Nr Årgang 4. Velkommen til årsmøter! Vedlagt årsberetning for AT Skog BA Foto: Simon Thorsdal

Transkript

1 Nr Årgang 4 Velkommen til årsmøter! Vedlagt årsberetning for AT Skog BA 2008 Foto: Simon Thorsdal

2 leder Fortsatt bekymret Ringvirkningene av den globale finansuroen har nå slått inn over oss for fullt. Det startet som en utlånsfest i USA og med de omtalte subprime-lånene. Risikofylte høyrentelån til folk med begrenset betalingsevne. Delfinansiering og fordeling av risiko ble utformet i pakker slik at det var kun spesielt interesserte som forsto innholdet, og som derfor ble videresolgt til banker og fond i det globale finansmarkedet. Drivkreftene var høy avkastning og åpenbart med stor risiko. Så forstår finansmarkedet at lånepakkene de har kjøpt av hverandre var potensielle tapsbomber Usikkerheten registrerte vi først i det amerikanske finansmarkedet. I Norge ble Terra-kommuner et nytt begrep. I ettertid registrerer vi at børsene verden over har rast. Island er i finansiell krise. Banker og finanshus skjelver og noen har kollapset. Media formidler fortsatt frykt for nye bobler. Statlige tiltak, i mange land, har presset ned renten, men tiltakene så langt har ikke resultert i forbruksvekst. Bankenes risikovillighet i oppgangskonjunkturene er tilnærmet fraværende når vi virkelig trenger den, i nedgangskonjunkturene. Novembertallene fra Statistisk sentralbyrå, sammenlignet med året før, viser en reduksjon i næringsbygg på 41,1 prosent og 38,8 prosent færre nye boliger (23,5 prosent på årsbasis). Moelven har varslet en reduksjon på 200 ansatte. Etterspørselen etter avispapir har falt 9 prosent i en tilsvarende novembermåling. Når Ekornes legger ned anlegg og reduserer produksjon slår dette direkte og indirekte inn i våre betingelser. Redusert forbruk av trevirke og emballasje fra Peterson. Fra Södra leser vi: Massamarknaden karaktäriseras för närvarande av höga lager och låga leveranser. Som en konsekvens av detta har Södra beslutat att ta marknadsrelaterade stopp. Massabruket Södra Cell Tofte i Norge kommer att stå fyra veckor med start den 29. december. Södra Cell Folla, även det i Norge, kommer att stå två veckor. For å vise noen raske eksempler. I skrivende stund er den nye tiltakspakken fra regjeringen nettopp gjort kjent. Det er varslet flere senere. For oss skogbrukere er det likevel viktig å få tiltakspakkene raskt. Når økonomien i skogbruket utfordres gir det betydelige ringvirkninger for arbeidsplassene i distriktene, inklusive tilstøtende tjenestenæringer og skogbruksbasert industri. Flere er i ferd med å redusere sin virksomhet. Det er virkelig grunn til varsku. En rekke av kostnadsfaktorer har slått inn i et marked som ikke er villig til å betale hva varen koster. Vår verdikjede er såpass økonomisk presset at en relativt kort konjunkturnedgang vil ta ut kapasitet. En kapasitet det vil være vanskelig å bygge opp igjen. Det gir varige tap av distriktsarbeidsplasser. Både byggenæringen og skogbruket forventet at en ansvarlig regjering ville komme med tiltak knyttet til bygg og anlegg. Videre har vi igjen fått forhåpninger om bedre rammevilkår for bioenergi. AT Skog har vært i utstrakt kontakt med flere politiske miljøer. Fra den lokale politiker til ministrene i olje- og energidepartementet og landbruksdepartementet. Vi har presentert alle de politiske lovnadene knyttet til miljøet, vi kan dokumentere at AT Skog har kvittert ut næringens oppfølging og vi kan presentere gapet mellom politiske mål og mangel på tiltak. Lovnader har vi nemlig nok av, og nå skimter vi omsider tiltak som kan bidra. Vi er fortsatt usikre på effekten, men med flisstøtte, økt støtte til Enova og forhåpentligvis et nytt regime vedrørende uprioritert kraft, så er det et skritt i riktig retning. Utfordringen er utviklingen på energiprisen. Videre forventer vi at OED gir klare bioenergimål til Enova. Bevilgninger til forbrenningsanlegg for avfall og vindkraft er bra, men gir ikke trygghet for vår satsing på grønn energi. Tilsvarende er vi tilfreds med tiltak knyttet til økt byggeaktivitet, men vi avventer hvordan tiltakene slår ut, bl.a. hvordan kommunene nå vil bidra. Kommunene og bankene. Fortsatt er det nok mange som forutsetter god og langsiktig finansiering før de setter i gang prosjekter. Det som fortsatt bekymrer betydelig er rammevilkårene for eksportindustrien. Det er av stor betydning for vår avsetning. Den industrien som kanskje sliter mest, har ikke fått den nødvendige støtte - i denne omgang. Vi må ikke la et økende behov i offentlig sektor gå på bekostning av industriell verdiskapning. Hvorfor et slikt engasjement? Skogbruket er en ressurs for framtiden. Vi har løsninger knyttet til miljøutfordringene, også bomiljøet og helse. Vi kan tilby energi, vi kan løse det etiske dilemmaet ved at vi henter drivstoff fra matfatet til de som sulter. Vi kan tilby en unik kombinasjon av rekreasjon i utmark kombinert med næringsutvikling og dokumentert hensyn til det biologiske mangfoldet. Skogbruket er i sentrum av de globale hovedutfordringene mat, helse, miljø og energi. Skogbruket er en ressurs for framtiden, og da må politikerne bidra til posisjonering av norsk skogbruk. Per Simon Slettebø 2 Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar 2009

3 Årsmøter og andelseiermøter Foto: Lars J. Gjærum Andelseierne skal etter vedtektene gjøre sin innflytelse på organisasjonen gjeldende gjennom andelseiermøter. AT Skogs andelseiermøte og skogeierlagets årsmøte kombineres i en interessant samling i hvert skogeierlag. Her er muligheten til å få informasjon og eventuelt komme med ditt syn på AT Skogs og skogeierlagets virksomhet. Skogeierlagets valgkomité har forberedt valg av utsending(er) til AT Skogs årsmøte og valg av tillitsvalgte til skogeierlaget. Det er fint om begge ektefeller/samboere møter. Andelseiermøte AT Skog BAs vedtekter slår fast at det hvert år skal være et andelseiermøte som drøfter lagets årsmelding og regnskap, og velger utsendinger til AT Skogs årsmøte. I år skal andelseiermøtet også behandle forslag til endring av AT Skog BAs vedtekter 22 valgkomite og kontrollutvalg. Forslagene til vedtektsendring er omtalt i annen artikkel i dette bladet. Disse funksjonene er lagt som en integrert del av skogeierlagets årsmøte. Det er representanter for AT Skog som orienterer om virksomheten, svarer på spørsmål og noterer seg synspunkter fra andelseierne. Skogeierlagets årsmøte Skogeierlaget arbeider i egen kommune for å bedre skogbrukets muligheter, ivareta rettighetene til dem som eier skog og bygge det lokale fagmiljøet rundt skog og utmark. I årsmøtet er det godkjenning av årsmelding og regnskap, planer for året og valg av tillitsvalgte som står på programmet. I tillegg til det formelle er det gjerne korte faglige orienteringer og mulighet til en prat med sambygdinger. Ektefelle/samboer Hvert medlem/eier i skogeierlaget/ AT Skog har to stemmer, slik at om begge ektefeller/samboere møter kan de stemme med én stemme hver. Denne muligheten ser vi svært gjerne at blir brukt. AT Skog arbeider aktivt med å få begge kjønn til å interessere seg for skog og utmark. Om begge deltar på skogeierlagsårsmøtet er det en fin start. Dere er hjertelig velkomne! Skogeierlag Dato Kl. Møtested Arendal Dalen Misjonshus Audnedal Konsmo skytterhus Real Villmark, Kleppseter Bamble Surtebogen Birkenes Kommunehuset Bygland Ose Grendehus Bø Bø Hotell Drangedal Klubbhuset til Drangedal IL Eidanger Bjørkedalen skole Evje og Hornnes Furuly Farsund Herredshuset Vanse Flekkefjord/Sirdal Gyland skule Froland Eikely Fyresdal Fyresdal Vertshus Gjerpen Jarsengstua Gjerstad Cinderella Gransherad Skogly Grimstad Grimstad Vertshus Heddal og Lisleherad Brattrein Hotel Herefoss og Vegusdal Herefoss skole Herrevassdraget Kilebygda skole Hjartdal Løvheim gjestegård, Sauland Holt og Dypvåg Skjærkholt Holum Hald Pensjonat Hovin Hovin Samfunnshus Hægebostad Eiken Hotell & Feriesenter Hægeland Hægeland herredshus Høvåg og V. Moland Høvåg Gjestehus Skogeierlag Dato Kl. Møtested Iveland Ogge Gjesteheim Kristiansand Ryen Grendehus Kvinesdal Torvløbakkan Gard Kviteseid Morgedal Hotell Lindesnes Hald Pensjonat Lyngdal KVS Mandal Hald Pensjonat Marnardal Laudal skole Nissedal Mila Nome Lundetunet Sannidal Lyngrillen, Brokelandsheia Saude og Nes Norsjø Hotell, Akkerhaugen Seljord Granvin kulturhus (gamlesalen) Skåtøy Admiralen Solum Dag Bondeheim, Skien Songdalen Bestestua, Nodeland Søgne Kantina i helsehuset Søndeled Sørlandsporten kafe Tinn Atrå Samfunnshus Tokke Dalen vidaregåande skule Valle og Bykle Kommunestyresalen i Valle Vegårshei Fjellheim Vennesla og Øvrebø Øvrebø menighetshus Vinje Raulandstoga Åmli Veksthuset Årdal Revsnes Hotell Åseral Lordens Kro Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar

4 organisasjon Vedtektsendringer På årets andelseiermøter skal det tas stilling til to forslag til vedtektsendringer. Andelseierne skal på sitt andelseiermøte, som avholdes i forbindelse med skogeierlagets årsmøte, avgjøre med simpelt flertall hvilket mandat deres utsending skal ha når disse sakene tas til behandling i AT Skogs årsmøte 31. mars Evje og Hornnes skogeierlag har sendt forslag om endring av 22 med formål å etablere en fast kontrollkomite og Grimstad skogeierlag foreslår også endring av 22 om valgkomiteens sammensetning. Forslag fra Evje og Hornnes skogeierlag Styret nedsatte et utvalg bestående av nestleder Knut Aas og ordfører Jon Grindland med næringspolitisk sjef Simon Thorsdal som sekretær. Dagens kontroll. Revisor har i dag et omfattende kontroll- og revisjonsansvar av den regnskapsmessige og økonomiske aktiviteten til AT Skog. Styrets økonomiske disponering er slik sett underlagt allerede lovpålagt kontroll gjennom vår statsautoriserte revisor. I den grad man ikke er tilstrekkelig fornøyd med revisors arbeid kan representantskapet velge en alternativ revisor. Kontrollkomité ble ved fusjoneringen av Agder Skogeigarlag, Nidarå Tømmersalslag og Telemark Tømmersalgslag til Agder-Telemark Skogeierforening ansett som unødvendig sett i forhold til den revisorkompetanse man uansett må kjøpe inn og at dette langt på vei ivaretar kontrollkomiteens formål. I tillegg til dette har ordføreren, valgt av representantskapet, rett til å delta på alle styremøter og har kontinuerlig tilgang på styrets sakspapirer og har derved innsikt i styrets arbeid. Økonomiske og administrative konsekvenser. Opprettelse av en kontrollkomité vil medføre økte kostnader i størrelsesorden kr per år basert på fire medlemmer som møtes fire ganger samt deltakelse på årsmøtet. Det er videre forutsatt at kontrollutvalget har revisor med på ca. to møter. Ytterligere vil opprettelse av kontrollutvalg medføre omprioritering av AT Skogs ressursinnsats da det i dag ikke eksisterer et slikt utvalg. Næringspolitisk avdeling i samarbeid med økonomiavdelingen må avsette tid og ressurser til avvikling av møter, sekretariatsfunksjoner og bistand til gjennomføring av kontrollkomiteens arbeid. Vurdering. Slik arbeidet med kontrollkomité har foregått i de tidligere skogeierforeningene samt i de andelslag som har videreført ordningen synes dette arbeidet å medføre betydelig dobbeltarbeid uten at dette nødvendigvis tilfører organisasjonen økt økonomisk vurderingskompetanse, sett i forhold til revisors engasjement. Kontrollkomiten er i enkelte andelslag i ferd med å bli dreid fra å ha hovedfokus på økonomiske disposisjoner til kontroll av overordnede og langsiktige strategier og oppfølging av representantskapets vedtak. I AT Skog har styret vedtatt strategisk plan som er utformet og forankret i organisasjon og styre, slik at den kan evalueres gjennom strategisk kontroll som rutinemessig gjennomføres. Alle nedfelte mål er målbare og kan bedømmes over tid. Sånn sett har AT Skog videreutviklet sin bruk av strategiske dokumenter de siste årene. Kontrollkomiteens arbeid vil imidlertid kunne bidra til økt forankring av styrets arbeid i demokratiske organer i organisasjonen samt at komiteens arbeid kan videreutvikles på nye områder. Konklusjon. Basert på de utfordringer AT Skog står overfor synes opprettelse av kontrollkomité å ha liten merverdi for organisasjonen. Det legges til grunn at AT Skog har et omfattende revisorengasjement og at vi i dag har en strategisk plan som legger til rette for kontroll underveis i planperioden. Dette skulle gi organisasjonen et betryggende grunnlag for at styrets disposisjoner og representantskapets vedtak blir fulgt opp på en hensiktsmessig måte. Styret fattet slikt vedtak under sin behandling av saken 10. desember 2008: Styret legger til grunn revisorengasjementet og rutinene knyttet til strategisk kontroll som i dag er etablert i AT Skog, og mener dette gir et betryggende grunnlag for vurdering av styrets disposisjoner. Ut fra en samlet vurdering tilrår styret derfor at vedtektene holdes uendret. Forslag fra Grimstad skogeierlag Styret i Grimstad skogeierlag foreslår en endring i vedtektene 22 som innebærer en presisering av valgkomiteens sammensetning. Etter sammenslåing av de tre tidligere foreningene hadde valgkomiteen syv medlemmer med tre fra tidligere TT-geografi, to fra NT-geografi og to fra AS-geografi. Ved omdanningen for tre år siden ble valgkomiteen redusert til seks medlemmer og kravet om en absolutt geografisk fordeling ble tatt bort. Forslaget følger den inndeling valgkomiteen har hatt de siste tre årene. Dette vil også omtrent tilsvare stemmetallet i representantskapet som for 2009 har følgende fylkesvise fordeling: Telemark 51,7 %, Aust-Agder 33,6 % og Vest-Agder 14,7 %. De to første setningene i 22 i AT Skogs vedtekter lyder i dag slik: Representantskapet velger en valgkomité på seks medlemmer med personlige varamedlemmer. Andelslagets geografi skal søkes gjenspeilt i valgkomitens sammensetning. Forslag endring av 22 av denne ordlyd: Representantskapet velger en valgkomité på seks medlemmer med personlige varamedlemmer. Valgkomiteen skal bestå av tre medlemmer fra Telemark, to medlemmer fra Aust-Agder og et medlem fra Vest-Agder med varamedlem fra samme fylke. eller Representantskapet velger en valgkomité på seks medlemmer med personlige varamedlemmer fra samme fylke. Valgkomiteen skal bestå av tre medlemmer fra Telemark, to medlemmer fra Aust-Agder og et medlem fra Vest-Agder. Styrets vurdering: Fusjoneringen av de tre tidligere skogeierforeningene skjedde for godt og vel åtte år siden. Kravet om absolutt geografisk sammensetning ble redusert ned til dagens ordlyd i forbindelse med omdanningen av 4 Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar 2009

5 organisasjon Foto: Lars J. Gjærum Bedre kjønnsfordeling blant tillitsvalgte AT Skog er opptatt av god kjønnsfordeling blant tillitsvalgte på alle nivå. Med utgangspunkt i en mannsdominert næring har andelslaget en god utvikling, men fortsatt er det en vei å gå. Noen skogeierlag arbeider med å fylle det vedtektsbestemte kravet om at begge kjønn skal være representert i styret, mens to av fem årsmøtevalgte styremedlemmer i AT Skog er kvinner. Normalvedtektene for skogeierlag i AT Skog sier at det skal være representasjon fra begge kjønn i lagenes styrer. De fleste skogeierlag har dette på plass. Noen lag møter store utfordringer med å få dette til. Begrunnelsen er at det er få kvinner som er eiere, og at de som spørres ikke vil ta verv. Vedtektene er slik at begge ektefeller/ samboere har stemmerett (en stemme hver) og er valgbare i skogeierlaget. Stemmeretten følger av skogeierlagsvedtektenes 5 hvor det står at - -I årsmøtet har hvert medlem 2 stemmer. Dersom et medlem møter med ektefelle eller samboer har begge én stemme hver Valgbarheten følger av 8 hvor det står at - - Valgbar er også bestyrer eller annen representant som generelt etter fullmakt kan opptre utad på vegne av og forplikte vedkommende medlem Fra 2003 til 2008 har det vært en god utvikling i kvinnerepresentasjon. Spredningen er imidlertid stor blant skogeierlagene. Av de 54 lagene har 16 lag en kvinneandel på 40 % eller mer i styret, mens gjennomsnittet er 22,7 % (8,2 % i 2003). Blant skogeierlagslederne er det 12,9 % kvinnelige ledere (3,7 % i 2003). Håpet er at skogeierlagenes valgkomiteer har gjort en god jobb slik at den positive trenden forsterker seg i år. Det krever også at kvinner tar ansvar og menn skyver litt på. Dette kan alle påvirke positivt. Skogeierlaget vil utvilsomt tjene på en god representasjon. Agder-Telemark Skogeierforening til andelslaget AT Skog BA som nå har fungert i godt og vel tre år. Styret mener det er viktig at AT Skogs organer gjenspeiler skogeierne på en representativ måte og styret ser at sammensetning av organer stiller spesielle krav til sammensetning basert på en rekke forhold som geografi, kjønnsfordeling, aktuell kompetanse m.m. Et absolutt og detaljert krav til geografisk fylkesfordelt sammensetning kan i noen tilfeller redusere mulighetene for en hensiktsmessig og god sammensetning med tanke på optimal kombinasjon av kvalifikasjoner. Styret legger til grunn at sammensetningen i disse årene etter fusjonen har gjenspeilet geografiske hensyn på en tilfredsstillende måte og mener at gjeninnføring av et absolutt geografisk krav ikke er nødvendig. Styret mener derfor at dagens ordlyd er riktig. Oppretting av kontrollutval i AT Skog BA Då AT Skog la ned utmarksavdelinga si fann Evje og Hornnes skogeigarlag at ein ville sjå til om dette hadde skjedd på rett måte. Vi såg då at eit ad hoc kontrollutval slik vi har var lite egna som kontrollinstans i organisasjonen, då det ville kome så seint inn i bildet at det meir vart eit granskingsutval. Vi foreslår derfor: Vedtektsendring av 22. Siste setning vert stroken og erstatta med: Representantskapet skal velge eit kontrollutval på 3 medlem som skal sjå til at administrasjonen og styret handlar i samsvar med vedtektene i AT Skog BA. Vidare skal utvalet sjå til at vedtak gjort i representantskapet vert gjennomført. Grunngjeving for forslaget: Eit ad hoc kontrollutval syner seg svært vanskeleg å få oppretta (ref. representantskapsmøte 2008), og det går lett prestisje i saker som andelseigarar/lag ønsker å ta opp. Eit ad hoc kontrollutval er tungrodd, krev fleirtallsvedtak i representantskapet og kan dermed ikkje få utretta noko før lenge etter at vedtak i konkrete saker er fatta. Ein kan ikkje sjå at oppretting av eit fast kontrollutval på 3 medlem krev særleg tid eller vesentlege ressurser frå AT Skog. Dette er eit kontrollorgan som dei fleste organisajonar tilsvarande vår tek seg råd til (sparebankar, felleskjøp, andre skogeigarforeningar som vår, offentlege organ med mer). Eit ad hoc utval vil også kreve ressurser. Eit fast kontrollutval trur vi vil skape større tillit og mindre uro i organisasjonen og styrke AT Skog BA som ein samvirkeorganisasjon. Sidan vi går ut frå at både administrasjon og styre i AT Skog ikkje har noko å skjule og ønsker å ha ryddige og opne forhold med tillit i alle ledd i organisasjonen, føreslår vi derfor å opprette eit fast kontrollutval. For Evje og Hornnes skogeigarlag Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar 2009 Leiar Studieleiar 5 Notto Hornnes Odd Harald Robstad

6 organisasjon Eierundersøkelse AT Skog engasjerte høsten 2008 Telemarksforskning til å gjennomføre en eierundersøkelse blant AT Skogs andelseiere. Undersøkelsen ble sendt til ca av AT Skogs eiere tilfeldig utvalgt av Telemarksforskning. Det kom inn svar fra 52,3 % av de som ble spurt. 15,5 % av de som svarte var kvinner, 84,5 % menn. 1,7 % av de som svarte var under 30 år, 13,4 % 70 år og eldre. 72,4 % bor på landbrukseiendommen, mens 27,6 % enten bor i samme kommune eller i annen kommune. Det var ingen vesentlige forskjeller i svarprosenten mellom de tre fylkene. Undersøkelsen tok for seg følgende hovedområder: Skogeiernes forhold til skogsdriften Godt over 80 % av de spurte mener at følgende er ganske eller meget viktig: At skogen forvaltes på en slik måte at den kan utnyttes av neste generasjon Å bevare naturlandskapet i nærmiljøet At man har inntekter fra annen næring At skogen forvaltes slik at det ikke går ut over miljøet Det er bare omtrent ¼ av de spurte som mener at det å ha gården som heltidsjobb, inntektene fra skog og utmark og utvikling av nye produkter tilknyttet gården er ganske eller meget viktig. Tjenestetilbudet til AT Skog Det vi var interessert i å få svar på her var hvilke tjenester som ble benyttet i løpet av de siste tre år, hvem som benyttet seg av tjenestene og hvor fornøyde eierne er med disse. Undersøkelsen viste at det er en forholdsvis stor del av eierne som benytter seg av AT Skogs tjenester. I løpet av de siste tre årene har 73 % av eierne solgt tømmer gjennom AT Skog, 41 % har hatt AT Skog til å gjennomføre tømmerdrift, 25 % har hatt AT Skog til å gjennomføre skogkulturarbeid og 92 % har lest bladet Nytt fra AT Skog. Desto større skogareal eierne har, desto mer bruker de AT Skogs tjenester. De med høyere utdanning og med fagutdanning benytter også flere tjenester enn andre. De aller yngste og eiere i Vest-Agder benytter seg i minst grad av AT Skogs tjenester. Gjennomgående er eierne tilfreds med tjenestetilbudet i AT Skog. Omtrent 85 % av eierne svarer at de er ganske eller meget godt fornøyd med skogkulturarbeidet, salg av tømmer gjennom AT Skog og kontakten med sentralbord/resepsjon. På syv av de 12 områdene det ble stilt spørsmål om, er 80 % eller flere av de spurte ganske eller meget godt fornøyd med tjenesten. Eierne er minst fornøyd med årsmeldingen til AT Skog og AT Skogs hjemmeside på internett. Deltakelse på møter, kurs og fagdager i regi av AT Skog Her ble det spurt om hvilke kurs eierne deltar på, hvor fornøyde de er med kursene, hvem det er som deltar og årsakene til at flere ikke deltar. Svarene viser at deltakelsen på de ulike kursene varierer. Størst deltakelse er det på skogdager eller møter i det lokale skogeierlagets regi. Her svarer 53 % at de har deltatt. Videre har nesten 25 % deltatt på Levende Skog kurs. Minst deltakelse er det på kurs om utmarksbasert reiseliv (6 %) og kurs eller fagdager om vilt-/fiskeforvaltning (8 %). Kursdeltakerne er gjennomgående godt fornøyd med kursene. Mest fornøyd er deltakerne med Aktivt Skogbrukskurs der hele 92 % svarer at de er meget eller ganske godt Foto: Simon Thorsdal 6 Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar 2009

7 organisasjon Foto: Håkon H. Myhra fornøyd. Det er ingen som svarer at de er ganske eller meget misfornøyd. Deltakerne er også godt fornøyd med skogdager eller møter i det lokale skogeierlagets regi. Eiernes meninger om AT Skog Her ble det presentert et sett påstander om AT Skog, bl.a. en del spørsmål om politiske prioriteringer. De områdene som synes å være viktig for de aller fleste er: At AT Skog arbeider for å sikre råderett over eiendommen Distriktstjenestens betydning for oppfølgingen lokalt At AT Skog skal få høyest mulig pris til skogeier Ut over dette er det interessant å merke seg at det er godt over 80 % som er enig i at AT Skog skal bruke tid og ressurser til utviklingsarbeid i næringen. Det er videre en forholdsvis stor andel som mener at tømmerprisen bør utjevnes slik at alle eiere får lik pris på samme sortiment (ca. 80 % er helt eller delvis enig). 70 % er helt eller delvis enig i at tjenestene i AT Skog i størst mulig grad skal betales av dem som bruker dem, noe over 35 % mener at det er en fordel med færrest mulig utjamningsordninger i næringen og omtrent 1/3 ønsker i større grad gratistjenester selv om det reduserer tømmerpris eller utbytte til skogeier. Aktiviteter i løpet av neste tre årene Her ble det spurt om hva slags aktivitetsplaner skogeierne har for de neste tre årene og hvem som eventuelt skal utføre de aktuelle oppgavene. 68 % av de spurte svarer at de skal utføre ungskogpleie, 66 % avvirkning og 54 % skogplanting. Av de som skal utføre ungskogpleie svarer 49 % at de skal gjøre dette ved egeninnsats, 10 % vil bruke AT Skog. For avvirkning er satsene henholdsvis 33 % og 20 % og for skogplanting 36 % og 11 %. De med høyest utdannelse har i størst grad planer om å benytte tjenestene til AT Skog og jo større skogareal skogeieren har, desto større er tilbøyeligheten til å ønske å benytte AT Skog. De med bosted i Vest-Agder vil benytte tjenestene til AT Skog i mindre grad enn de som er bosatt i Aust-Agder og Telemark. Utmarksnæringen I denne delen ble det kartlagt omfanget av utmarksbaserte næringer, hva slags type aktiviteter dette dreier seg om samt hvor store inntekter man har fra næringen. I tillegg ble det også spurt om fremtidige planer for videreutvikling eller nyetablering av utmarksbaserte næringer, samt hvilke tjenester det i den forbindelse er behov for å leie eller kjøpe inn. Undersøkelsen viser at det er omtrent ¼ av skogeierne som har inntekter fra denne virksomheten. De fleste har imidlertid forholdsvis beskjedne inntekter fra virksomheten. Jaktutleie er den viktigste inntektskilden. Deretter kommer hytte- og tomteutleie. Det er samtidig relativt få som har konkrete planer om å videreutvikle eller etablere ny utmarksbasert virksomhet de nærmeste årene. Bare 6 % svarer at de vil utvikle ny virksomhet innen jakt, utleie av hytter eller salg av tomter. En noe større andel svarer at de kanskje vil sette i gang utvikling av ny utmarksbasert næring. Her er det en relativt stor del som kanskje vil sette i gang vannkraftutbygging. Det er også relativt få som har behov for å leie inn eller kjøpe tjenester til utvikling av utmarksbasert næringsvirksomhet. Det er størst behov innen utbygging av vannkraft, forvaltningsplaner for vilt/fisk, organisering av grunneiersamarbeid i utmark og økonomisk/ juridisk veiledning vedrørende næringsutvikling. Omtrent 3 % svarer at de har behov for denne type tjenester. Hva mener eierne om den fremtidige satsingen Eiernes anbefalinger til AT Skog er i første rekke å satse på bioenergi, dernest på industrivirksomhet og til slutt på utmarksbasert næring. Eierundersøkelsen danner et godt grunnlag for å videreutvikle AT Skog i tråd med eiernes forventninger. Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar

8 marked Innmåling I 2008 ble det innmålt m 3 gjennom AT Skog. Det er 9 % mer enn på samme tidspunkt i Kvantum [m3] m 3 1,100,000 1,000, , , , , , , Akkumulert innmåling AT Skog 300, , ,000 - jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Trelast og sagtømmer Trelastproduksjonen i Norge i perioden januar til november 2008 viste en nedgang på 6 %. Tilsvarende for Sverige og Finland viste også en reduksjon på henholdsvis 6 % og 22 %. Norsk trelasteksport i perioden januar til november viste en økning på 3 %, mens importen ble redusert med hele 25 %. Svensk trelasteksport viste en økning på 4 % ved utgangen av tredje kvartal, mens finsk trelasteksport ble redusert med hele 17 %. Svenske eksportpriser på furu trelast i september viste 1718 SEK/m 3 mot 2607 SEK/m 3 året før. For gran var prisen 1562 SEK/m 3 mot 2349 SEK/m 3 året før. Finske eksportpriser for furu viste 178 EUR/m 3 mot 246 EUR/m 3 året før. For gran var prisen 174 EUR/m 3 mot 231 EUR/m 3 året før. Forbruket av trelast i USA er sterkt redusert som følge av finanskrise og problemer med boligfinansiering. Ved utgangen av tredje kvartal var den amerikanske trelastimporten redusert med 30 %. Dette rammer Canada hardt, og i Europa er Tyskland og Sverige de største aktørene i det amerikanske trelastmarkedet. Dette forsterker vanskelighetene i det europeiske trelastmarkedet, og trelastlagrene er fortsatt store i Europa. De fleste sagbrukene planlegger nå produksjonsbegrensninger i inneværende år. Innmåling av sagtømmer gjennom NVM i 2008 viste en reduksjon på 11 % i forhold til Utenrikshandelen med sagtømmer for 2008 viste at importen og eksporten ble redusert med henholdsvis 31 % og 25 %. Totalt ble det importert m 3 og eksportert m 3. Prisnivået var det samme som for Svenske sagtømmerpriser viste i gjennomsnitt 484 SEK/m 3 for furu og 431 SEK/m 3 for gran i fjerde kvartal Gjennomsnittlig pris på sagtømmer av gran og furu i Finland i november var henholdsvis 54,1 EUR/m 3 og 55,2 EUR/m 3. Innenlands i Norge har sagtømmerprisene falt i størrelsesorden kr/m 3 fra årsskiftet, og gjenspeiler en fortsatt vanskelig markedssituasjon hvor sagbrukenes kjøpsvolumer er redusert. Sagtømmerprisene er nå i hovedsak avtalt for et kvartal og gir således et bilde på stor usikkerhet i markedsutviklingen. Treforedling og massevirke Avispapirprisene i Europa for 2009 er ventet å øke etter en annonsert prisøkning fra produsentene i høst. Markedsbalansen er forbedret i 2008 gjennom neddragning av produksjonskapasitet, men usikkerhet i verdensøkonomien gir risiko for ytterligere etterspørselsnedgang. Så langt ser de annonserte prisøkningene å vente på seg. Magasinpapir har vist en positiv etterspørselsvekst i Prisene på nordisk bartremasse fortsetter å falle og viste i midten av januar omkring 620 $/tonn. Södra Cell på Tofte har varslet produksjonsstopp på flere uker i løpet av første halvår og er ikke alene om å dra ned produksjonen. Prisene på både kraftliner og testliner til emballasje har utviklet seg negativt og i januar er prisene ytterligere redusert i forhold til Dette skyldes mye prisnivået på returpapir som i midten av januar lå på omkring 36 EUR/tonn mot over 50 EUR/tonn så kort tid som tilbake i november Innmåling av massevirke gjennom NVM i 2008 økte med 10 % i forhold til Utenrikshandelen med gran massevirke viste at importen og eksporten ble redusert med henholdsvis 22 % og 40 %. Totalt ble det importert m 3 og eksportert m 3 gran massevirke. For furu massevirke ble importen redusert med 1 %, mens eksporten økte med 27 %. Totalt ble det importert m 3 og eksportert m 3 furu massevirke. Eksportprisene på gran og furu massevirke økte med henholdsvis 25 % og 14 % i Svenske massevirkepriser viste i gjennomsnitt 331 SEK/m 3 for gran og 314 SEK/m 3 for furu i fjerde kvartal I Sverige ser vi nå at massevirkeprisene er justert ned senhøstes, hvor Stora Enso har ledet an med to prissenkinger på til sammen 60 SEK/m 3 for såkalt barr. Tømmerpriser årig prisutvikling AT Skog Tømmerpris [kr/m3] Q05 2Q05 3Q05 4Q05 1Q06 2Q06 3Q06 4Q06 1Q07 2Q07 3Q07 4Q07 1Q08 2Q08 3Q08 4Q08 1Q09 2Q09 3Q09 4Q09 Sagtømmer gran Sagtømmer furu Massevirke gran Massevirke furu Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar 2009

9 Tømmerinnmelding mellom leverandør: Fyll ut de grønne feltene! Navn: Leverandør nr.: Innmeldingsdato: Kontrakt nr. 5. Adresse: Entreprenørnavn: Driftsavtale Nr. Kr pr. m 3 Postnr.: Poststed: og kjøper Hvilken skogfondsats ønsker du på denne innmeldingen? % Valgfri sats mellom 4 og 40%. Hvis sats ikke oppgis registreres 10%. Hentestedets navn: Postboks 116 Sentrum 3701 Skien Telefon: Telefax: E-post: ttpost@tt.skog.no Skogeierlagets navn: Totalt leveringskvantum skal spesifiseres på leveringstidspunkt (leveringsklart ved godkjent bilveg). Sortiment Sum kvantum Vinterhogst Sommerhogst Høsthogst jan. feb. mars april mai juni juli aug. sept. okt. nov. des. Kryss av! Måling bilveg Kappebil Gran massevirke Gran sagtømmer Furu massevirke Furu sagtømmer Innmeldingen er ikke bindende før tømmerpriser for den aktuelle periode foreligger og salget er bekreftet med tilsendt tømmerkontrakt. AT Skog er ikke ansvarlig for oppgjør for det kvantum som leveres utover godkjent tømmerkontrakt. AT Skog krever Levende Skog kompetanse for alle som skal planlegge og gjennomføre hogst av tømmer. Kryss av for egen dokumenterbar LS kompetanse eller kryss av for behov for innleid kompetanse. I tilfelle innleid kompetanse, skriv navn på vedkommende person, firma eller organisasjon. Skogeiers egen LS-kompetanse Innleid kompetanse. Navn på innleid kompetanse: Hogst skal utføres mot eller i miljøfigur (gjelder kun kommuner med utført MIS-registrering). Dersom du/dere er engangsleverandør og ikke andelseier, ber vi deg/dere om å krysse av her, slik at vi kan få sendt aktuell informasjon. For denne innmelding gjelder bestemmelser og vilkår anført på baksiden. Merknad Tømmerinnmeldingsskjema sendes til: Skogbruksleder i aktuelt skogeierlag Leverandørs underskrift: Telefon: Side 1 av 2

10 Leveringsvilkår 1. Tømmerkjøp Tømmeret kjøpes av AT Skog for levering til den mottaker som AT Skog inngår avtale med. Tømmer avvirket i henhold til denne kontrakt får AT Skog disposisjonsrett over etter hvert som det blir meldt henteklart. 2. Priser For leveransen gjelder de priser og betingelser for øvrig som AT Skog har fastsatt på det tidspunkt tømmeret blir innmålt. 3. Framlegging Det er en forutsetning at tømmeret er framlagt til godkjent bilveg og at henteklarmelding foreligger innen de frister som AT Skog har fastsatt. Med godkjent bilveg forstås bilveg som er godkjent etter gjeldende «Normaler for Landbruksveger» fra Landbruksdepartementet i vegklasse 3 (helårs landbruksveg) og vegklasse 4 (sommerbilveg). Ved leveranse om vinteren må vegen være tilfredsstillende brøytet og om nødvendig strødd. Velteplassen må være godt ryddet slik at opplasting og eventuell måling ikke sinkes. Velteplassen skal tilfredsstille krav for biltransport, samt forskrifter fra veimyndigheter, kraftleverandør og teleoperatør. Virket skal ikke ligge under strømførende ledninger og telefonlinjer. 4. Kvalitets- og miljøkrav til leverandør For leverandør gjelder de produkt- og miljøkrav som AT Skog fastsetter. Gjeldende miljøkrav er standarder for et bærekraftig norsk skogbruk, «Levende Skog standarder». Ved drifter over 100 m 3 skal «Miljødokumentasjon Foryngelseshogst» fylles ut og oppbevares av skogeier (skogbruksleder ved AT Skog drift). AT Skog er ikke kjøper av tømmer fra områder som er fredet, som er foreslått fredet av myndighetene (bruttolisteområder) eller som er tatt ut av bruttolistene og hvor meldeplikten ikke er overholdt. 5. Leveringsfrister Det gjelder de vilkår som til enhver tid er avtalt med industriens organisasjoner. Tømmer som hogges i ukene: skal være henteklart senest 4 uker etter hogst skal være henteklart senest 2 uker etter hogst. Gran massevirke til Norske Skog skal i ukene være henteklart 1 uke etter hogst. Leverandør kan sende henteklarmelding så snart ett lass er klart for henting. Sluttmelding sendes når avvirkningen er ferdig. Kjøper er ansvarlig for å hente tømmeret snarest og senest 4 uker etter at det er meldt henteklart. I ukene er hentefristen 2 uker. Disse frister forskyves ved nedsatt aksellast. Leverandør er berettiget til rentekompensasjon for tømmer som er meldt henteklart i en oppgjørsperiode (i henhold til frister i forrige avsnitt) og som ligger uavhentet i den påfølgende oppgjørsperiode. Krav om rentekompensasjon må fremsettes av leverandør. 6. Leverandørmerking av tømmer Før tømmeret meldes henteklart skal et tilstrekkelig antall stokker være merket med leverandørnummer. I tillegg bør lunnelapp fylles ut og festes til tømmervelta. Det må ikke brukes plastpose over lunnelappen! Tømmer som ikke lar seg identifisere, blir ikke hentet av transportør og heller ikke målt. Transportør er i slike tilfeller berettiget til kompensasjon for bomturen. 7. Kvantum Tillatt ca. klausul er +/ 10% for alle sortimenter. Avvik innenfor +/ 10 m 3 tillates uten videre. Dersom vanskelige avsetningsforhold eller markedsregulering gjør det nødvendig, kan AT Skog i kontraktsperioden og i samsvar med sine vedtekter, foreta reduksjon i de kontraherte tømmerkvanta, eventuelt gjennomføre hogststopp. 8. Mislighold Mislighold av denne kontrakt som påfører AT Skog tap, gir AT Skog rett til, i samsvar med kontrakten, å foreta hogst og framdrift for leverandørens regning for å dekke tapet. Leverandør skal varsles før arbeidet settes i gang. 9. Forskudd Leverandør kan søke om forskudd på tømmeroppgjør etter denne kontrakt. Ved mislighold av forskudd på denne eller annen godkjent tømmerkontrakt har AT Skog rett til å foreta hogst og framdrift for leverandørs regning for å dekke tapet. Leverandør skal varsles før arbeidet settes i gang. 10. Force majeure Partene fritas for følgene av mislighold hvis oppfylling av kontrakten blir umulig ved helt uvanlige naturforhold, organisasjonsmessige arbeidskonflikter eller andre tilsvarende forhold utenfor partenes herredømme. For å fri seg fra sitt ansvar må partene snarest underrette hverandre hvis kontrakten av disse grunner ikke kan oppfylles. 11. Måleterminer Måle-/oppgjørsperiode 1 januar «2 februar «3 mars «4 april «5 mai «6 juni Måle-/oppgjørsperiode 7 juli «8 august «9 september «10 oktober «11 november «12 desember 12. Øvrige vilkår For forhold som ikke er omtalt ovenfor, henvises til «Generelle kontrakts- og leveringsbestemmelser for sagtømmer og massevirke av bartre og løvtre». Skogeierlag Skogbruksleder Adresse Mobil Fax e-post Tinn Hovin Knut Melby 3656 Atrå knut.melby@at.skog.no Gransherad Heddal/Lisleherad Hjartdal Bø Morten Hedegart Bendik Skeie Saulandstunet i Hjartdal 3692 Sauland morten.hedegart@at.skog.no bendik.skeie@at.skog.no Saude og Nes Brenna 3810 Gvarv Nome Thomas Kristiansen thomas.kristiansen@at.skog.no Vinje Tokke - nord Tokke - sør Seljord Kjetil Fulsås Jan Andersen 3891 Høydalsmo kjetil.fulsaas@at.skog.no jan.andersen@at.skog.no Kviteseid ( - Vrådal) Solum Herrevassdraget Gjerpen Eidanger Finn Schøning Postboks 116 Sentrum 3701 Skien finn.schoning@at.skog.no Bamble Sannidal Skåtøy Nils Kåre Midtbø nils-kaare.midtbo@at.skog.no Drangedal - nord Kåsmyra 3750 Drangedal Drangedal - sør Reidar Strand reidar.strand@at.skog.no Gjerstad Søndeled Holt og Dypvåg Anders Frydendal Fjellheim 4985 Vegårshei anders.frydendal@at.skog.no Vegårshei Fyresdal Kviteseid (Vrådal) Nissedal - nord Olav Inge Nordbø 3870 Fyresdal olav-inge.nordbo@at.skog.no victor.hansen@at.skog.no Froland Kjell Håkedal Solbergv Arendal kjell.haakedal@at.skog.no Arendal Grimstad Roar H. Jørgensen Bergemov Grimstad roar.jorgensen@at.skog.no Høvåg/V.Moland Herefoss og Vegusdal Birkenes Kjetil Aamlid Tomta 4760 Birkeland kjetil.aamlid@at.skog.no Iveland Valle og Bykle Skogbrukslederkontoret Nissedal - sør Skogbrukslederkontoret Victor B. Hansen 4865 Åmli Åmli Skogbrukslederkontoret Landbrukskontoret Skogbrukslederkontoret Bygland Skogbrukslederkontoret Årdal Eivind Bygland 4745 Bygland Evje og Hornnes eivind.bygland@at.skog.no Åseral Hægeland Vennesla og Øvrebø Lindesnes Lyngdal Sigurd Birkeland Rådhuset 4534 Marnardal sigurd.birkeland@at.skog.no Farsund Mandal Holum Kristiansand Songdalen Torje Hommekland Rådhuset 4534 Marnardal torje.hommekland@at.skog.no Søgne Marnardal Audnedal Hægebostad Kvinesdal Toralf Håland Flekkefjord og Sirdal 4529 Byremo toralf.haaland@at.skog.no Side 2 av 2

11 skogbruk Kvalitet og miljø Levende Skog kurs revidert standard Etter at vi startet opp med kurs i revidert standard har ca. 400 av våre eiere fullført kurset og fått kursbevis. Tilbakemeldingene så langt viser at deltakerne er fornøyd med kursene, enten de er gjennomført som studiering i skogeierlaget, fjernundervisningskurs hos Skogbrukets Kursinstitutt (SKI), Aktivt Skogbrukskurs eller som komprimert kurs gjennom AT Skog. AT Skogs miljøsertifisering bygger på Levende Skog standard. Standarden beskriver de regler og hensyn som vi må følge i vår skogbehandling. Gjennom vår miljøsertifisering oppnår vi markedstilgang og bedre pris i et marked der miljøkrav er direkte bestemmende for videresalg av foredlet trevirke. Levende Skog kompetanse vil i framtida være et krav for å levere tømmer i et sertifisert marked. Det vil også være en styrke for skognæringen og den enkelte skogeier at flest mulig har denne kompetansen gjennom fullførte kurs. Våre erfaringer viser at de som tok kurs i Levende Skog da dette ble innført som kurs i 1999 ofte trenger fornyet kompetanse og oppdatering om endringer som er skjedd siden. Vi oppfordrer derfor våre eiere til å ta kurs i revidert standard. Ta kontakt med skogbruksleder eller skogeierlag for informasjon om muligheter for kurs. Hogst mot miljøfigur Har du planer om å hogge i bestand mot eller i miljøfigur ber vi om at det krysses av for dette på skjema for tømmerinnmelding og at det tas kontakt med lokal skogbruksleder for råd og veiledning. For nærmere informasjon, se Nytt fra AT Skog nr eller vår hjemmeside - kvalitet og miljø. Dokumentasjon ved hogst For å dokumentere at Levende Skog standard følges, skal Rapport ved foryngelseshogst og tynning fylles ut ved drifter over 100 m 3. Vi an- befaler at skjemaet brukes også ved drifter under 100 m 3. Dette skjemaet blir tilsendt ved tømmerbekreftelse. Det ligger også tilgjengelig på vår hjemmeside Spørsmål angående utfylling av skjema rettes til lokal skogbruksleder. Ajourhold av miljøplanen for eiendommen Dersom skogeier får kunnskap om nye forekomster av sårbare viltarter som tiurleik eller reirplasser for rovfugl, er det et krav i Levende Skog at slike merkes av på kart og beskrives i miljøplanen for eiendommen. Dette for å hindre at den som utfører oppdrag i skogen ikke skal ødelegge eller forringe livsmiljøet for disse forekomstene. Positiv utvikling i Midt-Telemark Økte investeringer til skogkultur i 2008 Foto: Lars Erik Brynjulvsrud I 2008 ble det satt ned mer planter og rydda mer areal enn i Kurvene peker oppover. Rapportene er i skrivende stund ikke klare ennå, men tall fra landbrukskontoret viser at det går riktig vei. Det er gledelig å registrere at flere skogeiere har tatt et tak i egen skog og bidratt til økt skogkulturaktivitet. Skogeierne i kommunene Bø, Sauherad og Nome har gjort et godt bidrag for framtidsskogen. Hvordan står det til med ungskogen din? Skogkulturprosjektet i Midt- Telemark tilbyr gratis befaring og veiledning på skogkultur/tynning. Har du ikke mulighet til å gjøre arbeidet selv, har vi mannskap. Foto: Lars Erik Brynjulvsrud Kontakt: Lars Erik Brynjulvsrud Landbrukets hus Bøvegen Gvarv Tlf.: , lars.brynjulvsrud@at.skog.no Prosjekt Skogbruk i Midt-Telemark, Aktivitet og kunnskap Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar

12 marked Tømmernytt Prisfall på sagtømmer og massevirke Et vanskelig marked for både trelast og treforedling gjenspeiles i fallende tømmerpriser. Prisperioden er kun satt for første kvartal og er et uttrykk for stor usikkerhet i verdikjeden. Sagtømmerprisene faller med kr/m 3, gran massevirke med kr/m 3 og furu massevirke faller med kr/m 3. Både trelast og treforedling sliter i dagens marked, og så å si alle våre kunder varsler neddragning i produksjonen. Det gjøres ved å stoppe produksjonen i perioder eller gå ned på antall skift. Markedssjef Nils Aakre forteller om vanskelige forhandlinger i forhold til både pris og avsetning. Slik markedet nå har utviklet seg er det ikke noe poeng i å trykke på med tømmer, men vi er avhengig av en avsetning og prisbilde som gjør at vi fortsatt står oppreist den dagen markedet snur. Ikke minst er vi opptatt av å kunne holde i gang et driftsapparat som vi nå har jobbet for å bygge opp de to siste årene, og det kan bli tøft sier Aakre. En bedring i pris- og avsetningsbildet for tømmer vil være avhengig av at det igjen blir en balanse i tilbud og etterspørsel etter både trelast og treforedlingsprodukter. Kontrahering vinteren 2009 Som følge av prisfall og begrenset avsetning ber vi om at de som ønsker å kansellere kontrakten sier i fra så fort som mulig. Vi har stor etterspørsel etter drift og tømmerlevering. Derfor er det viktig med tilbakemelding for å gi plass til volumer fra andre som vil levere. Det er muligheter for å melde inn tømmer senere i år, men vi kan ikke si noe om pris og avsetning utover året ennå. For de som vil levere tømmer i 2009 er det viktig å si fra så tidlig som mulig for å være sikret levering utover året. Vi erfarer allerede nå at avtalene fylles raskt på de periodene prisene er kjent for. Fortrinnsrett andelseiere I lys av den vanskelige avsetningssituasjonen vil vi presisere andelseiernes fortrinnsrett for levering av tømmer gjennom AT Skog. Bergene Holm justering pristabell Det er foretatt endringer i krone- og prosenttillegg i pristabellene for både gran og furu. Prosenttillegget er redusert og kronetillegget er økt. Dette gir en flatere tabell for at det fortsatt skal være en prisspenning mot massevirke for småtømmeret. Lengdepremiering for gran 58 dm reduseres. 58 dm er en vanskelig lengde på langhenger, og andelen søkes redusert av transportmessige hensyn. Moelven furu sams Det innføres ny samstabell på furu (sort 240). Vi sliter fortsatt med å greie lengdene til Telemarksbruket. Telemarksbruket er i ferd med å miste sin største kunde fordi de ikke greier å imøtekomme markedets krav til lengder. Dette er dramatisk og vi må gjøre det vi kan for å få opp lengdene. Vi tror, i likhet med entreprenørene våre, at det vil være lettere å oppnå bedre lengder på en samstabell. Ny samstabell ble implementert fortløpende i driftsapparatet fra og med uke 3. Fra og med vil furu sagtømmer til Telemarksbruket bli målt på sort 240, Furu sagtømmer sams. Dersom vi greier å levere en stokkspesifikasjon som imøtekommer Telemarksbrukets behov, vil pristabellen slå positivt ut i den forstand at prisnedgangen blir vesentlig mindre enn hva som er generelt for sagtømmer. I forbindelse med samstabellen blir det innført et embasortiment på furu, sort 268. Dette sortimentet gjelder for lengder dm og cm. Kvalitetskravet er likt som til sams, men med mer lempelige krokkrav. Hensikten med sortimentet er å fange opp stokker fra å falle i utlegg når lengdene tøyes mot maks. Dette er ikke noe sortiment for å levere palletømmer. Ellers på furu utgår Friskkvistsortimentet, sort 246. På gran har vi samme utfordring med hensyn til lengder. Det er gjort noen justeringer i samstabellen (flyttet kroner fra grove dimensjoner til smått og langt ). Gran grovtømmer (sort 150) utgår som leveringsmulighet. Aarbakk slutter å kjøpe tømmer Pallefabrikken Brødrene Aarbakk AS i Seljord slutter å kjøpe tømmer og vil framover bare produsere paller på innkjøpt trelast. Brødrene Aarbakk har drevet eget sagbruk for skur av tømmer til egen palleproduksjon. Dette har vært en kjærkommen avsetningsmulighet i Telemark for tømmer som ligger i grenselandet mellom sagtømmer og massevirke. For AT Skog er dette beklagelig, men utviklingen har gjort at dette ikke lenger er regningssvarende. Lengder Vafos Etter en vellykket prøveperiode med én fast lengde på 4,5 m (± 10 cm) i tillegg til utsortert 3,0 3,4 m er det nå bestemt at Vafos og AT Skog fortsetter med denne lengdespesifikasjonen. Forutsatt at 85 % av volumet tilfredsstiller lengdekravet gis et tillegg i pris på 10 kr/m 3 som før. Vafos har hatt en betydelig reduksjon i kubbandel som følge av denne endringen. I medlemsblad nr ba vi om tilbakemeldinger om praktisering og eventuelle konsekvenser av den nye lengdekappingen. Tilbakemeldingene har vært positive til den nye ordningen som har gitt leverandør en langt høyere andel målt på faste lengder enn tidligere. Videre har vi i all hovedsak mottatt bare positive tilbakemeldinger på den siste endringen både fra entreprenører og transportører. Energigran til Norsk Biobrensel Prisen på energigran til Norsk Biobrensel økes fra tidligere 125 kr/m 3 til 180 kr/m 3. Prisen økes nå i 2009 som en prøveperiode for å se hva man kan forvente av kvantumspotensial ved økt pris på sortimentet. Furu massevirke Vinterhogd furu massevirke kan leveres ut august måned. For å 12 Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar 2009

13 marked kunne utnytte en topp i avvirking på vinteren må derfor furu massevirke påregnes å bli liggende ved bilveg ut over vanlige hentefrister for tømmer ellers. Totalt sett er dette en fordel for leverandør ved at AT Skog kan bekrefte et større kontraktskvantum på vinteren for å imøtekomme leverandørs ønske om å drive på vinteren. 2,0 m til Huntonit Til Huntonit kan det leveres furu massevirke ned til 2,0 m lengde. Både for tømmertransportør og ved lossing og håndtering på industritomt viser det seg at dette ofte medfører betydelig heft og plunder i tillegg til at det noen ganger også medfører en økt sikkerhetsrisiko for både personell og utstyr. Huntonit og AT Skog ønsker derfor at man i størst mulig grad begrenser minste lengde til 3,0 m. Det understrekes at det fortsatt er lov å levere ned til 2,0 m, men at man ønsker at dette volumet reduseres av hensyn til både arbeid med håndtering og sikkerhet. Sagtømmer av lauv Det er stor etterspørsel etter eik og osp sagtømmer, men det er også god avsetning for andre lauvtreslag. Tømmerprisene er uendret fra i fjor. Leveringsbetingelser og kappelengder varierer litt mellom kjøperne. Lauvtømmer kan i de fleste tilfeller samlastes med annet tømmer. For ytterligere informasjon ta kontakt med skogbruksleder eller AT Skog i Skien. Ny måletariff Styret i Norsk Virkesmåling (NVM) har vedtatt ny måletariff gjeldende fra 1. januar Dette innebærer en økning i målekostnad på 32 øre/m 3 for automatmålt sagtømmer, og en økning på 21 øre/m 3 for FMB-målt massevirke. Måletariffen er gjengitt i tabellen nedenfor og viser utviklingen fra 2004 til Målemetode Selgers andel [kr/m 3 ] Automatmåling sagtømmer 4,44 4,12 4,07 4,17 4,17 4,43 FMB-målt massevirke tomt 3,30 3,09 3,14 3,37 3,40 3,61 Kappebilmåling sagtømmer 34,00 33,52 31,44 30,65 27,46 24,53 Furustolper 8,86 7,99 7,14 7,38 8,50 14,60 Bruk av kappebil Vi opplever at det er en del spørsmål omkring bruk av kappebil. Vi ønsker derfor å presisere hvilke rutiner som gjelder ved bruk av kappebil administrert av AT Skog. Ved innmelding av tømmer krysses det av for ønske om kappebil på aktuelt sortiment. Ved innmelding skal det også krysses av om en ønsker å bruke tømmermåler under kappeoppdraget. Når tømmeret er klart for kapping ved bilveg sender skogeier inn kappeklarmelding til skogbruksleder (bruk kun henteklarkort). Skogbruksleder gir deretter beskjed til kappebil om at tømmeret ligger klart for kapping. Når tømmeret er ferdig kappet sender kappebilsjåfør inn henteklarmelding på tømmeret. Stammene må være treslagssortert. For framlegging av kappeklart virke gjelder et minstekvantum på 100 m³ totalt. Ved mindre partier må skogeier gjøre avtale med skogbruksleder eller samordne med andre leverandører. Krav til veistandard er som for ordinær tømmerlevering. Ved framlegging til offentlig veg er det viktig at skogeier avklarer med vegmyndighetene. Det er et krav at rotendene er jevndratt enten 90 grader på vegen eller langs vegen innen 5 meter fra vegkant. Kappe- og leveringsplass må være fri for vegetasjon som hindrer håndtering av tømmeret. Tømmeret må ikke ligge under strøm- eller telelinjer. Kappebil kan kreve kompensasjon for mangler ved framlegging som medfører forsinkelse eller bomtur. Timesatsen er kr mva. Kostnaden ved bruk av kappebil er kr 35 per m³, derav kr 3 per m³ i administrasjonssats til AT Skog. Målekostnad ved kappebilmåling kommer i tillegg med kr 34 per m³. En må dessverre i perioder påregne lang ventetid ved bestilling av kappebil. Ved spørsmål om kappeoppdrag, ta kontakt med lokal skogbruksleder. Kappebilmåling Kappebilmåling har de siste årene hatt en sterk tilbakegang. Ved kappebilmåling blir hele målekostnaden belastet leverandør. For 2009 er denne målekostnaden satt til 34 kr/m 3. Kvantum [m3] Kappebilmåling Kvantum [m3] Målekostnad [kr/m3] 24,90 24,53 27,46 30,65 31,44 33,52 34,00 35,00 34,00 33,00 32,00 31,00 30,00 29,00 28,00 27,00 26,00 25,00 24,00 23,00 22,00 21,00 20,00 Målekostnad [kr/m3] Bom på skogsbilveg Dersom det er bom på skogsbilveg er det viktig at dette framkommer på henteklarmeldingen slik at man på forhånd kan avtale hvordan man håndterer dette i forhold til transport. Det kan være flere transportører og alle er nødvendigvis ikke kjent i forhold til lokale varianter med hensyn til bom og nøkler. Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar

14 transport Transport Vei og velteplass Ved tømmerlevering til AT Skog er det en del kontraktsbetingelser knyttet til standard på velteplassen og adkomstveien for tømmerbilen. Som tømmerleverandør bør en forvisse seg om at en legger fra seg virket på godkjent leveringssted for unngå ubehagelige overraskelser. Tømmer lagt på ikke godkjent leveringssted kan resultere i at tømmeret ikke blir hentet eller at det kan bli gjort krav om tillegg i kjørepris som leverandør må betale. Tømmeret skal være lagt på en slik måte at det kan kjøres fram til kjøper på veier som er godkjent for levering av virke og tilfredsstillende vedlikeholdt. Godkjenning av vei baseres på gjeldende normaler for landbruksveier fra Landbruksdepartementet fra Det forutsettes at virket legges slik at det kan kjøres på veier som holder minst 8 tonns normalaksellast. I utgangspunktet settes det som krav at bilveien skal minimum holde veiklasse 3 standard. Veiklasse 4 skal kun brukes i barmarksperioden. Veiklasse 6 er vinterbilvei og kan bare benyttes etter forhåndsavtale. Veien må da tilfredsstille veiklasse 3 standard i vinterperioden. Krav til veiklasse 3 Veiklasse 3 er standarden for skogsbilveier med moderat til lavt trafikkgrunnlag. Veien skal kunne trafikkeres med lass hele året, unntatt i teleløsningsperioden og i perioder med spesielt mye nedbør. Dimensjonerende aksellast er 13 tonn på bruer og 10 tonn på vei. Veibredden (kjørebane + skulder) skal være minimum 4,0 meter. Det bør være fritt for vegetasjon i denne sonen. Maksimal stigning i lassretningen skal normalt ikke overstige 10 %, mens det i returretningen ikke skal overstige 12 %. Veibanen skal bestå av et bærelag og slitelag. Bærelaget skal bestå av velgradert materiale med god stabilitet og bæreevne. Før slitelaget legges på skal tverrfall være opparbeidet og bærelaget komprimert. Slitelaget skal være minst 10 cm tykt ferdig komprimert. Avstand mellom møteplasser bør ikke overstige 500 meter. Avstand mellom snuplasser bør ikke overstige 1 km. Rundkjøring for snuing med tomt vogntog skal ha minimum 10 meter ytre radius. For å snu med lass må ytre radius være minimum 13 meter. Snuplass for rygging skal være 24 meter dyp regnet fra veikant. Avkjørsel fra riksvei og fylkesvei må være godkjent av Statens vegvesen og fra kommunal vei godkjent av kommunen. Figur. Snu- og møteplasser, veiklasse Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar 2009

15 transport Foto: Simon Thorsdal Krav til leveringssted og tillegging av virket Velteplassen skal være i samsvar med veiens standard og vogntogets lastemulighet. Følgende punkt er viktig angående velteplass: Velteplassen skal være i samsvar med veiens standard og vogntogets lastemulighet. Maksimal stigning på veien der lasting skal skje må ikke ha større helling enn at det er forsvarlig for opplasting. Bilens standplass må ikke ha større helling enn 10 % i barmarksperioden. Velteplassen og virket skal være fritt for hogstavfall, stein, plast og andre fremmedlegemer. Velteplassen og virket skal være ryddet for snø, is og annet som kan hindre opplastingen. Virket skal ligge innenfor rekkevidden til vanlig lastekran (6 meter). Stokkene i velta skal være jevndratt i den ene enden. Virket skal merkes med leverandørnummer og sortimentslapp. Minstekvantum per parti til hvert mottakssted er 15 m 3. Partier under dette vil bli krevd småpartitillegg for. Legges virke langs offentlig vei må dette være i overensstemmelse med trafikkreglene. Tillegging av virke mot/langs offentlig vei krever en skiltplan som er godkjent av veimyndighetene. Bunnfloa i en velte skal ikke ligge mer enn 1 meter over/under veibanen. Ved motorveier må tømmeret legges ved godkjent avkjørsel. Tømmeret kan ikke legges til offentlig vei dersom annen trafikk ikke kan passere bil som laster. Ved offentlige veier skal virket ikke plasseres slik at det nedsetter den frie sikt i veikryss eller langs veien. Virket må heller ikke plasseres på steder hvor det kan være fare for at det ruller, faller eller glir ned i veien eller veigrøften. Virket skal ikke ligge under strømførende ledninger og telefonlinjer. Lunnen skal legges slik at den ikke er rasfarlig. Vinterlevering Når henteklarmelding sendes skal virket være transportklart og dersom ikke annet er oppgitt er vegen brøytet/strødd og klar for transport på dette tidspunkt. Fra og med dette tidspunktet skal kjøper/kjøpers transportleder/ transportør ved endrede værforhold koordinere og avtale brøyting/strøing for henting av tømmer. På henteklarmeldingen skal det fremgå telefonnummer til kontaktperson/vegansvarlig. Stenging av private veier/skogsbilveier Dersom privat vei/skogsbilvei ønskes stengt må det umiddelbart gis beskjed til transportleder. Den som ønsker å stenge veien skal sørge for å oppnå både direkte kontakt med transportleder og bekrefte det skriftlig. (Bare melding på telefonsvarer, per e-post er ikke godt nok i slike situasjoner). Dersom varslingsrutiner om stenging av vei er gjennomført (jfr. ovenfor) senest innen kl dvs. innen arbeidsdagens slutt, skal all transport være stoppet fra og med kl neste dag. Transportleder skal returnere oppdraget og fjerne kjøreordre hos transportør. For ytterlige å sikre at det ikke blir kjørt på veien bør veien fysisk stenges eller at det settes opp skilt som viser at all transport med vedkommende type kjøretøy er stoppet. Når veien skal åpnes igjen skal transportleder ha skriftlig melding om dette gjennom ny transportklarmelding. Krav om tillegg i kjørepris Tilfredsstiller ikke velteplassen og tilretteleggingen av virket de ovennevnte krav kan dette resultere i at transportør returnerer uten lass eller krever tillegg i kjørepris. Legges virket for eksempel under strømførende ledning eller at virket ikke er merket med leverandørnummer skal transportør ikke ta med seg lass. Leverandør vil da normalt få et avvik og faktura på bomtur. Videre kan transportør måtte se seg nødt til å sette igjen henger da bilveien ikke tilfredsstiller for eksempel stigning eller snuplass. I disse tilfeller vil transportør kreve kippetillegg. Er veien vanskelig framkommelig eller det er vanskelig med snuplass kan transportør kreve snuplass-/ vanskelighetstillegg. Alle disse tilleggene vil ble belastet leverandør. Er du usikker på velteplassen og bilveien din bør du ta kontakt med skogbruksleder eller lokal transportør for å stadfeste om denne er godkjent eller ikke før du starter tømmerdrift. På denne måten unngår du ubehagelige overraskelser. Finn Nystein i aksjon med lastetraktoren. Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar

16 skogbruk Foto: Simon Thorsdal Skogbruk Skogbruk 2009 utnytt de gode mulighetene nå! Vi minner om den gode skogfondsordningen og oppfordrer skogeiere til å vurdere hvilke investeringsbehov eiendommen har. Med 85 % skattefordel og offentlig tilskudd vil den faktiske egenandel være på % av kostnaden ved tiltaket. Fristen for plantebestilling gikk ut allerede 15. januar, slik det ble varslet i Nytt fra AT Skog nr Dersom du skal være sikker på å få planter må du ta kontakt med lokal skogbruksleder eller planteskolen så snart som mulig. Er lagrene allerede tomme på planteskolene er det fortsatt en mulighet for at de kan hente planter fra andre planteskoler men ettersom tiden går vil sjansen bli mindre. Vi minner i den forbindelse om at skogeier etter skogloven og Levende Skog standard har 3 år på å forynge og plante etter hogst. Spesielt på de gode bonitetene anbefaler vi ofte å plante første år etter hogst for å unngå for stor konkurranse fra annen vegetasjon i etableringsfasen. I sammenheng med skogsamvirkets store kampanje Tid for skog har også AT Skog satt som mål at vi må nærme oss en planteaktivitet og ungskogpleie som er nær det dobbelte av dagens aktivitet. Målene er satt ut fra faglige vurderinger basert på årlig foryngelsesareal med normal avvirkning samt et tillegg for etterslep av manglende investeringer de senere år. Investeringene skal være lønnsomme for den enkelte eiendom og bidra til en lønnsom og bærekraftig utvikling for skogbruket i Agderfylkene og Telemark. For å nå disse målene er vi avhengig av at skogeier selv utfører en del av aktiviteten, men AT Skog tar sikte på å kunne løse større oppdrag dersom bestillingene kommer. For å kunne løse større oppdrag er vi avhengig av at bestilling av oppdrag kommer til oss så raskt som mulig. Dette skyldes at vi må planlegge administrative ressurser og innhente dyktige skogfaglige mannskaper som kan utføre oppdragene. Ta derfor kontakt med lokal skogbruksleder eller faghjelp for råd og bestilling. AT Skog har også i sammenheng med kampanjen Tid for skog, gått inn i større prosjekter i Vest-Agder, Setesdal og Midt-Telemark, i tillegg til et fylkesdekkende prosjekt for Telemark. Dette er gjort for å kunne bidra til økt veiledning og større aktivitet på skogkultur. I prosjektet Tid for skog i Telemark er det også etablert en kontakt i hver kommune som er øremerket veiledning for nye skogeiere som trenger råd om lønnsomme investeringer og hogst på egen eiendom. Du finner oversikt over disse på våre hjemmesider Klikk på ikonet for Tid for skog på hovedsiden. Du kan også ta kontakt med prosjektlederne direkte: Kai-Ove Kvinlaug, Vest-Agder vest, mobil Kjell Arne Rosseland, Setesdal, mobil Lars Erik Brynjulvsrud, Midt- Telemark, mobil Torfinn Ryen, Tid for skog i Telemark, mobil Bestillinger av oppdrag kan gjøres direkte til vår ekspedisjon på telefon Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar 2009

17 skogbruk Testar Kvislagranas barn Ei gran kan sjå fin ut, der ho står i skogen, men det er ikkje sikkert avkomet gir like fine tre. For å finne ut meir om det, må ein rett og slett så frøa og sjå på resultatet. Marta Kjøllesdal, Telemark Skogselskap Som både menneske og dyr, er trea resultat av miljøet dei står i og dei arveeigenskapane dei ber med seg. For å finne ut om arveeigenskapane til treet er så gode som utsjånaden tyder på, må ein studere avkomet, avkomtesting kallar ein det. I husdyravlen har ein drive med avkomsgransking i mange år, og endra både på mjølkemengd og kjøt- og feittinnhald i slakt. Kjendis-gran På fryselageret til Telemark Skogplanter ligg det denne vinteren etterkomarar etter 69 ulike graner, klonar på fagspråket. Dei stammar frå konglar hausta i Kilen, og trea i Kilen stammar igjen frå podekvistar frå lågareliggande område i heile Telemark. Blant dei 69 er Kvislagrana landets lengste gran. Sjølv om ho no ligg på utstilling på Skogplanteskulen, under tak, nesten som Mao og Lenin har gjort, så lever det tre av henne i Kilen. Ja, andre plassar òg, podekvistar frå kjempa har vorte sendt både til Danmark og Sverige. - Ho er kanskje det mest omtalte avlstreet vi har, seier Kittil Dyrud. Den pensjonerte planteskulestyraren har hand om avkomtestinga som føregår på Planteskulen på Gvarv. Og sjølv kjenner Dyrud Kvislagrana godt. Ho ruva 47 meter over bakken den gong ho stod i Treschow- Fritzøes skogar i Siljan. Alt i 1947 vart ho oppdaga, det var kanskje ikkje så vanskeleg. Ho ruva omtrent ei trelengd over skogen omkring, fortel Dyrud. - Du var i toppen på ho medan ho stod òg? - Ja. Det svaia godt, smiler Dyrud. Han plukka både podekvist og kongler på kjempa, og dei var sjølvsagt best i toppen. Eg var nok på nokre og førti meter over bakken, fortel han. Men det fine med å klatre i slike tre, i motsetning til å vere på eit hustak, er at ein ikkje ser ned på grunn av greinene. God form viktig Kvislagrana var eit særprega tre med rett stamme, god form, smal krone og tynn kvist. Ein alder på 170 år utan råte, tyder også på at ho har god resistens mot råtesoppar. Det er fagfolka frå Skogfrøverket som vurderer utsjånaden på trea etter at dei er poda, og dei er ikkje alltid like akademiske i uttrykksforma. I lista har eitt tre fått karakteren meget bra, gørrfin, ei anna blir karakterisert som gørrstygg, purke, uff. Truleg blir ikkje den siste å finne i utvalet til Planteskulen. Derimot kan sjansane vere betre for det som får vurderinga gørrbra. Til våren blir plantane, som er eit resultat av konglesankinga hausten 2006, henta ut av fryselageret og planta på fire plassar i Telemark. Etter kvart som dei vekst til vil dei bli testa på nytt med omsyn til vekstkraft og kvalitet. Dei trea som då ikkje held krava, vil bli tynna ut i frøavlsgarden og vil ikkje lenger ta del i blomstring og frøsetting. Veks raskare Og systematisk avl gir resultat i praksis. Ein kan redusere omløpet i skogen med 10 til 15 år på grunn av raskare vekst, seier Dyrud. For dei som vil dra nytte av den avlsframgangen ein alt har hatt, så opplyser Ingunn Høibø på Telemark Skogplanter at dei har foredla plantar i nesten alle høgdelag. Dei som er interessert i meir stoff om skogplanteforedling kan sjekke sidene til Foto: Marta Kjøllesdal, Telemark Skogselskap - 10 til 15 år kan ein korte inn omløpet i skogen med godt plantematerial, seier Kittil Dyrud. Kvislagrana som ligg på lit de parade på Skogplanteskulen, er opphavet til desse småplantane. Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar

18 annonser Temamøte om juletredyrking Informasjonsmøte i festsalen på landbruksskolen på Holt, Tvedestrand videregående skole torsdag 26. februar kl Stikkord for møtet: Marknadsutsikter? Kva klima passer? Økonomien i produksjonen. Kan Innovasjon hjelpe til med finansieringa? Omdisponering av dyrka mark. Føresetnad for å lykkes. Arr.: Agder Pyntegrøntlag, Holt og Dypvåg skogeierlag og Fylkesmannen i Aust-Agder Rørsalg Første mann til mølla! Kontakt oss på telefon eller nomedal@online.no Vi ordner rimelig transport etter avtale. 10 % rabatt flyttesalg på Duktil og PE-rør v/hele tømmerbillass/semitrailer. Hentepris eller fraktfritt levert fra rørlageret på Lillestrøm og tomt Vest-Agder, 50 km ut fra E-18. NB! Vi kjører til lager i Mandal hver uke så dette tilbud gjelder til lageret på Lillestrøm er tømt. (Gå sammen med naboene og fyll opp et lass!) Duktil støpejern, belagt utv. + innv., kun 6 meter lengder Innvendig diameter Areal gjennom strømning m2 Ca. vekt, kg per m Pris 2008 kr per lm, eks. mva 300 0, , , , , , , ,- PE plastrør Innvendig Godstykkelse i mm diameter + benevnelse Areal gjennom strømning m2 Ca. vekt, kg per m Pris 2008 kr per lm, eks. mva ,5 (355) 0, , ,5 (355) 0, , (480) 0, , (980) 0, ,- NB! 5 % ekstra rabatt til AT Skogs andelseiere! 14 meters lengder som kan kuttes 14 meters lengder som kan kuttes 9 meters lengder som kan kuttes 12 meters lengder som kan kuttes STØRRE DIMENSJONER av glassfiberrør = GUP/GRP opp til Ø 2400 finnes også. Sjekk (rorsalg.com). Begrenset lagerhold. 18 Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar 2009

19 annonser Skogkulturarbeid 2009 Vi har lang erfaring og bred kompetanse! Ta kontakt nå for å avtale ungskogpleie for Vi stiller gjerne på befaring/ tilstandsvurdering. Kontaktpersoner: Knut Bergan tlf Helge Røed tlf BYGDESERVICE FAGFOLK SATT I SYSTEM! Bø Rekneskapslag Autorisert rekneskapskontor Ta kontakt med oss! Bøgata 49, 2. etg. Tlf.: E-post: post@borekneskap.no Heimeside: Vi kan hjelpe deg med følgande: Landbruksrekneskap Generasjonsskifte, arv og gåve Skatterådgivning innen skog- og jordbruk Rekneskapsføring andre næringer Lønn, fakturering, budsjettering Norges Autoriserte Regnskapføreres Forening OPPRYDDINGSSALG TRELAST - Seljord og Nidarå Også i år blir det oppryddingssalg av trelast på avdelingene våre i Seljord og på Nidarå. Det blir salg av forskjellige dimensjoner og kvaliteter som er vanskelig salgbare til det profesjonelle markedet, men som likevel er godt egnet til mange formål. Erfaringsmessig er det gode kjøp å gjøre for den nevenyttige. Vi arrangerer en salgsdag på hver avdeling: SELJORD lørdag 4. april Salget starter med auksjon av diverse ukurant trelast kl Deretter vanlig salg frem til kl NIDARÅ lørdag 18. april Salget starter med auksjon av diverse ukurant trelast kl Deretter vanlig salg frem til kl Blant produktene er høvellast, justert last, kledning, impregnert last, uhøvlet plank, emballasjebord m.m. Det forutsettes salg av hele pakker. Velkommen til en god handel! For evt. nærmere opplysninger, kontakt Kløvfjell, Smeland eller Mørland. Tlf.: Kurs i BYGDEBASERTE OPPLEVELSER april (kveld + lørdag) 10 timer i Mykland i Froland. Tema: Tilgjengelige ressurser - Vertskapsrollen - Husvære - Aktiviteter - Markedet - Økonomi - Kvalitetssikring og planlegging - Lovverket - Befaring og lokale aktører Kursarrangør: Fylkesmannens landbruksavdeling i Aust-Agder, Froland skogeierlag, Mykland veien videre. Åpent for alle. Påmelding innen 3. april til Jannicke Modell Røhmen tlf jannicke@skjeggedalvilt.com TEFA-seminar om forsuring på Agder Dømmesmoen i Grimstad 12. mars kl Hovedfokus på innlandsfisk. Tema: Nitrogen som forsuringskilde - forsuring i fjellområdene, vannkvalitetsmål for fisk, overbefolkning av fisk i innlandsvann - tilrettelegging av gyteområder - nytt fra forvaltningen. Arrangør: Fylkesmannen i Aust-Agder, Fylkesmannen i Vest-Agder, fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder. Åpent for alle. Påmelding innen 1. mars til rof@fmaa.no eller TEFA, Skogselskapet i Aust-Agder, serviceboks 606, 4809 Arendal. Nytt fra AT Skog - nr. 1 februar

20 B RETURADRESSE: Bergemovn Grimstad Juletre/nobeldyrking for nybegynnar Stad og tid: Lillesand, Fyresmoen (kommunens bygg). Oppstart torsdag 12. mars kl Kurset held vidare fram fredag 13. mars kl og laurdag 14. mars kl (ute i felt). (Kurset vil gå over 2 kveldar og 1/2 dag, til saman 12 skuletimar). Program: Marknadsutsikter Etablering av juletredyrking Aktuelle treslag til juletre Omdisponering av jord Skogavgift Finansiering Praksis dag Forelesar: Terje Pundsnes. Kurset er eit samarbeid mellom Agder Pyntegrøntlag, Høvåg og V. Moland skogeierlag og Fylkesmannen i Aust-Agder. Påmelding til Anne-Sofie Havstad, telefon , , e-post: anne.sofie.havstad@lillesand.kommune.no, Birger Usland, telefon eller Terje Pundsnes, telefon , e-post: terje.pundsnes@lfr.no. Kursavgift kr 800,-. Vel møtt! Ansvarlig utgiver: AT Skog BA, Postboks 116 Sentrum, 3701 Skien, tlf Redaktør: Simon Thorsdal Red. avsluttet: Opplag: eks. Red. e-postadr.: simon.thorsdal@at.skog.no Trykk: Erik Tanche Nilssen AS, Skien