Sandnes - i sentrum for framtiden. ROMSLIG, MODIG OG SuNN

Transkript

1 Sandnes - i sentrum for framtiden ROMSLIG, MODIG OG SuNN Årsrapport

2 Norges beste næringskommune Sandnes ble kåret til Norges beste næringskommune basert på nyetableringer, bedrifters vekst, lønnsomhet og størrelse. En flott start på det nye året. Kåringen som Norges beste næringskommune er et resultat av langvarig systematisk arbeid for å legge til rette for nyetableringer og næringsutvikling, sier ordfører Stanley Wirak i en kommentar. Vi brøyter for fullt hele helgen Store snømengder skapte utfordringer for brøytemannskapene i Sandnes kommune. Alle disponible mannskaper ble kalt inn. Jeg må berømme innsatsen og stå-på-viljen som er vist i løpet av de siste døgn fra mannskapene, uttalte veiforvalter Sigve Skjæveland. Kjøpte tomt til nytt rådhus Dette er en historisk dag for Sandnes og utviklingen av sentrum, sa styreformann Arne Norheim i Sandnes indre havn KF da endelig avtale om salg av tomt til nytt rådhus i Havneparken ble inngått. Noen uker før hadde miljøvernminister Bård Vegar Solhjell og ordfører Stanley Wirak signert avtale om miljøvennlig utbygging av Havneparken som også blir et pilotprosjekt i Framtidens byer. Susan ble nummer Innbygger nummer i Sandnes heter Susan Santana Aareskjold. Hun ble født fredag 14. desember på Stavanger universitetssykehus og bor på Stangeland. Glimt fra Aspervika skole fikk menneskerettighetspris Vi er både stolte og takknemlige, sa rektor Kåre Andreas Folkvord da Aspervika skole ble tildelt Sola kommune og SR-Bank sin menneskerettighetspris. Sandnes Frisklivssentral åpnet Vi er stolte over at vi er kommet til åpningen, men det er nå det virkelige arbeidet starter, sa leder av Frisklivssentralen Anja Midtun Øvrehus da hun ønsket velkommen til den offisielle åpningen. Sandnes Frisklivssentral skal fokusere på livsendring før behandling og er et resultat av den nye Samhandlingsreformen. Fornøyde innbyggere Sandnes kommune oppleves som bedre å leve og bo i enn gjennomsnittet av storbyene i Norge. Kommunen er på topp ti-listen for innbyggerrangering. Vi har fått en bekreftelse på at Sandnes er en god by å bo i og at folk trives, sier ordfører Stanley Wirak medarbeidere i streik Meklingen mellom partene i hovedtariffoppgjøret for kommunesektoren ble avsluttet med brudd og i Sandnes ble medarbeidere tatt ut i streik. Dette fikk betydelige konsekvenser for driften av Sandnes kommune under den 15 dager lange streiken. Byggesaker over disk Byggesaksavdelingen i Sandnes kommune lanserer et nytt tilbud som skal gjøre det enklere og raskere å få byggetillatelse for enkle tiltak. Byggestart for nye boliger på Sviland Arbeidet med å bygge 100 nye boliger på Sviland er i gang. Dette er på mange måter starten på den kraftige utbyggingen som er planlagt i Sandnes øst, sa ordfører Stanley Wirak før han gikk opp i gravemaskinen og tok de første gravetakene i det nye boligfeltet. Byggestart Sandnes helsesenter Etter flere år med planlegging og debatt, er arbeidet med å rehabilitere tidligere Sandnes sykehus nå i gang. Byggearbeidet i det tradisjonsrike murbygget ble igangsatt av ordfører og varaordfører. Ordfører Stanley Wirak og varaordfører Pål Morten Borgli satte i gang rivningsarbeidene hvor 40 kortidssengeplasser skal stå klar i mai Marsj mot mobbing Rundt elever og lærere stilte opp i Marsj mot mobbing som startet ved Sandnes rådhus og gikk gjennom Langgata til Ruten. Tidligere på dagen var det blitt arrangert Barn- og unges bystyre.

3 Innledning... 4 Balansert resultatmåling... 8 Økonomisk resultat Samfunnsresultat Medarbeiderresultat Brukerresultat Måloppnåelse for tjenestene Utviklingsresultat Kommunale foretak Årsrapporten tar utgangspunkt i kommunens hovedmål og gir en balansert resultatvurdering av hva som er oppnådd i forhold til disse. Redaksjon Hilde Vikan, John Trygve Lundeby, Katharina Hovland, Marianne Jørgensen, Ole Jørgen Alstadsæter, Øyvind Levang og Sigrun Homleid. Layout: Destino. Trykk: Centrum trykkeri. Foto: John Sirevåg. Politisk behandling Formannsskapet: Bystyret: Innledning Årsrapport 3

4 Innledning vekst og optimisme var et spennende og innholdsrikt år for Sandnes. Kommunen preges av vekst og optimisme. Veksten på innbyggere utgjør 3,3 prosent og plasserer Sandnes blant de fire største byene i Norge som vokser mest målt i antall personer. Det gir oss både utfordringer og muligheter. Driftsresultat på kr 115 millioner for bykassen og kr 125 millioner for konsernet tilsvarer 3,1 prosent av driftsinntektene for konsernet, og kommunens uttalte mål er oppnådd. GOD ØKONOMISTYRING Resultatenhetene har hatt meget god økonomistyring i og brukte samlet mindre penger enn budsjettert. I tillegg gir høy skattevekst, lav strømpris og god avkastning på kommunens likviditet positive bidrag til bykassen. Etter avsetninger og bruk av fond, samt overføring fra drift til investering er det regnskapsmessige mindreforbruket for bykassen på kr 13,4 millioner. Regnskapsmessig mindreforbruk inkludert de kommunale foretakene er på kr 16,4 millioner. Som følge av høy vekst vil den økonomiske situasjonen for Sandnes fortsatt være krevende, og det er nødvendig å foreta prioriteringer mellom gode formål. Kompetanse, mangfold og likeverd er viktig for å skape gode tjenester og trivsel på arbeidsplassen. Det skal være høyt under taket og rom for alle i Sandnes kommune. Det skal legges til rette for et helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø og årets medarbeiderundersøkelse viser fremgang på alle målepunkt. Trivsel på arbeidsplassen og kollegiale forhold scorer høyt. Den samlede ledelsesscoren viser fremgang fra forrige måling og viser et resultat godt over måltallet for. I en stor organisasjon med mange ansatte er det viktig med gode ledere som klarer å skape entusiasme og som legger til rette for at medarbeiderne leverer en god innsats. Sykefraværet har i gått ned i forhold til året før og Sandnes kommune har igjen nådd målet om å ha et sykefravær som ikke overstiger 6,5 prosent. Dette kan medarbeiderne i Sandnes kommune være stolte av. Våre medarbeidere er vår viktigste ressurs! Det ble investert for kr 455 millioner i bygninger og anlegg i. Kommunens tjenestetilbud er i stadig utvikling for å møte behovene til en økende befolkning. Fastsatte målsettinger for tjenesteområdene er i ferd med å nås gjennom utvikling og effektivisering. Sandneselevene presterer på eller over landsgjennomsnittet på alle de nasjonale prøvene. Det er full barnehagedekning og dekningsgraden av heldøgns tilbud til eldre har økt. I tillegg er saksbehandlingstiden for byggesaker kraftig redusert. Gjennomførte brukerundersøkelser viser også at innbyggerne er fornøyde med kommunens tjenestetilbud. Innføring av nye elektroniske løsninger fortsatte i og i juni åpnet Sandnes kommune sin egen side på Facebook. Her informeres det om kommunale nyheter og tjenester, og innbyggerne kan stille spørsmål og komme med kommentarer på kommunerelaterte saker de mener er viktige. Høy aktivitet på siden viser at Sandnes har engasjerte innbyggere. Bodil Sivertsen rådmann 4 Årsrapport Innledning

5 samarbeid GIR GODE LØSNINGER Til tross for den kraftige veksten i antall innbyggere og stor aktivitet på alle områder, er driftsresultatet betydelig forbedret fra året før. Bak dette resultatet ligger stram og god budsjettdisiplin. Sandnes kommune har medarbeidere som hver dag, året rundt, leverer ulike tjenester til innbyggerne. Det er innsatsen til disse medarbeiderne som avgjør kvaliteten på tjenestetilbudet. Når ulike brukerundersøkelser gir gode tilbakemeldinger og sykefraværet er blant landets laveste blant kommuner, er det grunn til å gi en ekstra honnør til alle medarbeidere for god innsats. var et gjennombruddsår for utviklingen av Havneparken. I løpet av få år vil de første byggene i havneområdet stå ferdig og en ny bydel vil ta form. Nytt rådhus blir ett av signalbyggene i området. Vi kom til enighet med fylkesmannen om den videre veien for utviklingen av Sandnes øst. Kraftig befolkningsvekst kommer i noen tilfeller i konflikt med jordverninteressene. Jeg er glad og stolt over at vi gjennom dialog og samarbeid har funnet en god løsning for den langsiktige utviklingen av Sandnes øst. En annen viktig milepæl var arkitektkonkurransen for Ruten. Kursen for Ruten er staket ut, nå er det viktig å sørge for at planen blir gjennomført. I løpet av få år opplever bykjernen i sentrum en kraftig ansiktsløfting. Dette er et veldig synlig bevis på den utviklingen og optimismen som preger byen. Stanley Wirak ordfører Infrastrukturen i regionen var et sentralt tema i. Befolkningsveksten fører til økt trafikk og politikerne har ikke i tilstrekkelig grad klart å følge opp med gode løsninger innenfor transport. Dette er utfordringer vi tar med oss inn i de neste årene. ble et godt år for det interkommunale samarbeidet. Sammen med nabokommunene Klepp og Time er vi i ferd med å fullføre interkommunal kommunedelplan for Bybåndet sør. Felles formannskapsmøter med Randaberg, Sola og Stavanger er et annet eksempel på at dialogen og samarbeidet mellom kommunene i regionen er god. Innledning Årsrapport 5

6 fakta og nøkkeltall Befolkningssammensetning Absolutt endring % andel av total vekst 5 år % 6-12 år % år % år % år % år % år % år % % Totalt % Fakta om Sandnes kommune 2011 Areal, land 304,2 km² 304,2 km² Samlet jordbruksareal dekar dekar Produktiv skog dekar dekar Strandlinje langs fjord 63 km 63 km Innsjøer 18,9 km² 18,9 km² Elver/kanaler 0,7 km² 0,7 km² Kommunal vei 333 km 334 km Andel fastland, Norge 0,94 % 0,94 % Arbeidsledige (pr desember, SSB) Helt ledige i prosent av arbeidsstyrken, landet. (pr desember, SSB) 1,90 % 1,90 % Nye boliger tatt i bruk Befolkningsøkning ,38 % 3,29 % Tusen kroner Hovedtall driftsregnskap Regnskap 2008 Regnskap 2009 Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap Budsjett Brutto driftsresultat bykassen Netto driftsresultat bykassen Regnskapsmessing resultat bykassen Regnskapsmessig resultat konsern Antall politiske saker 2011 Prosentvis endring Bystyret % 10 Formannskapet % 18 Administrasjonsutvalget % 9 Kommuneplankomiteen % 8 Utvalg for kultur og oppvekst % 7 Utvalg for byutvikling % 11 Utvalg for tekniske saker % 7 Utvalg for helse- og sosialtjenester % 7 Antall møter i I juni ble papirløse møter innført i administrasjonsutvalget, kommuneplankomiteen og de 4 hovedutvalgene. Ved elektronisk utsending av møtedokumenter må innkalling/sakliste, protokoll og meldinger sendes ut som saker. Dette må tas i betraktning ved sammenligning med Årsrapport Innledning

7 TJENESTEOMRÅDENE Oppvekst skole Tjenesteområdet skole består av totalt 28 skoler. Elevtallet på en gjennomsnittlig barneskole i kommunen ligger på mellom 310 og 320 elever, mens tilsvarende tall for ungdomstrinnet er mellom 380 og 390 elever. Tjenesteområdet består også av Altona, senter for flerspråklige barn og unge (FBU) og Sandnes læringssenter. Altona er ressurssenter for skolene i forhold til håndtering av mobbing og utfordrende elevadferd, mens FBU bistår skolene i arbeidet med å innfri minoritetsspråklige elevers rettigheter. Sandnes læringssenter har ansvar for voksenopplæring i kommunen. Det er totalt personer som jobber innenfor tjenesteområdet og et klart flertall av disse er kvinner. I var 19,4 prosent av de ansatte menn. Levekår Tjenesteområdet består av fem omsorgsdistrikt, legevakt, legetjenester, Aktiv kompetansebygging i Sandnes (AKS), boligtjenesten, to aktivitetssentre (Kvål og Vågsgjerd), flyktningenheten, avlastning, samordning, fysio- og ergoterapi, mestringsenheten og NAV. Det jobber totalt personer innenfor tjenesteområdet. I var 9,2 prosent av disse menn. Fakta om sykehjem og hjemmetjenester 2011 Antall omsorgsboliger eldre Antall sykehjemsplasser Fakta om Sandnes-skolen 2011 Barneskoler Barneskoleelever Ungdomsskoler 7 7 Ungdomsskoleelever Antall elever pr PC 3,3 3,2 Kombinerte skoler 1 1 Antall omsorgsboliger for funksjonshemmede Antall omsorgsboliger for personer med psykiske lidelser Antall brukere som får hjemmetjenester Antall vedtatte brukertimer i hjemmetjenesten pr uke Antall på søkerliste for heldøgnsplass for eldre pr Antall på søkerliste for heldøgnsplass for funksjonshemmede pr Oppvekst barn og unge Tjenesteområdet barn og unge er satt sammen av relativt ulike tjenester rettet mot barn. Det omfatter pedagogisk-psykologisk tjeneste, barnevern, fritid, helsestasjonstjenesten og styrket barnehage. Det er totalt 24 kommunale barnehager og 41 private barnehager i kommunen. 47, 3 prosent av alle barnehageplasser i kommunen er kommunale. Kultur og Byutvikling Tjenesteområdet kultur- og byutvikling består av følgende enheter: Byplan, byggesak, bymiljø, landbruk, kultur, Sandnes bibliotek og Sandnes kulturskole. Det er totalt 203 ansatte som jobber innenfor tjenesteområdet og 41,4 prosent av disse var menn i. Det er totalt 762 personer som jobber innenfor dette tjenesteområdet og de aller fleste ansatte er kvinner. I var kun 5,9 prosent av de ansatte menn. Fakta om kultur og byutvikling Utlån alle medier fra folkebibliotek pr innbygger ,6 4,1 Fakta om barnehager 2011 Besøk pr kinoforestilling 49,4 51,0 Antall kommunale barnehager Antall private barnehager Andel av befolkning tilknyttet kommunal avløpstjeneste Netto driftsutgifter til museer pr innbygger 83,9 83, Barnehagedekning 86,2 % 86,0 % Antall barn i barnehager Innledning Årsrapport 7

8 Utviklingen er i tråd med målsettingen om at kommunen skal være en offensiv og framtidsrettet samfunnsutvikler.

9 Balansert resultatmåling PÅ VeI MOT MÅLSETTINgEN Sandnes kommune har en positiv utvikling i forhold til hovedmålene. Netto driftsresultat øker fra 1,8 prosent til 2,9 prosent, som er nær det langsiktige målet på 3 prosent. Sykefraværet har gått ned til 6,5 prosent. Boligproduksjonen er høy og arbeidsledigheten lav. Utviklingen er i tråd med målsettingen om at kommunen skal være en offensiv og framtidsrettet samfunnsutvikler. Balansert resultatmåling innebærer måling og oppfølging av resultater på fem strategiske fokusområder (perspektiver). Innenfor hvert av områdene; økonomi, samfunn, menneskelige ressurser, bruker og utvikling er det utformet strategier og tilhørende styringsparametere med resultat- og oppfølgingskrav. Sandnes kommune har strukturert økonomiplanen i henhold til de ovennevnte fokusområder. resultatoppnåelsen avlegges i perioderapportene og årsrapporten, hvor hvert enkelt fokusområde (perspektiv) utgjør et eget kapittel. Her følger en oppsummering av resultatene. ØKONOMI Sandnes kommune vil være en handlekraftig og langsiktig forvalter av ressurser og miljø. Strategiene for å nå dette hovedmålet innenfor økonomiområdet, er tydelige prioriteringer og god styring av ressursbruken samt at kommunen skal ha en forsvarlig økonomiforvaltning som legger til rette for fremtiden. Dette er konkretisert i utvalgte måleindikatorer i tabell 1. for å sikre en forsvarlig formuesforvaltning er det anbefalt at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene minimum bør være 3,0 prosent. I justert årsbudsjett for var det fastsatt et nøkkeltall på 1,1 prosent. resultatet ble et positivt netto driftsresultat på 2,9 prosent. Utsiktene fremover viser at det vil bli krevende å nå det langsiktige målet om 3,0 prosent. I vedtatt økonomiplan er det lagt opp til et netto driftsresultat på 0,5 prosent til 1,6 prosent. et annet langsiktig mål bør være at utviklingen i netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter ikke øker. gjeldsgraden ble på 45,5 prosent i, en reduksjon på 2,4 prosentpoeng i forhold til fjoråret. SAMFuNN Hovedmålet innenfor fokusområdet samfunn er at Sandnes kommune vil være en offensiv og fremtidsrettet samfunnsutvikler. Det er utformet følgende tre strategier for dette målet; skape forutsetninger for Sandnes som en attraktiv forretningsadresse, fremme Sandnes sentrum som arena for kunnskapsbaserte og kulturrelaterte virksomheter, og ha livskraftige bydeler med variert boligbygging og sunne oppvekstvilkår. Knyttet til hver strategi er det konkrete styringsparametere som måler kommunens resultatoppnåelse på dette fokusområdet (se tabell 2). Samfunnsresultatet viser at Sandnes kommune har forutsetninger for å være en attraktiv foretningsadresse. I skjedde 14,6 prosent av nyetableringene i rogaland i Sandnes. Dette er på nivå med måltallet for. Utviklingen de fem siste årene viser at Sandnes har befestet sin posisjon som en attraktiv forretningsadresse. arbeidsledigheten ved utgangen av var 1,9 prosent. Dette er tilsvarende som ved utgangen av Blant innvandrerbefolkningen bosatt i Sandnes har det vært en markant økning sammenlignet med 4. kvartal Ved utgangen av var ledigheten på 6 prosent, mens året før var ledigheten på 3,3 prosent. av arbeidsstyrken er det 12,5 prosent ledighet blant innvandrere fra det afrikanske kontinent, mens for innvandrere med Balansert resultatmåling Årsrapport 9

10 bakgrunn fra land i Øst-Europa og Mellom-Amerika er ledigheten i Sandnes på vel 6 prosent. Lavest ledighet er det blant de som kommer fra Norden og den er på 2,5 prosent. Boligproduksjonen i viser aktivitet i alle bydelene. Ved utgangen av er det tatt i bruk 962 boliger, det vil si 74 prosent over plantallet for. Av de nye boligene tatt i bruk er 15 enheter direkte relatert til boligsosial handlingsplan. Kommunens mål om boligproduksjon i alle bydeler er nådd. Endringen i type boliger som en har sett de siste seks årene har befestet seg i. Vel 37 prosent av boligbyggingen har vært boenheter i blokkbebyggelse og om lag det samme nivået gjelder rekkehus/kjedehus, mens eneboliger utgjør 22 prosent. Utviklingen over tid viser at kommunen er på vei mot hovedmålet om å skape livskraftige bydeler. Utfordringen er tilstrekkelig variert boligbygging i alle bydelene. Kommuneplanens bestemmelser er viktige virkemidler for å bidra til at målsetningen nås på sikt. Den tredje styringsparameteren innen perspektivet samfunn har til hensikt å måle graden av sunn byutvikling i Sandnes. Dette var tidligere konkretisert ved måltall om at 50 prosent av befolkningen skulle ha tilgang til et større naturterreng (20 daa) innenfor 500 meter fra boområdene. Ufullstendig kartlegging gjorde at det ikke var mulig å vurdere om kommunen hadde nådd målet om sunne oppvekstvilkår i bydelene. Styringsparameteren har i derfor blitt erstattet ved å måle andelen plansaker som oppfyller Miljøplansjekklisten (jfr Miljøplan for Sandnes kap 5.2) Miljøplansjekklisten vurderer og synliggjør konsekvensene for miljø og helse i forbindelse med reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og større byggesaker i sentrumsområdene, ved innregulering av offentlige bygg og andre tiltak som kan ha betydning for miljøet. Resultatet fra viser at alle plansakene oppfylte kriteriene i forhold til miljøplansjekklisten. MEDARBEIDERE Det er to hovedmål for fokusområdet menneskelige ressurser. Disse er at Sandnes kommune skal være en utfordrende arbeidsplass med kompetente medarbeidere, og en handlekraftig og langsiktig forvalter av ressurser og miljø. Strategiene for det første hovedmålet er å legge til rette for faglig utvikling, ha handlekraftige og modige ledere og en kultur for tverrfaglig samspill og informasjonsdeling. Videre er strategien for det andre hovedmålet at kommunen skal fremme inkludering og mangfold på arbeidsplassene. Det er knyttet konkrete styringsparametere til strategiene som skal måle kommunens prestasjoner innenfor disse hovedmålene (se tabell 3). Det samlede sykefraværet for Sandnes kommune var i på 6,5 prosent og dette tilsvarer en reduksjon i sykefravær sammenlignet med 2011 på 2,7 prosent (0,2 prosentpoeng). Seniorpolitikk rommer all aktivitet som har som mål å rekruttere, utvikle og beholde gode seniormedarbeidere og deres kompetanse til beste for kommunens formål, den enkelte og for samfunnet. Andelen ansatte mellom 62 og 65 år som fortsetter i arbeid har falt fra 2011, fra 87,0 prosent til 81,6 prosent i. Dette er også noe under måltallet på 82,0 prosent. Resultatet av medarbeiderundersøkelsen viser en medarbeidertilfredshet som ligger over måltallet for. Resultatet er også noe høyere enn ved forrige medarbeiderundersøkelse i De ansatte er særlig fornøyd med trivsel og de kollegiale forholdene på arbeidsplassen. Som ved forrige medarbeiderundersøkelse i 2010 er det etikk og løsningsorientert kultur de ansatte er minst tilfreds med. Forholdet til leder har stor betydning for motivasjon og trivsel på arbeidsplassen. Den samlede ledelsesscoren viser en fremgang fra forrige måling og viser et resultat godt over måltallet for. Resultatet viser at medarbeiderne i stor grad er tilfreds med sin leder, noe som kan tyde på at lederne klarer å skape entusiasme og legger til rette for at medarbeiderne leverer en god innsats. BRUKERE Sandnes kommune vil være tilgjengelig og lydhør med tillit hos brukere og næringsliv. En av strategiene som har tilhørt dette hovedmålet har vært å invitere til dialog med brukere, innbyggere, næringsliv og eksterne fagmiljø i oppgaveløsning og utvikling. Til strategiene er det knyttet konkrete styringsparameter som måler kommunes prestasjon på disse fokusområdene (se tabell 4): Hver måned registrerer kommunen antall gjennomførte revisjoner knyttet til personvern. Revisjonene gjennomføres både i form av egenrapport og tilsyn. Hensikten med revisjonene er å sikre at kommunen har optimal internkontroll knyttet til sensitiv personinformasjon. Kommunen med tilhørende enheter forvalter store mengder personinformasjon, og er pålagt å ha tilfredsstillende internkontroll knyttet til dette. I har kommunen gjennomført 28 av 40 planlagte tilsyn. UTVIKLING Strategien i utviklingsperspektivet er å være kreativ og nyskapende i utviklingen av tjenester og styringssystemer. Til strategien er det knyttet konkrete styringsparametere (se tabell 5). Bruken av intranett gjør det mulig å forenkle arbeidsrutiner og prosesser, og bidrar til å styrke den interne samhandlingen og øker grunnlaget for tverrfaglig samarbeid og kunnskapsdeling. De vanligste eksemplene på effektivisering omfatter forenkling og automatisering av administrative rutiner samt innsparing av tid på søk etter dokumenter og personer i organisasjonen. Resultatmålingen viser at ansattes bruk av intranett i har falt med 2,4 prosent i forhold til i 2011 og ikke møter målet på 5,0 prosent økning. I ble det lest artikler på kommunens intranett mot tilsvarende leste artikler i I påvente av ny intranettløsning har man stanset utvikling av disse sidene. Dette vurderes å være en viktig årsak til den store nedgangen i bruk. I mellomtiden har man prioritert videreutvikling av kommunens nye internettsider. Et viktig suksesskriterie for Sandnes kommune har vært å organisere arbeidet for å fremme utvikling og nytenking i organisasjonen. Resultatet av indeksen for løsningsorientert kultur har gått noe opp fra 2010, men er fortsatt under målsetningen. Det at ledere i mindre grad utfordrer ansatte til nytenking er en medvirkende årsak til å dra ned resultatet. Det er viktig å snu denne trenden for å klare å bygge en konstruktiv, løsningsorientert kultur. 10 Årsrapport Balansert resultatmåling

11 Økonomi Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Resultat 2008 Resultat 2009 Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat Mål 2,9 % 2,3 % 1,0 % 1,8 % 2,9 % 1,1 % 33,3 % 35,4 % 47,1 % 47,9 % 45,5 % 49,2 % Tabell 1 Samfunn Resultat 2008 Resultat 2009 Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat Mål Andel etableringer i Sandnes 14,0 % 14,0 % 14,3 % 14,4 % 14,6 % 14,5 % Boligproduksjon i forhold til plantall pr år (type boliger og pr bydel/område) Grad av sunn byplanlegging (andel plansaker som oppfyller Miljøplansjekklisten) 10,5 % avvik 0 % avvik 0 % avvik 17 % avvik 74 % avvik <15,0 % avvik % 100 % Tabell 2 Medarbeider Resultat 2008 Resultat 2009 Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat Mål Sykefravær 6,80 % 7,50 % 6,47 % 6,72 % 6,54 % 6,54 % Seniorpolitikk (Andel år som fortsetter i arbeid) Medarbeidertilfredshet (Skala går fra 1-6 der 6 er best) Ledelse; totalt resultat av indeks i medarbeiderundersøkelsen (Skala går fra 1-6 der 6 er best) 90,5 % 92,6 % 83,7 % 87,0 % 81,6 % 82,0 % 4,70-4,74-4,80 4,70 4,70-4,75-4,82 4,68 Tabell 3 Bruker Ivaretakelse av personvernet gjennomførte revisjoner Resultat 2008 Resultat 2009 Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat Mål Tabell 4 Utvikling Resultat 2008 Resultat 2009 Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat Mål Endring i bruk av Nettgauken (intranett) 14,7 % 3,8 % 2,4 % -22,0 % -2,4 % 5,0 % Løsningsorientert kultur; totalt resultat av indeks i medarbeiderundersøkelsen (skala går fra 1-6 der 6 er best) 4,50-4,47-4,51 4,60 Tabell 5 Balansert resultatmåling Årsrapport 11

12 Sandnes kommune har framover stort investeringsbehov og bør ha en høy egenfinansiering av investeringene.

13 Økonomisk resultat god økonomisk STYRINg og HøYERE SKATTEINNgANg Mindre forbruk enn budsjettert, høy skattevekst, lav strømpris og god likviditetsavkastning bidro til netto driftsresultat på kr 115 millioner (2,9 prosent) for bykassen. De kommunale foretakene har samlet et netto driftsresultat på kr 10 millioner. Samlet investering i skolebygg, barnehager, omsorgsboliger og boliger for vanskeligstilte samt vann, avløp og renovasjonsanlegg utgjorde kr 455 millioner. Regnskapsmessig årsresultat etter avsetninger og overføring til investeringer er på kr 13,4 millioner for bykassen. DRIFTSREGNSKApET Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat er differansen mellom brutto driftsinntekter og driftsutgifter og viser resultatet av driften før fi nansposter. I ble brutto driftsresultat positivt med kr 61,1 millioner, mens det i 2011 var kr 23,0 millioner. Korrigert for avskrivninger er brutto driftsresultat i positivt med kr 173,2 millioner, mens det i 2011 var kr 116,7 millioner. Veksten i driftsutgiftene- og inntektene var høy i perioden , men i 2010 var veksten klart svakere enn tidligere. Den høye veksten fra har sammenheng med blant annet barnehageutbyggingen for å oppnå full barnehagedekning. Veksten i driftsutgiftene gikk ned fra 5,8 prosent i 2010 til 4,1 prosent i 2011, samtidig som at veksten i driftsinntektene var tilnærmet uendret. Veksten i driftsinntektene oversteg dermed veksten i driftsutgiftene i 2011 og dette var vesentlig for kommunens situasjon. Denne trenden fortsatte i. Veksten i driftsinntektene ble i på 8,8 prosent mot en vekst i driftsutgiftene eksklusiv avskrivninger på 7,5 prosent. DRIFTSUTGIFTER OG INNTEKTER, PROSENTVIS ENDRING 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 12,4 % 11,4 % 13,5 % 12,5 % 5,8 % 5,2 % 5,3 % 4,1 % Driftsutgifter Driftsinntekter 8,8 % 7,5 % Netto driftsresultat Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. for å sikre en forsvarlig formuesforvaltning, er det anbefalt at netto driftsresultat i prosent av inntektene minimum er 3 prosent samlet for kommunesektoren. for å opprettholde et stabilt investeringsnivå uten reell økning av gjelden, er det nødvendig at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene holder seg på et relativt høyt nivå. Sandnes kommune har framover store investeringsbehov og bør ha en høy egenfi nansiering av investeringene. Millioner kroner Netto driftsresultat Tabell 1 Netto driftsresultat ble på kr 115 millioner for bykassen i, og utgjør 2,9 prosent av kommunens driftsinntekter. De tilsvarende tallene for 2011 var et netto driftsresultat på kr 65 millioner eller 1,8 prosent, altså en forbedring på kr 50 millioner. Budsjettert netto driftsresultat for var på 1,1 prosent. De kommunale foretakene har til sammen et netto driftsresultat på kr 9,8 millioner, og netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter inkludert de kommunale foretakene utgjør 3,1 prosent. Det positive driftsresultatet de siste årene forklares i stor grad av økte skatteinntekter og inntektsføring av premieavvik på pensjon. akkumulert pensjonspremieavvik er på kr 307 millioner. Dette forholdet vil bli nærmere omtalt i avsnittet om kommunens fellesutgifter, samt note i Årsregnskap. Økonomisk resultat Årsrapport 13

14 figuren under viser regnskapstall for perioden 2008-, mens viser prognosen i henhold til økonomiplan Netto driftsresultat for alle landets kommuner samlet ble positivt i med 2,7 prosent. Dette er en forbedring i forhold til fjoråret da netto driftsresultat for alle kommunene var positivt med 2,0 prosent. NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTENE 4,0 % Sandnes Landet 3,0 % 2,9 % 2,9 % Mål 2,1 % 2,0 % 1,6 % 1,6 % 1,0 % 1,0 % 1,8 % 0,9 % 0,0 % 0,5 % ,0 % gjennomsnittlig driftsresultat for ASSS-kommunene eksklusiv oslo ble på 2,9 prosent i, men det er store forskjeller mellom kommunene. NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTENE ASSS-KOMMUNENE 7,0 % 6,5 % 6,0 % 5,0 % 5,1 % 4,0 % 3,0 % 2,9 % 3,1 % 2,8 % 2,5 % 2,0 % 1,0 % 1,8 % 0,7 % 1,0 % 1,2 % 0,0 % SAN 2011 SAN STA FRE BÆR DRA KRS BER TRH TRØ Kostrafi gur 1 Foreløpige Kostratall pr Regnskapsmessig resultat Sandnes kommunes regnskap for viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 13,4 millioner for bykassen. De kommunale foretakene har til sammen et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 3 millioner. REGNSKAPSRESULTAT (BYKASSEN) MILLIONER KRONER Årsrapport Økonomisk resultat

15 Hovedoversikt Tusen kroner Driftsregnskap bykassen Regnskap 2011 Regnskap Budsjett Avvik Prosentvis avvik ifht budsjett Skatt ,1 % Rammetilskudd ,5 % Øvrige driftsinntekter ,6 % Sum inntekter ,1 % Driftsutgifter* ,0 % BRUTTO DRIFTSRESULTAT ,5 % Netto renter/utbytte ,3 % Netto avdrag ,3 % Avskrivninger ,6 % NETTO DRIFTSRESULTAT ,6 % 0 Bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disp. fond og bundne fond REGNSKAPSMESSIG RESULTAT BYKASSEN *Bokførte avskrivninger i 2011 utgjorde kr 93,7 millioner, mens bokførte avskrivninger i utgjorde kr 112,1 millioner. Tabell 2 Tusen kroner Driftsregnskap konsern Regnskap bykassen Regnskap konsern Skatt Rammetilskudd Øvrige driftsinntekter Sum inntekter Driftsutgifter* BRUTTO DRIFTSRESULTAT Netto renter/utbytte Netto avdrag Avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disp. fond og bundne fond REGNSKAPSMESSIG RESULTAT KONSERN Tabell 3 Økonomisk resultat Årsrapport 15

16 Gjeldsgrad Renter og avdrag på kommunens lån fi nansieres av driftsinntektene. Netto lånegjeld 1 i prosent av driftsinntektene ble i på 45,5 prosent. Netto lånegjeld steg kraftig i perioden , men fl atet ut i 2011 med en økning på 0,8 prosentpoeng fra I har nøkkeltallet sunket med 2,4 prosentpoeng fra I justert budsjett var det forutsatt at netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene ville bli 49,2 prosent. Årsaken til at nøkkeltallet ble bedre skyldes høyere brutto driftsinntekter og lavere låneopptak enn budsjettert. NETTO LÅNEGJELD I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTENE 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 33,3 % 35,4 % 47,1 % 47,9 % 45,5 % Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd (frie inntekter 2 ) ble kr 26,4 millioner høyere enn justert budsjett i. Se tabell 4. Skatteinngangen ble på kr 1.838,8 millioner som er kr 20,8 millioner høyere enn årsbudsjettet. Dette er kr 155,6 millioner høyere enn skatteinngangen for 2011, og tilsvarer en vekst på 9,2 prosent. Budsjettert vekst var anslått til 8,0 prosent. Skatteveksten for landet ble 6,9 prosent for kommunene. Sandnes kommune hadde sterkest skattevekst av asss-kommunene 3 fra 2011 til, jfr fi gur til høyre. 1 Netto lånegjeld er defi nert som langsiktig gjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler (jfr KoSTRA). I totale utlån inngår Startlån og ansvarlige lån til Lyse og Tomteselskapet. Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. 2 Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defi neres som frie inntekter. 3 Bærum, Stavanger, oslo, Kristiansand, Bergen, Drammen, Tromsø, Trondheim, fredrikstad, Sandnes. SKATTEVEKST ASSS-KOMMUNENE SAN STA TRØ TRH BER FRE DRA OSL BÆR KRS 3,4 % 4,1 % 4,6 % 5,8 % 5,7 % 8,4 % 8,4 % 8,2 % 8,7 % 9,2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % Skatteinngangen må ses i sammenheng med den inntektsutjevnende delen i rammetilskuddet. akkumulert inntektsutjevning for Sandnes knyttet til skatteinngangen for perioden januar-desember ble på kr 149,8 millioner, mens budsjettert inntektsutjevning for var kr 154,9 millioner. Det er mottatt høyere skjønnstilskudd enn forutsatt og dette utgjør kr i merinntekt 4. Samlet er det dermed kr 5,5 millioner i merinntekter i forhold til budsjett når det gjelder rammetilskuddet. Skatteprognosen for Sandnes ble justert to ganger i løpet av. I samsvar med signalene i Nasjonalbudsjettet for, ble det forutsatt en positiv skattevekst på 5,6 prosent i beregnet i forhold til regnskap 2011 for Sandnes. I rnb som ble framlagt i mai ble skatteanslaget oppjustert med kr 1,9 milliarder for kommunene, mens regnskapsresultatet viser at skatteinngangen ble kr 4,4 milliarder høyere enn det som var vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet. På bakgrunn av endringene i rnb, ble de frie inntektene oppjustert med kr 20 millioner (Bsak 74/12). I forbindelse med sak om perioderapport pr (Bsak 125/12) ble de frie inntektene oppjustert ytterligere med kr 11 millioner på bakgrunn av god utvikling i skatteinngangen. 4 Skjønnstilskudd som gjelder tilskudd til gjennomføring av prosjektet Mobil Profi l på nettbrett. Prosjektet vil bli gjennomført i 2013 slik at midlene er avsatt på bundne driftsfond i årsregnskapet for. Tusen kroner FRIE INNTEKTER Regnskap 2011 Regnskap Budsjett Avvik Vekst %-vis vekst Skatt ,2 % Rammetilskudd og skjønnstilskudd Innbyggertilskudd Skjønnstilskudd Veksttilskudd Inntektsutjevning Sum rammetilskudd og skjønnstilskudd ,1 % Sum skatt og rammetilskudd ,7 % Tabell 4 16 Årsrapport Økonomisk resultat

17 Skatt pr innbygger har i perioden 2008 til økt fra kr til i Sandnes, en økning på 12,5 prosent. I tilsvarende periode for landet har skatt pr innbygger økt fra kr til , det vil si en økning på 10,9 prosent. Sandnes kommune har i skatteinntekter på 113,1 prosent av landsgjennomsnittet. SKATT PR INNBYGGER (LØPENDE KRONER) Sandnes Landet Det er forskjeller i skattenivået i skatt pr innbygger blant assskommunene, men alle asss-kommunene har hatt en vekst i skatt pr innbygger i sammenlignet med fjoråret. Skatteveksten pr innbygger fra 2011 til var for Sandnes på 6,7 prosent. Stavanger hadde den høyeste veksten blant asss-kommunene med 7,4 prosent, mens Bærum, Kristiansand og oslo hadde den laveste veksten. SKATT PR INNBYGGER BÆR STA OSL SAN BER TRO DRA KRS TRØ FRE Driftsinntektene Sandnes kommunes driftsinntekter består av: Skatt på inntekt og formue (46 prosent). rammetilskudd fra staten (29 prosent). Øvrige inntekter som er generert av tjenestene (25 prosent). De samlede driftsinntektene var i på kr 4.008,3 millioner. Dette er en økning på kr 323,4 millioner eller 8,8 prosent fra I forhold til budsjett er det brutto merinntekter på kr 300,9 millioner (8,1 prosent) i. Se tabell 5. Det er til dels store avvik mellom regnskap og budsjett innenfor de enkelte inntektsartene. Merinntekter har i hovedsak motpost på utgiftssiden og avviket framkommer da det ikke er foretatt tilsvarende balanserte budsjettendringer. I dette avsnittet vil kun hovedavvikene bli kommentert. resultatenhetene styrer etter netto driftsrammer og kan i hovedsak omdisponere midler etter behov. I avsnittene om tjenesteområdene vil det bli fokusert på avvik i forhold til netto budsjettrammer. Brukerbetalingene hadde en vekst på kr 9,5 millioner (6,8 prosent), og ble totalt på kr 148,5 millioner. Salgs- og leieinntektene hadde en reduksjon fra 2011 på kr 22,0 millioner (-5,6 prosent), og ble totalt på kr 369,3 millioner. reduksjonen skyldes i all hovedsak regnskapstekniske forhold hos bestiller/utfører enhetene og utgjør dermed ikke en reell nedgang. Salgs- og leieinntektene har et avvik i forhold til budsjett i på kr 28,4 millioner (8,3 prosent). 30 prosent av budsjettavviket gjelder arbeid innenfor Sandnes Bydrift og inntektene har en tilsvarende motpost på utgiftssiden. Det øvrige budsjettavviket gjelder Var-tjenestene, Byplan og bolig (husleie). Overføringer med krav til motytelse hadde en vekst på kr 50,5 millioner (14,4 prosent) i forhold til regnskap Veksten skyldes i hovedsak høyere momskompensasjon fra investeringer samt økte statlige tilskudd innenfor levekår. Overføringene med krav til motytelse har et avvik i forhold til budsjett på kr 213,7 millioner (114 prosent). Budsjettavviket gjelder blant annet refusjoner vedrørende sykdom og svangerskap på kr 91,0 millioner, momskompensasjon investeringer på kr 3,8 millioner, momskompensasjon drift (tilsvarende motpost på utgiftssiden) på kr 59,9 millioner, samt statstilskudd innenfor skolene, ressurskrevende brukere, voksenopplæringen, barnevern med videre på kr 42,7 millioner. Skatt pr innbygger 2011 Skatt pr innbygger Tusen kroner DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2011 Regnskap Budsjett Avvik Prosentvis avvik ifht budsjett Brukerbetalinger ,9 % andre salgs og leieinntekter ,3 % Overføringer med krav til motytelse ,0 % rammetilskudd fra staten ,5 % andre statlige overføringer ,1 % andre overføringer ,2 % Inntekts- og formuesskatt ,1 % Sum driftsinntekter ,1 % Tabell 5 Økonomisk resultat Årsrapport 17

18 Driftsutgiftene Sandnes kommunes driftsutgifter (eksklusive avskrivninger) består av: Lønn og sosiale utgifter (65 prosent). Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen minus fordelte utgifter (10 prosent). Kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteproduksjonen (17 prosent). Overføringer (8 prosent). Driftsutgiftene eksklusiv avskrivninger økte med kr 266,8 millioner (7,5 prosent) til totalt kr 3.835,1 millioner i. I forhold til budsjett er det et avvik på kr 236,7 millioner eksklusiv avskrivninger. Se tabell 6. Lønn og sosiale utgifter har økt med kr 159,1 millioner (6,8 prosent). Dette skyldes lønnsoppgjør, lønnsglidning og nye stillinger i. I tillegg har kommunen indirekte lønnsutgifter gjennom blant annet kjøp fra kommunale foretak, IKS og private aktører som private barnehager. Disse kostnadene utgjorde en relativt stor andel av utgiftene knyttet til kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon. Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen minus fordelte utgifter har økt med kr 10,2 millioner (2,7 prosent). Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon økte med kr 42,1 millioner (7,0 prosent) og overføringer ble økt med kr 55,5 millioner (22,8 prosent) i i forhold til Innenfor kjøp av varer og tjenester inkludert fordelte utgifter og overføringene er det et budsjettavvik på til sammen kr 202,5 millioner. Om lag 60 prosent av budsjettavviket gjelder fordelte innsparinger samt momskompensasjon drift som har tilsvarende inntekter. Øvrige avvik kommenteres under tjenesteområdene. Eksterne finanstransaksjoner Eksterne fi nanstransaksjoner 5 viser en netto fi nansutgift på kr 58,1 millioner, en økning på kr 6,7 millioner i forhold til I forhold til budsjett er det merinntekter på kr 8,3 millioner. Dette skyldes hovedsakelig god avkastning på kommunens likviditet. Se tabell 7. eierandelen til Sandnes i Lyse energi a/s er 19,53 prosent. Inntekter fra Lyse energi a/s er renter og avdrag på et ansvarlig lån samt utbytte. renten på kommunens ansvarlige lån til Lyse energi a/s 5 Eksterne fi nanstransaksjoner består av renter, avdrag og utbytte. fastsettes i henhold til avtale til 3 måneders Nibor fix, med et tillegg på 2 prosentpoeng. renter på det ansvarlige lånet og utbytte regnskapsføres i driften og utgjorde henholdsvis kr 21,5 millioner og kr 68,4 millioner, mens avdrag på lånet føres i investering og utgjorde kr 19,5 millioner. renteinntekten ble kr lavere enn forutsatt i justert budsjett på grunn av lavere rentenivå enn forutsatt. Kommunen mottar også renteinntekter fra Sandnes Tomteselskap KF i forbindelse med ansvarlige lån. Det ble mottatt kr 5,7 millioner i renteinntekter, og dette var omtrent som forutsatt i justert budsjett. Uten utbytte fra Lyse energi a/s ville kommunen hatt en netto fi nansutgift på kr 126 millioner i. NETTO FINANSUTGIFTER, TUSEN KRONER Netto finansutgifter inkl utbytte fra Lyse Netto finansutgifter ekskl utbytte fra Lyse Interne finanstransaksjoner Interne fi nansieringstransaksjoner 6 utgjør netto kr 101,7 millioner. Det er overført kr 74,2 millioner til investeringsregnskapet. Videre er det avsatt kr 59,9 millioner til disposisjonsfond som hovedsakelig gjelder resultatenhetenes mindreforbruk samt disponering av fjorårets regnskapsmessige mindreforbruk. Det er avsatt kr 35,2 millioner til bundne driftsfond. Årets avsetninger til bundne fond gjelder blant annet avsetning til selvkostfond, voksenopplæring og Husbankens låne- og støtteordninger. Bruk av tidligere års avsetninger utgjør til sammen kr 36,9 millioner. Se tabell 8. 6 Interne fi nansieringstransaksjoner består av bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk, bruk og avsetninger til fond samt overføring til investeringsregnskapet. 18 Årsrapport Økonomisk resultat

19 Tusen kroner Driftsutgifter Regnskap 2011 Regnskap Budsjett Avvik Prosentvis avvik ifht budsjett Lønnsutgifter ,0 % Sosiale utgifter ,7 % Varer og tj. som inngår i tj. produksjon ,5 % Varer og tj. som erstatter tj. produksjon ,2 % Overføringer ,4 % Avskrivninger ,6 % Fordelte utgifter ,3 % Sum driftsutgifter ,0 % Tabell 6 Tusen kroner Eksterne finanstransaksjoner Regnskap 2011 Regnskap Budsjett Avvik Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Tabell 7 Tusen kroner Interne finanstransaksjoner Regnskap 2011 Regnskap Budsjett Avvik Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Sum interne finanstransaksjoner Tabell 8 Økonomisk resultat Årsrapport 19

20 TJENESTEOMRÅDENE Tabell 9 under viser oppsummering av det økonomiske resultatet etter bruk og avsetninger til disposisjonsfond 7. Samlet merforbruk for tjenesteområdene samt stab, støtte- og fellesutgifter er på kr 4,9 millioner. Tusen kroner TJENESTEOMRÅDENE Regnskap 2011 Regnskap Årsbudsjett Avvik budsjett Prosentvis avvik Oppvekst skoler ,9 % Oppvekst barn og unge ,0 % Levekår ,5 % Kultur og byutvikling eks VAR ,3 % VAR-området ,3 % Delsum tjenestene ,1 % Sandnes Bydrift KB ,0 % Organisasjon og økonomi ,5 % Rådmannen og fellesutgifter ,2 % Delsum stab, støtte- og fellesutgifter ,8 % Sum ,2 % Tabell 9 Tusen kroner OPPVEKST SKOLER Regnskap 2011 Regnskap Årsbudsjett Avvik budsjett Prosentvis avvik Ordinær grunnskoleopplæring ,7 % Voksenopplæring ,0 % Sum ,9 % Tabell 10 Tusen kroner OPPVEKST BARN OG UNGE Regnskap 2011 Regnskap Årsbudsjett Avvik budsjett Prosentvis avvik Barnehager ,4 % PPT, barnevern, helsestasjonstjenester og fritid ,4 % Sum ,0 % Tabell 11 Tusen kroner LEVEKÅR Regnskap 2011 Regnskap Årsbudsjett Avvik budsjett Prosentvis avvik Levekår felles ,4 % Omsorgstjenestene ,2 % Helse- og rehabiliteringstjenester ,5 % Sosiale tjenester ,2 % Aktivitets-, avlastning- og samordningstjenester ,6 % Sum ,5 % Tabell 12 Enkelte resultatenheter har brukt egne disposisjonsfond fra tidligere års avsetninger til å dekke eller redusere merforbruk. Dette utgjør om lag kr 7,6 millioner i mot kr 2,9 millioner i Se sak om årsregnskap og årsrapport for mer informasjon om bruk og avsetninger til fond pr resultatenhet. Saken behandles i bystyret 28. mai Årsrapport Økonomisk resultat

21 Kommunens økonomireglement forutsetter at resultatenhetene kan få med seg inntil 3 prosent 8 av netto budsjettramme i mindreforbruk over til neste års budsjett så fremt kommunen totalt sett går med overskudd. Målet med ordningen er å fremme god økonomistyring. Totalt er det foretatt avsetninger til kommunens reservefond på kr 11,5 millioner og kr 23,0 millioner til resultatenhetenes egne disposisjonsfond. resultatenheter som har regnskapsmessig merforbruk etter eventuell bruk av fond, må påregne inndragning i etterfølgende årsbudsjett (2013), tilsvarende merforbruket i foregående regnskapsår () innenfor en ramme på inntil 3 prosent av netto budsjettramme. Ved spesielle forhold kan bystyret gjøre unntak fra dette. Oppvekst skoler Oppvekst skoler har et mindreforbruk på kr 6,5 millioner etter avsetninger og bruk av fond. Dette utgjør -0,9 prosent målt mot budsjettrammen. Det er foretatt avsetninger til kommunens reservefond og egne disposisjonsfond på totalt kr 10,1 millioner. Se tabell 10. Ordinær grunnskoleopplæring har et mindreforbruk på kr 5,3 millioner etter avsetninger. 26 av 29 resultatenheter inklusiv senter for fl erspråklige barn og unge er tilnærmet i balanse eller har mindreforbruk og har således utvist svært god økonomistyring. Innenfor voksenopplæringen er det et mindreforbruk på kr 1,3 millioner og dette skyldes store merinntekter utover budsjett, spesielt refusjoner/tilskudd fra staten. Netto utgifter pr innbygger 6-15 år til grunnskolesektoren har steget fra kr til kr , men ligger fortsatt under gjennomsnittet til asss-kommunene som er på kr pr innbygger. Landsgjennomsnittet er på kr NETTO UTGIFT PR INNBYGGER 6-15 ÅR TIL GRUNNSKOLESEKTOREN på kr 1,7 millioner. 17 av 25 resultatenheter er i balanse eller har mindreforbruk. for de barnehagene som har merforbruk skyldes dette i hovedsak høyere vikarutgifter enn budsjettert. Det er foretatt etterberegning av tilskuddet til de private barnehagene, jfr forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. De private barnehagene vil få etterbetalt kr 6,5 millioner. Korrigerte brutto driftsutgifter pr barn i kommunal barnehage har steget fra kr i 2011 til kr i. gjennomsnittet for asss kommunene er på kr KORRIGERTE BRUTTO DRIFTSUTGIFTER I KR PR BARN I KOMMUNAL BARNEHAGE SAN 2011 SAN STA FRE BÆR DRA KRS BER TRH TRØ Kostrafi gur 3 Foreløpige Kostratall pr De øvrige resultatenhetene innenfor oppvekst barn og unge har et mindreforbruk på kr 2,3 millioner og dette gjelder hovedsakelig barnevern og fritid. Barnevern har et mindreforbruk på kr 1,8 millioner og gjelder økte refusjoner fra staten knyttet til fosterhjem samt positiv effekt fra igangsatte prosjekter vedrørende barn som mottar hjelp i eget hjem. Mindreforbruket innenfor fritid gjelder hovedsakelig inntektsføring av eldre bundne driftsfond NETTO DRIFTSUTGIFTER PR BARN I BARNEVERNET SAN 2011 SAN STA FRE BÆR DRA KRS BER TRH TRØ Kostrafi gur 2 Foreløpige Kostratall pr SAN 2011 SAN STA FRE BÆR DRA KRS BER TRH TRØ Oppvekst barn og unge Oppvekst barn og unge har et mindreforbruk på kr etter avsetninger og bruk av fond, og er dermed tilnærmet i balanse målt mot budsjettrammen. Det er foretatt avsetninger til kommunens reservefond og egne disposisjonsfond på totalt kr 6,6 millioner. Se tabell 11. Barnehageområdet inkludert fellesområdet for oppvekst barn og unge har et merforbruk på kr 2 millioner. De kommunale barnehagene inklusiv styrket barnehage har et samlet merforbruk 8 Spesielle regler for Sandnes Bydrift, selvkostområder og enheter med negativ budsjettramme. Kostrafi gur 4 Foreløpige Kostratall pr Utgiftene pr barn i barnevern har gått ned fra kr i 2011til kr i. Sammenlignet med asss kommunene har Sandnes lavest kostnad pr barn, og ligger godt under snittet på kr Levekår Levekår har et samlet merforbruk på kr 4,9 millioner etter avsetninger og bruk av fond. Dette utgjør 0,5 prosent målt mot budsjettrammen. Merforbruket gjelder i hovedsak omsorgsdistriktene. Det er foretatt avsetninger til kommunens reservefond og egne disposisjonsfond på totalt kr 6,9 millioner. Se tabell 12. Økonomisk resultat Årsrapport 21