3. Overordnede mål for kommunen balansert målstyring

Transkript

1 3. Overordnede mål for kommunen balansert målstyring 3.1 Innledning Sandnes kommunens balanserte resultatmåling er basert på målinger og oppfølginger av resultater på kommunens fem strategiske fokusområder. De fem fokusområdene er menneskelige ressurser, utvikling, bruker, økonomi og samfunn. Innenfor hvert av fokusområdene er det utformet styringsparametere som måler kommunens resultater på spesifiserte områder. Styringsparameterne er aktiviteter eller resultater som lar seg måle. De kan være fremstilt i antall, prosent eller i score på en skala, for eksempel fra 1 til 6. Styringsverktøyet har en konkret plan for drift og oppfølging. Den klargjør når det skal måles, hvem som har ansvar for målingene, hvordan målingene skal formidles og drøftes, og hvem som har ansvar for oppfølging av resultatene. Det er først ved å beskrive måltall og måle resultater ut fra flere fokusområder at kommunen oppnår en balansert resultatmåling. Grunnlaget for balansert resultatmåling er kommunens visjon, hovedmål og strategier. Det ble i 2007 utformet en ny visjon for Sandnes kommune. Visjonen ligger til grunn for kommuneplanen og arbeidsgiverstrategi mot Sammen dannet disse styringsdokumentene grunnlaget for rådmannens revisjon av kommunes hovedmål og strategier. De konkrete styringsparameterne innenfor hvert av fokusområdene ble tilsvarende oppdatert og fornyet. På denne måten har rådmannen fått frem ett overordnet styringskort for en balansert resultatmåling av hele kommunens virksomhet som tar høyde for at kommunes oppmerksomhet må være helhetlig og må balanseres mellom ulike forhold. Til sammen representerer det et helhetlig grunnlag som skal være utgangspunktet for alle resultatenhetenes mer operative planlegging og rapportering. Resultatene rapporteres til bystyret i perioderapport og årsrapport jfr styringsdialogen. Styringsdialog intern kontrakt LILLE BESTILLING STORE BESTILLING Intern utfører Serviceerklæringer Styringskort BARM Ressursramme Økonomiske tjenestefakta Intern kontrakt Serviceerklæringer Valgfrihet Medvirkning Rådmann Folkevalgte Ekstern utfører Kontrakt Serviceerklæringer BARM Styringskort Rssursramme 27

2 Sandnes kommune økonomiplan VIRKSOMHETSIDE: Vi yter tjenester og utvikler samfunnet i dialog med innbyggere og næringsliv VISJON: Sandnes - i sentrum for fremtiden. Romlig, modig og sunn HOVEDMÅL OG STRATEGIER: Sandnes kommune vil være: 1. tilgjengelig og lydhør med tillit hos brukere og næringsliv 1.1 Vi inviterer til dialog med brukere, innbyggere, næringsliv og eksterne fagmiljø i oppgaveløsning og utvikling 1.2 Vi er kreative og nyskapende i utvikling av tjenester og styringssystemer 2. en offensiv og fremtidsrettet samfunnsutvikler 2.1 Vi skaper forutsetninger for Sandnes som en attraktiv forretningsadresse 2.2 Vi fremmer Sandnes sentrum som arena for kunnskapsbaserte og kulturrelaterte virksomheter 2.3 Vi har livskraftige bydeler med variert boligbygging og sunne oppvekstvilkår 3. en utfordrende arbeidsplass med ansvarsbevisste og kompetente medarbeidere 3.1 Vi legger til rette for faglig utvikling og kompetansestyrking 3.2 Vi har handlekraftige og modige ledere 3.3 Vi har en kultur for tverrfaglig samspill og informasjonsdeling 4. en handlekraftig og langsiktig forvalter av ressurser og miljø 4.1 Vi har tydelige prioriteringer og god styring av ressursbruken 4.2 Vi skal ha en forsvarlig økonomiforvaltning som legger til rette for fremtiden 4.3 Vi fremmer inkludering og mangfold på våre arbeidsplasser Balansert resultatmåling er et viktig virkemiddel som bidrar til en systematisk styringsdialog mellom ulike aktører og organisasjonsnivå om hvilke resultater som skal oppnås og hvordan disse skal nås, hva som faktisk har skjedd og hvordan organisasjonen kan utvikles videre. Styringsdialogen mellom bystyret og rådmannen, og mellom rådmannen og resultatenhetene er basert på en bestiller og utfører relasjon. De fire sentrale styringsdokumentene for bystyret er kommuneplan (langsiktig utvikling), økonomiplan (4-årig handlingsprogram), tjenestebeskrivelse (kvalitet i leveransen til bruker) og arbeidsgiverstrategien (arbeidsgiverrollen). Det reviderte balanserte styringskortet omfatter alle styringsdokumentene. Styrken ved å koble styringsdokumentene sammen på en slik måte er at de overordnede målene og langsiktige strategiene (fokusområdene) reflekteres i det kortsiktige. Økonomiplanen er derfor bygget opp i henhold til fokusområdene. For hvert tjenesteområde er det beskrevet hvilke utfordringer kommunen har når det gjelder menneskelige ressurser, utvikling, bruker og økonomi. Samfunn utgjør et eget kapittel i økonomiplanen. 3.2 Strategier for 2012 Strategiene er forankret i hovedmålene for styring og utvikling av Sandnes kommune. Det er utformet konkrete styringsparametere med måltall for hva som forventes oppnådd i Resultatene er fra siste målepunkt ØKONOMI Sandnes kommune vil være en handlekraftig og langsiktig forvalter av ressurser og miljø. Strategiene for å nå dette hovedmålet innenfor økonomiområdet er tydelige prioriteringer og god styring av ressursbruken. Sandnes skal også ha en forsvarlig økonomiforvaltning som legger til rette for framtiden. Dette er konkretisert i følgende utvalgte måleindikatorer: 28

3 Utvalgte måleindikatorer Resultat ved sist måling Mål 2012 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter (Bykassen) Netto lånegjeld 1,0 % (Regnskap 2010) 47,1 % (Regnskap 2010) 1,4 % 50,0 % Netto driftsresultat viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. I tabellen er netto driftsresultat for bykassen eksklusiv foretakene vist. Det langsiktige målet er at netto driftsresultat skal være minst 3 prosent for å sikre en forsvarlig økonomiforvaltning. 3 prosent er også statens mål for kommunene samlet sett. I vedtatt økonomiplan er det lagt opp til et netto driftsresultat på 0,6 prosent i 2011, 1,0 prosent i 2012 og henholdsvis 2,8 prosent og 2,6 prosent i 2013 og I den framlagte økonomiplanen er netto driftsresultat som følger: ,4 % 2,0 % 1,8 % 2,3 % I en vekstkommune som Sandnes er det utfordrende å budsjettere med et netto driftsresultat på 3 prosent. Sandnes har i mange år hatt, og kommer fremdeles til å ha, høy befolkningsvekst. Utgiftene ved nye innbyggere kommer umiddelbart, mens skatteinntektene og rammetilskuddene blir tilført kommunen med et stort tidsetterslep. Det ble fra 2009 innført en kompensasjonsordning til kommuner som har høy befolkningsvekst. Sandnes fikk i 2009 kr 21 millioner i veksttilskudd, kr 13 millioner i 2010 og kr 1,7 millioner i I 2012 vil Sandnes etter forslag til statsbudsjett ikke motta veksttilskudd. De siste årene er det satset mye på noen områder; investeringer innen idrett i form av nye kunstgressbaner, nye idrettshaller (inkludert interkommunale haller), oppgradering av Sandnes idrettspark og rehabilitering av haller. Kulturtilbudet er blitt styrket ved at KINOKINO Senter for kunst og film KF åpnet i 2009, samt markeringer som Europeisk kulturhovedstad i 2008 og byjubileum i Det er satset sterkt på boligsosiale tiltak og etablering av nye barnehageplasser. Dette er tilbud som medfører betydelige økninger i kommunens utgifter både til investering og drift. Sandnes har disponible inntekter som er lavere enn landsgjennomsnittet. Når det korrigeres for forskjell i utgiftsbehov, er Sandnes disponible inntekt i 2010 om lag kr lavere pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Sandnes hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag kr 183 millioner. Det betyr at utgiftene innen samtlige tjenesteområder i sum også burde vært en god del under landsgjennomsnittet. Innenfor skole, pleie og omsorg og idrett ligger imidlertid Sandnes enten på eller noe over snittet. I en situasjon med lavt netto driftsresultat er egenfinansiering av investeringene også lav. Dette medfører at lånegjelden øker sterkere. Jo høyere lånegjeld, jo større andel av den disponible inntekten må benyttes til å betjene renter og avdrag. Dette medfører igjen at det blir mindre midler som kan disponeres til tjenesteproduksjon. I den framlagte økonomiplanen 29

4 Sandnes kommune økonomiplan er netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter satt til 50 prosent i De siste årene har drifts- og finansutgiftene økt, mens drifts- og finansinntektene er redusert. I planperioden vil rente og avdragsutgiftene fortsette å øke som følge av gjeldsvekst og forutsetninger om økt rentenivå MENNESKELIGE RESSURSER Det er to hovedmål som ivaretar perspektivet menneskelige ressurser i Sandens kommune. Sandnes kommune skal være en utfordrende arbeidsplass med kompetente medarbeidere og være en handlekraftig og langsiktig forvalter av ressurser og miljø. Strategiene for det første hovedmålet er å legge til rette for faglig utvikling, ha handlekraftige og modige ledere og en kultur for tverrfaglig samspill og informasjonsdeling. Under det andre hovedmålet har man en strategi om å fremme inkludering og mangfold på våre arbeidsplasser. Til disse strategiene er det knyttet styringsparametere som skal måle kommunens prestasjoner innenfor hovedmålene. Tabellen under viser oversikt over de styringsparametere rådmannen vil rapportere på i Utvalgte måleindikatorer Resultat ved sist måling Mål 2012 Medarbeidertilfredshet Skala går fra 1-6 der 6 er best Ledelse (totalt resultat av indeks i medarbeiderundersøkelsen) Skala går fra 1-6, der 6 er best Sykefravær 4,71 (Resultat 2010) 4,75 (Resultat 2010) 6,48 % 1 (Resultat jan-aug 2011) 4,70 4,70 6,54 % Seniorpolitikk (Andel år som fortsetter i arbeid) 87,75 % 2 (Resultat jan aug 2011) 82,00 % Grad av tverrfaglig samarbeid KPI under revidering KPI under revidering Grad av inkludering i samlet personal 2,35 (Resultat pr 1.halvår 2011) 3,00 (3 av de 4 kriteriene er godt ivaretatt) Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres annet hvert år. Undersøkelsen gir et bilde av medarbeidertilfredsheten på utvalgte områder. Ved sist undersøkelse i april 2010 ble den overordnede tilfredsheten blant medarbeiderne målt til 4,71. Dette var en marginal nedgang fra 4,75 ved målingen i Det jobbes kontinuerlig med tiltak og oppfølging som følge av undersøkelsen, og resultater fra dette arbeidet blir synlige ved neste undersøkelse. Ny medarbeiderundersøkelse vil bli gjennomført i På grunn av etterslep i korrigering av sykefravær vil sykefravær pr 31. august muligens måtte korrigeres noe ved senere måling. Til sammenligning var sykefraværet rapportert i BaRM pr 2. tertial 2010 på 6,37 %, justert fra 6,04 % ved opprinnelig måling. 2 Rapportert resultat i økonomiplan 2011var 86,09 % for perioden fram til 2. tertial Dette har siden blitt korrigert i BaRM som følge av omlegging av organisasjonen i Sandnes Bydrift. Korrigert måltall for perioden januar-august 2010 (2. tertial) er 83,52 %. Endring i forhold til årets målig sees opp mot dette korrigerte resultatet. 30

5 Medarbeidernes vurdering av ledelsen er et av områdene medarbeiderundersøkelsen omfatter. God ledelse er viktig både for trivsel og for utvikling av kommunen som tjenesteleverandør. Resultatet fra 2010 viser at medarbeiderne er tilfreds med sine ledere og resultatet på 4,75 har gått noe opp, fra 4,72 ved undersøkelsen i Kravene til den enkelte medarbeider øker stadig som følge av sterk vekst i tjenesteomfang uten tilførsel av flere ressurser. Organisering og utvikling av et stadig økende volum av tjenester uten styrking av de økonomiske rammene medfører også økte krav til god ledelse. Ledere i Sandnes kommune tilbys en variert rekke kurs i lederskolen. Kursserien er under stadig utvikling for å møte nye krav og tilpasses ledernes behov. I tillegg har rådmannen 2-3 samlinger årlig for resultatenhetslederne hvor ulike aktuelle tema settes på agendaen. Kompetanseutvikling i Sandnes (kompis), er et nytt verktøy som gir den enkelte leder god oversikt over tilgjengelig kompetanse blant kommunens medarbeidere. I tillegg legger det til rette for oppfølging av den enkelte. Dette vurderes som et viktig verktøy i ledernes møte med stadig større krav til tjenestevolum uten tilgang til flere ressurser. Rådmannen vil bemerke at bystyrets økonomiplanvedtak for der avsetning til lederutvikling ble strøket innebærer at Sandnes kommune mangler et dedikert program for kontinuerlig og langsiktig utvikling av sine ledere. Kommunen har rutiner for kontinuerlig oppfølging av sykefravær for den enkelte medarbeider, resultatenhetene, tjenesteområdene og samlet for hele organisasjonen. Tett oppfølging av sykefraværet skal bidra til å finne hensiktsmessige sykefraværsreduserende tiltak på de ulike nivå i organisasjonen. I forbindelse med den nye IA-avtalen som ble inngått på nasjonalt nivå for perioden mars , har Sandnes kommune fornyet sin IAavtale med NAV. Målsettingen for sykefravær er bestemt å ligge fast, med et samlet sykefravær på 6,53 prosent. Samlet sykefravær for kommunen så langt i år (pr august) er målt til 6,48 prosent, mot 6,37 prosent for tilsvarende periode i Seniorene er en viktig ressurs for å sikre tilstrekkelig arbeidskraft og beholde kompetanse i organisasjonen. Sandnes kommune har satt som mål at 82 prosent av de ansatte skal fortsette i sitt arbeid etter fylte 62 år. Resultatet pr august 2011 viser at 87,75 prosent av seniorene som var ansatt i begynnelsen av året har fortsatt med å jobbe i Sandnes kommune. Dette er en økning på 4,23 prosentpoeng fra tilsvarende måling til samme tid i fjor. I et stramt arbeidsmarked hvor kommunen kjemper om kvalifisert arbeidskraft og står i en krevende økonomisk situasjon, er kompetansen til seniorene ekstra verdifull. Utfordringen ligger i hvordan denne kompetansen systematisk skal deles med resten av organisasjonen slik at Sandnes beholder kompetansen også når seniorene etter hvert slutter. Oppgavene som kommunen står overfor blir stadig mer komplekse og større i volum. Tverrfaglig samarbeid vurderes som en stadig mer nødvendig forutsetning for å kunne løse oppgaver og utfordringer på en god måte. Dette innebærer at medarbeidere i stor grad må ta tak i problemstillinger og utfordringer på tvers av tradisjonelle fagområder og inndelinger i organisasjonen. Styringsparameteret for å måle tverrfaglig samarbeid er under revidering, og følgelig presenteres ikke konkrete måletall her. Mangfoldsplanen for Sandnes kommune har formulerte mål og tiltak mot diskriminering og mobbing basert på kjønn, etnisk opprinnelse, religion og seksuell legning. Hensikten med å måle grad av inkludering er å sette fokus på betydningen av mangfoldsperspektivet generelt og ved rekruttering spesielt. Rekrutteringsveilederen er revidert og brukes aktivt i å fremme inkludering. En følge av dette er endring av kommunens 31

6 Sandnes kommune økonomiplan stillingsannonser for å bedre fremme strategiene innen inkludering. I måling av grad av inkludering blir resultatenhetslederne bedt om å svare i hvor stor grad deres personale er sammensatt på en slik måte at det representerer mangfold. Mangfold blir inndelt i fire kategorier: kjønn, etnisk bakgrunn, alder og funksjonshemming. Resultatet pr 1. halvår 2011 er 2,35, mot 2,38 for samme periode i I tillegg til enkelttiltak koblet opp mot styringsparameterne, ivaretar arbeidsgiverstrategien det overordnende arbeidet knyttet til hovedmålene for perspektivet menneskelige ressurser. Revisjon av arbeidsgiverstrategien forventes ferdig innen utgangen av BRUKER For Sandnes kommune er det et hovedmål at kommunen skal være tilgjengelig og lydhør med tillit hos brukere og næringsliv. Fra brukerperspektivet er strategien tilhørende dette hovedmålet å invitere til dialog med brukere, innbyggere, næringsliv og eksterne fagmiljø i oppgaveløsning og utvikling. En kommune har flere ulike roller og oppgaver, og det er derfor viktig for kommunen å ta initiativ til dialog både rettet mot brukere av tjenestene, innbyggere generelt og næringslivet. I tillegg er dialog med eksterne fagmiljø både hos regionale myndigheter og forsknings- og utredningsmiljøer viktig når oppgaver skal løses. Med dialog om oppgaveløsning og utvikling legger rådmannen vekt på økt grad av medvirkning underveis og for eksempel før beslutninger treffes i resultatenheten eller før planforslag og saker foreligger til politisk behandling. Måten dette gjennomføres på avhenger av hva det gjelder og hvilken dialogform som er best egnet. Åpen dag, brukerpanel, folkemøter, seminarer, idédugnad og nettmøter er alle eksempler på brukerdialog. Hensikten er å styre samhandlingen i forberedningsarbeidet med brukere og andre involverte ved å prioritere innsats på økt brukerdialog om utvikling og oppgaveløsning. Styringsparameterne til denne strategien er under revidering slik at resultat pr august ikke er tilgjengelig. Flere tjenester har et utviklet opplegg for brukerundersøkelser. Dette vil fortsette og resultatene fra disse vil fremgå av årlig resultatvurderinger fra enhetene til utvalget UTVIKLING Det er et hovedmål at Sandnes kommune skal være tilgjengelig og lydhør med tillitt hos brukere og næringsliv. Strategien for fokusområdet utvikling er å nå målet om å være kreativ og nyskapende i utvikling av tjenester og styringssystem. Til strategien er det knyttet konkrete styringsparametere som måler kommunes prestasjoner på dette fokusområde: Utvalgte måleindikatorer Resultat ved sist måling Mål 2011 Endring i bruk av Nettgauken (intranett) Løsningsorientert kultur (totalt resultat av indeks i medarb.undersøkelsen) Skala fra 1-6 der 6 er best - 24,18 % (resultat august 2011) 4,47 (resultat 2010) 5,00 % 4,6 32

7 Kommunens intranett (Nettgauken) gjør det mulig for alle resultatenheter å samhandle og dele informasjon slik som styringsdokumenter, veiledninger, maler og rutinebeskrivelser. Bruken av intranett er med på å forenkle arbeidsrutinene og prosesser, samt styrke den interne samhandlingen. Bruken av kommunens intranett er konkretisert med et mål på 5,0 prosent økning i antall leste artikler på kommunens intranett mot tilsvarende periode året før. Pr august i år har vi lest artikler på kommunens intranett mot leste artikler i tilsvarende periode fjor. Dette gir en tilbakegang på -24,18 prosent i forhold til tilsvarende periode i I påvente av ny intranettløsning har man stanset utvikling av disse sidene. Dette vurderes å være en viktig årsak til den store nedgangen i bruk. I mellomtiden har man prioritert videreutvikling av kommunens nye internettsider. En kraftig vekst i antall brukere og saksmengder, nye muligheter innen IKT og stramme økonomiske rammer krever fokus på kreativitet og nyskapning i utviklingen av tjenestene. Oppgaver må løses på andre måter, der både tverrfaglig samarbeid og samarbeid med andre er sentralt. Disponering av tilgjengelige ressurser fordrer at det søkes etter nye muligheter, det være seg personellressurser, økonomi og bygg. Organisasjonen vil derfor etter rådmannens vurdering ha stort behov for å utvikle en tydelig uttrykt løsningsorientert kultur. Målet for løsningsorientert kultur ble i økonomiplan konkretisert til 4,6 på indeksen for løsningsorientert kultur i medarbeiderundersøkelsen. Med et resultat på 4,48 i 2008 og 4,47 i 2010 kan det fortsatt være et forbedringspotensial her SAMFUNN Den reviderte og nylig vedtatte Kommuneplan for Sandnes kommune har opprettholdt de tre dybdeområdene og de to generelle temaene, henholdsvis kommunale tjenester/bolig og arealforvaltning. Innenfor hvert av de fem områdene i kommuneplanen er det definerte hovedmål og strategier for hele perioden. Økonomiplanen er kommuneplanens kortsiktige del handlingsprogrammet, hvor tiltak og ressurser for kommende 4 år prioriteres. Styringskortet for kommune felles har samme tidsperspektiv og hovedmålet for denne perioden er at Sandnes kommune vil være en offensiv og fremtidsrettet samfunnsutvikler. Det er utformet tre strategier for å nå dette målet: å skape forutsetninger for Sandnes som en attraktiv forretningsadresse, fremme Sandnes sentrum som arena for kunnskapsbaserte og kulturrelaterte virksomheter livskraftige bydeler med variert boligbygging og sunne oppvekstvilkår. Til hver av de tre strategiene er det knyttet konkrete styringsparametere. Tabellen viser oversikt over de styringsparametere rådmannen vil rapportere på i

8 Sandnes kommune økonomiplan Utvalgte måleindikatorer Resultat ved sist måling Mål 2012 Andel etableringer i Sandnes Andel nye arbeidsplasser innen kulturrelatert og kunnskapsbasert virksomhet i sentrum 17,0 % (pr. 2. kvartal 2011) 14,50 % Under etablering 50,00 % Boligproduksjon ift. plantall pr. år (type boliger og pr. bydel/område) 11,0 % avvik (akk. pr. aug.2011) Inntil 15,00 % avvik Grad av sunn byutvikling (måles hvert halvår fra 2012) 50,00 % Målet om Sandnes som en attraktiv forretningsadresse kan oppnås ved gjennomføring av sentrumsplanen, regionalt samarbeid om næringsarealer, engasjement i Greater Stavanger AS og kommunens eget næringslivsutvalg. Kommunens mål er å beholde og styrke sin relative andel av det samlede næringsliv. Sentrumsplanen vektlegger Sandnes sentrum som regionalt tyngdepunkt for fremtidige arbeidsplasser. I kommuneplanens dybdeområde Næring og kultur fremholdes en rekke tiltak for å realisere dette. Tilrettelegging for kulturrelaterte og kunnskapsbaserte næringer er prioritert. Handlingsplan for kulturnæringer i Stavangerregionen inneholder flere innsatsområder i Sandnes. Rådmannen vil følge opp at tiltak igangsettes som bidrar til at spesielt kultur- og kunnskapsbaserte næringer foretrekker Sandnes sentrum som lokalisering. Å utforme en samlet lokaliseringsstrategi for planområdet har prioritet tidlig i perioden. I kommuneplanens generelle plantema om kommunale tjenester og bolig fremholdes betydningen av å ha gode og likeverdige livsvilkår, med livskraftige bydeler i kommunen. For å sikre dette er tilførsel av boliger i alle bydeler, samt variert boligbygging i utbyggingsområdene to sentrale virkemidler. Gjennom månedlig rapportering av boligproduksjonen, både totalt og pr bydel skapes grunnlaget for styring av boligbyggingen i forhold til sosial infrastruktur, herunder skolekapasitet og annen sosial infrastruktur. Rådmannen viderefører måling av månedelig boligproduksjon for En utfordring i denne planperioden vil være å forvalte arealreservene til boligformål, slik at det sikres en jevn tilførsel av nye boliger i alle bydelene. Ny kommuneplan viser marginale nye områder. En vesentlig oppgave i perioden blir også å anvende de nye arealbestemmelsene i å nå målene i boligsosial handlingsplan. Den største risikoen knyttet til å nå målene i forhold til boligsosial utbygging er ytterligere prisvekst i boligmarkedet kombinert med konsentrert utbygging i få områder. Kommuneplanens dybdeområde Sunn by helse, trivsel og miljø for alle bygger på revidert og godkjent Miljøplan for Sandnes Tilsvarende bygger det på kommunens forpliktelser om en bærekraftig utvikling, gjennom avtalen om deltakelse i prosjektet Framtidens byer, som går frem til Betydningen av kvalitet i oppvekstmiljø for barn og unge er særskilt fremholdt. Prioriterte tiltak fremgår av Sunn by sitt årlige arbeidsprogram og vedtatt handlingsprogram for Framtidens byer. Målrettet arbeid om en sunn byutvikling handler blant annet om å sikre befolkningen tilgang til et større naturterreng (20 daa) i nærheten av boområdet. Rådmannen vil derfor måle resultatene av sunn byutvikling. At en økende andel av befolkningen faktisk har tilgang innenfor 500 meter fra boområdet til et større naturterreng er en konkret handling som muliggjør sunne oppvekstvilkår for barn og unge. Målsetningen for 2012 er videreført med minimum 50 prosent. Kartleggingen for å gjøre dette er ikke fullstendig, men det generelle bildet tegner en situasjon av at bydelene øst for jernbanen har en god situasjon. For boområdene i vest er det variasjoner. Lura, Trones og 34

9 Stangeland har alle begrenset tilgang til større sammenhengende naturområder. Kostra-tall for 2010 viser at omfanget av tilrettelagte turstier (antall km) har økt, mens omfanget av grønne områder (antall daa) i tettbebyggelsen er blitt redusert. Sandnes kommune har en regional vertskapsrolle i forvaltningen av regional grøntstruktur. Forvaltningsregler for Sandnesmarkå er godkjent av bystyret og er et redskap for arbeidet fremover. 35