Brudd Levende Skog 3 Skogplanting 6 Skogsveger 8 Eiermøter i høst # årgang. Informasjon til skogeierne i AT Skog BA

Transkript

1 # årgang Informasjon til skogeierne i AT Skog BA Brudd Levende Skog 3 Skogplanting 6 Skogsveger 8 Eiermøter i høst 14 Vi utvikler vår fremtid gjennom verdiproduksjon og samarbeid

2 leder -Åkken ska vi goblunke tel På denne tiden i fjor var vi utfordret av betydelige nedskjæringer. I august 2009 hadde vi en svikt i tømmeromsetningen på nær 40 %. I år er veksten på 50 % og totalt hittil i år er økningen på litt over 30 %. Slike betydelige svingninger i omsetning er krevende, men det er langt hyggeligere når pilene peker den riktige veien. Tross en forsinket oppstart i år med streng kulde og en sommertørke med fokus på brannfare ligger vi bare vel 15 % etter et tilnærmet normalår. Tallene viser hva prisene gjør i et område med våre naturgitte rammebetingelser. Kombinert med pris er mye rettet opp gjennom en aktiv innsats fra AT Skogs distriktstjeneste. Honnør også til skogsentreprenørene hvor mange har bidratt til å kompensere nedgangen i driftskapasiteten som ble borte i Interessen for å avvirke medfører behov for ytterligere å løfte driftskapasiteten. Imidlertid har vi behov for et mer forutsigbart og stabilt marked før vi kan anbefale noen oppstart med millioninvesteringer i hogstutstyr. Enkelte sagbruk varsler nå økende trelastlager, og budskapet vi mottar er preget av usikkerhet knyttet til utviklingen ut over høsten. Det er dette som gir de ekstremt korte prisperiodene og derav en utilfredsstillende planhorisont. Vi konstaterer at det i enkelte områder av landet er en tregere trelastomsetning, mens det andre steder meldes om en tilnærmet normalsituasjon. Spesielt på deler av Vestlandet, Akershus og i Oslo. Omsetningen av eneboliger er bra og for leiligheter og småhus er det igjen litt vekst etter stagnasjonen. Rehabilitering av bolig går på det jevne. På den andre siden av kjølen er det imidlertid en interessant utvikling. Hvorvidt det er markedet eller posisjonering på råstofftilgang som påvirker situasjonen er det sikkert ulike meninger om, men prisen på sagtømmer er hyggelig. I Sverige ser vi nå også konturene av en betydelig potensiell konsolidering innen sagbruksindustrien. Flere av de store aktørene bygger nå gigantsagbruk. Etter vår målestokk, riktignok. Vi har hørt ulike tall på tilvirkningskostnadene ferdig høvlet opplastet på bil og felles for dem alle er at de alle gir betydelig konkurransekraft. Sett i lys av at Gudrun-tømmeret er borte og hva som nå blir den reelle virkesbalansen i vårt naboland, så blir det spennende å følge utviklingen. Også med norske øyne. Skal vi se inn i glasskula, så er det et annet forhold som har betydning for framtidig avsetning for trelast. Kjedestrukturen innen vår bransje er ikke som dagligvaremarkedet. Enda, og det skal vel noe til om den blir tilsvarende. Imidlertid har dagligvaremarkedet gått foran, og denne kjedemetodikken er på full fart inn også i vår bransje. Forskjellen er at tømmer og byggevarer allerede er en del av internasjonal handel, og således må vi forvente sterkere internasjonal kjededannelse. Det vil sikkert bli både to og tre leverandører av trelast til hver kjede, men antagelig vil hovedleverandøren blir valgt ut i fra pris, pris og pris, og hvor distribusjon er en forutsetning. Stikkord blir volum og lave enhetskostnader. Det interessante kjøpesterke norske markedet vil sannsynligvis få et mindre sortiment. Også det norske markedet vil globaliseres. Vi ser at internasjonale aktører allerede er på vei inn. Som følge av dette blir de mindre sagbrukene utfordret, og lykkelig er den som har et lokalt stabilt marked eller har muligheter til å lykkes med spesialiteter. Vi konstaterer at merkevarebygging med preferanser til norsk kvalitet åpenbart er utfordrende. Kanskje ikke engang ønskelig? Og så må vi også ta med at det er ikke stordriftsfordeler som alltid gir de beste løsningene. Jeg har avgrenset meg til ikke å si noe om sluttmarkedet, som jo er helt sentralt i en skikkelig framtidsanalyse. Men glasskula er litt tåkete når en søker å se hvem som kommer til å lykkes best i morgendagens marked. Både for sagtømmer og massevirke registrerer vi imidlertid en gryende økt internasjonal interesse for å kjøpe tømmer fra Norge. Det synes å være en sammenheng. Innledningen begynte med at nu går alt så meget bedre, men også at vi trenger økt stabilitet for å kunne investere i driftsapparatet. Trygghet for stabil avsetning og til en verdi som gjør at vi både kan trekke lenger inn i skogen og ha en tilfredsstillende økonomisk kompensasjon. I tillegg til stabiliteten må en påregne tid til å bygge den kompetanse som skal til for at skogeierne skal være trygge på de tjenester de leier inn. Det andre elementet ligger i den grove og unyanserte analysen av markedssituasjonen. Den gir utfordringer, men også et reelt mulighetsrom for økt verdiskapning. I dette bilde er det ikke likegyldig hvordan skogeierne posisjonerer seg. Ut fra hva som nå skjer i trelastmarkedet blir det et spennende strategiarbeid vi skal ta til med denne vinteren for å ivareta skogeierinteressene de nærmeste årene. Per Simon Slettebø 2 Informasjon til skogeierne i AT Skog BA

3 organisasjon Brudd i Levende Skog-forhandlingene: Skogens bidrag i en global klimakrise 29. juni valgte miljøorganisasjonene Sabima og WWF å bryte forhandlingene om felles miljøkrav for hvordan vi driver et bærekraftig skogbruk i Norge. Etter lange forhandlinger fremsatte miljøsiden et ultimatum. Styret i Norges Skogeierforbund kunne ikke godta innstramminger som reduserer skogens bidrag i klimasammenheng. Norge har lenge vært det eneste landet i Europa med en omforent enighet mellom miljøside, sosiale interesser og næringsinteresser. - Prosessen rundt en revisjon av Levende Skog standarden har nå opphørt. Det betyr at vi baserer vårt miljøarbeid på eksisterende standard fra 2006, sier Olav A. Veum, styreleder i AT Skog og styremedlem i Norges Skogeierforbund. - Miljøsiden har gitt uttrykk for at norsk skognæring ikke har en gyldig miljøsertifisering. Dette er ikke riktig. AT Skog er i dag miljøsertifisert gjennom ISO 14001, der Levende Skog standarden fra 2006 er lagt til grunn. Denne standarden stilte miljøsiden seg bak, og denne standarden er i høyeste grad gyldig. Det er kravene i denne enigheten norske myndigheter har lagt til grunn i sin tilpassning av skoglovverket. Når miljøsiden nå sier at grunnlaget for lovverket forsvinner er dette feil! Det samme gjelder for markedsadgangen til norsk tømmer. Det er ikke miljøorganisasjonene som har utstedt våre sertifikater, sier Veum. Skogeierne i Norge har gjort et formidabelt løft for å sikre en bærekraftig drift av skogarealene her i landet. Vi har definert et omfattende regelsett gjennom flere Levende Skog runder. Vi kartlegger og ivaretar viktige miljøverdier gjennom MIS-metodikken. Vi har tatt initiativ til en vellykket ordning for skogvern gjennom frivillig skogvern. I takt med denne satsingen har tusenvis av norske skogeiere skolert seg innenfor fagfeltet. Først gjennom Rikere Skog på starten av 1990-tallet, så gjennom kursserien Biologisk Mangfold i Skog, deretter to runder med Levende Skog. Bare i 2009 gjennomførte over 1350 skogeiere i AT Skog Levende Skog kurs. - Jeg vil påstå at dagens skogbruk holder et høyt nivå med tanke på å ivareta det biologiske mangfoldet i skogene våre. Store områder står urørt som økonomisk utilgjengelige. Alle som avvirker skog for salg i regi av AT Skog har skolering i Levende Skogs standarder fra Vårt sertifiseringssystem sikrer en forsvarlig drift og har system for å følge opp de avvik som oppstår. Dette arbeidet er viktig og skal videreføres, men det finnes en grense, sier Veum. - Norsk skogbruk kan ikke la seg presse inn i et regime vi mener er skogfaglig og miljømessig uforsvarlig. I den siste forhandlingsrunden var fokuset særlig stort på mulighetene for skogreising og treslagsskifte i Norge. Dette er tiltak den norske regjering mener er noe av det mest effektive vi kan gjennomføre i Norge. WWF og Sabima er overraskende nok mer opptatt av gamle kjepphester enn de enorme klimautfordringer vi står ovenfor. Global oppvarming er kanskje en av de største truslene for det biologiske mangfoldet. Med tanke på hvilken evne sunn og veksterlig skog har til å binde CO 2, samt at skogens produkter erstatter mindre klimavennlige produkter, burde miljøsiden snarere jobbe for økt skogproduksjon fremfor å hindre dette! - Jeg beklager at vi ikke lyktes å finne en enighet som alle parter kunne stille seg bak. Debatten rundt skogsertifisering er neppe sluttført, og AT Skog skal sørge for at våre medlemmers interesser blir ivaretatt. AT Skog baserer sin virksomhet på bærekraftige prinsipper, som tilfredsstiller både myndighetenes og våre kunders forventninger og krav. Vi oppfordrer de som ennå ikke har tatt Levende Skog kurs om å gjøre dette. Skogbruket må leve med et betydelig fokus fra storsamfunnet. Det er vår næring godt rustet for, ikke minst på grunn av den kunnskap de mange private skogeiere i dette landet besitter, avslutter Veum. 3

4 marked Akkumulert Innmåling jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Markedssituasjonen Markedssituasjonen for rundvirke har bedret seg betydelig fra 2009, og ved utgangen av juli hadde innmålingen gjennom Norsk Virkesmåling økt med 23 %. Økningen er størst på sagtømmer. I samme periode har importen og eksporten av rundvirke til Norge økt med henholdsvis 40 % og 12 %. Virkesmarkedet i hele Norden og Nord-Europa er for øyeblikket sterkt og forventes fortsatt å være bra utover høsten. Dog knyttes det en del usikkerhet om utviklingen, noe som gjenspeiler korte avtaleperioder for sagtømmer. Både sagtømmer- og massevirkeprisene i Norge økte i løpet av sommeren i tråd med prisutviklingen på det nordiske virkesmarkedet. Prisøkningen på sagtømmer er først og fremst drevet av konkurransen om virke og ikke utviklingen innenfor trelastmarkedet. For massevirke har først og fremst gode cellulosepriser drevet opp prisen på rundvirke og flis. Hva gjelder sertifisering er det brudd i samarbeidet med miljøsiden om Levende Skog standard og det forhandles om en egen nasjonal FSC-standard. Etter en treg vinter og vår i trelastmarkedet ser det ut til at etterspørselen har tatt seg opp. Trelastprisene økte i andre kvartal og enkelte aktører varslet en prisøkning på ettersommeren, men denne ser ut til å bli vanskelig å gjennomføre. Omsetningen i byggevarehandelen har tatt seg opp i juni og juli, og boligbyggingen er på vei oppover. Boligbyggingen i Norge er fortsatt på et nivå lavere enn gjennomsnittet for de ti siste årene. Nord-Afrika og Midt-Østen ser ut til å holde seg som stabile markeder etter at det amerikanske markedet falt sammen i Tysk økonomi ser ut til å gå bra med forventninger om god etterspørsel. Prisen på markedsmasse kan nå se ut til å ha kulminert på et nivå omkring 975 $/tonn. Dette er lavere enn hva man hadde forventninger om tidligere i sommer. Prisnivået er fortsatt høyt og industrien har for tiden gode tider. Historien kan imidlertid fortelle om store variasjoner fra år til år. Avispapir viser imidlertid fortsatt svak etterspørsel og pris både i Europa og Nord-Amerika. I øvrige deler av verden er imidlertid etterspørselsveksten god med tilhørende prisutvikling. Magasinpapir har fortsatt en positiv pris- og etterspørselsvekst i Europa. Det samme kan sies om papir til emballasje. Tømmerpriser og avsetning Det er god etterspørsel etter både sagtømmer og massevirke i høst. Så langt meldes det om god oppdragsmengde for høsten hva gjelder tømmerdrifter. Det betyr at driftsapparatet ser ut til å ha bra med både sluttavvirknings- og tynningsdrifter utover høsten. Prisene på massevirke økte med 20 kr/m 3 for både gran og furu fra og med 1. juli og gjelder ut september. For sagtømmer økte prisene fra og med 1. august og gjelder også her ut september. Til Bergene Holm og Moelven økte prisene med 22 kr/m 3 for både gran og furu, mens til Skurtømmerkjøperforeningen Sør økte prisene med 20 kr/m 3 for gran og 16 kr/m 3 for furu. Det er god avsetning for furustolper i høst. Furustolper leveres etter vanlig mønster med forhåndssyning og måling på industritomt. Når det gjelder laftetømmer er avsetningssituasjonen begrenset for høsten, men med lokale variasjoner. Vær tidlig ute med tømmerinnmelding for høsten. Ta kontakt med skogbruksleder for tømmerdrift og informasjon. Avviste Lass Manglende merking av tømmer er den hyppigste årsaken til at tømmer avvises for måling. Når et tømmerlass framvises for måling skal tømmeret være merket med leverandørnummer. Dersom det ikke er påført leverandørnummer på tømmeret kan ikke tømmermålingen foreta måling av partiet. Dessverre slurves det for mye med dette. For å sikre måling på riktig leverandør er det viktig at tømmeret er tilfredsstillende merket. Som en retningslinje gjelder at minst 2 % av stokkene i massevirke skal være merket med leverandørnummer og 5 % av stokkene i sagtømmer. Andre årsaker til at tømmer avvises for måling er feil lengde, diameter, treslag, for mye råte etc. Den grunnleggende årsak til dette synes å være manglende kompetanse omkring gjeldende leveringsvilkår. Det henstilles til leverandører å delta på lokale kappekurs og sette seg inn i tilsendte pris- og leveringsvilkår. Dersom noe er uklart, eller det ikke er tilrettelagt for lokale kurs, ber vi om at leverandør tar kontakt med skogbruksleder lokalt. Ny måletariff fra 1. september Med virkning fra 1. september er måletariffen nedjustert. Måletariffen er gjengitt i tabellen nedenfor og viser utviklingen fra 2004 til Målemetode 2010 sep - des 2010 jan - aug Selgers andel [kr/m 3 ] Automatmåling sagtømmer 4,36 4,65 4,65 4,12 4,07 4,17 4,17 4,43 FMB-målt massevirke tomt 3,36 3,49 3,49 3,09 3,14 3,37 3,40 3,61 Kappebilmåling sagtømmer 32,87 35,02 35,02 33,52 31,44 30,65 27,46 24,53 Furustolper 9,11 9,20 9,20 7,99 7,14 7,38 8,50 14,60 4 Informasjon til skogeierne i AT Skog BA

5 marked Biobrensel fra skogen Stort bilde: GROT fra Gullknapp i Froland, skogbruksleder Kjell Håkedal (tv) og tømmerkonsulent Stein Haugan. Foto H.H.Myhra. Lite bilde: Risklo for håndtering av GROT. Foto H.H.Myhra. Gjennom selskapet AT Biovarme AS satses det tungt på utbygging av en rekke fjernvarmeanlegg i Telemark og Agder. I løpet av få år vil dette markedet kreve betydelige volumer med biobrensel fra skogen i form av flis. Biobrensel fra skogen produseres normalt av biovirke, heltre eller GROT. Biovirke er rundtømmer produsert med tanke på biobrensel og opparbeidet slik at det tilfredsstiller kravene til gjeldende forskrift for måling av skogsvirke og normalt med krav til diameter og lengde. Med heltre mener man normalt småtrær som klippes av eller skjæres av slik at røtter ikke blir med, og uten videre bearbeiding som kvisting. Grot er greiner og topper som legges i luftige sammenhengende hauger. Gjennom Statens landbruksforvaltning er det mulig å søke om tilskudd til uttak av skogsvirke fra skog og kulturlandskap, når dette virket brukes til energiproduksjon. AT Skog arbeider aktivt for å etablere avsetning for energivirke og vil i flere deler av geografien kunne tilby muligheter knyttet til leveranser av energivirke i form av heltre. Ta kontakt med lokal skogbruksleder. Best på skog Garanti Rask tilgang til AT Skogs medarbeidere i alle kommuner. Prognoser for tømmerpris, driftspris, rotnetto og investeringskostnader. Løpende oppdatert driftsapparat for å sikre optimal utnyttelse av tømmeret og høyest mulig pris til skogeier. Rask og effektiv tømmertransport. Miljøkompetanse hos alle ansatte og entreprenører. Eierdemokrati med påvirkningsmuligheter. Mulighet for avkastning på innskutt kapital og etterbetaling på samhandel. Vi er ISO sertifisert både på miljø og kvalitet. 5

6 Offentlig registrert miljøinformasjon på din skogeiendom? Som et ledd i sertifisert tømmeromsetning har det i AT Skog sin geografi snart blitt gjennomført miljøregistrering (MIS-registrering) i alle kommuner. Utarbeidet miljøplan beskriver eventuelle viktige biologiske områder og de hensyn som skal ivaretas. I regi av det offentlige utføres det også en kartlegging av biologiske verdier. Disse registreringene kan være knyttet til sårbare/truede arter eller naturtyper. Disse registreringene er tilgjengelig i Naturbase og Artskart. (Se og artsdatabanken.no/faneartsok.aspx). Ved MIS-registrering gjennomført i AT Skogs geografi blir offentlige miljødata vurdert i forbindelse med MIS-utvalgsmøte. I MIS-utvalgsmøte bestemmes hvilke lokaliteter som skal kartfestes i miljøplanen. 1. juli 2010 ble en presisering fra Rådet for Levende Skog gjort gjeldende. Presiseringen gjelder konsultasjon av offentlige baser som Naturbase og Artskart. Presiseringen gir følgende retningslinjer: Der det fremkommer informasjon om naturverdier som ikke ble vurdert i forbindelse med MIS-registreringen, skal disse naturverdienes relevans vurderes i forhold til miljøplan på eiendommen. Presiseringen tilsier at eventuelle registreringer i Naturbase og Artskart gjort i etterkant av miljøplanens utarbeidelse må vurderes. Dette betyr i praksis at vi er ansvarlige for at miljøverdier som ikke er registrert eller vurdert i eiendommens miljøplan, ikke ødelegges ved hogst og andre skogbrukstiltak. På hjemmesiden til AT Skog, - Kvalitet og miljø - Natur og kulturminnelinker - vil du finne veiledning og linker til søk i aktuelle baser. Som andelseier i AT Skog vil vi kunne bistå og veilede deg kostnadsfritt. Ønsker du bistand til søk i Naturbase og Artskart, kontakt tømmersekretær Randi Sødal på tlf Opplysninger om tiurleiker og rovfuglreir ligger ikke i offentlige baser da dette er sensitive opplysninger. Du som grunneier har allikevel krav på disse opplysningene der de er relatert til din eiendom. Ved å ta kontakt med skogbrukssjef /skogansvarlig i din kommune vil du få tilgang til opplysninger fra lokalt viltkart. Som andelseier i AT Skog vil også vi kunne bistå deg ved søk og innhenting av sensitiv viltinformasjon. Krafttak for skogplanting i høst Skogeierne i Aust-Agder planter altfor lite gran og må doble aktiviteten De siste års planteaktivitet har vært svært lav. Differansen mellom behovsprognoser og det som faktisk plantes av gran i fylket er alarmerende. Fylkesmannen mener at skogeierne må doble granplantingen fra dagens nivå på ca planter årlig. Plant gran i de beste rennene Markslagene som det hogges mest på i vårt fylke nå, kan forynges i en kombinasjon mellom planting og naturlig foryngelse. Det bør plantes gran på de mest produktive arealene i de beste rennene i kombinasjon med naturforyngelse av furu på de magrere ryggene. Det alvorlige i situasjonen nå er at skogeierne ikke setter i produksjon den beste og mest produktive granmarka, og dermed vokser den til med einstape og gras. Dersom ikke skogeierne øker planteaktiviteten fra dagens nivå, får det klart negative konsekvenser, både for framtidige avvirkningsmuligheter og for skogens karbonopptak. Statsråden ber om mer kontroll av foryngelsesplikten Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk har i sommer bedt skogbruksmyndighetene om å være proaktive og prioritere høyt kontroll av at foryngelsesplikten etter skoglovens bærekraftforskrift overholdes. Dersom arealene ved kontroll ikke er tilrettelagt for foryngelse i tråd med forskriftens bestemmelse, skal skogbruksmyndighetene vurdere hvilken reaksjonsform som er aktuell etter skogbrukslovens bestemmelser. Blant målene i skogbrukspolitikken er å sikre framtidig virkestilgang og å utnytte skogens positive muligheter i klimasammenheng. For å nå målene er det, i følge statsrådens brev, nødvendig å bruke både gulrot og pisk. Skogbruket i Norge drives med utgangspunkt i mottoet frihet under ansvar. Situasjonen nå krever økt oppmerksomhet om ansvarsplikten. Gode forhold for skogplanting i høst Høstplanting gir normalt svært gode resultater og kan utføres fra slutten av august til telen kommer. Våren 2010 var preget av vanskelige planteforhold med rask opptørking. Nå er det utmerkede forhold. Det er tid for et krafttak for framtidsskogen. Fylkesmannen i Aust-Agder 6 Informasjon til skogeierne i AT Skog BA

7 skogkultur Tapet ved glissen foryngelse større enn ventet av Marta Kjøllesdal, Telemark Skogselskap - Forskningen har hele tiden vist at verdiproduksjonen er størst ved rundt 200 planter per dekar i utgangspunktet. Men nå viser det seg at man taper mer enn før antatt ved å plante for glissent. Det sier senior prosjektleder i Skogbrukets Kursinstitutt, Tord K. Rindal. I det siste har det vært fokusert på plantetetthet. Blant annet har en del planteskoler oppfordret til tett planting og satt opp anbefalinger på plantekassene. Rindal har vært med på å utarbeide merket som blir satt på. Han opplyser at det for så vidt ikke er noe nytt i anbefalingene av plantetetthet. Det nye er at plantetettheten er enda viktigere enn man trodde før. Plantetettheten har gått ned En grunn til fokuseringen er at de offentlige kontrollene i plantefelta viser at det plantes mer glissent nå enn før. - De siste 15 årene har plantetallet faktisk gått ned og vi driver i dag et dårligere skogbruk enn før, påpeker han. Det gjør at det blir mindre kubikk i skogene i fremtiden, enn det ville blitt med tidligere tiders skogskjøtsel. Det igjen fører til færre kubikk å høste for fremtidige skogeiere og mindre binding av CO 2 i skogen. Foredling øker forskjellen Men i fremtiden vil forskjellen mellom den planta skogen og naturlig foryngelse bli større enn den har vært og dermed vil tapet som følger av manglende planting relativt sett bli enda større. Grunnen er foredling og avlsarbeid. - Trær fra foredlet plantemateriale vokser fortere, vi regner ca. 15 prosent, påpeker Rindal. Det vil si at etter 70 år er det større kubikkmasse i en skog med planta tre enn i en som er naturlig forynga, selv om det er like mange tre i skogen og ellers like forhold. - Verdien av den planta skogen blir høyere, sier Rindal. Effekten er størst på gode boniteter og kommer man under 160 tre per dekar på en god bonitet kan man fort tape kroner på hovedhogsten på 10 dekar. - Vi kan på en måte si at planteforedlingen har parkert den sterke satsingen vi så på naturlig foryngelse for bare 6-7 år siden. Det vil i fremtiden blir betydelige forskjeller i økonomisk resultat ved hovedhogst, mellom de som sluntret unna i foryngelsesfasen i dag og de som sørget for skikkelig foryngelse. Pass på skrittlengda Han anbefaler i utgangspunktet at det bør være minst 200 trær etter planting. Trekker man inn økonomi, vil det ikke kroner på hovedhogst på 10 dekar. Så stor kan forskjellen bli på en skogteig plantet med foredlet materiale og en som er naturlig forynget, sier Tord K. Rindal, SKI. Foto: SKI. lønne seg med så mange trær på dårligere boniteter. På G14 er anbefalingen 180 planter. På G planter. Men det kan være verd å merke seg at forskjellen i gjennomsnittlig planteavstand på de to er bare 30 cm, fra 2,4 meter til 2,1 meter. Det er med andre ord viktig å ha kontroll på avstanden og gjerne kontrolltelle. Planting og ungskogpleie i høst Høsten er ofte en fin årstid for planting. Med vårens reduserte planteaktivitet innen AT Skogs område bør vi nå sette fokus på høstplantinga. Begge planteskoler i vår region har fine planter for salg og venter bare på bestilling og henting for utplanting. Ungskogen trenger plass for å vokse godt. I tillegg er det viktig at vi velger ut de beste trærne og riktig treslag under dette arbeidet. Der vi ikke følger opp vil skogeier fort sitte igjen med en forvillet framtidsskog med dårlig kvalitet. Det blir også dyrere senere å pleie og avvirke skogen fordi den blir for tett. Med vår kunnskap om at aktiviteten på planting og ungskogpleie burde dobles faglig sett oppfordrer vi sterkt til at skogeier ser på egen eiendom og tar tak i utfordringene om de er der. Med dagens skogfondsordning med skattefritak og offentlige tilskudd er dette svært gunstig økonomisk. Mangler du faglig kunnskap eller tid til å gjøre dette selv? Ta i så fall kontakt med AT Skog for hjelp! 7

8 skogsdrift Bakgrunnen for prosjektet er overføringen av nettoformuen etter Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening (SF) til Skiensvassdragets Fellesfløtningsforenings utviklingsfond, som ble opprettet som en konsekvens av nedleggelsen av Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening (SF). SFs nettoformue ble overført fondet, og i fondets vedtekter heter det at følgende prosjekt skal prioriteres: Utarbeiding av en overordnet plan for oppgradering av eksisterende og planlegging av nye skogsbilveier i Telemark, uavhengig av kommuner og eiendomsgrenser, for å utnytte ressursgrunnlaget best mulig. Masterplan for skogsbilveier i Telemark Foto: Per Kristoffersen 8 Informasjon til skogeierne i AT Skog BA

9 skogsdrift Foto: Per Kristoffersen Innhold i prosjektet For å få en varig nytte av prosjektet utover registrering av tilstanden av skogsbilveinettet vil det bli sett på følgende forhold som vil bli viktige deler av prosjektet: Registrering av tilstand og utarbeiding av planer for skogsbilveier Motivasjon, informasjon og kompetanseheving Analyser av virkestilgang og tilgjengelighet Flaskehalsanalyser på offentlig veinett Undersøkelse av bruer Tilpasse registrering av data for skogsbilveier til geografiske informasjonssystemer for en effektiv og informativ bruk av innsamlede data (Web portal) For å gi prosjektet en størst mulig nytte for skogbruket i Telemark legges det vekt på at masterplanen skal danne grunnlag for utarbeiding av realistiske planer og kostnadsoverslag for ombygging, nyanlegg og vedlikehold av skogsbilveier samtidig som det legges vekt på kompetanseheving blant skogeiere og ansatte i offentlig og privat sektor som arbeider med skogsbilveier. Flaskehalsanalyse Mange av skrankene for å gjennomføre en effektiv transport dreier seg om lav bæreevne, bruksklasse og tillatt vogntoglengde på offentlig veinett og bruer. Det vil derfor bli gjennomført en flaskehalsanalyse tilknyttet prosjektet. AT Plan skal utarbeide en overordnet plan for oppgradering av eksisterende og planlegging av nye skogsbilveier i Telemark. Det skal etableres en database hvor alle skogsveier lagres. Det skal legges til rette for ajourføring av basen via en Web portal. Registreringen vil foregå kommunevis og skogeiere vil få informasjon før registreringen starter opp. Det vil bli gjort et utvalg i hver kommune av veier som får en grundig registrering av vedlikehold og opprustningsbehov. Registreringen blir gjort med hjelp av PDA og GPS slik at de ulike tiltakene blir koordinatfestet. Dette gjør at det kan lages kart og rapporter over de ulike utbedringstiltakene som er registrert på den aktuelle veien. AT Plan har allerede feltbefart veier hos Cappelen Skoger ANS og vil utover høsten starte opp registreringer i Bø kommune. Registrering av standarden på skogsbilveiene i Telemark i felt, utvikling av dataverktøy til denne registreringen, bruk av digitalt kartgrunnlag, analyser av lønnsomhet og skogtilstand knyttet til skogsbilveiene og presentasjon av ferdige registreringer er viktige elementer i prosjektet. Lokal medvirkning Aktører og berørte av prosjektet vil være skogeiere, transportører, andelslag, kommuner og fylkemannen. Det er her viktig å få fram innspill om problemstillinger, erfaringer, ønsker og spesielle utfordringer knyttet til skogsbilveinettet i den enkelte kommune. På lokale møter legges det opp til en diskusjon om aktuelle forhold som påvirker innholdet i prosjektet, bl.a. registreringsarbeidet, analyser og presentasjon av resultater og behov for kurs, opplæring mv. i veivedlikehold og veibygging. Foto: Per Kristoffersen 9

10 AT PLAN Arealplanavdelinga i AT Plan utvider Arealplanavdelinga i Fyresdal har i løpet av de to siste åra fått to nye medarbeidere. Kontoret har nå fire ansatte og er dermed bedre rusta til å påta seg større oppdrag innenfor regulerings- og kommuneplanlegging. Dag Steinar Ragvin (37) er fra begynnelsen av september ansatt som arealplanlegger ved arealplanavdelinga i Fyresdal. Dag Steinar er utdanna jordskiftekandidat fra NLH i 1996 med studieplan arealplanlegging. Han har lang erfaring fra offentlig forvaltning og planlegging, og vil gi avdelinga forsterka plankompetanse. Mona Gundersen (33) har vært ansatt siden april Hun er utdanna utmarksforvalter fra Høgskolen i Hedmark i 2001, og har i tillegg et år med administrativ databehandling. Mona tilfører kontoret viktig kompetanse innen GIS/data og natur/ miljø. Tjenester fra arealplanavdelinga Arealplanavdelinga jobber innen hele fagfeltet knyttet til Planog bygningsloven og har kompetanse innen offentlige planprosesser og saksbehandling. AT Plan bruker avanserte kartprogram geografiske informasjonssystemer (GIS) og leverer sine planer og kart i et format tilpasset kundens behov. Avdelinga tilbyr følgende tjenester:»» Reguleringsplaner (område- og detaljregulering)»» Kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner»» Innspill til kommuneplan/søknader for grunneiere»» Planprogram, planstrategi og konsekvensutredninger etter PBL»» Innleie til saksbehandling og planarbeid i offentlig sektor»temaplaner,» forprosjekt»» Kartprodukt, temakart, digitale planer Arealplanavdelinga i AT Plan kan kontaktes på tlf eller på e-post: ga@atplan.no. Se ellers hjemmesidene: Ny Plan og bygningslov, som trådte i kraft 1. juli 2009, inneholder økte krav til prosess og utredninger. AT Plan har som følge av dette styrket plankompetansen, for å kunne påta seg større plan- og utredningsoppdrag. Oppdragene retter seg mot privat og offentlig sektor. Gunhild Austjord, Kathrin Hinz, Dag Steinar Ragvin og Mona Gundersen. 10 Informasjon til skogeierne i AT Skog BA

11 Tømmerinnmelding tittel?? mellom leverandør: Fyll ut de grønne feltene! Navn: Adresse: Postnr.: Poststed: Leverandør nr.: Entreprenørnavn: Innmeldingsdato: Kontrakt nr. 5. Driftsavtale Nr. Kr pr. m ³ og kjøper Hvilken skogfondsats ønsker du på denne innmeldingen? % Valgfri sats mellom 4 og 40%. Hvis sats ikke oppgis registreres 10%. Hentestedets navn: Skogeierlagets navn: Totalt leveringskvantum skal spesifiseres på leveringstidspunkt (leveringsklart ved godkjent bilveg). Sortiment Sum kvantum Vinterhogst Sommerhogst Høsthogst jan. feb. mars april mai juni juli aug. sept. okt. nov. des. Kryss av! Måling bilveg Kappebil Gran massevirke Gran sagtømmer Furu massevirke Furu sagtømmer Innmeldingen er ikke bindende før tømmerpriser for den aktuelle periode foreligger og salget er bekreftet med tilsendt tømmerkontrakt. AT Skog er ikke ansvarlig for oppgjør for det kvantum som leveres utover godkjent tømmerkontrakt. AT Skog krever Levende Skog kompetanse for alle som skal planlegge og gjennomføre hogst av tømmer. Kryss av for egen dokumenterbar LS kompetanse eller kryss av for behov for innleid kompetanse. I tilfelle innleid kompetanse, skriv navn på vedkommende person, firma eller organisasjon. Skogeiers egen LS-kompetanse Innleid kompetanse. Navn på innleid kompetanse: Hogst skal utføres mot eller i miljøfigur (gjelder kun kommuner med utført MIS-registrering). Dersom du/dere er engangsleverandør og ikke andelseier, ber vi deg/dere om å krysse av her, slik at vi kan få sendt aktuell informasjon. For denne innmelding gjelder bestemmelser og vilkår anført på baksiden. Merknad Tømmerinnmeldingsskjema sendes til: Skogbruksleder i aktuelt skogeierlag Leverandørs underskrift: Telefon: 11 Side 1 av 2

12 tittel?? Leveringsvilkår 1. Tømmerkjøp Tømmeret kjøpes av AT Skog for levering til den mottaker som AT Skog inngår avtale med. Tømmer avvirket i henhold til denne kontrakt får AT Skog disposisjonsrett over etter hvert som det blir meldt henteklart. 2. Priser For leveransen gjelder de priser og betingelser for øvrig som AT Skog har fastsatt på det tidspunkt tømmeret blir innmålt. 3. Framlegging Det er en forutsetning at tømmeret er framlagt til godkjent bilveg og at henteklarmelding foreligger innen de frister som AT Skog har fastsatt. Med godkjent bilveg forstås bilveg som er godkjent etter gjeldende «Normaler for Landbruksveger» fra Landbruksdepartementet i vegklasse 3 (helårs landbruksveg) og vegklasse 4 (sommerbilveg). Ved leveranse om vinteren må vegen være tilfredsstillende brøytet og om nødvendig strødd. Velteplassen må være godt ryddet slik at opplasting og eventuell måling ikke sinkes. Velteplassen skal tilfredsstille krav for biltransport, samt for skrifter fra veimyndigheter, kraftleverandør og teleoperatør. Virket skal ikke ligge under strømførende ledninger og telefon linjer. Ved framlegging til offentlig veg er det viktig at tømmeret ikke ligger nærmere enn 3 m fra vegskulder, at tømmeret ikke hindrer fri sikt langs veg og at det ikke er fare for at tømmeret raser ut mot vegen. 4. Kvalitets- og miljøkrav til leverandør For leverandør gjelder de kvalitets- og miljøkrav som AT Skog fastsetter. Gjeldende miljøkrav er Levende Skog standard. Ved drifter over 100 m³ skal Miljødokumentasjon foryngelseshogst og tynning fylles ut. Vi oppfordrer også til bruk på drifter under 100 m³. Utfylt miljødokumentasjon oppbevares av skogeier i 10 år. AT Skog er ikke kjøper av tømmer som kommer fra miljøfigurer hvor fastsatt forvaltning ikke er fulgt, områder som er fredet, som er foreslått fredet av myndig hetene (bruttolisteområder) eller som er tatt ut av bruttolistene og hvor meldeplikten ikke er overholdt. 5. Leveringsfrister Det gjelder de vilkår som til enhver tid er avtalt med industriens organisasjoner. Tømmer som hogges i ukene: skal være henteklart senest 4 uker etter hogst skal være henteklart senest 2 uker etter hogst. Gran massevirke til Norske Skog skal i ukene være henteklart 1 uke etter hogst. Leverandør kan sende henteklarmelding så snart ett lass er klart for henting. Sluttmelding sendes når avvirkningen er ferdig. Kjøper er ansvarlig for å hente tømmeret snarest og senest 4 uker etter at det er meldt henteklart. I ukene er hentefristen 2 uker. Disse frister forskyves ved nedsatt aksellast. Leverandør er berettiget til rentekompensasjon for tømmer som er meldt henteklart i en oppgjørsperiode (i henhold til frister i forrige avsnitt) og som ligger uavhentet i den påfølgende oppgjørsperiode. Krav om rentekompensasjon må fremsettes av leverandør. 6. Leverandørmerking av tømmer Før tømmeret meldes henteklart skal et tilstrekkelig antall stokker være merket med leverandørnummer. I tillegg bør lunnelapp fylles ut og festes til tømmervelta. Det må ikke brukes plastpose over lunnelappen! Tømmer som ikke lar seg identifisere, blir ikke hentet av transportør og heller ikke målt. Transportør er i slike tilfeller berettiget til kompensasjon for bomturen. 7. Kvantum Tillatt ca. klausul er +/ 10% for alle sortimenter. Avvik innenfor +/ 10 m 3 tillates uten videre. Dersom vanskelige avsetningsforhold eller markedsregulering gjør det nødvendig, kan AT Skog i kontraktsperioden og i samsvar med sine vedtekter, foreta reduksjon i de kontraherte tømmerkvanta, eventuelt gjennomføre hogststopp. 8. Mislighold Mislighold av denne kontrakt som påfører AT Skog tap, gir AT Skog rett til, i samsvar med kontrakten, å foreta hogst og framdrift for leverandørens regning for å dekke tapet. Leverandør skal varsles før arbeidet settes i gang. 9. Forskudd Leverandør kan søke om forskudd på tømmeroppgjør etter denne kontrakt. Ved mislighold av forskudd på denne eller annen godkjent tømmerkontrakt har AT Skog rett til å foreta hogst og framdrift for leverandørs regning for å dekke tapet. Leverandør skal varsles før arbeidet settes i gang. 10. Force majeure Partene fritas for følgene av mislighold hvis oppfylling av kontrakten blir umulig ved helt uvanlige naturforhold, organisasjonsmessige arbeidskonflikter eller andre tilsvarende forhold utenfor partenes herredømme. For å fri seg fra sitt ansvar må partene snarest underrette hverandre hvis kontrakten av disse grunner ikke kan oppfylles. 11. Måleterminer Måle-/oppgjørsperiode 1 januar Måle-/oppgjørsperiode 7 juli «2 februar «8 august «3 mars «9 september «4 april «10 oktober «5 mai «11 november «6 juni «12 desember 12. Øvrige vilkår For forhold som ikke er omtalt ovenfor, henvises til «Generelle kontrakts- og leveringsbestemmelser for sagtømmer og massevirke av bartre og løvtre». Skogeierlag Skogbruksleder Adresse Mobil Mobil Fax e-post e-post Tinn Tinn Landbruks- Knut Melby Hovin kontoret Hovin 3656 Atrå Atrå knut.melby@at.skog.no knut.melby@atskog.no Gransherad Gransherad Morten Hedegart Saulandstunet i i Heddal/Lisleherad Heddal/Lisleherad 3692 Sauland Hjartdal morten.hedegart@at.skog.no morten.hedegart@atskog.no Hjartdal Hjartdal Bø Bø Bendik Skeie bendik.skeie@at.skog.no bendik.skeie@atskog.no Saude Saude og og Nes Nes Bøvegen Gvarv Håvard Thomas Bakka Kristiansen Nome Nome thomas.kristiansen@at.skog.no havard.bakka@atskog.no Vinje Vinje Kjetil Fulsås kjetil.fulsaas@at.skog.no kjetil.fulsas@atskog.no Tokke Tokke - nord nord Tokke Tokke - sør sør Skogbruks- lederkontoret 3891 Høydalsmo Seljord Seljord Jan Andersen jan.andersen@at.skog.no jan.andersen@atskog.no Kviteseid ( (- - Vrådal) Vrådal) Solum Herrevassdraget Gjerpen Finn Schøning Postboks 116 Sentrum 3701 Skien finn.schoning@at.skog.no finn.harald.schoning@atskog.no Eidanger Bamble Sannidal Skåtøy Nils Kåre Midtbø nils-kaare.midtbo@at.skog.no Nils Kåre Midtbø nils.kare.midtbo@atskog.no Drangedal - nord Kåsmyra 3750 Drangedal Drangedal Vegårshei - sør Reidar Strand Kåsmyra 3750 Drangedal reidar.strand@at.skog.no Gjerstad Drangedal - sør Søndeled Gjerstad Reidar Strand reidar.strand@atskog.no Holt Søndeled og Dypvåg Anders Frydendal Fjellheim 4985 Vegårshei anders.frydendal@at.skog.no Vegårshei Fyresdal Fyresdal Kviteseid (Vrådal) Olav Inge Nordbø Skogbruks Fyresdal olav.inge.nordbo@atskog.no lederkontoret Skogbrukslederkontoret Kviteseid Nissedal - (Vrådal) nord Olav Inge Nordbø 3870 Fyresdal olav-inge.nordbo@at.skog.no Nissedal - nord sør Skogbruks- Victor B. Hansen Nissedal Åmli - sør lederkontoret Skogbrukslederkontoret 4865 Åmli victor.bjornli.hansen@atskog.no Victor B. Hansen 4865 Åmli victor.hansen@at.skog.no Åmli Froland Kjell Håkedal Solbergv Arendal kjell.hakedal@atskog.no Froland Holt og Dypvåg Kjell Håkedal Solbergv Arendal kjell.haakedal@at.skog.no Arendal Grimstad Roar H. H. Jørgensen Bergemov Grimstad roar.jorgensen@at.skog.no roar.holm.jorgensen@atskog.no Høvåg/V.Moland Kristiansand Herefoss og Vegusdal Birkenes Iveland Kjetil Aamlid Tomta 4760 Birkeland kjetil.aamlid@at.skog.no kjetil.amlid@atskog.no Hægeland Vennesla og Øvrebø Songdalen Valle og Bykle Bygland Årdal Eivind Eivind Bygland Bygland 4745 Bygland eivind.bygland@at.skog.no eivind.bygland@atskog.no Evje og Hornnes Åseral Søgne Marnardal Holum Torje Hommekland Terje Birkeland Skogbruks- Rådhuset Byremo Marnardal torje.hommekland@at.skog.no terje.birkeland@atskog.no lederkontoret Mandal Lindesnes Farsund Lyngdal Audnedal Skogbrukslederkontoret Hægebostad lederkontoret Toralf Håland Toralf Håland Skogbruks Byremo 4529 Byremo toralf.haland@atskog.no toralf.haaland@at.skog.no Kvinesdal Flekkefjord og Sirdal 12 Informasjon til skogeierne i AT Skog BA Side 2 av 2

13 Vegårshei Bioenergi Kronprinsparet på besøk hos Vegårshei Bioenergi AS Første stopp på kronprinsparets besøk til Vegårshei kommune den 2. september, var på anlegget til Vegårshei Bioenergi, der de ble mottatt av ordfører Maya Twedt Berli, styreleder i Vegårshei Bioenergi Aasulv Løvdal, driftsansvarlig Tore Hansen og skogbrukssjef Helge Sines. Vegårshei Bioenergi AS som ble etablert i 2008, eies og drives av 50 lokale skogeiere sammen med AT Biovarme AS som eier 34 %. Selskapet har inngått en 20 år lang avtale med Vegårshei kommune om leveranse av ca. 1,5 mill. KWh per år til alle de kommunale bygningene i området. I tillegg vil tre industribygg få oppvarming fra selskapets varmeanlegg. Selskapet har en aksjekapital på 2,11 mill. kroner. Råstoffet består av ca fm³ mindreverdig virke fra skog og kulturlandskap i form av stammer og heltre. Også bakhun fra de lokale bygdesagene blir anvendt. Aasulv Løvdal orienterte kronprinsparet om virksomheten som består av en flisterminal, en biokjele på 550 KW, en akkumulatortank på 30 m³ og spiss/reserve basert på el/oljekjel. Anlegget kan ta fuktig flis direkte fra skog, og den hydrauliske innmatingen gir ingen problemer med overstore stikker i flisen. Varmeleveransen til Vegårshei kommune er på ca. 1,5 GWh/år. Kronprinsparet som selv har flisfyring på Skaugum, viste stor interesse for anlegget og virksomheten. Kronprinsparet avsluttet besøket med en oppfordring om å stå på for å få bygget flere slike anlegg i Norge, og vertskapet var svært fornøyde med å ha et så interessert kronprinspar på besøk. Senere på dagen holdt kronprinsessen en tale der hun blant annet sa: Vegårshei Bioenergi er resultat av et aktivt og langsiktig partnerskap mellom kommune og lokale skogeiere. Det er fantastisk flott at noe så enkelt som flis kan utnyttes på en måte som gir så positive ringvirkninger: Bruk av lokale naturressurser, næringsutvikling, miljøvennlig oppvarming av store bygg og hindring av gjengroing. Kronprinsen og jeg har selv fått installert et flisfyringsanlegg hjemme på Skaugum, så det var morsomt å kunne utveksle faglige erfaringer med de ansatte på bioenergianlegget her i dag. Vi måtte ringe og sjekke hvilken modell vi har hjemme. De var tydelige på at de synes bioenergi er bra både lokalt og globalt. Fra anlegget kunne de også se området rundt slalombakken som ble ryddet som kulturlandskap i fjor, og der flisen fra dette kulturlandskapet ga varme til Vegårshei kommunes bygninger i hele vinter. Det ble tid til å drøfte både fliskvalitet, matesystemer og fyringsteknikk. Kronprinsparet kunne imidlertid ikke huske hvilket kjelfabrikat de hadde på Skaugum, men det tok ikke mer enn noen få minutter, så hadde de skaffet seg kunnskap om dette. De var fornøyd da vertskapet kunne bekrefte at dette er et svært anerkjent og godt anlegg. Styreleder Aasulv Løvdal i Vegårshei Bioenergi AS orienterer et interessert kronprinspar. Foto: Marianne Drivdal, Tvedestrandsposten. 13

14 organisasjon AT Skog møter Andels- Eierne i høst AT Skog vil også i år gjennomføre regionvise møter for å gi eierne mulighet til å treffe AT Skog for å bli oppdatert på aktuelle saker, få informasjon om AT Skog sitt tilbud og drøfte saker som opptar eierne. Oppslutningen om møtene tidligere år har vært gledelig stor. Vi vil ha ni møter rundt i AT Skogs distrikt samt et møte for andelseiere bosatt i Osloområdet. Se oversikten nedenfor. Det er selvfølgelig anledning til å møte et annet sted enn der ditt skogeierlag er satt opp hvis dette passer bedre. Vi håper våre eiere også i år benytter denne muligheten til å snakke med AT Skog. Alle møtene starter kl og avsluttes ca. kl Dato Sted Skogeierlag Tirsdag 26. oktober Bø Hotell, Bø Bø, Nome, Saude og Nes og Seljord Onsdag 27. oktober Onsdag 27. oktober Torsdag 28. oktober Torsdag 28. oktober Mandag 1. november Mandag 1. november Tirsdag 2. november Onsdag 3. november Torsdag 4. november Brattrein Hotell, Notodden Revsnes hotell, Byglandsfjord Cinderella Café, Brokelandsheia Grimstad Vertshus, Grimstad Morgedal hotell, Morgedal Telemark-Svingen, Stathelle Hald Pensjonat, Mandal Eiken Hotell & Feriesenter, Eiken Thon Conference Vika Atrium, Munkedamsveien 45, Oslo Gransherad, Heddal og Lisleherad, Hjartdal, Hovin og Tinn Bygland, Evje og Hornnes, Iveland, Valle/Bykle, Årdal og Åseral Gjerstad, Holt og Dypvåg, Søndeled, Vegårshei og Åmli Arendal, Birkenes, Froland, Grimstad, Herefoss og Vegusdal og Høvåg og V. Moland Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Tokke og Vinje Bamble, Drangedal, Eidanger, Gjerpen, Herrevassdraget, Sannidal, Skåtøy og Solum Holum, Hægeland, Kristiansand, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Songdalen, Søgne og Vennesla og Øvrebø Audnedal, Farsund, Flekkefjord/Sirdal, Hægebostad, Kvinesdal og Lyngdal 14 Informasjon til skogeierne i AT Skog BA

15 annonser Telemark Skogplanter AS Håtveitvegen 15, 3810 Gvarv Tlf Haustplanting heilt til frosten kjem Kvalitetsplanter av foredla frø i dei fleste høgdelag. Fine, friske og frodige rett frå plantebedet. Både gran og furu. Plant no gi plantene eit forsprang til våren! Ring tre dagar før henting. Plant for framtida! Økonomisk Rådgivning AS - for landbruk og bygdenæringer Tjenester - arbeidsområder: Eierskifte i landbruket Taksering Skatt moms arveavgift Odelslov jordlov konsesesjonslov Driftsplan budsjett Samarbeidstiltak samdrifter selskaper Regnskap årsoppgjør Hovedkontor: Stoa, Arendal Avdeling: Bykle, Setesdal Telefon telefaks Kristian Øverbø - Odd Utstumo - Trygve Birkeland Vi avtaler gjerne gårdsbesøk Autorisert for landbrukstakst (NITO NTF) Chippertruck Bygget på tilpasset MAN-Chassis.Drift fra lastebil. Opptil 190 m 3 flis pr. time. Komfortabel førerplass i lastebil FLISKUTTER TP fliskuttere. Tilhengermonterte, egenmotoriserte og traktormonterte fliskuttere, Modellrange fra maks 100mm virkediameter opp til 400mm. Kapasiteter fra 2m 3 100m 3 / flis time Vi har et bredt program av semi-profesjonelle fliskuttere til profesjonelle chippere for produksjon av bioflis. Drift fra traktor, lastebil eller egen dieselmotor Magne Gitmark & Co AS 4790 Lillesand Tlf Tømmermålere Norsk Virkesmåling Vi har behov for å styrke staben med tømmermålere. Det dreier seg om 3 stillinger på % fordelt over året. Ønskelig bosted: Grenseområdet mellom Agderfylkene Froland Åmli Grenseområdet mot Vestfold Spørsmål rettes til regionleder Kåre Haugaas - mob Søknadsfrist 15. oktober Kåre Haugaas, Holt, 4900 Tvedestrand Landvik Regnskapslag Autorisert regnskapsførerselskap Vi fører regnskap for landbruk og annen næring og har god kompetanse på skogbruk. Kontakt: Daglig leder Tore Stalleland Gjærbrøndveien 280, 4886 Grimstad Tlf Epost: tore@landregn.no 15

16 B RETURADRESSE: Bergemovn. 45, 4886 Grimstad Er din skog forsikret? Stormskader dekkes ikke lenger av Statens Natur - skadefond. Premie for skogforsikring kan betales med skogfond som gir 85% skattefordel. Ta kontakt med oss. Tlf post@skogbrand.no Norges mest solgte vedkjele! Ved Solvarme Flis Pellets Atmos vedkjele: Norges og Europas mest solgte og utprøvde vedkjele Opp til 92% virkningsgrad Ekte forgassingsforbrenning Enkel opptenning på grunn av sugevifte Mulighet for store vedilegg Enkel og driftssikker konstruksjon SGP Varmeteknikk AS er Norges klart ledende vedkjele leverandør med over 800 installerte anlegg. Vi tilbyr også flis og pelletskjeler. For å sikre et velfungerende totalt anlegg tilbys våre anlegg gjennom lokale installatører/rørleggere - ta kontakt med oss for å komme i dialog med en kvalifisert installatør i ditt område. Lopper Drummer: Solid vedkjele med ekstra store vedilegg. Norges kraftigste og største vedkjele Fröling: Høyeffektiv vedkjele med mulighet for lambdasonde. Villakjelen for den kresne Tlf post@sgp.no Ansvarlig utgiver: AT Skog BA, Postboks 116 Sentrum, 3701 Skien, tlf Redaktør: Simon Thorsdal Red. avsluttet: Opplag: eks. Red. e-postadr.: simon.thorsdal@atskog.no Miljømerket trykksak Erik Tanche Nilssen AS Miljømerket trykksak Erik Tanche Nilssen AS