Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven"

Transkript

1 Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven Lokalt arbeid med læreplanen Bakgrunn for endringene i læreplan og forskrift Hvilke endringer er i forskrift og kompetansemål for grunnskolen og videregående opplæring etter 1. august 2012? Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving. Vestfold 22. april 2013 Inger-Åshild By

2 Hvorfor endring? Tilbakevendende tema i henvendelser til direktoratet, undersøkelser om kroppsøving og medieoppslag er: skolene har ulik opplærings- og vurderingspraksis i kroppsøving. privatistordningen, bruk av prestasjonstester og hvordan lærere skal vurdere elevenes sluttkompetanse ulike oppfatninger av hva som er kompetanse i kroppsøving hva skal inngå i grunnlaget for vurdering av elevens kompetanse lærere setter standpunktkarakterer etter målbare standarder for hva en god prestasjon er, eksempelvis ved å teste ferdigheter. (Prøitz og Borgen, 2010) for elever med svakere prestasjoner blir også deltakelse, innsats og holdninger vektlagt (Prøitz og Borgen, 2010) «mange» klager på standpunktkarakteren

3 Arbeidsgruppe Idar Lyngstad, Høgskolen i Nord-Trøndelag, leder Lene Flagestad, Vennesla ungdomsskole Petter Erik Leirhaug, Norges idrettshøgskole Ingrid Nelvik, Charlottenlund videregående skole, avd. Brundalen Oppdrag: Omfattende gjennomgang av kroppsøvingsfaget ( ) UTDANNINGSDIREKTORATET Kroppsøving i skolen Rapport fra arbeidsgruppe i kroppsøving Idar Lyngstad (leder), Lene Flagestad, Petter Erik Leirhaug, Ingrid Nelvik

4

5

6

7 GRUNNLAGET FOR TOLKNING Læreplan generell del Prinsipper for opplæringen Formål (med faget) Kompetansemål i faga Delmål / Læringsmål

8 Kompetansebasert læreplan Kompetanse: Evnen til å møte en kompleks utfordring, eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave. Det er elevens samlede kompetanse i faget som skal vurderes. Elevenes ferdigheter i kroppsøvingsfaget må utvikles som en kompetanse som gir dem mulighet til å delta i ulike aktiviteter med økende kompleksitet. Et viktig grunnlag for læring og utvikling blir derfor at lærerne gir elevene relevante utfordringer for å utvikle kompetansen.

9 Kroppsøvingsfaget Føremål Premisser for hvordan jobbe med faget Bevegelse som grunnleggende Nødvendig for helsefremmende livsstil Bevegelseskultur leik, idrett, dans og friluftsliv - felles danning og identitetsskaping Organisert aktivitet, fri aktivitet og eksperimentering sentralt Fokus på hva som kreves for å nå egne mål Kunnskap om trening og helse og sosiale aspekter Refleksjon over og vurdere egen innsats og kompetanse Fair play: Styrke elevenes selvbilde, identitet og flerkulturelle forståelse Samhandling og å vise respekt for hverandre Gjøre hverandre gode

10 Formålets siste avsnitt: Opplæringa skal gje elevane eit utgangspunkt for livslang rørsleglede og meistring ut frå eigne føresetnader. I den særlege vurderingsordninga som gjeld for dette faget, er dette ivareteke ved at innsatsen til elevane er ein del av grunnlaget for vurdering. I mange kompetansemål vil det òg vere relevant å ta omsyn til elevane sine føresetnader i vurderinga.

11 Kva faget «skal»? Kroppsøving er eit allmenndannande fag (som ved hjelp av læreren skal): inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede medverke til at mennesket sansar, opplever, lærer og skapar med kroppen medverke til at elevane opplever glede, meistring og inspirasjon ved å vere med i ulike aktivitetar og i aktivitet saman med andre bidra til at barn og unge utviklar sjølvkjensle, positiv oppfatning av kroppen, sjølvforståing og identitetskjensle ruste elevane til vurdering av kroppsideal og rørslekulturar som kan påverke sjølvkjensla, helse, ernæring, trening og livsstil ta vare på både tradisjonelle og alternative rørsleaktivitetar i faget og stimulere til eksperimentering og kreativ utfolding gje elevane fysiske utfordringar og mot til å tøye eigne grenser...og elevane skal tileigne seg kunnskap om trening, livsstil og helse og bli motivert til aktivitet og trening utvikle kompetanse gjennom eit breitt utval av leik og aktivitetsformer, utvikle allsidigheit og lære å praktisere og verdsetje ferdsel og opphald i naturen forstå kva eigen innsats har å seie for å oppnå mål og kva faktorar som påverkar motivasjon til aktivitet og trening

12 Årssteg Hovudområde Aktivitet i ulike rørslemiljø Idrettsaktivitet Friluftsliv Idrettsaktivitet Friluftsliv Trening og livsstil Vg1 Vg3 Idrettsaktivitet Friluftsliv Trening og livsstil

13 Etter 4. årssteg Aktivitet i ulike rørslemiljø 2012 leike og vere med i aktivitetar i varierte miljø der sansar, motorikk og koordinasjon blir utfordra utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå, springe, hinke, satse, lande, vende og rulle i fri utfolding og organiserte aktivitetar vere trygg i vatn og vere symjedyktig ferdast ved og på vatn og gjere greie for farane samhandle med andre i ulike aktivitetar anerkjenne kroppslege føresetnader og skilnader mellom seg sjølv og andre 2006 bruke grunnleggjande rørsler i varierte miljø og i tilrettelagde aktivitetar vere med i aktivitetar som utfordrar heile sanseapparatet og koordinasjonen vere trygg i vatn og vere symjedyktig ferdast ved og på vatn og gjere greie for farane vise evne til samhandling i ulike aktivitetar bruke småreiskapar og apparat bruke ball i leikar og nokre ballspel bruke småreiskapar og apparat frå tradisjonelle og alternative rørsleaktivitetar avlevere, ta i mot og leike med ulike balltypar og vere med i enkle ballspel

14 Etter 4. årssteg Aktivitet i ulike rørslemiljø forts utforske, leike og uttrykkje seg med rørsler til ulike rytmar og musikk vere med i songleikar og enkle dansar frå ulike kulturar bruke ski og skøyter der det ligg til rette for det lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet bruke klede, utstyr og enkle bruksreiskapar for å opphalde seg i naturen på ein trygg og funksjonell måte samtale om reglar som gjeld for opphald i naturen og praktisere sporlaus ferdsel setje namn på kroppsdelar og rørslemåtar 2006 utforske og leike med ulike rytmar og uttrykkje dei med rørsler vere med i songleikar og enkle dansar frå ulike kulturar bruke ski og skøyter der det ligg til rette for det lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet bruke enkle hjelpemiddel og bruksreiskapar for opphald i naturen samtale om reglar som gjeld for opphald i naturen, og kunne praktisere sporlaus ferdsel fortelje frå eigne opplevingar med ulike aktivitetar setje namn på kroppsdelar og rørslemåtar forklare kva personleg hygiene har å seie følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar forklare kva personleg hygiene har å seie for eiga og andres helse og trivsel følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar

15 Etter 7. årssteg Idrettsaktivitet 2012 utføre varierte aktivitetar og delta i leik som fremjar uthald, koordinasjon og anna kroppsleg utvikling utføre grunnleggjande teknikkar i symjing på magen, på ryggen og under vatn følgje enkle reglar og prinsipp for samhandling og samspel og respektere resultata bruke grunnleggjande rørslemønster og teknikkar i nokre individuelle idrettar, nokre utvalde lagidrettar og i alternative rørsleaktivitetar praktisere ski- og skøyteteknikkar der det ligg til rette for det eksperimentere med kroppslege uttrykk og danse enkle dansar frå ulike kulturar praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel 2006 utføre varierte aktivitetar som byggjer opp kroppen på ulike måtar utføre basisferdigheiter i individuelle idrettsaktivitetar, med og utan bruk av apparat og småreiskapar bruke grunnleggjande teknikkar og enkel taktikk i nokre utvalde lagidrettar praktisere ski- og skøyteteknikkar der det ligg til rette for det utføre grunnleggjande teknikkar i symjing på magen, på ryggen og under vatn danse enkle dansar frå ulike kulturar lage enkle dansar og eksperimentere med rytmar og rørsler følgje reglar og prinsipp for samhandling og fair play praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel forklare kvifor fysisk aktivitet er viktig kvar dag

16 Friluftsliv (etter 7. årssteget) 2012 Mål for opplæringa er at eleven skal kunne orientere seg ved hjelp av kart i kjent terreng fortelje om lokale friluftslivstradisjonar vere med i ulike friluftslivsaktivitetar og praktisere trygg ferdsel under varierte vêrtilhøve planleggje og gjennomføre overnattingstur praktisere nokre aktivitetar med røter i samisk tradisjon utføre enkel førstehjelp 2006 Mål for opplæringa er at eleven skal kunne orientere seg ved hjelp av kart og kompass i kjent terreng beskrive lokale tradisjonar i friluftsliv planleggje og gjennomføre friluftsaktivitetar og praktisere trygg ferdsel under varierte vêrforhold planleggje og gjennomføre overnattingsturar, eventuelt ved hjelp av digitale verktøy utføre enkel førstehjelp praktisere nokre aktivitetar med røter i samisk tradisjon

17 Etter 10. årssteg Idrettsaktivitet 2012 trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar symje på magen og på ryggen og dukke praktisere fair play ved å bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar til å gjere andre gode trene på og utøve dansar frå ungdomskulturar og andre kulturar, og saman med medelevar skape enkle dansekomposisjonar forklare og utføre livberging i vatn forklare og utføre livbergande førstehjelp 2006 vere med i eit breitt utval av idrettar utøve tekniske og taktiske ferdigheiter i utvalde lagidrettar, praktisere nokre individuelle idrettar og gjere greie for treningsprinsipp for desse idrettane symje på magen og på ryggen og dukke forklare og utføre livberging i vatn og livbergande førstehjelp danse dansar frå norsk kulturtradisjon og andre kulturar skape dans og delta i dansar som andre har laga utføre dansar frå ungdomskultur planleggje og leie idretts- og danseaktivitetar saman med medelevar vurdere erfaringar frå aktivitetar i idrett og dans

18 Etter 10. årssteg Friluftsliv 2012 orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjere greie for andre måtar å orientere seg på praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere greie for allemannsretten planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, også med overnatting ute 2006 praktisere ulike former for friluftsliv i ulike naturmiljø orientere seg ved hjelp av kart og kompass i variert terreng, og gjere greie for andre måtar som ein òg kan orientere seg på planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, medrekna overnatting ute

19 Etter 10. årssteg Trening og livsstil 2012 bruke leik og ulike treningsformer for å utvikle eigen kropp og helse praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse forklare korleis ulike kroppsideal og ulik rørslekultur påverkar trening, ernæring, livsstil og helse førebyggje og gje førstehjelp ved idrettsskadar 2006 nytte ulike treningsformer med utgangspunkt i kjende aktivitetar planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening over ein periode, og nytte digitale reiskapar i arbeidet gjere greie for samanhengar mellom ulike fysiske aktivitetar, livsstil og helse

20 Kompetansemål etter Vg Idrettsaktivitet praktisere og gjere greie for sentrale reglar i utvalde idrettar og aktivitetar praktisere fair play ved å inkludere andre, uavhengig av føresetnader, i utvalde idrettar og aktivitetar gjere funksjonell bruk av ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar eksperimentere med ulike danseformer og skape dansekomposisjonar 2006 Idrett og dans utvikle ferdigheiter i individuelle idrettar og lagidrettar forklare og praktisere sentrale reglar i utvalde idrettar praktisere danseformer frå ulike kulturar skape dansekomposisjonar og vere med i dans som andre har laga gjere greie for og praktisere førebygging av og førstehjelp ved idrettsskadar Friluftsliv praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø med lokal forankring Trening og livsstil gjere greie for faktorar som påverkar motivasjonen til aktivitet og trening praktisere treningsmetodar og øvingar innanfor uthald, styrke og rørsleevne for å utvikle eigen kropp og ivareta eiga helse planleggje og gjennomføre oppvarming og uttøying før og etter ulike treningsaktivitetar Friluftsliv praktisere friluftsliv med naturen som matkjelde Trening og livsstil planleggje og gjennomføre oppvarming i samband med ulike treningsaktivitetar bruke treningsmetodar og øvingar innanfor treningsformene uthald, styrke og rørsleevne forklare viktige faktorar som verkar inn på treningsformene uthald, styrke og rørsleevne forklare, demonstrere og bruke gode arbeidsteknikkar og - stillingar

21 Kompetansemål etter Vg Idrettsaktivitet Friluftsliv bruke og overføre prinsipp for fair play i rørsleaktivitetar praktisere treningsmetodar for å forbetre teknikk, taktikk og evne til samspel i lagidrettar praktisere treningsmetodar for å forbetre ferdigheiter i individuelle idrettar, dans og alternative rørsleaktivitetar bruke naturen til rekreasjon, trening og friluftsliv Trening og livsstil planleggje, gjennomføre og vurdere trening for å utvikle eigen kropp og ivareta eiga helse bruke grunnleggjande prinsipp for trening av uthald, styrke og rørsleevne praktisere øvingar som kan førebyggje skadar og belastningslidingar, og gjere greie for prinsipp for gode arbeidsteknikkar og arbeidsstillingar 2006 Idrett og dans vidareutvikle ferdigheiter i individuelle idrettar og lagidrettar utarbeide og gjennomføre ulike treningsopplegg med sikte på å forbetre ferdigheiter i idrett og dans Friluftsliv planleggje, gjennomføre og vurdere opphald i naturen, og gjere greie for korleis mat, utstyr og klede kan verke inn på opplevinga av naturen Trening og livsstil bruke treningsmetodar og øvingar innanfor spenst, snøggleik, koordinasjon og teknikk planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening som inneheld trening av uthald, styrke og rørsleevne forklare grunnleggjande prinsipp for trening forklare viktige faktorar som påverkar eigentrening og livsstil

22 Kompetansemål etter Vg Idrettsaktivitet vise kunnskapar og ulike ferdigheiter i idrett, dans og andre rørsleaktivitetar gjennom funksjonell deltaking i aktivitet, trening og spel vurdere eigen kompetanse og korleis ein kan utvikle seg vidare i idrett, dans eller andre rørsleaktivitetar drøfte korleis eiga utøving av fair play kan påverke andre i aktivitetar, trening og spel 2006 Idrett og dans vurdere og forbetre eigne treningsopplegg meistre ein individuell idrett og ein lagidrett vise evne til forpliktande samarbeid, fair play, toleranse og omsorg Friluftsliv planleggje og gjennomføre og vurdere turopplegg ved bruk av kart og kompass og andre måtar å orientere seg på Trening og livsstil praktisere og grunngje aktivitet og trening som er relevant for å fremje eiga helse og drøfte moglege uheldige sider ved trening planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening som byggjer på grunnleggjande prinsipp for trening, og som er relevant for måla til eleven gjere greie for samanhengar mellom regelmessig fysisk aktivitet, livsstil og helse, og kva det inneber å ta ansvar for eiga helse Friluftsliv planleggje, gjennomføre og vurdere turopplegg med kart og kompass som hjelpemiddel Trening og livsstil praktisere og grunngje trening som er relevant for å fremje god helse planleggje, gjennomføre og vurdere ein eigentreningsperiode som byggjer på grunnleggjande prinsipp for trening og er relevant ut frå føresetnadene og måla til eleven sjølv forklare og vurdere korleis fysisk aktivitet påverkar eins eigen livsstil drøfte moglege uheldige sider ved trening

23 Litt om utviklinga i kompetansemåla forståelse av trening og helse anerkjenne kroppslege føresetnader og skilnader mellom seg sjølv og andre setje namn på kroppsdelar og rørslemåtar forklare kva personleg hygiene har å seie for eiga og andres helse og trivsel utføre varierte aktivitetar og delta i leik som fremjar uthald, koordinasjon og anna kroppsleg utvikling forklare kvifor fysisk aktivitet er viktig kvar dag 4. trinn 7. trinn praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse 10. trinn planleggje og gjennomføre oppvarming og uttøying før og etter ulike treningsaktivitetar praktisere treningsmetodar og øvingar innanfor uthald, styrke og rørsleevne for å utvikle eigen kropp og ivareta eiga helse Vg1 planleggje, gjennomføre og vurdere trening for å utvikle eigen kropp og ivareta eiga helse bruke grunnleggjande prinsipp for trening av uthald, styrke og rørsleevne Vg2 praktisere og grunngje aktivitet og trening som er relevant for å fremje eiga helse og drøfte moglege uheldige sider ved trening planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening som byggjer på grunnleggjande prinsipp for trening, og som er relevant for måla til eleven Vg3

24 Fair play 4. trinn samhandle med andre i ulike aktivitetar 7. trinn følgje enkle reglar og prinsipp for samhandling og samspel og respektere resultata 10. trinn Vg1: Vg2: Vg3: praktisere fair play ved å bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar til å gjere andre gode praktisere fair play ved å inkludere andre, uavhengig av føresetnader, i utvalde idrettar og aktivitetar bruke og overføre prinsipp for fair play i rørsleaktivitetar drøfte korleis eiga utøving av fair play kan påverke andre i aktivitetar, trening og spel

25 Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving?

26 ELEVVURDERING 3-2. Formålet med vurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag. Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, ved avslutninga av opplæringa i faget. (Standpunkt og/eller eksamenskarakter.)

27 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag forts Krav til lærer og elev Læraren skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven Det gjeld òg dersom stort fråvær eller andre særlege grunnar gjer vurdering vanskeleg. Eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal møte til og delta aktivt i opplæringa slik at læraren eller instruktøren får grunnlag for å vurdere eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin kompetanse i faget. Stort fråvær, manglande deltaking i planlagde vurderingssituasjonar eller andre særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar. (2009)

28 Formålets siste avsnitt: Opplæringa skal gje elevane eit utgangspunkt for livslang rørsleglede og meistring ut frå eigne føresetnader. I den særlege vurderingsordninga som gjeld for dette faget, er dette ivareteke ved at innsatsen til elevane er ein del av grunnlaget for vurdering. I mange kompetansemål vil det òg vere relevant å ta omsyn til elevane sine føresetnader i vurderinga.

29 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag. Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. 1-1 eller 1-3 I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, trekkjast inn. I faget kroppsøving skal innsatsen til eleven vere ein del av grunnlaget for vurdering. ************* Presisering: Det er ikke lov å fastsette standpunktkarakter på grunnlag av et utvalg av kompetansemålene. (Rundskriv)

30 Innsats Karakterer gitt i halvårsvurderingen og til standpunkt både skal uttrykke elevens oppnådde kompetanse og innsats. Det innebærer at eleven prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne uten å gi opp, viser selvstendighet og utfordrer egen fysiske kapasitet. Det innebærer at eleven samarbeider med andre og bidrar til at andre lærer i faget. Det skal ha innvirkning på karakteren at eleven fortsetter å øve også når det ikke gir resultater i prestasjon eller ferdighetsutvikling. Det å være i bevegelse og bli kjent med seg selv gjennom kroppslig utfoldelse er en del av formålet for faget. Derfor blir arbeidsprosessen et vesentlig trekk ved kompetansen i kroppsøving. Tilsvarende når elevene samarbeider om oppgaver og i aktiviteter i kroppsøving.

31 Innsats forts. Den enkelte elev er avhengig av at de andre elevene yter innsats og opptrer målrettet ut fra aktivitetens logikk for at den enkelte skal kunne utvikle kompetansen sin. Slik sett er det å yte innsats viktig i seg selv i mange aktiviteter, også der en ikke mestrer selve aktiviteten så godt. Ved å gjøre innsats til en del av grunnlaget for vurdering, i tråd med formålet med faget, kan elever ha mulighet til å oppnå en god karakter i faget til tross for lav kompetanse og med forutsetninger som gjør det vanskelig å ha høy måloppnåelse.

32 Kortversjon av innsats: at eleven prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne uten å gi opp viser selvstendighet utfordrer egen fysiske kapasitet at eleven samarbeider med andre og bidrar til at andre lærer i faget Det skal ha innvirkning på karakteren at eleven fortsetter å øve også når det ikke gir resultater i prestasjon eller ferdighetsutvikling.

33 Elevenes forutsetninger I kroppsøving er elevens individuelle forutsetninger innarbeidet i kompetansemålene. Når elevens forutsetninger er en del av kompetansemålet, vil de trekkes inn i vurderingen.

34 To grep for at faget skal «romme alle elevene»: 1. tydeliggjøre formålet med faget kroppsøving 2. innrette kompetansemålene slik at kompetansen knyttes til elevens egne forutsetninger mer individrettet elevens relative forbedring står sentralt. At elevens forutsetninger ikke er forskriftsfestet gir ikke elever med funksjonshemminger dårligere muligheter til å få en god karakter i faget Tilpasset opplæring

35 Fritak fra vurdering med karakter 3-23 Fritak frå vurdering med karakter i faget kroppsøving i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Elevar som ikkje kan følgje opplæringa i kroppsøvingsfaget, skal få tilrettelagd opplæring så langt dette er mogleg for eleven. Elevar kan få fritak frå vurdering med karakter i faget når den tilrettelagde opplæringa eleven får ikkje kan vurderast med karakter. Avgjerda er eit enkeltvedtak Standpunktkarakter: Fritatt. Merknad: Fritatt fra vurd.med kar. Ikke møter: Fravær

36 Fritak fra kroppsøving i videregående opplæring 1-12 Fritak frå opplæring i kroppsøving Rektor kan etter søknad gi elevar i vidaregåande opplæring fritak frå opplæring i kroppsøving. Eleven må leggje fram ei fråsegn frå lege som dokumenterer at opplæringa er til skade for eleven, og at tilpassa opplæring ikkje er mogleg. Rektor si avgjerd er eit enkeltvedtak. Høy terskel for fritak. Legeerklæring i seg selv ikke nok. Må framgå hvorfor TO er til skade for eleven. Merknad: Fritatt fra opplæring

37 Kompetansemål Kompetansen til eleven Standpunkt Lokalt: Læringsmål 1 Læringsmål Halvårsvurdering med og uten karakter» Underveis Kjennetegn på måloppnåelse uten karakter (Kvaliteten på det eleven mestrer i økter/perioder) Underveis

38 Kjennetegn på måloppnåelse i Kroppsøving 1. Kroppsmestring / ferdigheter og kreativitet. 2. Kunnskap, både anvendt og teoretisk. 3. Innsats.

39 Skal vi danse? Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Trene på og utøve danser fra ungdomskulturer og andre kulturer, og sammen med medelever skape enkle dansekomposisjoner Praktisere fair play ved å bruke egne ferdigheter og kunnskaper til å gjøre andre gode

40 Læringsmål (eksempel): Lære grunnleggende trinn og turer i jenka, marsj til polonese og vals og følge takten i musikken Delta og gjennomføre alle dansene etter beste evne Samarbeide slik at alle får mulighet til å lære og gjøre sitt beste

41 Kjennetegn på høy måloppnåelse (eksempel) Eleven danser i takt med musikken, får til trinn og turer og utfordrer seg selv etter beste evne uten å gi opp. Eleven samarbeider med både lærere og elever og bruker sine ferdigheter til å gjøre andre gode i dansen.

42 «Øvelse gjør mester» Elevene skal få erfaring med hvordan de kan utvikle praktiske ferdigheter og øve opp god motorikk. Det må settes av nok tid til øving slik at elevene kan oppleve framgang. Kanskje må man redusere på antall aktiviteter. Unngå kun periodeundervisning.

43 Vurdering og tester generelt? Minner om Rundskriv fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) og tematekst i veiledning til læreplan... Tilpasset opplæring: skal alle elever nødvendigvis gjennomføre testen, i så fall hvorfor?

44 Fra UDIR rundskriv Verken gjeldende eller revidert læreplan i kroppsøving, eller forskrift til opplæringsloven gir metodiske anbefalinger om bruk av fysiske tester eller testing. Bruk av tester kan være problematisk og være i strid med prinsippene for vurdering. Er tester en egnet metode til å vurdere elevenes kompetanse, slik kompetanse er beskrevet i læreplanen for faget? Kompetansemålene er ikke formulert på en måte som angir at eleven skal vise styrke, løpe fort eller hoppe høyt.

45 Fra veiledning til læreplan (LK06), UDIRs nettsider Testar i kroppsøvingsfaget bør vere kopla til læring. Bruken skal legitimerast ut ifrå kompetansemåla. Val om å bruke testar handlar om val av arbeidsmåtar og innhald i faget. Det er opp til skulen og den enkelte lærar å grunngje kvifor ein vel å bruke testar, og konkretisere for elevane korleis test og kompetansemål heng saman.

46 Privatisteksamen Bjerke videregående skole i Oslo Gjennomføring - eksempel

47 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven Lokalt arbeid med læreplanen Bakgrunn for endringene i læreplan og forskrift Hvilke endringer er i forskrift og kompetansemål

Detaljer

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING Føremålet med faget Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede. Rørsle er grunnleggjande

Detaljer

Læreplan i kroppsøving

Læreplan i kroppsøving Læreplan i kroppsøving Innleiing Mennesket er skapt i Guds bilete med ånd, sjel og lekam. Bibelen talar og om kroppen som eit tempel for Den Heilage Ande (1.Kor.3.16-17). Difor skal skulen stimulera elevane

Detaljer

Læreplan i kroppsøving

Læreplan i kroppsøving Læreplan i kroppsøving Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 11.05.2015. Gjeld frå 01.08.2015 http://www.udir.no/kl06/kro1-04 Føremål Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere

Detaljer

Kompetansemål etter 4. årssteget

Kompetansemål etter 4. årssteget KROPPSØVING Kompetansemål etter 4. Aktivitet i ulike rørslemiljø bruke grunnleggjande rørsler i varierte miljø og i tilrettelagde aktivitetar kroppsøving handlar mellom anna om å kunne formidle inntrykk

Detaljer

Læreplan i kroppsøving

Læreplan i kroppsøving Læreplan i kroppsøving Gjeld frå 01.08.2006 Gjeld til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/kro1-01 Føremål Rørsle er grunnleggjande hos mennesket. Rørslekultur i form av leik, idrett, dans og friluftsliv

Detaljer

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter Årsplan 2014/2015 Fag: Kroppsøving Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre Klasse: 10.trinn Føremål Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede.

Detaljer

Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis?

Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis? Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis? Petter Erik Leirhaug, Stipendiat ved seksjon for kroppsøving og pedagogikk, NIH. Seminar om kroppsøvingsfaget, 24. september 2012 Plan for økta:

Detaljer

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter Årsplan 2016/2017 Fag: Kroppsøving Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg Klasse: 10.trinn Føremål Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang

Detaljer

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING 1.-10. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I kroppsøving

Detaljer

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16 Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16 Timetall: 2,5 t/u Faglærer: David Romero Hovedområder i faget for 5. 7. klasse: (Fra DELKs læreplan) Idrett Hovedområdet idrett omfatter bevegelseslek og idrettsaktiviteter

Detaljer

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013 Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013 Privatistordningen i faget Hvorfor endring? Bruk av prestasjonstester Skolene har ulik opplærings-

Detaljer

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole Gjennomgående plan i kroppsøving for 8. -10.trinn ved Atlanten ungdomsskole Side 1 Innholdsfortegnelse: s. 2 Kunnskapsløftets kompetansemål etter 10. årstrinn s. 3 Fagets egenart s. 4 8. TRINN: KOMPETANSEMÅL,

Detaljer

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015 HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015 Fag: Kroppsøving UKE 2/3 (Jevnlig hele året) KOMPETANSEMÅL Hovedmål og delmål TEMA/OPPLEGG Kap. I læreboka Grunntrening - Sirkeltrening - Aerobic - Hinderløype

Detaljer

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål Læreplan i kroppsøving - kompetansemål Kompetansemål etter 4. årssteget Aktivitet i ulike rørslemiljø Hovudområdet aktivitet i ulike rørslemiljø omfattar utvikling og automatisering av naturlege, grunnleggjande

Detaljer

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 1. TRINN Årstimetallet i faget: 57 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

Formål for kroppsøving i grunnskolen:

Formål for kroppsøving i grunnskolen: Svar på så mange som du føler du har grunnlag for. Jeg er klar over at alle ikke har grunnlag for å svare på alt Formål for kroppsøving i grunnskolen: Opplæringa skal gje elevane eit utgangspunkt for livslang

Detaljer

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 3. TRINN Læreplan i kroppsøving - kompetansemål Songdalen for livskvalitet Kompetansemål etter 4. årssteget Aktivitet i ulike rørslemiljø Hovudområdet aktivitet i

Detaljer

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 3. TRINN Læreplan i kroppsøving - kompetansemål Songdalen for livskvalitet Kompetansemål etter 4. årssteget Aktivitet i ulike rørslemiljø Hovudområdet aktivitet i

Detaljer

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE ÅRSPLAN I KRØ. FOR 5.-7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 LÆRER: Geir A. Iversen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE FORLAG: LÆREMIDDELFORLAGET MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET

Detaljer

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017 Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017 Sinsen skole Lærere: Charlotte Ivarjord og Kristoffer Bugge Holtung Klasse: 4. trinn Kompetansemål etter 4. årssteget. Aktivitet i ulike rørslemiljø. leike og vere

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 6. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 6. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 6. TRINN Årstimetallet i faget: 76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 76 Læreplan i kroppsøving - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årssteget Idrettsaktivitet Hovudområdet

Detaljer

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving. Endring av regelverk og læreplan. Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving. Lene Flagestad og Ingrid Nelvik, Bergen 3. april 2013 Mål for dagen Få felles

Detaljer

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole 2017/2018

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole 2017/2018 Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole 2017/2018 Aktivitet i ulike rørslemiljø Hovudområdet aktivitet i ulike rørslemiljø omfattar utvikling og automatisering av naturlege, grunnleggjande rørsler

Detaljer

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero Kroppsøving 8.kl 01/ 016 Faglærer: David Romero Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han.

Detaljer

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn Årsplan Kroppsøving 4. Trinn 34 35 36 Sansemotori sk trening Tur og aktiviteter i friluft Fokus på eigen innsats Leike og vere med i Utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå, springe, hinke, satse,

Detaljer

Kompetansemål Læringsmål Metode/aktivitet Vurdering Motorisk og koordinasjonstrening

Kompetansemål Læringsmål Metode/aktivitet Vurdering Motorisk og koordinasjonstrening Kompetansemål Læringsmål Metode/aktivitet Vurdering Motorisk og koordinasjonstrening leike og vere med i aktivitetar i varierte miljø der sansar, motorikk og koordinasjon blir utfordra Bruke grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: 30.08.2016 av Tommy Rasmussen Nettressurser: Norges idrettshøgskole http://www.nih.no/ Olympiatoppen http://www.olympiatoppen.no/page943.html

Detaljer

Lokal læreplan «Kroppsøving»

Lokal læreplan «Kroppsøving» Lokal læreplan «Kroppsøving» Årstrinn: 4. trinn 2016/2017 Lærere: Therese Majdall Nilsen, Birgitte Kvebæk, Åshild Ruud Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 2014. Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk.

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 2014. Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk. KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 014 Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk. Kompetansemål Kompetansenivå Kjenneteikn på måloppnåing Karakter

Detaljer

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Kroppsøving Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i kroppsøving - å kunne uttrykke seg skriftlig i kroppsøving - å kunne lese i kroppsøving

Detaljer

Årsplan kroppsøving, trinn ved RYE SKOLE

Årsplan kroppsøving, trinn ved RYE SKOLE Årsplan kroppsøving, 5. 7. trinn ved RYE SKOLE 2017-2018 Idrettsaktivitet Hovudområdet idrettsaktivitet omfattar eit breitt utval av idrettar, dansar og alternative. Det skal leggjast vekt på rørsleleik,

Detaljer

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Samfunnsfag: 1.2.3.4.: Historie: kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Geografi:

Detaljer

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving. Endring av regelverk og læreplan. Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving. Lene Flagestad og Ingrid Nelvik, Arendal 4. mars 2013 Mål for dagen Få felles

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN Sodalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 76 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplærien er innarbeidet i planen

Detaljer

10. KLASSE 2015-16 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

10. KLASSE 2015-16 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero 10. KLASSE 2015-16 ÅRSPLAN Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5.september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 11 Formål med faget kroppsøving Kroppsøving skal inspirere til en fysisk

Detaljer

Halvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017

Halvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017 Vurderingskriteriene i kroppsøving Elever og lærere har et gjensidig ansvar for at læreren har grunnlag for å vurdere elevenes oppnådde kompetanse i fag. Kunnskapsdepartementet har fastsatt endringer i

Detaljer

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 01B våren 2015

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 01B våren 2015 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal presenteres og diskuteres med elevene tidlig i opplæringen

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN Årstimetallet i faget: 76 Sodalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplærien er innarbeidet i planen

Detaljer

ÅRSPLAN I KRØ. FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER: ERLEND VINJE

ÅRSPLAN I KRØ. FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER: ERLEND VINJE ÅRSPLAN I KRØ. FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER: ERLEND VINJE FORLAG: LÆREMIDDELFORLAGET MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 7 Kompetansemål Idrettsaktivitet Hovudområdet idrettsaktivitet omfattar

Detaljer

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn Årsplan Kroppsøving 4. Trinn 34 35 36 Sansemotori sk trening Tur og aktiviteter i friluft Fokus på Leike og vere med i Utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå, springe, hinke, satse, lande, vende

Detaljer

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017 Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017 Sinsen skole Lærere: Hanne Andersen, Manzar Shan og Kristoffer Bugge Holtung Klasse: 6. trinn Kompetansemål etter 7. årssteget Idrettsaktivitet Mål for opplæringa

Detaljer

Udir 08 2012 - Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring

Udir 08 2012 - Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring Fylkesmenn Fylkeskommuner Kommuner Videregående skoler Grunnskoler Privatskoleorganisasjonene Universitet og høyskoler Vox Udir 08 2012 - Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående

Detaljer

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven Lokalt arbeid med læreplanen Bakgrunn for endringene i læreplan og forskrift Hvilke endringer er i forskrift og kompetansemål

Detaljer

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 9.trinn

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 9.trinn ÅRSPLAN Bryne ungdomsskule FAG: Kroppsøving Trinn: 9.trinn Periode: veke 33-40 Tema: Friidrett (Spring, Kast, Lengde), Livredning Friidrett: Trene på og bruke ulike er i utvalde lagidrettar, individuelle

Detaljer

Tromsø 18. september 2013

Tromsø 18. september 2013 Tromsø 18. september 2013 Endring av regelverk og læreplan. Hvilke konsekvenser får endringene for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving. Lene Flagestad og Ingrid Nelvik, Tromsø 18. september

Detaljer

Veke Emne Mål Metode/innhald Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Fysiske aktivitetar. Presentasjon av faget.

Veke Emne Mål Metode/innhald Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Fysiske aktivitetar. Presentasjon av faget. Årsplan i fysisk aktivitet og helse Veke Emne Mål Metode/innhald Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Fysiske aktivitetar Delta i gruppeaktivitetar eller individuelle aktivitetar som utfordrar

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 4. TRINN 2014/2015. Utarbeidet av: Bjørn Ove Bergslid Læreverk: Udir UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 Personlig hygiene forklare kva personleg

Detaljer

Fag: kroppsøving 14/15 Trinn: 1

Fag: kroppsøving 14/15 Trinn: 1 Utdrag frå generell del: Fag: kroppsøving 14/15 Trinn: 1 Det samarbeidande mennesket Plikter og ansvar Elevar og lærlingar bør ta del i eit breitt spekter av aktivitetar, der alle får plikter for arbeidsfellesskapet:

Detaljer

Årsplan i kroppsøving for 9.årssteg.

Årsplan i kroppsøving for 9.årssteg. Årsplan i kroppsøving for 9.årssteg. Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Idrett og dans vere med i eit breitt 35 Idrett og dans vere med i eit breitt 36 Idrett og dans vere

Detaljer

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn Årsplan Kroppsøving 4. Trinn 34 35 36 Sansemotori sk trening Tur og aktiviteter i friluft Fokus på Utføre grunnleggjande Bruke ulike muskelgrupper i aktivitet samtidig som en bruker blikket og orienterer

Detaljer

Årsplan i kroppsøving for 10.årssteg.

Årsplan i kroppsøving for 10.årssteg. Årsplan i kroppsøving for 10.årssteg. Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Idrett og dans 35 Idrett og dans 36 Idrett og dans x2 Friluftsliv Friidrett 60 m lengde Friidrett

Detaljer

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving. Endring av regelverk og læreplan. Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving. Lene Flagestad og Ingrid Nelvik, Nord Trøndelag 17. og 18. april 2013 Mål for

Detaljer

Hvilke konsekvenser får endringene for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

Hvilke konsekvenser får endringene for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving. Trondheim 15. november 2013 Endring av regelverk og læreplan. Hvilke konsekvenser får endringene for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving. Lene Flagestad og Ingrid Nelvik, Trondheim 15. november

Detaljer

Her finner du informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring.

Her finner du informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring. Endringer i faget kroppsøving Udir 8 2012 Her finner du informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring. RUNDSKRIV SIST ENDRET: 05.08.2015 Innhold 1. Innledning 2.

Detaljer

9. KLASSE 2016/17 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

9. KLASSE 2016/17 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero 9. KLASSE 016/17 ÅRSPLAN Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er

Detaljer

Årsplan i kroppsøving for 2.årssteg, skuleåret

Årsplan i kroppsøving for 2.årssteg, skuleåret Årsplan i kroppsøving for 2.årssteg, skuleåret 200 - Mål for opplæringa 4. årssteg: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: bruke grunnleggjande rørsle i varierte miljø og i vise evne til samhandling.

Detaljer

Ulike arbeidsmetoder vil bli benyttet gjennom året, hvor lek er den metoden som vil bli mest brukt. Individuelt arbeid. Parøvelser. Gruppearbeid.

Ulike arbeidsmetoder vil bli benyttet gjennom året, hvor lek er den metoden som vil bli mest brukt. Individuelt arbeid. Parøvelser. Gruppearbeid. RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kroppsøving for 1.trinn 2017/2018 TID TEMA KOMPETANSEMÅL som det jobbes mot ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34

Detaljer

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2016/2017

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2016/2017 Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2016/2017 Tid (veke ) Tema Kompetansemål Delmål Arbeidsmåt e Vurdering 34-37 Fysisk aktivitet og friluftsliv Ballspel: Volleyball - Forklare kvifor fysisk aktivitet er viktig

Detaljer

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn Årsplan Kroppsøving 4. Trinn 34 35 36 Sansemotori sk trening Tur og aktiviteter i friluft Fokus på Utføre grunnleggjande Bruke ulike muskelgrupper i aktivitet samtidig som en bruker blikket og orienterer

Detaljer

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER.

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ÅRSPLAN I KRØ. FOR 5.-7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE FORLAG: LÆREMIDDELFORLAGET MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET

Detaljer

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2015/2016

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2015/2016 Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2015/2016 Tid (veke ) Tema Kompetansemål Delmål Arbeidsmåt e Vurdering 34-37 Fysisk aktivitet og friluftsliv - Forklare kvifor fysisk aktivitet er viktig kvar dag Samtale om

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Ulike arbeidsmetoder vil bli benyttet gjennom året, hvor lek er den metoden som vil bli mest brukt. Individuelt arbeid. Parøvelser. Gruppearbeid.

Ulike arbeidsmetoder vil bli benyttet gjennom året, hvor lek er den metoden som vil bli mest brukt. Individuelt arbeid. Parøvelser. Gruppearbeid. RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kroppsøving for 2.trinn 2017/2018 TID TEMA KOMPETANSEMÅL som det jobbes mot ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Regning i Kroppsøving. Mads Pettersen Universitetslektor i idrett/kroppsøving PLU, NTNU Presentasjon utarbeidet i samarbeid med Egil Gjølme.

Regning i Kroppsøving. Mads Pettersen Universitetslektor i idrett/kroppsøving PLU, NTNU Presentasjon utarbeidet i samarbeid med Egil Gjølme. Regning i Kroppsøving Mads Pettersen Universitetslektor i idrett/kroppsøving PLU, NTNU Presentasjon utarbeidet i samarbeid med Egil Gjølme. 1 Regning i kroppsøving «Å kunne rekne i kroppsøving inneber

Detaljer

Halvårsplan våren 2016

Halvårsplan våren 2016 4-7 leike og vere med i aktivitetar i varierte miljø der sansar, motorikk og koordinasjon blir utfordra Enkle ballspill. gjennom ulike leker.. Lek/leker. Turnstasjoner. Ballaktiviteter utføre grunnleggjande

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING

VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING TRONDHEIM KOMMUNE VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING HOEGGEN SKOLE, august 2012 [Velg dato] INNHOLD OVERORDNET MÅLSETTING... HOVEDOMRÅDER... GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER... LÆREPLAN 8. -10.

Detaljer

Årsplan i kroppsøving for 2.årssteg

Årsplan i kroppsøving for 2.årssteg Årsplan i kroppsøving for 2.årssteg Mål for opplæringa 4. årssteg: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: bruke grunnleggjande rørsle i varierte miljø og i vise evne til samhandling. vere med i. bruke

Detaljer

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 2.TRINN

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 2.TRINN ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 2.TRINN 2016-2017 Uke Mål (K06) Tema Arbeidsform Vurdering og observasjon 34 35 leike og vere med i i Bli kjent med skolen Ut på tur: 36 varierte miljø der sansar, motorikk område:

Detaljer

KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse

KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Idrettsaktivitet: Kompetansemål: eleven skal kunne 1. trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalgte lagidretter, individuelle idretter og alternative

Detaljer

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 2.TRINN Uke Mål (K06) Tema Arbeidsform Vurdering og observasjon 34

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 2.TRINN Uke Mål (K06) Tema Arbeidsform Vurdering og observasjon 34 Antall timer per uke: 2 Lærer: Karen Anne Hodnefjell ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 2.TRINN 2017-2018 Uke Mål (K06) Tema Arbeidsform Vurdering og observasjon 34 35 36 37 38 39 40 leike og vere med i aktivitetar

Detaljer

Uke Kompetansemål SVØMMING ½ t pr.uke Tema Arbeidsmåter Vurderingsform

Uke Kompetansemål SVØMMING ½ t pr.uke Tema Arbeidsmåter Vurderingsform Å R S P L A N Vormedal ungdomsskole Fag: Kroppsøving - SVØMMING Årstrinn: 8 Skoleår: 2016/2017 Kjernen i faget: Glede ved fysisk aktivitet som både er fysisk utfordrende, preget av Fair Play og gir god

Detaljer

Sluttvurdering. Fagdag for lærere og ledere Fredfoss, 7. februar Hva er sluttvurdering?

Sluttvurdering. Fagdag for lærere og ledere Fredfoss, 7. februar Hva er sluttvurdering? Sluttvurdering Fagdag for lærere og ledere Fredfoss, 7. februar 2014 Hva er sluttvurdering? 06.02.2014 2 1 Mestre utfordringer i faget som helhet Standpunktkarakter er Eksamen Sluttvurdering Underveisvurdering

Detaljer

Kroppsøving 1. 4.trinn

Kroppsøving 1. 4.trinn Område Kompetansemål Jeg kan Lokale mål for Løren skole ukeplanmål Jeg kan Uke Eleven skal kunne leike og vere med i aktivitetar i varierte miljø der sansar, motorikk og koordinasjon blir utfordra. Jeg

Detaljer

Årsplan i kroppsøving 10. trinn (2016/2017)

Årsplan i kroppsøving 10. trinn (2016/2017) Vurderingskriteriene i kroppsøving Elever og lærere har et gjensidig ansvar for at læreren har grunnlag for å vurdere elevenes oppnådde kompetanse i fag. Kunnskapsdepartementet har fastsatt endringer i

Detaljer

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015 KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 01 Kroppsøving Graden av måloppnåelse kan der det er naturlig også vurderes med målinger av f.eks spenst, hurtighet, kondisjon, styrke og ballteknikk. IDRETTSAKTIVITET

Detaljer

KROPPSØVINGSFAGET. Status og veien videre Oslo 10. mai 2012

KROPPSØVINGSFAGET. Status og veien videre Oslo 10. mai 2012 KROPPSØVINGSFAGET Status og veien videre Oslo 10. mai 2012 Nyttefag? Ferdighetsfag? Rekreasjonsfag? Kunnskapsfag? Dannelsesfag? FAGETS VERDI KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål med fokus på kunnskaper og ferdigheter

Detaljer

LÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING

LÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING LÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING Utdanningsdirektoratet ønsket høringsinstansenes syn på : Forslag til revidert formål Sammenheng mellom formål, hovedområder

Detaljer

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål Læreplan i kroppsøving - kompetansemål Kompetansemål etter 4. årssteget Aktivitet i ulike rørslemiljø Hovudområdet aktivitet i ulike rørslemiljø omfattar utvikling og automatisering av naturlege, grunnleggjande

Detaljer

Årsplan Kroppsøving 1. Trinn

Årsplan Kroppsøving 1. Trinn Årsplan Kroppsøving 1. Trinn 2016-2017 34 35 36 37 Grunnleggja nde rørsler Leike og vere med i koordinasjon blir utfordra aktivitetar Bevege seg på ulike måter på ulikt underlag. Ha omsyn med medelevar

Detaljer

Årsplan Kroppsøving 1. Trinn

Årsplan Kroppsøving 1. Trinn Årsplan Kroppsøving 1. Trinn 2016-2017 34 35 36 37 38 39 40 34-40 Grunnleggja nde rørsler Grunnleggja nde rørsler i Leike og vere med i koordinasjon blir utfordra aktivitetar Samtale om reglar som og praktisere

Detaljer

Læreplan i kroppsøving

Læreplan i kroppsøving Læreplan i kroppsøving Dette er en oversettelse av den fastsatte læreplanteksten. Læreplanen er fastsatt på nynorsk. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 11.05.2015 Gjelder fra 01.08.2015 http://www.udir.no/kl06/kro1-04

Detaljer

Lokal læreplan i kroppsøving:

Lokal læreplan i kroppsøving: Lokal læreplan i kroppsøving: Leik Ute Inne Friidrett 60 meter 800 meter Stafett Liten ball Kulestøt Lengde Høyde Fotball Skape relasjoner og bli bedre kjent med hverandre. Trene til idrettsdagen på Dalgård.

Detaljer

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar.

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar. V VOLL S OL ÅSPL 2015-16 Uke 33 34 35 36 37 38 39 40 ema Orientering Orientering Orientering Orientering Orientering Barmarkstur 9a ompetansemål Vurdering -rene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Årsplan i kroppsøving 2015-2016, 9. klasse

Årsplan i kroppsøving 2015-2016, 9. klasse Årsplan i kroppsøving 2015-2016, 9. klasse Hovudområde: Idrettsaktivitet Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Tid Vurdering ( og kjenneteikn på kompetanse) Arbeidsmåtar

Detaljer

Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget...

Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget... Vurdering Kap i Forskrift til Opplæringslova -. Formålet med vurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen

Detaljer

Halvårsplan i kroppsøving 9. trinn våren 2017

Halvårsplan i kroppsøving 9. trinn våren 2017 Halvårsplan i kroppsøving 9. trinn våren 2017 Halvårsplan utarbeida av Per-Magne Sørdal og Silje Ruud. Redigert av Ole Martin Brudevoll for skuleåret 2016-2017. Faglærar: Ole Martin Brudevoll VEKE AKTIVITET

Detaljer

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 33-36

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 33-36 Årsplan i KROPPSØVING for 4. trinn samhandle med andre i ulike forklare kva personlige hygiene har å seie for eiga og andres helse og trivsel Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser

Detaljer

Revidering av statsbudsjettprioriteringer for 2010

Revidering av statsbudsjettprioriteringer for 2010 Til Sentralstyret Kopi til Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Landsstyret, Valgkomiteen Fra sentralstyremedlem Ingrid Liland Dato 26. januar 2009 Saksnr. SST302-08/09 Revidering av statsbudsjettprioriteringer

Detaljer

Høringsbrev om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring

Høringsbrev om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen, Anne Husby, Frode Midtgård Vår dato: 08.12.2011 Deres dato: Vårreferanse: 2011/3251 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i faget kroppsøving

Detaljer

Høring - Justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget

Høring - Justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget Side 1 av 9 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 13.03.2015 1.01.2015 2015/725 Høring om justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget

Detaljer

2014/2015 Fagplan Kroppsøving. Formål

2014/2015 Fagplan Kroppsøving. Formål Formål Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede. Rørsle er grunnleggjande hos mennesket og fysisk aktivitet er viktig for å fremje

Detaljer

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 34-

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 34- Fag: Kroppsøving Klassetrinn: 1.klasse Skoleåret: 2016/2017 Lærer: Liv Hemnes Mørch Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 34-41 - Lek - Bli kjent med gymsal og skoleområdet - Bli kjent

Detaljer

Fagplan i kroppsøving - Åkra ungdomsskole

Fagplan i kroppsøving - Åkra ungdomsskole Fagplan i kroppsøving - Åkra ungdomsskole 2016-2017 8. klasse 9. klasse 10. klasse Fotball Basketball Volleyball Innebandy Friidrett (hopp-kast-løp) Turn Svømming og livredning Svømming og livredning utgjør

Detaljer