Observasjoner Intervjuer Prosjekt Likestilling og likeverd i praktisk pedagogisk arbeid i barnehagen...15

Transkript

1 Halvårsevaluering

2 Innholdsfortegnelse Personalets vurdering... 3 Småkryp... 3 Småkryp... 4 Hva ønsker vi å oppnå/ gjøre med temaet småkryp?... 4 Hva har vi gjort?... 8 Veien videre og nye tiltak... 9 Vennskap og tilhørighet... 9 Hvordan ønsker vi at vennskap og tilhørighet skal fungere i gruppen vår? Hvordan er nå - situasjonen? Observasjoner/ dokumentasjon Veien videre Hvordan ønsker vi at det skal være i gruppa vår? Hvordan er nå-situasjonen? Observasjoner Intervjuer Prosjekt Likestilling og likeverd i praktisk pedagogisk arbeid i barnehagen...15 Hva har vi gjort i Øverland så langt? Hvordan har vi jobbet med temaet på gruppene?...16 Hvordan ønsker vi at det skal være? Hvordan er nå-situasjonen? Hva vi har gjort og hva er vi bevisste på? Innsamling av data og dokumentasjon Veien videre Faglig begrunnelse fra teori eller forskning Oppsummering av trivselssamtaler med 4- og 5- åringene...22 LEK...22 VENNSKAP Når vet du at noen er en venn?...26 FØLELSER...27 GUTTER OG JENTER

3 Personalets vurdering Personalet skal forske på og vurdere egen praksis i det pedagogiske arbeidet. Dette skal vi gjøre gjennom å bruke ulike typer dokumentasjon, reflektere over egen praksis i team og stille oss selv åpne spørsmål. Situasjoner/temaer vi forsker på er: Småkryp Vennskap og tilhørighet Likestilling og likeverd Småkryp Ekorngruppen (1- og 2-åringene) Hva har vi ønsket å oppnå med temaet småkryp? Ønsket var at barna skulle få kjennskap til ulike småkryp, deres navn og hvordan de så ut. Gjennom turer og utforskning ville de få oppleve småkrypene på nært hold. For oss har temaet småkryp vært spennende. Vi har utforsket småkryp både inne og ute. Barna har vist stor interesse for småkryp gjennom ønsket om å holde krypet, ta på det og/eller peke på det. Barna i Ekorngruppen har vært veldig observante på alt som har krøpet og gått. Flere ganger har barna sett og pekt på småkryp som vi voksne ellers ikke hadde lagt merke til. Gjentatte ganger har vi vært på tur i eller utenfor barnehagen på jakt etter småkrypene. Barn og voksne har løftet på steiner, stubber og lett i gresset. Småkrypene som vi har funnet, har deretter blitt nøye studert i et lite plastglass med forstørrelsesglass på toppen. I tillegg har vi vært opptatt av at barn og voksne skal vise omsorg og være forsiktige med krypet og bestandig slippe det ut i naturen igjen. På den måten kan barna få førstehånds erfaring med småkryp, og at hvert liv er verdifullt enten man er stor eller liten. Ettersom vi fant flere og flere småkryp ute og/eller inne, tok vi med oss flere av krypene inn som tema i samlingsstunden vår. Vi har sett på bilder, sunget bevegelsessanger og brukt tegn til tale. Vi har også lært noen tegn til de ulike krypene. Barna tok raskt til seg bevegelsene i de ulike sangene, og de gjenkjente flere av småkrypene på bilder. 3

4 Veien videre I tiden fremover ønsker vi å bli enda bedre kjent med småkrypene vi allerede har sett, i tillegg til kanskje å bli kjent med enda flere. Vi vil også bruke formingsaktiviteter som en måte å jobbe mer tverrfaglig med temaet. Småkryp Haregruppen ( 2- og 3- åringene) Hva ønsker vi å oppnå/ gjøre med temaet småkryp? Vi ønsker at barna skal bli kjent med forskjellige småkryp; hvordan de ser ut, hvor de bor, hva de spiser osv. De skal kunne tørre å ta på småkryp og ikke være redd for dem. Barna skal lære at de ikke er farlige. Målet er at de skal kunne erfare de fysisk og kunne kjenne igjen navn på noen av småkrypene. 4

5 Vi har hatt mange turer i nærmiljøet på jakt etter småkryp. Barna har vært veldig ivrige og nysgjerrige. De har vært aktivt med på å lete. Når et barn har funnet noe, vil alle komme å se. Vi har lett på bakken, i trærne og under stokker og steiner. Flere foreldre har gitt tilbakemelding på at de også må løfte på alle steiner for å se om det er noe under når de er på tur barna sine. Vi har mellom annet funnet salamander, mark, snegler, larver, edderkopper og maur. Vi ser på småkryp Småkryp gjennom forstørrelsesglass Vi har hatt mauren som tema. Da har vi sett på bilder, fortalt eventyret om de tre maurene som skulle hjem til maurtua og vært ute i skogen og sett på maurtuene (flere som har, med skrekkblandet fryd, stukket hånda ned i tua for å ta opp maurene). Vi har laget vår egen maurtue med materialer som vi fant i skogen, sunget maursang, fortalt fakta om maur, tue og dronning. 5

6 Edderkoppen har også vært tema. Vi har sett på bilder og fortalt fakta. Etterpå har vi gått tur for å se på edderkoppen og edderkoppnettene de spinner. Barna har prøvd seg på å lage et eget eventyr om edderkoppen og sunget lille Petter edderkopp. De har laget edderkopper i trolldeig og edderkoppnett ved å surre tråd rundt y-formede kvister. 6

7 Vi lager edderkoppnett NÅ-situasjonen - Vi har hatt en liten pause i desember grunnet juleaktiviteter. Vi føler oss ferdig med mauren og edderkoppen. Nå i januar tenker vi å fortsette å bli kjent med flere småkryp. I arbeidet med småkryp har vi jobbet tverrfaglig. Gjennom fagområdet natur, miljø og teknikk har vi fysisk gått ut i skogen for å finne småkrypene og samtalt med barna om dem. Vi har brukt materialer vi har funnet i skogen til å gjøre formingsaktiviteter. Fagområdet kommunikasjon, språk og tekst har vi også fått med oss i form av at vi har snakket om småkrypene, lært navn og utseende på dem, og vi har sunget sanger. Eventyr har også blitt fortalt. Fagområdet kunst, kultur og kreativitet har vi også vært innom. Vi har brukt ulike materialer til forming, hvor barna har fått bruke sin egen kreativitet til å lage noe. Vi har også prøvd oss på å lage eget eventyr. Nærmiljø og samfunn Vi har brukt nærmiljøet til tur og utforskning i forhold til småkryp. Barna har blitt godt kjent med nærmiljøet vårt. De kjenner til hvor de forskjellige trærne og steinene står. Kropp, bevegelse og helse - Når vi er på tur for å lete etter småkrypene, har barna vært aktive. De løper fra sted til sted for å lete etter småkryp, klatrer i trærne og løfter store steiner. Vi har også hatt forskjellige felles leker på disse turene. Antall, rom og form - Vi har talt antall bein på småkrypene og hatt eventyr om de tre maurene som skulle hjem til tua. Vi synes det å jobbe med temaet småkryp har fungert bra. Barna har vært interesserte hele tiden, og det virker som de har lært noe av det. Veien videre Vi fortsetter å bli kjent med flere småkryp. Dette skal formidles gjennom samling og erfares ute på tur. Vi skal også jobbe tverrfaglig. 7

8 Småkryp Gauper og Bjørner (4- og 5-åringene) Hva ønsker vi at barna skal oppnå? Vi ønsker at barna skal få interesse for, lære om og briljere i forhold til småkryp. De skal få en forståelse av at selv et lite småkryp er viktig for vår eksistens: Alt henger sammen med alt! Hva har vi gjort? Vi delte barna i mindre grupper. Alle voksne fikk notater om det som vi ønsket å formidle /legge vekt på. Alle voksne hadde derfor samme plattform til å formidle kunnskapen. Alle får dermed et eierforhold til historiene og kan derfor lettere ta de frem i alle situasjoner der det passer! Vi undersøkte maurtua og så på maurene. Mange av barna kunne stå rolig å se på maur som krabbet oppover klærne, og noen samlet maur i hendene. Vi har laget kunnskapen om til små samfunnshistorier, som barna kunne relatere seg til. Vi ga maurene yrker og jobber som dronning, prinser, prinsesser, soldater, barnepassere, arbeidere, melkere, egge-polèrer osv. Så dramatiserte vi historier sammen med barna. Vi brukte noen kostymer som viste hvilken rolle barnet hadde. Utfra dette fikk barna mye kunnskap som de selv tegnet ned. På tegningene fortalte de hva de hadde tegnet, og vi skrev det ned. Dette ble fine bilder som ble hengt opp slik at barna og foreldrene kunne se kunnskapen. Vi laget også skyggeteater. Da tegnet barna maur først, talte antall bein og andre kroppsdeler. Deretter klippet de ut eller fikk hjelp til å klippe ut. Vi lagde også maur i plastelina og lærte regler, dikt og sanger om mauren. Flere av barna lærte Mauren av Inger Hagerup. Vi observerte at barna syntes dette var spennende. Vi så at de også lekte dette i sin frilek, og at de nøt å kunne fortelle foreldre og søsken ting om småkryp som foreldre/søsken ikke visste fra før. 8

9 Vi valgte samme tilnærming da vi hadde tema om fluen og meitemarken. Et barn tok buffen sin rundt livet, fordi han var en meitemark (barna har lært at meitemarken har et magebelte og hva som er inni det). Vi laget markherbarium. Barna vet også at det finnes mange sorter meitemark Vi lærte om forskjellige fluetyper og de fine navnene deres som møkkaflue, spyflue og danseflue.. Vi har brukt nettet og sett filmer fra youtube /NRK om småkryp. Veien videre og nye tiltak Vi opplevde arbeidsmetodene som gode og effektive. Det er viktig at de voksne har grunnleggende kunnskap som så formidles gjennom rollespill, lek og forming. Til våren skal vi gjenkalle det vi har lært og samtidig lære om flere småkryp. Vennskap og tilhørighet Hvert år jobber vi med vennskap og sosiale relasjoner mellom barna. Dette er et tema som vi gir mye fokus. Nære venner og gode relasjoner til andre er grunnleggende for barns trivsel, læring og utvikling av sosial kompetanse. Leken i barnehagen kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder, kjønn, språklig og kulturell ulikhet. I uke 36 var vi med i en kampanje mot mobbing i regi av utdanningsdirektoratet (UDIR) hvor vi hadde ekstra fokus på vennskap og lek i de ulike gruppene. Vi snakker ofte om å få være med i lek, hva man gjør for å bli med i en lek, hvordan det føles når man blir holdt utenfor, og hvor viktig det er å ha noen å få være sammen med. Vi i barnehagen arbeider hele tiden med å skape og opprettholde fellesskapet. Ekorngruppen (1- og 2-åringene) Hvordan ønsker vi at vennskap og tilhørighet skal fungere i gruppen vår? Vi ønsker at alle barna i Ekorngruppen skal trives i gruppa og i barnehagen. Å ha venner og føle seg trygg, er avgjørende for barns trivsel, læring og utvikling av sosial kompetanse. Vi ønsker at alle skal bli godt kjent, ha gode venner og vise omsorg for hverandre. Gjennom annerkjennelse og omsorg ønsker vi at barna skal oppleve at de blir både sett og hørt. Hva har vi gjort? Vi startet med å bruke god tid på at alle skulle bli trygge i gruppa og med omgivelsene. Vi utforsket barnehagen sammen, og på den måten ble vi bedre kjent med miljøet rundt oss og hverandre. I tillegg har samlingsstundene våre vært en fin arena for å bli bedre kjent, få positive opplevelser sammen og i tillegg utvikle et godt samhold. 9

10 Gjennom bilder har vi dokumentert hva barna har gjort i barnehagen. Da er det aktiviteten eller prosessen som har blitt tatt bilde av, og ikke nødvendigvis hvem det er som gjør hva. Og i slutten av hver måned har vi hengt opp et bildereferat på avdelingen av den siste tiden i gruppa. Bildene har blitt hengt opp i barnas høyde, og på den måten har de sammen kunnet se tilbake på opplevelsene og erfaringene de har gjort. Selv om ikke ansiktene er så tydelige på bildene, har barna full kontroll på hvem som er på bildet. Vi jobber kontinuerlig med vennskap og samhold i gruppa, og i uke 36 hadde vi ekstra fokus på nettopp dette. Da hadde vi samlingsstunder hvor vi snakket om hvem som var i gruppa, og vi lekte leker hvor alle kunne delta. Bildene på veggen studerte vi også sammen, og vi gjenkalte det vi hadde gjort. 10

11 Haregruppen (2- og 3- åringene) Hvordan ønsker vi at vennskap og tilhørighet skal fungere i gruppen vår? Vi ønsker at alle skal ha en venn og noen å leke med. Ønsket er at alle skal føle seg verdifulle og sett. De skal samtidig føle at de har betydning for gruppen. Vi ønsker også at alle skal være inkluderende i leken, og at barna skal være gode mot hverandre. De må gjøre unnskyld. Barna skal prøve/oppmuntres til å lære seg å sette ord på det de føler isteden for å bruke andre metoder. Hvordan er nå - situasjonen? Vi føler at nå - situasjonen er bra. Etter at vi delte gruppen i harer og rever (alle er nå på samme alder), har vi sett en positiv virkning. Vi så at barna som er blitt rever, følte et veldig samhold de første dagene da de var samlet på reverommet. De leker bra sammen og er venner. 11

12 Lek i de hule trærne Observasjoner/ dokumentasjon - Vi startet tidligere i høst med å dokumentere hvem barna leker med, hva de leker, hvilke roller de har og om de har valgt rollen selv. Vi fant ut at barna ofte leker familie-lek, og at de blir enige om roller seg imellom. De velger ofte roller hvor jenter er mamma og storesøster, og guttene er pappa og storebror (med noen unntak). Observasjon videre: Vi vil gjøre det litt smalere ; bare velge en situasjon/ lek og observere den. Vi vil se hva vi får ut av den gitte situasjonen når det gjelder roller/ kjønn, er alle med å bestemme og er alle med å lede leken? Vi vil sette av tid til dette i planene (en ettermiddag i uteleken får vi 20 min på å observere en situasjon). Vennskap jobber vi med i det daglige. Vi hadde en uke med ekstra fokus på vennskap (mot mobbing). Denne uken la vi vekt på å ha forskjellige felles leker for å styrke fellesskapet i gruppen. Vi leste bøker om Karsten og Petra som er gode venner. Vennskap er også noe vi jobber med gjennom hele året. Vi har felles leker og aktiviteter som er med på å gi barna gode opplevelser sammen, og det gir en følelse av at det er moro å være sammen. Det skaper en positiv gruppefølelse. Lek og sang med fallskjerm 12

13 Lek i pinnehytte Vi går også inn i situasjoner som oppstår. Barna får mulighet til å forklare hva som skjer, snakke om hva som er riktig å gjøre, spille på følelser (se nå ble han veldig lei seg, hvordan ville du følt det?), si og gjøre unnskyld. Veien videre - Å si og gjøre unnskyld ønsker vi et større fokus på. Eks. hvis et barn ødelegger noe et annet barn har laget, skal vi oppmuntre til å være med å bygge opp igjen. Barna ser det vi gjør (vi viser barna hvordan). Vi skal rose positiv adferd og vise de hvordan de skal uttrykke seg i vanskelige situasjoner. Samtidig skal vi fortsette med det vi gjør; ha felles leker og aktiviteter, skape gode relasjoner og positive fellesopplevelser. Gaupe- og Bjørnegruppen (4- og 5-åringene) Hvordan ønsker vi at det skal være i gruppa vår? - Alle skal ha venner - Alle skal tørre å spørre om å få være med å leke - Alle skal glede seg til å komme i barnehagen - Alle skal tørre å si ifra om de føler seg urettferdig behandlet - Alle skal føle seg trygge på de voksne - Alle skal kunne leke med alle - Ingen barn skal føle seg utestengt Hvordan er nå-situasjonen? - Vi har en gruppe barn med svært få konflikter - Alle har venner og de kan leke med flere enn en - Alle tørr å spørre om å få være med på en lek - Vi opplever at alle barna vil være i barnehagen - Mange tørr å si ifra om de føler seg urettferdig behandlet - Alle barna tar kontakt med de voksne, og de kan beskrive at de ønsker hjelp 13

14 Observasjoner Vi er aktivt deltagende med barna, og vi griper fatt i situasjoner og hjelper barna til å være med i løsningsprosessen. Vi bruker barnesamtaler som metode for å fremme vennskap og sosial kompetanse. I ulike sammenhenger deler vi barna i mindre grupper på tvers av alder og kjønn. Dette for å gi de nye opplevelser sammen med barn de normalt leker mindre med, for å få være eksklusive i gruppen og for å erfare noe nytt. Den voksne får uforstyrret oppleve barnet i aktivitet/lek over tid. Disse gruppene rullerer. Intervjuer Vi har gjennomført intervjuer med de fleste barna (noen ville ikke). Disse intervjuene har vi sammenfattet noe. Barna gir felles inntrykk av at de har venner og at alle har noen å leke med. De vet også hva de skal gjøre om de ikke får være med i leken. Svar som da finner jeg noen andre å leke med, eller da sier jeg fra til en voksen, var de mest vanlige. Barna hadde mange og ulike svar på leker de liker å leke inne, ute og i skogen. Det tenker vi viser at barna har et bredt spekter av leker som de behersker. På de siste spørsmålene som omhandler forskjellen mellom gutter og jenter, var det mange som svarte at alle kan gjøre alt. De som påpekte en forskjell, gjorde det på spørsmålet om: Er det noe du kan som jenter/ gutter ikke kan? Da gikk svaret mye på fysisk aktivitet hos både gutter og jenter (eks. jeg kan stå på hendene ) Vi har kommet frem til at vi nå skal bruke praksis-fortellinger. Vi skal sette av tid hvor en voksen har ansvar for å observere og skrive ned hverdags-historier/-situasjoner, som vi så skal ta opp på avdelingsmøtene. Det er da spesielt likeverd, likestilling og vennskap som skal være i fokus. Vi har også startet opp med lekegrupper (se under punktet om likestilling og likeverd). I høst deltok vi i en kampanje-uke mot mobbing gjennom UDIR. Den brukte vi til å fremme vennskap og tilhørighet. Det ble en uke hvor vi satte fokus på å lære barna mange felles regelleker. Vi opplevde at ved å repetere de samme lekene flere ganger hver dag, var det ennå flere barn som ble med. De startet også opp leker på eget initiativ. Vi leste samtidig mange bøker om empati og vennskap. Vi er også opptatt av at barna ikke skal utelate hverandre i lek. Det er viktig å samle på mange venner, inkludere, fram-snakke, tørre å si ifra om noe er vanskelig, snakke sammen og lytte til hverandres opplevelser. Vi prøver hele tiden å veilede og hjelpe barna med dette. 14

15 Prosjekt Likestilling og likeverd i praktisk pedagogisk arbeid i barnehagen Barnehagekontoret inviterte barnehagene til å delta i prosjektet våren Den enkelte barnehage skulle selv iverksette sine egne prosjekter utfra egne behov. I alt 18 barnehager i kommunen er i dag involvert i prosjektet. Barnehagekontoret har gjennom prosjektet tilbudt ulike kursholdere, invitert til faglige samlinger og veiledning etter behov. Barn vokser opp i et samfunn hvor kjønn fortsatt er en faktor som påvirker hvilke muligheter de får i livet. Er det sånn? Er vi voksne i barnehagen ubevisst med på å opprettholde tradisjonelle forventninger til gutter og jenter, eller bidrar vi til at barn har varierte muligheter uavhengig av kjønn? Dette synes vi var et utrolig spennende tema, og vi holder nå på med å utforske dette nærmere. Vi har vært med i prosjektet, som har en varighet frem til våren 2015,siden 2012 Hva har vi gjort i Øverland så langt? Vi deltok på oppstartsmøte med Leif Askeland i september Vi har deltatt på kurs på ulike kurs som: Søt eller tøff i september Entusiasme for endring v/vibeke Mostad i mars 2013 (om prosjektarbeid). Likeverd og likestilling -flerkulturell hverdag i barnehagen v/kjersti Børsum høsten Likestilling, likeverd og mangfold i barnehagen v/ Marcela Montserrat Fonsevca Bustos våren 2014 (to dagers kurs) Vi har hatt Leif Askeland på foreldremøte for å introdusere prosjektet til foreldrene. Vi har spilt verdispill med ulike påstander, for refleksjon i personalgruppen. Vi har dokumentert gjennom bilder, video, observasjoner og praksisfortellinger. Målet og ønsket er at prosjektet vi nå deltar i, skal motivere, gi kunnskap, lyst og engasjement til å arbeide aktivt med likestilling og likeverd i barnehagen. Vi skal tilegne oss kunnskap gjennom kurs, teori, observasjoner og faglig refleksjoner, slik at vi kan få konkrete og praktiske tips til hvordan vi skal jobbe med dette i hverdagen. Målet om at gutter og jenter skal ha like muligheter, betyr ikke at jenter skal bli gutter og omvendt. Det handler om hvordan barna blir møtt. Det innebærer at alle skal ha like muligheter til å delta i forskjellige aktiviteter, og at barn ikke skal tillegges egenskaper bare fordi de er gutter eller jenter. Vi sier i årsplanen vår: Naturen gir like muligheter for alle barn til lek og fri utfoldelse. Det er like naturlig for jenter som for gutter å klatre i trær, hoppe i søledammer, spikke og samle meitemarker». Hovedmålet vårt er: Å gi alle barn like muligheter, valg og opplevelser. 15

16 Hvordan har vi jobbet med temaet på gruppene? Ekorngruppen (1- og 2-åringene) Vi ønsker at alle barna skal bli sett, hørt og gitt like muligheter uavhengig av kjønn. På den måten kan barna få erfare at deres mening er viktig, og at de blir trygge på seg selv. Vi har praktisert dette ved å ha lekene tilgjengelige for barna så de selv kan velge hva de vil leke med og ha felles aktiviteter som å bygge med lego. Vi går turer sammen til hinderløypen og utforsker det helt nære. Barnas meninger og ønsker kommer til uttrykk gjennom kroppsspråk og ord. Vi som voksne tilrettelegger og engasjerer oss i det barna viser interesse for. Etter et avdelingsmøte, fant vi ut at det var sjelden noen av oss voksne hadde sett barna leke med dukkene. Etter en nærmere kikk på dukkene, la vi merke til at de var helt uten klær, noe som kunne være grunnen til at de ikke var så fristende å leke med. Vi fant frem litt dukkeklær og kledde på dem. Og bare etter en liten stund var plutselig dukkene en del av leken. 16

17 Etter et veiledningsmøte med barnehagekontoret, bestemte vi oss for å se nærmere på de voksnes rolle. Vi ønsket å bli mer bevisst på oss selv, og om vi faktisk gjorde som vi ønsket. Ga vi barna like muligheter, like mye oppmerksomhet uavhengig av kjønn og hvordan snakket vi til/med barna? Ved flere bord- og formingsaktivteter, har vi filmet situasjonen for så å se nærmere på filmen på avdelingsmøtet. Dette var lærerikt, spennende og litt skummelt. Filmen ble sett på, og vi så at vi var aktivt tilstede og undrende sammen med barna. Alle barna uavhengig av kjønn fikk delta på aktiviteten. Var det noe barna viste interesse for, ble vi med på det og utforsket det sammen. Vi fikk bekreftet at vi gjorde mye riktig og bra samtidig som vi ble bevisste på at det var flere ting vi kunne bli bedre på. For eksempel så vi på videoopptaket at barn som var mer verbale språk- og lydmessig, fikk mye mer oppmerksomhet enn de som ikke var det. Vi så også at vi kunne bli flinkere til å benevne tingene, og ikke bare si den, men heller navnet på gjenstanden. Å benevne gjenstandens navn er med på å gi barna flere begreper og beriker barnas språk. Videre vil vi fortsette å filme ulike situasjoner, for så å analysere dem og skrive praksis fortellinger. Gjennom slike fortellinger og observasjoner, kan vi se nærmere på hva og hvem barna leker med og om alle har noen å leke med. 17

18 Haregruppen (2- og 3-åringene) Vi ønsker å gi alle barn like valg og muligheter. Vi ønsker å gi like mye oppmerksomhet til alle, og vi vil at alle barna skal føle seg sett og hørt av de voksne uavhengig av kjønn. Etter at vi begynte med likestillingsprosjektet, har vi blitt mer bevisst på hva vi sier/ tenker rundt situasjoner i det daglige. Det ligger hele tiden bak i tankene, slik at vi er mer bevisste på om vi tilbyr jenter og gutter de samme mulighetene. I begynnelsen av året fortsatte vi litt med å observere barnas lek. Hvem leker med hvem, hva leker de, hvilke roller har de, velger de rollen selv eller blir den tildelt? Vi fikk besøk for veiledning, og fant ut at vi ville se mer på de voksnes rolle i forhold til likestilling og likeverd. Gir vi like mye oppmerksomhet til både gutter og jenter? Snakker vi forskjellig til gutter og jenter? Gir vi like muligheter? Oppfører vi oss annerledes ovenfor gutter og jenter? Hjelper vi noen barn mer enn andre? Vi har begynt å filme noen situasjoner som vi skal analysere på avdelingsmøtene. Videre skal vi observere og skrive praksisfortellinger. Vi skal sette av tid til å observere, bestemme oss for å observere en gitt situasjon (eks i lek), ta 20 min observasjon deretter se hva vi får ut av situasjonen. med på å bygge med klosser. Både gutter og jenter er 18

19 Gaupe- og Bjørnegruppen (4-og 5-åringene) Hvordan ønsker vi at det skal være? - Barnet skal føle seg trygg til selv å gjøre, leke, kle seg og velge venner - de skal ikke føle begrensninger til eget kjønn - alle barn skal få like muligheter uavhengig av kjønn Hvordan er nå-situasjonen? Naturen og de aktivitetene vi tilbyr, er ikke preget av leke-materiell, farger og kjønnsmessige valg. Her er det mye fysisk lek som klatring, løping i ulendt terreng, skiferdigheter, spikking, forskning og lek. I naturen er det også nok av ting som steiner, pinner og kongler og samtidig plass nok til alle. Vi trenger ikke å krangle om den beste leken eller en del av rommet. Hva vi har gjort og hva er vi bevisste på? - Vi har i årenes løp sett liten forskjell på gutter og jenter sin fysiske og sosiale mestring i skogen, men vi ser at barn er forskjellige uavhengig av kjønn. - Vi har satt i gang lekegrupper og ballspillgrupper hvor vi setter gruppene sammen på tvers av kjønn. Vi ønsker på denne måten å gi alle barna et likt tilbud og å skape vennskap. - Vi motiverer til like aktiviteter. - Vi fører lister hvor vi passer på at alle barna har fått være med på aktiviteter som for eks. baking, spill, forming og gym. - Vi blander kjønn i gruppene, men vi ser også her vennskap som viktig og planlegger ut i fra det. - Frilek inne: Vi har valgt å ha mange leker av samme sort for at mange kan velge det samme og leke sammen. Vi satser mye på konstruksjonslek. I rollelek sørger vi for at utkledningstøy er yrkesrettet og ikke for kjønnsdelt. - Gjennom det vi har lært og observert, er voksne blitt mer observante på egne holdninger. Vi reagerer oftere på utsagn/holdninger enn hva vi ville ha gjort tidligere. 19

20 Innsamling av data og dokumentasjon Gjennom observasjoner har vi prøvd å se hvem som leker sammen og hva de leker. For at dette skal gi reelle resultater, må vi ha svært mange observasjoner. Vi har gjennom disse observasjonene sett mange feilkilder. Et barn satt alene over lang tid og laget kaker i sanden. (Observasjonen var da at hun lekte alene.)det viste seg etterpå at hun var i sitt bakeri og var egentlig svært delaktig i en lek lengre borte. Vi sender bildereferat hjem hver uke. Da viser vi foreldrene noe av det vi har gjort i løpet av uken, og barna får en gjenkalling på det de har opplevd. Vi skal gå igjennom alle bildene for å se hvordan vi dokumenterer lek, aktivitet, vennskap og kjønnsfordeling gjennom bilder. 20

21 Veien videre - Vi ønsker en systematisk observasjon. - Vi jobber med å finne en god metode for å observere likeverd og likestilling. - Vi skal sette av tid til å skrive praksisfortellinger.vi føler at vi som personal trenger mer trening i å gjøre dette. - Vi skal finne barnebøker som også viser forskjellige familiemønstre, hvor yrkesvalg ikke er kjønnsbetont og hvor mange nasjonaliteter er representert - Vi skal fortsette med lekegrupper der læring, opplevelser, likeverd og vennskap står i sentrum. Faglig begrunnelse fra teori eller forskning Vi referer til temaheftet om likestilling og likeverd. Vi har alle lest temaheftet og vært på kurs, og vi prøver å holde oss faglig oppdaterte og ser viktigheten av at gutter og jenter får like muligheter og er like mye verdt uavhengig av kjønn. Vi ser også at vi må bli flinkere til å gi barna innblikk i andre familiestrukturer og kulturer enn den våre barn lever i. Dette ved å velge litteratur og fortellinger om dette emnet. 21

22 Oppsummering av trivselssamtaler med 4- og 5- åringene Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Medvirkning handler om å bli spurt, lyttet til og ha påvirkningskraft. Det handler både om medbestemmelse og selvbestemmelse. Medbestemmelse vil si å bestemme sammen med andre. Selvbestemmelse handler om å bestemme selv og ta egne valg. Vi har hatt trivselssamtaler med 4- og 5- åringer (15 barn). I år har vi sterkt fokus på barns vennskap og lek, samt likestilling og likeverd. I samtalene med barna har vi ønsket å høre om deres relasjoner. Gjennom slike samtaler får barna også gitt uttrykk for sine egne opplevelser, erfaringer og tanker om hvordan de har det i barnehagen. Barnas vurdering. LEK Fortell meg hvem du leker sammen med i barnehagen. Alle barna minus ett på avdelingen, ble nevnt. Dette barnet ble nevnt da vi spurte om hvem vil du helst være sammen med. Det var også 5 som svarte at de ville leke med alle. Det ble også nevnt 6 barn fra barnestuen. Fortell om en felles-lek som du kan - Å leke gjemsel; en må telle og alle de andre må gjemme seg (5) - Sjørøvere - Stol-leken - Haren ; vi løper og tar på hverandre - Sardinmamma; noen er sardinmamma, også må vi ikke se, også skal man gjemme seg og ingen skal rope når vi finner - Holde hånd , bytt tre - Hvem er under teppet - Slå på ring; man skal finne ut hvem som har ringen (2) - Sisten; man må løpe etter å ta noen på ryggen (2) - Haien kommer; haien fanger fisk som blir til haier (2) - Borglek; vi kjemper mot kjettere - Baby og mamma - En, to, tre, bytt stubbe - Bro, bro, brille. Hva liker du best å leke inne? - Tegne (5) - Biler (2) - Racerbiler (2) - Veve - Sirkus - Grusomme Gabriel - Grave med gravemaskin - Sjørøver - Kattepus og mamma i stua 22

23 - Mamma og pappa - Mamma, pappa, baby, storesøster og lillebror - Gjemsel - Leke butikk - Leke med andre - Med riddere - Leke med plastelina - Nærgjemsel - Mamma med katt og baby og babyen bæsjer på seg. - Dyrlege med små dyr. Hva liker du best å leke ute? - Gjemsel (2) - Nærgjemsel (2) - Rødt lys (2) - Grusomme Gabriel (2) - Sykle (2) - Huske (2) - Den blå sykkelen - Tegne - Sirkus - Leke butikk - Lage gjørme og late som om det er brude-kake - Kaptein sabeltann - Sisten - Lavvoen - Dumpe - Trehytta - Små og store biler - Slå på ring - Mamma, pappa, baby og storesøster - Kaste ball - Piknik. Hva liker du best å gjøre på Gaupeplassen? - Grusomme Gabriel (2) - Leke fly (vi kan fly hvor som helst)(vi kan fly til månen)(leke mamma og pappa som sitter på fly til Afrika) (4) - Gjemsel (3) - Nærgjemsel (2) - Plukke mange blader - Leke mamma, pappa og baby - Leke teater - Alt - Se på ting - Finne ting 23

24 - Grille på bål - Fekte med pinner - Løpe rundt - Spikke - Å tisse på do - Kaste steiner - Pil og bue, lage hus - Samle steiner - Veve på den store veven - Finne mark Får du leke med den du vil? - Ja (16) - Vanskelig Hvem vil du aller helst leke med? Noen ble nevnt flere ganger. Også barn fra barnestuen ble nevnt. Hvis du ikke får være med å leke hvordan føles det da? - Ingenting - Lei meg (3) - Trist, må spørre noen andre (3) - Da må jeg leke med x - Ikke greit - Det er ikke ofte, men det føles ikke bra - Ikke bra, jeg gråter ikke. Jeg sier det til en voksen at jeg ikke får være med. Hvis jeg ikke vil si det til en voksen, leker jeg med en som vil leke med meg. - Jeg får vondt i hjertet mitt. Jeg går og spør noen andre - Dårlig Jeg sier det til en voksen - Det går bra, da bare finner jeg på noe selv. Jeg har mange gode ideer- hinderløypa for eksempel - Vondt - Leit, da går jeg bort - Jeg gråter - Sliten - Ikke bra - Jeg gjør mest med meg selv, det er morsomt å gjøre andre glad! - Når jeg sier unnskyld uten at jeg har gjort noe galt, synes x og x det er gøy. - Jeg leker med dem og spør om de vil leke med meg - Synge en sang - Gå på tur - Da sier jeg; skal vi leke sammen? - Leke slå på ring. 24

25 Hvilken bok liker du best å lese/bli lest for? - Lillesøster skal på skitur - Lillesøster - Albert Åberg (4) - Jeg liker de om dinosaurer, men jeg har ingen hjemme - Dinosaurusbok, jeg har en og den er kjempeskummel - Grusomme Gabriel - Mummitrollet - En stor bok med eventyr : Tornerose, Askepott og snøhvit, og det er bilder - Karius og Baktus - En prinsessebok - Tambar; han trekker ut en tann av en sjøorm som er snill - Hakkebakkeskogen - Ole Brumm - Liker best blader, Lynet mc Queen er den beste bilen i verden - Om riddere i et ridderblad med klistremerker - Rapunsel; leser den hjemme. - Eventyrbøker - Bok om kroppen - Snehvit - Dyrene på bondegården. Hva liker du å lære om i barnehagen? - Maur (3) - Lese (2) - Fluer (2) - Meitemark (2) - Grønnsaker - Skrive bokstaver - Dinosaurer - Tegne - Sanger - Matte - Jeg har lært meg noe hjemme - Lage halskjede - Bygge med klosser - Dumpe - Naturen - Å slå hjul - Klatre i trær og være ute i skogen - Leke i sandkassen - Hester Hva vil du lære mer om? - Vet ikke helt (3) - Om å tegne 25

26 - Ingenting - Trær og blader - Fluesoppen, bien, vepsen og humlen - Skogmaur - Jeg vil lære mer om meg selv da jeg var liten og gikk på barnestuen - Blomster - Sommerfugler - Alle ting på hele jorden- verdensrommet, planeter, månen - Store biler - Rødmeis - Å lære å stå på hendene - Om sauer - Å være hos mamma - Lage gjørme - Dyr. VENNSKAP Når vet du at noen er en venn? - Når man leker sammen (6) - Vi leker sammen og kanskje koser sammen - Vet ikke - Bestevenn-kose - Når man leker skikkelig mye sammen, da er man venner for alltid. - Jeg vet ikke helt når man leker sammen - Fordi jeg har lekt med dem før - Jeg kan bli med henne hjem. - Fordi vi leker sammen, er hyggelige og tuller sammen - Fordi vi har det morsomt. Hvordan liker du at andre er mot deg når du er lei deg? - Sitte på fanget - Bare å være snill (2) - Leker med meg og kanskje koser meg - Trøster meg (6) - At jeg får være med - Snille, vet ikke mer - Ikke slå meg, leke med meg selvfølgelig! - De skal si unnskyld (2) - Jeg klarer meg selv. Løfte meg opp som en baby - Tuller å kiler meg så jeg begynner å le - Klapper meg på kinnet - Synge en sang. - Gni øynene. - Spørre hva det er. 26

27 Hvordan føles det å ha en venn? - Fint - Bra.- jeg har ikke noen venn og lillesøster hjemme- jeg har x og x i barnehagen - Glad - Bra. Da har man mange å leke med - Bra! Jeg vil ikke si mer om det - Bra (4) - Gøy (3) - Det har vi alt snakket om - Vet ikke. FØLELSER Hva får deg til å være glad når du er i barnehagen? - Å leke med noen (12) - Leke med x og x - Leke Kaptein Sabeltann - Hvis noen lager diamant og gull til meg - Å være med - Når jeg gjør kule ting som å forske - Danse - Vet ikke - Å dumpe Hvordan kjennes det på kroppen når du er glad? - Glad, fint, gøy eller bra (13) - Å smile - Nei - Fint. Det er når man føler seg skikkelig bra. - Ikke vondt i hjertet! Veldig bra! - Det føler jeg bare når jeg er ordentlig glad. Det er som vanlig, bare at jeg er glad. - Jeg blir glad i magen. - Da kjenner jeg meg litt sulten og tørst - Annerledes Hva gjør du for at andre skal bli glade? - Trøster dem (3) - Gi dem en blomst eller blåse på - Kose. Leke med noen andre. Og hvis noen synes trærne er ekle når de er gamle så hugger jeg de ned - Kile - Huske sammen 27

28 - Gjør ting dem har lyst til - Det vet du vel! Jeg leker med dem! Sier unnskyld! Og så husker vi sammen - Leke med dem (3) - Jeg gjør mest med meg selv, det er morsomt å gjøre andre glad! - Når jeg sier unnskyld uten at jeg har gjort noe galt, synes x og x det er gøy. - Jeg leker med dem og spør om de vil leke med meg - Synge en sang - Gå på tur - Da sier jeg; skal vi leke sammen? - Leke slå på ring. Hvordan kjennes det på kroppen når du er sint? - Nei - Farlig. Da har jeg lyst til å ta deg i fengsel - Da er jeg sinna da, ikke bra - Urettferdig - Da synger kroppen som en dumring - Rød på skinnene - Ikke så bra! Jeg vet ikke når jeg er sint. Innimellom hjemme. Innimellom i barnehagen. - Da blir jeg bare sint! Jeg er streng på folk. Da har jeg det strengt inni kroppen og så blir jeg sliten - Bra - Strammer musklene, brøler og faller i gulvet. - Vondt - Veldig kjedelig. Jeg kjenner det i hjertet. - Jeg husker ikke hvordan det kjennes, jeg er innimellom litt sint - Da har jeg vulkan i magen. - Da føler jeg at jeg må gråte. - Annerledes. - Jeg har glemt det. GUTTER OG JENTER Er det noe jenter får lov til å gjøre som gutter ikke får lov til? - Nei (alle får lov til å gjøre noe),(det vet jeg ikke) (7) - De får ta sine egne luer - Leke prinsesse - Danse - Synge - Gutter får ikke ha på seg prinsessekjole - Skrike. 28

29 Er det noe gutter får lov til å gjøre som jenter ikke får lov til? - Nei (5) - Vet ikke (3) - Leke sjørøver - Jentene får ikke bruke tretoppen når guttene er der - Ja, å kjøpe masse riddere - Gutter har sjørøver-tøy - Si dumming - Jenter liker ikke å bli skitne Er det noe du kan som ikke gutter kan? - Jeg kan i hvert fall stå på hendene i trampolinen - Ikke å ødelegge kakene - Vet ikke - Stå på et bein - Stå på hendene (2) - Nei - Jeg har en barbiebil hjemme som bare jenter kan leke med - Synge Er det noe du kan som ikke jenter kan? - Ja, og det er hemmelig - Jeg kan stå på en hånd - Nei - Stå på hendene, men noen jenter kan det - Jeg kan nesten plystre - Hoppe fra en stang og over til ringene, men x klarte det 29