Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis?

Transkript

1 Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis? Petter Erik Leirhaug, Stipendiat ved seksjon for kroppsøving og pedagogikk, NIH.

2 Seminar om kroppsøvingsfaget, 24. september 2012 Plan for økta: (1) Betydning av endringer (2) Vurdering som ledd i god undervisning (3) Kort om formål for faget...for så å se nærmere på (4) Elevenes forutsetninger (5) Innsats (6) Underveisvurdering og karaktervurdering

3 Endring i læreplan = endring i vurderingspraksis?

4 Hvor viktig er læreplanen? Kritisk fagperson Pedagogikk innhold, arbeidsformer Læreplan Vurdering QPE

5 Vurdering Definisjon? Bedømme, verdsetje (akte, anslå, berekne, betrakte, estimere, evaluere, måle, påskjønne, setje pris på, skatte, påskjønne, ta stilling til, taksere )

6 Kroppsøving og vurdering i Kunnskapsløftet Det målrelaterte vurderingssystemet skjerpes. Omtrent samtidig presenteres en ønsket dreining i vurderingstenkning: Fra overfokus på vurdering AV læring til vekt på vurdering FOR læring, en vridning fra vektlegging av sluttvurdering til underveisvurdering Rotete regelendringer for kroppsøvingsfaget? Førte forvirring til økt sprik i vurderingspraksis? Formative assessment is about good teaching (Gordon Stobart Assessment Reform Group - UK)

7 [Ei lita fortelling fra sist fredag...]

8 Et tydeligere formål for faget? understreker at bevegelse er grunnleggende for mennesket, og at fysisk aktivitet er viktig for alle og nødvendig for å fremme god helse. elevene skal i sterkere grad forstå hva som kreves for å nå egne mål, og få mulighet til å reflektere over og vurdere sin egen innsats og kompetanse endringene tar hensyn til det mangfold av bevegelsesidealer som preger dagens samfunn, med spesielt blikk for ungdommens egne kulturer. betoning av fair play, med vekt på samhandling og å vise respekt for hverandre i ulike aktiviteter, er styrket. Dette inkluderer også å gjøre hverandre gode.

9 Kva faget «skal»? Ambisiøst formål? Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede skal medverke til at mennesket sansar, opplever, lærer og skapar med kroppen skal medverke til at elevane opplever glede, meistring og inspirasjon ved å vere med i ulike aktivitetar og i aktivitet saman med andre skal bidra til at barn og unge utviklar sjølvkjensle, positiv oppfatning av kroppen, sjølvforståing og identitetskjensle skal ruste elevane til vurdering av kroppsideal og rørslekulturar som kan påverke sjølvkjensla, helse, ernæring, trening og livsstil skal ta vare på både tradisjonelle og alternative rørsleaktivitetar i faget og stimulere til eksperimentering og kreativ utfolding skal gje elevane fysiske utfordringar og mot til å tøye eigne grenser...og elevane skal tileigne seg kunnskap om trening, livsstil og helse og bli motivert til aktivitet og trening utvikle kompetanse gjennom eit breitt utval av leik og aktivitetsformer, utvikle allsidigheit og lære å praktisere og verdsetje ferdsel og opphald i naturen forstå kva eigen innsats har å seie for å oppnå mål og kva faktorar som påverkar motivasjon til aktivitet og trening

10 Formålets siste avsnitt: Opplæringa skal gje elevane eit utgangspunkt for livslang rørsleglede og meistring ut frå eigne føresetnader. I den særlege vurderingsordninga som gjeld for dette faget, er dette ivareteke ved at innsatsen til elevane er ein del av grunnlaget for vurdering. I mange kompetansemål vil det òg vere relevant å ta omsyn til elevane sine føresetnader i vurderinga.

11 Forskrift til opplæringslova 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. 1-1 eller 1-3. I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn. I faget kroppsøving skal innsatsen til eleven vere ein del av grunnlaget for vurdering.

12 Elevenes forutsetninger Tydelig endring for videregående opplæring! Så: I hvilke «mange kompetansemål» er det «relevant å ta omsyn til elevane sine føresetnader i vurderinga»? Er alle forutsetninger relevante? Eksempel: Kompetansemål fra Vg1: Eleven skal kunne gjøre funksjonell bruk av ulike ferdigheter i utvalgte lagidretter, individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter

13 Rundskriv presiserer hvordan innsats i forskriften skal forstås. Det innebærer at eleven prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne uten å gi opp viser selvstendighet utfordrer egen fysiske kapasitet at eleven samarbeider med andre og bidrar til at andre lærer i faget Det skal ha innvirkning på karakteren at eleven fortsetter å øve også når det ikke gir resultater i prestasjon eller ferdighetsutvikling.

14 Er det da nok at elevene er «happy, busy and good» [etter Placek, 1983] for å få topp karakter i kroppsøving?

15 Nei, mener jeg; kompetansemålene: bruke og overføre prinsipp for fair play i rørsleaktivitetar praktisere treningsmetodar for å forbetre teknikk, taktikk og evne til samspel i lagidrettar praktisere treningsmetodar for å forbetre ferdigheiter i individuelle idrettar, dans og alternative rørsleaktivitetar bruke naturen til rekreasjon, trening og friluftsliv Vg2 planleggje, gjennomføre og vurdere trening for å utvikle eigen kropp og ivareta eiga helse bruke grunnleggjande prinsipp for trening av uthald, styrke og rørsleevne praktisere øvingar som kan førebyggje skadar og belastningslidingar, og gjere greie for prinsipp for gode arbeidsteknikkar og arbeidsstillingar

16 Hva sa forskrifta nå igjen? (etter ) 3-2 Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremja læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven etc. Undervegsvurderinga skal brukast som reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget [Sluttvurdering berre etter 10. årssteg og det året du avsluttar opplæringa i kroppsøving på vidaregåande]

17 Forutsetninger for vurdering (som redsakp) for læring er at elevane 1) forstår læringsmålene og hva som blir forventet 2) blir gjort kjent med kriteriene for kvalitet på arbeid og prestasjoner 3) er involvert i vurdering av eget arbeid 4) får tilbakemeldinger om hvordan de kan forbedre seg

18 Vurdering FOR læring? Ikke nytt, gode lærere har lenge gjort mye av dette! Studier tyder på at kroppsøvingslærere generelt er gode på (ferdighetsfremmende) tilbakemeldinger >> Hvordan systematisere & knytte til læreplan?

19 Vurdering FOR og AV læring Bilde laget av Vlado, freedigitalphotos.net «I timen» Tips, råd og veiledning om hvordan komme videre i konkrete læringsprosesser «underveis» -forhold til kompetansemål og mer konkrete læringsmål for aktiviteten Kompetanse ved endt opplæring

20 Gjennomføring, fair play og innsats Sluttkompetanser Trene på og vise ferdigheter i eit breitt utvalg bevegelsesaktiviteter og drive sikkert friluftsliv Fysisk form? Kunnskap om bevegelsesaktivit eter, friluftsliv og kroppen i samfunnet Grunnlag for å ta ansvar for egen trening og livsstil

21 Formålet med kroppsøving er ikke vurdering, husk det, og vær stolt av ditt fag! Kroppsøving har vore med frå læreplanstarten i 1848, og ble obligatorisk for alle frå Det er det faget i norsk skule med tredje flest timar for alle, berre norsk og matematikk har fleire: Kroppsøving har 818 timar, samfunnsfag til dømes 725 timar, matematikk 1209 timar....høgt karakterresultat i vårt fag? Ikke merkelig! Læreplanmålene er formulert slik at de er oppnåelige for de fleste. Mange elever «gjør fagrelevant arbeid i fritida» og ¾ av dem synes kroppsøving er kjekt!

22 Takk for oppmerksomheten...