Introduksjon Velferdsteknologi Medisinsk Teknisk Utstyr

Transkript

1 Intrduksjn Velferdsteknlgi Medisinsk Teknisk Utstyr Presentasjn Scandic Hell 21.nv, 2017 Øyvind Høyland g Thr J. Bragstad

2 Intrduksjn til Helseplattfrmen

3 Om Helseplattfrmen «Helseplattfrmen» er prgrammet sm skal anskaffe g innføre ny pasientjurnal fr hele Midt-Nrge Fr første gang lages en felles løsning sm følger pasienten hs fastlege, på sykehus, hs private spesialister g i kmmunal helse g msrg. Helse Midt-Nrge RHF g Trndheim kmmune eier prgrammet. Alle kmmuner i Midt-Nrge er med gjennm psjnsavtaler. Med Helseplattfrmen er Midt-Nrge pilt-regin fr det nasjnale målet: «Én innbygger én jurnal» Helseplattfrmen er en str ffentlig anskaffelse. Anbudsknkurransen pågår g kntrakt skrives i 2019.

4 Helseplattfrmen g Midt-Nrge har et nasjnalt ppdrag Styret i HMN RHF gjrde en tydelig priritering g vedtak m å anskaffe ny PAS/EPJ i 2012 g tilføyde følgende tekst i vedtaket: «legge vekt på samhandling med kmmunehelsetjenesten g fastlegene, samt andre ffentlige g private aktører i det videre arbeidet.» Helseministeren ga Midt-Nrge ppdraget sm nasjnal utprøvingsarena fr «Én innbygger én jurnal» juni innbyggere (14%) Ca helsemedarbeidere

5 Kundene i anskaffelsen Helseplattfrmen Helse Midt- Nrge RHF Trndheim kmmune Øvrige kmmuner i Midt-Nrge Fastleger g avtalespesialister Helse Midt-Nrge g Trndheim kmmune eier prgrammet Opsjner Kmmunene bærer ingen risik ved anskaffelsen, men velger m de vil utløse psjnen g ta i bruk løsningen Mulighet fr tilkbling (private aktører) Fastleger g spesialister vil få tilbud m løsningen Kmmunene har en sterk representasjn i prgramrganisasjnen g tilhørende styringslinje. Samarbeidsråd fr psjnskmmuner representerer kmmunene, g Trndheim kmmune har påtatt seg et spesielt ansvar fr det kmmunale perspektivet.

6 Én felles løsning fr alle møter mellm pasient g helsetjeneste Spesialisthelsetjenesten Kmmunal institusjn Fastlege Hjemmetjeneste Pasienten skal gså ha en mer aktiv rlle selv til f.eks. egenregistrering, timeavtaler g innsyn i jurnalen

7 Kmpleks g langvarig anskaffelse nasjnalt samarbeid Kravspek: Helsetjenestens behv Dialgfase: Hvilke løsninger kan markedet tilby? Nedvalg fra fire leverandører Tilbud g evaluering Innføringsprsjekt Tilpasning implementering Prekvalifisering av leverandører Tilbud fra 4 leverandører innen frist 3. mai Endelig versjn knkurransegrunnlag Kntraktsinngåelse etter vedtak i styre RHF g Trndheim bystyre 1.innføring: TENTATIVT ca. 4. kvartal innføring 2022 Parallelt: samarbeid på nasjnalt nivå m utvalgte tema Det nasjnale prsjektet «Én jurnal» gjenbruker arbeidet fra Midt-Nrge g videreutvikler krav til nasjnal løsning

8 Pasienten bestemmer mer selv Jurnalen følger pasientens reise i helsetjenesten Pasientprtal Individuell plan tilgjengelig fr alle instanser En ny jurnalløsning må bidra til at innbyggerne kan b lengre i eget hjem Enklere innsyn g medvirkning fr pasienter g pårørende

9 Bedre arbeidsverktøy - bedre pasientsikkerhet Bedre samhandling g tverrfaglighet Tilgjengelig versikt ver tjenestetilbudene på tvers av nivå Data registreres én gang g innhentes autmatisk ved neste behv Beslutningsstøtte underbygger behandlingsvalg, kvalitet g pasientsikkerhet Infrmasjnsdeling fremfr meldingsutveksling Legemiddelliste vises i sanntid fr alle parter Strukturerte data frenkler uttrekk til rapprt, statistikk g frskning

10 Dagens situasjn (sykehus) dkumentasjn i mange systemer PAS /EPJ Kurve Operasjnssykepleier Anestesisykepleier Picis Kirurg Op- Plan Anestesilege

11 Hvrdan blir dette i Helseplattfrmen? Operasjnssykepleier Anestesisykepleier Kurve Fastlege Kmmunal helsetjeneste Kirurg Anestesilege

12 Fremtidsrettet teknlgi, rbust fr endring Høy grad av standardisering Strukturere g lagre klinisk infrmasjn gjennmgående Teknisk «plattfrm» istand til å ta i bruk ny teknlgi i fremtiden Integrasjn MTU Mbile enheter Oversiktstavler

13 Ustrukturert kntra strukturert jurnal Strukturert: Frdeler Kunnskaps- g beslutningsstøtte Autmatisk rapprtering Visualisering av infrmasjn g grafiske fremstillinger Utfrdringer Bruke frhåndsdefinerte valg Mer rigide prsesser fr dkumentasjn Kan medføre mange klikk Ustrukturert: Frdeler Fleksibilitet Man kan dkumentere hva man vil hvr man vil Utfrdringer Vanskelig å gjenfinne g gjenbruke dkumentasjn Krevende å få data til bruk fr statistikk g frsking

14 Knkurransegrunnlag ver 4000 krav Slik er arbeidet rganisert Bred kmpetanse i prsjektet Innspill fra 400 helsemedarbeidere + brukere Gd samhandling eiere g styrende rganer Dialg med leverandører hva er mulig?

15 Fundamentet fr kravspesifikasjnen «Én innbygger - én jurnal»; Virksmhetskapabiliteter HL7 standarden; internasjnal standard fr pasientjurnaler (EHR-System Functinal Mdel, Release 2) Eksisterende kravspesifikasjner fr gjennmførte anskaffelser Erfaringsbesøk Prsjektmedarbeidere fra kmmuner g helsefretak med gd kjennskap til praksisfeltet Frikjøp av ressurser fra HF g kmmune fr evaluering av tilbud g ppdatering av kravspek

16 Brukerscenarier beskriver utfrdringer på tvers Et brukerscenari beskriver nen situasjner eller frløp hvr en pasient møter helsetjenesten Scenariene gir eksempler på ønsket IKT- funksjnalitet Viser behvet fr helhetstenkning Ber m beskrivelse av hvilken støtte helsepersnell kan få i arbeidet Ber m innspill fra leverandører på rganisering g effektivisering av dagens helsetjeneste; hva kan de tilby fr å løse frløpet? En pasient sm pereres er innm mange instanser i sitt frløp, g dette kan være eksempel på ett scenari:

17 Tre ulike typer scenarier Innbygger/pasientperspektiv: Psykisk helse Hjemmesykepleie Utredning g diagnstikk Pstperativ rehabilitering g utskriving Kreft kirurgi Palliativ pleie Akutt scenari Trafikk ulykke Svangerskap Helsestasjn g sklehelsetjeneste Intensiv: hdeskade barn Helsepersnell perspektiv: Frsker Avdelingsleder Helsearbeider Saksbehandler kmmune Fastlege Fleksibilitet i løsningen Prsess-støtte til barn sm pårørende Rapprtering til register Endring i nrsk ID nummer Sammenslåing av kmmuner Oppgaveverføring fra spesialisthelsetjeneste til kmmune

18 19 Særtema- mråder med spesielt fkus De ulike særtemaene varierer ne i innhld g frm, men er frsøkt strukturert så likt sm mulig Flere av krav i særtema vil ha nytte av drahjelp fra nasjnalt nivå Infrmasjnssikkerhet, persnvern g tilgangskntrll Brukervennlighet Rapprtgenerering g uthenting av data Multimedia g integrering av MTU Lukket legemiddelsløyfe Kntinuerlig g gjennmgående kurve Saksbehandling, egenandeler, vederlagsberegning Velferdsteknlgi Pediatri g barnehelse Ressursplanlegging, reservasjner g arbeidslister Masterdata, referanse g terminlgier Kunnskaps- g beslutningsstøtte

19 Felles bking, kalender g arbeidslister Mulighet fr å bke timer Pasienten selv eller på vegne av pasienten Felles bking gir mer effektiv planlegging Systemstøtte til planlegging g bking Multi-ressurs-bking basert på standardiserte frløp g planer Bedre driftsplanlegging Felles dynamiske arbeidslister Fr eksempel kjøreliste i hjemmesykepleien, pliklinikk, pasientfrløp, pasientene på en sengepst, perasjnsprgram Overføring g tydeliggjøring av ansvar Tilgjengelig på ulike «device» (fr eksempel smart-telefn)

20 Hva legger Helseplattfrmen i klinisk beslutningsstøtte? Kunnskapsstøtte: Passiv/statisk tilgang på Kunnskap gir helsepersnell tilgang til frskningsbasert kunnskap sm kan hentes ut før, under g etter en knkret situasjn, men infrmasjnen tilpasses ikke eller velges ikke ut etter en knkret pasients pplysninger. Støtten er passiv eller statisk; det er brukeren sm må aktivere støtten på eget initiativ. Beslutningsstøtte: Aktiv støtte sm tilpasses pasient g situasjn Prsess-støtte: Støtter planlegging, krdinering g gjennmføring IT-verktøy sm støtter planlegging, krdinering g gjennmføring av pasientrettede tiltak innen utredning, pleie g behandling. et IT-verktøy sm kmbinerer medisinsk, helsefaglig g annen kunnskap med individuelle pasientpplysninger fr å understøtte beslutninger i utredning, pleie g behandling av pasienter.

21 Beslutningsstøtte vil bli et viktig verktøy fr å kunne utnytte ny medisinsk kunnskap sm utvikles i stadig økende temp Medisinsk kunnskap antas å dble seg hver 73 dag innen år : 50 år 2020: 73 dager publikasjner årlig Kilde: IBM Health / University f Iwa (

22 Beslutningsstøtteprsessen i praksis 1. En handling initierer en beslutningsstøtteregel 2 Kunns kapsbase 3 Data m pasient, kliniker, rganisasjn g situasjn 2. Regler baserer seg på relevant pasientinfrmasjn g kunnskapsgrunnlag Systemet kmmer med en anbefaling, handling, påminnelse, presentasjn e.l. Tri gger Regelsett 5 Anbefaling

23 Dialg med tre leverandører Knkurransegrunnlag med kravspesifikasjn ble versendt prekvalifiserte leverandører i februar 2017 Dkumentene er tilgjengelige på Helseplattfrmens nettside Tre internasjnale leverandørselskap knkurrerer nå m ppdraget (alfabetisk rekkefølge): Cerner DXC Epic

24 Frberedelse til Helseplattfrmen Det kliniske miljøet vil invlveres sm samarbeidspartnere i knfigurasjn g implementering Være frberedt på at det blir stre frandringer Andre måter å dkumentere g kmmunisere på Strukturert jurnal g felles kdeverk Etablere felles prsedyrer g rutiner Revisjn av fagprsedyrer Tydeligere klargjøring av hvem sm har ansvar fr pasientbehandling i ulike deler av frløpet Beslutningsstøtte hvrdan g med hvilken kunnskap? Kartlegge prsesser grundig Standardisere!!

25 IT gir ikke gevinst i seg selv IT Gevinst Frbedring av frløp g arbeidsprsesser

26 Frventningsavklaring Kravspesifikasjnen er en ønskeliste, ikke en prduktbeskrivelse Vi har kravstilt verrdnet funksjnalitet, ikke løsning Endelig mfang av anskaffelsen avklares i dialgfasen

27 HELSEPLATTFORMEN - fr pasientens helsetjeneste

28 Hva Helseplattfrmen skal gi ss (vedtatte effektmål) 1. Høyere behandlingskvalitet g færre pasientskader. 2. Tilgang til kntinuerlig ppdatert klinisk kunnskap basert på beste praksis. 3. Innbyggerne i Midt-Nrge får enkel tilgang til egen jurnal g større mulighet til å påvirke eget behandlingsfrløp. 4. Bedre samhandling i g mellm primær- g spesialisthelsetjenesten. 5. Bedre data- g infrmasjnsgrunnlag fr frskning g innvasjn. 6. Økt effektivitet g bedre ressursbruk. 7. Bedre styringsinfrmasjn sm grunnlag fr kvalitets- g frbedringsarbeid i daglig drift. 8. Redusert tidsbruk på dkumentasjn g leting etter helsepplysninger. 10. Innbyggerne i Midt-Nrge skal gis mulighet til å b lengre i egen blig. 6. Økt effektivitet g bedre ressursbruk 9. Tilfredsstille nasjnale krav g standarder. 10. Innbyggerne i Midt-Nrge skal gis mulighet til å b lengre i egen blig. VFT 11. Behvet fr ffentlig tjenesteyting skal reduseres ved at tjenester sm tilbys gjennm generiske frløp ivaretar en helhetlig funksjnsvurdering.

29 Hva Helseplattfrmen skal gi ss (vedtatte effektmål) 1. Høyere behandlingskvalitet g færre pasientskader. 1. Høyere behandlingskvalitet g færre pasientskader 2. Tilgang til kntinuerlig ppdatert klinisk kunnskap basert på beste praksis. 6. Økt effektivitet g bedre ressursbruk 3. Innbyggerne i Midt-Nrge får enkel tilgang til egen jurnal g større mulighet til å påvirke eget behandlingsfrløp. 4. Bedre samhandling i g mellm primær- g spesialisthelsetjenesten. 5. Bedre data- g infrmasjnsgrunnlag fr frskning g innvasjn. 6. Økt effektivitet g bedre ressursbruk. 7. Bedre styringsinfrmasjn sm grunnlag fr kvalitets- g frbedringsarbeid i daglig drift. 8. Redusert tidsbruk på dkumentasjn g leting etter helsepplysninger. ( 10. Innbyggerne i Midt-Nrge skal gis mulighet til å b lengre i egen blig. ) 9. Tilfredsstille nasjnale krav g standarder. 10. Innbyggerne i Midt-Nrge skal gis mulighet til å b lengre i egen blig. 11. Behvet fr ffentlig tjenesteyting skal reduseres ved at tjenester sm tilbys gjennm generiske frløp ivaretar en helhetlig funksjnsvurdering. MTU

30 Velferdsteknlgi (VFT -> PCHCt)

31 Målbilde VFT/PCHCt g MTU/MD -> nursing care center / hspital at hme Bilag C0/annexes COMMITMENT TO PCHC TECHNOLOGY IN THE MUNICIPALITIES The municipalities regard the emerging and maturing PCHC technlgy slutins as vital ingredients fr delivering care, nursing and treatment services in a smarter way, t prvide better services fr the patient and in a less resurce cnsuming way fr the health services and the patient s representatives. The verarching gal is that the citizen will be able t live at hme lnger, will experience imprved quality f life thrugh a better sense f security, thrugh facilitated self-management f disease and thereby preventing hspitalisatin and pstpne institutinalisatin

32 Velferdsteknlgi I begrepsfrståelsen inkluderer vi teknlgi sm understøtter.. Trygghetsskapende tjenester Økt mestringsevne Medisinsk utredning/behandling Persnlig velvære HelseNrge.n sin PHR sm imprtkanal.. (De tre første/fkuserte vil ha dedikerte kanaler, uavh av HelseNrge.n.. )

33 Målsetting HP g Velferdsteknlgi Helseplattfrmen skal - understøtte bruken av velferdsteknlgi - nyttiggjøre seg bruken av velferdsteknlgi Erkjennelse: Helsetjenester basert på velferdsteknlgi innebærer innvasjn, nye tjenester, ny samhandling, ny infrmasjnsflyt, nye øksystem, nye utfrdringer Søke støtte i EHelse/Hdir IS rapprter samt dialg med EH/Hdir på særtema, deriblant Velferdsteknlgi

34 Frventning Helseplattfrmen skal via integrasjn med velferdsteknlgiske løsninger i helsetjenesten: Dkumentere hendelser sm er relevante i pasientens jurnal (EHR) Trigge definerte arbeidsppgaver fr helsepersnell Understøtte VFT løsninger med strukturert individuell pasientinfrmasjn Pasienter skal kunne gi helsepersnell tilgang til data i sine private helsearkiv (helsenrge.n) Helsepersnell vurderer relevans Helsepersnell imprterer det sm skal bli en del av pasientens jurnal Helsepersnell skal kunne gi pasienter mulighet til å legge inn data i pasientjurnalen etter gitte kriterier Tydelig skille mellm data generert fra pasient, kntra det sm er generert i helsetjenesten

35 I helsetjenesten Springs g lkaliseringsteknlgi Elektrnisk medisineringsstøtte Respnssenter Respnssenter Respnssenter Sensrteknlgi Selvrapprtering Respnssenter

36 Blant beflkningen Helse Apper Egenregistreringer Persnlig helsearkiv Medisinske målinger

37 Nasjnale føringer Arkitektur fr velferdsteknlgi anbefaling fr utprøving g faser fr realisering (IS-2402) Nasjnalt velferdsteknlgiprgram E-Helse/Hdir rapprter med anbefalinger (IS-2225, IS-2534, IS-2402, IS-2552) ehelse

38 Pragmatic EA architecture - PCHCT and surrundings..

39 Avgrensninger Helseplattfrmen innfører ikke velferdsteknlgi i kmmuner sm knytter seg til løsningen Kmmunene må selv sørge fr Anskaffelser Pririteringer Innføringsprsjekter Organisering av tjeneste (eksempelvis Respnssenter) Frtsatt åpent ; Sentrale nav/hub er/øksystem fr.. Medisinske målinger - kandidat sm nasjnal felleskmpnent Hendelser / datamengde (ifbm registreringer, alarmer l.) lkalt ansvar Per tiden er dette ikke del av HP scpe Nasj.VFT prsjekt - VFT knutepunkt..

40 Nasjnale avklaringer i prsess

41 Nasjnale avklaringer Velferdsteknlgi Nasjnale føringer fr velferdsteknlgi inkl nasjnale felleskmpnenter Helsetjenester g VFT, samhandling, finansiering g frvaltning Regelverk fr jurnalføring ved VFT baserte tjenester Pasientbruker-autentisering & VFT

42 Avklaringer & utfrdringsbilder

43 Nasjnal avklaring Nasjnale føringer g felleskmpnenter Nasjnale føringer fr velferdsteknlgi Nasjnale felleskmpnenter (ref IS-2402)? Nærliggende rapprter / knkretiseringer? Anbefalinger/rapprter => standardiseringsarbeid Frankring IS-xxxx anbefalinger Leverandørene i mdningsfase Leverandørene usikre på nasjnale vs internasjnalestandarder Leverandørene utrygge på kmmunenes adpsjn av standardene => kmmunene må fasthlde kravene anbefalt i ISrapprtene i sine VFT anskaffelser, men må tidlig få vite m endringer i nasjnale føringer

44 Nasjnal avklaring Brukernært utstyr Besluttede tjenester kntrll ver tjenesteprduksjnskjeden, ansvar ver kjeden => Finansiering, utplassering g frvaltning av utstyr Finansiell styring/stimuli, finansieringsmdeller Finansielle styringsmekanismer sm stimulerer initiativet? Felles rammeavtaler Eks: samhandling rundt avstandsppfølging/krnikere Felles lgistikk/frvaltning Eks: sm ver.. Oppgaveglidning g Samhandling Utfrdrer dagens krte ansvarsfrhld Manglende avklaringer => utsatt initiativ, frsinket gevinstrealisering

45 Nasjnal avklaring Regelverk fr jurnalføring ved VFT baserte tjenester Regelverk fr jurnalføring ved VFT baserte tjenester må knkretiseres, typisk ved respnstjenester/respnssentre Hendelser, vurdering/triagering/knsultasjn Hendelser, autmatisert varsling Hendelser, med utløst ppfølging/ppdrag Mnitrering/elektrnisk tilsyn Medisinsk utredning/behandling Lgg vs Jurnal Frihetsgrader? Knsekvenser?

46 Medisinsk utstyr

47 Hensikt Sikre rett data lagret til rett pasient, uten behv fr manuell inntasting Redusere behvet fr manuell dkumentasjn Eliminere mulige feilkilder grunnet manuell dkumentasjn Bidra til klinisk beslutningsstøtte Ved å lagre medisinske data sm strukturerte pplysninger i EHR Bedre samhandling mellm nivåer Gjennmgående jurnal slik at prøver sm er tatt på et nivå er tilgjengelig fr "alle" i sanntid Redusere dbbelt undersøkelser Ved at alle resultat er tilgjengelig på tvers, kan man unngå verfrbruk av MTU målinger

48 Dagens situasjn I en internasjnal kntekst har vi kmmet ganske langt på nen mråder innenfr temaet i spesialisthelsetjenesten MTU i fagfeltet radilgi er fullt integrert med RIS/PACS MTU i fagfeltet labratrie er delvis integrert MTU fr vitale parameter er delvis integrert med ANIN/PICIS I kmmunehelsetjenesten g hs fastleger er det ne integrasjner mt MTU.

49 Frventning Helseplattfrmen skal være med å sette en ny internasjnal standard fr bredden/mengden av MTU sm integreres med EHR Ikke bare tradisjnelt MTU sm Pasientvervåkning Sprøytepumper Anestesiapparat Alle medisinske målinger skal autmatisk verføres til EHR Også medisinske applikasjner sm i utgangspunktet "ikke er laget fr integrering" utfrdrer vi leverandøren å tilby løsning fr

50 Alle data i samme system Spesialisthelsetjenesten Kmmunal institusjn Fastlege Hjemmetjeneste

51 Her kan du lese mer m Helseplattfrmen: Prgrammets egen nettside: Helse Midt-Nrges strategi 2030: Én innbygger én jurnal:

52 The End