis dispensasjon for barnehageåret 2011/2012. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet gir følgende innstilling til kommunestyret: Søknad om dispensasjon fra utdanningskravet for Siw Aneth Thoenbakken som førskolelærer i Krøderen barnehage imøtekommes. Dispensasjonen gjelder for barnehageåret 2011/2012. Til saksliste 17

18 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: H00 Arkivsaknr.:11/677 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 TJENESTEANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN I KRØDSHERAD KOMMUNE Vedlegg: Tjenesteanalyse for pleie og omsorgstjenesten i Krødsherad kommune Saksopplysninger: Omsorgsavdelingen har deltatt i KS-effektiviseringsnettverk for sammenligning av tjenester i omsorgssektoren med andre kommuner. Dette er andre gang sektoren deltar i slikt nettverk. De som har deltatt i nettverket vurderer disse tjenesteanalysene som et nyttig verktøy på flere områder. Verktøyet kan benyttes som underlag i utvikling av framtidige planer for pleie- og omsorgsfeltet. Analysen kan også gi politikere og andre god informasjon om hvordan kommunen prioriterer ressurser til helse- og omsorgssektoren og hva vi før igjen for ressursinnsatsen. Rådmannen viser til vedlagte tjenesteanalyse og oppsummering som følger: "Brukerundersøkelsen viser at brukere og pårørende er godt fornøyd med tjenesten. De opplever trivsel og respektfull behandling både i hjemmebaserte tjenester og institusjon. Fagkompetansen er relativt høy både på hjelpepleiersiden og på sykepleiersiden. Dekningen av fagpersonell på hjelpepleiersiden er også høy, mens vi har et stort behov for større sykepleierdekning. Brukerne opplever imidlertid at de mottar tjenester av høy faglig het. Dette gjenspeiler seg i trygghet for bruker og pårørende. Krødsherad er den kommunen i nettverket som i følge statistikken har lavest andel fagutdannet personell. Vi har ekstremt lav andel sykepleiere. Pr. i dag 5 sykepleiere + fagleder, mens behovet er 9 + fagleder. Vi har god dekning på hjelpepleiere, men gjennomsnittsalderen er høy og mange vil gå av med pensjon i løpet av 5-7 år. Samtlige ansatte i inne3basert omsorg og i hjemmesykepleietjenesten har fagutdanning. Ingen av de 4 ansatte i bistand/hjemmehjelp har fagutdanning. Når det gjelder brukermedvirkning ligger i lavere enn gjennomsnittet for nettverket. Dette blir viktig for oss å jobbe med framover. Når de gjelder sykefravær har Krødsherad et svært lavt sykefravær i forhold til gjennomsnittet for landet. Til saksliste 18

19 Lavt sykefravær er med på å gi brukerne god stabilitet og opplevd kvalitet. Medarbeiderundersøkelsen hadde lav svarprosent. De som svarte var i stor grad meget fornøyd med egen arbeidsplass og ledelse. I forhold til forrige undersøkelse ser vi at scoret på ledelse er vesentlig bedret, noe det også har vært stort fokus på siden forrige periode. Dette kan tyde op at de endringsgrep som er foretatt har gitt positivt resultat." Rapporten oppsummerer med følgende mål og forbedringstiltak.: Mål og forbedringstiltak Det er meget viktig at selv om både bruker og medarbeidere er fornøyde, er det likevel flere forbedringsområder. Som overordnet mål for pleie og omsorg er Utvikling av en effektiv, rasjonell og økonomisk organisasjon med fokus på god tjenesteproduksjon, og hvor samarbeid og personalutvikling gis høy prioritet. Oppfølging av målet i tilknytning til visjonen gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar og verdiene trygghet, respekt og kvalitet vil vi gi en tjeneste av god kvalitet til brukerne. Vi har skissert noen temaer som vi ser vi må bedre på med bakgrunn av nettverksjobbingen: Mål Tiltak Frist Ansvar Følge opp internkontrollsysteme t Gi en riktig tjeneste ut fra brukernes behov God brukermedvirkning Følge opp medarbeidersamtaler Kompetanseplan Tema på personalmøter Saksbehandler i samhandling med omsorgstj. Og fagansvarlige tar vurderinger og skriver vedtak for tjeneste. Utarbeide en strategi for brukermedvirkning Utarbeide et godt system for dette Utarbeide en mer konkret kompetanseplan Kontinuerlig prosess Kontinuerlig prosess Leder Leder Leder Leder Kontinuerlig Leder Rådmannen viser forøvrig til tidligere vedtatt tiltak for å styrke sykepleierdekningen i omsorgstjenesten i Krødsherad kommune. Sektoren og administrasjonen i Krødsherad kommune jobber kontinuerlig med denne saken. Det kan opplyses at en av våre fast tilsatte hjelpepleiere nå har startet på sykepleierutdanning med økonomisk støtte fra Krødsherad kommune. Administrasjonen har også etablert god kontakt med høyskolesystemet i forbindelse Til saksliste 19

20 med praksisplasser for sykepleierstudenter i Krødsherad kommune. Rådmannen viser til ovenstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret. Tjenesteanalyse for pleie- og omsorgstjenesten i Krødsherad kommune tas til orientering. Til saksliste 20

21 Tjenesteanalyse for pleie- og omsorgstjenesten i Krødsherad kommune Til saksliste 21

22 Til saksliste 22

23 Innholdsfortegnelse Mål og forbedringstiltak Innledning Ressursanalyse Prioritering Dekningsgrad Ressursbruk Oppsummering av ressursanalysen Kvalitetsanalyse Resultater fra brukerundersøkelsen Andre kvalitetsindikatorer Oppsummering av kvalitetsanalysen Sykefravær Kompetanse Vurdering av resultateffektivitet Mål og forbedringstiltak Innledning Krødsherad kommune ligger midt i Buskerud fylke, ved foten av Norefjell, og grenser mot Sigdal, Modum, Flå og Ringerike kommuner. Den vakre bygda omtales ofte som Til saksliste 23

24 Østlandets Hardanger og byr på flott natur med fjord og fjell, skog og vidde, og et nydelig kulturlandskap. Krøderfjorden svinger seg fint gjennom bygda i over 4 mils lengde. Norefjell er et vakkert skue både på lang og nær avstand. Innbyggerne i Krødsherad bor i naturskjønne omgivelser med kort vei til de nærmeste byene Hønefoss, Drammen og Kongsberg. Kommunen har et rikt næringsliv og er dessuten en kommune med mange hytter og flere hotell. Kommunesenteret ligger i Noresund, der også Kryllingheimen sykehjem, basen for hjemmebaserte tjenester, legekontoret, Navkontoret, fysikalske instituttet, tannhelsetjenesten, helsestasjon og administrasjonen for helse og omsorg er under samme tak. I nærområdet rundt Kryllingheimanlegget er det flere omsorgsboliger og en bolig for psykisk utviklingshemmede. Noe av utfordringene for hjemmebaserte tjenester er mange innbyggere som bor i grender med lang kjørevei fra basen til kontoret. Kommunen har i flere år slitt med rekruttering av sykepleiere og vernepleier. Det er lang avstand til høyskolen i Buskerud, og det har ikke vært mulig å komme i dialog om studenter til kommunen før nå i Sektor helse og omsorg har 57 årsverk og ca 90 medarbeidere. Kryllingheimen sykehjem har 25 rom, herav 3 kortidsplasser og 6 plasser i en skjermet avdeling. I tilknytning til Kryllingheimen er det bygget en fløy med 10 omsorgsleiligheter som bemannes av hjemmesbaserte tjenester. Det er en lav terskel for å få tildelt en sykehjemsplass da hjemmesykepleien ikke er tilstrekkelig utbygd med fagkompetanse døgnkontinuelig. Vi vil i tjenesteanalysen presentere ressursanalyse som viser hvordan kommunen prioriterer ressursene. Videre vil vi presentere resultatet for bruker- og medarbeiderundersøkelsen I kapittel 5 vil vi vurdere resultateffektivitet i sykehjem og hjemmesykepleie, og avslutningsvis vil vi foreslå mål og forbedringstiltak. Vi som har deltatt i nettverket ser på tjenesteanalysen som et nyttig verktøy på flere områder. Den kan benyttes som et underlag i utvikling av plan for pleie og omsorgsfeltet. Analysen kan også gi politikere og andre god informasjon om hvordan kommunen prioriterer ressurser til helse og omsorgsektoren og hva man får igjen for ressursinnsatsen. 2 Ressursanalyse Til saksliste 24

25 Ressursanalyse er en analyse som omhandler ressursbruken til pleie- og omsorgstjenesten i Analysen er basert på tall fra Kostra og Iplos (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk). Når det gjelder både Kostra og Iplos har vi tatt høyde for at det her kan ligge feil i fht statistikken. Det har gradvis blitt en bedring i dokumentasjonen i pasientjournalsystemet Gerica i egen kommune. Ressursanalysen er laget innenfor de 3 hoveddimensjonene prioritering, dekningsgrad og produktivitet. Tallene er hentet fra SSB. Vi har her lagt tallene inn i eget format grunnet en dispensasjon for Krødsherad kommune om å levere Kostratall etter fristen for innlevering. Krødsherad 2009 Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Netto utgifter hjemmetjenesten pr innbygger Netto driftsutgifter pleie- og omsorg pr innbygger 80 år og eldre Andel innbyggere 0-66 år som mottar tjenester % 4 2 Andel innbyggere år som mottar tjenester % Andel innbyggere 80 år og eldre som mottar tjenester % Andel innbyggere 0-66 år som mottar kjernetjenester til hjemmeboende % Andel innbyggere år som mottar kjernetjenester til hjemmeboende % ,3 8,6 Andel innbyggere 80 år og eldre som mottar kjernetjenester til hjemmeboende 44,3 35,3 Korr brutto driftsutgifter pr mottaker av pleie- og omsorgstjenester Årsverk korrigert i brukerrettede tjenester pr mottager 0,24 0,43 Kor brutto driftsutgifter pr mottaker hjemmetjenesten Korrigert brutto driftsutgift pleie pr kommunal plass i institusjon Gjennomsnitt hele landet utenom Oslo 2.1 Prioritering Krødsherad kommune fremstår som en kommune som ligger så vidt under Til saksliste 25

26 landsgjennomsnittet for pleie og omsorgstjenester. Krødsherad ligger også noe under landsgjennomsnittet på driftsutgifter per innbygger til personer over 80 år. Krødsherad har gjennom flere år satset mye på sykehjem. Årsaken kan være en blanding av politisk styring og noe mangler i omsorgstrappen som kan være av årsaken. Dessuten har Krødsherad hatt problemer med å rekruttere sykepleiere. Kommunen ligger også lavere enn landsgjennomsnittet på årsverk i brukerrettede tjenester. 2.2 Dekningsgrad Tallene viser at Krødsherad har en høyere dekningsgrad en gjennomsnitts tallene for hele landet. Tallene viser at det er flere innbyggere i alle aldersgrupper som mottar tjenester enn landsgjennomsnittet. Kommunen er også godt dekket med sykehjemsplasser. Det betyr at terskelen for å få tildelt en sykehjemsplass er lav. Dette kan ha en sammenheng med utfordringer rundt vansker med å få tilsatt tilstrekkelig antall sykepleiere. 2.3 Ressursbruk Tallene viser at Krødsherad kommune bruker en god del mindre i driftsutgifter per bruker både til mottaker i pleie og omsorg, mottaker av hjemmetjeneste og per plass i institusjon. 2.4 Oppsummering av ressursanalysen Krødsherad kommune har lavere kostnad pr mottaker av pleie og omsorgstjenester enn gjennomsnittstallene for hele landet. Dekningsgraden på tjenester er høy, det vil med andre ord si at det er mange som mottar tjenester. Når en samtidig tar høyde for geografien med mange grender og meget spredt boligbygging kan arbeidsdagen for de ansatte bli travel. Kommunen har få mottakere med omfattende tjenestebehov, men de finnes her i kommunen også. Hjemmebaserte tjenester må styrkes for å kunne hjelpe tjenestemottakere lenger i eget hjem. En må søke å heve terskelen for tildeling av sykehjemsplass. Om kommunen mangler trinn i omsorgstrappa, er det mulig å endre på dette med enkle grep. I tilknytning til Kryllingheimen sykehjem er det bygget 10 omsorgsboliger under samme tak. Rundt på området er det mange frittstående omsorgsboliger. Det er også et forholdsvis nytt bygg med 6 leiligheter som var tiltenkt personer med en demens. På samme område er alle nødvendige tjenester samlet som til eksempel lege, tannlege, Nav, fysikalske institutt, helsestasjon, kontor for hjemmesykepleie og psykiatrisk sykepleier. I samme område driftes også et eldresenter to dager hver uke. 3 Kvalitetsanalyse Krødsherad kommune har også tidligere deltatt i Effektiviseringsnettverk med sammenligning innenfor omsorgstjenesten, og resultatene kan således veies mot denne undersøkelse. Tallene baserer seg på 7 kommuner og snitt land. Undersøkelsen ble levert ut til alle som har tjenester fra hjemmesykepleien og beboere og pårørende til beboere på Kryllingheimen. Beboere i skjermet enhet er ikke tatt med, men pårørende til disse er med i undersøkelsen. I forkant av undersøkelsen hadde vi en presentasjon i lokalavisen i samarbeid med eldrerådet som var aktivt med i selve undersøkelsen. Flere av eldrerådets medlemmer reiste hjem og intervjuet mange hjemmeboende. Vi hadde hjelp av en utenforstående til å intervjue beboere ved Kryllingheimen. Pårørende fikk egne brev. Til saksliste 26

27 Resultatet av undersøkelsen er i etterkant blitt presentert i eldrerådets møte. 3.1 Resultater fra brukerundersøkelsen Figur 1 Resultat for brukerundersøkelse, brukere av hjemmetjeneste Profil. Gjennom snittlig brukertilfredshet 4,0 3,5 3,7 3,7 3,7 3,8 3,7 3,6 3,8 3,0 2,5 2,0 3,6 3,6 3,7 3,5 3,6 3,5 3,7 1,5 1,0 Gjennomsnitt Resultat for brukeren Brukerm edvirkning Trygghet og respektfull behandling Tilgjengelighet Informasjon Alt i alt Krødsherad Snitt nettv erk Høy est nettv erk Som figuren viser ligger vi over gjennomsnittet for nettverket på alle søylene. Resultatene fra brukerundersøkelsen viser at Krødsherad kommune skårer bra på de fleste dimensjoner. Nedenfor følger kommentarer på de viktigste dimensjonene innenfor henholdsvis hjemmetjenester, beboere institusjon og pårørende til beboere på institusjon. Brukerne er alt i alt meget fornøyd med tjenesten. Særlig gjelder dette brukermedvirkning og tilgjengelighet. Et satsingsområde fremover er at brukerne skal oppleve trygghet og ha en respektfull behandling. I følge undersøkelsen har en et forbedringspotensiale her. Når vi går inn og ser på hva som gjør at dette området ligger noe lavere, ser vi at det er informasjon mellom hjemmetjenesten og brukerne som kan forbedres. Dette var også tilfelle ved forrige undersøkelse. Noen forbedringer er foretatt ved utarbeidelse av informasjonsfolder m.m, men det er tydelig at har bør vi arbeide med ytterligere forbedringer. Et annen dimensjon som ligger noe lavt, er punktet informasjon. Dette går på informasjon om hva tjenesten kan tilby og hva personalet skal gjøre. Serviceerklæringer og forventningsavklaring er stikkord her. Dette var også en tilbakemelding ved forrige undersøkelse. Figur 2: Resultat for brukerundersøkelse, beboer på institusjon Til saksliste 27

28 Profil. Gjennomsnittlig brukertilfredshet pårørende 4,0 3,5 3,4 3,5 3,9 3,8 3,6 3,4 3,5 3,9 3,0 2,5 2,0 3,4 3,5 3,3 2,8 3,8 3,8 3,5 3,9 1,5 1,0 Gjennomsnitt Resultat for brukerne Triv sel Brukermedv irkning Respektfull behandling Tilgjengelighet Informasjon Generelt/alt-i-alt Krødsherad Snitt nettverk Høyest nettverk Krødsherad har beste skår i nettverket på gjennomsnitt, resultat for brukerne, tilgjengelighet, informasjon og tjenesten alt-i-alt. Utfordringene ligger på dimensjonene trivsel og brukermedvirkning. Det må bli et satsingsområde å bedre beboernes trivsel på sykehjemmet. Likeledes brukermedvirkning, hvor en må satse på en bedre dialog med brukerne om hva en skal gjøre for å få en best mulig individuell tilpasning. Av enkelte spørsmål fremkommer det at muligheter til å komme seg ut, aktivitetstilbud og tilgjengelig personell er ønskede forbedringsområder. Et av trivselstiltakene vi har ved Kryllingheimen er trivselsassistenter, ungdom år, som jobber noen timer hver helg og hver dag i sommerferien. Vi utvider dette tilbudet fra i sommer med trivselsassistenter også på ettermiddagen på hverdager. Figur 3 Resultat for brukerundersøkelse, pårørende institusjonstjeneste Profil. Gjennomsnittlig brukertilfredshet pårørende 4,0 3,5 3,4 3,5 3,9 3,8 3,6 3,4 3,5 3,9 3,0 2,5 2,0 3,4 3,5 3,3 2,8 3,8 3,8 3,5 3,9 1,5 1,0 Gjennomsnitt Resultat for brukerne Triv sel Brukermedv irkning Respektfull behandling Tilgjengelighet Informasjon Generelt/alt-i-alt Krødsherad Snitt nettverk Høyest nettverk Til saksliste 28

29 På 5 av 8 dimensjoner har vi beste resultat i nettverket. Men også her er det trivsel og brukermedvirkning vi kan forbedre oss på. En god dialog med de pårørende for å kartlegge ønsker og behov er nødvendig. 3.2 Andre kvalitetsindikatorer Avvikssystem Pleie og omsorgstjenesten har et avvikssystem, men dette fungerer nok ikke etter intensjonen. Avvikssystemet er en del av internkontrollsystemet og må forankres bedre i den daglige driften. HMS-system Dette systemet fungerer tilfredsstillende. Det gås vernerunder, tekniske avvik rapporteres og behandles eventuelt i AMU. Risikoanalyser må utarbeides. Enerom (kilde Kostra) Krødsherad kommune har gjennomført eneromsreformen og har 100 % dekning. Tilgang lege og fysioterapeut (Kilde Kostra) Krødsherad ligger på gjennomsnittlig 6 minutters tilgang til kommunal fysioterapeut per uke per beboer. Dette er lavest i nettverket. Høyeste tilgang i nettverket er 36 minutter. Andel brukere med individuell plan (Kilde Kostra/Iplos) Ingen brukere i målgruppa i Krødsherad har individuell plan, selv om noen har svart at de har. 3.3 Oppsummering av kvalitetsanalysen Brukerundersøkelsen viser at brukere og pårørende er godt fornøyd med tjenesten. De opplever trivsel og respektfull behandling både i hjemmebaserte tjenester og institusjon. Fagkompetansen er relativt høy både på hjelpepleiersiden og på sykepleiesiden. Dekningen av fagpersonell på hjelpepleiersiden og også høy, mens vi har et stort behov for større sykepleierdekning. Brukerne opplever imidlertid at de mottar tjenester av høy faglighet. Dette gjenspeiler seg i trygghet for bruker og pårørende. Krødsherad er den kommunen i nettverket som i følge statistikken har lavest andel fagutdannet personell. (Se også kommentarer under punkt 4.2.) Vi har ekstremt lavt andel sykepleiere. Pr. i dag 5 sykepleiere + fagleder, mens behovet er 9 + fagleder. Vi har god dekning på hjelpepleiere, men gjennomsnittsalderen er høy og mange vil gå av med pensjon i løpet av 5 7 år. Samtlige ansatte i innebasert omsorg og i hjemmesykepleien har fagutdanning. Ingen av de 4 ansatte i bistand /hjemmehjelp har fagutdanning. Når det gjelder brukermedvirkning ligger vi lavere enn gjennomsnittet for nettverket. Dette blir viktig for oss å jobbe med fremover. Medarbeidere i tjenesten 3.4 Sykefravær Figur 4 Sykefravær legemeldt Til saksliste 29

30 Vår kommune Vår kommune Vår kommune Alle kommuner unntatt Oslo (landet) Hjemmetjeneste Institusjonstjeneste PLO samlet PLO samlet Langtids Totalt Langtids Totalt Langtids Totalt sykefravæfravæfravæfravæfravær syke- syke- syke- syke- sykefravær Totalt sykefravær 8,4 4,8 5,4 11,5 Kilde bedrekommune.no Kilde Kostra Andel fravær av totalt antall årsverk er for ,4 %. Dette er svært lavt og meget bra! Lavt sykefravær er med på å gi brukerne god og stabil opplevd kvalitet. Langtids sykefravær 3.5 Kompetanse Krødsherad kommune ligger i undersøkelsen, jfr. statistisk bakgrunnsmateriell fra Bedrekommune.no ikke så bra an og har en lavere grad av faglighet både ved institusjon og hjemmebaserte tjenester. Vi er usikre på om Kostra tallene for vår kommune er korrekte da de bygger på innrapporterte data fra PAI registeret. Det synes nødvendig å gjennomgå bakgrunnsopplysningene for PAI registeret for evt. å justere statistikkinntaket. Jfr. her p som viser den reelle fagdekningen innenfor omsorg. Medarbeidertilfredshet Vi hadde en lav svarprosent på medarbeiderundersøkelsen vår. De som svarte var i stor grad meget fornøyd med egen arbeidsplass og ledelse. Det som utpekte seg var oppfølging av medarbeidersamtaler i sektoren, noe vi har et stort forbedringspotensiale på. Rapporten viser at samarbeid og trivsel er viktig, noe vi skårer høyt på. Gode samarbeidsarenaer og mulighet til diskusjon blir en lederutfordring å få videre. I forhold til forrige undersøkelse ser vi at scoret på ledelse er vesentlig bedret, noe det også har vært stort fokus på siden forrige periode. Dette kan tyde på at de endringsgrep som er foretatt har gitt positivt resultat. Kilde bedrekommune.no Hva er resultateffektivitet? Med resultateffektivitet menes om tjenesten resultater står i forhold til de ressursene som er satt inn i form av budsjettmidler og årsverk. 4 Vurdering av resultateffektivitet Pleie og omsorg i Krødsherad kommune kjennetegnes ved: Høy andel institusjonsplasser som driftes rimelig. Høy andel omsorgsboliger i nær tilknytning til institusjonen. Den økonomiske rammen for pleie og omsorg i Krødsherad er noe lavere enn gjennomsnittet for landet. Institusjonsplass tildeles etter en forholdsvis lav terskel. Brukertilfredsheten er meget god. Medarbeidertilfredsheten er meget god. Til saksliste 30

31 Sykefraværet er lavt. Saksbehandlingstiden er kort. Utstrakt bruk av trygghetsalarmer. God samhandling innenfor tjenesten. 5 Mål og forbedringstiltak Det er meget viktig at selv om både bruker og medarbeidere er fornøyde, er det likevel flere forbedringsområder. Som overordnet mål for pleie og omsorg er Utvikling av en effektiv, rasjonell og økonomisk organisasjon med fokus på god tjenesteproduksjon, og hvor samarbeid og personalutvikling gis høy prioritet. Oppfølging av målet i tilknytning til visjonen gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar og verdiene trygghet, respekt og kvalitet vil vi gi en tjeneste av god kvalitet til brukerne. Vi har skissert noen temaer som vi ser vi må bedre på med bakgrunn av nettverksjobbingen: Mål Tiltak Frist Ansvar Følge opp internkontrollsysteme t Gi en riktig tjeneste ut fra brukernes behov God brukermedvirkning Følge opp medarbeidersamtaler Kompetanseplan Tema på personalmøter Saksbehandler i samhandling med omsorgstj. Og fagansvarlige tar vurderinger og skriver vedtak for tjeneste. Utarbeide en strategi for brukermedvirkning Utarbeide et godt system for dette Utarbeide en mer konkret kompetanseplan Kontinuelig prosess Kontinuelig prosess Leder Leder Leder Leder Kontinuelig Leder Til saksliste 31

32 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: H10 Arkivsaknr.:11/617 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 SAMHANDLINGSREFORMEN I KRØDSHERAD KOMMUNE Vedlegg: Foreløpige finansieringsberegninger fra KS. Saksopplysninger: Samhandlingsreformen, rett behandling på rett sted til rett tid, trer i kraft fra Samhandlingsreformen er et viktig skritt på veien til en enhetlig, likeverdig helse-og omsorgstjeneste som gis til alle borgere uavhengig av bosted og økonomi. Ansvaret for å gi gode helse- og omsorgstjenester vil i større grad bli lagt til kommunene, nærmere der hvor pasienter og brukere bor. Kommunene skal sørge for et samkjørt tilbud med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging i fokus slik at behandlingstilbudet har et helhetlig forløp. Samtidig trer to nye lover i kraft; Helse- og omsorgsloven og Folkehelseloven samt helse og omsorgsplan. Dette betyr at kommunen vil få et endret ansvar i forhold til pasientoppfølging, behandling og forebygging. Hva er samhandlingsreformen? Den skal vise vei fremover og gi helsetjenesten ny retning. Den har fokus på forebygging framfor å reparere. Det blir viktig å satse på tidlig innsats framfor sen innsats. Intensjonen er å få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen. Et av målene er å flytte tjenestene nærmere der folk bor. Flere oppgaver blir overført kommunene og penger til å utføre dem skal følge med. Spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok skal samles. Den skal også gjøre det bedre for pasientene og gi dem en sterkere brukermedvirkning. Hva betyr samhandlingsreformen for folk flest? Det skal bli lettere å få helsehjelp lokalt. Innbyggerne skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging. Tilbudet i kommunene vil bli bedre. Oppfølging av personer med kroniske lidelser skal bli bedre. Det vil bli flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom, for eksempel å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet og/ eller stumpe røyken. Hvordan skal vi få dette til? Den nye folkehelseloven styrker kommunens ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Ny felles lov for helseog omsorgstjenesten i kommunene samler kommunens plikter. Det blir ett sted å klage hos Fylkesmannen. Det blir en plikt for kommunen og sykehus å samarbeide. Kvaliteten skal måles bedre. Pasienter og brukere skal få et tilbud som er lettere å forholde seg til, og som henger bedre sammen. Fem milliarder kroner foreslås flyttes fra staten til kommunene. Det skal lønne seg å forebygge og bygge opp nye tjenester der folk bor. Til saksliste 32

33 Om lag 4,2 milliarder kroner foreslås overført fra sykehusene til kommunene for at de skal betale sin del av sykehusregningen. Kommunene overtar ansvaret for utskrivingsklare pasienter på sykehus fra første dag. De får overført rundt 560 millioner kroner fra sykehusene for å etablere tilbud for disse pasientene. Det blir ny kommunal plikt til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon. Plikten skal fases inn i perioden Tilbudet foreslås fullfinansiert fra staten. For 2012 vil dette beløpe seg til om lag 260 millioner kroner. I statsbudsjettet for i år økte regjeringen satsingen på samhandling med ytterligere 200 millioner kroner til totalt 580 millioner kroner. Dette inkluderer midler til forebygging i kommunene. Kommunenes økonomiske rammer skal styrkes. En større del av veksten i helsebudsjettene skal komme i kommunene i årene fremover. Nødvendige tiltak for å håndtere samhandlingsreformen i Krødsherad kommune. Økonomi Det vi allerede opplever er at en del punkter fra samhandlingsreformen er iverksatt fra 2. linje tjenesten (sykehusets) side. Eksempler på dette er innen eldreomsorg, psykisk helse og rus. Ål sjukestugu har hatt en avdeling for psykisk helse der våre innbyggere har mottatt tjenester. Den er nå lagt ned og det er vanskelig å få lagt inn pasienter med store psykiske lidelser i sykehusområdet. Det er også store utfordringer innen rusbehandlingen. Innen eldreomsorgen er pasienter meldt utskrivingsklare til kommunen før de i det hele tatt er operert. Kommunal medfinansiering Fra og med 2012 blir det innført 20 % kommunal medfinansiering for medisinsk behandling i sykehusene. Kirurgi og barnefødsel inngår ikke i grunnlaget for medfinansiering, i tillegg er det lagt opp til at kostnader for et opphold på sykehus utover kr ,- ikke blir regnet med i grunnlaget for medfinansieringsansvaret. De 4,2 mrd kronene som blir regnet med i grunnlaget for medfinansieringsansvaret er endelig priskorrigert i statsbudsjettet. Kommunal medfinansiering omfatter ikke privatpraktiserende avtalespesialister, psykisk helsevern, rusbehandling og opphold i private opptreningsinstitusjoner. Betaling for utskrivingsklare pasienter Kommunen vil fra 1. januar 2012 få betalingsansvar for utskrivingsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten allerede fra første dag. Kommunen må betale kr 4 000,- per døgn per pasient. Krødsherad kommunen vil, i henhold til kommuneproposisjonen, få overført kroner til dette formålet. Det er en målsetting å få kommunen til å bygge ut et bedre tilbud til pasienter som er ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten. Kriterier for utskrivingsklare pasienter, både somatikk og psykisk helse, er under utarbeidelse i regi av Kommunehelsesamarbeidet. Til saksliste 33