Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 01B våren 2015

Transkript

1 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal presenteres og diskuteres med elevene tidlig i opplæringen slik at de forstår hva som forventes av dem ved avslutningen av opplæringen. I dialogen mellom lærer og elev er det viktig å formulere realistiske mål tilpasset den enkelte. - Kjennetegnene skal brukes underveis i faglærers tilbakemeldinger til eleven, slik at de vet hvor de er og hvor de skal, og hvordan de skal komme seg til målet. - La elevene vurdere seg selv med utgangspunkt i kjennetegnene Vurderingskriteriene i kroppsøving Elever og lærere har et gjensidig ansvar for at læreren har grunnlag for å vurdere elevenes oppnådde kompetanse i fag. Kunnskapsdepartementet har fastsatt endringer i vurderingsforskriften for å tydeliggjøre dette. Elevene, lærlingene og lærekandidatene, sammen med lærerne og instruktørene, har et gjensidig ansvar for at lærerne og instruktørene har et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere deres kompetanse i fagene. Eleven, lærlingen og lærekandidaten har et ansvar å møte fram til og delta aktivt i opplæringen. Stort elevfravær kan resultere i at læreren ikke har tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens kompetanse. Lærerens ansvar består i å legge til rette for at hun eller han får et tilstrekkelig grunnlag til å vurdere kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten, slik at opplæringsretten blir oppfylt. Endringene er i forskrift til opplæringsloven 3-3 tredje ledd, 4-3 tredje ledd og forskrift til privatskoleloven 3-3 tredje ledd. De har vært på høring, med høringsfrist 23. juni. Endringene trådte i kraft 4. august.

2 3-4. Karakterar i fag (Individuell vurdering Udir ) Frå 8. årstrinn og i vidaregåande opplæring skal vurdering også givast med talkarakterar. Det skal brukast talkarakterar på ein skala frå 1 til 6. Berre heile talkarakterar skal brukast. Dei enkelte karaktergradene har dette innhaldet: a) karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå (fremdragende, utmerket) kompetanse i faget b) karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje (veldig) god kompetanse i faget c) karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget d) karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget e) karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget f) karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget. Innsats Innsats i faget kroppsøving innebærer at eleven prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne uten å gi opp, viser selvstendighet og utfordrer egen fysiske kapasitet. Det innebærer at eleven samarbeider med andre og bidrar til at andre lærer i faget. Det skal ha innvirkning på karakteren at eleven fortsetter å øve også når det ikke gir resultater i prestasjon eller ferdighetsutvikling. Det å være i bevegelse og bli kjent med seg selv gjennom kroppslig utfoldelse er en del av formålet for faget.

3 Bruke tester i kroppsøving? Hva er formålet med testen, og hvilke prinsipper ligger til grunn for de ulike testene? I lys av kompetansemålene og formålet med faget vil det i de fleste sammenhenger gi mer mening å bruke testene for at elevene skal få erfaring og innsikt i testing, enn for å spesialisere elevenes fysiske eller tekniske ferdigheter. Det kan gi mye læring å utforme tester, og la elevene prøve seg som testledere der de skal organisere, gjennomføre og registrere for hverandre. Testene kan da være utgangspunkt for samtaler og refleksjon sammen med elevene, for eksempel om hva som påvirker testresultatene. Elevene kan dermed selv få innsikt i forutsetningene ved å vurdere egne testresultater og gi et grunnlag for å utvikle kompetanse. Hva skal for eksempel til for å komme inn på studier som stiller fysiske krav? Generelt Sosialt Faglig Komme til undervisningen til rett tid Ha egnet bekledning til de ulike aktivitetene. Gjøre hjemmearbeid ferdig til rett tid Delta muntlig Velge gode måter/metoder å tilegne seg kunnskap Følge med når instruksjon og veiledning blir gitt Arbeide fokusert og målrettet i timene Opptre respektfullt Samarbeide Jobbe aktivt for å kunne oppnå målene på arbeidsplan/kompetansemålene Være aktiv i timen Presentere fagkunnskap Kunne begrunne og drøfte muntlig Kunne begrunne og drøfte skriftlig Bruke digitale hjelpemidler Være kildekritisk

4 Grunnleggjande ferdigheiter i kroppsøving Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I kroppsøving forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Munnleg ferdigheit i kroppsøving inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale. Det inneber mellom anna å kunne formidle inntrykk og opplevingar frå ulike aktivitetar. Ein uttrykkjer seg munnleg i utforminga av reglar for leik, ulike typar spel og anna samhandling. Det betyr å kunne lytte til andre og gi respons og vere bevisst på mottakaren når ein snakkar. Evne til munnleg formidling er òg nødvendig når ein skal vere med å organisere aktivitetar. Å kunne skrive i kroppsøving handlar primært om skriftlege framstillingar av aktivitet og vurdering av aktiviteten. Det er mest relevant på høgare årssteg. Å kunne lese i kroppsøving handlar om å kunne hente, tolke og forstå informasjon frå fagspesifikke tekstar. Det gjev grunnlag for å vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. handlar òg om å tolke kart og forstå symbol. Å kunne rekne i kroppsøving inneber mellom anna å kunne måle lengder, tider og krefter. Å forstå tal er nødvendig når ein skal planleggje og gjennomføre treningsarbeid. e ferdigheiter i kroppsøving inneber å kunne bruke digitale verktøy, ulike medium og ressursar føremålstenleg og forsvarleg for å løyse praktiske oppgåver. Det inneber mellom anna å innhente og behandle informasjon, planleggje og gjennomføre aktivitet og trening, og kommunisere og dokumentere dette.

5 Idrettsaktivtet Uke 2,3,4 og 5 Hovudområdet idrettsaktivitet omfattar eit breitt utval av idrettar, dansar og alternative rørsleaktivitetar. Det skal leggjast vekt på rørsleleik, og på skapande og utøvande aktivitet tilpassa føresetnadene hos elevane. Utvalet vil variere med lokale forhold og individuelle interesser. Deltaking i og framføring av dansar, både eigenproduserte dansar og dansar frå ulike kulturar, mellom anna frå ungdomskulturane, er ein del av det. Organisert aktivitet, fri aktivitet og eksperimentering står sentralt som aktivitetsområde. Dessutan er fair play og felles reglar ein viktig del av faget. Omgrepet fair play omfattar det å vise respekt for kvarandre i ulike aktivitetar. Samhandling og det å gjere kvarandre gode er sentrale element i omgrepet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne symje på magen og på ryggen og dukke forklare og utføre livberging i vatn forklare og utføre livbergande førstehjelp Svømme på mage (crawl og bryst) og rygg. Dykke ned på 4 meter å hente dukke. Hente, tolke og forstå informasjon fra fagtekster fra internett om svømmeteknikker, dykking, livberging i vann og livreddende førstehjelp. Jobbe med begreper. Bruke bison metoden Lytte, tale og samtale. Formidle inntrykk og opplevelser fra de ulike aktivitetene som blant annet å beskrive de ulike svømmeteknikkene og forklare hvordan en dykker. Forklare hvordan livberging i vann og livreddende førstehjelp utføres. I tillegg må en kunne lytte til andre og gi konstruktiv respons. Se sammenheng med dybde, svømmelengde og tid i forhold til aktivitetene. 30:2 100 takt pr. min Bruke digitale verktøy som pc og fronter for å innhente og behandle informasjon om de ulike svømmeteknikkene og hvordan dykking kan gjennomføres på en mest mulig effektiv måte. Gjennom om omvendt undervisning kunne forklare og utføre livberging og livreddende førstehjelp. Faglig egenvurdering og vurdering til faglærer etter hver avsluttende aktivitet gjøres på fronter. Elevene blir vurdert etter hvilken grad av fagkompetanse/forståelse de har innenfor disse læringsmålene i emnet: Svømming på rygg Svømming på mage Dykking Livberging i vann Livreddende førstehjelp Detaljerte vurderingskriterier og arbeidsplan blir lagt ut på fronter. Flervalgsprøve i fronter i emnet og praktisk vurderes etter læringsmål i halvårsplanen. : I løpet av uke 5

6 Trening og livsstil Fram til ferien. Hovudområdet trening og livsstil omfattar korleis ulike aktivitetar kan påverke helsa hos den enkelte. Samanhengar mellom aktivitet og livsstil, baserte på interesser og meistring hos den einskilde, er sentrale emne på dette området. Det skal òg leggjast vekt på kunnskap, erfaring og refleksjon for å gjennomføre ulike aktivitetsformer og eigentrening som grunnlag for ein aktiv livsstil, og ta omsyn til eigne og andre sine føresetnader. Korleis ein kan drive helsefremjande aktivitet og arbeide ergonomisk rett, er òg viktige emne. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke leik og ulike treningsformer for å utvikle eigen kropp og helse praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening Ulike lekpregede aktiviteter, treningsformer og vise eksempel på egentrening Hente, tolke og forstå informasjon fra fagtekster fra internett/litteratur om hvordan lek og ulike treningsformer er viktig. Jobbe med begreper. Bruke bison metoden Lytte, tale og samtale. Formidle inntrykk og opplevelser fra de ulike aktivitetene. Diskutere og forklare grunnleggende prinsipp for trening. Gi respons og lytte til medelever. Bruke regneark i forbindelse med egentrening Bruke digitale verktøy som pc og fronter for å innhente og behandle informasjon om ulike lekpregede aktiviteter og treningsformer. Gjennom om omvendt undervisning kunne finne informasjon om grunnleggende prinsipp for trening. Gi eksempel på egentrening. Skal legges inn på fronter (forum Faglig egenvurdering og vurdering til faglærer etter hver avsluttende aktivitet gjøres på fronter. Elevene blir vurdert etter hvilken grad av fagkompetanse/forståelse de har innenfor disse læringsmålene i emnet: Hvordan benytte intervall som treningsform med utgangspunkt i lek Hvordan benytte kontinuerlig arbeid som treningsform Hvordan benytte fartslek som treningsform Hvordan benytte treningsformer knyttet til utvikling av koordinative ferdigheter Hvordan praktisere ulik trening gjennom bruk av for treningsprinsippene: progressivitet, kontinuitet, spesifisitet og variasjon og kunne forklare disse prinsippene Detaljerte vurderingskriterier og arbeidsplan blir lagt ut på fronter. Det vil blir flere mindre prøver utover året. Både praktiske og teoretiske.

7 Trening og livsstil Hele tiden Hovudområdet idrettsaktivitet omfattar eit breitt utval av idrettar, dansar og alternative rørsleaktivitetar. Det skal leggjast vekt på rørsleleik, og på skapande og utøvande aktivitet tilpassa føresetnadene hos elevane. Utvalet vil variere med lokale forhold og individuelle interesser. Deltaking i og framføring av dansar, både eigenproduserte dansar og dansar frå ulike kulturar, mellom anna frå ungdomskulturane, er ein del av det. Organisert aktivitet, fri aktivitet og eksperimentering står sentralt som aktivitetsområde. Dessutan er fair play og felles reglar ein viktig del av faget. Omgrepet fair play omfattar det å vise respekt for kvarandre i ulike aktivitetar. Samhandling og det å gjere kvarandre gode er sentrale element i omgrepet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne praktisere fair play ved å bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar til å gjere andre gode I alle aktiviteter Oppmuntre medelever, gi ros og konstruktiv tilbakemelding. Bruke fronter Gi eksempel på praktisering av fair play i forum på fronter. Faglig egenvurdering og vurdering til faglærer etter hver avsluttende aktivitet gjøres på fronter. Elevene blir vurdert etter hvilken grad av fagkompetanse/forståelse de har innenfor disse læringsmålene i emnet: Oppmuntre medelever Gjøre sitt beste Søke jevnbyrdige konkurrenter Følge reglene Detaljerte vurderingskriterier og arbeidsplan blir lagt ut på fronter. Vurdering blir ut fra observasjoner.

8 Friluftsliv Uke 22, 23 og 24 Hovudområdet friluftsliv omfattar kompetanse som trengst for å kunne ferdast i og verdsetje opphald i naturen. Det skal leggjast vekt på lokale friluftstradisjonar, bruk av nærmiljøet og korleis ein kan orientere seg og opphalde seg i naturen til ulike årstider. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjere greie for andre måtar å orientere seg på. Orientere seg ved hjelp av kart og kompass. Bli kjent med andre måter å orientere seg på. Hente, tolke og forstå informasjon fra fagtekster fra internett om orientering og ulike måter å orientere seg på. Lytte, tale og samtale. Forklare hvordan en orienterer seg ved hjelp av kart og kompass, og i tillegg gjøre rede for andre måter å orientere seg på. I tillegg må en kunne lytte til andre og gi konstruktiv respons. Symbolforståelse. Klare å beregne tid i forhold til høyder og avstand. Forståelse for målestokk Bruke digitale verktøy som pc og fronter for å innhente og behandle informasjon om bruk av kart og kompass Faglig egenvurdering og vurdering til faglærer etter hver avsluttende aktivitet gjøres på fronter. Elevene blir vurdert etter hvilken grad av fagkompetanse/forståelse de har innenfor disse læringsmålene i emnet: Kunne forklare enkelt hvordan et kompass virker Kunne ta ut kompasskurs Ta tidsbesparende veivalg ut fra hvordan man leser kartet Kunne orientere ut fra maurtue, sol, greiner og stubber7 Hva er GPS Detaljerte vurderingskriterier og arbeidsplan blir lagt ut på fronter. Praktisk prøve ute i det fri

9 Friluftsliv Fram til sommer ferien Hovudområdet friluftsliv omfattar kompetanse som trengst for å kunne ferdast i og verdsetje opphald i naturen. Det skal leggjast vekt på lokale friluftstradisjonar, bruk av nærmiljøet og korleis ein kan orientere seg og opphalde seg i naturen til ulike årstider. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere greie for allemannsretten Bli kjent med ulike naturmiljø. Det være seg padling, Storflågtur, tur til Botn og Fiskvågvannet. Hente, tolke og forstå informasjon fra fagtekster fra fagtekster om naturmiljøer og allemannsretten. Gjennom å delta på, snakke om, dele erfaringer og opplevelser på/fra ulike turer Lære hvordan vind påvirker temperatur, og hva dette har å si for bekledning. Nedkjøling Bruke digitale verktøy som pc og fronter for å innhente og behandle informasjon om ulike naturmiljø og finne ut hva allemannsrett er. Faglig egenvurdering og vurdering til faglærer etter hver avsluttende aktivitet gjøres på fronter. Elevene blir vurdert etter hvilken grad av fagkompetanse/forståelse de har innenfor disse læringsmålene i emnet: Hva menes med trygg ferdsel i ulike naturmiljø? Hva menes med sporløs ferdsel? Hva gir allemannsretten gir deg rett når du ferdes og oppholder deg i norsk natur? Detaljerte vurderingskriterier og arbeidsplan blir lagt ut på fronter. Praktisk prøve ute i det fri og fronterprøve