Læreplan i samfunnsfag - kompetansemål

Transkript

1 Læreplan i samfunnsfag - kompetansemål etter 4. årssteget Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider med mål frå andre hovudområde. Hovudområdet handlar om korleis ein byggjer opp samfunnsfagleg forståing gjennom nysgjerrigheit, undring og skapande aktivitetar. Å stimulere til kritisk vurdering av etablert og ny samfunnsfagleg kunnskap ved å bruke kjelder og kjeldekritikk er sentralt. Utforskaren omfattar òg formidling, diskusjon og utvikling av samfunnsfagleg kunnskap og kompetanse. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 1. formulere spørsmål om samfunnsfaglege tema, reflektere og delta i fagsamtalar om dei 2. finne og presentere informasjon om samfunnsfaglege tema frå tilrettelagde kjelder, også digitale, og vurdere om informasjonen er nyttig og påliteleg 3. bruke grunnleggjande nettvett i digital samhandling og ha kunnskap om reglar for personvern i digitale medium 4. bruke metodar for oppteljing og klassifisering i enkle samfunnsfaglege undersøkingar og presentere enkle uttrykk for mengd og storleik i diagram og tabellar 5. skrive enkle tekstar om samfunnsfaglege tema og bruke grunnleggjande fagomgrep 6. skape og illustrere forteljingar om menneske som lever under ulike vilkår, og samanlikne levekår 7. gje døme på korleis menneske meiner ulikt, at møte mellom ulike menneske kan vere både gjevande og konfliktfylte, og samtale om empati og menneskeverd Historie Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida, og korleis dette innverkar på notida. Å stimulere til kritisk og reflektert deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 8. bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin 9. samtale om korleis steinalderfolk levde som jegerar og samlarar og fantasere om dei første menneska som kom til landet etter istida 10. beskrive sentrale trekk ved samisk kultur og levemåte fram til kristninga av samane 11. beskrive hovudtrekk ved bronsealderen og jernalderen og gjere greie for korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden 12. samtale om kvifor og korleis ein feirar 17. mai og 6. februar, og fortelje om nasjonaldagane i nokre andre land 13. finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller har endra seg 14. kjenne att historiske spor i eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke

2 Geografi Hovudområdet omfattar lokalisering og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda, og skal stimulere til forståing av korleis og kvifor dei påverkar kvarandre. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt, saman med refleksjon omkring berekraftig utvikling. Geografi handlar òg om å bruke kart og gjere greie for og forklare likskapar og skilnader mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 15. plassere heimstaden, heimkommunen og heimfylket på kart 16. setje namn på og plassere landa i Norden, verdshava og verdsdelane og finne geografiske nemningar på kart 17. beskrive landskapsformer og bruke geografiske nemningar i utforsking av landskapet nær skole og heim 18. fortelje om viktige landskap og landskapsformer i Noreg og nokre andre land 19. samtale om stader, folk og språk og planleggje og presentere ei reise 20. peike ut og orientere seg etter himmelretningar og gjere greie for kvifor det er tidsskilnader 21. samanlikne liv og virke i Noreg og i nokre andre land Samfunnskunnskap Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur, og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av likestilling, medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 22. samtale om variasjonar i familieformer og om relasjonar og oppgåver i familien 23. gje døme på rettar barn har, og ulike forventningar jenter og gutar møter i kvardagen, og samtale om korleis forventningane kan opplevast 24. undersøkje pengebruken til jenter og gutar og samtale om forhold som påverkar forbruk 25. samtale om tema knytte til seksualitet, grensesetjing, vald og respekt 26. lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske, og forklare konsekvensar ved å bryte normene 27. utforme og praktisere reglar for samspel med andre og delta i demokratiske avgjersler i skolesamfunnet 28. drøfte oppfatningar av rettferd og likeverd

3 Utforskaren Årstrinn x x 2 x 3 x 4 x x 5 x x 6 x x 7 x x x Historie Årstrinn x x x x 9 x x 10 x x x 11 x 12 x x 13 x 14 x x Geografi Årstrinn x x 16 x x 17 x x x 18 x x x 19 x x x 20 x 21 x Samfunnskunnskap Årstrinn x x x 23 x x x 24 x x x 25 x x 26 x x 27 x x x x 28 x x x

4 ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 2. TRINN Årstimetallet i faget: 19 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen Periode Delmål Læremidler og læringsarena Metoder og læringsstrategier Vurderingsformer Augsept 1, 4, 7, 26, 27, 28 En regel: - Jeg kan se nødvendigheten av å ha regler - Jeg kan drøfte hvilke konsekvenser det kan få å bryte en regel Demokrati: - Jeg øver meg på å argumenterer for et syn og tolerere andres meninger - Jeg innser at alle har den samme rett til medbestemmelse Å stemme: - Jeg kan avgjøre uenigheter på fredelig og demokratisk vis - Jeg vet at alle stemmer teller like mye - Jeg vet hva det vil si at et forslag får flertall Okt-des 1, Eventyr - Jeg kan fortelle hvordan et eventyr begynner og

5 hva noen av eventyrskikkelsene heter - Jeg vet at i eventyr er eventyrskikkelsene enten bare slemme eller snille og at det er få begrensninger-alt er mulig! - Jeg kan fortelle litt om tallmagien i eventyrene - Jeg vet hva folkeeventyr er - Jeg kjenner til og kan fortelle litt om eventyrsamlerne Asbjørnsen og Moe *Lese eventyr *Se eventyr på film *Lage egne eventyr Overtro - Jeg kan forklare hva overtro er - Jeg kan gi eksempler på overtro - Jeg vet at mange fortsatt er overtroiske Sagn: - Jeg kjenner til noen sagn og kan gjenfortelle dem - Jeg kan forklare hva som skiller sagn fra eventyr Myter - Jeg er kjent med hva myter er - Jeg kan gi eksempler på myter Jan-febr 1, 5, 8, 14 Redskap: - Jeg vet at gjenstander er en kilde til kunnskap om før og nå - Jeg vet at gjenstander er en historisk kilde - Jeg har fått en

6 begynnende forståelse av begrepene fortid og nåtid - Jeg har lært ord og uttrykk knyttet til redskaper Arkeolog - Jeg vet hvordan vi finner kunnskap om fortida vår, og at gjenstander er en kilde til slik kunnskap - Jeg kan fortelle om arkeologiske utgravinger og hva en arkeolog gjør - Jeg forstår og har erfart at mange gjenstander brytes ned *grave ned gjenstander og studere nedbrytningen Marsapril 1, 5, 8, 9, 14 Istid - Jeg kan fortelle hvordan leveforholdene var i Norge i istida og like etter - Jeg kan fortelle om de første som slo seg ned i landet og hvordan de levde - Jeg forstår at mennesker, planter og dyr kan leve i et kaldt klima - Jeg har erfart hvordan mat kunne bli laget *Lage steinalder-redskap Mai-juni 1, 5, 15, 17, 18, 19, 20 Steinalder - Jeg kan fortelle hvor de første bosetterne kom fra og hvordan de kom hit - Jeg kan fortelle hvordan steinaldermennesker levde og hvilke redskaper de brukte - Jeg har forsøkt å lage en enkel gjenstand fra steinalderen Globus - Jeg vet at en globus er en

7 modell av jorda - Jeg har funnet og blitt kjent med storformer og enkelte land - Jeg kan knytte egne reiseerfaringer til globusen Kart: - Jeg har fått en grunnleggende innføring i kart og kartforståelse - Jeg kan kjenne igjen navnet på hjemstedet på skilt i nærmiljøet - Jeg er bevisst på hvilke landskapsformer som er i nærmiljøet Himmelretninger - Jeg kan enkelte kjennetegn ved himmelretninger - Kunnskap om himmelretninger hjelper meg med å øke kartforståelsen - Jeg kan nytte himmelretningene til å orientere meg på ulike kart og globus Planen sendes skoleeier til orientering og legges ut på skolens hjemmeside

8