Hva sier vi og hvordan sier vi det?
|
|
|
- Søren Aasen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mat og diabetes: «Fra vitenskap til kjøleskap» Kunnskapsformidling om mat og diabetes Hva sier vi og hvordan sier vi det? Margrethe Aulie, kommunikasjonsrådgiver og bruker Kirsti Bjerkan og Anne-Marie Aas, kliniske ernæringsfysiologer
2 Tema for PS 9 Formidling og forvirring! Disposisjon for PS Margrethe: Hvor og hvordan kommuniserer vi og hvilke endringer har skjedd de siste årene? Diabetesforbundets undersøkelse blant medlemmene. Alle: Interaktiv kunnskapsquiz om kost og diabetes Kirsti: Endringsarbeid og kommunikasjon Anne-Marie: Avslutning og oppsummering inkludert status for DFs kostholdsprosjekt. 2
3 Kommunikasjon om kosthold er det mulig?
4 Hva er kommunikasjon? Menneskelig kommunikasjon kan defineres som det å dele tanker med andre individer, på en overlagt og uforbeholden måte. Dette innebærer at en person som ønsker å kommunisere noe, har en tanke som hun ønsker å formidle. Dette gjør hun ved å produsere ord eller handlinger, eller en kombinasjon av disse, med et mål om at de ønskede mottakerne skal forstå hennes meningsinnhold. (Store norske leksikon, nett) 4
5 Helsekommunikasjon før: 5
6 Helsekommunikasjon nå:
7 Og man blir helt 7
8 At kommunikasjon er vanskelig er jo ikke noe nytt Elektrisk kommunikasjon vil aldri erstatte ansiktet til noen som med sin sjel oppmuntrer en annen til å være modig og sann. Charles Dickens Blant alle våre oppfinnelser for massekommunikasjon er det fortsatt bildet som snakker det mest universelle språket. Walt Disney De prater sammen. Men ordene går hver sin vei. Kolbein Falkeid Sitater: ordtak.no 8
9 Hvem ønsker vi egentlig å tro på? 9
10 Vi har spurt 1000 personer om kosthold Hva vil folk ha? Vi laget en undersøkelse der vi spurte om hva slags, hvordan og hvor folk trenger kostholdsinformasjon. I tillegg ville vi vite om respondentene hadde noe mer på hjertet/andre kommentarer om temaet: «Jeg har en frue som er VELDIG opptatt av riktig kosthold» «Burde være bedre info hos leger» «Hva kan man spise når blodsukkeret er for høyt?» «Spising og vektproblemer ligger på det følelsesmessige plan, burde være mer fokus på dette» 10
11 Hvorfor gjør vi ikke det vi vet er bra for oss? Hvorfor hører vi ikke på gode råd? Hvem hører vi på? Venner, helsepersonell, barn/foreldre, mediene? Den indre stemmen Å lære og være snill mot seg selv = å lytte til seg selv? Tid Tillit Tålmodighet
12 Kost og diabetes quiz
13 Søte fristelser hvor mye/lite?
14 Norske kostråd (Helsedirektoratet 2011) og Nasjonale kliniske retningslinjer - diabetes (Helsedirektoratet 2009): Begrens inntaket av tilsatt sukker Det anbefales at man begrenser inntaket av næringsfattige matvarer med mye fett og sukker som saft, brus, leskedrikker, nektar, søte kjeks, søte bakervarer, godteri og snacks Inntaket av tilsatt sukker bør begrenses til mindre enn 10 % av det totale energiinntaket
15 Hvor mye er litt godteri og kose seg med en gang i blant? A. 50 gram sjokolade e.l. på lørdag B. 30 gram sjokolade e.l. en gang i måneden C. 100 gram sjokolade i løpet av uken D. Noen biter mørk sjokolade en gang i måneden
16 Hvor mye er litt godteri, og kose seg en gang iblant? A. 50 g sjokolade e.l. på «lørdag» B. 30 g sjokolade e.l. en gang i måneden C. 100 g sjokolade e.l. i løpet av uken D. Noen biter mørk sjokolade en gang i måneden 50 g sjokolade e.l. på lørdag 0% 0% 0% 0% 30 g sjokolade e.l. en gan g sjokolade e.l. i løp.. Noen biter mørk sjokola..
17 Hvor mange måltid per dag er det best å spise hvis du har diabetes? A. Hver tredje time (ca 5 måltid) B. 3-4 hovedmåltid og 0-3 mellommåltid 0% 0% 0% C. 2 måltid per dag Hver tredje time (ca 5 må hovedmåltid og måltid per dag
18
19 Karbohydrat og karbohydrattelling Nasjonale kliniske retningslinjer - diabetes (Helsedirektoratet 2009): For personer som bruker hurtigvirkende insulin bør dosering av insulin tilpasses mengde karbohydrat i måltider, drikke og snacks
20 Skal man beregne samme mengde insulin til 30 g karbohydrater fra halvgrovt brød som 30 g KH fra pumpernikkelbrød? Halvgrovt brød 30 gram karbohydrat Pumpernikkelbrød 30 gram karbohydrat
21 Karbotelling skal man beregne samme mengde insulin til 30 g karbohydrater fra halvgrovt brød som 30 g KH fra pumpernikkelbrød? A. Ja B. Nei C. Vet ikke 0% 0% 0% Ja Nei Vet ikke
22 Er det greit for en med diabetes å drikke juice uten tilsatt sukker? A. Ja, men kun ett glass om gangen B. Nei C. Ja, hvis man kan sette insulin til måltidet Ja, men kun ett glass om... 0% 0% 0% Nei Ja, hvis man kan sette ins...
23 Søtningsstoff: naturlige er sunnere A. Ja enn kunstige søtningsstoff B. Nei C. Vet ikke 0% 0% 0% Ja Nei Vet ikke
24 Søtningstoffer kunstig eller naturlig?
25 Spis ekstra hvis du skal trene/ har trent eller drikker alkohol A. Ja, for å forebygge hypoglykemi B. Nei. Reduser heller insulindosen C. Vet ikke Ja, for å forebygge hypo... 0% 0% 0% Nei. Reduser heller insu... Vet ikke
26 Fet fisk farlig for helsen? Ikke spis oppdrettslaks! Leger og professorer slår alarm til kvinner, ungdom og barn (VG juni 2013) Mus som har spist oppdrettslaks kan utvikle fedme og diabetes (VG juni 2013/Ruzzin J et al. 2011)
27 Fet fisk farlig for helsen? Norske kostråd (Helsedirektoratet 2011) og Nasjonale kliniske retningslinjer - diabetes (Helsedirektoratet 2009): Spis gram fisk (2-3 middagsporsjoner/6 påleggsporsjoner) i uken Minst 200 gram av fiskeinntaket bør være fet fisk
28 Bør personer med diabetes begrense inntaket av fet fisk? A. Ja, til mindre enn 200 gram fisk per uke B. Nei 0% 0% A. B.
29 Kjøtt og kjøttprodukter
30 Rødt kjøtt/kjøttprodukter Norske kostråd (Helsedirektoratet 2011): Begrens inntaket av rødt kjøtt (storfe, svin, sau og geit) til 500 gram (2 middager med rødt kjøtt samt en begrenset mengde kjøttpålegg) per uke Velg kjøtt og kjøttprodukter med lavt innhold av fett og salt - rent kjøtt bør fortrinnsvis benyttes
31 ** p< 0.01: DMT2 vs. NORKOST-DM Mann-Whitney-test Inntak av rødt kjøtt/ kjøttprodukter og hvit kjøtt
32 Bør personer med diabetes begrense inntaket av rødt kjøtt/kjøttprodukter til 500 gram eller mindre i uken? A. Ja B. Nei C. Vet ikke 0% 0% 0% Ja Nei Vet ikke
33 Hvis du spiser noe med fiber sammen med høyglykemisk mat så reduseres blodsukkerpåvirkningen. A. Ja B. Nei C. Ikke alltid D. Vet ikke 0% 0% 0% 0% Ja Nei Ikke alltid Vet ikke
34 Diabetesforbundets kostbrosjyre anno 2001
35 Kroppen trenger 3 liter væske per dag A. Ja B. Nei C. Vet ikke 0% 0% 0% Ja Nei Vet ikke
36 A. Ja Kan du spise deg frisk fra diabetes? B. Nei C. Vet ikke 0% 0% 0% Ja Nei Vet ikke
37 Endringsarbeid og kommunikasjon Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker
38 Jeg håper å oppnå... bevegelse bevisstgjøre
39 En utfordring... hils på Anna
40 En endringsutfordring! Anna vet hun bør spise mer grønnsaker/være mer fysisk aktiv Anna ønsker å spise mer grønnsaker og være mer fysisk aktiv... men Anna klarer ikke gjøre det som får henne til å daglig spise grønnsaker og være i aktivitet
41 Vi er alle Anna er Anna ønsker god helse Og Anna ønsker å spise sjokolade og å se på tv
42 Handler det om viljestyrke? It s not that some people have willpower and some don t. It s that some people are ready to change and others are not. James Gordon
43 Hvor er Anna i endringstrappen? Stage of change James Prochaska & Carlo Di Clemente
44 Samtaler om endring gir noen utfordringer fordi folk flest... Endrer seg lettere om de selv bestemmer det Oppfatter lett samtaler om endring som samtaler om mangler, tilkortkomhet og feil Opplever at de både vil og ikke vil endre seg (ambivalens) Opplever at de kan og ikke kan endre seg (usikker på egen mestringsevne)
45 Vil du hjelpe Anna til å endre seg? eller Vil du hjelpe Anna til å finne motivasjon til å endre seg selv? Hilde B Børve, pers. med.
46 Tiltaks- eller motivasjonsarbeider? En tiltaksarbeider forklarer, oppmuntrer, foreslår, gir råd, forteller og/eller viser hvorfor brukeren bør endre en atferd En motivasjonsarbeider bygger på motivasjon gjennom å utforske, reflektere, undersøke og/eller får brukeren til å finne frem til hvorfor og hvordan endre en atferd
47 Motivasjon er det som forårsaker aktiviteter hos den enkelte av oss, som holder aktiviteten ved like og som gir aktiviteten retning og intensitet. Barth T, Børtveit T & Prescott P 2011
48 Motivasjon - endringsarbeid Motivasjon handler ikke om enten-eller, men at vi i mange henseende alltid eller til en viss grad er klar for endring Det første endringsarbeidet skjer inne i oss, i tanker og følelser senere blir de synlige for andre
49 Fra ytre til indre motivasjon Ytre motivasjon Aktiviteten starter og holdes ved like ved utsikter til å oppnå belønninger eller et mål som er selve oppgaven uvedkommende Indre motivasjon (naturlig motivasjon) Aktiviteten starter og holdes ved like av interessen for oppgaven Innebærer en positiv holdning til det å prestere eller mestre i seg selv, og er primært ikke knyttet til ønske om belønning eller status
50 Den perfekte følelsen Det perfekte kastet Andreas Thorkildsen De perfekte åretakene Olaf Tufte A-Magasinet 8. mai 2009
51 Hvordan hjelpe Anna så hun finner den perfekte følelsen?
52 Verktøy til Annas endringsarbeid Berøring Bevegelse Bevisstgjøring Balanse Bearbeiding Endringsverkstedet: Blindheim HB, Kjosås RB, Bjerkan K
53 Foto: istockphoto Anna må bli BERØRT En kjenner noe igjen... En har gjerne opplevd noe lignende. Hva skjer da? Endringsverkstedet: Blindheim HB, Kjosås RB, Bjerkan K
54 Anna må bli BEVISSTGJORT gjennom å utforske og oppdage. Å lære er å oppdage gjennom å berøres! Endringsverkstedet: Blindheim HB, Kjosås RB, Bjerkan K
55 Å lære er å oppdage... Hva skal oppdages, utforskes, reflekteres rundt, undersøkes, finnes frem til...? Kanskje noe Anna allerede vet, har hørt mange ganger? Å se noe på nytt... Endringsverkstedet: Blindheim HB, Kjosås RB, Bjerkan K
56 Folk påvirkes i større grad av årsaker og argumenter de har oppdaget selv, enn slike som andre har oppdaget! Pascal Endringsverkstedet: Blindheim HB, Kjosås RB, Bjerkan K
57 Anna trenger hjelp til BEARBEIDING Anna må få en opplevelse av sammenheng: Er dette begripelig, håndterbart og meningsfullt? Ideer/tanker må bearbeidest før de kan gjennomføres Hvor går veien? Å lage en plan - å sette seg mål Gå tilbake/ se nærere på Endringsverkstedet: Blindheim HB, Kjosås RB, Bjerkan K
58 Hvordan snu nederlag til seier? I haven t failed, I ve found 10,000 ways that don t work. We now know a thousand ways not to build a light bulb Thomas Alva Eddison
59 Anna må finne BALANSE Anna må finne sitt balansepunkt! Hvor er mine grenser for handterbarhet og endring? Endringsverkstedet: Blindheim HB, Kjosås RB, Bjerkan K
60 Målet er at Anna kommer i BEVEGELSE - går på «toget», setter seg i «førersetet», kommer i gang med og opprettholder endring Endringsverkstedet: Blindheim HB, Kjosås RB, Bjerkan K
61 Styrk Annas tro på forandring... Å bestemme seg for og gjennomføre forandringen er Annas ansvar. Din tro på Annas muligheter til forandring har betydning.
62 Ting forandrer seg ikke: Vi forandrer oss. Henry David Thoreau
63 Tusen takk for din oppmerksomhet! Foto: Mila Zinkova 2007
64 Diabetesforbundets arbeid med ny kostholdsinformasjon Hensikt Formidle kunnskap om diabetes som gir brukeren de beste forutsetninger for egne matvalg Fra råd til solid bakgrunn for egne valg 64
65 Hva slags kostinformasjon skal vi gi? Nasjonale kostråd for å femme folkehelsen og forebygge kronisk sykdom Hva er ekstra viktig ved diabetes? Er det noe som IKKE gjelder de som har diabetes? Er det noe som er viktig for de som har diabetes, som ikke omtales i rådene? Individbaserte råd 65
66 Nasjonale behandlingsretningslinjer for diabetes: Kost ved diabetes Store endringer i hvilken kost som anbefales de siste 30 år I dag: Anbefales omtrent samme kost som den øvrige befolkningen skal forebygge overvekt og hjerteog karsykdom i tillegg viktig å vite hvordan kosten påvirker blodsukkeret Kostrådene må tilpasses den enkeltes... livssituasjon medisinske problemstillinger Diabetes. Forebygging, diagnostikk og behandling, helsedirektoratet 2009
67 Norske kostanbefalinger bygger på anbefalinger fra the DNSG of the EASD og ADA 3 prinsipper for kostanbefalinger Vitenskapelig dokumentert Sikre tilstrekkelig mengde av næringsstoffer som kroppen trenger: vitaminer, mineraler, fett og fiber osv. Kosten bør være til å leve med over tid og tilpasset lokale kosttradisjoner DNSG jobber med oppdatering av sine retningslinjer og bruker GRADE til å vurdere det vitenskapelige grunnlaget for anbefalingene (The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation)
68 Nye retningslinjer fra EASD og ADA: behandling av blodsukker ved type 2 diabetes Pasientens: sykdomsbilde ønsker evner/ muligheter motivasjon holdninger...er avgjørende for valg av behandling og behandlingsmål EASD & ADA
69 Hvordan få til dette? 1. Utvikling av nye nettsider 2. Utvikling av app på mobil Ekspertgruppen skriver tekster om aktuelle temaer Mye av eksisterende materiell benyttes også Parallelt ble det i mai 2012 også utarbeidet en ny brosjyre om kost ved type 2 diabetes 70
70 Organisering Ekspertgruppe Kirsti Bjerkan, klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Tonje Mellin-Olsen, klinisk ernæringsfysiolog Trond Geir Jenssen, lege, prof.dr.med, medisinsk medarbeider Fedon A. Lindberg, lege, spesialist i indremedisin Kari H. Bugge, ernæringsfysiolog (Grete Roede) Jon Haug, psykolog, Dr.philos., spesialist i klinisk psykologi Anne-Marie Aas, klinisk ernæringsfysiolog/ PhD, ernæringsfaglig medarbeider Prosjektgruppe Bjørnar Allgot, generalsekretær Cecilie Lindvall, prosjektkoordinator Nina Rye, veileder og leder diabeteslinjen Margrethe Aulie, tekstforfatter 71
71 Tema Hva er et sunt kosthold for en person med diabetes? Måltidsrytme; mengde, mat og drikke Hva styrer handlingene våre? Bekymringer verdt å ha/ ikke ha Motivasjon Trivsel Middelhavskosthold Fett, karbohydrater og proteiner Fett Tolkning av ulike typer vitenskapelige studier Med eller uten hjerte- og karsykdom I hvilken grad skal vi advare mot fett? Søtningsstoff 72
72 Tema forts. Vektreduksjon / vektøking Stress og søvn Fysisk aktivitet Myter Er sukker gift? Er insulin farlig? Etc.. Lavkarbo ikke et entydig begrep Vektreduksjon Type 2 diabetes Type 1 diabetes Mat og diabetes i flerkulturelt perspektiv Filosofien bak prosjektet FAQ - Diabeteslinjen 73
73 Det er ikke enkelt. Ikke gi råd Være så konkret som mulig Gi kunnskap og grunnlag for egne vurderinger Ved faglig uenighet skal det komme fram Bygge på nasjonale kostanbefalinger for hele befolkningen Individtilpasset; alle skal kunne finne en profil som passer Kortfattet og ikke bruke fagspråk Virke oppklarende, ikke øke forvirring når ikke alle i gruppa er enig i disse men mange i målgruppa søker ikke informasjon på nett 74
74 Så langt: Ekspertgruppen Flere møter i 2011/2012 Skrevet tekster om aktuelle temaer Diabetesforbundet har siste året hatt en intern kartlegging av behov/ønsker blant medlemmer kostnader, inntekter, budsjett framdriftsplanlegging og budsjettering av årlige kostnader juni 2013: kontrakt med ny plattformleverandør signert (for forbundets generelle nettside og kostholdsløsningen) Mål: lansere kostholdsløsningen på nyåret
75 Det er mange veier til Rom Den som har diabetes må selv bestemme behandlingsmål og strategi Diabetesforbundet vil gi deg verktøyet som skal hjelpe deg å finne DIN vei!
Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap
Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Diabetesforbundets arbeid med nettbasert kostinformasjon Anne-Marie Aas, ernæringsfaglig medarbeider Hensikt Fra råd til solid bakgrunn for egne valg
Fra Inaktiv til Aktiv. Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker
Fra Inaktiv til Aktiv Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker Jeg håper å oppnå... bevegelse bevisstgjøre Antall timer vi sitter er relatert
Din diabetes ditt matvalg Diabetesforbundets arbeid med nettbasert kostinformasjon
Din diabetes ditt matvalg Diabetesforbundets arbeid med nettbasert kostinformasjon Trine Strømfjord, organisasjonskonsulent DF og Anne-Marie Aas, kef ved OUS og ernæringsfaglig medarbeider DF Diabetesforbundet
Kirsti Bjerkan. Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker
Fra Inaktiv til Aktiv Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker Jeg håper å... bevegelse bevisstgjøre Fysisk inaktivitet - aktivitet Rankering
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter
Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?
Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes
Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus
ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
Kosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening
Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere
Nasjonale retningslinjer/råd
Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
Kostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken
Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.
Sunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog
Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter
Kosthold ved diabetes
Kosthold ved diabetes Lokalsjukehuskonferanse i rehabilitering 2010 Ernæringsfysiolog Hanne Rosendahl Gjessing Voss sjukehus/haukeland Universitetssykehus Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes
Kostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.
MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING
MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt
Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter
Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare
Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk
Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret
Vanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
Samarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
MI og Frisklivssentralen - en god match!
MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-
MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING
MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort
Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!
Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige
Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS
Trinn-for-trinn GUIDE Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise Utarbeidet av, BedreKosthold.no 2016 Om Vinteren 2010 gikk jeg ned 15 kg ved hjelp av et kosthold med mindre karbohydrater, og
Alkoholvaner. Diabetes Høyt blodtrykk Hjerte-/karsykdommer Annet (hva?)
Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne Mann Henvist av: Tatt kontakt selv Behov for tolk? På hvilket språk? 1. Har du brukt frisklivssentralens tilbud tidligere? Antall oppfølgingsperioder: Hvis ja, når avsluttet
SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014
SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene
Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan
Levevaner (kosthold) ved diabetes Kirsti Bjerkan Diabetesforum Oslo og Akershus 16.11.2016 Revisjon av norsk retningslinje: Gruppesammensetning levevaner ved diabetes Anne-Marie Aas gruppeleder, Kosthold
Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL
Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Anbefalinger når fysisk aktivitet er middelet og vektreduksjon er målet Mengde? Intensitet?
Hvordan motivere til endring av levevaner? Erfaringsbasert kunnskap fra 22 års praksis. Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD.
Hvordan motivere til endring av levevaner? Erfaringsbasert kunnskap fra 22 års praksis. Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD. Hvem er jeg? Utdannelse 2009 Universitet i Oslo, Philosophicum doctor
Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat
Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på
Kosthold ved diabetes - bra mat for alle
Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?
Roede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS
Roede-Karboredusert Fra lavkarbo til karboredusert Lavkarbokrangel - Hvis du skal gå ned i vekt, må du bruke det hormonelle grepet, nemlig det at du blir en fettforbrenner. For å få ned insulin, må du
Kosthold Hva er det? Middelhavskost
Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,
Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes
Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt
FRISKLIV OPPSTART NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne. Mann
Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne Mann Henvist av: Tatt kontakt selv Behov for tolk? På hvilket språk? 1. Har du brukt frisklivssentralens tilbud tidligere? Antall oppfølgingsperioder: Hvis ja, når avsluttet
Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet
Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen
Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter
Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels
Slanker seg syk. - diabetes type 1 og spiseforstyrrelser, en livsfarlig kombinasjon.
Slanker seg syk - diabetes type 1 og spiseforstyrrelser, en livsfarlig kombinasjon. Stine Vedvik 13.02.2018 Forord Prosjektet «Slanker seg syk» har vært svært spennende og ført til både ny kunnskap i Diabetesforbundet
Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner
Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen
MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell
MMMATPAKKE Små grep, stor forskjell 1 HVORFOR MATPAKKE? For at du skal klare deg gjennom skoledagen trenger kroppen din påfyll av sunn mat og drikke. Et måltid midt på dagen hjelper deg å holde konsentrasjon
Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?
Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske
Samhandling i praksis
Samhandling i praksis Nasjonalt diabetesforum 9.-10.juni 2011 Livsstilsprosjekt i Finnøy Hvordan påvirke til en varig livsstilsendring? Tilbud og erfaringer fra Finnøy kommune. Pilotprosjekt- Vital Rural
MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning
MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren Lærerveiledning Førforståelse Lage tankekart på tavlen: Hva forbinder du med et sunt kosthold? Gjennomgang av kostrådene - anbefalinger fra Helsedirektoratet
MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG
MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen
70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar
1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
Samarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.
Normalt forhold til mat
Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse
1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse
1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen
FRISKLIV FULLFØRT NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Mann. Kvinne
Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne Mann NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON 1. Hvor ofte driver du mosjon? Med «mosjon» mener vi at du f.eks. går tur, går på ski, svømmer, danser
Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater
Plan Kommunikasjonsplan Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Innhold Forord... 5 Bakgrunn... 6 Hensikt... 6 Mål... 7 Målgruppe... 7 Målsettinger for
Kosthold for idrettsutøvere
Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere
Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige
Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Spiseteamet ved Barneklinikken, SUS Møllehagen skolesenter HVEM HAR ANSVAR FOR BARNETS SPISING? Små barn er flinke til å regulere
Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.
MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019
MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Veien til god helse et sundt kosthold. Gjelder alle i samfunnet, fra null -100 år. Personer med funksjonsnedsettelse særskilt utsatte for mangelfullt
Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no
Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva
Kjøttbransjen er under press
Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum
Bra mat for bedre helse
Bra mat for bedre helse Endringsfokusert veiledning: Hvordan jeg kan bidra til å øke din mulighet til forandring Målsetting med innlegget Skape optimisme og tro på mulighet og evne til å påvirke kursdeltakeres
KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012
01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).
DELTAGERHEFTE EIDSVOLL
DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets
Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet
Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og kirurgiklinikken,
Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold
Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:
Fokus p å overvekt og fedme:
Fokus p å overvekt og fedme: Hva er god tiln ærming til enkeltpersoner og familier med overvekt og fedme? Hva kan vi som fagfolk gj øre som monner? Praktiske erfaringer med kostholdsregulering i boliger
NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes
NYTTIG INFORMASJON OM Svangerskapsdiabetes Hva er svangerskapsdiabetes? Når du er gravid har du behov for mer insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å produsere nok insulin og blodsukkeret
Fysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner
Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet
Endringsfokusert rådgivning
Endringsfokusert rådgivning Hvordan fremme adferdsendring hos mennesker som av helsemessige årsaker trenger endre livsstil - med utgangspunkt i den enkeltes situasjon og forutsetninger? Elin Amrud Intensiv-
Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius
Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp
Lav-karbokost og diabetes;
Lav-karbokost og diabetes; Hva vet vi og hva trenger vi å vite mer om? Diabeteskonferansen 15.oktober 2011 Anne-Marie Aas PhD/ Klinisk ernæringsfysiolog Oslo Universitetssykehus, Aker Ernæringsfaglig medarbeider,
Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»
Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget
Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1
Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000
Kosthold og ernæring
Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Professor Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og
«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat
«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat NK LMH S FORSKERKONFERANSE 30. OKTOBER 2014 INGRID RUUD KNUTSEN, POST DOC, UIO Nettverksperspektiv Betydning av sosialt nettverk
Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.
Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne
Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet
Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Bergen, Mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Stor andel av barnas kosthold inntas i barnehagen Medbrakt eller tilberedt i barnehagen
FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80
FRISKLIV FULLFØRT Dato: Navn: Alder: 0-9 0-9 0-9 0-9 0-9 60-69 70-79 Over 80 FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) For å kunne følge din generelle helsetilstand, er det fint om du kan svare på seks spørsmål om
I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.
Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.