Hardanger maritime leirskule/ Mathilde og Kunnskapsløftet -06. For mellomtrinnet

Transkript

1 Hardanger maritime leirskule/ Mathilde og Kunnskapsløftet -06 For mellomtrinnet Hardanger maritime leirskule og Kunnskapsløftet... 1 Hovudmål... 1 Den generelle delen av læreplanen... 1 Fagplanane... 2 Dei ulike faga: NATURFAG... 2 KROPPSØVING... 4 SAMFUNNSFAG... 5 KUNST OG HANDVERK... 6 Hardanger maritime leirskule og Kunnskapsløftet Hovudmålet for Kunnskapsløftet er at alle elevar skal utvikla grunnleggjande ferdigheiter og kompetanse for å kunna ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Mathilde og Hardanger maritime leirskule har mykje å bidra med i høve dette målet. Eit leirskuleopphald er ein viktig del av grunnskuleundervisninga til skuleklassane. For mange av elevane vil dette opphaldet vera i omgjevnader som dei ikkje er vane med, og som legg godt til rette for både å ta til seg og å bruka kunnskap, både praktisk og teoretisk. Me har difor laga ei oversikt over korleis me meiner at undervisninga vår samsvarar med dei gjeldande læreplanane. Hovudmål Hardanger maritime leirskule/ Mathilde ønskjer å gje elevane unike naturopplevingar og auka forståing for naturen gjennom meistring og tverrfagleg læring. Mathilde som læringsarena legg til rette for meistring gjennom ein kombinasjon av praktiske ferdigheiter, fysisk aktivitet og auka forståing for kystens natur- og kulturarv. Me ønskjer å gje elevane gode rammer for å utvikla sosial kompetanse og evne til samarbeid. På ei seglskute som læringsarena der ein har eit avgrensa område er ein nøydd til å tilpassa seg, samtidig som det byr på uante og nye læringssituasjonar og meistringsopplevingar. Den generelle delen av læreplanen Målet for opplæringa er å rusta born, unge og vaksne til å møta livets oppgåver og meistra utfordringar saman med andre. På Hardanger maritime leirskule/ Mathilde legg me særleg vekt på følgjande:

2 Det miljøbevisste mennesket. Leirskulen ønskjer å la borna få oppleva naturen og det samspelet ein har med naturen. Kysten er og har vore ein viktig medspelar, noko me ønskjer å fremja kunnskapen om på Mathilde. Det samarbeidande mennesket. I løpet av opphaldet vil elevane få sjå og prøva arbeidsoppgåver både på eiga hand, og særleg i saman med andre. Det meiningssøkjande mennesket. Opphaldet på Mathilde freistar å visa litt av den viktige kulturarven og tradisjonen me ber på i dette landet. Dette vil vera med på å gje kunnskap om det lokale og nasjonale, samt opna for utvikling av forståing, respekt og toleranse for grupper med bakgrunn i andre levevis. Fagplanane Leirskulen er ein arena for samarbeid og utvikling både fagleg og i form av sosial kompetanse. Me jobbar svært tverrfagleg og er innom mange fag til ulike tider. Til dømes norskfaget, ved å laga og høyra forteljingar; kunst og handverk ved å snakka og sjå på form og material, hamnerapport me lagar med teikning, vindspel med materiale frå fjøra. Me er innom mat og helse med å nytta fisk og fangst i maten. Faga me i løpet av opphaldet set mest fokus på er kroppsøving, samfunnsfag og naturfag. Under har me prøvd å lista opp emne me tek opp i løpet av veka, knytt til dei ulike faga. Naturlegvis vil dette variera ut frå verforhold, stad, storleik og sammensetjing av gruppa osb, eventuelt om faglærar ønskjer at opphaldet skal fokusera på eitt eller fleire særskilde emne. I så fall avklarast dette på førehand. Dei ulike faga: NATURFAG Formål med faget Kunnskap om, forståing av, og opplevingar i naturen kan fremja viljen til å verna naturressursane, bevara det biologiske mangfaldet og bidra til bærekraftig utvikling. (Læreplan naturfag) Hovudområde Det å gle seg over, samspela og ferdast i naturen står i fokus på Hardanger maritime leirskule når elevane skal tileigna seg kunnskap og respekt for mangfaldet i naturen. Ved å finna og sjå på ulike økosystem vil elevane kunna opna opp for å få eit innblikk i kvar mennesket sin plass i naturen er. Kompetansemål i KL06. Konkretisering av arbeid mot kompetansemål på Hardanger maritime leirskule/ Mathilde. Mål for opplæringa er at eleven skal kunna: 2

3 Mangfald i naturen: Planleggja og gjennomføra undersøkingar i naturområde saman med andre. Undersøkja og skildra blomeplantar og forklara funksjonene til dei ulike plantedelane. Skildra kjenneteikn ved virveldyr og forklara funksjonen til dei viktigste organa. Skildra kjenneteikn til eit utval av plante-, sopp-, og dyreartar og fortelja korleis desse er ordna systematisk. Fortelja korleis nokre plante-, sopp-, og dyreartar vert brukt i ulike tradisjonar, blant anna den samiske. Med observasjon og undersøkingar i ulike økosystem, skal elevane få: - oppleving av fleire ulike økosystem (livet i fjøra, edellauvskog, barskog, spor etter istid, havet) - få kunnskap om plante- og dyrelivet i og ved havet, bli kjent med eit utval artar og korleis dei tilpassar seg til miljøet (messinglav, kråkebollar, tang og tare, fisk) - få kunnskap om plante og dyrelivet i og ved havet, bli kjende med eit utval artar og korleis dei tilpassar seg miljøet (varmekjære sjeldne artar i Hordaland, bergflette, kristtorn) - næringsnett og næringskjede (eksempel: plankton kråkebolle steinbit) - artsfastsetjing (torsk, pigghå, skate, lyr, sei, berggylte, flyndre, kråkebollar, krabbe) - få kunnskap om ulike dyreartar i og ved havet (sjøfuglar, artar i fjøra og havet) og sporteikn -kystkultur og kystnatur (salting av fisk, kvalfangst, sjøfuglar, tang og tare, fiskeskinn, villsau) Forskarspira: Formulera spørsmål om noko han eller ho lurer på, laga ein plan for å undersøkja ein sjølvformulert hypotese, gjennomføra undersøkinga og samtala om resultatet. Bruka digitale hjelpemiddel og naturfagleg utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid. Publisera resultat frå eigne undersøkingar ved å bruka digitale verktøy. Fenomen og stoff: Undersøkja og skildra sentrale eigenskapar ved nokre mineral og bergartar og korleis dei har blitt danna. - hamnerapport: intervjua lokalbefolkninga etter frukost i kvar ny hamn/ samtala framfor klassen på dekk om resultatet. - laga quiz, leikar til underhaldningskveld - fotografering/ fotokonkurranse bearbeiding av bileta på skulen og bruk i rapporten - biletspel - lupe og håv - setja garn fangstrapport - verobservasjonar, verrapport - foto/ lysbileteframsyning på slutten av veka, digitale bilete frå turen eignar seg godt til etterarbeid - gjennom observasjon vurdera ulike bergartar og kva dei har å seia for landskap og vegetasjon: breen og istida som sentrale element med morene, fjordlandskap, varmekjære plantar (edellauvskog), steinparken i Rosendal med samling av bergartar/mineral frå Folgefonnhalvøya. 3

4 Gjennomføra forsøk med lyd, høyrsel og støy, skildra og forklara resultat og korleis me kan skjerma oss mot uønskt lyd. Foreta relevante vermålingar og presentera resultatet med og utan digitale hjelpemiddel. - bevisstgjering på lydar i naturen når ikkje motoren er igang, segling - 6 verstasjonar på dekk som vert sjekka dagleg: lufttemperatur, vasstemperatur, nedbør, vindstyrke, vindretning, skydekke KROPPSØVING Formål med faget Kroppsøving skal medverka til at mennesket sansar, opplever, lærer og skapar med kroppen. (Læreplan kroppsøving) Gjennom leiskuleopphald om bord på Mathilde vil elevane få oppleva både å vera nær naturen og friluftslivet, og å nytta kroppen til å utføra mykje av oppgåvene me går gjennom i løpet av veka. Gjennom gleda over å nytta kroppen til både arbeid og leik freistar me å skapa inspirasjon til trening, helse og meistring. Kompetansemål i KL06. Mål for opplæringa er at eleven skal kunna: Konkretisering av arbeid mot kompetansemål på Hardanger maritime leirskule/ Mathilde. 4

5 Idrettsaktivitet og dans: Utføra varierte aktivitetar som byggjer opp kroppen på ulike måtar. Følgja reglar og prinsipp for samhandling og fair play. Friluftsliv: Orientera seg ved hjelp av kart og kompass i kjent terreng. Skildra lokale tradisjonar i friluftsliv. Planleggja og gjennomføra friluftsaktivitetar og praktisera trygg ferdsel under varierande verforhold. - klatra, heisa segl - bruka hekksbåten tryggleik, reglar. Roing og garnsetjing i robåt: samkøyring - reglar, rutinar og ein viss disiplin om bord er avgjerande for trivsel og sikkerheit, me er avhengige av kvarandre og må samarbeida. - dekksvakt: gjennomgang av sjøkart, orientering og navigering på sjøen, fartsberekning på sjøen - Hardanger fartøyvernsenter: småbåtbruk i Hardanger, handverkstradisjonar (reipslagarhandverk, smie, båtbygging) - kystkultur: jakter som Mathilde, nordlandsfarten, lofotfiske - segling, orientering og navigasjon - garn og linefiske, overtru knytt til fiske - vurdera veret og læra å kle seg etter forholda, sjå verdien i godt regntøy og gummistøvlar. Å pakka sekk og skipskiste (avgrensa plass om bord). - nøyaktig gjennomgang av sikkerheitsreglane om bord på Mathilde (tryggleik, mann over bord, brann, redningsvestar og -flåter) - læra om trygg ferdsel i robåt, sjøvett og sjøveisreglene - gjennomføra fotturar til t.d. Bondhusbrevatnet ved Folgefonna - gjennomføra aktivitetar på, ved og i havet (ro, bada, setja garn om kvelden og trekkja det på morgonen, sløya og behanda fisk, setja krabbeteiner, fiska med harpe, om livet i fjøra, klatring ombord osb.) Planleggja og gjennomføra overnattingsturar, eventuelt ved hjelp av digitale verktøy. Planleggja og gjennomføra eit leirskuleopphald på Mathilde (forarbeid, overnatting i hengekøyer) Ei veke på Hardanger maritime leirskule/ Mathilde vil uansett forkunnskapar og ver kunna vera med å gje elevane ei mengde varierte idretts- og friluftserfaringar. Ei slik seglskute rommar i seg sjølv - i tillegg til organiserte aktivitetar - også mange uorganiserte moglegheiter for fysisk aktivitet og meistring som til dømes å klatra på baugen, bommen, i vanta, på rærne, i masta, å bada/ slengja seg med tau frå Mathilde, heisa segl, ro med hekksbåten osb. Desse aktivitetene er ikkje direkte nemnde i kunnskapsløftet, men det finst i tillegg til kompetansemåla svært mange fleire måtar å vera aktiv på. SAMFUNNSFAG Formål med faget Sidan leirskuleopphaldet er på hardangerjakta Mathilde frå 1884, vil elevane ha framifrå høve til å få innsyn i både fortid og notid. Skuta er eit levande døme på tradisjon og kystkultur, i tillegg til å stå i sterk kontrast til delar av dei menneskeskapte tilhøva ved kysten vår i desse tider. Dette set me fokus på ved opplæringa ved Hardanger maritime leirskule. 5

6 Hovudområde Samfunnsfaget er delt inn i samfunnskunnskap, geografi og historie. På Hardanger maritime leirskule/ Mathilde vil geografi og historie vera emne i tverrfagleg undervising, jfr. læremåla nedanfor. Kompetansemål i KL06. Mål for opplæringa er at eleven skal kunna: Geografi: Registrera og ordna spor etter istida på heimstaden og forklara kva istida hadde å seia for danninga av landskapet og heile landet. Forklara samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis. Historie: Bruka omgrepet periode og visa samanhengar mellom fortid og notid ved å plassera ei rekkje historiske handlingar på ei tidslinje Skapa forteljingar om menneske i fortida og bruka dei til å visa korleis mennesket tenkjer og handlar ut frå samfunnet dei lever i. Fortelja om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida, og gjera greie for eitt sentralt tema i denne perioden. Konkretisering av arbeid mot kompetansemål på Hardanger maritime leirskule/ Mathilde. - fjord og kystlandskap er prega av istida og brear. Tur til Folgefonna (Bondhusbreen). - kunnskap om spor etter istida og korleis landskapet vart til - kva fiske og fangst hadde å seia for kystfolket - fraktefart, lofotfisket, sjøen var vegen - bruk av is frå breen i byrjinga av det 20. århundre. Økonomisk betydning for lokalbefolkninga - kva fjordlandskapet hadde å seia for reiselivet - korleis menneske har nytta naturen og danna eit kulturlandskap frå morenejord (jordbruk Sunndal, Skorpo) - biletespelet om Nordlandsfarten (30 min.) Endringar som har funne stad i Hardanger dei siste 100 åra, om då sjøen var vegen - forstå reipslagarhandverket si historiske utvikling, betydning og bruk av tauverk sett i historisk samanheng - historie om kystkulturen, skutebruk, båtbruk (Mathilde som konkret døme) - besøk og omvising ved Baroniet i Rosendal (dansketida) KUNST OG HANDVERK Kompetansemål i KL06. Mål for opplæringa er at eleven skal kunna: Design: Laga enkle bruksformer i ulike material og kunne gjera greie for samanheng mellom ide, val av material, handverksteknikkar, form, farge og funksjon. Visuell kommunikasjon: Fotografera og manipulera bilete digitalt og reflektera over bruk av motiv og utsnitt. Konkretisering av arbeid mot kompetansemål på Hardanger maritime leirskule/ Mathilde. - reipslagarhandverk. Å laga tau: bruk av ulike naturmaterial, tau med ulike eigenskapar - knutar og knuteteknikkar, makrame - produksjon av uro med materiale frå fjøra - teiknng av hamner og båtar (hamnrapport) - fotografering og biletpresentasjon (evt. etterarbeid) 6