Innledning 3. Balansert resultatmåling 8. Økonomisk resultat 12. Samfunnsresultat 44. Medarbeiderresultat. Brukerresultat. Måloppnåelse for tjenestene

Transkript

1

2 INNHOLD Innledning 3 Balansert resultatmåling 8 Økonomisk resultat 12 Samfunnsresultat 44 Medarbeiderresultat Brukerresultat Måloppnåelse for tjenestene Utviklingsresultat 89 Kommunale foretak 95 Årsrapporten tar utgangspunkt i kommunens hovedmål og gir en balansert resultatvurdering av måloppnåelsen. Årsrapporten publiseres for første gang fullelektronisk. Det anbefales å bruke årsrapporten på nett, framfor å skrive ut printversjonen. REDAKSJON: Øyvind Levang, Anita Steinsland Moi, Linn Christin Rustøen, Nina O. Høiland, Signe Elin Joachimsen, Sigrun Homleid, Ole Jørgen Alstadsæter. Layout: Budsjett og analyse. Foto: John Sirevåg, Anne Lise Norheim og Harald M. Valderhaug. POLITISK BEHANDLING: Formannsskapet: Bystyret:

3 INNLEDNING Norges 7. største by 2013 ble et nytt innholdsrikt og spennende år flere innbyggere førte til at Sandnes i løpet av året ble den 7. største byen i Norge. Vekst og optimisme preger kommunen på mange områder. Byggeaktiviteten er stor både i privat og offentlig sektor. Driftsresultatet på 165 millioner tilsvarer 3,8 prosent av omsetningen og tilfredsstiller målsettingen om en margin på minst 3 prosent. Stram økonomistyring Kraftig vekst preger fortsatt driften av Sandnes kommune. Netto driftsresultat ble på kr 165 millioner i 2013 som utgjør 3,8 prosent av kommunens driftsinntekter. De kommunale foretakene har til sammen et netto driftsresultat på kr 14,8 millioner, og netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter inkludert de kommunale foretakene utgjør 4,1 prosent. Resultatenhetene i Sandnes kommune brukte i fjor mindre penger enn budsjettert. Høy skattevekst, god avkastning på kommunens likviditet og lav lånerente bidrar samtidig til positiv utvikling. Resultatet er på et nivå som er nødvendig for å møte kommunens mange store oppgaver i framtiden. Vekst er positivt, men samtidig økonomisk svært krevende. Resultatet legger et godt grunnlag for den framtidige veksten i Sandnes. Totale investeringsutgifter i 2013 ble på kr 619,3 millioner, og dette er kr 96,5 millioner høyere enn budsjettert. 195 millioner ble investert i skolebygg, barnehager, helse- og omsorgsbygg samt boliger for vanskeligstilte. I VAR-området var investeringene på kr 52 millioner. Hovedårsaken til det gode resultatet er de mange dyktige medarbeiderne med stort engasjement og stå-på-vilje for å gi innbyggerne gode tjenester. Sandnes bruker mindre penger enn sammenlignbare kommuner på de fleste tjenesteområdene. Likevel, for å møte framtidens krav, startet administrasjonen i 2013 en omfattende prosess for å omorganisere og effektivisere organisasjonen. Iverksettelsen av denne endringen vil fortsette i I 2013 har det også vært stor grad av utvikling av HR-systemer, for at prosesser skal kunne utføres på en bedre måte og kreve mindre ressurser. Vi må også i framtiden ha et stort fokus på innovasjon og omstilling. Bodil Sivertsen rådmann 3

4 I sentrum for framtiden Sandnes er en attraktiv og god kommune å bo i. Året 2013 befester dette inntrykket. Den høye befolkningsveksten fortsatte og vi ble landets 7. største by. Vi har en presset økonomisk situasjon, men stram økonomistyring og god ledelse, førte til et tilfredsstilende økonomisk resultat. Våre medarbeidere leverer gode tjenester til innbyggerne innenfor de økonomiske ressursene vi rår over. Jeg er stolt over den innsatsen som våre dyktige medarbeidere gjør. Vår region er et attraktivt område med stor befolkningsvekst. I Sandnes planlegger vi for vekst og optimisme også i framtiden. Utviklingen av Havneparken fortsetter for fullt. Om få år vil den nye bydelen være en realitet hvor et nytt rådhus vil bli et sentralt element. Også planleggingen og utviklingen av Sandnes Øst fortsetter med full styrke og bygger opp om vårt motto: I sentrum for framtiden! Det samme gjør byggeaktiviteten i sentrumskjernen. Heiskraner og gravemaskiner er blitt en del av det daglige by-bildet. Dette fører dessverre til midlertidige utfordringer for både næringsdrivende og publikum. Men det bygger framtiden! Gravearbeid i sentrum som har preget byen gjennom hele året, er det beste beviset på optimisme og framtidstro. Godt interkommunalt samarbeid er en viktig faktor for å få til gode løsninger. I 2013 utvidet vi samarbeidet med nabokommunene i sør ved å bli medlem av Jærrådet. Det er både en bekreftelse på godt naboforhold og et bevis på at vi ofte har felles utfordringer, på tvers av kommunegrensene. Samarbeidet med Sola, Stavanger og Randaberg om felles formannskapsmøter er et annet eksempel på vilje og evne til å diskutere felles utfordringer ble et år som befestet inntrykket om at Sandnes er en attraktiv kommune hvor det er godt å bo. Stanley Wirak ordfører 4

5 FAKTA OG NØKKELTALL Befolkningssammensetning Absolutt endring % andel av total vekst 5 år % 6-12 år % år % år % år % år % år % år % % Totalt % Fakta om Sandnes kommune Areal, land 304,2 km² 304,2 km² Samlet jordbruksareal dekar dekar Produktiv skog dekar dekar Strandlinje langs fjord 63 km 63 km Innsjøer 18,9 km² 18,9 km² Elver/kanaler 0,7 km² 0,7 km² Kommunal vei 334 km 338 km Andel fastland, Norge 0,94 % 0,94 % Arbeidsledige (pr desember 2013, SSB) Helt ledige i prosent av arbeidsstyrken, landet (per desember 2013, SSB) 1,9 % 2,2 % Nye boliger tatt i bruk Befolkningsøkning 3,29 % 2,65 % Tusen kroner Hovedtall driftsregnskap Regnskap 2009 Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsmessig resultat bykassen Regnskapsmessig resultat konsern

6 Antall politisk saker Prosentvis endring Antall møter 2013 Bystyret % 9 Formannskapet % 16 Administrasjonsutvalget % 7 Kommuneplankomiteen % 12 Utvalg for kultur og oppvekst % 9 Utvalg for byutvikling % 11 Utvalg for tekniske saker % 6 Utvalg for helse- og sosialtjenester % 7 TJENESTEOMRÅDENE Oppvekst skole Tjenesteområdet skole består av totalt 28 skoler. Elevtallet på en gjennomsnittlig barneskole i kommunen ligger på mellom 310 og 320 elever, mens tilsvarende tall for ungdomstrinnet er mellom 380 og 390 elever. Tjenesteområdet består også av Altona, senter for flerspråklige barn og unge (FBU) og Sandnes læringssenter. Altona er ressurssenter for skolene i forhold til håndtering av mobbing og utfordrende elevadferd, mens FBU bistår skolene i arbeidet med å innfri minoritetsspråklige elevers rettigheter. Sandnes læringssenter har ansvar for voksenopplæring i kommunen. Det er totalt personer som jobber innenfor tjenesteområdet og et klart flertall av disse er kvinner. I 2013 var 18,2 prosent av de ansatte menn. Fakta om Sandnes-skolen Barneskoler Barneskoleelever Ungdomsskoler 7 7 Ungdomsskoleelever Kombinerte skoler 1 1 Oppvekst barn og unge Tjenesteområdet barn og unge er satt sammen av relativt ulike tjenester rettet mot barn. Det omfatter pedagogisk-psykologisk tjeneste, barnevern, fritid, helsestasjonstjenesten og styrket barnehage. Det er totalt 24 kommunale barnehager og 41 private barnehager i kommunen. 47,6 prosent av alle barnehageplasser i kommunen er kommunale. Det er totalt 791 personer som jobber innenfor dette tjenesteområdet og de aller fleste ansatte er kvinner. I 2013 var kun 5,4 prosent av de ansatte menn. Fakta om barnehager Antall kommunale barnehager Antall private barnehager Barnehagedekning 86,0 % 86,1 % Antall barn i barnehager

7 Levekår Tjenesteområdet består av fem omsorgsdistrikt, legevakt, legetjenester, Aktiv kompetansebygging i Sandnes (AKS), boligtjenesten, to aktivitetssentre (Kvål og Vågsgjerd), flyktningenheten, avlastning, samordning, fysio- og ergoterapi, mestringsenheten og NAV. Det jobber totalt personer innenfor tjenesteområdet. I 2013 var 9,6 prosent av disse menn. Fakta om sykehjem og hjemmetjenester Antall omsorgsboliger eldre Antall sykehjemsplasser Antall omsorgsboliger for funksjonshemmede Antall omsorgsboliger for personer med psykiske lidelser Antall brukere som får hjemmetjenester Antall vedtatte brukertimer i hjemmetjenesten per uke * Antall på søkerliste for heldøgnsplass for eldre per Antall på søkerliste for heldøgnsplass for funksjonshemmede per * Endret rutine for timerapportering Kultur og byutvikling Tjenesteområdet kultur- og byutvikling består av følgende enheter: Byplan, byggesak, bymiljø, landbruk, kultur, Sandnes bibliotek og Sandnes kulturskole. Det er totalt 207 ansatte som jobber innenfor tjenesteområdet og 41,5 prosent av disse var menn i Fakta om kultur og byutvikling Utlån alle medier fra folkebibliotek pr innbygger 4,1 3,6 Besøk pr kinoforestilling 50,5 48,5 Andel av befolkning tilknyttet kommunal avløpstjeneste 83,1 83,2 Netto driftsutgifter til museer pr innbygger

8 BALANSERT RESULTATMÅLING Delvis måloppnåelse Målene er nådd innenfor økonomi og samfunn, men kommunen oppnådde ikke full måloppnåelse innenfor menneskelige ressurser. Boligproduksjonen i kommunen er fortsatt høy, mens det er en moderat økning i arbeidsledigheten. Sykefraværet økte fra 6,5 til 7,0 prosent. Balansert resultatmåling innebærer måling og oppfølging av resultater på fem strategiske fokusområder (perspektiver). Innenfor hvert av områdene; økonomi, samfunn, menneskelige ressurser, bruker og utvikling er det utformet strategier og tilhørende styringsparametere med resultat- og oppfølgingskrav. Sandnes kommune har strukturert økonomiplanen i henhold til de ovennevnte fokusområder. Resultatoppnåelsen avlegges i perioderapportene og årsrapporten, hvor hvert enkelt fokusområde (perspektiv) utgjør et eget kapittel. Her følger en oppsummering av resultatene for ØKONOMI Sandnes kommune vil være en handlekraftig og langsiktig forvalter av ressurser og miljø. Strategiene for å nå dette hovedmålet innenfor økonomiområdet er tydelige prioriteringer og god styring av ressursbruken, samt at kommunen skal ha en forsvarlig økonomiforvaltning som legger til rette for fremtiden. Dette er konkretisert i utvalgte måleindikatorer: Økonomi Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Resultat 2009 Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Mål ,3 % 1,0 % 1,8 % 2,9 % 3,8 % 0,5 % 35,4 % 47,1 % 47,9 % 45,5 % 48,4 % 53,2 % For å sikre en forsvarlig formuesforvaltning er det anbefalt at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene minimum bør være 3,0 prosent. I opprinnelig årsbudsjett for 2013 var det fastsatt et nøkkeltall på 0,5 prosent. Resultatet ble et positivt netto driftsresultat på 3,8 prosent. Utsiktene framover viser at det vil bli krevende å nå det langsiktige målet om 3,0 prosent. I vedtatt økonomiplan er det lagt opp til et netto driftsresultat på 1,1 prosent i 2014, 1,4 prosent i 2015, 1,7 prosent i 2016 og 0,7 prosent i Et annet langsiktig mål er at utviklingen i netto lånegjeld 1 i prosent av brutto driftsinntekter ikke øker. Gjeldsgraden ble på 48,4 prosent i 2013, en økning på 2,9 prosentpoeng i forhold til fjoråret. Med den veksten Sandnes står overfor og det høye investeringsnivået i økonomiplanen for , vil gjeldsgraden øke i årene framover. 1 Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler (jfr KOSTRA). I totale utlån inngår Startlån og ansvarlige lån. 8

9 SAMFUNN Hovedmålet innenfor fokusområdet samfunn er at Sandnes kommune vil være en offensiv og fremtidsrettet samfunnsutvikler. Det er utformet følgende tre strategier for dette målet: skape forutsetninger for Sandnes som en attraktiv forretningsadresse fremme Sandnes sentrum som arena for kunnskapsbaserte og kulturrelaterte virksomheter ha livskraftige bydeler med variert boligbygging og sunne oppvekstsvilkår Knyttet til hver strategi er det konkrete styringsparametre som måler kommunens resultatoppnåelse på dette fokusområdet. Samfunn Resultat 2009 Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Mål 2013 Andel nyetableringer i Sandnes 14,0 % 14,3 % 14,4 % 14,6 % 10,0 % 14,5 % Boligproduksjon i forhold til plantall pr år 0 % avvik 0 % avvik 17 % avvik 74 % avvik 42 % avvik <15,0 % avvik Grad av sunn byplanlegging % 100 % 100 % Samfunnsresultatet viser at Sandnes kommune har forutsetninger for å være en attraktiv forretningsadresse. Ved utgangen av 2013 er 14,5 prosent av bedriftene i Rogaland lokalisert i Sandnes. Av nettoveksten på nye virksomheter i Rogaland i 2013 har vel 10 prosent etablert seg i Sandnes. Utviklingen de fem siste årene viser at Sandnes har befestet sin posisjon som en attraktiv forretningsadresse. Arbeidsledigheten ved utgangen av 2013 var 2,2 prosent, det er en moderat økning fra 1,9 prosent i Blant innvandrerbefolkningen i Sandnes har det vært en reduksjon i 2013 fra 6 prosent i 2012 til 5,3 prosent ved utgangen av Av arbeidsstyrken er det 6,4 prosent ledighet blant innvandrere fra det afrikanske kontinent og landene utenom EFTA/EU, mens for innvandrere med bakgrunn fra land i EU/EFTA, Nord-Amerika og Australia er ledigheten i Sandnes på 4,5 prosent. Boligproduksjonen i 2013 viser aktivitet i alle bydelene, og også dette året er årsproduksjonen totalt høy med 643 boliger tatt i bruk (962 i 2012). Det vil si 42 prosent over plantallet for Kommunens mål om boligproduksjon i alle bydeler er nådd. Utviklingen over tid viser at kommunen er på vei mot hovedmålet om å skape livskraftige bydeler. Utfordringen er tilstrekkelig variert boligbygging i alle bydelene. Kommuneplanens arealstrategi og bestemmelser er viktige virkemidler for å bidra til at målsetningen nås på sikt. Den tredje styringsparameteren innen perspektivet samfunn har til hensikt å måle graden av sunn byutvikling i Sandnes. Dette måles ved andelen plansaker som oppfyller miljøplansjekklisten. Den inngår som en del av startpakken hos planmyndigheten og sjekklisten sikrer at alle tema i miljøplanen blir vurdert i plansaken. Resultatet fra 2013 viser at alle plansakene oppfylte kriteriene i forhold til miljøplansjekklisten. 9

10 MEDARBEIDERE Det er to hovedmål for fokusområdet menneskelige ressurser; Sandnes kommune skal være en utfordrende arbeidsplass med kompetente medarbeidere, og en handlekraftig og langsiktig forvalter av ressurser og miljø. Strategiene for det første hovedmålet er å legge til rette for faglig utvikling, ha handlekraftige og modige ledere og en kultur for tverrfaglig samspill og informasjonsdeling. Videre er strategien for det andre hovedmålet at kommunen skal fremme inkludering og mangfold på arbeidsplassene. Det er knyttet konkrete styringsparametere til strategiene som skal måle kommunens prestasjoner innenfor disse hovedmålene. Medarbeider Resultat 2009 Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Mål 2013 Sykefravær 7,50 % 6,47 % 6,72 % 6,54 % 7,00 % 6,54 % Seniorpolitikk 92,6 % 83,7 % 87,0 % 81,6 % 79,0 % 82,0 % Medarbeidertilfredshet - 4,74-4,80-4,70 Ledelse - 4,75-4,82-4,68 Det samlede sykefraværet for Sandnes kommune var i 2013 på 7,0 prosent og dette tilsvarer en økning på 0,5 prosentpoeng sammenlignet med Seniorpolitikk rommer all aktivitet som har som mål å rekruttere, utvikle og beholde gode seniormedarbeidere og deres kompetanse til beste for kommunens formål, den enkelte og for samfunnet. Andelen ansatte mellom 62 og 65 år som fortsetter i arbeid har falt fra 2012, fra 81,6 prosent til 79,0 prosent i Dette er noe under måltallet på 82,0 prosent. Medarbeiderundersøkelsen blir gjennomført annethvert år. Det ble ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i BRUKERE Sandnes kommune vil være tilgjengelig og lydhør med tillit hos brukere og næringsliv. En strategi har vært å invitere til dialog med brukere, innbyggere, næringsliv og eksterne fagmiljø i oppgaveløsning og utvikling. Til strategiene er det knyttet konkrete styringsparameter som måler kommunes prestasjon på disse fokusområdene. Bruker Resultat 2009 Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Treff på hjemmesiden ,5 % Ivaretakelse av personvernet gjennomførte revisjoner Mål ,5 % økning Kommunens hjemmeside er hovedkanalen for informasjonsformidling til blant annet innbyggere og næringsliv. For 2013 er det registrert besøk på kommunens hjemmeside, mens det i 2012 ble registrert besøk. Dette tilsvarer en økning på 30,5 prosent. 10

11 Hver måned registrerer kommunen antall gjennomførte revisjoner knyttet til personvern. Revisjonene 2 gjennomføres både i form av egenrapport og tilsyn. I 2013 har kommunen gjennomført 34 av 38 planlagte tilsyn. UTVIKLING Strategien i utviklingsperspektivet er å være kreativ og nyskapende i utviklingen av tjenester og styringssystemer. Til strategien er det knyttet konkrete styringsparametere. Utvikling Resultat 2009 Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Mål 2013 Endring i bruk av Nettgauken (intranett) 3,8 % 2,4 % -22,0 % -2,4 % 2,3 % 5,0 % Løsningsorientert kultur - 4,47-4,51-4,60 Kompetanseutvikling (måleindikator under utvikling) % 15 % Bruken av intranett gjør det mulig å forenkle arbeidsrutiner og prosesser, og bidrar til å styrke den interne samhandlingen og øker grunnlaget for tverrfaglig samarbeid og kunnskapsdeling. De vanligste eksemplene på effektivisering omfatter forenkling og automatisering av administrative rutiner samt innsparing av tid på søk etter dokumenter og personer i organisasjonen. Resultatmålingen viser at ansattes bruk av intranett i 2013 er noe høyere enn i 2012, med en økning på 2,3 prosent. I 2013 ble det lest artikler på kommunens intranett mot tilsvarende leste artikler i I påvente av ny intranettløsning har man stanset utvikling av disse sidene. Dette vurderes å være en viktig årsak til at målet på 5 prosent økning fra året før ikke er oppnådd. Kompetanseutvikling blant medarbeidere og ledere vurderes som en viktig forutsetning for å skape ønsket utvikling av tjenester og styringssystemer. Måleindikatoren er under utvikling, og det søkes etter løsninger som måler resultatenhetenes bruk av utviklingsplan i KOMPiS (kommunens system for kompetanseutvikling og medarbeideroppfølging). Inntil en mer brukervennlig løsning for registrering er på plass, tas det utgangspunkt i prosentvis andel av ansatte i Sandnes kommune som har deltatt på kompetanseutviklingstiltak i regi av Sandnes kompetansesenter. Resultatet viser at rundt 34 prosent av kommunens ansatte har deltatt på slike kompetanseutviklingstiltak. Måleindikatoren er ny i 2013, og foreløpig er 15 prosent satt som måltall for Etter ett års virketid vil det vurderes hvorvidt måltallet bør justeres. Det er verdt å merke at resultatenhetene også utfører andre kompetanseutviklingstiltak i tillegg til de gjennom kompetansesenteret, men måltallet gir likevel en god indikasjon på et høyt aktivitetsnivå. 2 Hensikten med revisjonene er å sikre at kommunen har optimal internkontroll knyttet til sensitiv personinformasjon. Kommunen med tilhørende enheter forvalter store mengder personinformasjon, og er pålagt å ha tilfredsstillende internkontroll knyttet til dette. 11

12 ØKONOMISK RESULTAT Betydelig forbedring av driftsresultatet Høy momskompensasjon på investeringer, overskudd innen selvkostområdene og moderat lønnsoppgjør bidro til et netto driftsresultat på kr 165 millioner for bykassen. Investeringene utgjorde kr 619 millioner. Regnskapsmessig årsresultat etter avsetninger og overføring til investeringer er på kr 75,1 millioner. DRIFTSREGNSKAPET Brutto driftsresultat I 2013 ble brutto driftsresultat 1 positivt med kr 118,5 millioner, mens det i 2012 var kr 61,1 millioner. Korrigert for avskrivninger er brutto driftsresultat i 2013 positivt med kr 231,6 millioner, mens det i 2012 var kr 173,2 millioner. Veksten i driftsutgiftene- og inntektene var høy i 2009, men i 2010 var veksten klart svakere enn tidligere. Den høye veksten i 2009 skyldes blant annet barnehageutbyggingen for å oppnå full barnehagedekning. Veksten i driftsutgiftene gikk ned fra 5,8 prosent i 2010 til 4,1 prosent i 2011, samtidig som veksten i driftsinntektene var tilnærmet uendret. Veksten i driftsinntektene oversteg dermed veksten i driftsutgiftene i 2011 og dette var vesentlig for kommunens økonomiske situasjon. Denne trenden fortsatte i 2012 og Veksten i driftsinntektene ble i 2013 på 9,0 prosent mot en vekst i driftsutgiftene eksklusiv avskrivninger på 7,9 prosent. Netto driftsresultat For å sikre en forsvarlig formuesforvaltning, er det anbefalt at netto driftsresultat 2 i prosent av inntektene er minst 3 prosent. For å kunne øke investeringsnivået uten for sterk økning av 1 Brutto driftsresultat er differansen mellom brutto driftsinntekter og driftsutgifter og viser resultatet av driften før finansposter. 12

13 gjelden, er det nødvendig at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene holder seg på et relativt høyt nivå. Sandnes kommune har store investeringsbehov framover, og bør ha en høy egenfinansiering av investeringene. Millioner kroner Netto driftsresultat Netto driftsresultat ble på kr 165 millioner for bykassen i 2013, og utgjør 3,8 prosent av kommunens driftsinntekter. De tilsvarende tallene for 2012 var et netto driftsresultat på kr 115 millioner eller 2,9 prosent, altså en forbedring på kr 50 millioner. Opprinnelig budsjettert netto driftsresultat for 2013 var på 0,5 prosent. De kommunale foretakene har til sammen et netto driftsresultat på kr 14,8 millioner, og netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter inkludert de kommunale foretakene utgjør 4,1 prosent. Det positive driftsresultatet de siste årene forklares i stor grad av økte skatteinntekter og inntektsføring av premieavvik på pensjon. Akkumulert pensjonspremieavvik er på kr 314 millioner. Dette forholdet vil bli nærmere omtalt i avsnittet om kommunens fellesutgifter, samt note i Årsregnskap Figuren under viser regnskapstall for perioden , mens viser prognosen i henhold til økonomiplan Netto driftsresultat for alle landets kommuner samlet ble positivt i 2013 med 2,3 prosent. Dette er en reduksjon i forhold til fjoråret da netto driftsresultat for alle kommunene var positivt med 2,7 prosent. Gjennomsnittlig netto driftsresultat for ASSS-kommunene eksklusiv Oslo ble på 2,6 prosent i 2013, men det er store forskjeller mellom kommunene. 2 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. 13

14 Regnskapsmessig resultat Sandnes kommunes regnskap for 2013 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 75,1 millioner for bykassen. De kommunale foretakene har til sammen et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 7,4 millioner. 14

15 Hovedoversikt Tusen kroner Driftsregnskap bykassen Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik Prosentvis avvik ifht budsjett Skatt ,7 % Rammetilskudd ,5 % Øvrige driftsinntekter ,0 % Sum inntekter ,1 % Driftsutgifter* ,3 % BRUTTO DRIFTSRESULTAT Netto renter/utbytte ,4 % Netto avdrag ,4 % Avskrivninger ,2 % NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disp. fond og bundne fond REGNSKAPSMESSIG RESULTAT BYKASSEN *Av driftsutgiftene utgjorde bokførte avskrivninger i 2012 kr 112,1 millioner, mens bokførte avskrivninger i 2013 utgjorde kr 113,2 millioner. Tusen kroner Driftsregnskap konsern 2013 Regnskap bykassen Regnskap konsern Skatt Rammetilskudd Øvrige driftsinntekter Sum inntekter Driftsutgifter* BRUTTO DRIFTSRESULTAT Netto renter/utbytte Netto avdrag Avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disp. fond og bundne fond REGNSKAPSMESSIG RESULTAT KONSERN

16 Gjeldsgrad Renter og avdrag på kommunens lån finansieres av driftsinntektene. Netto lånegjeld 3 i prosent av driftsinntektene ble i 2013 på 48,4 prosent. Netto lånegjeld steg kraftig i perioden , men flatet ut i 2011 med en økning på 0,8 prosentpoeng fra I 2013 har nøkkeltallet steget med 2,9 prosentpoeng fra 2012, og ligger på tilsvarende nivå som i I justert budsjett 2013 var det forutsatt at netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene ville bli 53,2 prosent. Årsaken til at nøkkeltallet steg, skyldes høyere brutto driftsinntekter enn budsjettert. Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd (frie inntekter 4 ) ble kr 8,2 millioner høyere enn justert budsjett i Frie inntekter 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik Vekst %-vis vekst Skatt ,2 % Rammetilskudd og skjønnstilskudd Innbyggertilskudd Skjønnstilskudd Veksttilskudd Inntektsutjevning Sum rammetilskudd og skjønnstilskudd ,4 % Sum skatt og rammetilskudd ,6 % 3 Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler (jfr KOSTRA). I totale utlån inngår Startlån og ansvarlige lån til Lyse og Sandnes tomteselskap KF. Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. 4 Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. 16

17 Skatteinngangen 2013 ble på kr 2 025,5 millioner som er kr 14,5 millioner høyere enn justert årsbudsjett. Dette er kr 186,7 millioner høyere enn skatteinngangen for 2012, og tilsvarer en vekst på 10,2 prosent. Skatteveksten for landet ble 5,7 prosent for kommunene. Sandnes kommune hadde sterkest skattevekst av ASSS-kommunene 5 fra 2012 til 2013, jamfør figur under. Skatteinngangen må ses i sammenheng med den inntektsutjevnende delen i rammetilskuddet. Akkumulert inntektsutjevning for Sandnes knyttet til skatteinngangen for 2013 ble på kr 185,9 millioner, mens budsjettert inntektsutjevning for 2013 var kr 178,5 millioner. Det er mottatt kr 2,7 millioner i skjønnstilskudd 6. Samlet er det dermed kr 6,3 millioner i mindreinntekter i forhold til budsjett når det gjelder rammetilskuddet. Det ble budsjettert med en skattevekst på 6,8 prosent i 2013, sammenlignet med regnskap 2012 for Sandnes. I sak om perioderapport per (Bsak 102/13) ble skatteanslaget økt med kr 30 millioner og rammetilskuddet ble redusert med kr 15 millioner. 5 Bærum, Stavanger, Oslo, Kristiansand, Bergen, Drammen, Tromsø, Trondheim, Fredrikstad, Sandnes. 6 Skjønnstilskudd som gjelder tilskudd til gjennomføring av prosjektet Mobil Profil på nettbrett. 17

18 Skatt per innbygger 7 har i perioden 2009 til 2013 økt fra kr til kr i Sandnes, en økning på 13,5 prosent. I tilsvarende periode for landet har skatt per innbygger økt fra kr til , det vil si en økning på 10,7 prosent. Sandnes kommune hadde i 2013 skatteinntekter på 115,5 prosent av landsgjennomsnittet. Det er forskjeller i nivået på skatt per innbygger blant ASSS-kommunene. Alle ASSSkommunene, bortsett fra Drammen, hadde vekst i skatt per innbygger i 2013 sammenlignet med fjoråret. Skatteveksten per innbygger fra 2012 til 2013 var for Sandnes på 6,6 prosent. Dette er høyest blant alle ASSS-kommunene. Stavanger hadde nest høyest vekst blant ASSSkommunene, med 5,3 prosent, mens Bærum, Oslo og Drammen hadde den laveste veksten. 7 Ved måling av skatt per innbygger benyttes innbyggertallet per 1.1 i budsjettåret. 18

19 Driftsinntektene Sandnes kommunes driftsinntekter består av: Skatt på inntekt og formue (46,4 prosent). Rammetilskudd fra staten (27,1 prosent). Øvrige inntekter som er generert av tjenestene (26,5 prosent). De samlede driftsinntektene var i 2013 på kr millioner. Dette er en økning på kr 360 millioner eller 9,0 prosent fra I forhold til budsjett er det brutto merinntekter på kr 399,8 millioner (10,1 prosent) i Tusen kroner Driftsinntekter Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik Prosentvis avvik ifht budsjett Brukerbetalinger ,6 % Andre salgs og leieinntekter ,2 % Overføringer med krav til motytelse ,9 % Rammetilskudd fra staten ,5 % Andre statlige overføringer ,8 % Andre overføringer ,9 % Inntekts- og formuesskatt ,7 % Sum driftsinntekter ,1 % Det er til dels store avvik mellom regnskap og budsjett innenfor de enkelte inntektsartene. Merinntekter har i hovedsak motpost på utgiftssiden og avviket framkommer da det ikke er 19

20 foretatt tilsvarende balanserte budsjettendringer. I dette avsnittet vil kun hovedavvikene bli kommentert. Resultatenhetene styrer etter netto driftsrammer og kan i hovedsak omdisponere midler etter behov. I avsnittene om tjenesteområdene vil det bli fokusert på avvik i forhold til netto budsjettrammer. Brukerbetalingene hadde en vekst på kr 10,2 millioner (6,8 prosent), og ble totalt på kr 158,6 millioner. Brukerbetalingene ble i ,6 prosent høyere enn budsjettert. Avviket skyldes i hovedsak økt brukerbetaling på levekårsområdet. Salgs- og leieinntektene hadde en vekst fra 2012 på kr 31,8 millioner (8,6 prosent), og et avvik sammenlignet med budsjett på kr 43,8 millioner (12,2 prosent). Dette avviket fordeler seg på mange av kommunens tjenester. VARområdet har det høyeste avviket med kr 15 millioner høyere inntekter enn budsjettert. Overføringer med krav til motytelse hadde en vekst på kr 88 millioner (21,9 prosent) sammenlignet med Veksten skyldes i hovedsak høyere momskompensasjon fra investeringer, høyere sykelønnsrefusjon og økte statlige tilskudd innenfor levekår. Overføringene med krav til motytelse har et avvik sammenlignet med budsjett på kr 303 millioner (163 prosent). Budsjettavviket gjelder blant annet refusjoner vedrørende sykdom og svangerskap på kr 60,4 millioner, momskompensasjon investeringer på kr 57,7 millioner, momskompensasjon drift (tilsvarende motpost på utgiftssiden) på kr 65,3 millioner, samt statstilskudd innenfor blant annet skolene, ressurskrevende brukere, voksenopplæringen og barnevern på kr 65,7 millioner. Driftsutgiftene Sandnes kommunes driftsutgifter (eksklusive avskrivninger) består av: Lønn og sosiale utgifter (65,5 prosent). Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen minus fordelte utgifter (10 prosent). Kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteproduksjonen (16,1 prosent). Overføringer (8,5 prosent). Driftsutgiftene eksklusiv avskrivninger økte med kr 302 millioner (7,9 prosent) fra 2012 til totalt kr millioner i Sammenlignet med budsjett er det et avvik på kr 239,5 millioner eksklusiv avskrivninger. Tusen kroner Driftsutgifter Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik Prosentvis avvik ifht budsjett Lønnsutgifter ,8 % Sosiale utgifter ,3 % Varer og tj. som inngår i tj. produksjon ,5 % Varer og tj. som erstatter tj. produksjon ,3 % Overføringer ,3 % Avskrivninger ,2 % Fordelte utgifter ,4 % Sum driftsutgifter ,3 % 20

21 Lønn og sosiale utgifter har økt med kr 201,2 millioner (8 prosent). Dette skyldes lønnsoppgjør, lønnsglidning og nye stillinger i I tillegg har kommunen indirekte lønnsutgifter gjennom blant annet kjøp fra kommunale foretak, IKS og private aktører som private barnehager. Disse kostnadene utgjorde en relativt stor andel av utgiftene knyttet til kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon. Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen minus fordelte utgifter har økt med kr 25,2 millioner (6,5 prosent). Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon økte med kr 24,6 millioner (3,8 prosent) og overføringer økte med kr 51 millioner (17,1 prosent) sammenlignet med Innenfor kjøp av varer og tjenester inkludert fordelte utgifter og overføringene er det et budsjettavvik på til sammen kr 234,9 millioner. En stor del av budsjettavviket gjelder fordelte innsparinger og momskompensasjon drift som har tilsvarende inntekter. Øvrige avvik kommenteres under tjenesteområdene. Eksterne finanstransaksjoner Eksterne finanstransaksjoner 8 viser en netto finansutgift på kr 66,3 millioner, en økning på kr 8,2 millioner sammenlignet med Sammenlignet med justert budsjett gir dette merinntekter på kr 5,6 millioner. Dette skyldes hovedsakelig avkastning av kommunens høye likviditet. Tusen kroner Eksterne finanstransaksjoner Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Eierandelen til Sandnes i Lyse Energi AS er 19,53 prosent. Inntekter fra Lyse Energi AS er renter og avdrag på et ansvarlig lån samt utbytte. Rente 9 på kommunens ansvarlige lån til Lyse Energi AS og utbytte regnskapsføres i driften og utgjorde henholdsvis kr 18,8 millioner og kr 72,9 millioner, mens avdrag på lånet føres i investering og utgjorde kr 19,5 millioner. Renteinntektene ble kr 2,5 millioner lavere enn budsjettert på grunn av lavere rentenivå enn forutsatt. 8 Eksterne finanstransaksjoner består av renter, avdrag og utbytte. 9 Renten på kommunens ansvarlige lån til Lyse Energi AS fastsettes i henhold til avtale til 3 måneders Nibor Fix, med et tillegg på 2 prosentpoeng. 21

22 Kommunen mottar også renteinntekter fra Sandnes tomteselskap KF i forbindelse med ansvarlige lån. Det ble mottatt kr 6 millioner i renteinntekter, og dette var kr lavere enn budsjettert. Uten utbytte fra Lyse Energi AS ville kommunen hatt en netto finansutgift på kr 139 millioner i Interne finanstransaksjoner Interne finansieringstransaksjoner 10 utgjør netto kr 90,2 millioner. Det er overført kr 85,3 millioner til investeringsregnskapet. Videre er det avsatt kr 51,5 millioner til disposisjonsfond som hovedsakelig gjelder resultatenhetenes mindreforbruk samt disponering av fjorårets regnskapsmessige mindreforbruk. Det er avsatt kr 50,3 millioner til bundne driftsfond. Årets avsetninger til bundne fond gjelder blant annet avsetning til selvkostfond og Husbankens låne- og støtteordninger. Bruk av tidligere års avsetninger utgjør til sammen kr 83,5 millioner. 10 Interne finansieringstransaksjoner består av bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk, bruk og avsetninger til fond samt overføring til investeringsregnskapet. 22

23 Tusen kroner Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Regnskap 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Sum interne finanstransaksjoner TJENESTEOMRÅDENE Tabellen under viser oppsummering av det økonomiske resultatet etter bruk og avsetninger til disposisjonsfond 11. Samlet mindreforbruk for tjenesteområdene samt stab, støtte- og fellesutgifter er på kr 19,1 millioner. Tusen kroner TJENESTEOMRÅDENE Regnskap 2012 Regnskap 2013 Årsbudsjett 2013 Avvik budsjett Prosentvis avvik Oppvekst skoler ,3 % Oppvekst barn og unge ,3 % Levekår ,1 % Kultur og byutvikling eks VAR ,1 % VAR-området Delsum tjenestene ,0 % Sandnes Bydrift KB ,0 % Organisasjon og økonomi ,7 % Rådmannen og fellesutgifter ,9 % Delsum stab, støtte- og fellesutgifter ,4 % Sum ,6 % Enkelte resultatenheter har brukt egne disposisjonsfond fra tidligere års avsetninger til å dekke eller redusere merforbruk. Dette utgjør om lag kr 8,6 millioner i 2013 mot kr 7,6 millioner i Kommunens økonomireglement forutsetter at resultatenhetene kan få med seg inntil 3 prosent 12 av netto budsjettramme i mindreforbruk over til neste års budsjett så fremt 11 Se sak om årsregnskap og årsrapport 2013 for mer informasjon om bruk og avsetninger til fond per resultatenhet. Saken behandles i bystyret 20. mai

24 kommunen totalt sett går med overskudd. Målet med ordningen er å fremme god økonomistyring. Totalt er det foretatt avsetninger til kommunens reservefond på kr 19,6 millioner og kr 23,5 millioner til resultatenhetenes egne disposisjonsfond. Resultatenheter som har regnskapsmessig merforbruk etter eventuell bruk av fond, må påregne inndragning i etterfølgende årsbudsjett (2014), tilsvarende merforbruket i foregående regnskapsår (2013) innenfor en ramme på inntil 3 prosent av netto budsjettramme. Ved spesielle forhold kan bystyret gjøre unntak fra dette. Oppvekst skoler Oppvekst skoler har et mindreforbruk på kr 9,7 millioner etter avsetninger og bruk av fond. Dette utgjør -1,3 prosent målt mot budsjettrammen. Det er foretatt avsetninger til kommunens reservefond og egne disposisjonsfond på totalt kr 10,2 millioner. Tusen kroner OPPVEKST SKOLER Regnskap 2012 Regnskap 2013 Årsbudsjett 2013 Avvik budsjett Prosentvis avvik Ordinær grunnskoleopplæring ,1 % Voksenopplæring ,0 % Sum ,3 % Ordinær grunnskoleopplæring har et merforbruk på kr etter avsetninger. 21 av 29 resultatenheter inklusiv Senter for flerspråklige barn og unge er tilnærmet i balanse eller har mindreforbruk, og har således utvist god økonomistyring. Innenfor voksenopplæringen er det et mindreforbruk på kr 10,5 millioner. Dette skyldes merinntekter utover budsjett, spesielt refusjoner/tilskudd fra staten og budsjetteknisk inntektsføring av et fond. Netto utgifter per innbygger 6-15 år til grunnskolesektoren har økt fra kr i 2012 til kr i 2013, men ligger fortsatt under gjennomsnittet til ASSS-kommunene som er på kr per innbygger. Landsgjennomsnittet er på kr Spesielle regler for Sandnes Bydrift, selvkostområder og enheter med negativ budsjettramme. 24

25 Oppvekst barn og unge Oppvekst barn og unge har samlet et merforbruk på kr 9,8 millioner etter avsetninger og bruk av fond. Dette utgjør 1,3 prosent målt mot budsjettrammen. Det er foretatt avsetninger til kommunens reservefond og egne disposisjonsfond på totalt kr 5,7 millioner. Tusen kroner OPPVEKST BARN OG UNGE Regnskap 2012 Regnskap 2013 Årsbudsjett 2013 Avvik budsjett Prosentvis avvik Barnehager ,3 % PPT, barnevern, helsestasjonstjenester og fritid ,2 % Sum ,3 % Barnehageområdet inkludert fellesområdet for oppvekst barn og unge har et merforbruk på kr 7,8 millioner. Fellesområdet har et merforbruk på kr 7,2 millioner. Dette skyldes merkostnader til barn fra Sandnes som går i barnehage i andre kommuner og etterberegning av tilskudd til de private barnehagene 13. De private barnehagene vil få etterbetalt kr 2,6 millioner. De kommunale barnehagene inklusiv styrket barnehage har et samlet merforbruk på kr av 25 resultatenheter er i balanse eller har mindreforbruk. De barnehagene som hadde merforbruk i 2013 hadde også merforbruk fra 2012 som skulle dekkes inn. Korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunale barnehager har steget fra kr i 2012 til kr i Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er på kr Sandnes ligger lavest blant ASSS-kommunene. 13 Jamfør forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager. 25

26 De øvrige resultatenhetene innenfor oppvekst barn og unge har et merforbruk på kr 2 millioner og dette gjelder hovedsakelig helsestasjonstjenesten. Årsaken til merforbruket er høyere husleieutgifter enn budsjettert og lavere inntekter fra vertskommunemidlene knyttet til asylmottaket på Dale. Utgiftene per barn i barnevern har gått ned fra kr i 2012 til kr i Sammenlignet med ASSS-kommunene har Sandnes lavest kostnad per barn, og ligger godt under snittet på kr

27 Levekår Levekår har et samlet mindreforbruk på kr 1,1 millioner etter avsetninger og bruk av fond. Dette utgjør -0,1 prosent målt mot budsjettrammen. Det er foretatt avsetninger til kommunens reservefond og egne disposisjonsfond på totalt kr 8,3 millioner. Tusen kroner LEVEKÅR Regnskap Regnskap Årsbudsjett Avvik Prosentvis budsjett avvik Levekår felles ,2 % Omsorgstjenestene ,1 % Helse- og rehabiliteringstjenester ,0 % Sosiale tjenester ,1 % Aktivitets-, avlastning- og samordningstjenester ,0 % Sum ,1 % Levekår felles har et mindreforbruk på kr 9,3 millioner som gjelder merinntekter i forbindelse med refusjoner for ressurskrevende brukere. Merinntektene skyldes fire nye brukere i 2013, samt stor økning i timeantall. Kommunal medfinansiering ble innført som en del av samhandlingsreformen. Basert på beste kostnadsestimat for sluttoppgjøret for 2013 har Sandnes kommune betalt kr 55,7 millioner i kommunal medfinansiering. Betaling for utskrivningsklare pasienter er et annet virkemiddel som ble innført med samhandlingsreformen. Sandnes kommune har i 2013 betalt kr 1,9 millioner til Stavanger universitetssjukehus. Det er brukt kr 15 millioner på drift av Sandnes helsesenter avdeling Stavanger og kr 9,9 millioner til ekstrabemanning for økt antall sykehjemsplasser i omsorgsdistriktene. Totalt utgjør dette kr 26,8 millioner i utgifter. Det er også brukt kr 5,1 millioner for kjøp av plasser i Gjesdal kommune. Omsorgsdistriktene har samlet et merforbruk på kr Dette utgjør 0,1 prosent av budsjettrammen. Tre av fem omsorgsdistrikt er i balanse, mens to distrikt har et lite merforbruk. Etter flere år med store merforbruk oppleves det oppnådde resultatet som svært positivt for omsorgsdistriktene. Distriktene melder om et stort fokus på god økonomistyring og effektiv ressursutnyttelse i 2013, men utfordringene vedvarer i omsorg. Presset på sykehjemsplassene fortsetter, hovedsakelig på grunn av ekstraordinære sykehjemsplasser som har blitt opprettet for å redusere utskrivningsklare pasienter på sykehuset. I tillegg er det utfordringer knyttet til stadig nye ressurskrevende brukere. Sandnes brukte i 2013 kr i netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger 67 år og over. Dette er en nedgang på kr i forhold til Sandnes ligger over ASSSgjennomsnittet som er på kr per innbygger. Blant ASSS-kommunene er det kun Sandnes og Trondheim som har hatt en reduksjon i netto driftsutgifter per innbygger over 67 år fra 2012 til

28 Helse- og rehabiliteringstjenestene har et merforbruk på kr 1,9 millioner. Dette gjelder hovedsakelig fastlegetilskuddet innenfor kommunelegens budsjett. Sandnes har hatt større vekst i innbyggertall enn det budsjettet la til grunn, noe som har medført høyere kostnader enn beregnet til fastlegeordningen. I tillegg har legevakten hatt høyere utgifter i forbindelse med økningen på 4,2 årsverk enn først budsjettert. Sosiale tjenester har et samlet merforbruk på kr 5,9 millioner. Mens AKS har oppnådd merinntekter på kr i 2013, har NAV Sandnes et merforbruk på kr 6,3 millioner. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp er kr 14 millioner høyere i 2013 enn i Årsaken er først og fremst stadig økende bidrag til boutgifter. Det har vært en økning i antall brukere og kostnader knyttet til bruk av midlertidig botiltak, slik som hospits, hotell og korttidsleiligheter. Dette er knyttet til et særdeles presset boligmarked der også andre enn de tradisjonelle bostedsløse gruppene står uten andre overnattingsmuligheter, og har behov for midlertidig botilbud. I 2013 var utgiftene til midlertidig botilbud på kr 18,5 millioner. Færre deltakere i Kvalifiseringsprogrammet 14 medførte en omdisponering av midler fra Kvalifiseringsprogrammet til økonomisk sosialhjelp for å kunne dekke deler av de høye kostnadene. 14 Kvalifiseringsprogrammet er et tilbud om opplæring og arbeidstrening, og den oppfølgingen man trenger for å komme i arbeid eller meningsfull aktivitet. Programmet gir også en mulighet for å avklare andre rettigheter til inntekt man kan ha dersom man ikke klarer vanlig arbeid. 28

29 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år har hatt en økning på 22,9 prosent, fra kr i 2012 til kr i Sandnes ligger fortsatt under gjennomsnittet til ASSS-kommunene som er på kr Resultatenhetene aktivitets-, avlastnings- og samordningstjenestene, gikk i balanse etter fondsavsetninger. 29

30 Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling gikk tilnærmet i balanse etter avsetninger og bruk av fond. Det er foretatt avsetninger til kommunens reservefond og egne disposisjonsfond på totalt kr 4,3 millioner. Tusen kroner KULTUR OG BYUTVIKLING Regnskap Regnskap Årsbudsjett Avvik Prosentvis budsjett avvik Kultur og byutvikling felles ,0 % Byutvikling ,0 % Kultur, bibliotek og kulturskole ,4 % Bymiljø ,2 % SUM ,0 % Resultatenhetene innenfor kultur- og byutvikling går samlet i balanse. Innenfor byutvikling går enhetene med et mindreforbruk på kr 1,4 millioner. Byggesak har et merforbruk som skyldes lavere inntekter på grunn av færre innkomne byggesaker enn forventet, og driftsmessige utfordringer grunnet innføring av Public 360, samt vannlekkasje i kontorlokalene på rådhuset. Gebyrregulativet er revidert for 2014 som et tiltak for å redusere den vedvarende svikten i inntektene. Byplan har et mindreforbruk som skyldes høyere inntekter på arealplan enn planlagt, ubesatte stillinger på arealplan samt planlagt bruk av fond på oppmåling. Resultatenhetene kultur, bibliotek og kulturskolen har et samlet mindreforbruk på kr 1 million. Mindreforbruket gjelder kulturskolen og skyldes i hovedsak lavere utgifter knyttet til husleie enn budsjettert. Netto driftsutgifter til kultur 15 per innbygger har gått ned fra kr i 2012 til kr i Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er kr Omfatter aktivitetstilbud for barn og unge, bibliotek, kino, museer, kunstformidling, idrett, musikk og kulturskole, andre kulturaktiviteter og drift/vedlikehold av kultur- og idrettsbygg/-anlegg. 30

31 Bymiljø eksklusiv vann, avløp og renovasjon (VAR) har et merforbruk på kr 2,5 millioner. Merforbruket skyldes i hovedsak høyere utgifter til gatelys enn budsjettert. Gatelysnettet eldes og behovet for utskifting av armaturer og stolper er økende. Bymiljø er i sluttfasen med lysplan for Sandnes. Lysplanen vil vise forventet framtidig nivå på belysning og lage anbefalinger for mer bevisst bruk av lys. Dette kan gi vesentlig lavere energikostnader, økte estetiske kvaliteter og bedre trivsel. Innen parker og grønt er det også et merforbruk knyttet til sikring av nedfallstrær etter flere kraftige stormer i slutten av De avgiftsfinansierte tjenestene vann, avløp og renovasjon (VAR) har alle et mindreforbruk sammenlignet med vedtatt nettobudsjett. Vann har før avsetning til selvkostfond et overskudd på kr 11,4 millioner, avløp et overskudd på kr 13,4 millioner og renovasjon et overskudd på kr 4,6 millioner. Overskuddene er avsatt til selvkostfond. Selvkostfondene skal sikre et stabilt avgiftsnivå når utbygging av nye anlegg hos IVAR starter opp. Øvrige områder Øvrige områder har et samlet mindreforbruk på kr 18,1 millioner etter avsetninger og bruk av fond. Det er foretatt avsetninger til kommunens reservefond og egne disposisjonsfond på totalt kr 14,6 millioner. Mindreforbruket gjelder i hovedsak kommunens fellesutgifter. Tusen kroner ØVRIGE OMRÅDER Regnskap 2012 Regnskap 2013 Årsbudsjett 2013 Avvik budsjett Prosentvis avvik Sandnes bydrift KB ,0 % Organisasjon ,5 % Økonomi ,0 % Rådmannens stabsenheter ,5 % Eiendom ,0 % Politisk virksomhet ,5 % Kommunens fellesutgifter ,3 % SUM ,4 % 31