LEHMKUHLBODEN GNR 168 BNR 74 M. FL. BERGENHUS BYDEL, BERGEN. Planprogram Opus Bergen AS Mars 2015

Transkript

1 LEHMKUHLBODEN GNR 168 BNR 74 M. FL. BERGENHUS BYDEL, BERGEN Planprogram Opus Bergen AS Mars 2015

2 Planprogram for Gnr. 168 bnr. 74 m. fl. Lehmkuhlboden, Bergenhus, Bergen kommune 1

3 Innhold Del I Planens formål, innhold og rammeverk Bakgrunn og formål Bakgrunn Formål Dagens situasjon i planområdet Lokalisering Avgrensning Eiendomsforhold Kort om planområdet Tilliggende områder og strukturer Hovedrammer og premisser Nasjonale retningslinjer Fylkesplan Kommuneplan/kommunedelplaner Bybanen Andre kommunale planer Gjeldende reguleringsplaner Pågående planarbeid Organisering, medvirkning og informasjon Informasjon og medvirkning i planprosessen Planprosessen videre Fremdriftsplan Del II Program for konsekvensutredning Innledning Alternativer Konsekvensutredningen prosess, metode og aktuelle problemstillinger Byform og landskap Utfylling i sjø Kulturminner og kulturmiljø Trafikk og parkering Risiko og sårbarhet

4 Del I Planens formål, innhold og rammeverk 3

5 1 Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn Planområdet omfatter eiendommene langs sjøsiden fra og med Lehmkuhlboden i sør, til Lerøy Seafoods eiendom i nord, samt sjøområdene utenfor. Området eies i all hovedsak av Rolf Olsen Sandviken AS og Sjøbodutvikling AS. Dagens bruk i planområdet er kontorbygg samt virksomhet knyttet til Saltimport AS. Som et resultat av bystyrets vedtak om å plassere bybanestoppet på eiendommen og den pågående urbaniseringen av Sandviken, ser eier det som nødvendig å flytte den 100 år gamle bedriften Saltimport fra den strategisk gunstige beliggenheten. Med bakgrunn i planarbeidets omfang, det innebærer utbygging av mer enn m2 nytt næringsareal jfr. Forskrift om konsekvensutredninger 2f, vedlegg 1 vil det bli gjennomført konsekvensutredning i forbindelse med reguleringsarbeidet. Når det gjelder aktuelle utredningstema vises det til del 2 i planprogrammet. 1.2 Formål Formålet med planen er å utvikle et område med ca m2 kombinerte bolig- og næringsformål. Andelen boliger kan være mellom 30 og 70%. Lokaliseringen av et bybanestopp i planområdet tilsier at det kan legges til rette for et lokalsenter her. En rekke offentlige og/eller fellesareal som barnehage, torg, badestrand, promenade langs sjøside/kai, gater, grøntareal og fellesarealer i sjø skal inngå i planen. Bygningsmassen skal gi mulighet for å kombinere næringsformål med bolig. Næringsformålene vil ha vekt på kontor/tjenesteyting og noe handel tilpasset de behov området vil ha for dette. Utbygger ønsker god kvalitet på det arkitektoniske uttrykket, utforming av uteareal og på materialbruk for øvrig. I planområdet inngår også to restaurerte og en gjenoppbygd sjøbod. Derfor blir tilpasning til den vernede bebyggelse viktig. Det er også bakgrunnen for at den nedbrente Lehmkuhlboden foreslås gjenoppbygget som en eksteriørmessig tilpasset kopi og et nøyaktig fotavtrykk av den gamle boden. Med sin sjønære beliggenhet ligger forholdene godt til rette for en miljøvennlig energibruk. Det skal vurderes å bygge en lokal energisentral med tilførsel av energi fra sjøen. Formålet med planen er i tråd med kommuneplanen, og den fortettingsstrategi Bergen kommune har vedtatt for bybanestoppene. Området er del av et viktig urbaniseringsområde fra Bontelabo til NHH der tidligere næringsområder transformeres til sentrumsformål med boliger og næringsareal. Avstanden til Bergen Sentrum er kun 2,5 km. Planområdet er på ca. 51 daa hvorav ca. ca. 32 daa er areal i sjø. 4

6 2 Dagens situasjon i planområdet 2.1 Lokalisering Planområdet ligger i Sandviken på tomten til Saltimport og omfatter eiendommene Gnr 168, bnr 78, 81, 82, 208, 370, 371, 372, 373, 374, 375, 376, 378,1944,2062, 2082 deler av gnr 168 bnr 80, 394, og deler av Måseskjærveien. Området er ca. 51 daa 19 daa "på land" 32 daa i sjø. (Se kart) Figur 1 Kart over planområdet. 2.2 Avgrensning Planområdet følger langt på vei eiendomsgrensene for Rolf Olsen Eiendom AS sine eiendommer. Den er avgrenset - i vest av Byfjorden - i nordvest mot Lerøy Seafoods eiendom ved Sandviksveien 78c, nylig regulert til næringsformål med hovedvekt kontor, - i nordøst av Sandviksveien (Den Trondhjemske postvei og Strandens Grend, - i øst av et større leilighetsbygg i Sandviksviksveien og i sør av boligområdet Sandviken Brygge. 5

7 2.3 Eiendomsforhold Eiendommene innenfor planområdet eies av: Rolf Olsen Eiendomsselskap as: Gnr 168, bnr 78, 81, 82, 208, 370, 371, 372, 373, 374, 375, 376, 378,1944,2062, 2082 og deler av gnr 168,bnr 80(under kote +12) Bergen kommune: Gnr 168, bnr 369 og 394, Sandviken Eiendom AS: deler av gnr 168,bnr 80(over kote +12) 2.4 Kort om planområdet Planområdet ligger som en del av de mange sjønære næringsområdene i Sandviken. I tråd med områdets historiske funksjon og gjeldende kommunedelplan, er området i dag i bruk som næringsareal i form av Saltimport og kontorlokaler i Sandviksboder 78 a og b kalt Grønnlandsboden og Holmefjordboden. Den gjenoppbygde Sandviksbod 77ab gir nye kontorlokaler i området mellom de gamle bodene og Saltimport tomten. Saltimport-området er størst og fungerer som inn- og utskipingshavn for salt, med tilhørende store lagerhaller og romslige kaiområder. Kaiområdene brukes til kai og delvis til lager, delvis til parkering og delvis til temporære funksjoner som trenger plass. 2.5 Tilliggende områder og strukturer Atkomst/trafikk/parkering Kjøreatkomst til planområdets søndre del (Saltimport) er fra Sandviksveien via Gjensidigekrysset og inn Måseskjærveien. For den nordlige delen av planområdet er adkomsten fra Gjensidigekrysset via Sandviksveien og inn på Den Trondhjemske postvei. Parkering foregår utendørs, der det er mulig, bla. langs den private delen av tomten og langs veien opp fra lagerområdet og opp til Den Trondhjemske postvei. Tomten som er delt mellom Rolf Olsen Eiendomsselskap AS og Sandviken Eiendom AS gnr168, bnr 78 ved kote 12, er og tatt i bruk til parkering. Bystyret har vedtatt å legge nytt bybanestopp innenfor planområdet. Bybanen skal følge trasealternativ 1Ba i Sjøgaten og Sandviksveien, inn mellom Gjensidige og Mesterhuset/Reperbanen, videre inn i Måseskjærsveien og inn planområdet. Innenfor planområdet er det planlagt en bybanetrasé med holdeplass og tunnelpåslag, samt tunnelinnslag for ny atkomstveg for bil og videre påkobling til områdene rundt. Reguleringsplan for bybanen mot Åsane er foreløpig stilt i bero. Bybanetrasé gjennom planområdet innebærer at dagens tilkomst via Gjensidigekrysset stenges for biltrafikk. All tilkomst til planområdet vil da skje via en biltunnel fra planområdet opp til Sandviken sykehus. 6

8 Figur 2 Utsnitt kart som viser plassering av bybanestopp, innslag bybanetunnel og innslag tunnel for ny kjøreadkomst planområdet. Tilstøtende arealers bruk/status Planområdet ligger mellom de store boligområdene i Sandviken Brygge (7) (nummeret henviser til kartet under) og nær til eldre bebyggelse i Strandens grend (2) og Gamle Bergen. Sandviken Brygge er et tett utbygget boligområdet med tilstøtende servicefunksjoner som butikk, treningssenter og et hotell. Strandpromenaden langs Sandviken Brygge ender opp i kaiområdet innenfor planområdet. Der Lehmkuhlboden (6) lå. Sørøst for Sandviken Brygge ligger lyststedet Måseskjæret (8) som er fredet. Mellom planområdet og hovedveien ligger Christineborg borettslag med sine 45 leiligheter (4) og en større snekkerbedrift for interiør (11). Det ble varslet oppstart for regulering av denne siste eiendommen i 2007 jf. Bergenhus. Gnr 168 Bnr 75. Sandviksveien 110. PlanID Ved innkjøringen til området fra Gjensidigekrysset ligger de fredede byggene Mesterhuset (10) og Tjærebygget, Reperbanen (9) samt fire tilliggende bygg (Reperbanekvartalet) med høy historiefortellende og samfunnsmessig verdi. Dette området er under transformasjon til et kultursenter med næring, service, kulturfunksjoner og torg, og vil få stor betydning for utviklingen av planområdet i et helhetlig områdeperspektiv. Nord i planområdet ligger den verneverdige Grønlandsboden og fredede Holmefjordboden (1), samt den gjenoppbygde Sandviksboden 77ab (3). 7

9 Figur 3 Viktige bygg i og ved planområdet, Figur 4 Planområdet sett fra sjøsiden. Kilde: Google Earth 3D. 8

10 3 Hovedrammer og premisser 3.1 Nasjonale retningslinjer Stortingsmelding nr 34, ( ), Norsk klimapolitikk Stortingsmelding 26, ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Forskrift om konsekvensutgreiing (FOR nr. 855) Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. 3.2 Fylkesplan Fylkesplan for Hordaland Fylkesdelplan for kulturminner Kultur viser veg 3.3 Kommuneplan/kommunedelplaner Kommuneplanens arealdel (2010) Planområdet er i kommuneplanens arealdel vist som sentrumsformål. Det samme gjelder for tilgrensende arealer. Figur 5 Utsnitt plankart KPA 10. Planområdet innenfor rød stiplet ring. 9

11 For kommuneplanens arealdel 2010 er det vedtatt følgende bestemmelse for sentrumsformål: «Arealkategorien sentrumsformål omfatter samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, grønnstruktur og alle former for bebyggelse og anlegg med unntak av industri, lager, fritidsbebyggelse og råstoffutvinning. Nye bygg skal underordnes estetiske krav i pkt. 6. Bystyret avgjør om høyden på utbygging skal varieres innenfor hvert enkelt prosjekt. Innenfor disse rammene gjelder følgende maksimale byggehøyder (inkl. takoppbygg) og arealutnyttelse: Sjøfronten (S 8): 16 meter, %-BRA = 200% Lokalsentra og bybanestopp: 16 meter, %-BRA = 250% Angitt maksimal arealutnyttelse gjelder ved områdeplanlegging og samlet planlegging for flere eiendommer.» Parkering: I del av S8 (Skuteviken-Breiviken, Møllendal, Damsgårdsundet vest),(..) gjelder parkeringsbestemmelser P2. Nye boenheter skal ikke være mindre enn 35 m2 BRA + bodareal. Følgende forutsetninger skal legges til grunn for arealplanlegging og søknad om tiltak i senterområdene (praktiseres som retningslinjer i lokalsenter type 1 og 2): 1. I nye senterområder og ved omfattende fornyelse skal det tilrettelegges for et sentralt møtested med høy fysisk og sosial kvalitet. 2. Reguleringsplaner skal omfatte alle tilstøtende byrom (plasser, allmenninger, gater og parker). 3. Bebyggelsen skal gis en urban utforming med klart definerte byrom og ha sammenhengende fasadeliv. 4. Ved alle byggeprosjekter skal det beskrives hvilke nye bruksmessige og visuelle kvaliteter som tilføres omgivelsene og tilstøtende byrom. 5. Byrommene skal ha god sammenheng med eksisterende og planlagt bystruktur, kollektivholdeplasser, historiske strukturer og kulturminner, oppholdsareal langs sjø og vassdrag og ta utgangspunkt i viktige utsyn eller siktlinjer til omgivelsene. Gangakser skal lede til og gjennom sentrale byrom. 6. Der byrom møter sjøen skal tilliggende tomter bebygges med spesiell omtanke for bakenforliggende bebyggelse og allmenn tilgjengelighet. 7. Byromsnettet skal være finmasket og områdetilpasset, kvartalslengdene kan maksimalt være 70 m. 8. Byrom skal reguleres til offentlig trafikkområde eller friområde eller på annen måte sikres fullverdig og varig allmenn tilgjengelighet. 9. Gesimshøyde skal være maksimalt 110 % av byrommenes bredde. 10. Handel, service og arbeidsplasser skal lokaliseres inn til byrommene. Minimum 10 % av fasadelengden tilrettelegges for publikumsrettet virksomhet med stor etasjehøyde, maksimalt vindusareal og adkomst direkte fra gateplan. 11. Nye boliger med fasade mot byrommene skal ha gjennomsnittlig golvnivå 1 meter over gateplan. Dersom dette ikke kan forenes med krav til universell utforming skal alternative løsninger vurderes. 12. Parkeringsplasser skal legges i underjordisk anlegg, kjellere eller i bygg som ikke har fasade mot byrom. All parkering i henhold til kravene i gjeldende parkeringsnorm, også sykkelparkering, skal etableres i bebyggelsen, overflateparkering tillates ikke med unntak av HC-parkering. 13. Det skal legges vekt på god sykkelparkering. Utforming og plassering må ikke begrense 10

12 fremkommeligheten i offentlige rom (jf. prinsipper om universell utforming). 14. Viktige gangforbindelser til bybanestopp og kollektivholdeplass skal identifiseres og om mulig gis formell status. Kommunedelplan Sandviken Fjellsiden nord Figur 6Figur 2FUtsnitt fra KDP Sandviken Fjellsiden nord, planid Planområdet omtrentlig markert. Planområdet ligger innenfor delområde M-Maaseskjæret og L-Stranden i kommunedelplanen for Sandviken Fjellsiden Nord med formål næring. Fra bestemmelsenes 5, punkt 8 inngrep i bebyggelsen : «Bygninger i de forskjellige områdene skal ha en dimensjon som samsvarer med den eksisterende bygningsstrukturen og typologien. Dette gjelder både byggehøyde, fasadelengde og detaljering. Byggehøyder i næringsområdet: -Nedenfor Strandens Grend; maksimalt 4 etasjer. Ved større byggeprosjekt skal det stilles ekstra høye krav til arkitektur.» Kommunedelplan for Bergen havn I KDP Bergen havn er det vist en småbåthavn rett utenfor tomten der Lehmkuhlboden lå, helt sør i planområdet. 11

13 Figur 7 Utsnitt plankart KDP Bergen havn. Planområdet innenfor stiplet ring. Aktuelle bestemmelser: 4.4 Forurenset grunn og sjøbunn I forbindelse med alle plan- og byggetiltak skal det fremlegges grunnundersøkelser og redegjørelse for hvordan eventuelle forurensede masser skal håndteres. Tiltak som berører forurenset område i sjø eller på land skal godkjennes av kommunen som forurensningsmyndighet. Retningslinjer For håndtering av forurensning vises til Tiltaksplan fase II datert , Bergen kommune. 3.4 Bybanen Bybanen fra Sentrum til Åsane/Vågsbotn, trasevalg, bystyrets vedtak i sak 137/ I henhold til merknad fra Etat for plan og geodata ved planstart må planarbeidet ta hensyn til: - Arealbehov for banetraseen og holdeplass med torg/plassdannelse. - Arealbehov for endret veinett og adkomst inn i planområdet - Endringer i kjøreadkomst til planområdet og områdene rundt gjennom en ny adkomsttunell fra Sandviken sykehus til planområdet, og videre vegkobling til områdene rundt. 3.5 Andre kommunale planer Arkitektur og byformingspolitikk for Bergen kommune (2011) Trafikksikkerhetsplan for Bergen Kulturminnegrunnlaget for Kommunedelplan Sandviken og fjellsiden nord Kulturminnegrunnlag for Bergen havn Bergen kommunes sykkelstrategi 12

14 3.6 Gjeldende reguleringsplaner Det mest av planområdet er uregulert, men tomten der Lehmkuhlboden sto er regulert i gnr 168 bnr 369, 2081, 2082, Lehmkuhlbodene, Sandviken brygge PlanID: Måseskjærveien gjennom planområdet er regulert i gnr 168 bnr 377, 379, Sandviksbodene 78 c 80 planid: Tilgrensende planer Gamle Bergen Nyhavnsveien 1 og 2 m.fl (1988) Planid: GNR 168 BNR 377, 379, SANDVIKSBODENE 78 C 80 ( ) Planid: GNR 168 BNR 380, 70, 369, 381 M.FL., Sandviken brygge(1998) Planid: GNR 168 BNR 369, 2081, 2082, Lehmkulbodene, Sandviken brygge Planid: GNR 168 BNR 75, SANDVIKSVEIEN 110 Planid: (Bjarne Åsen) GNR 168 BNR 61, 68 M.FL., Bebyggp. for Sandviken brygge, 1999,Planid: GNR 168 BNR 2009, Sandviksveien 94, Sandviken del, (2002) Planid: (hotellet) GNR 168 BNR 69 OG 73, Sandviksveien 94, 2004, Planid: (ICA) GNR 168 BNR 380, 367 M.FL., Måseskjæret, (1996), Planid: GNR 168 BNR 2004 OG 2061, Måseskjæret (2006). Planid: (vernet ) 3.7. Pågående planarbeid RP Sandviksveien RP Sandviksveien 110. Sandviksveien 94.(hotellet) 13

15 4 Organisering, medvirkning og informasjon 4.1 Informasjon og medvirkning i planprosessen Informasjon og medvirkning Planprogrammet skal sørge for informasjon til de berørte parter. Medvirkning og informasjon, inkl. tilrettelegging for spesielle grupper etc. Den formelle saksgangen sikrer medvirkning gjennom lovfestede høringer og offentlig ettersyn. Alle innkomne uttalelser vil bli tatt med videre i prosessen. Spesielt berørte grupper som grunneiere, rettighetshavere, interesseorganisasjoner, faginstanser og myndigheter på kommunalt, regionalt og statlig nivå vil få tilgang til plandokumentene for uttalelse. Det er etablert direkte kontakt med de øvrige grunneierne innenfor planområdet og med velforeningen i nærområdet, som vil bli holdt løpende orientert om planarbeidet. Alle naboer er tidligere varslet i forbindelse med første oppstart av planarbeidet. Det vil i tillegg til dette bli laget en egen plan for medvirkning. Blant tiltakene er: møter med styrene for velforeninger, borettslag sameier og tiltakshavere for andre planer, åpent informasjonsmøte, åpne kontordager, utstilling i området, Facebooksider (er allerede opprettet) og publisering på plankonsulentens nettside. Medvirkningsplanen vil gjennom egne tiltak sikre medvirkning for enkeltgrupper som barn, unge, funksjonshemmede og myke trafikanter. 4.2 Planprosessen videre Det ble varslet oppstart for reguleringsplan med konsekvensutredning Planprogram ble sendt til høring til offentlige myndigheter og interesseorganisasjoner, alle berørte parter også varslet i brev, planprogrammet er lagt ut til offentlig ettersyn fra samme dato. Høringsfrist var 11. januar 2015.Det kom inn 20 merknader. Disse er redegjort for i merknadssammendrag med kommentarer. Det er på bakgrunn av dette gjort noen endringer i planprogrammet som det er gjort rede for i kommentarene til merknadene. Planprogrammet skal vedtas av byrådet. Planforslag med konsekvensutredning utarbeides på bakgrunn av fastsatt utredningsprogram. Planforslag med konsekvensutredning saksbehandles av kommunen og sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Vedtak av planforslag med konsekvensutredning gjøres av bystyret. 14

16 5 Fremdriftsplan Faser i planarbeidet Utarbeiding av forslag til planprogram Høring av forslag til planprogram Vedtak av planprogram Utarbeiding av forslag til reguleringsplan med konsekvens utredning KU Første gangs behandling av reguleringsplanforslag Offentlig ettersyn av planforslaget 2. gangs behandling og evt. tillegg KU Vedtak av reguleringsplan Informasjon Kunngjøring til allmennheten. Innspill fra offentlige etater og berørte parter innsamling av kjent kunnskap om planområdet befaring og registrering drøfting med fagetater og berørte parter Utredning åpent møte offentlige etater allmennheten gjennomgang av merknader prosess med involverte parter før endring av planen Kommunal behandling Bergen kommune Bergen kommune Opus / Bergen kommune Bystyre behandling av regulerings planen Framdrift Minimum 6 uker Frist Nov 2014 Januar/februar uker April 2015 August ukers frist Des Minimum 6 uker Jan/feb Medio

17 Del II Program for konsekvensutredning 16

18 6 Innledning Formålet med planen er å utvikle et område for bolig- og næringsbebyggelse, med mulighet for å etablere et lokalsenter dersom det kommer et bybanestopp her. Det vil bli foreslått en rekke offentlige og/eller fellesareal som torg, bademuligheter, promenade langs sjøside/kai, gater og grøntaral skal inngå i planen. Det vil bli lagt vekt på en bygningsmasse med mulighet for å kombinere næringsformål med bolig, for noen bygg med ekstra høy 1. etasje. Næringsformålene vil ha vekt på kontor/tjenesteyting og noe handel tilpasset de behov området vil ha for dette. Den nedbrente Lehmkuhlboden foreslås gjenreist. I planområdet inngår også to restaurerte og en gjenoppbygd sjøbod. Området vil bli utformet slik at det kan etableres et godt lokalsenter/bybanestopp med gode offentlige rom, strand, barnehage, tilknytning til omkringliggende områder, gang og sykkelvei samt parkering. Torg, strandpromenade, ny offentlig vei med sykkeladkomst vil sammen være tiltak som kan berike området langt utover plangrensen. Disse tiltakene vil ta av naturlig byggeland. Planen legger derfor opp til utfylling i sjø for å kompensere for tapt byggeland. Utfyllingen i sjø kan gjøres med sprengningsmasser som hentes fra pågående veiarbeid i Bergen. Det vil sikre samfunnsnyttig deponering av overskuddsmasser. Det planlegges for en samlet bebyggelse på ca m2 over bakken. I tillegg kommer parkering. Det planlegges et større parkeringsanlegg under bakken som skal betjene ny bebyggelse i område og tilgrensende ny bebyggelse, samt gi parkering til deler av øvrig bebyggelse i området, inkludert Reperbanen. Det er et overordnet mål for planen å tilrettelegge for god sykkeltilkomst til området både fra nord og fra sør. 6.1 Alternativer 0-alternativet: Videreføring av dagens situasjon Alternativ 1: Utbygging av m2 BRA over bakken og utfylling i sjø, med ulike typer næringsformål med hovedvekt på kontorer, men med plasser, strandpromenade og strand. Alternativ 2: Utbygging av m2 BRA over bakken, med utfylling i sjø, for øvrig med funksjoner slik det er beskrevet i innledningen til kapittel 6. 17

19 7 Konsekvensutredningen prosess, metode og aktuelle problemstillinger Verdivurdering, konsekvenser og avbøtende tiltak beskrives for hvert enkelt utredningstema. Influensområde defineres for hvert enkelt tema. Følgende tema skal utredes: Byform og landskap, utfylling i sjø, kulturminner og kulturmiljø, trafikk og parkering, risiko og sårbarhet. Følgende tema ligger ikke inne i planprogrammet, men utredes i planbeskrivelsen: Energi, barn og unges interesser, levekår, universell utforming, luftforurensning, støy, teknisk infrastruktur og biologisk mangfold. I tillegg vil det bli gjort en egen vurdering av konsekvenser og mulig arealbehov for evt. riggområde for utbygging av banetraseen og holdeplass, og utbygging av vei- og banetunneler. Det vil bli laget en faseplan som koordinerer rekkefølgen for utbygging av Bybanen med utbygging av planområdet for å sikre fremføring og bygging av bybanen med tilhørende veganlegg. Bybaneutbyggingen skal ikke hindres av øvrig utbygging i planområdet. 7.1 Byform og landskap Influensområde er planområdet og områder utenfor planområdet som kan påvirkes av utformingen av og tiltak i planområdet. Forholdet mellom ny bebyggelse og eksisterende bebyggelse Forholdet mellom ny bebyggelse verneverdig bebyggelse i og like utenfor planområdet Hensyn til naboer og omgivelser Tiltakets landskapsmessige konsekvenser med hensyn til utforming, høyde, plassering av nybygg, fjern- og nærvirkning vil bli vurdert Konsekvenser for mulig inngrep av bybanetraseen og holdeplass i området Tema Mulig virkning Eksisterende kunnskap Datagrunnlag og metode Merknader Forholdet mellom ny bebyggelse og eksisterende bebyggelse Bebyggelsens framtoning og funksjon mot veg og byrom. Bruk av byrom. Utforming av byrom og bebyggelse. Bylandskapet, fjernvirkning og silhuett. Arkitektur og byformingspolitikk for Bergen kommune (2011) Sandviksstranden mulighetsstudie 2007/2011 av Cubus Cubus: Ny strand i Sandviken, Framtidens byer. Kommunedelplan Sandviken. Visuelle vurderinger: Fotomontasjer, terrengsnitt, 3Dmodell av planområdet og tilgrensende områder, Sol/skyggediagram. 18

20 Bebyggelsens framtoning og funksjon mot et byrom med mulighet for bybanestopp. Skape et attraktivt byrom med eller uten bybanestopp. Plan for Bybanen Sentrum Vågsbotn Arkitektur og byformingspolitikk for Bergen kommune (2011) Utredninger Cubus se over. Visuelle vurderinger: Fotomontasjer, terrengsnitt, 3Dmodell av planområdet og tilgrensende områder. Arkitektoniske studier. Sol/skyggediagram. Tiltakets konsekvenser for naboer Tap av utsikt, og sol. Gjeldende reguleringsplaner for tilgrensende områder. Utredninger Cubus, se over Solstudie. Snitt Fotomontasje 3D-modell Tiltakets konsekvenser for landskapet Utredninger Cubus, se over. Visuelle vurderinger: Fotomontasjer, terrengsnitt, 3Dmodell av planområdet og tilgrensende områder 7.2 Utfylling i sjø Influensområdet er sjøområdet i planområdet Vurdere hvilke følger en utfylling i sjø vil ha for forurensede masser Vurdere om utfylling i sjø har konsekvenser for naturforhold Vurdere om utfylling i sjø har konsekvenser for kulturminner Tema Mulig virkning Eksisterende kunnskap Datagrunnlag og metode Merknader Eksisterende forurensning i sjøbunnen Utfylling i sjø kan påvirke/endre forholdene for forurenset sjøbunn Miljøgeologisk rapport av sjøbunnen utført av Multiconsult i Det gjøres en skrivebordsstudie av faren for forurensning basert på eksisterende rapporter. Det lages tiltaksplan i forbindelse med planlagt utfylling. Forurensningsloven. Naturforhold i sjø og strandsone Det må avklares om det er spesielle naturforhold som kan blir berørt, Artskart viser flere rødlistede sjøfuglarter. Det vurderes om tiltak i sjø vil kunne påvirke fugleliv og evt. verdifulle naturtyper. Hvis det i undersøkelsene avdekkes potensiale for verdifullt naturmiljø gjøres videre vurderinger som går mer i dybden 19

21 Kulturminner Bergens Sjøfartsmuseum er kontaktet Det er utført en marinarkeologisk undersøkelse av området Marinarkeologisk undersøkelse og en vurdering av om tiltak i sjø vil kunne skade kulturminner. 7.3 Kulturminner og kulturmiljø Influensområde er kulturminner i planområdet og nærområdet som kan påvirkes av utformingen av og tiltak i planområdet Det vil bli gjort en vurdering av om tiltak i planområdet kan påvirke kulturminner og hvilke eventuelle konsekvenser dette kan ha Tema Mulig virkning Eksisterende kunnskap Datagrunnlag og metode Merknader Kulturminner og kulturmiljø Visuell påvirkning av verneverdige/ fredede sjøboder samt bygningsmiljø Strandens grend og postvei. Kulturminnegrunnlaget for Kommunedelplan Sandviken og Fjellsiden nord Askeladden Sefrak Utredninger Cubus, se pkt. 7.1 Utarbeide kulturminnedokumentasjon i henhold til krav/spek fra byantikvaren. Vurderinger av utbyggingsformens virkning på kulturminne skisser, snitt og 3D-modell. 7.4 Trafikk og parkering Influensområde er eksisterende vegsystem fra planområdet og til hovedvegsystemet samt nytt vegsystem som skal etableres i forbindelse med bygging av Bybanen gjennom planområdet. Trafikkanalyse/vurdering basert på modeller for trafikkvekst ved endring av formål og etablering av nye formål i et området Vurdering basert på beregnet trafikk om 15 år. Beskrive dagens kollektivtilbud i området samt fremtidig kollektivtilbud- og behov Beskrive gang- og sykkelstier i området og vurdere behov for utbygging av disse. Fokus på trafikksikre forbindelser for gående, blant annet skoleveg Vurdere parkeringsbehov for bil og sykler i planområdet, planområdet ligger i område P2. Båt, tungtrafikk, kvelds og nattarbeid. Tiltak for å redusere bilbruk vurderes. 20

22 Tema Mulig virkning Eksisterende kunnskap Trafikk og parkering med utgangspunkt i dagens tilkomst. Konsekvenser av endret atkomst til planområdet med bybanetrasé gjennom planområdet. Gangakser og sykkelakser Fysiske konsekvenser: Trafikkbelastning, trafikksikkerhet, økt bruk av veinett Fysiske konsekvenser: Trafikkbelastning, trafikksikkerhet, økt bruk av veinett Tilrettelegging av gangakser og sykkelakser kan øke attraktiviteten for sykling og øke sykkelbruken. Trafikksikkerhetsplan for Bergen Trafikkutredninger gjort av Helge Hopen i 2008/09 Trafikkvurderinger ifbm. Bybanen. Trafikksikkerhetsplan for Bergen Trafikkutredninger gjort av Helge Hopen i 2008/09 Trafikksikkerhetsplan for Bergen Sykkelstrategi for Bergen m/tiltaksplaner Datagrunnlag og metode Trafikkanalyse: Beregning av forventet trafikkmengder basert på utbyggingsvolum, i samarbeid med Bybaneutredningen. Vurdering av konsekvenser av ulik parkeringsdekning Trafikkanalyse: Beregning av forventet trafikkmengder basert på utbyggingsvolum, i samarbeid med Bybaneutredningen. Vurdering av konsekvenser av ulik parkeringsdekning Vurdering av planens konsekvenser for gangakser og sykkelakser i området, og bruk av sykkel Merknader Kollektivtrafikk Etablering av bybanestopp vil redusere bilbruken og øke bruken av koll. trafikk Bybaneutredninger gjort for bybanetraseen Sentrum-Vågsbotn. Skyss ruteplaner. Vurdere hvordan etablering av bybanen vil slå ut for biltrafikk og hvordan den utvikler seg uten Bybanen. 7.5 Risiko og sårbarhet Influensområdet er planområdet, samt nærliggende områder som kan påvirkes av tiltak i planområdet. Influensområdet for forurenset grunn er planområdet og eventuelle avrenningsområder i nærområdet. Bergen kommunes akseptkriterier legges til grunn for vurderingene. Konsekvensutredningen vil vektlegge vurdering av konsekvenser av endringene som foreslås i området. 21

23 Tema: støy, luftforurensing og forurenset grunn. Øvrige ROS-tema blir behandlet i ROSanalysen for reguleringsplanen. Tema Mulig virkning Eksisterende kunnskap Datagrunnlag og metode Merknader Støy Luftforurensing Eventuelle endringer i støyforhold på grunn av utbyggingen vurderes. Luftforurensing som følge av skip som ligger til kai (NOx). Eventuelle endringer i situasjonen som følge av utbyggingen vurderes. Overordnet ROS Bergen kommunes støykart. Overordnet ROS Bergen kommunes aktsomhetskart Eksisterende og fremtidig støysituasjon kartlegges. Verdivurdering, konsekvenser og eventuelle avbøtende tiltak beskrives Eksisterende og fremtidig situasjon kartlegges. Verdivurdering, konsekvenser og avbøtende tiltak beskrives 22

24 ADRESSE: Strandgaten Bergen EPOST: TELEFON: WEB: PROSJEKTNUMMER OPPDRAGSANSVARLIG MEDARBEIDERE ADRESSE: PLANNR. REGULERINGSPLAN OPPDRAGSGIVER