Årsplan Ødegården barnehage

Transkript

1 Årsplan Ødegården barnehage

2 Innholdsfortegnelse Velkommen til Ødegården barnehage... 3 Visjon for Ødegården barnehage... 3 Kontakte barnehagen... 4 Føringer for Oppegård kommune... 4 Visjon for Oppegård barnehagene... 4 Tjenestebeskrivelse for kommunale barnehager i Oppegård... 4 Kommuneplan Samarbeid med andre... 5 Sentrale føringer... 5 Lov om barnehager... 5 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 6 Hvordan jobber vi forhold til rammeplanen... 7 Barnehagens fagområder... 9 Språk og kommunikasjon Satsingsområde: Livsmestring Grønt flagg Helse- og miljøtiltak Ukes oversikt Grupper på tvers Året rundt Tilvenning Foreldresamarbeid Overganger Barnehage - skole Innad i barnehagen Progresjon Dokumentasjon Vurdering Side 2 av 27

3 Velkommen til et nytt barnehageår i Ødegården barnehage! Ødegården barnehage er en seks avdelings barnehage som ligger fint til innerst i Kongeveien på Sofiemyr. Vi har skogen like utenfor gjerdet, og avdelingene har fått navn etter boligene til små dyr: Bikuben, Froskedammen, Humlebolet, Maurtua, Sneglehuset og Trosteredet. Fra 1.august 2018 er det vedtatt ny pedagognorm i barnehagene: «Barnehagen skal ha minst én pedagogisk leder per syv barn under tre år og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Ett barn til utløser krav om en ny fulltidsstilling som pedagogisk leder. Barn regnes for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre år.» For Ødegården barnehage ville det si at en av våre assistentstillinger måtte gjøres om til en pedagog stilling. Det er også vedtatt ny bemanningsnorm. Bemanningsnormen stiller krav om minimum én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. For Ødegården barnehage vil det si at det er slutt på 14-4 avdelingene, og det nå er 12-4 (12 barn og 4 voksne) I tillegg til ordinær grunnbemanning har vi dette året 100% ekstraressurs, og vi er også så heldige at vi har en lærling og en lærekandidat. Det kan også i år komme noen som har praksisplasser fra NAV, noen som kommer i språkpraksis og/eller skoleelever som kommer til oss for å få yrkespraksis Dere har alle fått informasjonsheftet vårt. Vi forsøker å ikke gjenta det vi allerede har skrevet der. Årets avdelinger er: Froskedammen 12 barn født i 2016 og 2017 Bikuben 12 barn født i 2016 og 2017 Sneglehuset -9 barn født i 2016 og 2017 Trosteredet 17 barn født i 2014, 2015 og 2016 Humlebolet 18 barn født i og 2015 Maurtua 17 barn født i og 2016 Visjon for Ødegården barnehage Det gode fellesskap for små og store i lek og læring! Vi gleder oss til et nytt og spennende år sammen med dere. Side 3 av 27

4 Kontaktinformasjon til barnehagen Ødegården barnehage Kongeveien 16b, 1412 Sofiemyr Tlf.: Mail: Bikuben Froskedammen Humlebolet Maurtua Sneglehuset Trosteredet Visjon for Oppegård barnehagene Føringer for Oppegård kommune Tjenestebeskrivelse for kommunale barnehager i Oppegård er delt ut til alle ved oppstart. Kjennetegnet ved tjenestebeskrivelsene er at de gir en konkret og presis beskrivelse av hva brukerne kan forvente av en kommunal tjeneste. Kommuneplan Kommuneplanen er styrende for all planlegging i Oppegård kommune. Formålet med planen er å vise langsiktige mål og strategier for utviklingen av Oppegård kommune og lokalsamfunnet. I kommuneplanen for er det definert fire fokusområder: Folkehelse, miljø og samfunn Brukere av kommunale tjenester Medarbeidere og arbeidsformer Økonomi Side 4 av 27

5 Visjon Visjonen bygger på verdiene og uttrykker drømmen om Oppegård. Den skal være inspirasjonskilde for utvikling av kommunen. Oppegård er vakker og grønn. I Oppegård er det enkelt å ta seg frem på en miljøvennlig måte. Oppegård er en fargerik kommune preget av mangfold og romslighet. Innbyggerne i Oppegård er glad i kommunen sin og tar godt vare på den. Slagordet er visjonens kortversjon. Den rommer både nåtid og fremtid, realitet og ønskedrøm. Slagordet skal vekke glede og gjenkjennelse. Det skal være Oppegård kommunes varemerke. Oppegård et sted å elske Verdier Kommuneorganisasjonen har også fire verdier, som skal legges til grunn for oppgaveløsning og prege organisasjonens arbeidsformer: Ansvarlighet, Åpenhet, Nytenkning og Samspill Samarbeid med andre I vår kommune samarbeider barnehage, PPT, barnevernstjenesten og helsetjenesten om barn og unge en er urolig for, «Sammen for barn og unge». Det er inngått samarbeidsavtaler mellom barnehagene og barnevernet, mellom barnehagene og helsestasjonen, og vi har faste rutinemøter med PPT. Sentrale føringer Barnehagedriften reguleres av ulike lover og forskrifter. Det er først og fremst barnehageloven og forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som gir retningslinjer for driften og det pedagogiske innholdet i barnehagen. Lov om barnehager 1 Formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanetisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverd og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Side 5 av 27

6 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. ( ) 3. Barns rett til medvirkning Barn i barnehage har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. ( ) 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg For å sikre samarbeid med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. ( ) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplanen er en forskrift til Lov om barnehager og konkretiserer lovens innhold og oppgaver. Den skal sikre at alle som går i barnehage skal oppleve god kvalitet. 1.august 2017 kom det ny rammeplan for barnehager. Den nye rammeplanen har et mer direkte språk, det er tydelig hva som forventes av barnehagen; flere «skal» punkter enn tidligere. Rammeplanens innhold og kapitler: 1. Barnehagens verdigrunnlag 2. Ansvar og roller 3. Barnehagens formål og innhold 4. Barns medvirkning 5. Samarbeid mellom hjem og barnehage 6. Overganger 7. Barnehagen som pedagogisk virksomhet 8. Barnehagens arbeidsmåter 9. Barnehagens fagområder Side 6 av 27

7 Hvordan jobber vi i forhold til rammeplanen Vi har valgt å trekke frem noen hovedpunkter fra rammeplanen, Rammeplanen sier: Hva vektlegger vi i barnehagen: Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg «Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og for utvikling av empati at alle barna skal oppleve å bli sett, forstått og respektert. og nestekjærlighet» at alle barna skal få oppleve trygghet og tilhørighet «I barnehagen skal alle barn oppleve å bli at alle barna skal oppleve å gi og motta sett, forstått, respektert og få den hjelp og omsorg støtte de har behov for.» at alle skal barna utvikle tillit til seg selv og andre «Barnehagen skal aktivt legge til rette for vi voksne skal se og imøtekomme barnas omsorgsfulle relasjoner mellom barna og behov personalet, og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring» Barnehagen skal ivareta barns behov for lek «Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes» barna skal ha tid og rom til ulike typer lek «Leken skal være en arena for barns vi voksne skal være observante og støttende ovenfor barnas lek utvikling og læring, sosial og språklig legge til rette for et inkluderende miljø samhandling» der alle barn kan delta i lek at leken er den viktigste læring og «Barnehagen skal bidra til at alle barn kan utviklingsarenaen for barn oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek alene og sammen med andre» «Barnehagen skal bidra til at barna skal forstå felles verdier og normer som er viktige for fellesskapet» «Barnehagen skal bidra til å fremme barnas tilhørighet til samfunnet, natur og kultur» «Barnehagen skal fremme samhold og solidaritet samtidig som individuelle uttrykk og handlinger skal verdsettes og føles opp» Barnehagen skal fremme danning vi anerkjenner at barn har individuelle meninger og synspunkter at mangfold og ulikheter bidrar til forståelse og respekt for det samfunnet vi lever i å støtte barnas identitetsutvikling og positive selvforståelse Side 7 av 27

8 Barnehagen skal fremme læring «I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre» skape trygt miljø der alle tør ytre seg støtte og berike barnas initiativ, undring, nysgjerrighet, kreativitet, læringslyst og tiltro til egne evner «Barnas nysgjerrighet, kreativitet og bruke barnas interesser som inspirasjon vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og til videre læring legges til grunn for deres læringsprosesser» at alle barn skal oppleve mestring «Barna skal få bruke hele kroppen og alle sansene sine i læringsprosesser! Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap «I barnehagen skal alle barn kunne erfare å støtter barnas initiativ til samspill være betydningsfulle for fellesskapet og å være i positivt samspill med barn og voksne» legge til rette for at barna har gode lekearenaer støtte barna i å sette grenser og respektere «Barnehagen skal aktivt legge til rette for andres grenser utvikling av vennskap og sosialt felleskap» hjelpe barna å finne løsninger i konfliktsituasjoner «Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig forebygge, stoppe og følge opp som de skal få hjelp til å mestre balansen diskriminering, utestenging, krenkelser mellom å ivareta egne behov og det å ra og uheldige samspillsmønstre hensyn til andres behov» støtte barna i å ta andres perspektiv og reflekter over egne og andres følelser og meninger «Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet» «Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen på det som skjer i barnehagen» «Alle barn skal få erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen» «Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov» «Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet.» Barns medvirkning Side 8 av 27 målet vårt er å «lytte aktivt» til det barna formidler. Vi er opptatt av hva barna prøver å formidle, både med ord og kroppsspråk. Særlig de yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk, mens de litt eldre barna er flinkere til å sette ord på ting. Vi oppmuntrer barna til å gi uttrykk for sine tanker og meninger. anerkjenne barnas tanker og meninger vise åpenhet og respekt for barnas innspill hvert barn har rett til å erfare at deres stemme blir tatt på alvor og har virkning i fellesskapet barna kan være med å prege sin barnehagedag, i samsvar med deres alder og modenhet

9 «Barna skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta» store deler av dagen kan barna velge hva de vil leke og hvem de vil leke sammen med. det hender stadig at vi endrer litt på planer, da vi ser at det er noe annet som opptar barna akkurat nå. barns rett til medvirkning, må vurderes opp mot deres behov for tilhørighet og tilknytning til andre, samt barns behov for beskyttelse, omsorg og å få dekket deres primære behov Barnehagens fagområder «Fagområdene gjenspeiler områder som har interesse og egenverdi for barn i barnehagealder, og skal bidra til å fremme trivsel, allsidig utvikling og helse. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng, og alle fagområdene skal være en del av barnehagens innhold». Rammeplanen sier at barnehagen skal bidra til at barna: Hva gjør vi i barnehagen: Kommunikasjon, språk og tekst uttrykker sine følelser, tanker, meninger vi jobber aktivt med språkposer og og erfaringer på ulike måter konkreter i formidling av historier og bruker språk til å skape relasjoner, delta i eventyr. lek og som redskap til å løse konflikter har samlinger hvor vi legger vekt på videreutvikler sin begrepsforståelse og gjentakelser, samtaler og undring. bruker et variert ordforråd leser høyt for barna. leker, improviserer og eksperimenterer lar barna skape egne fortellinger med rim, rytme, lyder og ord oppmuntrer til lek med lyd, rim, språk og møter et mangfold av eventyr, rytme fortellinger, sagn og uttrykksformer ivaretar språklig og kulturelt mangfold opplever spenning og glede ved hverdagssamtaler hvor barna får fortelle, høytlesning, fortelling, sang og samtale spørre og lytte. utforsker og gjør seg erfaringer med ulike leker med bokstaver og skriftspråk skriftspråksuttrykk, som lekeskrift, bruker språket aktivt i alle situasjoner tegning og bokstaver, gjennom lese-og ordsetter det både barna og voksne gjør skriveaktiviteter bekrefter og hjelper med å sette ord på barnas følelser forsterker det verbale språket med «tegntil-støtte-for-tale» ved behov vi jobber bevisst med begreper som f.eks. klær (etter årstider og vær), mat (under måltidene), møbler osv. opplever trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og Kropp, bevegelse, mat og helse bruker naturen aktivt for å øve opp motorikken og gi mestringsfølelse. Side 9 av 27

10 ute, året rundt. blir kjent med egne behov, får kjennskap til menneskekroppen og utvikler gode vaner for hygiene og et variert kosthold videreutvikler motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper opplever å vurdere og mestre risikofylt lek gjennom kroppslige utfordringer. blir trygge på egen kropp, får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent med egne følelser setter grenser for egen kropp og respekterer andres grenser får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid lærer om kroppen i samlinger, med bøker, på stellebordet og ved påkledning. bruker hopperommet, lager hinderløyper og lar barna utvikle seg fra sitt mestringsnivå. er ute hver dag og går på tur i skogen eller nærmiljøet hver uke fokuserer på sunn kost, klær etter vær, og god håndhygiene barna er med og gjør i stand til måltider av og til baker vi lærer barna å si «nei», «stopp», «dette vil jeg ikke» og at andre barn skal respektere disse grensene plukker bær og blomster når det er sesong for det har tilgang til ting, rom og materialer som støtter opp om deres lekende og estetiske uttrykksformer tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede bearbeider inntrykk og følelser i møte med kunst, kultur og estetikk gjennom skapende virksomhet ute og inne møter et mangfold av kunstneriske og kulturelle uttrykksformer og utforsker og deltar i kunst- og kulturopplevelser sammen med andre bruker ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke seg estetisk opplever glede og stolthet over egen kulturell tilhørighet Kunst, kultur og kreativitet legger til rette for kreative hverdagsaktiviteter hvor barna kan uttrykke sin egenart oppmuntre og bidra til å finne løsninger på kreative og skapende ideer har fellessamlinger hvor voksne kan gi og legge til rette for estetiske inntrykk lar barna bli kjent med ulike kulturuttrykk gjennom bøker, fortellinger, sang og musikk. er lyttende og anerkjennende ovenfor barnas individuelle uttrykk drar på fortellerstund og teater Natur, miljø og teknologi opplever og utforsker naturen og naturens har faste turdager og utforsker naturen i mangfold nærmiljøet får gode opplevelser med friluftsliv året bidrar til at barn får positive rundt naturopplevelser opplever, utforsker og eksperimenterer tilbringer mye tid ute og er med naturfenomener og fysiske lover oppmerksomme, sammen med barna, får kjennskap til naturen og bærekraftig rundt naturfenomener som ulike årstider, utvikling, lærer av naturen og utvikler insekter, planter og dyr i nærmiljøet. respekt og begynnende forståelse for Tar oss tid til å studere og undre oss over hvordan vi kan ta vare på naturen det vi finner og opplever på tur får kunnskap om dyr og dyreliv bruker ulike typer teknologi; pc, ipad, Side 10 av 27

11 lager konstruksjoner av ulike materialer og utforsker muligheter som ligger i redskap og teknologi får kjennskap til menneskets livssyklus fotoapparat samtaler rundt været og årstider hva må vi ha på oss i dag tar med oss søppel hjem fra tur Kildesorterer Tar barns spørsmål om liv og død på alvor og snakker med barna om det. Antall, rom og form oppdager og undrer seg over matematiske sammenhenger utvikler forståelse for grunnleggende øverst, foran, bak etc.) matematiske begreper leker og eksperimenterer med tall, mengde og telling og får erfaring med ulike måter å uttrykke dette på erfarer størrelser i sine omgivelser og sammenligner disse bruker kroppen og sansene for å utvikle romforståelse undersøker og gjenkjenner egenskaper ved former og sorterer dem på forskjellige måter undersøker og får erfaring med løsning av matematiske problemer og opplever matematikkglede benevner begreper som styrker barnas utvikling av romforståelse (nederst, samtaler om matematiske temaer og undrer oss sammen i hverdagen. F.eks. Lisa er større enn Ola, men Ola er eldst møter tall, rom og former i naturlige sammenhenger og samtaler om dem. rydde og sortere leker oppmuntrer barns nysgjerrighet snakke om hvilken dag og dato det er i dag spiller ulike spill telle, finne like osv utforsker vann i flytende og fast form leker med vann teller og fordeler servise og pålegg under pådekning til måltider Etikk, religion og filosofi får kjennskap til grunnleggende verdier i vi er med på julegudstjeneste i Sofiemyr kristen og humanistisk arv og tradisjon kirke og blir kjent med religioner og livssyn «elgene» er med på påskevandring i som er representert i barnehagen Sofiemyr kirke utforsker og undrer seg over hører om andre kulturers høytider/ eksistensielle, etiske og filosofiske merkedager, med litt hjelp fra foreldre spørsmål snakker om ulike typer familiesituasjoner får kjennskap til, forstår og reflekterer undre oss og filosofere sammen med over grunnleggende normer og verdier barna får en forståelse for at det finnes mange vi skal vise hverandre omsorg, omtanke ulike måter å forstå ting på og leve og respekt sammen på anerkjenne og bekrefte at vi har ulike utvikler interesse og respekt for livssyn og religiøse ståsted hverandre og forstår verdien av likheter respektere og godta at andre ikke alltid og ulikheter i et fellesskap vil det samme som en selv Side 11 av 27

12 Nærmiljø og samfunn oppmuntres til å medvirke i egen hverdag lære om valg og konsekvenser og det at og utvikler tillit til deltakelse i samfunnet deres valg kan påvirke andres situasjon erfarer at alle får utfordringer og like besøke bibliotek og institusjoner som muligheter til deltakelse Høyås bo- og rehabiliteringssenter utforsker ulike landskap, blir kjent med turer i nærmiljøet hvor vi blir kjent og institusjoner og steder i nærmiljøet og kan orientere oss lærer seg å orientere seg og ferdes trygt lære å ferdes i trafikken blir kjent med lokalhistorie og lokale lære om historiske perspektiv tradisjoner markere samefolkets dag 6.februar blir kjent med ulike tradisjoner, levesett fremmer likeverd og likestilling for alle og familieformer alle har rett til å si sin mening og bli hørt blir kjent med at samene er Norges urfolk, og får kjennskap til samisk kultur får kjennskap til nasjonale minoriteter Språk og kommunikasjon Rammeplanen sier: Barnehagen skal være bevisst på at kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes av alle sider ved barnets utvikling. Gjennom dialog og samspill skal barna støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening. Barnehagen skal anerkjenne og verdsette barnas ulike kommunikasjonsuttrykk og språk, herunder tegnspråk. Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling. I barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal barnehagen fremme barnas samiskspråklige kompetanse. Personalet skal: anerkjenne og respondere på barnas ulike verbale og non-verbale uttrykk og støtte deres språkutvikling stimulere barns verbale og non-verbale kommunikasjon og legge til rette for at alle barn involveres i samspill og i samtaler sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språk som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser være bevisst på sine roller som språklige forbilder og være lydhøre i kommunikasjon med alle barn følge med på barnas kommunikasjon og språk og fange opp og støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive, eller som har sen språkutvikling bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk-/samiskspråklige kompetanse. Rammeplanen s. 47 Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. En god språkutvikling er grunnleggende for den kognitive, sosiale og emosjonelle utviklingen. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Barn samhandler gjennom kroppsspråk, lek med lyder, bevegelser og ord. Det er viktig at personalet oppfatter det barnet uttrykker, tolker og bekrefter det og hjelper barnet å sette ord på det. Dette gjøres ved å bekrefte/anerkjenne det barnet uttrykker (nonverbalt eller verbalt) med å repetere det de sier med riktige ord og i setninger. Side 12 av 27

13 Med de yngste barna setter personalet ord på alt de gjør med barna. Ved å sette ord på alt vi gjør stimulerer det barnas språkforståelse og bruk av språket. Språk og handling blir knyttet sammen. Vi bruker mye bilder og konkreter sammen med talespråket. På denne måten får barna det visuelt og med talespråket, og det styrker det vi ønsker å formidle. Bruk av tegn-til-støtte-for-tale er også med å styrke det vi formidler. Bruk av sang, rim og regler styrker også barnets språkutvikling. Personalet må legge vekt på å fange barnas signaler i samtalene og vise anerkjennelse for det barnet som kommuniserer. Når vi viser interesse for det barna sier, oppmuntrer vi barna til å bruke språket mer. I leken bruker barna både verbal og ikke-verbal kommunikasjon. De uttrykker tanker, følelser og ønsker, spiller roller, planlegger, diskuterer og argumenterer, og de håndterer konflikter og inngår relasjoner. Gjennom leken kan barna lytte til og lære av hverandre. De yngste barna kommuniserer med kroppsspråk når de leker, og etterhvert bruker de mer og mer det verbale språket. Personalet må gå inn i barnas lek for å bistå de barna som trenger det, og delta på ulike måter for å stimulere det verbale språket deres. I vår barnehage har vi mange barn som er flerspråklig. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Personalet må støtte barn som bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. Barn som lærer flere språk samtidig kan bruke litt lenger tid enn barn som bare lærer ett språk. Flerspråklige barn kan blande grammatikken eller bruke ord fra flere språk i samme setning. Dette er normalt og kan skyldes at barna ikke har klart å skille mellom de ulike språkene, eller at de savner ord på det ene eller andre språket. Derfor bruker barnet sin totale språkkompetanse. Hvordan språket er bygget opp kan illustreres ved hjelp av språkmodellen til Bloom og Laheys. Innhold Innhold er barnets forståelse av meningsinnhold i ord og setninger. Bruk Form Bruk er hvordan barnet kommuniserer og bruker språket i samspill med andre. Form viser hvordan språket er bygget opp med setninger, ord og uttale. Gode ferdigheter innenfor alle tre områdene betyr at barnet har et godt integrert språk. Side 13 av 27

14 Satsingsområde: Livsmestring Rammeplanen sier: «Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser» Rammeplanen s.11 Lek og tilhørighet i et inkluderende fellesskap og opplevelse av egenverdi og mestring skal prege barnehagehverdagen når vi jobber med livsmestring. Personalet skal være klare på når det er nødvendig å gå inn i en situasjon og veilede barna. Barnas trivsel er de voksnes ansvar. Vi ønsker at barnehagen vår skal være et godt, trygt og utfordrende sted der barna kan teste ut ulike sider ved et fellesskap, oppleve samspill med andre og ikke minst danne gode vennskap. Barn har et grunnleggende behov for å høre til i et fellesskap og oppleve vennskap. De trenger å være en del av et sosialt fellesskap og lek, få støtte til å håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Vi ønsker en kultur der utfordringer og hvordan de blir taklet blir en naturlig del av deres barnehagehverdag. Dette vil gi barna verktøy og kompetanse i hvordan de skal takle opp- og nedturer videre i livet og bidra til at de får troen på seg selv og deres egenverdi. Vi skal gi barna omsorg, legge til rette for lek, danning og sosial kompetanse. Gjennom disse overnevnte tiltakene bidrar vi til å fremme livsmestring. Å fremme livsmestring handler om å legge til rette for at barna skal utvikle en sunn fysisk og psykisk helse. Dette oppnår vi gjennom å gi barn trygg tilknytning, positive relasjoner og positive erfaringer. Dette er i tråd med rammeplanen som presiserer barnehagens helsefremmende funksjon som skal bidra til livsglede, mestring og som forebygger og håndterer krenkelser eller mobbing. Vi jobber med å hindre utvikling av uønsket atferd i form av krenkelse i barnehagen, dette gjøres ved å ta tak i uønsket atferd/situasjon og korrigere denne atferden/situasjonen når den oppstår. Vi har fokus på at barna skal respektere hverandres «nei», «ikke», «stopp» og «det liker jeg ikke». Selvbildet består av selvfølelse og selvtillit Det du tror om meg, slik du er mot meg, hvordan du ser på meg, hva du gjør mot meg,...slik blir jeg. M. Jennes Selvfølelse er å akseptere seg selv som den en er, og være bevisst sin egenverdi. God selvfølelse innebærer å oppleve seg sikker på egne følelser og oppleve seg selv som trygg. Vi styrker selvfølelesen ved å anerkjenne, akseptere og respektere barnet slik det er. Jeg er glad for at akkurat du er deg. Selvtillit er basert på adferd og prestasjoner. Vi styrker selvtilliten til barnet ved å anerkjenne det barnet gjør, og opppmuntre dem til å mestre utfordringer. Side 14 av 27

15 Omsorg Omsorg er et av grunnfundamentene i barnehagen. Barna skal møte en helhetlig omsorg basert på fysisk og mental tilstedeværelse. Vi møter barn i tilvenning uten verbalt språk og må være sensitive i vårt samspill med barnet og hvordan dets kroppsspråk og uttrykk kommer frem. Eldre barn skal også oppleve å bli sett, hørt og anerkjent på bakgrunn av hva de sier og formidler med språk og kroppslige uttrykk. Som barnas sekundær omsorgspersoner, er barnehagen en viktig arena for trygghet og omsorg hvor de kanskje oppholder seg store deler av dagen. Uten omsorg vil ikke barnet oppleve å føle seg trygg, og videre vil utvikling bli utfordrende og vanskelig. Å legge til rette for barnas medbestemmelse og å opprette gode relasjoner er derfor viktig å ha som fokus. Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Alle barn må få varierte samspillserfaringer. Barnehagens hverdag skal være preget av gode følelsesmessige opplevelser. I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse. Barn kan tidlig vise at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv. De kan ta hensyn og vise omsorg. Dette skjer både gjennom kroppslige og språklige handlinger. De må få trening i å medvirke til positive former for samhandling. Opplevelser av egenverd og mestring, lek med jevnaldrende og tilhørighet i et positivt fellesskap skal prege barnehagen. Lek I Norge har vi kommet langt innen pedagogisk forskning og ser at leken er langt i fra «bare lek». Lek innebærer læring og er en av de viktigste forutsetningene for barnets utvikling. Gjennom leken utvikler barn viktige kunnskaper om konfliktløsning, samarbeid, regler og normer. I samhandling med andre finner barn tilhørighet, trygghet og starter utviklingen av sin egen identitet. Leken kjennetegnes ved at den er spontan frivillig og preget av glede og humor. I barnehagen skal vi legge til rette for å gi barna gode lekemuligheter både inne og ute. Vi oppmuntrer til lek i mindre grupper og på ulike deler av inne og uteområdet. Det er fint å ha tilgang til varierte typer lek. Inne kan dette være Duplo, lego, togbane, biler, dukker eller ulike bordaktiviteter som tegning, maling, puslespill o.l.. Ute er det bedre tilrettelagt for lek som trenger mer plass, det er ofte en mer fysisk preget lek som bidrar til å utvikle grovmotorikken. Vi skal gi plass for ulike typer lek som funksjonslek, rollelek, parallellek og regellek. Vi ser viktigheten av at barn har både planlagt og spontan lek i barnehagen. Danning Danning beskrives som en kontinuerlig og livslang prosess, som handler om barnets helhetlige formingsprosess i et globalisert samfunn. I et samfunn i rask utvikling og hvor mennesket hele tiden møter nye kulturer og ulike mennesker, skal barnehagen medvirke til å skape forståelse og toleranse overfor andre mennesker og deres måter å leve og forstå verden på. I barnehagen skal barna møte omsorg, læring og utvikling, og skal få muligheten til å danne gode relasjoner til voksne og barn og oppleve trygghet og glede. I samspill med omgivelsene og i møte med oppdragelsen som skjer i barnehagen skal det legges til rette for en utvikling som forutsetter refleksjon, undring og erfaring. Barna må forholde seg til verdier som likeverd, toleranse, tilgivelse, nestekjærlighet og åndsfrihet. Side 15 av 27

16 Grønt flagg Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning rettet mot grunnskole og videregående skole. Barnehager kan også søke. Ordningen er tilknyttet det internasjonale Eco-Schools nettverket som drives av Foundation for Environmental Education (FEE). For å bli sertifisert må Grønt Flagg kriteriene tilfredsstilles. Sertifiserte skoler og barnehager får rett til å heise det Grønne Flagget. Sertifiseringen gjelder for ett år av gangen, noe som skal sikre kontinuitet i miljøarbeidet. Flagget er et internasjonalt symbol. Flagget gir barna og andre som kommer til barnehagen et synlig bevis på at barnehagen gjennomfører miljøprosjekter på et høyt nivå, og at den har prioritert miljøet i både i driften av selve barnehagen og i arbeidet med barna. For å få det Grønne Flagget kan vi for eksempel arbeide med ett eller flere av temaene energi, vann, kretsløp (avfall/ gjenvinning), transport eller biologisk mangfold. Til hvert nytt tema skal det formuleres et sett "Miljøregler. Dette er barnehagens programerklæring om hva vi aktivt vil gjøre for å bevare miljøet. Reglene handler først og fremst om hva barna, men også de ansatte, mener de selv kan gjøre for å ivareta miljøhensynet best mulig, både i barnehagen og hjemme. Årets mål Toppmål Høyne barnas kunnskap om «Gjenbruk og gjenvinning» Skape gode holdninger gjennom konkrete miljøhandlinger Hovedmål for Høyne barnas kunnskap om «Gjenbruk og gjenvinning» Skape gode holdninger gjennom konkrete handlinger, f.eks. Gjenbruk og gjenvinning Delmål for Lære barna om gjenbruk og gjenvinning Bevisstgjøre barna på at ting kan repareres og brukes videre. Gi barna kunnskap om nedbrytbart/ ikke nedbrytbart avfall Gi barna litt kunnskap om hvordan de ulike avfallsproduktene brukes til nye produkter. Dette blir hovedfokus i Bevisstgjøre barna på bruk av engangsprodukter Barna er med på å kartlegge bruken av engangsprodukter i barnehagen Hva kan vi gjøre Ta med barna og kaste sortert avfall i containere/ miljøpunkter Sortere avfall: papp/ pair glass/ metall EE avfall levere til UFF Hva er inni dem? Demontere leker plukke de fra hverandre til de minste enhetene. Hvor skal det kastes? Se hva som er plast, metall, batterier, papp, treverk, glass o.a. Byttedag i samarbeid med FAU Karneval med fokus på gjenbruk. Vi oppfordrer dere til ikke å kjøpe noe nytt, men bruke noe man allerede har eller lage noe Side 16 av 27

17 Helse- og miljøtiltak 2018 Oppegård kommune har «Folkehelse, miljø og samfunn» som et eget fokusområde I vår barnehage jobber vi med dette, blant annet ved å gjennomføre 10 Helse- og miljøtiltak. 1. Barna skal delta i kildesortering av papir, papp, plast, metall og glass. 2. Barna skal få kunnskap om resirkulering 3. Barna skal lære gode rutiner for vask av hender. 4. Barna skal hjelpe til med å holde naturen og nærmiljøet rent. 5. Barnehagen skal ha gode rutiner for renhold av leker og utstyr. 6. Barnehagen skal medvirke til sunne kostvaner. 7. Barnehagen skal benytte smågrupper for bl.a. å fremme positivt samspill. 8. Barnehagens dagsrytme skal gi barna mulighet for veksling mellom aktivitet og hvile. 9. Barna skal ut på tur hver uke. 10. Barna skal sikres grovmotoriske utfordringer i hverdagen. Pkt. 9 gjelder for barn over 2 år Hva vil dette si for oss hvordan gjør vi det? 1. Vi skyller yoghurtbegre og melkekartonger. Vi går til returpunkt med glass og metall. 2. Vi lærer barna om kildesortering, gjenvinning og gjenbruk 3. Dere vasker hendene sammen med barna når dere kommer om morgenen. Vi vasker hendene når vi kommer inn, før vi skal spise og etter dobesøk. 4. Vi kaster ikke ting i naturen. Vi tar med oss eget søppel hjem fra tur. 5. Vi vasker leker jevnlig har liste som vi følger 6. Vi har tatt utgangspunkt i et veiledningshefte fra Helsedirektoratet, «Bra mat i barnehagen råd, tips og oppskrifter», når det gjelder hva slags mat vi serverer og hvor store mengder barn bør ha av ulike typer mat og drikke. Vi har minimum 8-10 ulike påleggstyper til hvert måltid og vi sørger alltid for grønt og som regel også frukt til måltidene. En dag i uken får vi levert varm mat. Barna har tilgang til vann, i egne flasker, hele dagen. 7. Vi har «Grupper på tvers», aldershomogene grupper en gang i uken. Vi organiserer frileken i smågrupper. Vi kan også gå med en liten gruppe barn til biblioteket og på andre småturer. 8. Vi legger til rette for at barn som har behov for det får sove i barnehagetiden. Vi legger vekt på at alle kan få seg en rolig stund i løpet av dagen, noen sitter med en rolig aktivitet ved bordet, noen koser seg i sofakroken, noen finner seg en bok. 9. Vi har faste turdager på alle avdelinger. «Grupper på tvers» er også turdag for enkelte. Går også på spontane småturer 10. Vi er ute hver dag, utfordringer i uteleken og på turer i skogen og nærmiljøet. Vi har gym og MiniRøris. Side 17 av 27

18 Ukes oversikt Møter Tur Annet Mandag Ledermøte Varmmat Froskedammen Humlebolet Tirsdag Sneglehuset Grupper på tvers Onsdag Bikuben Trosteredet Humlebolet Maurtua Sneglehuset Torsdag Maurtua Froskedammen Fredag Bikuben Trosteredet Aktiviteter Formingsaktiviteter, som å male, klippe og lime, tegne og fargelegge, leke med plastelina/lekedeig, lage perlekjeder og perlebrett. Gymaktiviteter, vi kan hoppe på trampoline eller tykke gymmadrasser, klatre i ribbevegg, bruke liten sklie, krabbe gjennom tunnel, bruke balansetumle, lage oss hinderløype eller rulle og stupe kråke på treningsmattene. Vi har også MiniRøris, som er ulike bevegelser til musikk. Sangleker, sanger med bevegelse og bruk av rytmeinstrumenter. Høytlesning, fra billedbøker eller fortsettelsesbøker, i små eller store grupper. Spiller spill, ulike former for memory eller terningspill. Legger puslespill. Vi har samling hvor vi synger, kan bruke språkposene med konkreter, kan snakke om aktuelle temaer eller andre ting som dukker opp akkurat her og nå. Bleieskift/ dotrening Bleieskift skal oppleves som en hyggelig stund, med god samhandling mellom en voksen og ett barn. Etter hvert som barna er modne for det oppmuntres de til å prøve å gå på do selv, men de får fremdeles voksenhjelp til å tørke seg og ta på seg igjen. Når de begynner å nærme seg skolestart oppmuntres barna til å klare seg helt selv når de skal/har vært på do. Sove eller bare hvile Alle kan trenge en liten hvil i løpet av en barnehagedag. Noen sitter litt rolig ved bordet, noen koser seg i sofakroken, noen finner seg en bok. De barna som skal sove, sover i vogner ute. Side 18 av 27

19 Grupper på tvers I høst har vi valgt å ha «Grupper på tvers» for barna på Humlebolet, Maurtua og Trosteredet. Barna er delt inn i grupper etter alder, på tirsdager kl Vi har valgt å videreføre temaene for de ulike aldersgruppene. Nok en gang ser vi en klar forventning hos barna til hvem som nå er i miljøgruppen, hvem som er i turgruppen og ikke minst hvem som er elger. Fint om dere prøver å være her litt før gruppene starter. Som dere skjønner av temaene sprer gruppene seg i alle retninger. Gruppe Elgene (2013) 14 barn Miljø (2014) 17 barn Turgruppa ( ) barn Voksne Margrethe, Ghazala og Alice Christer, Katrine M, Benedikte og Ellen Erika, Trygve, Susanne, Tone og Bente Bikuben, Froskedammen og Sneglehuset vil også dele barna i grupper. De vil være i grupper på egen avdeling, men vil av og til samarbeide på tvers av avdelingene. Året rundt August 2018 Uke man tir ons tor fre lør søn Mandag 13. og tirsdag 14. august plandager barnehagen er stengt Vi møtes igjen etter sommeren. Tilvenning nye barn begynner. Vi blir kjent med hverandre og barnehagen. Vi blir kjent med barnehagens dagsrytme og rutiner. Vi blir kjent i nærmiljøet til barnehagen. Side 19 av 27

20 September 2018 Uke man tir ons tor fre lør søn Onsdag 5.september Høstpiknik kl med barn og foreldre Tirsdag 11.september Vi begynner med grupper på tvers Fredag 14.sept Høstaktivitetsdag for Humlebolet, Maurtua og Trosteredet Mandag 17. og tirsdag 18.september Fotografering Utestemme Fredag 21.september Fellessamling for alle avdelingene Mandag 24.september Foreldremøte kl Uke 39 - Grønnsaksuke Høsten er her. Vi følger med på hva som skjer ute i naturen. Oktober 2018 Uke man tir ons tor fre lør søn Fredag 19.oktober Fellessamling for alle avdelingene Uke 43 Brannvernuke Tirsdag 23.oktober Elgene på besøk til brannstasjonen Vi følger med på hva som skjer ute i naturen. November 2018 Uke man tir ons tor fre lør søn Fredag 2. nov plandag barnehagen er stengt Fredag 16. nov Fellessamling for alle avdelingene Tirsdag 27. nov Siste dag med grupper denne høsten Onsdag 28. nov - Vi inviterer barn og foreldre til adventsfrokost kl Onsdag 28.nov - Byttedag i samarbeid med FAU Side 20 av 27

21 Desember 2018 Uke man tir ons tor fre lør søn «elgene» skal bake pepperkaker på Høyås «elgene» skal på teater i Oslo før jul eller etter jul «elgene» og miljøgruppa skal synge på Høyås Onsdag 12. des er det julegudstjeneste i Sofiemyr kirke kl Torsdag 13. des Luciafeiring med foreldre kl vi feirer det ute Onsdag 19. des har vi nissefest Mandag 24. desember Julaften barnehagen er stengt Tirsdag 25. og onsdag 26. desember - 1. og 2.juledag - barnehagen er stengt Adventstiden: Vi baker pepperkaker Vi tenner adventslys og lærer oss adventsvers. Vi har julekalender. Vi lager noen julegaver, har noen julehemmeligheter. Vi lærer oss noen julesanger Januar 2019 Uke man tir ons tor fre lør søn 1 31.des Mandag 31. des og tirsdag 1.januar Barnehagen er stengt nyttårsaften og 1.nyttårsdag Onsdag 2. jan Plandag barnehagen er stengt Tirsdag 22. jan vi begynner med «grupper på tvers» Fredag 25. jan fellessamling for alle avdelingene Vi håper at det er snø Vi leker ute i snøen, lager engler og snømann. Vi drar på aketur i akebakken, og aker i barnehagen. Side 21 av 27

22 Februar 2019 Uke man tir ons tor fre lør søn Fredag 15.februar fellessamling for alle avdelingene Vi leker ute i snøen, lager engler og snømann. Vi drar på aketur i akebakken, og aker i barnehagen. Vi kan øve oss på å gå på ski. Vi har ski- og akedag. Mars 2019 Uke man tir ons tor fre lør søn Fredag 1.mars Karneval Fredag 22.mars fellessamling for alle avdelingene April 2019 Uke man tir ons tor fre lør søn Onsdag 10.april Vi inviterer barn og foreldre til påskefrokost kl Torsdag 11. fredag 12.april Elgene overnatter i barnehagen Elgene er med på påskevandring i Sofiemyr kirke Onsdag 17.april stenger barnehagen kl Torsdag 18. og fredag 19.april barnehagen er stengt (skjærtorsdag og langfredag) Mandag 22. april barnehagen er stengt (2.påskedag) Tirsdag 23.april Plandag barnehagen er stengt Fredag 26. april Fellessamling for alle avdelingene Vi følger med på hva som skjer i naturen, det kommer knopper og etter hvert blader på trærne. Vi finner de første vårblomstene. April/mai samlinger for skolestartere Vi har litt påskeforberedelser og lager påskepynt. Side 22 av 27

23 Mai 2019 Uke man tir ons tor fre lør søn Onsdag 1. mai Barnehagen er stengt Onsdag 8.mai Elg og miljø synger på eldretreff på Tårnåsen aktivitetssenter Torsdag 16. mai Vårfest med aktiviteter for barna Torsdag 17. mai barnehagen er stengt Fredag 24.mai Fellessamling for alle avdelingene Tirsdag 28. mai Vårens siste «Grupper på tvers» Torsdag 30. mai Barnehagen er stengt (Kristi himmelfartsdag) Vi forbereder oss til 17. mai. Vi følger med på det som skjer i naturen. Juni 2019 Uke man tir ons tor fre lør søn Mandag 10.juni Barnehagen er stengt (2.pinsedag) Juni 2018 besøksdag nye barn Fellessamling for hele barnehagen en dag i juni Torsdag 13. juni Sommerpiknik, for foreldre og barn, kl Juni 2018 foreldremøte for nye foreldre Vi er mye ute og forhåpentligvis kan vi bade litt Noen forbereder seg til skolestart og noen til å bytte avdeling. Juli 2018 Uke man tir ons tor fre lør søn juli sommerstengt Side 23 av 27

24 Tilvenning hvordan vi tenker oss barnets første dager i barnehagen Før sommeren inviterer vi til besøksdag for nye barn og foreldre. Vi har også foreldremøte for nye foreldre. I løpet av sommeren får barnet et velkomstbrev, der står det når barnet begynner i barnehagen, hvilken avdelingen barnet skal begynne på og hvem som møter dere når dere kommer. Når dere kommer til barnehagen vil dere bli møtt av barnets "tilknytningsperson". De første dagene er det tilknytningspersonen som i størst mulig grad vil være sammen med barnet, men barnet vil også være sammen med de andre voksne på avdelingen. Vi voksne går jo i vakter og barnet vil til vanlig møte forskjellige av de voksne på sin avdeling, når de kommer i barnehagen.. De første dagene er det viktig at foresatte er med og at dagene ikke blir for lange. Dette er også viktig for dere som kommer fra andre barnehager, husk det er et helt nytt sted, nye barn og nye voksne som barnet skal bli kjent med. Tenk dere de første dagene omtrent som dette: 1. dag Dere kommer til oppgitt klokkeslett, er med i lek, spiser med de andre, avtaler tid for fremmøte neste dag, for så å gå hjem 2. dag Dere kommer til avtalt klokkeslett, er med i lek og aktiviteter, spiser, sovebarn legges, de andre leker litt mer, for så å gå hjem Denne dagen kan dere kanskje gå litt til og fra barnet, men dere må være tilgjengelige i barnehagen 3. dag Dere kommer til avtalt klokkeslett og er sammen med barnet etter behov Denne dagen kan de fleste regne med at de kan forlate barnehagen, men ikke for så lang tid at dere kan gå på jobb Det er svært viktig at disse første dagene blir best mulig for barnet, det har både dere og vi igjen for senere. Veldig viktig at dere som foreldre setter av tid til barnets første uke (for noen et par uker) i barnehagen. Det er mye nytt, så det kan være godt og ikke ha så veldig lange barnehagedager. Vi ser frem til et nært og godt samarbeid med dere og håper dere vil trives hos oss. Side 24 av 27

25 Foreldresamarbeid «Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling». Rammeplan s.29 Vi legger stor vekt på at personalet, så langt det er mulig, skal imøtekomme foreldrenes ønsker og behov og forsøke å finne gode løsninger innenfor de rammene vi har til disposisjon. Er det spørsmål eller ting dere ønsker å drøfte med oss er vi alltid åpne for å gjøre en avtale. Den viktigste foreldrekontakten vil alltid være den daglige kontakt ved levering og henting. Målet er at dere alltid skal kunne få informasjon om deres barn når dere ønsker det, men det er ikke alltid vår tid strekker til. Vårt hovedfokus vil alltid være barna, og er vi alene som voksne på avdelingen eller vi er midt i en aktivitet med barn, når dere leverer eller henter, er det ikke mye tid vi har til dere som foreldre. I vår barnehage skjer foreldrekontakten gjennom Daglig kontakt i hente-/bringe situasjoner Dagstavle Foreldresamtale ved oppstart i barnehagen og ved bytte av avdeling Foreldresamtaler, 1 2 i løpet av året, vi innkaller, men dere kan også komme med ønske Høstpiknik Foreldremøte Adventfrokost Luciafeiring Påskefrokost Sommerpiknik Foreldremøte på våren for høstens nye foreldre Periodeplaner fra avdelingene om lag hver fjerde uke Mail, med informasjon fra styrer Oppslagstavlene i garderobene Møter med foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) Møter i barnehagens samarbeidsutvalg (SU) Husk å sjekke posthyllene, på barnas plasser i garderoben. Side 25 av 27

26 Overganger Overgang fra barnehage til skole For oss er det viktig at hver alder har sin egenart og at vi skal vektlegge det vi er og opplever akkurat nå. Samtidig er jo alt vi gjør en forberedelse til neste fase i livet, så de eldste barna i barnehagen jobber litt med det vi kaller skoleforberedende aktiviteter. Kommunens barnehager samarbeider om to fellessamlinger på våren for høstens skolestartere. Vi arrangerer en skogdag/aktivitetsdag og en skoledag knyttet til hver av barneskolene i kommunen. Dette for at barna kan bli litt kjent med noen av de barna de skal begynne sammen med på skolen. Videre har barnehagene og skolene i Oppegård inngått en samarbeidsavtale i tråd med Rammeplanen. Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning». I mars hvert år har vi foreldresamtaler med de foreldrene som har skolestartere. I forkant av denne samtalen har pedagogisk leder og styrer fylt ut et skjema med informasjon om barnet. Skjemaet har følgende punkter: Språk, Sosial fungering, Fin- og grovmotorikk, Lek/venner, Praktisk, Konsentrasjon og Annet, og blir fylt ut i stikkordsform. Skjemaet undertegnes av foreldrene før det formidles videre til skolen der barnet skal begynne. Overgang innad i barnehagen Hver høst er det noen barn som bytter fra småbarnsavdeling til storbarnsavdeling. Det kan også skje i løpet av året, det kan være noen som flytter og slutter, og at de barna som får plass er veldig små og må begynne på småbarnsavdeling. Før barnet skal bytte avdeling er det på besøk på sin nye avdeling. Først er det sammen med en voksen fra sin avdeling og senere litt alene noen timer. Da har barnet rukket å bli litt kjent med barn og voksne på avdelingen det skal begynne på, og barn og voksne blitt kjent med barnet. Pedagogisk leder har foreldresamtale når barnet har gått der en liten stund/ dager Progresjon «Progresjon i barnehagen innebærer at alle barn skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Alle barn skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen sal legge til rette for at alle barn i alle aldersgrupper får varierte lek-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser» Rammeplan s.44 I vår barnehage skjer progresjon gjennom At vi voksne oppdager hva barna er opptatt av At vi voksne følger opp og utvider det barna allerede er opptatt av At vi bidrar til at barna får mestringsfølelser og samtidig har noe å strekke seg etter Side 26 av 27