Årsplan Ødegården barnehage

Transkript

1 Årsplan Ødegården barnehage

2 Innholdsfortegnelse Velkommen til Ødegården barnehage... 3 Visjon for Ødegården barnehage... 3 Kontakte barnehagen... 3 Føringer for Oppegård kommune... 4 Visjon for Oppegård barnehagene... 4 Serviceerklæring for kommunale barnehager i Oppegård... 4 Kommuneplan Samarbeid med andre... 4 Sentrale føringer... 5 Lov om barnehager... 5 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 5 Hvordan jobber vi forhold til rammeplanen... 6 Barnehagens fagområder... 8 Lek og sosial kompetanse Årets tema Eventyr og fortellinger Grønt flagg Helse- og miljøtiltak Ukes oversikt Grupper på tvers Året rundt Tilvenning Foreldresamarbeid Overganger Barnehage - skole Innad i barnehagen Progresjon Dokumentasjon Vurdering Hvem er ansatt Barna i Ødegården barnehage Side 2 av 27

3 Velkommen til et nytt barnehageår i Ødegården barnehage! Ødegården barnehage er en seks avdelings barnehage. Vi flyttet inn i disse nye lokalene september Da var vi tre avdelinger; Bikuben, Humlebolet og Maurtua. I august 2016 åpnet vi Sneglehuset, i april 2017 åpnet Trosteredet og i august 2017 åpnet Froskedammen Årets avdelinger er: Froskedammen - barn født i 2016 og 2017 Bikuben - barn født i 2015 og 2016 Sneglehuset - barn født i 2015 og 2016 Trosteredet - barn født i 2014 og 2015 Humlebolet - barn født i og 2015 Maurtua - barn født i og 2015 Bikuben og Sneglehuset har to pedagog og to assistent/ fagarbeider stillinger. Froskedammen, Humlebolet, Maurtua og Trosteredet har en pedagog og to assistent/ fagarbeider stillinger. I tillegg til ordinær grunnbemanning har vi dette året 50% ekstraressurs og 50% språkressurs, og vi er også så heldige at vi har to lærlinger. Det kan også i år komme noen som har praksisplasser fra NAV, noen som kommer i språkpraksis og/eller skoleelever som kommer til oss for å få yrkespraksis Dere har alle fått informasjonsheftet vårt. Vi forsøker å ikke gjenta det vi allerede har skrevet der. Vi gleder oss til et nytt og spennende år sammen med dere. Visjon for Ødegården barnehage Det gode fellesskap for små og store i lek og læring! Kontakte barnehagen Når dere ringer barnehagen på morgenen, for å gi en beskjed, vil vi at dere formidler beskjeden dere skal gi til den som svarer telefonen. Det er godt for både store og små at de voksne som er inne på avdelingene ikke blir avbrutt i sine aktiviteter for å svare telefonen. Styrer svarer telefonen når hun er tilgjengelig, ellers overlates den oppgaven til de ansatte på Bikuben. Husk at dere må la det ringe ganske lenge, sitter vi ikke på kontoret er det om lag 5 ring før telefonen viderekobles til den bærbare. Barnehagen kan kontaktes på: Tlf: Katrine.franing@oppegard.kommune.no Side 3 av 27

4 Visjon for Oppegård barnehagene Føringer for Oppegård kommune Serviceerklæring for kommunale barnehager i Oppegård er delt ut til alle Kjennetegnet ved serviceerklæringene er at de gir en konkret og presis beskrivelse av hva brukerne kan forvente av en tjeneste. Kommuneplan Kommuneplanen er styrende for all planlegging i Oppegård kommune. Formålet med planen er å vise langsiktige mål og strategier for utviklingen av Oppegård kommune og lokalsamfunnet. I kommuneplanen for er det definert fire fokusområder: Folkehelse, miljø og samfunn Brukere av kommunale tjenester Medarbeidere og arbeidsformer Økonomi Visjon Visjonen bygger på verdiene og uttrykker drømmen om Oppegård. Den skal være inspirasjonskilde for utvikling av kommunen. Oppegård er vakker og grønn. I Oppegård er det enkelt å ta seg frem på en miljøvennlig måte. Oppegård er en fargerik kommune preget av mangfold og romslighet. Innbyggerne i Oppgård er glad i kommunen sin og tar godt vare på den. Slagordet er visjonens kortversjon. Den rommer både nåtid og fremtid, realitet og ønskedrøm. Slagordet skal vekke glede og gjenkjennelse. Det skal være Oppegård kommunes varemerke. Oppegård et sted å elske Verdier Kommuneorganisasjonen har også fire verdier, som skal legges til grunn for oppgaveløsning og prege organisasjonens arbeidsformer: Ansvarlighet, Åpenhet, Nytenkning og Samspill Samarbeid med andre I vår kommune samarbeider barnehage, PPT, barnevernstjenesten og helsetjenesten om barn og unge en er urolig for, «Sammen for barn og unge». Det er inngått samarbeidsavtaler mellom barnehagene og barnevernet, mellom barnehagene og helsestasjonen, og vi har fast rutinemøter med PPT. Side 4 av 27

5 Sentrale føringer Barnehagedriften reguleres av ulike lover og forskrifter. Det er først og fremst barnehageloven og forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som gir retningslinjer for driften og det pedagogiske innhold i barnehagen. Lov om barnehager 1 Formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanetisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverd og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. ( ) 3. Barns rett til medvirkning Barn i barnehage har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. ( ) 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg For å sikre samarbeid med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. ( ) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplanen er en forskrift til Lov om barnehager og konkretiserer lovens innhold og oppgaver. Den skal sikre at alle som går i barnehage skal oppleve god kvalitet. 1.august 2017 kom det ny rammeplan for barnehager. Den nye rammeplanen har et mer direkte språk, det er tydelig hva som forventes av barnehagen; flere «skal» punkter enn tidligere. Rammeplanens innhold og kapitler: 1. Barnehagens verdigrunnlag 2. Ansvar og roller 3. Barnehagens formål og innhold 4. Barns medvirkning 5. Samarbeid mellom hjem og barnehage 6. Overganger 7. Barnehagen som pedagogisk virksomhet 8. Barnehagens arbeidsmåter 9. Barnehagens fagområder Side 5 av 27

6 Hvordan jobber vi i forhold til rammeplanen Vi har valgt å trekke frem noen hovedpunkter fra rammeplanen, Rammeplanen sier: Hva vektlegger vi i barnehagen: Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg «Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og for utvikling av empati at alle barna skal oppleve å bli sett, forstått og respektert. og nestekjærlighet» at alle barna skal få oppleve trygghet og tilhørighet «I barnehagen skal alle barn oppleve å bli at alle barna skal oppleve å gi og motta sett, forstått, respektert og få den hjelp og omsorg støtte de har behov for.» at alle skal barna utvikle tillit til seg selv og andre «Barnehagen skal aktivt legge til rette for vi voksne skal se og imøtekomme barnas omsorgsfulle relasjoner mellom barna og behov personalet, og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring» Barnehagen skal ivareta barns behov for lek «Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes» barna skal ha tid og rom til ulike typer lek «Leken skal være en arena for barns vi voksne skal være observante og støttende ovenfor barnas lek utvikling og læring, sosial og språklig legge til rette for et inkluderende miljø samhandling» der alle barn kan delta i lek at leken er den viktigste læring og «Barnehagen skal bidra til at alle barn kan utviklingsarenaen for barn oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek alene og sammen med andre» «Barnehagen skal bidra til at barna skal forstå felles verdier og normer som er viktige for fellesskapet» «Barnehagen skal bidra til å fremme barnas tilhørighet til samfunnet, natur og kultur» «Barnehagen skal fremme samhold og solidaritet samtidig som individuelle uttrykk og handlinger skal verdsettes og føles opp» Barnehagen skal fremme danning vi anerkjenner at barn har individuelle meninger og synspunkter at mangfold og ulikheter bidrar til forståelse og respekt for det samfunnet vi lever i å støtte barnas identitetsutvikling og positive selvforståelse Side 6 av 27

7 Barnehagen skal fremme læring «I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre» skape trygt miljø der alle tør ytre seg støtte og berike barnas initiativ, undring, nysgjerrighet, kreativitet, læringslyst og tiltro til egne evner «Barnas nysgjerrighet, kreativitet og bruke barnas interesser som inspirasjon vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og til videre læring legges til grunn for deres læringsprosesser» at alle barn skal oppleve mestring «Barna skal få bruke hele kroppen og alle sansene sine i læringsprosesser! Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap «I barnehagen skal alle barn kunne erfare å støtter barnas initiativ til samspill være betydningsfulle for fellesskapet og å være i positivt samspill med barn og voksne» legge til rette for at barna har gode lekearenaer støtte barna i å sette grenser og respektere «Barnehagen skal aktivt legge til rette for andres grenser utvikling av vennskap og sosialt felleskap» hjelpe barna å finne løsninger i konfliktsituasjoner «Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig forebygge, stoppe og følge opp som de skal få hjelp til å mestre balansen diskriminering, utestenging, krenkelser mellom å ivareta egne behov og det å ra og uheldige samspillsmønstre hensyn til andres behov» støtte barna i å ta andres perspektiv og reflekter over egne og andres følelser og meninger «Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet» «Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov» «Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet.» «Barna skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta» Barns medvirkning målet vårt er å «lytte aktivt» til det barna formidler. Vi er opptatt av hva barna prøver å formidle, både med ord og kroppsspråk. Særlig de yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk, mens de litt eldre barna er flinkere til å sette ord på ting. Vi oppmuntrer barna til å gi uttrykk for sine tanker og meninger. anerkjenne barnas tanker og meninger vise åpenhet og respekt for barnas innspill store deler av dagen kan barna velge hva de vil leke og hvem de vil leke sammen med. det hender stadig at vi endrer litt på planer, da vi ser at det er noe annet som opptar barna akkurat nå. Side 7 av 27

8 Barnehagens fagområder «Fagområdene gjenspeiler områder som har interesse og egenverdi for barn i barnehagealder, og skal bidra til å fremme trivsel, allsidig utvikling og helse. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng, og alle fagområdene skal være en del av barnehagens innhold». Rammeplanen sier at barnehagen skal bidra til at barna: Hva gjør vi i barnehagen: Kommunikasjon, språk og tekst uttrykker sine følelser, tanker, meninger vi jobber aktivt med språkposer og og erfaringer på ulike måter konkreter i formidling av historier og bruker språk til å skape relasjoner, delta i eventyr. lek og som redskap til å løse konflikter har samlinger hvor vi legger vekt på videreutvikler sin begrepsforståelse og gjentakelser, samtaler og undring. bruker et variert ordforråd leser høyt for barna. leker, improviserer og eksperimenterer oppmuntrer til lek med lyd, rim, språk og med rim, rytme, lyder og ord rytme møter et mangfold av eventyr, ivaretar språklig og kulturelt mangfold fortellinger, sagn og uttrykksformer hverdagssamtaler hvor barna får fortelle, opplever spenning og glede ved spørre og lytte. høytlesning, fortelling, sang og samtale leker med bokstaver og skriftspråk utforsker og gjør seg erfaringer med ulike bruker språket aktivt i alle situasjoner skriftspråksuttrykk, som lekeskrift, «tegn-til-støtte-for-tale» brukes ved tegning og bokstaver, gjennom lese-og behov skriveaktiviteter Kropp, bevegelse, mat og helse opplever trivsel, glede og mestring ved bruker naturen aktivt for å øve opp allsidige bevegelseserfaringer, inne og motorikken og gi mestringsfølelse. ute, året rundt. lærer om kroppen i samlinger, med blir kjent med egne behov, får kjennskap bøker, på stellebordet og ved påkledning. til menneskekroppen og utvikler gode bruker hopperommet, lager hinderløyper vaner for hygiene og et variert kosthold og lar barna utvikle seg fra sitt videreutvikler motoriske ferdigheter, mestringsnivå. kroppsbeherskelse, koordinasjon og er ute hver dag og går på tur i skogen fysiske egenskaper fokuserer på sunn kost, klær etter vær, og opplever å vurdere og mestre risikofylt god håndhygiene lek gjennom kroppslige utfordringer. barna er med og gjør i stand til måltider blir trygge på egen kropp, får en positiv av og til baker vi oppfatning av seg selv og blir kjent med egne følelser lærer barna til at det er greit å si «nei» setter grenser for egen kropp og respekterer andres grenser får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid Side 8 av 27

9 har tilgang til ting, rom og materialer som støtter opp om deres lekende og estetiske uttrykksformer tar i bruk fantasi, kreativ tekning og skaperglede bearbeider inntrykk og følelser i møte med kunst, kultur og estetikk gjennom skapende virksomhet ute og inne møter et mangfold av kunstneriske og kulturelle uttrykksformer og utforsker og deltar i kunst- og kulturopplevelser sammen med andre bruker ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å yttrykke seg estetisk opplver glede og stolthet over egen kulturell tilhørighet Kunst, kultur og kreativitet legger til rette for kreative hverdagsaktiviteter hvor barna kan uttrykke sin egenart har fellessamlinger hvor voksne kan gi og legge til rette for estetiske inntrykk lar barna bli kjent med ulike kulturuttrykk gjennom bøker, fortellinger, sang og musikk. er lyttende og anerkjennende ovenfor barnas individuelle uttrykk drar på fortellerstund og teater Natur, miljø og teknologi opplever og utforsker naturen og naturens har faste turdager og utforsker naturen i mangfold nærmiljøet får gode opplevelser med friluftsliv året bidrar til at barn får positive rundt naturopplevelser opplever, utforsker og eksperimenterer tilbringer mye tid ute og er forskende med naturfenomener og fysiske lover sammen med barna rundt naturfenomener får kjennskap til naturen og bærekraftig som ulike årstider, insekter, planter og utvikling, lærer av naturen og utvikler dyr i nærmiljøet. respekt og begynnende forståelse for samtaler rundt barnas observasjoner når hvordan vi kan ta vare på naturen vi er ute og på tur får kunnskap om dyr og dyreliv bruker ulike typer teknologi; pc, ipad lager konstruksjoner av ulike materialer samtaler rundt været hva må vi ha på og utforsker muligheter som ligger i oss i dag redskap og teknologi tar med oss søppel hjem fra tur får kjennskap til menneskets livsyklus Antall, rom og form oppdager og undrer seg over matematiske sammenhenger utvikler forståelse for grunnleggende øverst, foran, bak etc.) matematiske begreper leker og eksperimenterer med tall, mengde og telling og får erfaring med ulike måter å uttrykke dette på erfarer størrelser i sine omgivelser og sammenligner disse bruker kroppen og sansene for å utvikle romforståelse benevner begreper som styrker barnas utvikling av romforståelse (nederst, samtaler om matematiske temaer og undrer oss sammen i hverdagen. F.eks Lisa er større enn Ola, men Ola er eldst møter tall, rom og former i naturlige sammenhenger og samtaler om dem. rydde og sortere leker oppmuntrer barns nysgjerrighet snakke om hvilken dag og dato det er i dag Side 9 av 27

10 undersøker og gjenkjenner egenskaper ved former og sorterer dem på forskjellige måter undersøker og får erfaring med løsning av matematiske problemer og opplever matematkkglede spiller ulike spill telle, finne like osv utforsker vann i flytende og fast form leker med vann Etikk, religion og filosofi får kjennskap til grunnleggende verdier i vi er med på julegudstjeneste i Sofiemyr kristen og humanistisk arv og tradisjon kirke og blir kjent med religioner og livssyn «elgene» er med på påskevandring i som er representert i barnehagen Sofiemyr kirke utforsker og undrer seg over hører om andre kulturers høytider/ eksistensielle, etiske og filosofiske merkedager, med litt hjelp fra foreldre spørsmål snakker om ulike typer familiesituasjoner får kjennskap til, forstår og reflekterer respektere at vi alle er ulike alle har sin over grunnleggende normer og verdier særegenhet får en forståelse for at det finnes mange undre oss sammen med barna ulike måter å forstå ting på og leve vi skal være gode mot hverandre sammen på utvikler interesse og respekt for hverandre og forstår verdien av likheter og ulikheter i et fellesskap Nærmiljø og samfunn oppmuntres til å medvirke i egen hverdag lære om valg og konsekvenser og det at og utvikler tillit til deltakelse i samfunnet deres valg kan påvirke andres situasjon erfarer at alle får utfordringer og like besøke bibliotek og institusjoner som muligheter til deltakelse Høyås bo- og rehabiliteringssenter utforsker ulike landskap, blir kjent med turer i nærmiljøet hvor vi blir kjent og institusjoner og steder i nærmiljøet og kan orientere oss lærer seg å orientere seg og ferdes trygt lære å ferdes i trafikken blir kjent med lokalhistorie og lokale lære om historiske perspektiv tradisjoner markere samefolkets dag 6.februar blir kjent med ulike tradisjoner, levesett fremmer likeverd og likestilling for alle og familieformer blir kjent med at samene er Norges urfolk, og får kjennskap til samisk kultur får kjennskap til nasjonale minoriteter Side 10 av 27

11 Lek og sosial kompetanse Leken er, slik vi ser det i Norge, viktig for barnets utvikling. Vi prøver å legge til rette for at barna skal ha gode lekemuligheter både inne og ute. Vi oppmuntrer til lek i mindre grupper og på ulike steder, i ulike rom på avdelingene og på ulike deler av uteområdet. Det er fint å kunne få leke litt uforstyrret, f.eks. bygge med Duplo, Lego eller togbane, leke med biler eller i familiekroken. Ute er det bedre tilrettelagt for lek som trenger mer plass, den mer fysiske leken, leken som også ofte skaper litt mere lyd. Leken kjennetegnes ved at den er spontan og frivillig, og er preget av glede og humor. Vi har ulike former for lek, som funksjonslek, symbollek, parallellek, rollelek og regellek. Funksjonslek, barnet utforsker lekene og dets funksjon. De bruker kroppen sin, hopper, klatrer og løper. Bærer leker rundt, putter de i munn og kaster de fra seg. Titt-tei lek og lek med lyder og ord er spennende. Symbollek, barnet tilpasser omverdenen til sine behov og «late som» leken blir mer tydelig, de snakker i telefon, kjører med biler mens de selv lager bil-lyder. Parallellek, barna kan leke med det samme, de ser på og observerer hverandre, men trenger ikke samhandle. Allikevel er fellesskapet der, og barna utvikler sosial kompetanse. Rolleleken er i hovedsak en videreutvikling av symbolleken og parallell leken. Regelleken er helt avhengig av at barna har samme felles forståelse for hva de skal gjøre, det gjelder om de spiller et spill, sparker fotball eller leker «alle mine duer». Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Alle barn må få varierte samspillserfaringer. Barnehagens hverdag skal være preget av gode følelsesmessige opplevelser. Glede, humor og estetiske opplevelser må være kjennetegn ved barns tilværelse i barnehagen. I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse. Barn kan tidlig vise at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv. De kan ta hensyn og vise omsorg. Dette skjer både gjennom kroppslige og språklige handlinger. De må få trening i å medvirke til positive former for samhandling. Opplevelser av egenverd og mestring, lek med jevnaldrende og tilhørighet i et positivt fellesskap skal prege barnehagen. Vi jobber med å hindre utvikling av uønsket atferd i form av krenkelse i barnehagen, dette gjøres ved å ta tak i uønsket atferd/situasjon og korrigere denne atferden/situasjonen når den oppstår. Vi har fokus på at barna skal respektere hverandres «nei», «ikke», «stopp» og «det liker jeg ikke». Side 11 av 27

12 Årets tema Felles for hele barnehagen dette året er «Eventyr og fortellinger» og Grønt Flagg «Avfall - kildesortering». Disse temaene angir rammen for planleggingen av årets aktiviteter. Eventyr og fortellinger Årets tema er eventyr og fortellinger. Vi ønsker å gi barna opplevelser som setter spor og som de kan ta med seg i lek og hverdag. I vår barnehage er vi seks avdelinger, med ulike aldersgrupper. Alle avdelinger kommer til å tilnærme seg dette temaet på forskjellige måter. Ulike eventyr kommer til å bli brukt på de forskjellige avdelinger. Hvordan hver enkelt avdeling kommer til å jobbe med eventyrene, kommer dere til å kunne lese litt mer om på periodeplanene Formidling av fortellinger til de minste må tilpasses deres språkforståelse og evne til å ta inn visuelle inntrykk. Utviklingen i småbarnsalderen går fort og barna har ofte store forskjellige utgangspunkt for hva de mestrer og forstår. Å lese en fortelling vil nok i de fleste tilfeller ikke gi den helt store opplevelsen for småbarna, men ved å integrere fortellingene til en del av hverdagsaktiviteter og lek i tillegg til visuelle virkemidler i formidlingen som feks konkreter/ språkposer, vil barna få en opplevelse og gjenkjennelse som gir forståelse av fortellingen. Det at barna er med på å fortelle kan bidra til å gi barna felles lekereferanser og ingredienser til nye rolleleker de kan utvikle. Tidlig kan vi se at barna tar inn elementer fra fortellingene og inn i leken. Å lese for barn skaper samhørighet og gode opplevelser mellom barn og voksne. Det bidrar også til å øke barnas ordforråd og konsentrasjon, samt til å stimulere fantasien deres I Rammeplanen står det «I barnehagen skal barna få muligheter til å erfare ulike formidlingsmåter av tekster og fortellinger, som kilde til estetiske opplevelser, kunnskap, refleksjon og møter med språk og kultur.» -Rammeplanen s 48 Eventyr ble opprinnelig overlevert muntlig. De har ofte et pedagogisk poeng, eller ble fortalt for å formidle livsvisdom. Mange eventyr har et viktig budskap og en god moral. Eventyr er fantasifulle fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige vesener, slik som feer, hekser og troll. I eventyr er ofte helten bare god, trollene bare dumme, prinsessa bare vakker. Rollefigurene er dessuten upersonlige og går igjen i flere eventyr, for eksempel, prinsessa, kongen, den gamle kona og fattiggutten. I noen eventyr lurer menneskene de overnaturlige vesenene, slik som i Askeladden som kappåt med trollet. Det er mange gode bøker og historier som vi ønsker å bli bedre kjent med. Noen forslag på dette, kan være: Gode tradisjonelle eventyr som «Gullhår og de tre bjørnene», «Skinnvotten», «Bukkene Bruse» og «Prinsessen på erten». Vi har språkposer som vi bruker for å konkretisere eventyrene for barna. Dette er også eventyr som er lette å dramatisere. Mange av barna klarer å være med å dramatisere, så lenge en voksen er med som en forteller. I Bukkene Bruse, kan for eksempel barna krabber over et bord, mens trollet sitter under. Side 12 av 27

13 Folkeeventyr «Syvende far i huset», «Espen Askeladd og de gode hjelperne», «Askeladden som kappåt med trollet» og «Reveenka» er gode folkeeventyr som har blitt levendegjort for oss av Ivo Caprinos dukker. Noen ganger kan det å se et av disse eventyrene på film, bidra til at barnegruppen får en felles forståelse for eventyret, slik at det blir lettere for barna å ta eventyret med inn i rolleleken. Thorbjørn Egner er en kjent norsk barnebokforfatter. «Kardemommeby», «Hakkebakkeskogen», «Geitekillingen som kunne telle til ti» og «Karius og Baktus», er kanskje noen av de som vi kjenner best. Eventyr fra andre land. Vi er så heldige og mange barn og familier fra mange forskjellige land. Da er det flott å bruke eventyr som kommer fra andre land, slik som: «Hans og Grete» og «Rødhette» som kommer fra Tyskland. «Skinnvotten» er et Tsjekkisk eventyr som er oversatt til norsk av Alf Prøysen «Prinsessen på erten», «Den stygge andungen» er skrevet av HC Andersen, som kommer fra Danmark. «Den tåpelige påfuglen» kommer fra Iran. Vet dere om eventyr fra deres hjemland, som egner seg for barn, og er oversatt til norsk, tar vi mer enn gjerne imot disse tipsene. «Ludde bøkene» og «Thomas og Emma bøkene». Her har historiene mye repetisjon, de er enkle å forstå for de minste, og barna kan kjenne seg selv igjen. «Jonas i jungelen» og «Den lille larven Aldrimett» er også historier vi skal bli kjent med. Eventyrene skal også passe inn i forhold til årstidene og tradisjonene våre. Slik som «Jenta som lærte kongen å spise havregrøt» passer fint inn om høsten. «Snekker Andersen og julenissen» og «Teskjekjærringa på julehandel» passer fint inn i førjulstiden. Side 13 av 27

14 Vi jobber for å beholde «Det grønne flagget» Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning rettet mot grunnskole og videregående skole. Barnehager kan også søke. Ordningen er tilknyttet det internasjonale Eco-Schools nettverket som drives av Foundation for Environmental Education (FEE). For å bli sertifisert må Grønt Flagg kriteriene tilfredsstilles. Sertifiserte skoler og barnehager får rett til å heise det Grønne Flagget. Sertifiseringen gjelder for ett år av gangen, noe som skal sikre kontinuitet i miljøarbeidet. Flagget er et internasjonalt symbol. Flagget gir barna og andre som kommer til barnehagen et synlig bevis på at barnehagen gjennomfører miljøprosjekter på et høyt nivå, og at den har prioritert miljøet i både i driften av selve barnehagen og i arbeidet med barna. For å få det Grønne Flagget kan vi for eksempel arbeide med ett eller flere av temaene energi, vann, kretsløp (avfall/ gjenvinning), transport eller biologisk mangfold. Til hvert nytt tema skal det formuleres et sett "Miljøregler. Dette er barnehagens programerklæring om hva vi aktivt vil gjøre for å bevare miljøet. Reglene handler først og fremst om hva barna, men også de ansatte, mener de selv kan gjøre for å ivareta miljøhensynet best mulig, både i barnehagen og hjemme. Temaene våre er og vil være; Avfall - kildesortering , Gjenbruk og gjenvinning , Vann og Kropp, bevegelse og helse Årets mål Toppmål Høyne barnas kunnskap om miljøhandlinger Skape gode holdninger gjennom konkrete miljøhandlinger Hovedmål for Høyne barnas kunnskap om avfallshåndtering Skape gode holdninger gjennom konkrete handlinger, f.eks kildesortering Delmål for Lære barna om kildesortering Bevisstgjøre barna på å redusere restavfall Gi barna kunnskap om nedbrytbart/ ikke nedbrytbart avfall Gi barna litt kunnskap om hvordan de ulike avfallsproduktene brukes til nye produkter. Dette blir hovedfokus neste år. Bevisstgjøre barna på bruk av engangsprodukter Barna er med på å kartlegge bruken av engangsprodukter i barnehagen Hva kan vi gjøre Ta med barna og kaste avfall i containere/ miljøpunkter Sortere avfall: papp/ pair glas/ metall EE avfall levere til UFF Samle og telle yoghurtbeger Side 14 av 27

15 Demontere leker Hva er inni de? Hvor skal det kastes? Helse- og miljøtiltak Barna skal delta i kildesortering av papir, papp, plast, metall og glass. 2. Barnehagen skal ha gode rutiner for lufting. 3. Barna skal lære gode rutiner for vask av hender. 4. Barna skal hjelpe til med å holde naturen og nærmiljøet rent. 5. Barnehagen skal ha gode rutiner for renhold av leker og utstyr. 6. Barnehagen skal medvirke til sunne kostvaner. 7. Barnehagen skal benytte smågrupper for bl.a. å fremme positivt samspill. 8. Barnehagens dagsrytme skal gi barna mulighet for veksling mellom aktivitet og hvile. 9. Barna skal ut på tur hver uke. 10. Barna skal sikres grovmotoriske utfordringer i hverdagen. Pkt 9 gjelder for barn over 2 år Hva vil dette si for oss hvordan gjør vi det. 1. Vi skyller yoghurtbegre og melkekartonger. Vi går til returpunkt med glass og metall. 2. Vi lufter etter behov. 3. Vi vasker hendene når vi kommer inn, før vi skal spise og etter dobesøk. 4. Vi kaster ikke ting i naturen. Vi tar med oss eget søppel hjem fra tur. 5. Vi vasker leker jevnlig har liste som vi følger 6. Vi har tatt utgangspunkt i et veiledningshefte fra Helsedirektoratet, «Bra mat i barnehagen råd, tips og oppskrifter», når det gjelder hva slags mat vi serverer og hvor store mengder barn bør ha av ulike typer mat og drikke. Vi har minimum 8-10 ulike påleggstyper til hvert måltid og vi sørger alltid for grønt og som regel også frukt til måltidene. En dag i uken får vi levert varm mat. Barna har tilgang til vann, i egne flasker, hele dagen. 7. Vi har «Grupper på tvers», aldershomogene grupper en gang i uken. Vi organiserer frileken i smågrupper. Vi kan også gå med en liten gruppe barn til biblioteket og på andre småturer. 8. Vi legger til rette for at barn som har behov for det får sove i barnehagetiden. Vi legger vekt på at alle kan få seg en rolig stund i løpet av dagen, noen sitter med en rolig aktivitet ved bordet, noen koser seg i sofakroken, noen finner seg en bok. 9. Vi har faste turdager på alle avdelinger. «Grupper på tvers» er også turdag for enkelte. Går også på spontane småturer 10. Vi er ute hver dag, utfordringer i uteleken og på turer i skogen og nærmiljøet. Vi har gym og MiniRøris. Ukes oversikt Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Avdelingsmøter og ledermøte og Grupper på tvers Kl Maurtua og Sneglehuset har turdag Humlebolet og Froskedammen har turdag Bikuben og Trosteredet har turdag Varm mat Matpakke dag Avdelingsmøter og Side 15 av 27

16 Aktiviteter Formingsaktiviteter, som å male, klippe og lime, tegne og fargelegge, leke med plastelina/lekedeig, lage perlekjeder og perlebrett. Gymaktiviteter, vi kan hoppe på trampoline eller tykke gymmadrasser, klatre i ribbevegg, bruke liten sklie, krabbe gjennom tunnel, bruke balansetumle, lage oss hinderløype eller rulle og stupe kråke på treningsmattene. Vi har også MiniRøris, som er ulike bevegelser til musikk. Sangleker, sanger med bevegelse og bruk av rytmeinstrumenter. Høytlesning, fra billedbøker eller fortsettelsesbøker, i små eller store grupper. Spiller spill, ulike former for memory eller terningspill. Legger puslespill. Vi har samling hvor vi synger, kan bruke språkposene med konkreter, kan snakke om aktuelle temaer eller andre ting som dukker opp akkurat her og nå. Bleieskift/ dotrening Bleieskift skal oppleves som en hyggelig stund, med god samhandling mellom en voksen og ett barn. Etter hvert som barna er modne for det oppmuntres de til å prøve å gå på do selv, men de får fremdeles voksenhjelp til å tørke seg og ta på seg igjen. Når de begynner å nærme seg skolestart oppmuntres barna til å klare seg helt selv når de skal/har vært på do. Sove eller bare hvile Alle kan trenge en liten hvil i løpet av en barnehagedag. Noen sitter litt rolig ved bordet, noen koser seg i sofakroken, noen finner seg en bok. De barna som skal sove, sover i vogner ute. Grupper på tvers I høst har vi valgt å ha «Grupper på tvers» for barna på Humlebolet, Maurtua og Trosteredet. Barna er delt inn i grupper etter alder, på tirsdager kl Vi har valgt å videreføre temaene for de ulike aldersgruppene. Nok en gang så vi en klar forventning hos barna til hvem som nå er i miljøgruppen, hvem som er i turgruppen og ikke minst hvem som er elger. rytme (5) - Erika og Tone turer/uteaktiviteter (19) - Susanne, Eli, Trygve og Elisabeth miljø (13) - Christer, Ghazala og Katrine M elger (skoleforberedelser) (8) - Margrethe og Ellen Fint om dere prøver å være her litt før gruppene starter. Som dere skjønner av temaene sprer gruppene seg i alle retninger. Vi starter tirsdag 12.september, og fortsetter til og med tirsdag 28.november, starter opp igjen i 16.januar og avslutter 29.mai Side 16 av 27

17 Bikuben, Froskedammen og Sneglehuset vil også dele barna i grupper. De vil være i grupper på egen avdeling, men vil av og til samarbeide på tvers av avdelingene. Året rundt August 2017 Uke man tir ons tor fre lør søn Torsdag 17. og fredag 18. august plandager barnehagen er stengt Vi møtes igjen etter sommeren. Tilvenning nye barn begynner. Vi blir kjent med hverandre og barnehagen. Vi blir kjent med barnehagens dagsrytme og rutiner. Vi blir kjent i nærmiljøet til barnehagen. September 2017 Uke man tir ons tor fre lør søn Tirsdag 5. sept høstaktivitetsdag for Humlebolet, Maurtua og Trosteredet Tirsdag 12. sept vi inviterer til høstpiknik kl Tirsdag 12. sept «Grupper på tvers» begynner Tirsdag 26. sept foreldremøte kl Fredag 29. sept fellessamling for alle barna i barnehagen Side 17 av 27

18 Høsten er her. Vi følger med på hva som skjer ute i naturen. Oktober 2017 Uke man tir ons tor fre lør søn Tirsdag 10. og onsdag 11. okt fotografering «Utestemme» Torsdag 12. okt Sneglehuset har foreldrekaffe kl Tirsdag 17.okt Humlebolet har foreldrekaffe kl Onsdag 18. okt Froskedammen har foreldrekaffe kl Onsdag 25. okt Bikuben har foreldrekaffe kl Onsdag 25. okt Maurtua har foreldrekaffe kl Fredag 27. okt fellessamling for alle barna i barnehagen Mandag 30. okt Trosteredet har foreldrekaffe kl Vi følger med på hva som skjer ute i naturen. November 2017 Uke man tir ons tor fre lør søn Fredag 3. nov plandag barnehagen er stengt Torsdag 23. nov fellessamling for hele barnehagen Side 18 av 27

19 Tirsdag 28. nov siste dag med grupper denne høsten Onsdag 29. nov - vi inviterer barn og foreldre til adventsfrokost kl Desember 2017 Uke man tir ons tor fre lør søn Tirsdag 5.des «elgene» skal bake pepperkaker på Høyås Fredag 8.des «elgene» skal på teater i Oslo Mandag 11.des «elgene» og miljøgruppa skal synge på Høyås Onsdag 13. des Luciafeiring med foreldre kl vi feirer det ute Mandag 18. des julegudstjeneste i Sofiemyr kirke kl Onsdag 20. des nissefest i barnehagen kanksje kommer nissen. Mandag 25. og tirsdag 26. desember - barnehagen er stengt (1. og 2. juledag) Adventstiden: Vi baker pepperkaker og henger hjerter i vinduet. Vi tenner adventslys og lærer oss adventsvers. Vi har julekalender. Vi lager noen julegaver, har noen julehemmeligheter. Vi lærer oss noen julesanger, f.eks «På låven sitter nissen» og «Julekveldsvisa» Januar 2018 Uke man tir ons tor fre lør søn Mandag 1. jan barnehagen er stengt (1.nyttårsdag) Side 19 av 27

20 Tirsdag 2. jan plandag barnehagen er stengt Tirsdag 16. jan vi begynner med «grupper på tvers» Fredag 26. jan fellessamling for hele barnehagen Vi håper at det er snø Vi leker ute i snøen, lager engler og snømann. Vi drar på aketur i akebakken, og aker i barnehagen. Februar 2018 Uke man tir ons tor fre lør søn Fredag 16. feb vi har karneval Vi leker ute i snøen, lager engler og snømann. Vi drar på aketur i akebakken, og aker i barnehagen. Vi kan øve oss på å gå på ski. Vi har ski- og akedag. Mars 2018 Uke man tir ons tor fre lør søn Onsdag 21. mars vi inviterer til påskefrokost for foreldre og barn, kl Onsdag 21. mars påskevandring for Elgene i Sofiemyr kirke kl Torsdag 22. mars fellessamling for hele barnehagen Torsdag 22. fredag 23.mars Elgene overnatter i barnehagen Onsdag 28. mars stenger barnehagen kl Torsdag 29. og fredag 30. mars barnehagen er stengt (skjærtorsdag og langfredag) Vi har påskeforberedelser og lager påskepynt. Side 20 av 27

21 Vi inviterer til påskefrokost. Elgene er med på påskevandring i Sofiemyr kirke April 2018 Uke man tir ons tor fre lør søn Mandag 2. april barnehagen er stengt (2.påskedag) Fredag 27. april fellessamling for hele barnehagen Vi følger med på hva som skjer i naturen, det kommer knopper og etter hvert blader på trærne. Vi finner de første vårblomstene. April/mai samlinger for skolestartere Våren 2018 foreldrekaffe på avdelingene Mai 2018 Uke man tir ons tor fre lør søn Tirsdag 1. mai barnehagen er stengt Onsdag 2.mai Elg og miljø synger på eldretreff på Tårnåsen aktivitetssenter Torsdag 10. mai barnehagen er stengt (Kristi himmelfartsdag) Fredag 11. mai plandag barnehagen er stengt Onsdag 16. mai vårfest med aktiviteter for barna Torsdag 17. mai barnehagen er stengt Side 21 av 27

22 Mandag 21. mai barnehagen er stengt (2.pinsedag) Tirsdag 29. mai vårens siste «Grupper på tvers» med felles avslutning Vi forbereder oss til 17. mai. Vi følger med på det som skjer i naturen. Juni 2018 Uke man tir ons tor fre lør søn Juni 2018 besøksdag nye barn Fredag 1. juni fellessamling for hele barnehagen Onsdag 6. juni sommerpiknik, for foreldre og barn, kl Juni 2018 foreldremøte for nye foreldre Juni 2018 fellessamling tema er Eid al-fitr i samarbeid med foreldre Vi er mye ute og forhåpentligvis kan vi bade litt Noen forbereder seg til skolestart og noen til å bytte avdeling. Felles tur for barnehagen Juli 2018 Uke man tir ons tor fre lør søn juli sommerstengt Side 22 av 27

23 Tilvenning hvordan vi tenker oss barnets første dager i barnehagen Før sommeren inviterer vi til besøksdag for nye barn og foreldre. Vi har også foreldremøte for nye foreldre. I løpet av sommeren får barnet et velkomstbrev, der står det når barnet begynner i barnehagen, hvilken avdelingen barnet skal begynne på og hvem som møter dere når dere kommer. Når dere kommer til barnehagen vil dere bli møtt av barnets "tilknytningsperson". De første dagene er det tilknytningspersonen som i størst mulig grad vil være sammen med barnet, men barnet vil også være sammen med de andre voksne på avdelingen. Vi voksne går jo i vakter og barnet vil til vanlig møte forskjellige av de voksne på sin avdeling, når de kommer i barnehagen.. De første dagene er det viktig at foresatte er med og at dagene ikke blir for lange. Dette er også viktig for dere som kommer fra andre barnehager, husk det er et helt nytt sted, nye barn og nye voksne som barnet skal bli kjent med. Tenk dere de første dagene omtrent som dette: 1. dag Dere kommer til oppgitt klokkeslett, er med i lek, spiser med de andre, avtaler tid for fremmøte neste dag, for så å gå hjem 2. dag Dere kommer til avtalt klokkeslett, er med i lek og aktiviteter, spiser, sovebarn legges, de andre leker litt mer, for så å gå hjem Denne dagen kan dere kanskje gå litt til og fra barnet, men dere må være tilgjengelige i barnehagen 3. dag Dere kommer til samme tid som dere regner med å komme til vanlig og er sammen med barnet etter behov Denne dagen kan de fleste regne med at de kan forlate barnehagen, men ikke for så lang tid at dere kan gå på jobb Det er svært viktig at disse første dagene blir best mulig for barnet, det har både dere og vi igjen for senere. Veldig viktig at dere som foreldre setter av tid til barnets første uke (for noen et par uker) i barnehagen. Det er mye nytt, så det kan være godt og ikke ha så veldig lange barnehagedager. Vi ser frem til et nært og godt samarbeid med dere og håper dere vil trives hos oss. Side 23 av 27

24 Foreldresamarbeid «Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling». Rammeplan s.29 Vi legger stor vekt på at personalet, så langt det er mulig, skal imøtekomme foreldrenes ønsker og behov og forsøke å finne gode løsninger innenfor de rammene vi har til disposisjon. Er det spørsmål eller ting dere ønsker å drøfte med oss er vi alltid åpne for å gjøre en avtale. Den viktigste foreldrekontakten vil alltid være den daglige kontakt ved levering og henting. Målet er at dere alltid skal kunne få informasjon om deres barn når dere ønsker det, men det er ikke alltid vår tid strekker til. Vårt hovedfokus vil alltid være barna, og er vi alene som voksne på avdelingen eller vi er midt i en aktivitet med barn, når dere leverer eller henter, er det ikke mye tid vi har til dere som foreldre. I vår barnehage skjer foreldrekontakten gjennom Daglig kontakt i hente-/bringe situasjoner Dagstavle Foreldresamtale ved oppstart i barnehagen og ved bytte av avdeling Foreldresamtaler, 1 2 i løpet av året, vi innkaller, men dere kan også komme med ønske Høstpiknik Foreldremøte Foreldrekaffe Adventfrokost Luciafeiring Påskefrokost Sommerpiknik Foreldremøte på våren for høstens nye foreldre Periodeplaner fra avdelingene om lag hver fjerde uke Mail, med informasjon fra styrer Oppslagstavlene i garderobene Møter med foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) Møter i barnehagens samarbeidsutvalg (SU) Husk å sjekke posthyllene, på barnas plasser i garderoben. Side 24 av 27

25 Overganger Overgang fra barnehage til skole For oss er det viktig at hver alder har sin egenart og at vi skal vektlegge det vi er og opplever akkurat nå. Samtidig er jo alt vi gjør en forberedelse til neste fase i livet, så de eldste barna i barnehagen jobber litt med det vi kaller skoleforberedende aktiviteter. Kommunens barnehager samarbeider om to fellessamlinger på våren for høstens skolestartere. Vi arrangerer en skogdag/aktivitetsdag og en skoledag knyttet til hver av barneskolene i kommunen. Dette for at barna kan bli litt kjent med noen av de barna de skal begynne sammen med på skolen. Videre har barnehagene og skolene i Oppegård inngått en samarbeidsavtale i tråd med Rammeplanen. Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning». I mars hvert år har vi foreldresamtaler med de foreldrene som har skolestartere. I forkant av denne samtalen har pedagogisk leder og styrer fylt ut et skjema med informasjon om barnet. Skjemaet har følgende punkter: Språk, Sosial fungering, Fin- og grovmotorikk, Lek/venner, Praktisk, Konsentrasjon og Annet, og blir fylt ut i stikkordsform. Skjemaet undertegnes av foreldrene før det formidles videre til skolen der barnet skal begynne. Overgang innad i barnehagen Hver høst er det noen barn som bytter fra småbarns avdeling til storbarns avdeling. Det kan også skje i løpet av året, det kan være noen som flytter og slutter, og at de barna som får plass er veldig små og må begynne på småbarnsavdeling. Før barnet skal bytte avdeling er det på besøk på sin nye avdeling. Først er det sammen med en voksen fra sin avdeling og senere litt alene noen timer. Da har barnet rukket å bli litt kjent med barn og voksne på avdelingen det skal begynne på, og barn og voksne blitt kjent med barnet. Pedagogisk leder har foreldresamtale når barnet har gått der en liten stund/ dager Progresjon «Progresjon i barnehagen innebærer at alle barn skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Alle barn skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen sal legge til rette for at alle barn i alle aldersgrupper får varierte lek-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser» Rammeplan s.44 I vår barnehage skjer progresjon gjennom At vi voksne oppdager hva barna er opptatt av At vi voksne følger opp og utvider det barna allerede er opptatt av At vi bidrar til at barna får mestringsfølelser og samtidig har noe å strekke seg etter Side 25 av 27

26 Dokumentasjon «Dokumentasjon av personalets arbeid synliggjør hvordan personalet arbeider for å oppfylle kravene i barnehageloven og rammeplanen. Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet skal inngå i barnehagens arbeid med å planlegge, vurdere og utvikle den pedagogiske virksomheten» Rammeplan s.39 I vår barnehage skjer dokumentasjon gjennom Årsplan Avdelingenes periodeplaner, i hovedsak for 4 uker av gangen. Periodeplanene trykkes opp og deles ut på barnas plasser, samt sendes på mail til alle registrerte foresatte. Dagstavler som forteller om hva som har skjedd på avdelingen Bilderammer med bilder av barna, på alle avdelinger Permer/mapper for hvert enkelt barn, hvor det barna har gjort dokumenteres med barnas arbeid og/eller bilder av barna Henges opp på veggen på avdelingen Vurdering Rammeplanen sier at kvalitet i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkeltes barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende. Barnehagens arbeid vil bli løpende vurdert og de vurderingene vi gjør vil hele tiden legges til grunn når vi utvikler våre planer. I vår barnehage skjer vurdering gjennom Avdelingsmøter, der siste ukes aktiviteter og arbeidsfordeling drøftes og legges til grunn for arbeidet med neste ukes planer Personal- og avdelingsmøter der tidligere planer vurderes og resultatet av vurderingen danner grunnlaget for arbeidet med neste plan Personalmøter hvor siste periodes fellesarrangementer er tema I samtaler med barna Ved å observere barna i de ulike aktivitetene, se og lytte til deres kroppsspråk Foreldresamtaler Brukerundersøkelser Vi ser frem til et hyggelig barnehageår! Vedlegg: Navnelister gjelder bare papirutgaven av planen. Side 26 av 27

27 Side 27 av 27