Nr Årgang 4. Nr Årgang 4. Kontraktstillegg 15 kr pr. m Andelseiermøter i oktober Jenter i Skogbruket. Sagtømmer kr pr.

Transkript

1 Nr Årgang 4 Kontraktstillegg 15 kr pr. m Andelseiermøter i oktober Jenter i Skogbruket Sagtømmer kr pr. m Nr Årgang 4 Kontraktstillegg 15 kr pr. m Andelseiermøter i oktober Jenter i Skogbruket Sagtømmer Nr Årgang kr 4pr. m Nr Årgang 4 Kontraktstillegg Nr Årgang 15 kr 4pr. m Kontraktstillegg Andelseiermøter 15 i oktober kr pr. m Andelseiermøter Kontraktstillegg 15 Jenter i Skogbruket i oktober kr pr. m Jenter Andelseiermøter Sagtømmer i Skogbruket i oktober kr pr. m Sagtømmer Jenter i Skogbruket kr pr. m Sagtømmer kr pr. m Foto: Marta Kjøllesdal

2 leder Skogeiere og allemannsretten Som forvaltere av store deler av Norges areal har vi som skogeiere et stort ansvar for at allemannsretten fungerer tilfredsstillende og etter intensjonene. Det er liten tvil om at alle i utgangspunktet har et positivt og godt forhold til denne retten som er særegen i europeisk sammenheng. I tillegg til Norge er det bare Sverige, Finland og delvis Skottland som har dette som en lovfestet rett. Det er Lov om friluftslivet fra 1957 som sikrer denne frie ferdselsretten. «Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.» Loven er endret en rekke ganger siden 1957, og i mai i år sendte Miljøverndepartementet på høring et utkast til nye endringer. Det er dessverre fremmet til dels svært kontroversielle forslag på enkelte områder som, dersom de blir vedtatt, kan være med på en nedbygging av den positive holdningen grunneierne har til loven og allemannsretten som prinsipp. Dette vil ingen være tjent med. Spesielt lovforslagets 5 som vil gi kommunen eller en organisasjon hjemmel for å gjennomføre tiltak/inngrep for å lette ferdsel i utmark uten grunneiers tillatelse, vil kunne ødelegge det gode samarbeidet som allerede finnes i de aller fleste kommuner. Forslaget om å ikke lenger skulle definere skogplantefelt som innmark, med de begrensninger for fri ferdsel dette gir, virker som lite gjennomtenkt. Det samme gjør endringen av forbudet mot å sette opp telt nærmere hus og hytte fra 150 til 100 meter, og en del andre finurlige forslag. AT Skog har via Skogeierforbundet bedt om at lovforslaget i nåværende form trekkes tilbake. Hvorfor er dette så viktig? Vi ser dessverre på stadig flere områder at grunneierretten utfordres og innsnevres med bakgrunn i til dels små, men sterke grupperingers interesser. Litt her og litt der, men i en retning der vi til slutt blir den tapende part. Ordninger reverseres sjelden. Derimot har de en tendens til å bli utvidet ved neste korsvei. Jeg synes det er både riktig og hyggelig å svare ja hvert år når sykkelgruppa i Vegårshei Idrettslag ringer og spør om det er i orden at de arrangerer sykkelrittet Aasrunden, delvis på våre skogsbil- og traktorveier. Hestegjerder flyttes, jegere omplasseres og bikkja settes i band så den ikke forårsaker en gedigen massevelt av syklister på tunet. De er selvfølgelig velkommen. Jeg er ikke sikker på at jeg ville føle det like riktig og hyggelig dersom sykkelløpet skulle arrangeres mot vår vilje Ha en fin høst alle sammen! Knut Aas Nestleder i styret 2 Nytt fra AT Skog - nr. sept. 2009

3 AT Skog møter andelseierne i høst AT Skog vil også i år gjennomføre regionvise møter for å gi eierne mulighet til å treffe AT Skog for å bli oppdatert på aktuelle saker, få informasjon om AT Skog sitt tilbud og drøfte saker som opptar eierne. Oppslutningen om møtene tidligere år har vært gledelig stor. Vi vil i år ha ni møter rundt i AT Skogs distrikt samt et møte for andelseiere bosatt i Osloområdet. Se oversikten. Det er selvfølgelig anledning til å møte et annet sted enn der ditt skogeierlag er satt opp hvis dette passer bedre. Vi håper våre eiere også i år benytter denne muligheten til å snakke med AT Skog. Alle møtene starter kl og avsluttes ca. kl AT Skog revidert av Det Norske Veritas For å sikre tilgang til tømmermarkedet samt fremstå som en kvalitetsog miljøbevisst bedrift, er AT Skog miljø- og kvalitetssertifisert (ISO og ISO 9001). Som et ledd i denne sertifiseringen gjennomføres det årlig både eksterne og interne revisjoner. Revisjoner gjennomføres for å sikre at gjeldende krav blir fulgt, samt avdekke områder med potensial for forbedring. Fra 10. til 14. august ble AT Skog revidert av Det Norske Veritas. Revisjonen ble foretatt på hovedkontoret i Skien, samt av skogbruksledere, skogsentreprenører og tilfeldig utvalgte skogeiere. For den enkelte leverandør og AT Skog er Levende Skog standarden meget sentral i vår virksomhet. Under revisjon av tømmerdrifter i privat og AT Skog regi ble derfor etterlevelse av Levende Skog standarden et fokusområde. Kursvirksomhet som har blitt gjennomført i 2009 med Levende Skog, har øket vårt fokus på de kravpunkt som gjelder. Inneværende år har ca. 650 skogeiere gjennomført LS kurs, revidert standard. Resultatet fra årets revisjon gav oss positiv tilbakemelding på: - Meget god oppslutning fra skogeiere på gjennomføring av Levende Skog kurs - Yrkesstolthet og engasjement fra reviderte skogbruksledere - Gode ledelsesprosesser, målstyring og tydelighet - God gjennomføring av interne revisjoner Foto: Simon Thorsdal Dato Sted Skogeierlag Tirsdag 1. oktober Bø Hotell, Bø Bø, Nome, Saude og Nes, Seljord Onsdag 14. oktober Brattrein Hotell, Gransherad, Heddal og Lisleherad, Brattreinsg. 9, Notodden Hjartdal, Hovin, Tinn Onsdag 14. oktober Revsnes hotell, Byglandsfjord Bygland, Evje og Hornnes, Iveland, Valle/Bykle, Årdal, Åseral Torsdag 15. oktober Cinderella Café, Brokelandsheia Gjerstad, Holt og Dypvåg, Søndeled, Vegårshei, Åmli Torsdag 15. oktober Hald Pensjonat, Haslev. 7, Holum, Hægeland, Kristiansand, Mandal Lindesnes, Mandal, Marnardal, Songdalen, Søgne, Vennesla og Øvrebø Mandag 19. oktober Morgedal hotell, Morgedal Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Tokke, Vinje Mandag 19. oktober Telemark-Svingen, Stathelle Bamble, Drangedal, Eidanger, Gjerpen, Herrevassdraget, Sannidal, Skåtøy, Solum Tirsdag 20. oktober Grimstad Vertshus, Grimstad Arendal, Birkenes, Froland, Grimstad, Herefoss og Vegusdal, Høvåg og V. Moland Onsdag 21. oktober Eiken Hotell & Feriesenter, Audnedal, Farsund, Flekkefjord/ Eiken Sirdal, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal Torsdag 22. oktober Thon Conference Vika Atrium, Munkedamsveien 45, Oslo - Innføring og bruk av IKT verktøy med potensial for økt effektivitet Revisjonen gav oss også tilbakemelding på følgende forbedringsområder: - GPS verktøy for planlegging/ gjennomføring av skogsdrifter - Vedlikehold/etablering av rutinebeskrivelser og prosedyrer Det ble under de fem dagene revisjonen pågikk kun gitt seks avvik. Ingen avvik ble gitt i høyeste alvorlighetskategori. Registrerte avvik var relatert til landskapsøkologiske planer, sporskader, kalibrering av hogstmaskin, fremlegging av tømmer ved offentlig veg, merking med fargebånd ved hogst mot miljøfigur og vedlikehold av rutiner og prosesser. Nytt fra AT Skog - nr. sept. 2009

4 marked Innmåling I 2008 ble det innmålt m gjennom AT Skog. Det er 9 % mer enn på samme tidspunkt i Kvantum [m] 1,100,000 1,000, , , , , , Akkumulert innmåling AT Skog 400,000 00, , ,000 - jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Trelast og sagtømmer Trelastproduksjonen i Norge ved utgangen av juli viste en volumreduksjon på hele 20 % sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Svensk og finsk trelastproduksjon i samme periode viste en volumreduksjon på henholdsvis 1 % og 0 %. Norsk trelasteksport i perioden januar til og med juli viser en volumøkning på 1 %, hvor de største markedene er Tyskland, Belgia, Sverige, Storbritannia og Nederland. Økningen kan nok relateres til utviklingen i valuta mellom NOK/EUR. Svak krone mot euro i perioden ga gode eksportmuligheter i et svakt innenlands marked. Svensk og finsk trelasteksport i perioden januar til og med mai viste henholdsvis en volumøkning på % og volumreduksjon på 21 %. Svenske eksportpriser for trelast av gran og furu i juni viste henholdsvis SEK/m og SEK/m. Tilsvarende tall for samme periode i fjor viste SEK/m og SEK/m. Finske eksportpriser for trelast av gran og furu i mai viste 154 EUR/m og 161 EUR/m. Tilsvarende tall for samme periode i fjor viste 181 EUR/m og 180 EUR/m. Salg av byggevarer i Norge ved utgangen av juli viser en reduksjon på 17 % sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Størst omsetningssvikt er i proffmarkedet. Moelven rapporterer om et halvårsresultat på minus 66 millioner kroner. Markedet bedret seg betydelig gjennom andre kvartal som normalt er en sesongmessig topp for bygg og anlegg. Det såkalte ROT-markedet (Rehabilitering Og Tilbygg) ser ut til å holde seg, mens nybygg har avtatt sterkt. Det er heller ingen drivere i markedet som tilsier økt nybyggingsaktivitet slik markedet vurderes i dag. Trelastmarkedet i Nord-Amerika er betydelig svekket, og trelastindustrien har redusert produksjonen til et nivå som man må tilbake til 1982 for å finne tilsvarende. All import er selvfølgelig redusert, hvor Sverige og Tyskland som de største europeiske leverandørene har fått svi mest. Innmåling av sagtømmer gjennom NVM ved utgangen av juli viser en reduksjon på 5 % sammenlignet med samme periode i fjor. Nye sagtømmerpriser i Norge fra tredje kvartal gir en økning på %. Lav sagtømmerpris og vanskelig avsetningssituasjon på massevirke i andre kvartal har gitt små sagtømmerlager på enkelte bruk. Prisøkning og lemping på kvaliteten ser imidlertid ut til økte sagtømmervolumer. Svenske sagtømmerpriser i andre kvartal viste 406 SEK/m for gran og 49 SEK/m for furu. Treforedling og massevirke Fra en periode med fallende etterspørsel etter avispapir er det nå tegn som tyder på at bunnen er nådd. Utsiktene i markedet vurderes fortsatt som svake, men Kina og Europa viser tegn til bedring fra et svært lavt etterspørselsnivå. Södra øker prisene på bartremasse som følge av økt etterspørsel og reduserte lagernivåer i markedet. Stora Enso fortsetter kapasitetstilpasningen i Finland ved å legge ned en fabrikk. Prisen på nordisk langfibret tremasse har nå økt og ligger på 686 USD/tonn, fra en bunn på omkring 580 USD/tonn tidligere i vår. Innmåling av massevirke gjennom NVM ved utgangen av juli viser en reduksjon på 8 % sammenlignet med samme periode i fjor. Samlet salgsmåling av rundvirke og flis gjennom NVM viser en reduksjon på 2 %. Massevirkeprisene i Sverige har falt med % siste år, og er nå på samme nivå som for tre år siden. Til tross for det har Sverige fortsatt en av verdens høyeste priser på massevirke. Bare Øst-Canada, Norge og Finland har høyere priser på massevirke av bartre i følge Wood Resource Quarterly. Svenske priser på gran og furu massevirke i andre kvartal viste henholdsvis 286 SEK/m og 274 SEK/m. Tømmerpriser årig prisutvikling AT Skog 5-årig prisutvikling AT Skog /m] Tømmerpris [kr/ Q05 2Q05 Q05 4Q05 1Q06 2Q06 Q06 4Q06 1Q07 2Q07 Q07 4Q07 1Q08 2Q08 Q08 4Q08 1Q09 2Q09 Q09 4Q09 Sagtømmer gran Sagtømmer furu Massevirke gran Massevirke furu Nytt fra AT Skog - nr. sept. 2009

5 marked Tømmernytt Pris og avsetning i høst Markedssituasjonen for sagtømmer på lang sikt er uoversiktlig og vanskelig både med hensyn på pris og avsetning. På kort sikt er det imidlertid et tidsrom der vi også i år opplever en sesongmessig etterspørselsoppgang på en del sortimenter av trelast. Denne sesongetterspørselen ønsket vi å utnytte best mulig ved å sette inn et tidligleveringstillegg på tømmer som ble innmålt i perioden juli til og med oktober. Pristilleggene på sagtømmer som måles inn i denne perioden er på kr/m for gran og kr/m for furu. Framlegging av vedtømmer Markedsutsiktene videre framover er fortsatt svært usikre. Vi har derfor ingen garantier for hva som blir prisnivået etter 1. november. Vi håper likevel at det kan skapes grunnlag for å opprettholde prisene ut året, sier markedssjef Nils Aakre i en kommentar. Vi tror det er viktig for en samlet næring å utnytte det tidsrommet vi nå er inne i fram til 1. oktober. Dette både fordi det pr. i dag ikke er noen som ser at det er grunnlag for å avlyse finanskrisen etter denne dato, og fordi det er viktig å få i gang virksomhet for å holde entreprenører, transportapparat og sagbruk i gang. Det er i denne perioden vi vil kunne legge grunnlag for å opprettholde sagtømmerprisene ut året. Når det gjelder massevirkeprisene, så har de holdt et høgt nivå over lang tid. Markedet har ikke gitt grunnlag for dette, noe som avspeiles i skogindustriens økonomiske resultater, sier markedssjef Nils Aakre. Det har lenge vært bebudet en relativt stor prisnedgang på massevirke både av gran og furu i 2. halvår. Vi er derfor glade for at vi kan presentere mindre nedgang enn fryktet. Prisnedgangen blir 5-20 kr/m³ for gran massevirke og kr/m³ for furu massevirke. Prisene for massevirke gjelder for innmålinger innen 1. oktober AT Skog har mottatt henvendelse fra transportører om at vedtømmer ofte er dårlig framlagt og kan inneholde lengder opptil 7-8 meter. Tømmeret ligger ofte på kryss og tvers i en haug uten å være jevndratt mot en ende. For transportør medfører dette ekstra arbeid og problemer med å få lastet opp vedtømmeret. AT Skog ønsker derfor å presisere at det for vedtømmer gjelder akkurat samme bestemmelser for framlegging som for annet tømmer. Når det gjelder dimensjoner er det naturlig å legge til grunn samme krav som for massevirke der det ikke er avtalt andre bestemmelser. Stolper, laft, malm og skurlauv Det er god etterspørsel etter både furustolper, laftetømmer og malmfuru til gode priser. Avtalene fylles opp fortløpende gjennom løpende kontrahering. For furustolper gjelder forhåndssyning, og etter hvert som klassene fylles opp blir leveringsmulighetene mindre. Sagtømmer av eik og osp er etterspurt hele året, mens andre lauvtreslag etterspørres for levering utover høsten og vinteren. Kontraktstillegg For kontrakter på m³ og mer som gjelder for innmåling i perioden 1. juli fram til 1. desember har vi et kontraktstillegg på 15 kr/m³. Tillegget gjelder pr. kontrakt. Tillegget utbetales på samlet godkjent kontraktssum etter at drift er avsluttet og alle innmålinger er foretatt. Eksempel på tømmervelte som ikke tilfredsstiller kravene for framlegging av tømmer. Gardsvarmekurs i Notodden I samarbeid med Innovasjon Norge og Landbrukskontoret i Notodden arrangerer skogeierlaga i Notodden kurs i gardsvarme. Kurset går over to kvelder hvor den første kvelden tar for seg den teoretiske delen og den andre kvelden skal vi ut og se på anlegg som er i gang. Kurssted: Gransherad Skole Kurstidspunkt: 12. og 1. oktober 2009 kl Kurset er gratis! Påmelding: Landbrukskontoret i Notodden Telefon: Frist: Innen onsdag 7. oktober Nytt fra AT Skog - nr. sept

6 tømmer Tømmermåling Foto: Kåre Haugaas Valseskader i sagtømmer Styret i NVM har vedtatt at det skal innføres nye behandlingsregler for oppgjørsmåling ved valseskader på sagtømmer. Endringen innebærer at dagens ordning med trekk på stokknivå endres fra stokkvis skadebedømmelse til en partivis behandling. Ordningen var opprinnelig vedtatt for iverksettelse seinest 1. september Orientering om dette ble gitt i medlemsinfo fra NVM datert. juni Saken ble på nytt behandlet i styremøte i NVM den 1. august 2009 med bakgrunn i at skogsentreprenørene hadde behov for lengre tid for å tilpasse seg den nye ordningen. Styret fattet derfor den 1. august vedtak om at ordningen innføres med virkning fra 1. november Forutsetninger Valseskader forekommer ofte på maskinhogd tømmer. Valseskader i sagtømmer skal etter ny ordning vurderes og behandles partivis og ikke på stokknivå. Dersom et parti blir bedømt som valseskadet, skal enkeltstokker i partiet ved den etterfølgende måling ikke kortes på diameter for valseskader, uttrukne kvister, spinneskader, føyrer eller krok. I de tilfeller hvor skadedybden ved disse skadene går ut over grensen for godkjent sortiment skal stokken nedklasses. Ved valseskadet parti kan det lengdekortes på stokkindividuell basis som tidligere for å unngå utlegg bortsett fra for valseskader. Ved partier bedømt som ikke valseskadet, skal tømmermåler ved den etterfølgende måling se bort fra valseskader på de enkelte stokker forutsatt at ikke utleggsgrensen overskrides. Alle andre skader behandles som tidligere bestemt. Fastleggelse av skadedybde Skadedybden utgjøres av hull og avskjærte fibre. Skade fastlegges ved hjelp av en målepinne med 1 mm tykkelse og 5,5 mm lengde som stikkes inn i skadehullet. Dersom skaden er dypere enn målepinnens lengde, er skadegrensedybden overskredet. Skadedybde måles på bar ved. Partivis bedømmelse Valseskade skal måles og eventuelt konstateres ved systematisk uttrekk av tre etterfølgende stokker - fortrinnsvis de tre første stokkene i partiet. Dersom det ikke er praktisk mulig å måle valseskaden på en av disse tre stokkene på grunn av manglende tilgjengelighet eller spinneskader, velges den etterfølgende stokk. Med parti forstås ett tømmerlass (bil og henger på til sammen ca m³) fra en leverandør. I de tilfeller hvor store partier er kjørt inn, skal partiet undersøkes ved start og ved hver 250. stokk. Dersom et delparti endrer karakter fra skadet til uskadet eller omvendt, må nytt innmålingsdokument opprettes. Ved leveranser mindre enn ett tømmerlass, skal hvert parti bedømmes. Ved FMBmåling undersøkes de tre nederste stokkene på ett av lagene. Dersom tømmeret ligger på bakken, undersøker man de tre første tilgjengelige stokkene på ett av lagene. Stokkutvelgelsen må gjøres mest mulig likt hver gang slik at subjektiv påvirkning av utvelgelsen av teststokker unngås. Ny måletariff Forutsetning for å definere partiet som skadet Dersom to av de tre første stokkene har skade over grensen (5,5 mm), er partiet å anse som skadet og tømmermåler må kode partiet som skadet. Praktisk skademåling På partiets tre valgte stokker plukkes ut ett tilgjengelig valseskademerke mellom 10 og 100 cm fra toppenden. Velg de valseskademerkene som måler synes virker dypest og som er mest mulig lett tilgjengelige. På valseskademerkene som måles må omkringliggende bark og bast være borte eller fjern dette ved hjelp av øks eller annen egnet redskap. Målepinnen stikkes i valseskaden der hvor trykkmerket er dypest. Det skal bare måles i ett merke pr. stokk. Tømmerpartier som er klasset som valseskadet får en volumreduksjon som framkommer på måledokumentet i form av en egen sortslinje. Volumtapet angis som en egen sort. Det vil da være mulig å ta ut egne rapporter på dette sortimentet i virkessystemet. Styret i Norsk Virkesmåling (NVM) har vedtatt ny måletariff gjeldende fra 1. mai Dette innebærer en økning i målekostnad på 21 øre/m for automatmålt sagtømmer, og en økning på 19 øre/m for FMB-målt massevirke. Måletariffen er gjengitt i tabellen nedenfor og viser utviklingen fra 2004 til Målemetode Selgers andel [kr/m ] Automatmåling sagtømmer 4,65 4,44 4,12 4,07 4,17 4,17 4,4 FMB-målt massevirke tomt,49,0,09,14,7,40,61 Kappebilmåling sagtømmer 5,02 4,00,52 1,44 0,65 27,46 24,5 Furustolper 9,20 8,86 7,99 7,14 7,8 8,50 14,60 6 Nytt fra AT Skog - nr. sept. 2009

7 kvalitet og miljø Presisering av kravpunkt Vår miljøsertifisering forutsetter at Levende Skog standarden legges til grunn ved vår skogbehandling. Rådet for Levende Skog vedtok. mars 2009 å gjøre noen presiseringer på kravpunkt om Kantsoner, Gamle grove trær og Åpenhet om miljøinformasjon. Presiseringen ble gjort gjeldende fra 1. juli Levende Skog Foto: Lars J. Gjærum Kantsoner Kravpunktet har følgende innledende bestemmelse om krav og regler: Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet kantsone langs myrer, vann og vassdrag og mot kulturlandskap. Under skjøtsel av kantsonen står det bl.a: I énsjikta eldre skog kan det ved hogst hogges for å etablere en sjikta kantsone. Presisering av kravpunkt Rådet presiserer at hogst av kantsone er en unntaksbestemmelse i kravpunktet og kun gjelder for grantrær der det er en akutt fare for at kantsonen kan blåse ned. Hogst av slik kantsone skal alltid dokumenteres. Dokumentasjonen skal inneholde beskrivelse av kantsonen før hogst. Beskrivelsen skal videre inneholde vurdering av terrengforhold, trærnes stabilitet og oppkvisting. Gamle grove trær Kravpunktet har følgende innledende bestemmelse om krav og regler: Ved hogst skal det settes igjen gjennomsnittlig 10 stormsterke trær pr. hektar som livsløpstrær, gjerne i grupper. Livsløpstrærne velges primært blant de eldste trærne i bestandet. Presisering av kravpunkt Rådet understreker at selv om mange livsløpstrær kan samles og/eller plasseres i forbindelse med kantsoner eller nabobestand, skal trærne likevel være blant de eldste i bestandet. Muligheten for at undertrykte trær ned mot 20 cm diameter kan brukes gir ikke fritak fra kravet om alder. Livsløpstrær skal alltid kunne identifiseres. I tilfeller der livsløpstrærne er plassert på steder der de ikke fremtrer som «opplagte», særlig i større driftsområder, må de alltid avmerkes på kart og denne informasjonen oppbevares slik at den er tilgjengelig ved neste avvirkning i området. Et vesentlig poeng er at livsløpstrærne skal stå til de faller ned, og så bli liggende og ikke avvirkes i senere drifter. Åpenhet om miljøinformasjon Kravpunktet har følgende bestemmelse: Krav om miljøinformasjon etter Miljøinformasjonsloven om data fra miljøregistreringer eller annen type miljøinformasjon knyttet til forvaltningen av skogressursene på eiendommen skal gis når det blir krevd. Presisering av kravpunkt Rådet vil understreke at det må legges vekt på at miljøinformasjon som skal gis er komplett og korrekt første gang. Ny e skogbruksplaner i Notodden Markarbeidet er i gang. Ved utgangen av august er det feltregistrert ca. en tredel av det produktive arealet på ca dekar. Det er gjort en endring i instruksen når det gjelder feltregistreringene. I stedet for å registrere 20 prosent av det produktive arealet er det vedtatt at alle arealer i hogstklasse 1 og 2 registreres og de andre hogstklassene fototolkes. Dette skal ikke gå utover kvaliteten på planene, men snarere øke kvaliteten. Alle som har bestilt ny skogbruksplan har mottatt et postkort fra Viken Skogs planavdeling med melding om at arbeidet starter opp om ikke lenge. Her er det mulighet for å komme i kontakt med skogbruksplanleggerne med informasjon om aktivitet som har vært på eiendommen etter at flyfotografering og laserskanning ble gjennomført i juni Denne informasjonen til planleggeren er viktig for at skogbruksplanen blir mest mulig korrekt. Spesielle naturkvaliteter som ønskes registrert i planen er det også viktig å informere om. I tillegg til ordinær registrering blir det også foretatt Miljøregistreringer i Skog, MiS. MiS registreringene er en bruttoliste som registreres etter visse krav som planselskapet, takstutvalget og en uavhengig biolog har satt sammen. Etter at registreringen er ferdig skal bruttolisten gjennomgås og det skal velges ut de mest verdifulle områdene. Det har vært noe usikkerhet med hensyn til prisen på skogbruksplanen. I brosjyren som ble sendt ut i fjor sommer er det satt opp noen priseksempler. En eiendom på 500 dekar vil koste ca. 500 kroner og en eiendom på dekar vil koste ca kroner. I tillegg kommer mva. og prisstigning. Ferdigstillelse av planen vil bli som planlagt i 2. kvartal I forbindelse med utleveringen av planene vil det bli gjennomført presentasjonsmøter av de nye planene. Levende Skog kurs for skogeiere i Gjerstad, Drangedal og Kragerø Fredag 6. november kl på Drangedal IL Klubbhus. Lørdag 7. november markbefaring kl Det er fortsatt noen ledige plasser på kurset. Påmelding til: Nils Kåre Midtbø tlf eller Reidar Strand tlf Nytt fra AT Skog - nr. sept

8 skogbruk Snart eier jentene halvparten av skogen Foredrag av hundekjøreren Nina Skramstad, sosialt samvær og skogvandring stod på programmet da 14 jenter var samlet i Seljord. AT Skog tok turen og fikk være med på jentenes skogvandring i kulturlandskapet. Foto: Simon Thorsdal Landskapet endrer seg hele tiden, forteller Anna Arneberg som sammen med Anne Kathrine Løberg tok jentene med på skogstur. Begge jobber til daglig som landbruksrådgivere i Skien kommune. Tidligere gikk det dyr og beitet her. De er borte og trærne har fått fritt spillerom. Rester av gamle rydningsrøyser og styvingstrær kan skimtes rundt om i skogen og vitner om tidligere aktivitet. Mange bygder gror mer eller mindre igjen. Vi har en jobb å gjøre. Tenk på all den fornybare og miljøvennlige energien som vokser her, sier Arneberg. Det er viktig å nytte disse ressursene samtidig som vi må passe på landskapet. Enorme ressurser Skogen i Telemark vokser raskt. I løpet av de siste 80 årene har det blitt dobbelt så mye skog i fylket, sier Anne Kathrine Løberg. Vi bruker mindre enn en tredel av det som årlig produseres i skogen. Hvor mye skog vi har her kan vi finne ut ved hjelp av enkle verktøy, sier Løberg, i det hun får fram tremålingsutstyret sitt. Anna Arneberg ser seg rundt og betrakter den tette skogen med gransorter av utenlandsk opprinnelse. Her bør vi ikke vente for lenge før vi hogger sier hun. Skogen har mange kvalitetsfeil og da er det bedre å komme i gang med nye planter som er bedre tilpasset de norske forholdene. I løpet av få minutter har hun og Anne Kathrine Løberg vist jentene bruken av høydemåler og tilvekstbor og innhenting av data er i gang. Verdikjeden må fungere En ting er å ha mye skog, noe annet er det å nyttegjøre seg denne. Skogbruket er inne i ei tøff tid. Prisene er på nivå med det de var for tre år siden og aktiviteten har gått ned. Skogbrukets verdikjede er mangfoldig og alle ledd må fungere godt. Vi er skogeiernes organisasjon og det er klart at det er dem vi jobber for. Men for skogeierne betyr det mye at det finnes folk som kan og vil jobbe i skogen, ikke minst i høykonjunkturene, svarer Simon Thorsdal i AT Skog på spørsmål om hvem som er viktigst for dem. Skogsentreprenørene merker den lave aktiviteten. Uten dem stopper skogbruket opp og det tar tid å etablere nye driftslag. Skogeierne er selvfølgelig opptatt av best mulig pris. Det forstår vi, sier Ingvild Skeie som til daglig kjører skogmaskin. Anna Arneberg forteller om kulturlandskapets utvikling i Seljord. Men for oss er det også veldig viktig å ha jobb hele tiden, ellers går det ikke rundt, legger hun til. Jentene kommer Om kort tid vil halvparten av skogeierne være kvinner. En naturlig utvikling som ikke er særlig synlig i skogbruksnæringen ennå. Det var noen av disse jentene som tok turen til Seljord sist helg for faglig påfyll og sosialt samvær i nettverksgruppa Jenter i Skogbruket. Jenter i Skogbruket Jenter i Skogbruket (JiS) er en organisasjon som arbeider for å motivere og stimulere jenter i alle aldre til deltakelse og engasjement på alle plan innen skogbruket. JiS ble stiftet i 1986 og baserer sin virksomhet på ideelt arbeid. Fylkeskontakt JiS i Telemark: Anna Arneberg glodis65@hotmail.com Tlf Foto: Simon Thorsdal Gro Herum (f.v.), Toini Thorsdal og Solveig Å. Versto Nygård ser nærmere på en borprøve for å studere tilveksten de siste årene. 8 Nytt fra AT Skog - nr. sept. 2009

9 skogbruk Skogplantar er ferskvare Foto: Marta Kjøllesdal Planteavl gir raskare vekst, men på vegen frå planteskulen til skogen må skogplantane behandlast som ferskvare, seier forskar Kjersti Holt Hanssen. Marta Kjøllesdal Telemark Skogselskap Plantar er ferskvare som egg og mjølk og mellomlagringa skal vere kort og god. Plantane skal ikkje dekkjast. Det sa Kjersti Holt Hanssen, forskar ved Skog og landskap på eit møte på Telemark Skogplanteskule. Under transport må dei dekkjast slik at dei ikkje tørkar ut. Men ved lagring skal plantane ikkje dekkjast, dei skal ha lys, understreka ho. Det er viktig at plantane får nok lys, spesielt når dei kjem rett frå plantesenga. Dei skal ikkje dekkjast med nokon ting, heller ikkje plast. Plantane skal plasserast lyst, men skjerma for direkte sol. Meir sårbare om hausten Ho opplyste og at om våren når plantane kjem direkte frå kjølelager kan dei lagrast i eit par veker, men om hausten kjem dei rett frå plantesenga og kan ikkje stå så lenge før dei tek skade. Skal dei lagrast lenger enn to-tre dagar må ein dele buntane og setje plantane på bakken. Røtene må haldast fuktige, om nødvendig må det vatnast. Den fysiske behandlinga av dei nye plantane er ein viktig faktor for kvaliteten på det skogeigarane set i jorda. Men ein stor del av dagens plantar er også resultat av bevisst avl og utplukking av plantar. Ved å bruke slikt frømateriale, som ein kallar foredla frø, kan ein oppnå minst ti prosent auke i produksjonen, opplyste Holt Hanssen. Avl gir stor framgang Årsaka til det er blant anna at ein vel ut dei trea som ser best ut og podar kvistar av dei inn i frøplantasjane. Og når avlstrea kjem i frøplantasjar unngår ein innavlen som blir i bestandane i naturleg forynga skog. Når ein tek foredlinga eitt skritt lenger og ser på avkomet til trea på frøplantasjane kan ein oppnå endå meir. I avkomsgranskinga sår ein frø frå plantasjane og vurderer kvaliteten på trea ein får. Resultatet brukar ein til å sortere ut dei dårlegaste trea i plantasjane. - Gjennom eit slikt arbeid kan ein oppnå opptil 25 pro- sent framgang, sa Holt Hanssen. Ho viste også til at ein får stor avlsframgang på furu, noko som kan gjere planting meir interessant. Men med plantemateriale som veks raskare må ein ha tettare planting for å få god kvalitet. Tilpassa klimaendringane Ei anna effekt som viser seg på plantane frå foredla frø er at dei er tregare om våren, men veksten held fram lenger om hausten. Det er gunstig slik klimasituasjonen ser ut no. Klimaendringane ser ut til å føre til meir problem med vårfrost og då er det gunstig med plantar som startar veksten seinare, meiner Holt Hanssen. Bruk av foredla plantemateriale er også eit viktig hjelpemiddel i kampen mot klimaendringane og er eitt av tiltaka i Klimameldinga til regjeringa. Brukar ein berre foredla plantar eitt år og plantar 40 millionar plantar vil det auke den årlege CO2-bindinga i norske skogar med ein million tonn CO2. I dag bind skogen 26 millionar tonn. Nytt fra AT Skog - nr. sept

10 leserinnlegg Leserinnlegg fra Eidanger skogeierlag AT Skog har vært i gjennom et vanskelig år i Derfor kom det frem på årsmøtet i Eidanger Skogeierlags årsmøte et ønske om å ta viktige saker for skogbruket og AT Skog opp på rådsmøtet i AT Skog. Eidanger Skogeierlag fremmet sakene i tråd med vedtektene som saker til årsmøtet i AT Skog, men styret i AT Skog gikk imot at det skulle behandles som egne saker og fikk årsmøtet med på dette. Eidanger Skogeierlag beklager styrets behandling av sakene og bruk/tolkning av AT Skog sine vedtekter på en slik måte. Eidanger Skogeierlag fikk fremlegge sakene i årsmøtet, men å behandle innholdet og essensen i sakene vedtok årsmøtet med 578 mot 84 stemmer at det ikke skulle gjøres. Eidanger Skogeierlag oppfatter stemningen og synet i styret som meget spesielt når man velger å bruke tvilsom tolkning av vedtektene til å gå imot at skogeierlagene får anledning til å ta opp saker som er av interesse for mange. Avstemmingen viser da også at 84 var interessert i å drøfte/diskutere sakene. Derfor vil vi gjennom dette innlegget på denne måten få frem for ikke bare årsmøtet, men alle i AT Skog hva Eidanger Skogeierlag har ønsket å ta opp i rådsmøtet. Forøvrig synes Eidanger at protokollen fra rådsmøtet eller vårt siste medlemsblad gir et godt referat fra innholdet i de sakene som var oppe til behandling. Budsjettet 2009 AT Skog har vært i gjennom et år 2008 med et betydelig underskudd. Eidanger Skogeierlag mente det var naturlig at styret til årsmøtet redegjorde for de viktigste elementene i budsjettet for 2009 som egen sak. Hensikten med å ta saken opp for Eidanger Skogeierlag var å få en redegjørelse for hvilke viktige hovedelementer som lå til grunn for budsjettet av tiltak og målsettinger for å hindre at året 2009 blir like dårlig som året AT Skog kan ikke leve med et driftsunderskudd på samme nivå som i 2008 uten at man er klar over at kassebeholdningen i AT Skog er tømt i løpet av tre driftsår om man da ikke tar betydelige grep. Når kassen er tom må aksjer selges til kanskje dårlig kurs. AT Skogs store engasjementer Norske Skog AT Skogs styre og administrasjon har gjennom de siste årene kommet med forskjellige grunner for sine engasjementer. Noen ganger er det finansielle og andre ganger er det strategiske. Man har i perioder sagt at man nå går ut av en grunn for senere å bruke et annet argument for å gå inn. Resultatet er i alle fall at man pr. i dag står i posisjoner som gir liten eller symbolsk innflytelse samtidig som man ligger inne med betydelige potensielle tap i 10 millioners klassen. Eidanger Skogeierlag mente det var grunn for årsmøtet til å drøfte sakene slik at styret i det videre arbeidet hadde en god oversikt hva AT Skogs eiere stod for. AT Skogs engasjement i Peterson Den masseforbrukende treforedlingsindustrien sliter om dagen. Det være seg Norske Skog eller andre. AT Skog gikk for noen år siden inn i Peterson med en betydelig eierandel. Helt siden Union ble nedlagt har skogeiersamvirkets engasjement i treforedlingsindustrien vært et betydelig tema. Skogeiersamvirket har i denne perioden vært tvunget til å ta standpunkt til et være eller ikke være for arbeidsplasser i nasjonal og internasjonal treforedlingsindustri. I denne perioden går AT Skog inn i Peterson, en bedrift med gammelt utstyr og små maskiner. Hva vil man med dette engasjementet? Så langt har moroa kostet eierne av AT Skog 47 millioner kroner. Her har man valgt samarbeidspartnere som ikke har den største kapitalbase samt at deres rykte som ryddige bedriftseiere ikke er avklaret. Vil nåværende hovedeiere inklusive AT Skog være rede til å ta de kostnadene som det vil medføre om fabrikken i Moss må stanse? Hvor mye er AT Skog rede til å tape før man vil trekke seg ut? Strategisk plan Nåværende strategiske plan ble godkjent i mars Eidanger Skogeierlag registrerer at regjeringen, landets kommuner og de fleste større selskaper melder at de vil revurdere de langsiktige planer på grunn av de endrede rammebetingelser som kommer av finanskrisen. Eidanger Skogeierlag mente at årsmøtet kunne være et riktig startpunkt for å sette i gang en revisjon av den strategiske planen som de fleste nå kanskje oppfatter som helt uaktuell. Men den gang ei. AT Skog vil som en av de få arbeide videre med den gamle. Eller er det slik at en strategisk plan ikke blir hensyntatt? Den er en bunke papir og ikke noe annet. Eidanger, 29. mai 2009 For styret Torstein Ruben Kaasa Torstein Ruben Kaasa. Foto: Simon Thorsdal 10 Nytt fra AT Skog - nr. sept. 2009

11 svar på leserinnlegg Svar på leserinnlegg Eidanger skogeierlag har i dette bladet en redegjørelse for sitt engasjement på årsmøtet i AT Skog hvor representantskapet var samlet. Som representantskapets ordfører ønsker jeg å belyse saken fra min side. Dette fordi styrets behandling av saken ble drøftet med meg og var i samsvar med min forståelse av årsmøtets rolle. AT Skog er nå et selskap organisert som et andelslag. Dette innebærer at vi har vedtekter og en arbeidsdeling som avviker fra den gang vi var en skogeierforening. Styret har, som i andre selskaper, ansvaret for å oppfylle formålsparagrafen gjennom budsjetter, strategiplaner og forvaltning. Jf. vedtektene 20. Konsentratet av formålsparagrafen er å sikre pris og avsetning. Det faktum at AT Skog også har tillitsvalgte som har god dialog med konkurrenter innebærer at styrets oppgaver ikke alltid kan være gjenstand for like åpne diskusjoner som tidligere. Dette er en konsekvens av at AT Skog ikke har leveringsplikt som i mange andre samvirkeforetak. De fire innsendte sakene fra Eidanger skogeierlag er etter vedtektene pålagt som styrets ansvarsområde. Dersom årsmøtet hadde satt sakene opp på sakslisten, og gjort vedtak i slike saker, ville styret bli satt under administrasjon. Dette går på den tillit styret er gitt. Dersom årsmøtet ikke er fornøyd med det arbeidet styret gjør, må det komme til utrykk ved valg av styret. Mitt inntrykk er derimot at styret har meget stor tillit hos årsmøtet, noe som kom til utrykk ved valget. Slik jeg kjenner AT Skog ønsker selskapet å være en åpen organisasjon for sine eiere og valgte tillitsrepresentanter. Ved utarbeidelse av strategiplanen ble det lagt til grunn en bred organisasjonsmessig behandling, og på høstmøtet 2007 ble styrets strategiplan presentert overfor lagets tillitsvalgte. I tillegg til årlige møter med 54 skogeierlag, er jeg av den oppfatning at dersom det er skogeierlag som ønsker å drøfte ulike forhold, så er det ikke vanskelig å få medlemmer av styret eller administrasjon ut på møter. Imidlertid, som følge av ønskene til Eidanger skogeierlag og den innstilling som ble gjort vedrørende behandling av sakene, tok undertegnede kontakt med både styrets leder og daglig leder. Vi var enige om at de fire sakene Eidanger skogeierlag ønsket behandlet skulle få særskilt omtale. Dette i styreleders tale og i presentasjonen til administrasjonen. Etter min oppfatning ble også dette spesielt vektlagt. Årsmøtet ble slik sett invitert til å ta opp disse sakene under generaldebatten, der jeg mener de hører hjemme. Her hadde representantene en god mulighet til å kommentere eller stille spørsmål om de fire aktuelle saker. Det ble etter det jeg husker i svært liten grad gjort. Eidanger skogeierlag ved Torstein Ruben Kaasa kritiserer styret i AT Skog for sin innstilling i saken til årsmøtet. Denne kritikken ble også fremført under åpninga av årsmøtet. Som leder av møtet synes det riktig å understreke at årsmøtet fikk direkte spørsmål fra meg om det var enighet om styrets forslag til behandlingsmåte. Dette fikk brei tilslutning fra representantskapet. Det er selvsagt viktig for AT Skog at vi har engasjerte eiere. Men det er og viktig at vi har noen klare grensesnitt mellom arbeidet til de valgte organer i organisasjonen. For å drøfte dette, og i lys av engasjementet i denne saken, har allerede styret etter det jeg får opplyst lagt opp til en slik vurdering på årets høstmøte. Høstmøte er et rådgivende møte hvor tillitsvalgte fra alle skogeierlag møter. Når det gjelder de strategiske investeringene til AT Skog, og hva som er gjort for å sikre avsetning, er min mening uinteressant i denne sammenheng. Likevel, sett med bakgrunn i finanskrisen og den verste børsutviklingen i manns minne, har dette beklageligvis påvirket egenkapitalen til AT Skog. En må bare akseptere at noen mener at dette burde være forutsett. Men når det gjelder industriengasjementene, så har det vært tema og bredt tatt opp på mange årsmøter, og det har vært egne temakvelder for utsendingene og på høstmøte for tillitsvalgte. Mitt inntrykk er at styret har hatt bred tilslutning til de valg som er gjort. Og mange begrunner dette med at en norsk treforedlingsindustri er viktig for stabilitet i pris og avsetningen, til minst mulig kostnader og for å opprettholde konkurranse om virket. Jeg mener denne saken går på arbeidsdeling mellom årsmøte og styret, der vi har klare vedtekter å forholde oss til. Årsmøtet gjorde etter min mening rett ved å avvise de fire sakene fra Eidanger skogeierlag. Jon Grindland Representantskapets ordfører Vil skogeiere satse på opplevelse? I samsvar med nasjonale målsettinger, informasjon fra eierundersøkelsen til AT Skog og samtaler med fylkesmennenes landbruksavdelinger vil AT Skog gjennomføre et forprosjekt om interesse for satsing på Verdifulle Naturbaserte Opplevelser i AT Skog-regionen. Prosjektet vil bli gjennomført av Faun Naturforvaltning AS på oppdrag fra AT Skog og er et av de regionale prosjektene under Norges Skogeierforbund sitt nasjonale prosjekt Verdifulle Naturbaserte Opplevelser. Prosjektet er finansiert av AT Skog og fylkesmennene. Hovedmålsettingen med prosjektet er å finne grunneiere og småskala reiselivsaktører som ønsker å satse på naturbaserte opplevelser for deretter å starte eventuelle hovedprosjekt omkring aktuelle tema for vår region. Eks. på naturbaserte opplevelser: Vandring Sykling Kano og kajakk Natursafari Eks. på andre aktiviteter: Næringsbruk av verneområder/ økoturisme Vinteraktiviteter Geo-turisme Lokale verdier Tilrettelagt jakt og fiske Det vil bli avholdt informasjonsmøter i alle fylkene i løpet av høsten og det vil komme mer informasjon på og i Nytt fra AT Skog. Vi ber om at alle interesserte kontakter Faun v. Petter Borgestad eller Tor Gunnar Austjord for å bli registrert for oppfølging av prosjektet. Nytt fra AT Skog - nr. sept

12 Næringspolitikk Foto: Simon Thorsdal Solid engasjement og oppmøte på seminaret om småkraft i Drangedal arrangert av Drangedal Skogeierlag m.fl. Økt lønnsomhet med grønne sertifikater Norge og Sverige har undertegnet intensjonsavtale om grønne sertifikater. Dette kan gi nye og spennende muligheter for mange skogeiere. Store muligheter i rennende vann - men hvordan komme i gang? Om du har ett vannfall på eiendommen og vurderer muligheten for kraftutbygging, kan Faun Naturforvaltning AS tilby bistand gjennom søknads- og planprosessen. Forprosjekt - beregning av lønnsomhet Det første som bør gjøres for å finne ut om ei eventuell kraftutbygging er lønnsom, er å få gjennomført en beregning av hva et potensielt kraftverk kan produsere, samt grovt anslag over utbyggingskostnader. Videre må du få undersøkt om det lar seg gjøre å få koblet kraftverket på El-nettet og hva kostnadene for dette blir. Prosjekt med utbyggingskostnader under kr,50/kwh vil normalt være lønnsomme å bygge ut med dagens kraftpriser, mens prosjekt mellom,50 og 5 kr/kwh blir liggende i grenseland. Du trenger også å vite hvor stort nedbørfeltet ditt er ved planlagt inntak, samt snittavrenning pr. km 2. Ut fra dette får en et overslag over snitt vannføring pr. år ved inntak. Videre må du beregne fallhøyden, dvs. hvor stor høydeforskjellen er fra planlagt inntak ned til planlagt kraftstasjon. Du har da grunnlagstalla som trengs for å anslå årlig kraftproduksjon. Utbyggingskostnadene avhenger i stor grad av hvor store kostnadene blir for nett tilknytning, samt lengde Dette har vi i AT Skog og mange andre jobbet for i lang tid, sier Simon Thorsdal, næringspolitisk sjef i AT Skog. Vi håper grønne elsertifikater vil gi markedet for fornybar energi et løft. Ikke minst kan dette komme deler av treforedlingsindustrien til gode fordi det ved enkelte anlegg også produseres store mengder fornybar strøm. Intensjonsavtalen legger opp til å ha sertifikatmarkedet klart til 2012 og fram til da vil gode overgangsordninger være på sin plass for å unngå at gode prosjekt settes på vent, sier Thorsdal. Det er ennå mye vi ikke vet og alt er ikke avklart. Imidlertid synes det klart at vannkraft vil bli tatt med. Dette vil styrke lønnsomheten i flere småkraftprosjekter. Utnyttelse av vannressursene kan økes betraktelig og vi registrerer et økende engasjement for dette, legger Thorsdal til. Fjernvarme omfattes ikke direkte av sertifikatene. Derfor er det fortsatt på rørgate og andel fjell/sprenging i rørtraséen. Søknad til NVE Om du kommer til at du har et lønnsomt kraftprosjekt må søknad om utbyggingstillatelse sendes NVE. NVE utfører også vurdering av hvilke kraftverk som blir pålagt konsesjon. Om det er tvil om konsesjon, er det første som må gjøres å sende inn en søknad/melding om konsesjonsfritak. Dersom planlagt prosjekt ikke får krav om konsesjon blir søknaden behandlet etter planog bygningsloven og både saksbehandlingstiden og kostnadene ved utarbeidelsen av søknad blir betydelig lavere enn om prosjektet blir vurdert som konsesjonspliktig. Det er i søknadsprosessen f.o.m. søknad om konsesjonsfritak og videre med utarbeidelse av eventuell konsesjonssøknad at Faun Naturforvaltning AS kan tilby deg bistand. Med unntak av hydrologiske beregninger og teknisk planlegging/dimensjonering av kraftverket, dekker Faun alle tema som må med i søknaden til viktig å få etablert rammevilkår som sikrer lønnsomheten for varmeproduksjon. For noen større anlegg vil det være naturlig å regne på om det er lønnsomt å installere en el-turbin i kombinasjon med fjernvarmeanlegget. Gjennom økt bruk av fornybare ressurser som skog og vann kan skogeiere bidra positivt i klimakampen. Dette er viktig og nødvendig, både for skogeiere, samfunn og ikke minst klimaet, avslutter Thorsdal. NVE. Vi kan også skaffe tilveie nødvendige beregninger som vi ikke har kompetanse til selv. Da det for tiden ligger rundt 500 konsesjonssøknader i kø hos NVE, kan behandlingstiden fort komme opp i -5 år. Det gjelder derfor å få inn en søknad i køen hos NVE så fort som mulig. Kontakt Faun Naturforvaltning AS ved Ole Roer. Kontaktinformasjon Faun Faun Naturforvaltning AS Tlf E-post: post@fnat.no Hjemmeside: Tor Gunnar Austjord, tlf /tga@fnat.no Petter Borgestad, tlf /pb@fnat.no Ole Roer, or@fnat.no 12 Nytt fra AT Skog - nr. sept. 2009

13 Tømmerinnmelding mellom leverandør: Fyll ut de grønne feltene! Navn: Leverandør nr.: Innmeldingsdato: Kontrakt nr. 5. Adresse: Entreprenørnavn: Driftsavtale Nr. Kr pr. m Postnr.: Poststed: og kjøper Hvilken skogfondsats ønsker du på denne innmeldingen? % Valgfri sats mellom 4 og 40%. Hvis sats ikke oppgis registreres 10%. Hentestedets navn: Postboks 116 Sentrum 701 Skien Telefon: Telefax: E-post: ttpost@tt.skog.no Skogeierlagets navn: Totalt leveringskvantum skal spesifiseres på leveringstidspunkt (leveringsklart ved godkjent bilveg). Sortiment Sum kvantum Vinterhogst Sommerhogst Høsthogst jan. feb. mars april mai juni juli aug. sept. okt. nov. des. Kryss av! Måling bilveg Kappebil Gran massevirke Gran sagtømmer Furu massevirke Furu sagtømmer Innmeldingen er ikke bindende før tømmerpriser for den aktuelle periode foreligger og salget er bekreftet med tilsendt tømmerkontrakt. AT Skog er ikke ansvarlig for oppgjør for det kvantum som leveres utover godkjent tømmerkontrakt. AT Skog krever Levende Skog kompetanse for alle som skal planlegge og gjennomføre hogst av tømmer. Kryss av for egen dokumenterbar LS kompetanse eller kryss av for behov for innleid kompetanse. I tilfelle innleid kompetanse, skriv navn på vedkommende person, firma eller organisasjon. Skogeiers egen LS-kompetanse Innleid kompetanse. Navn på innleid kompetanse: Hogst skal utføres mot eller i miljøfigur (gjelder kun kommuner med utført MIS-registrering). Dersom du/dere er engangsleverandør og ikke andelseier, ber vi deg/dere om å krysse av her, slik at vi kan få sendt aktuell informasjon. For denne innmelding gjelder bestemmelser og vilkår anført på baksiden. Merknad Tømmerinnmeldingsskjema sendes til: Skogbruksleder i aktuelt skogeierlag Leverandørs underskrift: Telefon: Side 1 av 2

14 Leveringsvilkår 1. Tømmerkjøp Tømmeret kjøpes av AT Skog for levering til den mottaker som AT Skog inngår avtale med. Tømmer avvirket i henhold til denne kontrakt får AT Skog disposisjonsrett over etter hvert som det blir meldt henteklart. 2. Priser For leveransen gjelder de priser og betingelser for øvrig som AT Skog har fastsatt på det tidspunkt tømmeret blir innmålt.. Framlegging Det er en forutsetning at tømmeret er framlagt til godkjent bilveg og at henteklarmelding foreligger innen de frister som AT Skog har fastsatt. Med godkjent bilveg forstås bilveg som er godkjent etter gjeldende «Normaler for Landbruksveger» fra Landbruksdepartementet i vegklasse (helårs landbruksveg) og vegklasse 4 (sommerbilveg). Ved leveranse om vinteren må vegen være tilfredsstillende brøytet og om nødvendig strødd. Velteplassen må være godt ryddet slik at opplasting og eventuell måling ikke sinkes. Velteplassen skal tilfredsstille krav for biltransport, samt forskrifter fra veimyndigheter, kraftleverandør og teleoperatør. Virket skal ikke ligge under strømførende ledninger og telefonlinjer. 4. Kvalitets- og miljøkrav til leverandør For leverandør gjelder de produkt- og miljøkrav som AT Skog fastsetter. Gjeldende miljøkrav er standarder for et bærekraftig norsk skogbruk, «Levende Skog standarder». Ved drifter over 100 m skal «Miljødokumentasjon Foryngelseshogst» fylles ut og oppbevares av skogeier (skogbruksleder ved AT Skog drift). AT Skog er ikke kjøper av tømmer fra områder som er fredet, som er foreslått fredet av myndighetene (bruttolisteområder) eller som er tatt ut av bruttolistene og hvor meldeplikten ikke er overholdt. 5. Leveringsfrister Det gjelder de vilkår som til enhver tid er avtalt med industriens organisasjoner. Tømmer som hogges i ukene: skal være henteklart senest 4 uker etter hogst skal være henteklart senest 2 uker etter hogst. Gran massevirke til Norske Skog skal i ukene 16 1 være henteklart 1 uke etter hogst. Leverandør kan sende henteklarmelding så snart ett lass er klart for henting. Sluttmelding sendes når avvirkningen er ferdig. Kjøper er ansvarlig for å hente tømmeret snarest og senest 4 uker etter at det er meldt henteklart. I ukene er hentefristen 2 uker. Disse frister forskyves ved nedsatt aksellast. Leverandør er berettiget til rentekompensasjon for tømmer som er meldt henteklart i en oppgjørsperiode (i henhold til frister i forrige avsnitt) og som ligger uavhentet i den påfølgende oppgjørsperiode. Krav om rentekompensasjon må fremsettes av leverandør. 6. Leverandørmerking av tømmer Før tømmeret meldes henteklart skal et tilstrekkelig antall stokker være merket med leverandørnummer. I tillegg bør lunnelapp fylles ut og festes til tømmervelta. Det må ikke brukes plastpose over lunnelappen! Tømmer som ikke lar seg identifisere, blir ikke hentet av transportør og heller ikke målt. Transportør er i slike tilfeller berettiget til kompensasjon for bomturen. 7. Kvantum Tillatt ca. klausul er +/ 10% for alle sortimenter. Avvik innenfor +/ 10 m tillates uten videre. Dersom vanskelige avsetningsforhold eller markedsregulering gjør det nødvendig, kan AT Skog i kontraktsperioden og i samsvar med sine vedtekter, foreta reduksjon i de kontraherte tømmerkvanta, eventuelt gjennomføre hogststopp. 8. Mislighold Mislighold av denne kontrakt som påfører AT Skog tap, gir AT Skog rett til, i samsvar med kontrakten, å foreta hogst og framdrift for leverandørens regning for å dekke tapet. Leverandør skal varsles før arbeidet settes i gang. 9. Forskudd Leverandør kan søke om forskudd på tømmeroppgjør etter denne kontrakt. Ved mislighold av forskudd på denne eller annen godkjent tømmerkontrakt har AT Skog rett til å foreta hogst og framdrift for leverandørs regning for å dekke tapet. Leverandør skal varsles før arbeidet settes i gang. 10. Force majeure Partene fritas for følgene av mislighold hvis oppfylling av kontrakten blir umulig ved helt uvanlige naturforhold, organisasjonsmessige arbeidskonflikter eller andre tilsvarende forhold utenfor partenes herredømme. For å fri seg fra sitt ansvar må partene snarest underrette hverandre hvis kontrakten av disse grunner ikke kan oppfylles. 11. Måleterminer Måle-/oppgjørsperiode 1 januar «2 februar «mars «4 april «5 mai «6 juni Måle-/oppgjørsperiode 7 juli «8 august «9 september «10 oktober «11 november «12 desember 12. Øvrige vilkår For forhold som ikke er omtalt ovenfor, henvises til «Generelle kontrakts- og leveringsbestemmelser for sagtømmer og massevirke av bartre og løvtre». Skogeierlag Skogbruksleder Adresse Mobil Fax e-post Tinn Hovin Knut Melby 656 Atrå knut.melby@at.skog.no Gransherad Heddal/Lisleherad Hjartdal Bø Morten Hedegart Bendik Skeie Saulandstunet i Hjartdal 692 Sauland morten.hedegart@at.skog.no bendik.skeie@at.skog.no Saude og Nes Nome Thomas Kristiansen Bøvegen Gvar v thomas.kristiansen@at.skog.no Vinje Tokke - nord Tokke - sør Seljord Kjetil Fulsås Jan Andersen 891 Høydalsmo kjetil.fulsaas@at.skog.no jan.andersen@at.skog.no Kviteseid ( - Vrådal) Solum Herrevassdraget Gjerpen Eidanger Finn Schøning Postboks 116 Sentrum 701 Skien finn.schoning@at.skog.no Bamble Sannidal Skåtøy Nils Kåre Midtbø nils-kaare.midtbo@at.skog.no Drangedal - nord Kåsmyra 750 Drangedal Drangedal - sør Reidar Strand reidar.strand@at.skog.no Gjerstad Søndeled Holt og Dypvåg Anders Frydendal Fjellheim 4985 Vegårshei anders.frydendal@at.skog.no Vegårshei Fyresdal Kviteseid (Vrådal) Nissedal - nord Olav Inge Nordbø 870 Fyresdal olav-inge.nordbo@at.skog.no victor.hansen@at.skog.no Froland Kjell Håkedal Solbergv Arendal kjell.haakedal@at.skog.no Arendal Grimstad Roar H. Jørgensen Bergemov Grimstad roar.jorgensen@at.skog.no Høvåg/V.Moland Herefoss og Vegusdal Birkenes Kjetil Aamlid Tomta 4760 Birkeland kjetil.aamlid@at.skog.no Iveland Valle og Bykle Skogbrukslederkontoret Nissedal - sør Skogbrukslederkontoret Victor B. Hansen 4865 Åmli Åmli Skogbrukslederkontoret Landbrukskontoret Skogbrukslederkontoret Bygland Skogbrukslederkontoret Årdal Eivind Bygland 4745 Bygland Evje og Hornnes eivind.bygland@at.skog.no Åseral Hægeland Vennesla og Øvrebø Lindesnes Lyngdal Sigurd Birkeland Rådhuset 454 Marnardal sigurd.birkeland@at.skog.no Farsund Mandal Holum Kristiansand Songdalen Torje Hommekland Rådhuset 454 Marnardal torje.hommekland@at.skog.no Søgne Marnardal Audnedal Hægebostad Kvinesdal Toralf Håland Flekkefjord og Sirdal 4529 Byremo toralf.haaland@at.skog.no Side 2 av 2

15 annonser Telemark Skogplanter AS Skogplanteskulen Gvarv Tlf.: E-post: telemark-pl.skule@c2i.net Høstplanting helt til frosten kommer Kvalitetsplanter av foredlet frø i de fleste høydelag fine, friske, rett fra plantebedet. Både gran og furu. Plant nå gi plantene ett forsprang til våren! Ring på forhånd, tre dager før henting. Plant for fremtiden! Nodeland Juletre-/nobeldyrking for nybegynnar Kurset vil gå over 2 kveldar og 1/2 dag, til saman 12 skuletimar. Stad og tid: Nodeland, oppstart torsdag 1. oktober kl Kurset held vidare fram fredag 2. oktober kl og laurdag. oktober kl (ute i felt). Program: Marknadsutsikter Etablering av juletredyrking Aktuelle treslag til juletre Omdisponering av jord Skogfond Finansiering Praksis dag Forelesar: Terje Pundsnes. Kurset er eit samarbeid mellom Agder Pyntegrøntlag, Songdalen Skogeigarlag og Fylkesmannen i Vest-Agder, Landbruksavdelingen. Påmelding til Terje Pundsnes, mobil , terje.pundsnes@lfr.no eller Birger Usland, tlf Påmelding snarast og seinast måndag 28. september. Kursavgift kr 900. Vel møtt! Norges mest solgte vedkjele! Ved Solvarme Flis Pellets Atmos vedkjele: Norges og Europas mest solgte og utprøvde vedkjele Opp til 92% virkningsgrad Ekte forgassingsforbrenning Enkel opptenning på grunn av sugevifte Mulighet for store vedilegg Enkel og driftssikker konstruksjon SGP Varmeteknikk AS er Norges klart ledende vedkjele leverandør med over 800 installerte anlegg. Vi tilbyr også flis og pelletskjeler. For å sikre et velfungerende totalt anlegg tilbys våre anlegg gjennom lokale installatører/rørleggere - ta kontakt med oss for å komme i dialog med en kvalifisert installatør i ditt område. Lopper Drummer: Solid vedkjele med ekstra store vedilegg. Norges kraftigste og største vedkjele Fröling: Høyeffektiv vedkjele med mulighet for lambdasonde. Villakjelen for den kresne Tlf post@sgp.no Nytt fra AT Skog - nr. sept

16 B RETURADRESSE: Bergemovn Grimstad ER DIN SKOGEIENDOM FORSIKRET MOT STORMSKADE? Foto: Anders Hals Naturskadefondet dekker ikke stormskader i skog Vår forsikring har dekning for både ung og gammel skog Ønsker du forsikring? Ta kontakt med oss Se vår internettside Tlf post@skogbrand.no Roadshow 2009 I uke 25 gjennomførte vi vårt Roadshow. 5 plasser i Norge ble besøkt, der vi viste vår ny 1510E. Dette showet ble en suksess, alle fikk bekreftet at dette er maskinen for fremtiden. Fikk du ikke mulighet til å møte oss denne uka? Fortvil ikke, ta kontakt med ossogviordnerendag der du kan få prøvd. PRØV DEN DU OGSÅ! Ta kontakt for å prøve den nye E-serien til John Deere AT00680 Ansvarlig utgiver: AT Skog BA, Postboks 116 Sentrum, 701 Skien, tlf Redaktør: Simon Thorsdal Red. avsluttet: Opplag: eks. Red. e-postadr.: simon.thorsdal@at.skog.no Miljømerket trykksak Erik Tanche Nilssen AS